1 Faktaark Innhold: Politisk virksomhet o Kommunestyret side 2 o Formannskapet.side 3 o Organisasjonskart.side 3 Kommentarer fra kommunens årsberetning...side 4 Oppsummering...side 5 Befolkningsframskrivning side 6 Behovsprofil kommunene i regionen..side 9 Tjenestebehov...side 12 Folkehelseprofilen.side 13 Økonomi for kommunene i regionen side 15 Interkommunalt samarbeid...side 19 Finansanalyse side 20 Generelt om Buskerud..side 26
2 Politisk virksomhet: Politisk organisasjonskart Kommunestyret 2011-2015
3 Formannskapet 2011-2015 Tony A. Kjøl (H) ordfører Ingjerd Almås Anfinset (H) varaordfører Jon-Andreas Kolderup (H) Solveig Markegård (Krf) Erik Kaupang (Ap) Sissel Hovland (Ap) Hallvard Lilleslett (Sp) Organisasjonskart:
4 Fra s årsmelding for 2013: «Netto driftsresultat i for perioden 2007-2013 var på 5,5 %. Driftsresultatet for 2013 var 8,2 %. Resultatet for 2013 gjenspeiler et svært høyt aktivitetsnivå på investeringssiden og et høyt utgiftsnivå på tjenesteytingen. Konsekvensene er en høy lånegjeld og et høyt forbruk av egenkapital (fond). I tillegg ble energiinntektene for 2013 betraktelig lavere enn forventet. Prognosene viser at denne trenden vil vedvare i årene fremover.» «Inntektene fra kraftrettighetene og egenproduksjonen er betydelig redusert i 2013. Et budsjett på 70,0 mill.kr og et regnskap på 54,6 mill. kr resulterte i et inntektstap på 15,4 mill. kr. Skatteutgiftene var budsjetter til 5,0 mill. kr og med regnskap på 4,9 mill. kr resulterte dette i en innsparing på 0,1 mill. kr. Nettotapet for kraftrettighetene og egenproduksjonen ble således 15,3 mill. kr. I 2012 ble det fakturert og bokført 67,0 mill. kr og i tillegg overførte Ørteren Kraftverk KF inntekter fra kraftrettighetene og egenproduksjonen med i alt 23,0 mill. kr til kommuneregnskapet (etterslep/avregning fra tidligere år.)» har investert for om lag ½ mrd. kroner i femårsperioden 2009 2013 Fondsbeholdningen er fra 2008 redusert med 100 mill. kr Lånegjelden er økt med 300 mill. kr er en av landets største hyttekommuner med 5.618 hytter. Fra kommunens hjemmeside: er den største av de seks kommunene i Hallingdal i areal. De øvrige kommunene i Hallingdal er Ål, Gol, Hemsedal, Nes og Flå. Det bor ca. 20.580 (2013) mennesker i hele regionen. har 4.452 innbyggere (januar 2014). Det største tettstedet er Geilo. Totalt areal er 1.889 km2, der 91 % ligger mer enn 900 meter over havet. Av dette er ca. 341 km2 skogkledd areal (derav 93 km2 produktiv skog), og ca. 16 km2 jordbruksareal i drift. Ved siden av turisme, har det vært lang tradisjon på produksjon av kvalitetsverktøy, bestikk og kniver. Landbruk, og spesielt husdyrhold, er også en viktig næring. Det er fire barneskoler og en ungdomsskole i kommunen. I tillegg finnes det en skole som er lokalisert på Geilomo Barnesykehus som er for barn med astma og allergiplager. Norges Toppidrettsgymnas NTG har en avdeling i tilknytning til Geilohallen. har fem kommunale og to private barnehager.
5 Oppsummering: Hovedutfordringen for alle kommunene er den sterke veksten i antall eldre og behovet for dimensjonering av tjenestetilbudet frem i tid. Pr. i dag er andelen eldre i Hol høyere enn landsgjennomsnittet og andelen unge er lavere. Til tross for dette ligger ressursbruken i Hol betydelig over landsgjennomsnittet per innbygger 1 5 år i barnehage og per innbygger 6 15 år i grunnskole. har høye enhetskostnader på alle områder. Enhetskostnadene ligger betydelig over landsgjennomsnittet. Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i Hol er kr 10.016, mens landsgjennomsnittet ligger på kr 4.109, dvs. kr 5.907 mer pr. innbygger. er en rik kraftkommune med korrigerte totale frie inntekter (inkl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter) på 158 % av landsgjennomsnittet. Kommunens brutto driftsinntekter utgjør kr 112.758 pr. innbygger, mens landsgjennomsnittet utgjør kr 72.096, dvs. kr 40.662 mer pr. innbygger. Kommunens brutto driftsutgifter utgjør kr 119.763 pr. innbygger, mens landsgjennomsnittet utgjør kr 70.549, dvs. kr 49.214 mer pr. innbygger. Kommunens finansielle stilling har blitt svekket de siste årene. Kommunens disposisjonsfond utgjør 64,4 mill.kr og er redusert med 96,9 mill.kr siden 2008.
6 Befolkningsframskrivninger Befolkningsframskrivningene er basert på tall fra mellomalternativet i SSB sine kommunevise befolkningsframskrivninger. Framskrivningene går mange år frem i tid og må sees på som illustrasjoner av mulige utviklingsbaner. kan forvente en befolkningsnedgang både på middels og lav nasjonal vekst, men kan forvente en liten vekst ved høy nasjonal vekst. Størst økning fra 2014 til 2040 (MMMM) i prosent er i aldersgruppen 67 + med 61 %. kan forvente en nedgang i alle de øvrige aldersgruppene. Størst nedgang i aldersgruppen 6 15 år med 17 %. Diagrammet under viser utviklingen i de eldste aldersgruppene etter mellomalternativet i SSBs prognoser.
7 Endring i befolkningssammensetningen Tabellen under viser fremskrevet folkemengde etter alder ved middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM). Kilde: SSB Hol 2014 2020 2030 2040 %-vis endring 0 år 29 39 33 31 6,9 % 1-5 år 187 196 186 165-11,8 % 6-12 år 320 267 291 268-16,3 % 13-15 år 158 143 129 127-19,6 % 16-19 år 196 201 156 172-12,2 % 20-44 år 1387 1279 1198 1083-21,9 % 45-66 år 1388 1393 1355 1330-4,2 % 67-79 år 523 667 728 778 48,8 % 80-89 år 205 185 337 384 87,3 % 90 år eller eldre 59 53 49 103 74,6 %
8
9 Behovsprofil Befolkningssammensetningen har betydning for dimensjoneringen av de kommunale tjenestene og har gjennom utgiftsutjevningen i rammetilskuddet også betydning for kommunenes inntekter. Der aldersgruppenes andel av befolkningen er lavere enn gjennomsnittet for landet vil dette gi lavere uttelling på utgiftsutjevningen, og der andelen er høyere enn gjennomsnittet vil kommunen få høyere uttelling på utgiftsutjevningen.
10
11 Fødselsoverskudd/inn- og utflytting Befolkningsutviklingen bestemmes av forholdet mellom fødte og døde og forholdet mellom inn- og utflytting. Alle kommunene i Hallingdal med unntak av Hemsedal har fødselsunderskudd. Nes, Hemsedal og Hol har en positiv flyttebalanse. Nettoinnvandringen fra utlandet står hovedsakelig for folkeveksten. Fra kommunens årsmelding: «I perioden 2011 2015 er det vedtak om å bosette 3 5 flyktninger årlig. I 2013 ble det bosatt 5 flyktninger. Kommunene har fått flere forespørsler fra IMDI om å bosette flere enn det er vedtak på, men pga vanskelig arbeidsmarked har kommunen valgt å holde seg til vedtaket. De siste fem årene er det bosatt 30 flyktninger.» «Det er 300 400 sesongarbeider hvert år i. Mange av disse veksler mellom vinter- og sommerrelatert arbeid og blir værende i kommunen over flere år.»
12
13 Utdrag fra folkehelseprofilen 2014: Om befolkningen Andelen eldre over 80 år i 2020 er estimert til å være høyere enn i landet som helhet. Andelen som bor alene er høyere enn andelen i landet. Levekår Andelen med videregående eller høyere utdanning er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Kommunen er ikke entydig forskjellig fra landet som helhet når det gjelder andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt. Lav inntekt defineres her som under 60 % av nasjonal medianinntekt. Andelen barn med enslig forsørger er lavere enn i landet som helhet. Miljø Datagrunnlaget på temaområdet miljø er begrenset. Les mer om miljø og helse på midtsidene. Andelen med skader er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter sykehusinnleggelser. Skole Andelen 10.-klassinger som trives på skolen er ikke entydig forskjellig fra andelen i landet som helhet. Kommuneverdien kan skjule stor variasjon mellom skoler. Det er utilstrekkelig tallgrunnlag for å vise statistikk på andelen 5.-klassinger som er på laveste mestringsnivå i lesing. Frafallet i videregående skole er ikke entydig forskjellig fra andelen i landet som helhet. Levevaner Det finnes lite statistikk på levevaner. Indikatorer på temaområdet helse og sykdom kan gi informasjon om befolkningens levevaner. Utbredelsen av overvekt er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter andelen menn med KMI > 25 kg/m² på sesjon. Helse og sykdom Forventet levealder for menn er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Andelen med psykiske symptomer og lidelser er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Utbredelsen av hjerte- og karsykdommer er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter sykehusinnleggelser. Utbredelsen av sykdommer og plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Tykk- og endetarmskreft ser ikke ut til å være entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter antall nye tilfeller
14 Folkehelse og levekår:
15 Økonomi Driftsinntekter Tabellen viser korrigerte frie inntekter i 2013 korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Som frie inntekter regnes skatt på inntekt og formue, statlig rammetilskudd, eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Buskerud Landet 115 102 102 111 105 158 98 100 Tabell: Korrigerte totale frie inntekter i % av landsgjennomsnittet i 2013 (Kilde: St.prp.nr.95 S 2013-2014). Det varierer mellom kommunene hvor stor andel av frie inntekter som kommer fra eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Buskerud Landet 113 96 97 104 98 104 99 100 Tabell: Korrigert frie inntekter, ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter, i % av landsgjennomsnittet i 2013 (Kilde: St.prp.nr.95 S 2013-2014). Prioritering: Som uttrykk for prioritering av midler til de ulike tjenesteområdene brukes ofte netto driftsutgifter. For å få sammenlignbare tall må det korrigeres for folkemengde. Utgiftene regnes pr. innbygger i målgruppen. Netto driftsutgifter til Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Buskerud Landet u/oslo barnehage per innbygger 1-5 år i kroner 133 357 111 517 111 688 123 013 119 142 169 348 115 392 118 852 grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år 163 450 107 812 99 329 117 818 115 541 149 410 98 109 98 916 kommunehelsetjenesten pr innbygger 5 749 3 011 3 602 5 173 3 454 5 774 2 090 2 160 pleie- og omsorgtjenesten pr innbygger 24 509 22 882 18 281 14 089 19 565 24 323 14 914 15 561 sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år 1 901 2 121 3 242 2 066 3 395 1 157 3 179 2 975 barnevernstjenesten per innbygger 0-17 år 12 125 12 409 11 781 5 868 8 224 14 493 8 491 7 194 administrasjon og styring i kr. pr. innb. 9 738 6 935 7 553 9 546 7 044 10 038 3 917 4 036 Ressursbruken i på de ulike tjenesteområdene ligger betydelig over gjennomsnittet for Buskerud og landet, bortsett fra utgifter til sosialtjenesten som ligger under gjennomsnittstallene. Enhetskostnader For å si noe om effektiviteten innen de ulike tjenesteområdene tas utgangspunkt i brutto driftsutgifter pr. bruker. Nøkkeltallene nedenfor viser brutto driftsutgifter for den delen av tjenesteproduksjonen som skjer i kommunen egen regi, og er korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter eller internkjøp og det er beregnet avskrivninger som en del av driftsutgiftene.
16 Brutto driftsutgifter til Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Buskerud Landet u/oslo per barn i kommunal barnehage 162 342 145 421 146 807 165 421 153 598 216 444 155 691 162 216 grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev 146 580 120 172 84 128 116 816 128 806 148 415 91 870 100 288 pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) 137 817 366 507 287 488 292 492 244 377 212 579 203 704 222 601 institusjon, pr. kommunal plass 1 358 500 1 170 308 1 081 250 887 542 936 500 1 442 878 1 004 438 967 230 pr. km kommunal vei og gate 71 238 69 898 131 114 114 033 138 807 316 750 168 636 120 936 har høye enhetskostnader på alle områdene. Enhetskostnadene ligger betydelig over gjennomsnittet til Buskerud og landet på alle tjenesteområder. Netto driftsresultat: Netto driftsresultat viser resultatet av årets drift når alle utgifter (inkl. renter og avdrag) er dekket. Netto driftsresultat viser hva som er igjen av årets inntekter til avsetninger og egenfinansiering av investeringer. Netto driftsresultat bør ligge på minimum 3 % av driftsinntektene. Hol hadde i 2013 et negativt netto driftsresultat på 7,8 %, mens resultatet i 2012 var 8 %. Hemsedal og Ål hadde alle positive resultater over 3 %. Flå hadde et positivt resultat på 2,8 %.
17 Investeringer, gjeld og reserver Investeringer føres i et eget regnskap og kan finansieres enten av årets driftsmidler, tidligere avsetninger (fond) eller lånefinansieres. Renter og avdrag på låneopptakene skal dekkes av de løpende inntektene. Lånefinansiering vil binde opp deler av driftsinntektene over mange år. Det er derfor de løpende inntektene som setter grenser for hvor mye kommunene kan lånefinansiere. Hvordan investeringene finansieres vil ha stor betydning for kommunens økonomiske handlefrihet fremover. har i 2013 innbetalt ekstraordinære låneavdrag med 20 mill. kroner. Hemsedal har netto inntekter av finansieringstransaksjonene.
18 For å håndtere svingninger og svikt i inntektene og uforutsette utgifter, er kommunene tjent med å ha fritt disponible reserver (disposisjonsfond). Jo større inntekter/utgifter er, jo større bør disposisjonsfondet være. Midler til disposisjonsfond må skaffes ved at driftsutgiftene det enkelte år er mindre enn driftsinntektene. Hvis disposisjonsfondet reduseres fra år til år, kan dette være et tegn på at driftsnivået er for høyt i forhold til inntektene. Økonomisk ubalanse kan skyves ut i tid ved å tære på oppsparte midler, men når reservene er brukt opp, vil kommunen ikke lenger har økonomisk handlingsrom på kort sikt.
19 Interkommunalt samarbeid: Fra årsmeldingen fremgår følgende: Av interkommunalt samarbeid kan nevnes: Kommunerevisjonen IKS Hallingdal Renovasjon IKS Retura Val-Hall AS Vinn AS IKA Kongsberg Kommunehelsesamarbeid Vestre Viken Regionrådet i Hallingdal Kleivi Næringspark Felleskjøkkenet for Ål og Hol Skatteoppkreveren i Hallingdal PPT (Pedagogisk og Psykologisk Tjeneste) for Ål og Hol Felles barnevern i Hallingdal Felles legevaktsentral og nattlegevakt IKT Hallingdal Miljørettet helsevern i Hallingdal Hallingdal Etablerersenter er vertskommune for Felleskjøkken Ål og Hol og Kleivi Næringspark. For øvrig vises det til Eierskapsmelding 2013
20 Finansanalyse
21
22
23
24
25 Statistikkmotor KOMMUNEBILDET Kostraområde Kommuneregnskap Styringsark for tabeller og diagrammer Kommunebildet - Sammendrag kommuneregnskap Velg kommune i nedtrekksmeny i gul celle nedenfor 0620-Hol 0620 Hol Hol 2009 2010 2011 2012 2013 Kostratall driftsregnskap hentet: Tall fra Kostra pr 24.06.14 Tabellnr 6398 Sammendrag - Driftsregnskapet 2009 2010 2011 2012 2013 Driftsinntekter 425 343 451 049 470 770 518 673 496 566 Driftsutgifter 425 585 452 965 461 254 493 997 527 592 Brutto driftsresultat (inkl avskrivninger ekskl avdrag) -242-1 916 9 516 24 676-31 026 Resultat eksterne finansieringstransaksjoner 1 309-6 920-5 460-2 050-33 753 Motpost avskrivninger 16 666 17 519 18 931 20 522 24 041 Netto driftsresultat 17 733 8 683 22 987 43 148-40 738 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 37 816 11 818 18 137 26 161 36 570 Bruk av disposisjonsfond 15 787 23 466 19 251 19 587 33 742 Bruk av bundne fond 4 975 10 401 5 087 22 569 21 261 Bruk av likviditetsreserve 13 295 0 0 0 0 Sum bruk av avsetninger 71 873 45 685 42 475 68 317 91 573 Overført til investeringsregnskapet 1 843 7 788 13 889 33 855 19 606 Dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk 0 0 0 0 0 Avsetninger til disposisjonsfond 72 224 26 043 14 382 19 326 13 187 Avsetninger til bundne fond 3 714 2 409 11 026 21 704 18 044 Avsetninger til likviditetsreserven 0 0 0 0 0 Sum avsetninger 77 781 36 240 39 297 74 885 50 837 Regnskapsmessig merforbruk / mindreforbruk (merforbruk i minus) 11 825 18 128 26 165 36 580-2 Kostratall investeringsregnskap hentet: Tall fra Kostra pr 24.06.14 Tabellnr 6397 Årsregnskap - Investeringsregnskapet 2009 2010 2011 2012 2013 Inntekter -2 863-16 628-8 539-36 420-16 897 Utgifter 71 813 81 677 87 010 152 443 117 243 Andre eksterne poster som må finansieres (avdrag, utlån,kjøp aksjer) 14 218 12 199 7 779 21 491 17 865 Andre interne poster som må finansieres (avsetninger, inndekking mv) 25 692 1 381 14 632 6 998 2 834 Sum finansieringsbehov 108 860 78 629 100 882 144 512 121 045 Bruk av lån 35 220 67 980 61 897 78 570 55 154 Andre eksterne finansposter (mottatte avdrag, salg mv) 1 535 1 039 10 376 2 311 3 022 Overføringer fra driftsregnskapet 1 843 7 788 13 889 33 855 19 606 Andre finansieringsposter (fond mv) 70 639 11 426 14 722 30 925 45 099 Sum finansiering 109 237 88 233 100 884 145 661 122 881 Udekket / Udisponert 377 9 604 2 1 149 1 836 Kostratall balanseregnskap hentet: Tall fra Kostra pr 24.06.14 Tabellnr 6425 Årsregnskap - Balanseregnskapet 2009 2010 2011 2012 2013 Anleggsmidler 821 151 919 831 1 010 971 1 179 430 1 309 670 Omløpsmidler 359 486 308 617 346 689 356 569 287 523 Sum Eiendeler 1 180 637 1 228 448 1 357 660 1 535 999 1 597 193 Egenkapital (C) 523 522 538 134 530 223 584 722 554 420 Disposisjonsfond 156 155 149 612 138 165 112 272 64 463 Bundne Driftsfond 47 515 39 523 45 463 44 599 41 239 Ubundne Investeringsfond 11 062 11 126 14 373 11 368 5 539 Bundne Investeringsfond 7 071 6 085 9 324 14 035 4 996 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker Ak (Investering) 0 0 0-1 413-1 413 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker Ak (Drift) -1 413-1 413-1 413 0 0 Regnskapsmessig mindreforbruk 11 818 18 137 26 161 36 570 0 Regnskapsmessig merforbruk 0 0 0 0 0 Udisponert i investeringsregnskapet 378 9 599 0 1 150 1 833 Udekket i investeringsregnskapet 0 0 0 0 0 Likviditetsreserve 0 0 0 0 0 Kapitalkonto 290 936 305 465 298 150 366 141 437 763 Langsiktig gjeld 587 819 622 390 749 650 877 627 986 385 Herav pensjonsforpliktelse - langsiktig gjeld 386 791 414 236 462 084 509 419 554 907 Kortsiktig gjeld 69 296 67 926 77 790 73 650 56 392 Herav kassakredittlån 0 0 0 0 0 Herav premieavvik 55 0 855 584 457 Sum gjeld og egenkapital 1 180 637 1 228 450 1 357 663 1 535 999 1 597 197 Arbeidskapital (Omløpsmidler minus kortsiktig gjeld) 290 190 240 691 268 899 282 919 231 131 Ubrukte lånemidler 57 603 8 024 36 826 64 338 114 475 Balansekontroll - avvik - mindre avvik kan skyldes avrundinger 0-2 -3 0-4 Egenkapitalens fondsdel 232 586 232 669 232 073 218 581 116 657
26 Generelt om Buskerud: Kommunestørrelse mål i folketall: Kommunestørrelse Antall kommuner Prosent Folketall Prosent Under 5.000 innbyggere 11 52,4 32952 12,1 5.000-9.999 innbyggere 2 9,5 15925 5,8 10.000-19.999 innbyggere 2 9,5 31500 11,6 Over 20.000 innbyggere 6 28,6 191851 70,5
27