Prosjektplan Bygg i tre 2011-2013 (et driverprosjekt) 1. MÅL OG RAMMER 1.1. Bakgrunn Landbruks- og matdepartementets strategi for næringsutvikling Ta landet i bruk har som mål Økt bruk av tre, og lønnsomhet i hele verdikjeden. I st. meld. 39 Klimautfordringene landbruket en del av løsningen, vil regjeringen legge til rette for økt trebruk med sikte på varig bindig av karbon og miljøgevinster ved at tre erstatter andre mer klimabelastende materialer. Departementet har og som mål å øke trebruken fra 0,65m 3/innbygger/år i 2010 til 1m 3 innbygger/år i 2020. Dette er bl.a. bakgrunn for nasjonalt Trebasert Innovasjonsprogram med visjon at Norge skal være et forbilde i verdiskapende foredling og ny anvendelse av trevirke. Det er tverrpolitisk stor enighet nasjonalt om økt bruk av tre Innovasjon Norge har det operasjonelle ansvaret for programmet. I 2008 gikk Buskerud, Telemark og Vestfold sammen og etablerte et prosjekt for økt bruk av tre senere kalt Bygg i Tre. Rapporten og resultatene fra prosjektet Bygg i tre 2008-2010 er så vellykket at styringsgruppa har gitt en klar anbefaling om at det bør etableres et driverprosjekt fra 2011. Dette er også en klar anbefaling fra Innovasjon Norge som har programansvaret. 1.2. Miljøeffekt ved bruk av tre som byggemateriale Landbruks- og matdepartementet har som mål at landbruket skal bidra til å redusere utslipp av klimagasser, og skogbruket er tillagt stor betydning både fordi trær opptar og binder CO 2, og fordi det er et stort uunyttet potensial i å øke bruken av trevirke i byggebransjen. Med dagens bruk av tre i bygg, og i samferdselskonstruksjoner, bindes årlig 50 % av det samlete CO 2 -utslippet fra transport og industri. Reduksjon av CO 2 - utslipp henger sammen med trærnes opptak av CO 2, binding av karbon i trevirke, og gevinsten ved å erstatte andre byggematerialer med tre. I en tradisjonell enebolig blir det for eksempel brukt 20m 3 tre til reisverk, kledning og interiør, og dette binder 15 tonn CO 2. Ved en tømmerdrift på Østlandet vil normalt 1 m 3 tømmer gi 0,25 m 3 tre etter sortering og skjæring, og av dette går 20 % bort i flis og avkapp i byggeprosessen. For hver m 3 tømmer høstet i skogen blir derfor i dag 0,2 m 3 benyttet som bygningsmateriale i tradisjonelle bindingsverkshus.
For å oppnå det politiske miljømålet om å binde mer CO 2 ved å øke treforbruket fra 0,65 til 1 m 3 pr. innbygger, må treforbruket i vår region økes. Ved å produsere bygningselementer der en større andel av stokken blir tatt i bruk, og ved å erstatte stål og betong i store bygg med limtre og massivtre, kan bindingseffekten av CO 2 økes betydelig. Sammen med en moderat økning i tømmerhogsten, kan industri og byggebransjen da bidra til at Norge oppnår den balansen mellom utslipp og binding av CO 2 som ligger i førende politiske dokumenter som Klimakur og Landbruk en del av løsningen. 1.3. Mål Samfunnsmål: Økt kunnskap om bruken av tre og økt bruk av tre, i bygg og i samferdselskonstruksjoner, for bedre klima og miljø Effektmål: 1. Bidra til økt kompetanse og bevissthet om effekten og miljøgevinster ved trebruk i offentlig og privat sektor 2. Bidra til industriutvikling og bedret konkurransekraft i hele verdikjeden Resultatmål: 1. Dialogmøter med sentrale beslutningstagere i fylkeskommunene i prosjektområdet (hovedansvar FK) 2. 10 dialogmøter med sentrale beslutningstagere i enkelt kommuner eller i fellesmøter for flere kommuner (hovedansvar FM) 3. Sørge for omtale og annonsering i regionale offentlig media og fagpresse (eks. 2 kunngjøringer i hvert fylke pr. år)(hovedansvar FK og FM) 4. I løpet av prosjektperioden skal det gjennomføres tre seminar, ett i hvert fylke, om hvordan og hvorfor Bygg i tre (hovedansvar FK,FM,IN) 5. Industriutvikling og produksjonsdesign. 10 igangsatte prosjekt, hvorav 4 ferdigstilte i prosjektperioden. (hovedansvar PL) 6. Bygg- og stedsutviklingsprosjekter og infrastrukturprosjekt. 6 igangsatte prosjekt, hvorav 3 ferdigstilte i prosjektperioden. Med vekt på prosjekter som bidrar til konsepter som er gjentagbare/modulbasert (hovedansvar PL) 7. Bidra til 15 søknader til Trebasert Innovasjonsprogram pr år (hovedansvar PL) 8. Bidra til å etablere minimum et nettverk av virksomheter, med tanke på videre fokus på trebruk i regionen, etter prosjektets avslutning (hovedansvar PL) 1.4. Rammer Tidsramme: 1. mars 2011-31. des 2013 Kostnadsramme: Totalt 4 995 000 kr, av dette er 1 395 000 egeninnsats fra prosjektdeltagerne. Prosjektet trenger 1 200 000 pr år i tilført kapital for å kunne gjennomføres med de målsettinger som er satt opp.
2. OMFANG OG AVGRENSNING 2.1. Oppgaveomfang og avgrensing Vestfold fylkeskommune som prosjekteier sørger for nødvendig utlysning av konsulentoppdrag, og kontrakt med konsulent. Styringsgruppas ansvar er å legge til rette for å nå målene som er satt. Styringsgruppa har og ansvar for økonomien i prosjektet. Det bør normalt være 4 møter i året i styringsgruppa. Referansegruppa skal ha et spesielt ansvar for å bidra til å nå resultatmålene pkt. 1-4. Referansegruppa skal også bidra til å nå alle målene i prosjektet. Referansegruppen skal ha et stort ansvar for å legge til rette for møtepasser og kontakt med viktige beslutningstakere og bidra til regionale kunngjøringer. Referansegruppa er og ansvarlig for å avklare deltagelse og økonomisk bidrag fra sine respektive organisasjoner. Det bør normalt være et møte i referansegruppa pr. år evt. oftere dersom det er behov. Prosjektleder kan foreslå opprettelse av arbeidsgrupper for styringsgruppa, som avgjør. 3. ORGANISERING 3.1. Prosjektledelse Prosjektansvarlig er Karl-Otto Mauland (Vestfold fylkeskommune) Faglig ansvarlig er Ellen Finne (Fylkesmannen i Vestfold) Prosjektleder PL (innleid) 3.2. Øvrige roller Prosjekteier: Vestfold fylkeskommune Styringsgruppe: (3-5 stk) Prosjektansvarlig (Karl-Otto Mauland) Fylkesmennene (Ellen Finne) (Vestfold) Industri/næring (Stig Sorthe, Viken Skog) (Buskerud) Fylkeskommunene (Didrik Bakken Riser) (Telemark) Innovasjon Norge (?) (Observatør)
Referansegruppe: Buskerud fylkeskommune Telemark fylkeskommune Vestfold fylkeskommune Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Vestfold Innovasjon Norge Telemark Innovasjon Norge Buskerud Vestfold Prosjekterende Skogeiersamvirke Industri 4. BESLUTNINGSPUNKTER OG OPPFØLGING 4.1. Beslutningspunkter Styringsgruppa har møter en gang pr. kvartal. Prosjektleder rapporterer på måloppnåelse i vært styremøte. Det utarbeides årsrapporter til 1. desember 2011 og 2012 (delrapport). Det avholdes samling med referansegruppa en gang pr. år. Sluttrapport skal være klar til 1. desember 2013. Møter i referansegruppa en gang pr år i forbindelse med årsrapportering. 5. RISIKOANALYSE 5.1. Kritiske suksessfaktorer - Prosjektleders kompetanse og evne til måloppnåelse - Svingninger i konjunkturer er ytre faktorer som kan påvirke måloppnåelsen i prosjektet - Oppnå god dialog med beslutningstakere politisk og administrativt i offentlig eiendomsforvaltning - Evne til å fange opp byggeprosjekter på et tidlig nok stadium - Tilstrekkelig nettverk av fagkompetanse å spille på i prosesser - Vilje til innovativ satsing i industrien - Finanssituasjon som gir forutsigbarhet for investering, fornying og utvikling av bedrifter 6. GJENNOMFØRING Plan for gjennomføring legges i et samarbeid mellom styringsgruppa og prosjektleder når prosjektleder er engasjert og starter arbeidet. P
7. ØKONOMI 7.1. Budsjett Ett år Totalt- 3år Utgift Egeninnsats Utgift Egeninnsats Konsulent honorar * 900 000 0 2 700 000 0 Styring og referansearbeid 100 000 200 000 300 000 600 000 Formidling 100 000 200 000 300 000 600 000 Kunngjøring 100 000 65 000 300 000 195 000 Sum 1 200 000 465 000 3 600 000 1 395 000 *Ca 50 % stilling inkl. reise, kost og kontorhold. Inkl mva. 7.2. Finansiering Ett år Totalt 3 år Innovasjon Norge Buskerud og Vestfold Inntekt Egeninnsats Inntekt Egeninnsats 200 000 0 600 000 0 Telemark 100 000 0 300 000 0 Sentralt TIP 200 000 0 600 000 0 Fylkesmannen Buskerud 100 000 50 000 300 000 150 000 Telemark 100 000 50 000 300 000 150 000 Vestfold 100 000 **80 000 300 000 240 000 Fylkekommunen Buskerud 110 000 50 000 330 000 150 000 Telemark 110 000 **80 000 330 000 240 000 Vestfold* 80 000 105 000 240 000 315 000 Skognæring og industri 100 000 50 000 300 000 150 000 SUM 1 200 000 465 000 3 600 000 1 395 000
*Vestfold fylkeskommune har en lavere kontantandel og høyere egeninnsats som kompensasjon for arbeidet med prosjekteierskapet. **Deltagerne i styringsgruppa har en høyere egeninnsats. 8. KONTRAKTER OG AVTALER BTV Innkjøp brukes for å tilrettelegg anbud på konsulentarbeidet som lyses ut på Doffin. BTV Innkjøp brukes og for å tilrettelegge å inngå kontrakt når konsulent er valgt.