KAPASITETSBEREGNING FOR INNSTØPTE STÅLPLATER MED FORANKRING TYPE PBKL



Like dokumenter
Vedlegg 6.1 KAPASITETSBEREGNING FOR INNSTØPTE STÅLPLATER MED FORANKRING TYPE KL

BEREGNING AV SVEISINNFESTNINGER OG BALKONGARMERING

Dimensjonering MEMO 65 Armering av TSS 20 FA

For bedre visualisering tegner vi

BWC MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel

SVEISTE FORBINDELSER NS-EN Knutepunkter

Dato: sss BSF - BEREGNING AV ARMERING, Siste rev.: sss PARVISE ENHETER. ps DIMENSJONERING. Dok. nr.: BSF - BEREGNING AV ARMERING, PARVISE ENHETER

ARMERING AV TSS 20 FA

SVEISTE FORBINDELSER

Statiske Beregninger for BCC 250

Løsningsforslag til Eksamen i TELE2003 Signalbehandling 6. mai 2015

FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

Statiske Beregninger for BCC 800

løsningsforslag - styrkeberegning grunnlag

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL

Figur Spenningskomponenter i sveisesnittet. a) kilsveis, b) buttsveis. (1)

FAG: FYS113 Fysikk/Kjemi ÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Grethe Lehrmann

Prosjektering MEMO 502 BSF HOVEDDIMENSJONER OG MATERIALPARAMETRE FOR BJELKE OG SØYLEENHETER 1)

N 0 Rd,c > > > >44

Beregningstabeller for Ståltverrsnitt etter Eurokode 3, NS-EN :2005.

Skrudde forbindelser

Høst 96 Ordinær eksamen

løsningsforslag sveiseforbindelser statisk

SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE, BEREGNING AV DEKKE OG BALKONGARMERING

MEMO 734. Søyler i front - Innfesting i stålsøyle i vegg Eksempel

Betinget bevegelse og friksjon

DIMENSJONER OG TVERRSNITTSVERDIER

C11 RIBBEPLATER 231. Figur C Ribbeplater med strekkbånd. a) Strekkbånd i bjelken. b) Strekkbånd på opplegget. c) Strekkbånd på dekket

sss BSF HOVEDDIMENSJONER OG Dato: sss MATERIALPARAMETRE Siste rev.: Dok. nr.: ps PROSJEKTERING

C14 FASADEFORBINDELSER 323

Kortslutning Jordingskontakten har vært testet med 3 støt 10 ka på 2 mm plate av både stål og rustfritt stål uten at overgangsmotstanden økte.

8.4 FIRELEDERNETT - NULLEDER 8.4 FIRELEDERNETT - NULLEDER

6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING

Kraftens moment er: Om A: r Om B: r' som har vektorene r. ' fra B. Det samlede kraftmomentet om A er da

Lindesnes og Lyngdal kommune. Kommunedelplan for E 39 Vigeland - Lyngdal vest. Varsel om oppstart av planarbeid og høring av planprogram

Det kongelige Kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep Norge 0032 OSLO. Vedr. Saknr Dokurnentnr

C13 SKIVER 275. Tabell C Skjærkapasitet til svært glatt og urisset støpt fuge. Heft og øvre grense.

FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

Konstruktion IIIb, gang 10 (Brudstyrke af bøjningspåvirkede tværsnit)

Trekonstruksjoner -dimensjonering etter Eurokoder

Forankring av antennemast. Tore Valstad NGI

B8 STATISK MODELL FOR AVSTIVNINGSSYSTEM

C8 BJELKER. 8.1 OPPLEGG MED RETT ENDE Dimensjonering

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL

Betongstøttevegger. Produktark og vedlegg

Format/tykkelse Mønster/hull Deling (mm) Luft % Vekt Kg.

BSF EN KORT INNFØRING

Vedlegg 1 - Prosjektdirektiv

Mer kraft, perfekt håndtering og lengst levetid: Vinkelslipere fra Bosch Blått verktøy til håndverk og industri.

Prosjektering MEMO 551 EN KORT INNFØRING

Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet. Institutt for teknisk kybernetikk. Lsningsforslag ving 7. a) Ser pa lokomotiv og en vogn.

Statens vegvesen Kapillær sugehastighet og porøsitet, PF. Omfang. Referanser. Utstyr. Fremgangsmåte. Full prosedyre

Betinget bevegelse og friksjon

HALFEN HSC KONSOLLARMERING HSC 07 N BETONG

Løsningsforslag til hjemmeøving nr.6 Fag SO122E Kraftelektronikk

Dimensjonering MEMO 54c Armering av TSS 41

BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE BEREGNING AV FORANKRINGSPUNKT

FAG: FYS114 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Grethe Lehrmann

MEMO 702a. Søyler i front - Innfesting i plasstøpt dekke Beregning av dekke og balkongarmering

C11 RIBBEPLATER. Figur C Typiske opplegg for ribbeplater. a) Benyttes når bjelken og bjelkens opplegg tåler torsjonsmomentet

4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker

Strekkforankring av stenger med fot

BEREGNING AV SVEISEINNFESTNINGER OG BALKONGARMERING

RA nov fasthet 1. Spenning. Spenningstyper. Skjærspenning F. A Normalspenning + strekk - trykk

BESLAGSKATALOG. Moelven Limtre AS

FAG: FYS116 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Grethe Lehrmann

Forskjellige bruddformer Bruddformene for uttrekk av stål (forankring) innstøpt i betong kan deles i forskjellige bruddtyper som vist i figur B 19.

FYS 105 Fysikk Ordinær eksamen vår 2005

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL

Symbolisering av logisk form: setningslogiske tegn.

Høst 98 Ordinær eksamen

Betinget bevegelse og friksjon

3T-MR - H over E1-32,8 kn 1. SiV - 5. btr - E2 Christiansen og Roberg AS BER

5.1.2 Dimensjonering av knutepunkter

MEMO 703a. Søyler i front - Innfesting i plasstøpt dekke Standard armering

C12 HULLDEKKER. Figur C Øvre grenselast. Ill. til tabell C 12.6.

MEMO 812. Beregning av armering DTF/DTS150

Kontinuasjonseksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM1 høst 2009 Onsdag 17. februar 2010 kl. 09:00-15:00

Løsningsforslag til eksamen i jernbaneteknikk HiOA

Dato: Siste rev.: Dok. nr.:

Kortslutning Jordingskontakten har vært testet med 3 støt 10 ka på 2 mm Alu. plate uten at overgangsmotstanden økte.

Vi skal nå sette opp bevegelseslikninger når friksjonskraften

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag øving 5, høst 2004 (korrigert)

Prosjektert i henhold til EC 3: Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1:8: Knutepunkter og forbindelser NS-EN :2005+NA:2009.

P.L. = 30 kn SI 550. Fundament for bærevegg se A Linjelast = 43 kn/m I400. Fuges på begge sider av fundament. P.L.

ANVENDTE SVEISEMETODER

MONTASJEANVISNING FR RØRMANSJETT INNHOLDSFORTEGNELSE PRODUKTBESKRIVELSE INSTALLASJON GENERELLE RETNINGSLINJER TEST STANDARDER.

Strekkforankring av kamstål

Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner

Tegnings- og fordelingsliste

Formel III over kan sammenliknes med Ohm`s lov for en elektrisk krets.

TRENDER VÅREN 2014 LEASING, BRUKTBIL, RESTVERDIER, PORTEFØLJE, RISIKO OG MULIGHETER

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Grunnbegrep. Grunnbegrep, sannsynligheten for et utfall

Styrkeberegning: sveiseforbindelser statisk

Nytt og bedre sortiment

7.3 SØYLETopp Grunnlaget finnes i bind B, punkt

Definisjoner og løsning i formel

Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet. Institutt for teknisk kybernetikk. Lsningsforslag ving 4. a) Vi far. K q. K p. D m. dvs.

NOTAT. 1 Innledning. 2 Områdebeskrivelse og grunnforhold SAMMENDRAG

Ball bearing Lifting Point (BLP)

Transkript:

KAPASITETSBEREGIG FOR ISTPTE STÅLPLATER MED FORAKRIG TYPE PBKL Etter Betongelementboken bind B kaittel 9. Kaaitetkontrollen utøre i bruddgrenetiltanden. De ytre latene dele i latvirkninger å tållaten. Her behandle dimenjonering av tållaten or tre latvirkninger: akialkrat, kjærkrat i en retning og moment i en retning. Det kan i tillegg otå latvirkninger om kjærkrat og moment 90 å angitte retninger amt torjonmoment. De ytre latene dele i tre latvirkninger å tållaten, e igur : Sentrik akialkrat, Moment, M Sentrik kjærkrat, Latvirkningene å tållaten gir or hvert orankringtål en akialkrat og kjærkrat, e igur. Momentet ordele om et kratar i orankringene trekk og trykk. ormaltrykk T ta o om direkte kontaktenninger mellom late og betong. Dette vurdere om ivaretatt, og kontrollere kun i eielle tileller. ormaltrekk S ta o om trekk i orankringene. Skjærkreter i ta o om dybelvirkning i orankringene. Fordelingene av kjærkretene kan velge dv betrakte om tatik ubetemt. Det vil ogå være noe virkning av kanttrykk mot laten underide og rikjon mellom late og betong. Die to eektene vurdere om uikre og ta ikke med i det ølgende S M T Figur : Ytre latvirkninger å tållate Figur : Kreter i orankringtål Forankringene kaaitet vurdere både or tålet kaaitet d og d og betongen kaaitet og. For vurdering av tålet kaaitet vurdere både veien og orankringen. Forankringen vurdere med mm innbrenning ga vei. For normaltrekk i orankringer med orankringot vurdere betongen kaaitet or kjeglebrudd. For vurdering av betongen kaaitet må det ta henyn til ev redukjon av kaaitet ga orankringene enteravtand og kantavtand a. De enkelte orankringene kaaitet er gitt i tabell or tor kant- og enteravtand. For redukjon av kaaiteter ga kant- og enteravtander er det gitt videre veiledning under tabell. De ammenatte virkningene kontrollere ved hjel av interakjonormlene. For tål: og amtidig < d og < d d d For betong: og amtidig < og <

Tabell. Kaaitet av anker med orankringot Strekk og kjærkaaitet or hvert anker med tor enteravtand og kantavtand Forutetninger: Stål: Forankring av kvalitet y = 35 MPa gir d,a = 35/, = 4 MPa Svei av kvalitet u = 360 MPa gir d, w = 360/0,8 = 360 MPa d = MIST {0,786 aa+,65 d,w og 0,5π- d,a } * d = MIST {3,68 aa+/ d,w og 0,5π- d,a / 3} * * Regner med mm innbrenning å orankring, ga vei. Betong: Uarmert, tor enteravtand og kantavtand 0 = 0,45π td l b + l b =,888 l b l b + td Avkjæring med late: 0 = 0,94 cck y Dimenjon, mm: 6 Geometri H mm 60 50 50 t mm 3 3 3 l b = H-t mm 57 47 47 mm 4 4 3 a mm 5 5 6 Forankringen kaaitet Strekk d 6,8 6,8 3,9 Avkjæring d 9,7 9,7 9,0 Betongen B0 Strekk o 8,7 47,5 49,7 kaaitet γ m =,4 Avkjæring o 9,3 9,3 6,5 B5 Strekk o 0,0 54, 56,8 γ m =,4 Avkjæring o 0,4 0,4 8,4 B30 Strekk o, 6,0 63,9 γ m =,4 Avkjæring o,4,4 0, B35 Strekk o 67,8 7,0 γ m =,4 Avkjæring o,3,3,8 B45 Strekk o 4,3 78,0 8,6 γ m =,4 Avkjæring o 3,9 3,9 4,7 Redukjon av betongen kjærkaaitet ga liten kantavtand a og liten enteravtand : =k0 =ka0 Betongen kjærkaaitet = k a 0 og/eller = k 0 Hvor k a = 0, a/ eventuelt k = 0, / For redukjon av kjærkrat vurdere kantavtander og enteravtander i orhold til kanter eller orankringer om ligger i onen hvor kjærkretene kal ota kjærkraten retning, e igur 3. Figur 3: Redukjon av betongen kjærkaaitet ga innbyrde avtand og avtand til kant a

Redukjon av betongen trekkaaitet ga liten kantavtand a og liten enteravtand : Betongen kaaitet or uttrekk av orankringen beregne om kjeglebrudd. Bruddkjeglen areal beregne om A c0 = πl b +Dl b Kaaiteten beregne om: = 0,45 td A c =,888 l b l b + td utregnet i tabell. ed liten kantavtand, a < l b + /, reduere bruddkjeglen areal med A r r ide e igur 4. Minte anbealte kantavtand a,5. A c = A c0 A r = k a A c0 og = 0,45 td A c k a =,888 l b l b + td k a a Ar = lb + 0,5 arcco a lb + 0,5 a lb + 0,5 ev a k a = 0,5 + lb + 0,5 Ac Ar Snitt Plan Figur 4: Utrivning ved liten kantavtand ed liten innbyrde avtand, < l b + /, reduere bruddkjeglen areal om vit i igur 5 og 6. Fire tk etemidler med innbyrde avtander og gir areal: A c = + + -4 π /4 + + π l b + l b To tk etemidler med innbyrde avtand gir areal: A c = + - π /4 + π l b + l b Betongen trekkaaitet: = 0,45 td A c 3

Snitt Plan Figur 5: Utrivning ved liten innbyrde avtand med ire orankringer Snitt Plan Figur 6: Utrivning ved liten innbyrde avtand med to orankringer 4

Ekemel : Stållate PBKL 00x00x med tor avtand til kanter. Betongkvalitet B35 td =,43 MPa. Forankringer 4 tk med diameter = mm og orankringlengde H = 50 mm gir l b = 50-3 = 57 mm. Innbyrde enteravtand = 0,06 m og = 0,0 m M Snitt Plan Latvirkninger å lata i ordinær bruddgrenetiltand: Sentrik akiallat trekk = 6 k Sentrik kjærkrat, = 0 k Moment: M = 0,6 km Akialkrat og kjærkrat å hver orankring: Akialkreter: De øverte tengene tar o ¼ av trekkraten amt trekkrat ra moment ordelt å to tenger. M = + = 6,5 k trekk 4 De nederte tengene tar o ¼ av trekkraten amt trykkrat ra moment: M T = = -3,5 k trykk 4 Det blir trykk i tengene i underkant, og det anta at trykkraten ta o om kontaktenning mellom betong og late. Skjærkreter: elger her å ordele kjærkraten ulikt å de ire orankringene. Lar trykktengene nederte to tenger ta 75% av kjærkraten. Dv: 0,5 0 0,5 Strekktengene tar hver: = = =,5k Trykktengene tar hver: = 0,75 0 0,75 = = 7,5k 5

S T Forankringen kaaitet: Stålet kaaitet: Fra tabell : d = 6,8 k og d = 9,7 k Kontroll av de øverte trekk tengene: d d 6,5 = 6,8,5 9,7 Kontroll av de nederte trykk tengene: d 7,5 = = 0,77 < 9,7 Dv OK = 0, < Dv OK Betongen kaaitet: or tor enteravtand og kantavtand ra tabell : 0 = 67,8 og 0 =,3 k Strekkaaitet: Kontroll enteravtanden mellom trekktengene: l b + / = 47 + 4/ = 59 mm > = 0 mm. Dv redukjon av trekkaaitet ga innbyrde avtand mellom trekktengene. Kontroll av kantavtand til trekktengene: a = 00 mm. Dv ingen redukjon av trekkaaitet ga kantavtander. To tk etemidler med innbyrde avtand, gir bruddkjegle med areal: A c = + - π /4 + π l b + l b = 645 mm Strekkaaitet or tk orankringer = 0,45 td A c / = 49,9 k Skjærkaaitet: Kontroll enteravtand vertikalt: k = 0, / = 0,*60/ = 0,5 < dv For de to øverte tengene er kaaiteten: = k x 0 = 0,5x,3 = 6,5 k Kontroll kantavtand vertikalt: k a = 0, a u / = 0,*00/ =,7 > dv or de to nederte tengene er kaaiteten ikke reduert: = 0 =,3 k Kontroll av de øverte trekk tengene: Kontroll trykk tengene: 7,5 = = 0,6 <,3 6,5 = 49,9 Dv OK,5 6, = 0,3 < Dv OK. 6

Ekemel : Stållate PBKL 00x300x5 med tor avtand til kanter. Platen er orientert 90 i orhold til rodukttegning. Betongkvalitet B45 td =,64 MPa. Gitt kjærkrat i bruddgrenetiltanden = 70 k og =0,* Ekentriitet e = 0,03 m Forankringer 4 tk med diameter = 5 mm og orankringlengde H = 50 mm. gir l b = 50-3 = 57 mm. Innbyrde enteravtand = 0,8 m og = 0,0 m S M=*e T Belatning Latvirkning Kreter i orankringene Plan Latvirkninger å lata i ordinær bruddgrenetiltand: Sentrik kjærkrat = 70 k Sentrik akiallat trekk = 70*0, = 4 k Moment: M = 70*0,035 =,45 km Akialkrat og kjærkrat å hver orankring: Akialkreter: De øverte tengene tar o ¼ av trekkraten amt trekkrat ra moment ordelt å to tenger. M = + = 0,3 trekk 4 De nederte tengene tar o ¼ av trekkraten amt trykkrat ra moment: M T = = -3,3 k trykk 4 Det blir trykk i tengene i underkant, og det anta at trykkraten ta o om kontaktenning mellom betong og late. Skjærkreter: elger her å ordele kjærkraten likt å de ire orankringene. 50 = = = k og 5k 4 4 = 7, Forankringen kaaitet: Stålet kaaitet: Fra tabell : d = 3,9 k og d = 9,0 k Kontroll av de øverte trekk tengene: d d 0,3 = 3,9 9 Kontroll av de nederte trykk tengene: d = = 0,9 < 9 Dv OK = 0,95 < Dv OK 7

Betongen kaaitet: or tor enteravtand og kantavtand ra tabell : 0 = 8,6 og 0 = 4,7 k Strekkaaitet: Kontroll enteravtanden mellom trekktengene: l b + / = 47 + 4/ = 59 mm > = 0 mm. Dv redukjon av trekkaaitet ga innbyrde avtand mellom trekktengene. Kontroll av kantavtand til trekktengene: a = 00 mm. Dv ingen redukjon av trekkaaitet ga kantavtander. To tk etemidler med innbyrde avtand, gir bruddkjegle med areal: A c = + - π /4 + π l b + l b = 70055 mm Strekkaaitet or tk orankringer = 0,45 td A c / = 59,3 k Skjærkaaitet: Kontroll enteravtand vertikalt: k = 0, / = 0,*80/5 =, > dv ingen redukjon For de to øverte tengene er kaaiteten: = 0 = 4,7 k Kontroll kantavtand vertikalt: k a = 0, a u / = 0,*00/5 =,33 > dv or de to nederte tengene er kaaiteten ikke reduert: = 0 = 4,7 k Kontroll av de øverte trekk tengene: Kontroll trykk tengene: = = 0,7 < 4,7 0,3 = 59,3 Dv OK 4,7 = 0,67 < Dv OK. 8

Ekemel 3: Stållate PBKL 00x300x5 tøe inn i en øyle med bredde 350mm. Platen er orientert 90 i orhold til rodukttegning. Betongkvalitet B45 td =,64 MPa. Forankringer 4 tk med diameter = 5 mm og orankringlengde H = 50 mm. gir l b = 50-3 = 57 mm. Innbyrde enteravtand = 0,8 m og = 0,0 m Avtand til idekantet a h = a v = 350-0/ = 5 mm. Avtand til kanter over og under: a u = a o =tor S M=*e T Latvirkning Kreter i orankringene Plan Latvirkninger å lata i ordinær bruddgrenetiltand: Sentrik kjærkrat = 70 k Sentrik akiallat trekk = 4 k Moment: M =,45 km Akialkrat og kjærkrat å hver orankring: Akialkreter: De øverte tengene tar o ¼ av trekkraten amt trekkrat ra moment ordelt å to tenger. M = + = 0,3 trekk 4 De nederte tengene tar o ¼ av trekkraten amt trykkrat ra moment: M T = = -3,3 k trykk 4 Det blir trykk i tengene i underkant, og det anta at trykkraten ta o om kontaktenning mellom betong og late. Skjærkreter: elger her å ordele kjærkraten likt å de ire orankringene. 50 = = = k og 5k 4 4 = 7, Forankringen kaaitet: Stålet kaaitet: Fra tabell : d = 3,9 k og d = 9,0 k Kontroll av de øverte trekk tengene: d d 0,3 = 3,9 9 = 0,95 < Dv OK 9

Kontroll av de nederte trykk tengene: d = = 0,9 < 9 Dv OK Betongen kaaitet: or tor enteravtand og kantavtand ra tabell : 0 = 8,6 og 0 = 4,7 k Strekkaaitet: Kontroll enteravtanden mellom trekktengene: l b + / = 47 + 4/ = 59 mm > = 0 mm. Dv redukjon av trekkaaitet ga innbyrde avtand mellom trekktengene. Kontroll av kantavtand til trekktengene: l b + / = 59 mm > a v =a h =5 mm. Dv redukjon av trekkaaitet ga kantavtander. Min krav: a >,5 = 37,5 mm To tk etemidler med innbyrde avtand, gir bruddkjegle med areal: A c = + - π /4 + π l b + l b = 70055 mm Pr orankring gir dette areal: Ac/ = 8507 mm Redukjon ga liten kantavtand til ider. Hver orankring år reduert arealet med: a A = lb + 0,5 arcco a lb + 0,5 a lb + 0,5 5 π 59 arcco 5 59 5 59 80 =9397 mm r = Ac = Ac0 Ar = 70055 9397 = 60657 mm Strekkaaitet or tk orankringer = 0,45 td A c / = 0,45,64 60657 0-3 / = 56,0 k Skjærkaaitet: Kontroll enteravtand vertikalt: k = 0, / = 0,*80/5 =, > dv ingen redukjon For de to øverte tengene er kaaiteten: = 0 = 4,7 k Kontroll kantavtand vertikalt: k a = 0, a u / = 0,*00/5 =,33 > dv or de to nederte tengene er kaaiteten ikke reduert: = 0 = 4,7 k Kontroll av de øverte trekk tengene: Kontroll trykk tengene: = = 0,7 < 4,7 0,3 = 56 Dv OK 4,7 = 0,68 < Dv OK. 0