SAM e-rapport Seksjon for anvendt miljøforskning marin e-rapport nr. 9-2009 Resipientundersøkelse i Egersund havneområde i 2009 Helge Botnen Gisle Vassenden Erling Heggøy Per Johannessen
SAM-marin Seksjon for anvendt miljøforskning UNIFOB - Seksjon for anvendt miljøforskning Høyteknologisenteret, Thormøhlensgt. 49, 5006 Bergen, Norway 55 58 44 64 55 58 45 25 Rapportens tittel: Resipientundersøkelse i Egersund havneområde i 2009 Forfatter(e): Helge Botnen, Gisle Vassenden, Erling Heggøy og Per Johannessen Dato: 31.08.2009 Antall sider og bilag: 65 Prosjektleder: Helge Botnen Prosjektnummer: 802569 Oppdragsgiver: Egersund Sildeoljefabrikk AS Tilgjengelighet: Åpen Abstract: The purpose of this survey was to describe the environmental conditions in parts of the harbour area of Egersund. The area was previously recipient of sewage water from the city, waste water from a slaughterhouse and fish processing plants. A survey undertaken in the summer of 1983 concluded that the recipient received organic matter in quantities impacting the benthic fauna and the environmental conditions. In 2009 a new survey was undertaken, both of the water masses (hydrography, nutrients, chlorophyll-a and phytoplankton) and the sea floor (macro benthos and sediments). Compared to 1983 had the conditions improved in 2009 although they were not excellent. Keywords: Recipient Benthos Sediment Hydrography Nutrients Chlororphyll Phytoplankton ROV Emneord: Resipient Bunndyr Sediment Hydrografi Næringssalt Klorofyll Planteplankton ROV ISSN NR.: 1890-5153 SAM e-rapport nr. 9-2009 Ansvarlig for: Dato Signatur Faglige vurderinger og fortolkninger: Prosjektet / undersøkelsen: Resipientundersøkelse i Egersund havneområde i 2009 Side 1 av 65 Prosjekt nr. 802569
INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 2 MATERIALE OG METODER... 6 2.1 Undersøkelsesområdet... 6 2.2 Innsamling, opparbeiding og metoder... 8 2.2.1 Hydrografi og næringssalt... 9 2.2.2 Klorofyll og algesammensetning... 9 2.2.3 ROV... 10 2.2.4 Sediment... 10 2.2.5 Bunndyr... 11 2.2.6 Klassifisering... 11 3 RESULTATER OG DISKUSJON... 12 3.1 Hydrografi og næringssalt... 12 3.2 Klorofyll og algesammensetning... 16 3.3 ROV... 17 3.4 Sediment... 21 3.5 Bunndyr... 23 4 SAMMENDRAG OG KONKLUSJON... 27 5 TAKK... 29 6 LITTERATUR... 29 7 VEDLEGG... 30 Resipientundersøkelse i Egersund havneområde i 2009 Side 2 av 65 Prosjekt nr. 802569
1 INNLEDNING Etter oppdrag fra Egersund Sildeoljefabrikk på vegne av fiskeindustrien i Egersund, har Seksjon for anvendt miljøforkning foretatt en resipientundersøkelse av sjøområdet mellom Nysundet og Fugleodden i Egersund havneområde. Undersøkelsen som ble utført i perioden februar juni 2009 hadde som formål å gi en oppdatering av miljøstatusen i området og sammenligne denne med situasjonen sommeren 1983, da det sist ble foretatt en sammenlignbar undersøkelse. Undersøkelsen i 2009 omfatter måling av siktedyp, temperatur, saltholdighet, oksygeninnhold og næringssalt i sjøen, samt måling av klorofyll-a og undersøkelse av algesammensetning. I tillegg er det gjort undersøkelser av bunndyrssamfunnet og beskrivelse av kornfordeling, glødetap og TOC i sjøbunnen. Samlet sett gir undersøkelsen et bilde av miljøtilstanden i undersøkelsesområdet i forhold til miljøvernmyndighetens miljøkvalitetskriterier. Undersøkelsen er utført ved Seksjon for Anvendt Miljøforskning i henhold til akkreditering gitt av Norsk Akkreditering til prøvetaking, taksonomisk analyse og faglige vurderinger og fortolkninger under akkrediteringsnummer Test157. Undersøkelsen er utført i samarbeid med cand. real Nils Bernt Andersen i Egersund. Eurofins i Moss har målt næringssaltinnholdet og klorofyll-a. SubAquaTech utførte ROV-undersøkelsen. Både ROV-undersøkelsen og bunnprøveinnsamling ble foretatt fra M/S Gubben, som var innleid fra Egerøy Båt & Motor AS ved Gjert Seglem. Undersøkelsen i 1983 konkluderte med at resipienten var sterk påvirket av tilførsler av organisk materiale fra kommunale avløp, ett slakteri og fiskeindustri (Rygg 1986). Fra 2003 har det kommunale avløpsnettet blitt sanert og overført til nytt renseanlegg med utledning i om lag 40 m dyp i Søragapet. Resipientforholdene i Søragapet er gode (Vassenden & al. 2008). I mai 2003 ble utslippene fra fiskeindustien (Egersund Sildeoljefabrikk AS, Welcon Egersund AS, Fonn Egersund AS og Egersund Seafood AS) drøftet i et møte med kommunen og Fylkesmannen. Påfølgende høst ble det utført en strømålingsundersøkelse i havnebassenget og i mai 2008 skriver Fylkesnammen at pålegg om utredning av alternativt utslippspunkt vil bli Resipientundersøkelse i Egersund havneområde i 2009 Side 3 av 65 Prosjekt nr. 802569
gitt individuelt til de fire bedriftene, men at de bør søke å gjennomføre en felles resipientundersøkelse. En arbeidsgruppe bestående av representanter fra de fire bedriftene og Egersund kommune besluttet å få utført en ny resipientundersøkelse som del av utredningen og Fylkesmannen vil med bakgrunn i utredningen fastsette om nytt utslippsted skal etableres og når dette skal være etablert. Utslippene fra Fiskeindustrien kommer fra to konsummottak; Fonn Egersund AS og Egersund Seafood AS, samt fra to fiskemel/-oljeanlegg; Welcon Egersund AS og Egersund Sildoljefabrikk AS. Konsummottakene har ikke hatt renseanlegg for organisk materiale før de siste årene. I dag har begge anlegg etablert renseanlegg bestående av sil og fettfjerner. Begge anlegg er underlagt kontroll av Fylkesmannens Miljøvernavdeling. Mel-/oljeanleggene har hatt konsesjon fra miljømyndighetene siden midt på 70-tallet. Konsesjonene ble sist revidert i 2000/-01. Konsesjonene har inneholdt krav til renseanlegg med mekanisk rensing og fettfjerning. Kravene har blitt skjerpet, noe som har resultert i større krav til vedlikehold, forbedring og optimal drift av renseanleggene. I mel-/oljeindustrien er utslipp av organisk materiale omtrent proporsjonalt med mottatt mengde av råstoff. Mengden av samlet råstoffmottak fra 1993 og frem til våren 2009 er vist i Figur 1.1. Figur 1.2 viser hvordan råstoffmottaket ble fordelt mellom de ulike bedriftene i samme periode. (Tallet for 2009 er budsjetter mottak). Fra 1993 og frem til 1998 var det en økning i mengde mottatt råstoff, mens det etter 1998 har vært en utflating og nedgang i råstoff tilgangen til industrien. Til dels kraftig reduksjon av fiskekvoter, tyder på at framtidig råstoffkvantum kan bli betydelig redusert. Resipientundersøkelse i Egersund havneområde i 2009 Side 4 av 65 Prosjekt nr. 802569
Tonn/år Mottak til mel/olje industrien Egersund Havn 500 000 450 000 400 000 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000-1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009?? Figur 1.1. Mottak av råstoff til fiskemel- og fiskeoljeindustrien i Egersund i perioden 1993 til 2008. Tallet for 2009 er et budsjettall. Tallene frem til 1995 er omregnet fra hektoliter til tonn med faktor 10. Data er stilt til disposisjon av Bent Inge Ulset / Egersund Sildeoljefabrikk. 200000 180000 160000 140000 120000 100000 80000 60000 40000 20000 0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009?? Egersund Sildoljefabrikk Welcon Egersund Ryttervik Fabrikker Figur 1.2. Fordeling av mottatt råstoff (tonn) mellom Egersund Sildeoljefabrikk, Welcon Egersund og Ryttervik Fabrikker i perioden 1993 til 2008. Tallet for 2009 er et budsjettall. Tallene frem til 1995 er omregnet fra hektoliter til tonn med faktor 10. Ryttervik Fabrikker ble nedlagt i 2000. Data er stilt til disposisjon av Bent Inge Ulset / Egersund Sildeoljefabrikk. Resipientundersøkelse i Egersund havneområde i 2009 Side 5 av 65 Prosjekt nr. 802569
2 MATERIALE OG METODER 2.1 Undersøkelsesområdet Sørasundet/Egersund, havn hvor de aktuelle bedriftene slipper ut organisk materiale, munner ut i Søragapet som ligger åpent mot Nordsjøen (Figur 2.1). I Sørasundet skrår bunnen fra 12,5 meter ved Fugleodden til ca. 50 meter ved utløpet til Søragapet hvor det ikke er noen markert terskel. På nordsiden av Fugleodden (Figur 2.1) er maksimaldypet på omkring 25 meter. Sørasundet har forbindelse til Nordresundet gjennom Nysundet som er omkring 80 meter bredt. Terskeldypet her er på 4 meter. Nordresundet munner ut i Nordregapet som skrår nedover mot Nordsjøen uten noen markert terskel. Ferskvannstilførselen til området kommer fra Bjerkreimselva som munner ut i Kremmarvika og med Gydalselva som munner ut i Egersund havn. Resipientundersøkelse i Egersund havneområde i 2009 Side 6 av 65 Prosjekt nr. 802569
Bjerkreimselva Nordresundet Nordregapet Eigerøy E6 E4 Hellelandsvassdraget E3 Utslipp Søragapet Nysundet E6 Rov 1 Rov 3 Rov 4 Eigerøy Rov 2 Rov 5 Lindøygapet E4 Kaubaneset Rov 6 Rov 7 Sørasundet E3 Fugleodden 1000 m Figur 2.1. Kartskisse over innsamlingsområdet med innsamlingsstasjoner. I 2009 ble det tatt bunnprøver fra tre stasjoner, E3, E4 og E6. ROV stasjonene er markert med stasjon 1-7. Bunnstasjonene er markert med symboler som indikerer miljøforholdene med hensyn på en helhetlig vurdering. = svært bra, = bra, = middels, = dårlige miljøforhold og = dødt. Resipientundersøkelse i Egersund havneområde i 2009 Side 7 av 65 Prosjekt nr. 802569
2.2 Innsamling, opparbeiding og metoder Prøveinnsamlingen ble gjennomført i løpet av to perioder i 2009, henholdsvis fra 23. februar til 25. mars og fra 11. mai til 25. juni (Tabell 2.1). I den første innsamlingsperioden ble det gjort tre innsamlinger av vannprøver til måling av temperatur, saltholdighet, oksygeninnhold og næringssalt. I den andre perioden ble det i tillegg til dette også samlet vannprøver til analyse av algesammensetning og klorofyllmåling, og det ble samlet bunnprøver til identifisering av bunnfauna og til måling av TOC, glødetap og kornfordeling i sedimentet. Det ble også foretatt en ROV undersøkelse i deler av resipienten og strandsonen ble fotografert. I forbindelse med prøveinnsamlingen ble også siktedypet målt. Tabell 2.1. Prøveinnsamlingsprogram med dato for gjennomføring. Aktivitet Dato 23.02.09 10.03.09 25.03.09 11.-12.05.09 02.06.09 25.06.09 Hydrografi x x x x x x Siktedyp x x x x x x Næringssalt x x x x x x Klorofyll x x x Algesammensetning x x x Foto av strandsone Bunndyr x TOC x Glødetap og kornfordeling x ROV x Stasjonsopplysninger er gitt i Tabell 2.2. Posisjonene er tatt fra differensiert GPS (satellittnavigator) med gradnett WGS-84. Vanndypet på stasjonene ble målt med fartøyets ekkolodd. Resipientundersøkelse i Egersund havneområde i 2009 Side 8 av 65 Prosjekt nr. 802569
Tabell 2.2. Stasjonsopplysninger for grabbprøver innsamlet i mai 2009. Posisjonering ved hjelp av GPS (WGS-84). Det ble benyttet 0,1 m² van Veen grabb som tar 17 liter sediment. Stasjon Dato St. E3 11.05.09 Sted Posisjon (WGS-84) Egersund 58 26,262'N 05 59,312'Ø Dyp Hugg (m) nummer 25 1 2 3 4 5 Prøve volum (l) 17 17 17 17 17 Andre opplysninger 1. hugg geologi 1.-3. hugg TOC 1-5. hugg biologi Svart finkornet sediment med stein og slagg. H 2 S-lukt. St. E4 12.05.09 Egersund 58 26,740'N 05 59,206'Ø 13 1 2 3 4 5 17 17 17 17 17 1. hugg geologi 1.-3. hugg TOC 1-5. hugg biologi Svart finkornet sediment. St. E6 12.05.09 Egersund 58 27,500'N 05 58,752'Ø 11 1 2 3 4 5 17 17 17 17 17 1. hugg geologi 1.-3. hugg TOC 1-5. hugg biologi Svart sediment sterk H 2 S-lukt. En del skall av bl. a. Mya truncata 2.2.1 Hydrografi og næringssalt Temperatur, oksygeninnhold, saltholdighet og næringssalt (Tot-N, fosfat, nitrat og Tot-P) ble målt i vannprøver fra E3, E4 og E6 ved hvert innsamlingstidspunkt. Vannprøvene ble samlet med Rüttner vannhenter med termometer fra 0 og 10 m dyp på alle stasjoner og i tillegg også fra 20 m dyp fra E3. Ledningsevnen i vannprøvene ble målt med et salinometer (Autolab, modell MK-III) og saltholdigheten beregnet. Vannets tetthet ble også beregnet. Tettheten øker i sjøvann med økende saltholdighet og/eller synkende temperatur. Oksygeninnholdet ble bestemt etter Winklers metode og oksygenmetningen ble beregnet. Næringssaltene ble fylt på merkede plastflasker som ble sendt i lukket kjøleboks til Eurofins analyselaboratorium i Moss, over natten, for analyse. Siktedypet ble målt med Secchi-skive (en hvit skive med 25 cm diameter). I forbindelse med første innsamling i mai (11. og 12. mai) ble det også benyttet en CTD for å måle temperatur, saltholdighet, oksygeninnhold og fluorescence i vannet. 2.2.2 Klorofyll og algesammensetning Under innsamlingene i mai og juni ble det også tatt prøver til måling av klorofyll-a og for å undersøke algesammensetningen i sjøen. Prøvene ble samlet ved hjelp av Rüttner vannhenter. Prøvene til klorofyllanalyse ble sendt til Eurofins i Moss for opparbeiding og analyse, mens Resipientundersøkelse i Egersund havneområde i 2009 Side 9 av 65 Prosjekt nr. 802569
algeprøvene ble konservert ved hjelp av Lugolsløsning og seinere opparbeidet og identifisert av cand. real. Nils Bernt Andersen i Egersund. 2.2.3 ROV Undervannsinspeksjon av hard- og bløtbunn på foretatt mandag 11. mai ved hjelp av fjernstyrt miniubåt (ROV), med påmontert kamera og lys. I alt ble det foretatt 7 dykk med miniubåten (Figur 2.1 for stedsplassering av dykkene). Under dykkene ble opptakene fulgt nøye på en skjerm om bord og opptakene har seinere blitt gjennomgått for å kontrollere observasjonene. Opptakene fra dykkene er lagret på DVD, og oppdragsgiver har fått en kopi av denne. Dessuten ligger det en kopi av DVD-platen i arkivet hos SAM-marin i Bergen. 2.2.4 Sediment Fra hver stasjon ble det tatt en prøve til bestemmelse av partikkelfordeling og organisk innhold i sedimentet. Partikkelfordelingen ble bestemt i laboratoriet ved at prøven ble løst i vann og siktet gjennom en 0,063 mm sikt. Partiklene som var større enn 0,063 mm ble tørket og tørrsiktet slik at de kunne grupperes i størrelsesgrupper. Partikler mindre enn 0,063 mm ble gruppert i størrelsesgrupper vha. pipetteanalyse (Buchanan 1984). Det organiske innholdet (prosent glødetap) i sedimentet ble bestemt som vekttapet av prøven mellom tørking og brenning (Norsk Standard 4764). Sedimentets kornfordeling forteller noe om strømforholdene. I et område med gode strømforhold vil finere partikler bli ført bort og grovere partikler vil bli liggende igjen. Dette gjenspeiles i kornfordelingen, som da vil vise at mesteparten av partiklene i sedimentet ligger i den grovere del av størrelsesspekteret. I et område med lite strøm vil finere partikler synke til bunns og avleires i sedimentet. Kornfordelingskurven vil da vise at mesteparten av partiklene er i leire/silt fraksjonen dvs. mindre enn 0,063 mm. Resipientundersøkelse i Egersund havneområde i 2009 Side 10 av 65 Prosjekt nr. 802569
2.2.5 Bunndyr Fra hver stasjon ble det tatt 5 bunnprøver som ble undersøkt for bunndyr. Prøvene ble tatt med en 0,1 m 2 van Veen grabb. Grabben er et kvantitativt redskap, som tar prøver av et fast areal av bløtbunn. Hvor dypt grabben graver ned i bunnen avhenger av hardheten til sedimentet. For å få et mål på hvor langt ned i sedimentet grabben tar prøve, blir sedimentvolumet av hver grabbprøve målt. Sedimentet blir deretter vasket gjennom to sikter, der den første sikten har hulldiameter 5 mm og den andre 1 mm (Hovgaard 1973). Prøvene ansees som kvantitative for dyr større enn 1 mm. Prøvene ble konservert i 4 % formalin nøytralisert med boraks. I laboratoriet ble prøvene skyllet på nytt, dyrene sortert ut fra sedimentrestene og overført til egnet konserveringsmiddel for oppbevaring og artsbestemmelse. Så langt det har latt seg gjøre er dyrene fra prøvene bestemt til art. Opplysninger om antall hugg og sedimentvolum i de enkelte hugg er gitt i Tabell 2.2. Komplett artsliste er presentert i Vedleggstabell 11. Bunndyrsmaterialet er oppbevart på Zoologisk museum ved Universitetet i Bergen. Artslisten (Vedleggstabell 11) omfatter hele artsmaterialet, også planktonorganismer som er fanget av den åpne grabben på vei ned. Under bearbeidelsen er det tatt hensyn til dette, og i analysene er det bare tatt med dyr som lever på, eller nedgravd i sedimentet. Disse er: bløte koraller og sjøanemoner (Anthozoa), børstemarker (Polychaeta og Oligochaeta), bløtdyr (Mollusca) og pigghuder (Echinodermata). For å avgjøre eventuell påvirkning av faunaen i undersøkelsesområdet ble antall arter og individer i prøvene talt. Diversitet (H') og jevnhet (J) ble beregnet (univariat analyse). For å sammenligne faunaen mellom de enkelte stasjonene i tid og rom ble det utført cluster- og ordinasjonsanalyse (multivariate analyser). Se vedlegget til rapporten for mer omfattende beskrivelse av metodene. 2.2.6 Klassifisering Resultatene frå de ulike målingene er klassifisert i henhold til tilstandsklasser gitt av SFT. Resipientundersøkelse i Egersund havneområde i 2009 Side 11 av 65 Prosjekt nr. 802569
3 RESULTATER OG DISKUSJON 3.1 Hydrografi og næringssalt Resultatene fra vannmålingene er vist i Tabell 3.1 (hydrografi) Figur 3.1 (CTD målinger fra 12. mai) og Tabell 3.2 (næringssalt). Vedleggstabell 1 vises en samlet oppstilling av resultatene fra alle vannanalysene med tilhørende tilstandsklasse. I hele undersøkelsesperioden var det en tydelig lagdeling av vannmassene med et brakt (3,4-15,8 psu) vannlagt i overflaten og et salt (28,3-35 psu) vannlag i 10 meters dypet, og dypere. I overflaten var det lavest saltholdighet i begynnelsen av mars og høyest i begynnelsen av juni. I dypere vannlag var variasjonen i saltholdighet mindre enn i overflaten. Lagdelingen skyldes naturlig tilføresl av ferskvann fra særlig Hellelandsvassdraget. Oksygeninnholdet i vannet er avgjørende for de fleste livsformer, og i undersøkelsesperioden var det tilfredsstillende høyt oksygeninnhold (6,4-10,1 ml/l) i alle prøvene. Siktedypet varierte mellom 4,5 og 14 m. Størst var siktedypet i slutten av mars, mens det var minst i slutten av februar. Den dårlige sikten i februar kan ha sammenheng med våroppblomsting av alger. Juni måned er inkludert i klassifiseringssystemet til SFT og siktedypet i denne måneden var mellom 4,7 og 7 m, som tilsvarer tilstandsklasse II, god, av fem mulige tilstandsklasser. Tabell 3.1. Temperatur (ºC), saltholdighet (psu), oksygeninnhold (ml/l), tetthet (σ t ), oksygenmetning (%) i alle prøvene som ble samlet fra Egersund havneområde mellom februar og juni 2009. Prøvene fra 20 m dyp på St. E3 gikk tapt den 25. juni (=ID). I kolonnen lengst til høyre er tilstandsklassen for siktedypet gitt for målingene i juni, som er den delen av måleperioden som dekkes av veilederen fra SFT. Tilstandsklassene går fra I til IV, hvor tilstandsklasse I er best. Sted og tid Hydrografi Tilstandsklasse Stasjon Dato Dyp Temp Salt Oks. ml/l Tetthet Oks % Sikt (m) Sikt E 3 23.02.2009 0 1,8 7,89 10,10 6,37 109,65 4,5 23.02.2009 10 6,3 33,59 7,14 26,42 103,00 23.02.2009 20 6,5 33,83 7,26 26,59 105,29 E 4 23.02.2009 0 1,7 5,71 10,15 4,62 108,30 4,5 23.02.2009 10 6,3 33,51 6,40 26,36 92,29 E 6 23.02.2009 0 2,3 9,42 9,93 7,59 110,41 5,0 23.02.2009 10 6,3 33,36 6,91 26,24 99,47 Resipientundersøkelse i Egersund havneområde i 2009 Side 12 av 65 Prosjekt nr. 802569
Tabell 3.1. fortsetter Sted og tid Hydrografi Tilstandsklasse Stasjon Dato Dyp Temp Salt Oks. ml/l Tetthet Oks % Sikt (m) Sikt E 3 10.03.2009 0 3,4 3,85 9,78 3,14 107,80 8,0 10.03.2009 10 4,1 29,35 8,03 23,32 106,78 10.03.2009 20 5,9 33,13 6,73 26,12 95,89 E 4 10.03.2009 0 3,4 3,40 9,98 2,78 109,67 9,0 10.03.2009 10 4,1 28,34 8,27 22,52 109,25 E 6 10.03.2009 0 3,5 4,24 10,04 3,45 111,28 10,0 10.03.2009 10 4,3 29,51 7,90 23,43 105,69 E 3 25.03.2009 0 4 8,13 9,53 6,54 109,79 14,0 25.03.2009 10 7,3 33,99 7,14 26,60 105,71 25.03.2009 20 7,5 34,98 6,91 27,35 103,38 E 4 25.03.2009 0 3,8 5,05 9,72 4,09 109,10 12,0 25.03.2009 10 7,2 34,53 6,85 27,04 101,47 E 6 25.03.2009 0 4,2 5,82 9,78 4,70 111,54 10,0 25.03.2009 10 7,3 34,00 6,38 26,61 94,39 E 3 12.05.2009 0 10 6,66 9,23 4,98 122,09 11,0 12.05.2009 10 7 34,48 7,78 27,03 114,67 12.05.2009 20 7 34,73 7,18 27,23 105,98 E 4 12.05.2009 0 9,8 4,82 8,80 3,57 114,44 9,0 12.05.2009 10 6,9 33,84 7,38 26,54 108,08 E 6 12.05.2009 0 9 8,11 9,37 6,21 122,08 10,5 12.05.2009 10 7,1 34,49 7,50 27,02 110,83 E 3 02.06.2009 0 12,1 12,87 7,59 9,53 109,43 6,5 II 02.06.2009 10 10,7 32,68 7,45 25,05 117,97 02.06.2009 20 7,8 34,04 7,13 26,57 106,71 E 4 02.06.2009 0 11,8 11,20 7,75 8,28 109,82 6,0 II 02.06.2009 10 8,4 32,87 7,29 25,57 109,90 E 6 02.06.2009 0 11,7 15,76 7,90 11,81 115,03 6,4 II 02.06.2009 10 8,4 32,33 7,66 25,15 115,06 E 3 25.06.2009 0 15,8 9,10 7,54 6,03 115,12 7,0 II 25.06.2009 10 8,3 34,31 8,19 26,71 124,24 25.06.2009 20 ID ID ID ID ID E 4 25.06.2009 0 16,1 7,35 7,88 4,65 119,69 5,5 II 25.06.2009 10 8,1 33,63 7,25 26,21 109,02 E 6 25.06.2009 0 16,1 8,14 7,64 5,25 116,65 4,7 II 25.06.2009 10 8,5 34,28 8,62 26,65 131,28 Resipientundersøkelse i Egersund havneområde i 2009 Side 13 av 65 Prosjekt nr. 802569
File name: ctd egersund.sd2 Interval: 1 seconds Measurement series number: 19 SD204, Serial No: 714, AP1022.94 Data displayed from: 13:21:23-12.May-09 (No. 5709) To: 13:25:21-12.May-09 (No: 5947) Temperature ( C) 10.5 10.0 9.5 9.0 8.5 8.0 7.5 7.0 6.5 0 1 Up-cast selected Salinity 36.0 34.0 32.0 30.0 28.0 26.0 24.0 22.0 20.0 18.0 16.0 14.0 12.0 10.0 8.0 6.0 4.0 0 1 2 3 Oxygen (mg/l) 11.0 2 3 4 4 5 5 6 6 7 7 8 8 9 9 10 10 11 11 12 12 13 13 14 14 15 15 16 16 17 17 18 18 19 19 20 20 21 21 22 22 23 23 24 24 25 26 Decibars 25 26 10.8 10.6 10.4 10.2 10.0 9.8 9.6 9.4 9.2 9.0 8.8 8.6 0 Up-cast selected Saturation (%) 100.0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 Decibars 99.0 98.0 97.0 96.0 95.0 94.0 93.0 92.0 91.0 90.0 89.0 0 1.8 1.7 1.6 1.5 1.4 1.3 1.2 1.1 1.0 0.9 0.8 0.7 0.6 0.5 0.4 0.3 0.2 0 1 2 Fluorescence (µg/l) 1 2 Up-cast selected 3 3 4 4 5 5 6 6 7 7 8 8 9 9 10 10 11 11 12 12 Figur 3.1. Temperatur, saltholdighet, oksygen og fluorescence profil i vannsøylen på E3 den 12. mai 2009. Målingene ble gjort med CTD-sonde (STD/CTD-sonde SD204), fluorescence målingen ble utført med Seapoint Chlorophyll Fluorometer. 13 13 14 14 15 15 16 16 17 17 18 18 19 19 20 20 21 21 22 22 23 23 24 24 25 25 Decibars Resipientundersøkelse i Egersund havneområde i 2009 Side 14 av 65 Prosjekt nr. 802569
Tabell 3.2. Innholdet av næringssaltene totalt nitrogen (Tot-N), fosfat, nitrat og totalt fosfor (Tot-P) i µg/l i alle vannprøvene fra Egersund havneområde mellom februar og juni 2009. I de fire kolonnene lengst til høyre er tilstandsklassen for disse verdien gitt for målingene i februar og juni, som er den delen av måleperioden som dekkes av veilederen fra SFT for disse parametrene. Tilstandsklassene går fra I til IV, hvor tilstandsklasse I er best. Sted og tid Næringssalt Tilstandsklasser Stasjon Dato Dyp Tot N Fosfat Nitrat Tot-P Tot N Fosfat Nitrat Tot-P E 3 23.02.2009 0 637 7 310 13 IV III III III 23.02.2009 10 217 18 109 19 I II II I 23.02.2009 20 196 18 111 23 I II II II E 4 23.02.2009 0 442 6 301 14 III II III III 23.02.2009 10 202 17 111 22 I II II II E 6 23.02.2009 0 461 4 328 11 III II III III 23.02.2009 10 209 20 111 27 I II II III E 3 10.03.2009 0 418 4 298 7 10.03.2009 10 219 11 30 16 10.03.2009 20 193 19 81 22 E 4 10.03.2009 0 481 5 277 9 10.03.2009 10 151 7 31 10 E 6 10.03.2009 0 393 4 288 8 10.03.2009 10 342 66 43 112 E 3 25.03.2009 0 376 4 257 11 25.03.2009 10 194 21 116 28 25.03.2009 20 216 22 118 32 E 4 25.03.2009 0 354 4 268 9 25.03.2009 10 196 21 117 28 E 6 25.03.2009 0 387 4 260 10 25.03.2009 10 205 20 115 30 E 3 12.05.2009 0 329 2 47 4 12.05.2009 10 141 19 115 24 12.05.2009 20 149 21 121 19 E 4 12.05.2009 0 324 3 230 6 12.05.2009 10 141 19 119 20 E 6 12.05.2009 0 256 4 203 6 12.05.2009 10 169 19 113 20 E 3 02.06.2009 0 300 4 <3 14 II II I II 02.06.2009 10 160 22 38 22 I IV III III 02.06.2009 20 130 13 56 20 I III III III E 4 02.06.2009 0 300 6 179 9 II II IV I 02.06.2009 10 160 11 37 21 I III III III Resipientundersøkelse i Egersund havneområde i 2009 Side 15 av 65 Prosjekt nr. 802569
Tabell 3.2. Fortsetter Sted og tid Næringssalt Tilstandsklasser Stasjon Dato Dyp Tot N Fosfat Nitrat Tot-P Tot N Fosfat Nitrat Tot-P E 6 02.06.2009 0 290 12 157 10 II III IV II 02.06.2009 10 1620 21 <3 650 V IV I V E 3 25.06.2009 0 323 2 160 5 II I II I 25.06.2009 10 104 7 13 17 I II II III 25.06.2009 20 160 8 33 17 I III III III E 4 25.06.2009 0 333 2 160 5 II I II I 25.06.2009 10 130 16 15 31 I III II IV E 6 25.06.2009 0 308 2 160 5 II I II I 25.06.2009 10 210 23 13 530 I IV II V Også i fordeling av næringssalt var det en klar lagdeling i vannmassen. I det øverste brakkvannslaget var det høyt innhold av totalt nitrogen og nitrat, mens sjøvannet i dypere ned hadde høyet innhold av totalt fosfor og fosfat, og mindre av totalt nitrogen og nitrat (Tabell 3.2). I forhold til miljøtilstandskriteriene tilsvarte gjennomsnittlig næringssaltinnhold miljøtilstandsklasse II, god. 3.2 Klorofyll og algesammensetning Det ble samlet vannprøver til klorofyll-a analyse og til undersøkelse av algesammensetningen i perioden mai-juni. På grunn av en feil hos Eurofins gikk vannprøvene fra 12. mai til klorofyll-a analysen tapt. Klorofyll-a innholdet var betydelig lavere i brakkvannslaget i overflaten enn dypere nede, hvor det var sjøvann (Tabell 3.3). I alt ble det analysert 14 vannprøver og av disse var klorofyllinnholdet i lave konsentrasjoner tilsvarende miljøtilstandsklasse I, som beskrives som meget god. I 3 av prøvene (alle fra 10 m dyp og innsamlet 25. juni) var klorofyllinnholdet høyere og tilsvarende tilstandsklasse IV, som beskrives som dårlig. En prøve som ble tatt fra 10 m dyp ved E6 den 2. juni hadde klorofyll-a innhold tilsvarende tilstandsklasse V, meget dårlig. De store variasjonene i klorofyllinnhold kan skyldes periodevis sterk lagdeling mellom vannmassen og at vannmassene i enkelte perioder blander seg mer slik at næringssaltene som hver for seg finnes i de ulike vanntypene bedre kan gjødsle planteplanktonet. Resipientundersøkelse i Egersund havneområde i 2009 Side 16 av 65 Prosjekt nr. 802569
Det var også tydelig forskjell i tetthet og sammensetning av planteplanktonsamfunnet mellom 0 og 10 m dyp. Det var generelt lavere algetetthet i 0 m enn dypere nede, og algesamfunnet i 0 m bestod av flere grønnalgearter (Chlorophycea) som trives godt i ferskvann og brakkvann. Diatomeen Skelatonema costatum ble funnet i mange prøver. Dette er en art som har vid toleranse med hensyn på saltholdighet og som derfor også trives i brakkvann. Tabell 3.3. Klorofyllinnholdet i vannprøvene fra Egersund havneområde for innsamlingen i juni 2009. Prøvene som ble samlet 12. mai gikk tapt i laboratoriet. I kolonnen lengst til høye er SFT sin tilstandsklasse for disse verdiene gitt. Tilstandsklassene går fra I til IV, hvor tilstandsklasse I er best. Sted og tid Biologisk parameter Tilstandsklasse Stasjon Dato Dyp Klorofyll-a µg/l Klorofyll-a E 3 02.06.2009 0 0,9 I 02.06.2009 10 1,7 I 02.06.2009 20 1,6 I E 4 02.06.2009 0 0,9 I 02.06.2009 10 1,4 I E 6 02.06.2009 0 0,8 I 02.06.2009 10 21,0 V E 3 25.06.2009 0 0,3 I 25.06.2009 10 9,1 IV 25.06.2009 20 1,1 I E 4 25.06.2009 0 0,3 I 25.06.2009 10 12,0 IV E 6 25.06.2009 0 0,3 I 25.06.2009 10 9,5 IV 3.3 ROV Plasseringen av de undersøkte transektene med ROV er vist i Figur 2.1. Langs første transekt, i nærheten av bunnstasjon E6, var det umulig å få filmet på grunn av kraftig sydgående strøm på stedet. Ved ROV 2, som ligger på vestsiden av Lyngøya, var det trådformete alger ned til ca. 3 m dyp. Dypere nede var det mye sand og grus, og kornstørrelsen ble litt mindre dypest nede. En flyndre ble observert ved 9 m dyp, ellers var det lite alger og dyr å se. Noen trådformete rødalger og sjøstjerner (Asterias rubens) ble sett. Maks dybde var 10 m dyp. Resipientundersøkelse i Egersund havneområde i 2009 Side 17 av 65 Prosjekt nr. 802569
Ved Lyngholmen, ROV 3, var det relativt flat sandbunn med en del skjellrester og grus ned til ca. 8 m dyp. Ned til ca. 5 m dyp ble det observert en del trådformete rødalger i tillegg til flere eksemplarer av sukkertare (Saccharina latissima). En stor sjøstjerne som på norsk kalles ishavssjerne (Marthasterias glasialis) ble observert på 7 m dyp, i tillegg til vanlig korstroll (Asterias rubens). Skorpeformete rødalger ble sett på noen steiner. I indre havn ble to steder undersøkt. Den ene var utenfor kaiene hos Fonn Egersund AS (ROV 4). Her var det finkornet sediment med mye organisk materiale (bl.a. blader og kvister). En sjøstjerne (Asterias rubens) ble observert på en stein. Like i nærheten ble det observert bakteriebelegg på bunnen. Litt lengre sør (ROV 5) var det tilsvarende forhold som på ROV 4. Det var noe grønnalger (Ulva sp.) på grunt vann. På ca. 4 m dyp var det en del skjellrester og en stor sjøstjerne (Asterias rubens). Dypere enn 5 m ble det mer finkornet materiale med en del organisk materiale. Pelikanfotsnegl (Aporrhais pespelicani) ble observert på sedimentoverflaten. Ved Kaubaneset ble de to siste transektene undersøkt. Den ene var utenfor SILFAS (ROV 6). På 11 m dyp var det fin sandbunn med skjellrester. Eremittkreps ble observert i store mengder. Også sjøstjerne (Asterias rubens) ble sett. Utenfor Egersund Seafood AS var det tilsvarende sediment på bunnen (ROV 7). Også her var det masse eremittkreps, og sjøstjerner og kråkeboller ble observert. Maksimal dybde som ble undersøkt var 14 m dyp. I forbindelse med prøveinnsamlingen ble det også tatt bilder av strandsonen og disse viser vanlig algevegetasjon og lite av fiskefettet som tidvis har vært vanlig i strandsonen (se Bilde 1, Bilde 2 og Bilde 3 på de to neste sidene). Resipientundersøkelse i Egersund havneområde i 2009 Side 18 av 65 Prosjekt nr. 802569
Bilde 1. Bildet ble tatt i forbindelse med prøveinnsamlingen 27. februar 2009. Resipientundersøkelse i Egersund havneområde i 2009 Side 19 av 65 Prosjekt nr. 802569
Bilde 2. Strandsone i Egersund havneområde 27. februar 2009. Bilde 3. Strandsone i Egersund havneområde 27. februar 2009. Resipientundersøkelse i Egersund havneområde i 2009 Side 20 av 65 Prosjekt nr. 802569
3.4 Sediment Resultatene fra de sedimentbeskrivende undersøkelsene (partikkelanalyse og glødetap) er gitt i Tabell 3.4 og Figur 3.2. På alle de tre stasjonene bestod sjøbunnen av svart finkornet sediment. Sedimentet fra 11 m dyp lengst nord i sundet (E6) hadde sterk lukt av H 2 S. Også sedimentet fra den dypeste (25 m) stasjonene lengst sør i sundet (E3) hadde lukt av H 2 S, men svakere enn i nord i sundet. Sedimentet fra stasjonen midt i sundet (E4, 13 m dyp) hadde ingen lukt. Tabell 3.4 Innholdet av TOC (totalt organisk karbon), tørrstoff, glødetap, leir, silt, sand og grus i sedimentet fra stasjonene E3, E4 og E6 i mai 2009. Stasjon Dyp Prøve TOC Tørrstoff Organisk innhold Leire Silt Leire+Silt Sand Grus (m) nr. g/100g % (% glødetap) (%) (%) (%) (%) (%) E3 25 1 2,5 53,4 10,25 9 27 36 37 27 2 6,9 40,6 3 6,0 41,2 E4 13 1 7,8 35,2 16,19 23 62 85 10 4 2 7,4 35,6 3 7,9 37,9 E6 11 1 4,9 40,3 12,66 20 46 66 26 8 2 6,6 35,5 3 7,1 32,3 Resipientundersøkelse i Egersund havneområde i 2009 Side 21 av 65 Prosjekt nr. 802569
Kumulativ prosent St. E3 Leire Silt Sand Grus 100,00 90,00 80,00 70,00 60,00 50,00 40,00 30,00 20,00 10,00 0,00 <0,007 0,001 0.002 0,004 0.008 0,016 0,031 0,063 0,125 0,25 0,5 1 Kornstørrelse (mm) 2 4 8 16 >16 Kumulativ prosent St. E4 Leire Silt Sand Grus 100,00 90,00 80,00 70,00 60,00 50,00 40,00 30,00 20,00 10,00 0,00 <0,007 0,001 0.002 0,004 0.008 0,016 0,031 0,063 0,125 0,25 0,5 1 Kornstørrelse (mm) 2 4 8 16 >16 Kumulativ prosent St. E6 Leire 100,00 90,00 80,00 70,00 60,00 50,00 40,00 30,00 20,00 10,00 0,00 <0,007 0,001 0.002 0,004 0.008 0,016 Silt Sand Grus 0,031 0,063 0,125 0,25 0,5 1 Kornstørrelse (mm) Figur 3.2 Kornfordeling (mm) langs x-aksen og kumulativ vektprosent langs y-aksen av sedimentprøver fra stasjonene E3, E4 og E6 i mai 2009. 2 4 8 16 >16 Resipientundersøkelse i Egersund havneområde i 2009 Side 22 av 65 Prosjekt nr. 802569
3.5 Bunndyr Resultatene fra bunndyrsundersøkelsene er presentert i Tabell 3.5, Figurene 3.3-3.5 og Vedleggstabellene 11-13. I prøvene fra stasjon E3, som ligger lengst sør i sundet og på størst vanndyp (25 m), var det totalet 6623 individer av bunndyr fordelt på 18 arter. Artsdiversiteten ble beregnet til 1,2 tilsvarende miljøtilstandsklasse IV, som betegnes som dårlig. I 1983 ble det funnet 101 individer fordelt på 3 arter i prøvene fra E3, og artsdiversiteten ble beregnet til 0,5, tilsvarende miljøtilstandsklasse V, som betegnes som svært dårlig. Både i 1983 og i 2009 var det fåbørstemark (Oligochaeta) og mangebørstemarken Capitella capitata som tallmessig dominerte prøvene. Dette er arter som ofte forekommer i miljø hvor det er stor tilførsel av organisk materiale. I 2009 var det i tillegg flere andre arter, blant annet var det 113 individ av skjellet Corbula gibba og 5 individ av skjellet Macoma calcarea. En mer artsrik bunnfauna og forekomst av andre dyregrupper enn børstemark viser at miljøforholdene var bedre i 2009 enn i 1983. I prøvene fra stasjon E4, som ligger omtrent midt i sundet på 13 m dyp, var det totalt 9736 individer fordelt på 32 arter. Artsdiversiteten ble beregnet til 1,3 tilsvarende miljøtilstandsklasse IV, dårlig. I 1983 ble det funnet 4234 individer fordelt på 13 arter, tilsvarende artsdiversitet på 0,37 og miljøtilstandsklasse V, svært dårlig. I 1983 var det mangebørstemarken Capitella capitata og fåbørstemark (Oligochaeta) som tallmessig dominerte prøvene, men det ble også funnet noen individer av skjellene Corbula gibba (10 individer), Abra alba (4 individer) og Mysella bidentata (2 individer) i prøvene. I 2009 var det børstemarkene Chaetozone sp., fåbørstemark (Oligochaeta) og børstemarken Chaetozone cf. christi som var mest tallrike i prøvene. Capitella capitata forekom med kun to individer og det var hele 10 arter av skjell og 2 arter av snegler i prøvene. Blant skjellene var Corbula gibba og Thyasira flexuosa, to arter som kan overleve i områder med varierende og tidvis dårlig miljø. Resultatet viser klart bedre miljøforhold på E4 i 2009 enn i 1983, samtidig som artssammensetningen domineres av arter som er robust i forhold til relativt dårlig miljø. I prøvene fra stasjon E6, som ligger lengst nord i sundet på 11 m dyp, var det totalt 3314 individer fordelt på 33 arter. Artsdiversiteten ble beregnet til 2,2 tilsvarende Resipientundersøkelse i Egersund havneområde i 2009 Side 23 av 65 Prosjekt nr. 802569
miljøtilstandsklasse III, som betegnes som mindre god. I 1983 ble det funnet 1683 individer fordelt på 16 arter, tilsvarende artsdiversitet på 1,05 og miljøtilstandsklasse IV, dårlig. I 1983 var børstemarken Capitella capitata mest tallrik også på E6. Fåbørstemark og skjellene Abra alba, Mysella bidentata og Corbula gibba var også tilstede i prøvene. I 2009 var det børstemarken Chaetozone sp. som var mest tallrik sammen med børstemarkene Aphelochaeta sp., Mediomastus fragilis og fåbørstemark (Oligochaeta). Det var også 8 arter av skjell i prøvene, men ingen Capitella capitata. Resultatet viser at miljøforholdene var blitt bedre mellom 1983 og 2009. Tabell 3.5. Antall individer og arter, artsdiversitet (H'), jevnhet (J) og beregnet maksimal diversitet (H' max) i bunnfaunaen på stasjonene E3, E4 og E6 i Egersund havneområde i 1983 og 2009. Klassifisering av miljøkvalitet i tilstandsklasser (Tilstand) er gjort ut fra artsdiversitet (H') (Molvær & al. 1997). Dato Stasjon Vanndyp Individer Arter H' J H'-max Tilstand 17.06.1983 E3 25 m 101 3 0,54 0,34 1,58 V 11.05.2009 E3 25 m 6623 18 1,21 0,29 4,17 IV 17.06.1983 E4 13 m 4234 13 0,37 0,10 3,70 V 12.05.2009 E4 13 m 9736 32 1,29 0,26 5,00 IV 17.06.1983 E6 11 m 1683 16 1,05 0,26 4,00 IV 12.05.2009 E6 11 m 3314 33 2,21 0,44 5,04 III I Figur 3.3 vises artsfordelingen i geometriske klasser for hver av stasjonene både for 1983 og 2009. Fordelingen viser at det har blitt flere arter som er representert med færre individer på alle stasjonere, noe som indikerer bedre miljøforhold. Direkte sammenligning av faunasammensetningen på stasjonene i de to undersøkelsesårene viser at det var større likhet i faunasammensetning mellom stasjonene i hvert undersøkelses år enn det var mellom årene (Figur 3.4 og 3.5). Forskjellen mellom årene skyldes forekomsten av en fauna typisk for områder med stor tilførsel av organiske materiale i 1983. Til forskjell var faunaen i 2009 dominert av miljørobuste arter, men uten særlig forekomst av arter som er typiske for områder med pågående tilførsel av organisk materiale. Resipientundersøkelse i Egersund havneområde i 2009 Side 24 av 65 Prosjekt nr. 802569
14 12 E3 Antall arter 10 8 6 4 2 1983 2009 0 I II III IV V VI VII VIII IX X XI XII XIII XIV Geometrisk klasse 14 12 E4 Antall arter 10 8 6 4 2 1983 2009 0 I II III IV V VI VII VIII IX X XI XII XIII XIV Geometrisk klasse 14 12 E6 Antall arter 10 8 6 4 2 1983 2009 0 I II III IV V VI VII VIII IX X XI XII XIII XIV Geometrisk klasse Figur 3.3. Antall arter langs y-aksen mot geometriske klasser langs x-aksen i prøvene fra stasjonene E3, E4 og E6 i 1983 og 2009. Resipientundersøkelse i Egersund havneområde i 2009 Side 25 av 65 Prosjekt nr. 802569
Figur 3.4. Dendrogrammet viser hvor lik fauna det var innbyrdes stasjonene E3, E4 og E6 i 1983 og 2009, samt likheten mellom årene 1983 og 2009. Cluster-analysen er utført på huggnivå (prøvenivå). Bray-Curtis similaritet er gitt som prosent langs y-aksen. Desto høyere similaritet stasjonene er knyttet sammen ved desto større likhet i faunasammensetningen på stasjonene. Beregningene er foretatt på fjerderot-transformerte artsdata. Figur 3.5. To-dimensjonalt MDS plott av bunnfaunaresultatene fra stasjonene E3, E4 og E6 i 1983 og 2009. Prøvene (huggene) er betegnet som Stasjon-årstall-huggnummer. Beregningene er foretatt på fjerderot-transformerte artsdata. Resipientundersøkelse i Egersund havneområde i 2009 Side 26 av 65 Prosjekt nr. 802569
4 SAMMENDRAG OG KONKLUSJON Denne rapporten tar for seg miljøforholdene i Egersund havneområde, som i dag fungerer som resipient for fiskeindustrien i byen, både konsumanlegg og fiskemel/-oljeanlegg. Området har tidligere også fungert som resipient for kommunale avløp og for et lokalt slakteri. Disse utslippene er nå overført til renseanlegg med utslipp til sjøområder utenfor havneområdet. Formålet med undersøkelsen har vært å beskrive tilstanden i resipienten i 2009 i forhold til tilstanden i 1983 da det sist ble foretatt en sammenlignbar undersøkelse. Undersøkelsen har omfattet hydrografiske målinger, måling av siktedyp, måling av næringssaltinnhold, måling av klorofyll-a i vannmassen, undersøkelse av planteplanktonsammensetningen, inspeksjon av livet på hardbunn ved hjelp av fjernstyrt undervannsbåt (ROV), sedimentbeskrivelser som kornfordeling og innhold av glødetap og TOC i sediment, samt undersøkelse av bunndyrsfauna. Prøveinnsamlingen ble foretatt i to perioder i 2009, henholdsvis februar-mars og mai-juni. Undersøkelsen er utført etter bestilling fra Egersund Sildeoljefabrikk AS på vegne av fiskeindustrien i Egersund. Cand. real Nils Bernt Andersen i Egersund, SubAquaTech og Eurofins har vært underleverandører til undersøkelsen. Unifob AS ved Seksjon for anvendt miljøforskning har stått for bunnundersøkelsene og har ledet og rapportert undersøkelsen. Undersøkelsesområdet har på grunn av tilførsel av ferskvann fra Hellelandsvassdrag en sterk lagdeling med brakkvann i overflaten og salt sjøvann i dypere vannlag. Ved stor vannføring vil brakkvannslaget gå dypere ned. Brakvannslaget hadde relativt høyt innhold av total nitrogen og nitrat og lavt innhold av totalt fosfor og fosfat. I det salte sjøvannet var det omvendt. Det var også en tendens til lavere algetetthet i brakkvannet enn i sjøvannet. Dette ser en igjen i et lavere klorofyll-a innholdet i brakkvannet. De høyeste innholdet av klorofyll-a ble målt på 10 m dyp i juni. Dette er i overgangen mellom brakkvannslaget med nitrater, og det underliggende salte sjøvannet med fosfater. Dette i kombinasjon med nok lys, gir algene gode vekst betingelser. I forbindelse med ROV inspeksjonen ble det observert ulike typer av fastsittende alger, blant annet sukkertare. Flere arter av bunnlevde dyr og fisk ble observert. De dårligste Resipientundersøkelse i Egersund havneområde i 2009 Side 27 av 65 Prosjekt nr. 802569
bunnforholdne ble observert i indre havn. Det ble observert kvister og løv, som trolig kommer fra elven. Området hadde tidligere tilførsel av kloakk og utslipp fra slakterier og annen industri. I dag blir dette avløpsvannet renset, før det slippes ut i Søragapet. Fonn AS har i tillegg lagt om utslippsledningen slik at den i dag går på utsiden av Lindøygapet (Pers med. Bent Inge Ulset). Prøveinnsamling ved indre havn var ikke inkludert i undersøkelsesprogrammet. På de undersøkte bunnstasjonene var det finkornet svart sediment, og på to av stedene luktet sedimentet av hydrogensulfid. Resipienten får tilført organisk materiale fra elvene, noe som fra naturens side gir en viss belastning på resipienten. Undersøkelsen fra 2009 viste en klar forbedring av bunnfaunaen sammenlignet med 1983, da faunasammensetningen var typisk for områder med betydelig organisk belastning. Resultatet viser at flytting og rensing av kommunalt avløpsvann har bidratt til bedre miljøforhold, men at det fortsatt er forhold i området som preger dyrelivet i sjøen. Resipientundersøkelse i Egersund havneområde i 2009 Side 28 av 65 Prosjekt nr. 802569
5 TAKK Vi vil takke skipper Gjert Seglem med mannskap ombord på M/S Gubben for et hyggelig tokt. Partikkelfordelingsanalysene og bestemmelsen av organisk innhold i sedimentet ble utført av H. Grønning. Sorteringen av bunnprøvene ble utført av Romualda Budrytyte, Sharat Chandra Tumu, Øydis Alme, Kine A. Solberg, Mari H Eilertsen, Amir Amin, Lillian Ensrud, Ragna Tveiten Bunnfaunaen ble artsbestemt av P. Johannessen. P. Johannessen og H. Botnen deltok på toktet. 6 LITTERATUR Bakke T, Bredveld G, Kallquist T, Oen A, Eek E,Ruus A, Kibsgaard A, Helland A, Hylland K. 2007. Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystvann Revisjon av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. SFT-veiledning nr. 2229/2007. 12 s. Buchanan JB. 1984. Sediment analysis. In: Holme, NA, McIntyre, AD, editors. Methods for the study of marine benthos. Oxford, Blackwell scientific publications. p. 41-65. Hovgaard, P. 1973. A new system of sieves for benthic samples. Sarsia 53:15-18. Molvær J, Knutzen J, Magnusson J, Rygg B, Skei J, Sørensen J. 1997. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Kortversjon. SFT-veiledning nr. 97:03. 36 p. Norsk Standard NS 4764. 1980. Vannundersøkelse. Tørrstoff og gløderest i vannslam og sedimenter. Norges Standardiseringsforbund. Rygg B 1986. Basisundersøkelse av fjordområdene ved Egersund. Bløtbunnfaunaundersøkelser 1983. (overvåkingsrapport 210/86). NIVA-Rapport Løpenummer: 1811. 23pp. Vassenden G, Heggøy E, Johannesen P. 2008. Resipientundersøkelse i Søragapet og Lygrepollen ved Egersund i 2007 2008. SAM-UNIFOB rapport nr. 2-2008. 76 s. Resipientundersøkelse i Egersund havneområde i 2009 Side 29 av 65 Prosjekt nr. 802569
7 VEDLEGG Vedleggstabell 1. Samlet oversikt over resultatene fra vannmålingene.... 31 Vedleggstabell 2. Algesammensetningen på stasjonen E3 i Egersund 12. mai 2009... 32 Vedleggstabell 3. Algesammensetningen på stasjonen E4 i Egersund 12. mai 2009... 33 Vedleggstabell 4. Algesammensetningen på stasjonen E6 i Egersund 12. mai 2009... 34 Vedleggstabell 5. Algesammensetningen på stasjonen E3 i Egersund 2. juni 2009... 35 Vedleggstabell 6. Algesammensetningen på stasjonen E4 i Egersund 2. juni 2009... 36 Vedleggstabell 7. Algesammensetningen på stasjonen E6 i Egersund 2. juni 2009... 37 Vedleggstabell 8. Algesammensetningen på stasjonen E3 i Egersund 25. juni 2009... 38 Vedleggstabell 9. Algesammensetningen på stasjonen E4 i Egersund 25. juni 2009... 39 Vedleggstabell 10. Algesammensetningen på stasjonen E6 i Egersund 25. juni 2009... 40 Vedleggstabell 11. Artsliste, bunnfauna... 41 Vedleggstabell 12. Antall individer av de ti mest tallrike artene... 45 Vedleggstabell 13. Antall arter i de geometriske klassene... 46 Vedleggstabell 14. Analysebevis for kjemiske analyser... 47 GENERELL VEDLEGGSDEL... 58 Resipientundersøkelse i Egersund havneområde i 2009 Side 30 av 65 Prosjekt nr. 802569
Vedleggstabell 1. Samlet oversikt over resultatene fra vannmålingene. Stasjon, innsamlingsdato og innsamlingsdyp, samt temperatur (C), saltholdighet (psu), oksygen (ml/l), tetthet, oksygenmetning (%), siktedyp (m), Tot-N (µg/l), fosfat (µg/l), nitrat (µg/l), Tot-P (µg/l) og klorofyll-a (µg/l). Tilstandsklasser i henhold til SFT sin veileder fra 1997. Sted og tid Hydrografi Næringssalt Biologi Tilstandssklasser Stasjon Dato Dyp Temp Salt Oks. ml/l Tetthet Oks % Sikt (m) Tot N Fosfat Nitrat Tot-P Klorofyll-a Sikt Tot N Fosfat Nitrat Tot-P Klorofyll-a St 3 23.02.2009 0 1,8 7,89 10,10 6,37 109,65 4,50 637,00 7,00 310,00 13,00 IV III III III 23.02.2009 10 6,3 33,59 7,14 26,42 103,00 217,00 18,00 109,00 19,00 I II II I 23.02.2009 20 6,5 33,83 7,26 26,59 105,29 196,00 18,00 111,00 23,00 I II II II St 4 23.02.2009 0 1,7 5,71 10,15 4,62 108,30 4,50 442,00 6,00 301,00 14,00 III II III III 23.02.2009 10 6,3 33,51 6,40 26,36 92,29 202,00 17,00 111,00 22,00 I II II II St 6 23.02.2009 0 2,3 9,42 9,93 7,59 110,41 5,00 461,00 4,00 328,00 11,00 III II III III 23.02.2009 10 6,3 33,36 6,91 26,24 99,47 209,00 20,00 111,00 27,00 I II II III St 3 10.03.2009 0 3,4 3,85 9,78 3,14 107,80 8,00 418,00 4,00 298,00 7,00 10.03.2009 10 4,1 29,35 8,03 23,32 106,78 219,00 11,00 30,00 16,00 10.03.2009 20 5,9 33,13 6,73 26,12 95,89 193,00 19,00 81,00 22,00 St 4 10.03.2009 0 3,4 3,40 9,98 2,78 109,67 9,00 481,00 5,00 277,00 9,00 10.03.2009 10 4,1 28,34 8,27 22,52 109,25 151,00 7,00 31,00 10,00 St 6 10.03.2009 0 3,5 4,24 10,04 3,45 111,28 10,00 393,00 4,00 288,00 8,00 10.03.2009 10 4,3 29,51 7,90 23,43 105,69 342,00 66,00 43,00 112,00 St 3 25.03.2009 0 4 8,13 9,53 6,54 109,79 14,00 376,00 4,00 257,00 11,00 25.03.2009 10 7,3 33,99 7,14 26,60 105,71 194,00 21,00 116,00 28,00 25.03.2009 20 7,5 34,98 6,91 27,35 103,38 216,00 22,00 118,00 32,00 St 4 25.03.2009 0 3,8 5,05 9,72 4,09 109,10 12,00 354,00 4,00 268,00 9,00 25.03.2009 10 7,2 34,53 6,85 27,04 101,47 196,00 21,00 117,00 28,00 St 6 25.03.2009 0 4,2 5,82 9,78 4,70 111,54 10,00 387,00 4,00 260,00 10,00 25.03.2009 10 7,3 34,00 6,38 26,61 94,39 205,00 20,00 115,00 30,00 St 3 12.05.2009 0 10 6,66 9,23 4,98 122,09 11,00 329,00 2,00 47,00 4,00 12.05.2009 10 7 34,48 7,78 27,03 114,67 141,00 19,00 115,00 24,00 12.05.2009 20 7 34,73 7,18 27,23 105,98 149,00 21,00 121,00 19,00 St 4 12.05.2009 0 9,8 4,82 8,80 3,57 114,44 9,00 324,00 3,00 230,00 6,00 12.05.2009 10 6,9 33,84 7,38 26,54 108,08 141,00 19,00 119,00 20,00 St 6 12.05.2009 0 9 8,11 9,37 6,21 122,08 10,50 256,00 4,00 203,00 6,00 12.05.2009 10 7,1 34,49 7,50 27,02 110,83 169,00 19,00 113,00 20,00 St 3 02.06.2009 0 12,1 12,87 7,59 9,53 109,43 6,50 300,00 4,00 <3 14,00 0,90 II II II I II I 02.06.2009 10 10,7 32,68 7,45 25,05 117,97 160,00 22,00 38,00 22,00 1,70 I IV III III I 02.06.2009 20 7,8 34,04 7,13 26,57 106,71 130,00 13,00 56,00 20,00 1,60 I III III III I St 4 02.06.2009 0 11,8 11,20 7,75 8,28 109,82 6,00 300,00 6,00 179,00 9,00 0,90 II II II IV I I 02.06.2009 10 8,4 32,87 7,29 25,57 109,90 160,00 11,00 37,00 21,00 1,40 I III III III I St 6 02.06.2009 0 11,7 15,76 7,90 11,81 115,03 6,40 290,00 12,00 157,00 10,00 0,80 II II III IV II I 02.06.2009 10 8,4 32,33 7,66 25,15 115,06 1620,00 21,00 <3 650,00 21,00 V IV I V V St 3 25.06.2009 0 15,8 9,10 7,54 6,03 115,12 7,00 323,00 2,00 160,00 5,00 0,30 II II I II I I 25.06.2009 10 8,3 34,31 8,19 26,71 124,24 104,00 7,00 13,00 17,00 9,10 I II II III IV 25.06.2009 20 ID ID ID ID ID 160,00 8,00 33,00 17,00 1,10 I III III III I St 4 25.06.2009 0 16,1 7,35 7,88 4,65 119,69 5,50 333,00 2,00 160,00 5,00 0,30 II II I II I I 25.06.2009 10 8,1 33,63 7,25 26,21 109,02 130,00 16,00 15,00 31,00 12,00 I III II IV IV St 6 25.06.2009 0 16,1 8,14 7,64 5,25 116,65 4,70 308,00 2,00 160,00 5,00 0,30 II II I II I I 25.06.2009 10 8,5 34,28 8,62 26,65 131,28 210,00 23,00 13,00 530,00 9,50 I IV II V IV Resipientundersøkelse i Egersund havneområde i 2009 Side 31 av 65 Prosjekt nr. 802569
Vedleggstabell 2. Algesammensetningen på stasjonen E3 i Egersund 12. mai 2009. Analysen er utført av Nils Bernt Andersen Skøyteveien 17, 4370 Egersund Tlf. 51465143 Stasjon 3 Egersund havn 12.05.09 Algetall er oppgitt i celler pr. liter. Prøvene er fiksert med Lugols løsning. Arter/grupper 0 meter 10 meter 20 meter BACILLARIOPHYCEAE Cerataulina pelagica 31000 Chaetoceros spp. 12000 Leptocylindrus danicus 6000 Skeletonema costatum 398000 31000 26000 Ubestemte pennate diatomeer 31000 CHLOROPHYCEAE Ankistrodesmus sp. 31000 Gloeocystis sp. (kolonier) 2000 Staurodesmus sp. 2000 CRYPTOPHYCEAE Cryptomonas sp. Rhodomonas sp. 122000 EUGLENOPHYCEAE Eutreptiella sp. 61000 2000 DINOPHYCEAE Gymnodinium sp. 31000 FLAGELLATER OG MONADER Ubestemte flagellater og monader 673000 275000 306000 SAMLET 1174000 410000 456000 Resipientundersøkelse i Egersund havneområde i 2009 Side 32 av 65 Prosjekt nr. 802569
Vedleggstabell 3. Algesammensetningen på stasjonen E4 i Egersund 12. mai 2009. Analysen er utført av Nils Bernt Andersen Skøyteveien 17, 4370 Egersund Tlf. 51465143 Stasjon 4 Egersund havn 12.05.09 Algetall er oppgitt i celler pr. liter. Prøvene er fiksert med Lugols løsning. Arter/grupper 0 meter 10 meter BACILLARIOPHYCEAE Chaetoceros spp. 31000 Leptocylindrus danicus 61000 Pseudo-nitzschia sp. 2000 Skeletonema costatum 352000 32000 Tabellaria fenestrata 31000 CHLOROPHYCEAE Ankistrodesmus sp. 92000 CRYPTOPHYCEAE Rhodomonas sp. 31000 EUGLENOPHYCEAE Prorocentrum minimum 31000 DINOPHYCEAE Prorocentrum minimum 31000 FLAGELLATER OG MONADER Ubestemte flagellater og monader 581000 337000 SAMLET 1181000 431000 Resipientundersøkelse i Egersund havneområde i 2009 Side 33 av 65 Prosjekt nr. 802569
Vedleggstabell 4. Algesammensetningen på stasjonen E6 i Egersund 12. mai 2009. Analysen er utført av Nils Bernt Andersen Skøyteveien 17, 4370 Egersund Tlf. 51465143 Stasjon 6 Egersund havn 12.05.09 Algetall er oppgitt i celler pr. liter. Prøvene er fiksert med Lugols løsning. Arter/grupper 0 meter 10 meter BACILLARIOPHYCEAE Chaetoceros spp. 92000 Dactyliosylen fragilissimus 31000 Melosira sp. 34000 Pseudo-nitzschia sp. 4000 31000 Skeletonema costatum 245000 184000 Ubestemte pennate diatomeer 4000 4000 Ubestemte sentriske diatomeer 2000 HAPTOPHYCEAE Ubestemte coccolithophorider 31000 FLAGELLATER OG MONADER Ubestemte flagellater og monader 551000 612000 SAMLET 961000 864000 Resipientundersøkelse i Egersund havneområde i 2009 Side 34 av 65 Prosjekt nr. 802569