Ung i Telemark Skolehelsetjenesten 22.10.15 Geir Møller
Formålet med skolehelsetjenesten fremme psykisk og fysisk helse fremme gode sosiale og miljømessige forhold forebygge sykdommer og skader
Ungdataundersøkelsen Kjenner til Er det helsesøster/skolehelsetjeneste ved skolen din? Er det helsestasjon for ungdom i kommunen din? Bruk Hvor mange ganger har du brukt følgende helsetjenester i løpet av de siste 12 månedene? Helsesøster eller skolelege (SHT) Hvor mange ganger har du brukt følgende helsetjenester i løpet av de siste 12 månedene? Helsestasjon for ungdom (HFU)
Kjennskapen til SHT/HFU SHT Ungdomsskoleelever 93 % Elever i videregående skole 97 % HFU Ungdomsskoleelever 63 % Elever i videregående skole 80 % En del variasjoner mellom skolene Av totalt 34 skoler, er det ved omtrent halvparten 95 prosent av elevene som kjenner SHT På tre av skolene er det 20 prosent eller flere av elevene som ikke kjenner til SHT
Bruk av SHT/HFU (i løpet av siste 12 mnd) Ungdomsskoleelever 31 % Elever i VGS 36 % Totalt 33 % Forholdsvis store variasjoner i bruken av tjenesten mellom kommunene
Prosentandel som har brukt SHT/HFU Fyresdal Hjartdal Vinje 43 41 55 Kvitsund Notodden vgs 44 40 Seljord 40 Vest-Telem. vgs 40 Bamble Kviteseid Porsgrunn 37 36 35 Skogmo vgs Kragerø vgs 39 39 Siljan Kragerø Tokke Bø 35 35 33 31 Nome vgs Toppidrett Rjukan vgs 38 36 36 Sauherad Nissedal Nome 30 29 28 Porsgrunn vgs Skien vgs 35 34 Drangedal 27 Bø vgs 33 Skien Notodden Tinn 27 26 25 Hjalmar Joh vgs Bamble vgs 27 32 0 10 20 30 40 50 60 Ungdomsskoleelever 0 10 20 30 40 50 Elever i VGS
Antall besøk per elev Betyr ressursene noe for bruken av 1,2 SHT/HFU? 1,1 1,0 Kragerø Seljord R² = 0,1373 0,9 0,8 0,7 0,6 Skien Bamble Siljan Bø Sauherad Drangedal Porsgrunn Nissedal Vinje Kviteseid Tinn Nome Tokke Notodden 0,5 0,4 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 Årsverk, forebyggende til barn/unge, per 1000 barn 0-16 år
Antall besøk per elev Antall besøk per elev 1,2 1,2 1,1 1,0 Kragerø Seljord R² = 0,86 1,1 1,0 R² = 0,735 0,9 0,8 0,7 0,6 Bamble Skien Siljan Bø Sauherad Drangedal Porsgrunn 0,9 0,8 0,7 0,6 Sauherad Drangedal Tinn Nissed. Kviteseid Vinje Nome Tokke Notodden 0,5 0,5 0,4 2 3 4 5 6 7 8 9 Årsverk, forebyggende til barn/unge, per 1000 barn 0-16 år 0,4 2 3 4 5 6 7 8 9 Årsverk, forebyggende til barn/unge, per 1000 barn 0-16 år
Er ulike sammenhenger uttrykk for ulik prioritering? Ressursinnsatsen har i utgangspunktet bare litt betydning for elevenes bruk av SHT/HFU (individuelle samtaler) Men sammenhengen mellom ressursinnsats og bruk ser ut til å følge to ulike mønstre: Kommuner hvor bruken av SHT/HFU i stor grad er påvirket av ressursene Stor grad av individuelle konsultasjoner Økte ressurser leder i stor grad til flere individuelle konsultasjoner Kommuner hvor bruken av SHT/HFU i mindre grad er påvirket av ressursene Stor grad av gruppebaserte tiltak eller andre aktiviteter Økte ressurser leder i noen grad til flere individuelle konsultasjoner, men også til andre typer tjenester (gruppebaserte tiltak) Hva er mest hensiktsmessig, individuelle konsultasjoner eller gruppebaserte tiltak? Hvordan bør balansen mellom tilbudet av gruppebaserte tiltak og individuelle konsultasjoner?
Anbefalinger Mer nøyaktige analyser forutsetter: Bedre tall for ressursinnsats, dvs. tall for ressursinnsats spesifisert for skolehelsetjenesten Mer utfyllende informasjon om alle aktivitetene som foregår i skolehelsetjenesten
Betyr behovet noe for bruken av SHT/HFU? «Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal bidra til kommunens oversikt over helsetilstanden» (jf. forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid ) Det er rimelig å tro at et formål med oversiktsarbeidet er å finne ut av hvor stort behovet det er for SHT/HFU. Det er også rimelig å anta at de elevene med størst behov bruker tjenesten mest, eller at tjenesten brukes mest der behovet er størst. Operasjonalisering Behov: Omfanget av risikoopphopning blant elever Bruken av SHT/HFU: Andel elever som har brukt tjenesten
Risikofaktor Elementer i risikofaktor og terskelverdier 1. Helse Antall psykiske plager = 5 eller fler av total 8 Antall helseplager = 3 eller fler av totalt 6 2. Kosthold Spiser frokost/lunsj daglig = spiser verken frokost eller lunsj daglig Forbruk av sunne matvarer = opp til 7 av totalt 30 dager Forbruk av usunne matvarer = daglig 3. Fysisk aktivitet Fysisk aktiv (andpusten/svett) = opp til 2 ganger per mnd Aktivitet = opp til to ganger per mnd 4. Risikoatferd Beruset siste 6 mnd = 2 eller flere ganger (ungdomsskole)/5 eller flere ganger (VGS) Brukt hasj/marihuana siste året = 1 eller fler ganger Regelbrudd = 4 eller flere hendelser siste året 5. Kognitive faktorer Framtidstro = 2-3 negative faktorer av totalt 3 Selvbilde = 0 eller 1 positive faktor av totalt 5 6. Familie Familieøkonomi = stor sett dårlig råd/dårlig råd hele tiden Antall negative relasjoner til foreldre = 4 eller flere av totalt 7 faktorer Alkoholregler = får lov til å drikke alkohol (gjelder ikke elever i videregående skole) Foreldres alkoholbruk = én/begge drikker oftere enn ukentlig 7. Skole Skoletilpasning (antall faktorer) = 0-2 av 5 faktorer Skoleproblemer = 5 eller flere hendelser sist måned 8. Venner Har venn å stole på = har ingen venn/har ingen venn å stole på Alkoholbruk hos venner = ukentlig (ungdomsskole)/oftere enn ukentlig (videregående skole) Utsatt for mobbing (plaging/trusler) =månedlig eller oftere Utsatt for digital mobbing (plaging/trusler) = månedlig eller oftere Vært utsatt for trusler eller vold (siste 12 mnd) =2 eller flere ganger 9. Nærmiljø Følelse av trygghet i boligområdet = Usikker/utrygg Antall nærtilbud elevene er fornøyd med = Ingen Deltakelse i aktiviteter eller møter sist måned = Ingen
Omfang av risikoopphopning 60% 50% 52% 42% 40% 30% 20% 31% 35% 17% 22% 10% 0% 0-1 risiko 2-3 risiko 4 og flere risiko Ungdomsskolen Videregående skole Omfanget av risikoopphopning blant ungdomsskoleelever og elever i videregående skole. Prosent av elevene.
Tinn Nome Kragr ø Bamble Notod den Skien Porsgrunn Totalt 19% Skole 1 17% 22% Skole 2 14% Skole 3 22% Skole 4 22% Skole 5 21% Skole 1 21% Skole 2 Skole 3 19% Skole 4 19% Skole 5 18% Skole 6 17% Skole 1 17% Skole 2 Skole 1 16% Skole 2 16% Skole 3 16% Skole 4 16% Skole 1 15% Skole 2 Skole 1 15% Skole 2 4% 14% Skole 1 13% 10% Skole 2 16% Sauherad Nissedal Drangedal Kviteseid Seljord Hjartdal Siljan Porsgrunn Skien Bø Notodden Kragerø Fyresdal Bamble Nome Vinje Tinn Tokke 0% 5% 10% 15% 20% 25% 24% 20% 16% 19% 19% 18% 14% 16% 16% 13% 18% 16% 22% 13% 11% 20% 11% 25% 0% 10% 20% 30% Utbredelse av risikoopphopning fordelt på kommuner og skoler, 8. til 10. trinn (4 og flere risikofaktorer)
Risikoopphopning og kjønn 30% 25% 26% 25% 25% 25% 25% 20% 15% 10% 9% 12% 16% 21% 18% 17% 21% Gutt Jente 5% 0% 8. trinn 9. trinn 10. trinn VG1 VG2 VG3 Utbredelse av risikoopphopning fordelt på klassetrinn og kjønn (4 og flere risikofaktorer)
Prosent av elevene Sammenhengen mellom risikoopphopning og bruk av SHT/HFU (individnivå) 100% 90% 80% 70% 60% 4% 8% 22% 25% 19% 27% 8% 7% 24% 21% 12% 24% 23% 28% 12% 24% 50% 40% 30% 20% 74% 67% 54% 69% 72% 65% 49% 64% 10% 0% 0-1 risiko 2-3 risiko 4 og flere risiko Total 0-1 risiko 2-3 risiko 4 og flere risiko Total Ungdomsskolen Ingen ganger 1-2 ganger 3 og flere ganger Videregående
Skole 1 Skole 2 Skole 3 Skole 4 Skole 5 Skole 1 Skole 2 Skole 3 Skole 4 Skole 5 Skole 6 Skole 1 Skole 2 Skole 2 Skole 1 Skole 3 Skole 4 Skole 1 Skole 2 Skole 1 Skole 2 Skole 1 Skole 2 Fyresdal Seljord Vinje Siljan Tokke Drangedal Hjartdal Kviteseid Sauherad Bø Nissedal Prosent av ung.sk.elevene med 4 og flere risikofaktorer som har benyttet SHT/HFU 80 70 60 50 40 30 20 58 56 53 50 41 56 48 48 43 40 37 39 33 48 45 25 25 58 47 50 36 39 33 72 65 63 59 56 53 40 39 39 31 22 10 0 Porsgrunn Skien Notodden Bamble Kragerø Nome Tinn Kommuner
Prosent av VGS-elevene med 4 og flere risikofaktorer som har benyttet SHT/HFU 80 70 60 50 67 67 62 57 55 55 54 53 50 45 45 44 40 30 20 10 0
27% 32% 33% 34% 35% 36% 36% 38% 39% 39% 40% 40% 44% 20% 21% 23% 25% 25% 26% 27% 27% 27% 28% 29% 29% 29% 30% 30% 31% 32% 33% 33% 34% 35% 36% 36% 36% 37% 37% 37% 39% 40% 41% 41% 41% 43% 55% Prosent av elevene som har brukt SHT/HFU fordelt på skoler 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10111213 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10111213141516171819202122232425262728293031323334 VGS Ungd.sk.
Prosentandel som har brukt SHT/HFU Sammenheng mellom omfang av risikofaktorer og andelen som bruker tjenesten (skolenivå) 45% 40% 35% 30% R² = 0,00 25% 20% 1,3 1,5 1,7 1,9 2,1 2,3 2,5 2,7 Antall risikofaktorer i gjennomsnitt på skolen
Hvorfor varierer bruken av SHT/HFU mellom kommunene/skolene? Ulike ressurser gir ulik tilgang (åpningstider og bemanning) Resultatene gir til en viss grad støtte til dette Økte ressurser vil i sannsynligvis bidra til økt bruk av SHT/HFU Behovet for tjenestene varierer mellom kommunene/skolene Det er en sammenheng mellom behov og bruk på individnivå, men ikke på skolenivå. Dette har bl.a. sammenheng med at evnen til å fange opp risikoelever varierer en god del mellom kommunene/skolene Andre tjenester (f.eks. skolen selv) ivaretar behovet eller overlapper SHT/HFU
Andel elever som har bruk SHT/HFU og/eller vært i kontakt med sosiallærer, fordelt etter ulik risikoopphopning 100% 90% 80% 70% 60% 37% 50% 67% 46% 38% 52% 69% 50% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 0-1 risiko 2-3 risiko 4 og flere risiko Total 0-1 risiko 2-3 risiko 4 og flere risiko Total Ungd.sk. Ikke brukt/kontaktet tjenestene VGS Brukt/kontaktet tjenestene
Andel som har brukt/vært i kontakt med SHT/HFU/sosiallærer 65% 60% R² = 0,11 55% 50% 45% 40% 35% men denne sammenhengen kan primært forklares med skolenivå 30% 25% 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 Antall risikofaktorer (gj.snitt på skolen)
Avsluttende spørsmål Hvorfor er det så mange elever med risikoopphopning som ikke benytter tjenestene? Hvorfor varierer risikoelevenes bruk av tjenestene mellom kommunene? Hvorfor er det ingen sammenheng mellom behov (risikoopphopning) og bruken av tjenestene?