Denne rapporten er utgitt av:

Transkript

1 Ung i Bø

2 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken (KoRus Sør) Kongensgate 33 Postboks 1, 3701 Skien Tlf E-post: korus@borgestadklinikken.no KoRus Sør er ett av syv kompetansesentre på rusfeltet som arbeider på oppdrag fra Helsedirektoratet. Vårt hovedansvar er å sikre ivaretakelse, oppbygging og formidling av rusfaglig kompetanse og iverksette og implementere statlige føringer på rusområdet. Vi skal styrke praksisfeltet ved å utvikle forståelse, og formidle og implementere forskningsog/eller kunnskapsbaserte strategier til de 83 kommunene i region sør: Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. I tillegg skal vi bidra overfor spesialisthelsetjenesten i helseregion Sør. Våre kjerneoppdrag er på følgende hovedområder: Rusmiddelforebygging/folkehelsearbeid Tidlig Intervensjon Rusbehandling Vår visjon er "KoRus Sør, en bro mellom kunnskap og praksis". Vi skal være en tjeneste for tjenestene som bidrar til vedvarende kompetanse med et særlig fokus på familie- og generasjonstenkning. Vårt arbeid skal bidra til: Vedvarende kompetanse Kvalitativt gode tjenester Samhandling og helhetstenkning Folkehelsetenkning KoRus - Sør er tilknyttet Borgestadklinikken, Blå Kors Sør. For mer informasjon om tilbudene våre, se Forfatter: Geir Møller 2

3 Innhold 1 Innledning Analysemodell Helse og trivsel Trivsel (fornøyd) Psykiske plager Fysiske plager Kjønnsforskjeller Oppsummering helse og trivsel Helseatferd Fysisk aktivitet Måltidsvaner/kostholdsvaner Måltidsvaner Spiseforstyrrelser Tobakk Alkohol Hasj og marihuana Regelbrudd Mobbing Oppsummering Kognitive faktorer Framtidstro Selvbilde Status Sammendrag Ungdommenes miljøforhold Foreldre Foreldrerelasjoner Regler/grensesetting Foreldres eget alkoholbruk Venner Samværsform

4 6.2.2 Fortrolighet Skolearenaen Skoletilknytning Skoleproblemer Nærmiljø Vurdering av nærmiljøet Nærmiljøtilbud Mobbing Fritidsarenaen Deltakelse i organiserte aktivitet Annen bruk av fritiden Oppsummering Risikoopphopning Bruk av hjelpeapparatet (skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom) Oppsummering

5 1 Innledning I denne rapporten presenteres resultater fra ungdomsundersøkelsen (Ungdata) som ble gjennomført i Bø kommune (Telemark) våren Undersøkelsen ble gjennomført på alle trinn ved Bø ungdomsskole og på alle trinn ved Bø videregående skole. Datamaterialet inneholder med andre ord elever fra 8. klasse til og med 3. år på videregående. I alt inneholder datamaterialet svar fra 440 elever hvorav omtrent 40 prosent er ungdomsskoleelever og 60 prosent elever i videregående. På ungdomsskolen var det 89 prosent av elevene som svarte på undersøkelsen, mens det var 79 prosent blant elevene på videregående. Rapporten er delt inn i ulike tema som helse og trivsel, helse- og risikoatferd, familie, venner, skole, fritid og nærmiljø. Resultatene i Bø sammenlignes med resultatene fra de kommune fra region sør (Agderfylkene, Telemark, Vestfold og Buskerud) som har gjennomført undersøkelsen i løpet av 2012 og Dette omfatter i alt 48 kommuner. Ungdataundersøkelsen ble revidert i 2014 og det er derfor på enkelte spørsmål ikke mulig å sammenligne resultatene i Bø med de øvrige kommuner som gjennomførte undersøkelsen i 2012 og Undersøkelsen omfatter elever på alle trinn i den videregående skolen i Bø. På samme måte som for grunnskolen, sammenlignes resultatene med resultater fra andre videregående skoler. Utvalget av elever fra sammenligningskommuner på 2. og 3. trinn, er imidlertid forholdsvis lite. Det betyr at sammenligningsgrunnlaget på disse to trinnene ikke nødvendigvis er representativt. Et viktig formål med rapporten er å gi grunnlagsdokumentasjon til kommunens planarbeid generelt og folkehelsearbeidet spesielt. I følge folkehelselovens 5 skal kommunene ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Ungdata vil utgjøre et viktig datagrunnlag i denne oversikten. I folkehelseloven står det også i 6 at helseoversiktene skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. Det betyr at Ungdata vil kunne danne et viktig grunnlagsmateriale for kommuneplanarbeidet, det være seg kommuneplanen eller andre delplaner. Det kan være vanskelig å tolke det forholdsvis omfattende datamaterialet fra ungdataundersøkelse. Som en hjelp for å tolke datamaterialet har vi derfor i denne rapporten tatt utgangspunkt i en generell analysemodell der vi ser de ulike temaene i undersøkelsen i relasjon til hverandre. Det betyr at vi også har noen antakelser om hvilke faktorer som påvirker hverandre. Modellen er imidlertid bare et utgangspunkt for å tolke datamateriale. 5

6 2 Analysemodell Undersøkelsen inneholder en rekke data. Det kan derfor være hensiktsmessig å ordne dataene i forhold til en enkel analysemodell. Analysemodellen under omfatter de mest sentrale temaene i Ungdata. Formålet med modellen er å gi et utgangspunkt for hvordan det forholdsvis omfattende datamaterialet kan tolkes. Hjelpeapparatet Familie Venner Skole Fritid Nærmiljø Risikoatferd Kognitive faktorer Trivsel Helse Figur 2.1 Analysemodell 1 Modellen foreslår for det første at det viktigste målet for arbeidet med barn og unge er helse og trivsel. Med trivsel menes i hvilken grad den enkelte opplever å være tilfreds med livet generelt. Med helse menes den psykiske eller fysiske helsen. Analysemodellen antyder at trivsel og helse påvirkes av tre hovedfaktorer: individuell atferd, kognitive faktorer og ulike sosiale arenaer. Med individuell atferd menes her fysisk aktivitet, kostholdsvaner, bruk av rusmidler eller tobakk samt annen type atferd som f.eks. kriminalitet. Med kognitive faktorer menes holdninger eller tanker om ulike sosiale forhold. F.eks. kan dette dreier seg om hva som gir status, individuell mestringstro eller mer spesifikke holdninger til rus, kosthold etc. Med sosiale arenaer menes de arenaene hvor ungdom inngår i sosialt fellesskap med andre. Vi skiller her grovt mellom fire typer: hjem, vennenettverk, skole og fritid. Modellen bygger på følgende antakelser: - Trivsel og god helse er et mål for arbeidet for barn og unge. - Helse og trivsel påvirkes av den enkeltes atferd. - Deltakelse i sosiale arenaer påvirker trivsel og helse direkte, men også indirekte via atferd. 6

7 - Kognitive faktorer antas å være påvirket av sosiale arenaer, samtidig som det antas å påvirke ungdoms atferd. - Kognitive faktorer kan også påvirke helse og trivsel direkte. F.eks. er mestringstro (Bandura) en psykologisk tilstand som i seg selv kan påvirke helse/trivsel, men kan også påvirke helse og trivsel via atferd. Et viktig formål med denne rapporten er at resultatene fra Ungdata skal bidra inn i kommunens planog strategiarbeid. Nedenfor har vi derfor utformet en mer handlingsrettet analysemodell. Tanken er at modellen skal være en hjelp til å reflektere omkring mulighetene for å stimulere beskyttelsesfaktorer og hindre risikofaktorer. Figur 2.2 Analysemodell 2 Modellen over viser tre sett av arenaer. I midten (blåfarget) finner vi barnehage og skole. Dette kan betraktes som arenaer som skal bidra til dannelse og læring. Med dannelse menes da at barn og unge tilegner seg en viss allmennkunnskaper som gjør dem i stand til å møte sosiale krav og forventinger i samfunnet generelt (sosial kompetanse). Læring dreier seg på sin side om å tilegne seg de faglige kravene som stilles i de ulike fasene. Det å gjennomføre og mestre de ulike skolenivåene vil være et underliggende mål i modellen. I tillegg til barnehagen og skolen, består modellen av et sett andre arenaer som innbefatter familien, venner, nærmiljø og fritid. Spesielt familien og egenskapene ved denne, antas å ha stor betydning for barn og unges mestringsevne. Etter som barnet blir eldre antas det at venner og fritid spiller en viktig rolle som beskyttelsesfaktorer. Samtidig kan fravær av disse arenaene eller negative egenskaper ved dem, representere viktige risikofaktorer. Øverst i modellen finner vi ulike kommunale tjenester som skal støtte barn og unge i oppveksten. Dette er tjenester som er spesialisert på ulike områder, f.eks. helseforhold (helsestasjonen), omsorgsforhold (barnevernet) og læring (PPT). Det antas at hjelpeapparatets virkemåte avhenger av tre forhold: a) hvordan de utøver sine primære funksjoner, b) hvordan de er knyttet til barnehage og 7

8 skolearenaen og c) hvordan de samhandler internt eller med andre spesialisttjenester. Dels vil disse tjenestene jobbe primærforebyggende og dels sekundærforebyggende. Et viktig poeng med modellen er at den er faseinndelt. Det betyr at modellen legger til grunn at beskyttelsesfaktorer og risikofaktorer i en tidlig fase vil ha betydning for mestring i en senere fase. En god barnehage antas dermed å gi et godt grunnlag for å mestre barneskolen, en god barneskole gir igjen godt grunnlag for mestring av ungdomsskole osv. Mye av spørsmålene i Ungdata dreier seg om risikoforhold. Arbeidet med resultatene vil imidlertid dreie seg mer om å påvirke beskyttelsesfaktorene i samfunnet. Analysen dreier seg derfor om å identifisere risikofaktorer, mens det strategiske arbeidet vil være å fremme beskyttelsesfaktorer. 8

9 3 Helse og trivsel Hva er god helse? Det er minst to perspektiver på hva god helse er. Det ene perspektivet tar utgangspunkt i det medisinske og innebærer fravær av somatisk og psykisk sykdom. Hva som er somatisk eller psykisk sykdom er igjen bestemt av mer eller mindre objektive diagnosesystemer. Det andre perspektivet på helse tar utgangspunkt i en subjektiv opplevelse av velvære, trivsel eller livskvalitet. I dette avsnittet har vi tatt for oss tre spørrebatterier fra Ungdata som forteller noe om ungdommens generelle trivsel og om den fysiske og psykiske helsen. Det ene spørrebatteriet tar for seg ungdoms generelle opplevde trivsel med seg selv og sine omgivelser. Det andre spørrebatteriet tar for seg opplevd psykisk helse og inneholder ulike spørsmål om ulike typer sinnsstemning. Det er rimelig å betrakte dette som psykiske plager (i motsetning til psykiske lidelser). Det tredje spørrebatteriet omhandler fysiske plager, men vil gjerne omfatte det som kalles psykosomatiske plager. De to førstnevnte spørrebatteriene inngår i den obligatoriske delen av Ungdata, mens den siste inngår i den valgfrie delen. Det betyr at ikke alle kommunene som inngår i datamaterialet har med fysiske plager i sine undersøkelser. Statistikken om fysiske plager baserer seg derfor på et mindre utvalg sammenlignet med statistikken om psykiske plager og trivsel. 9

10 Ungd.sk. VGS 3.1 Trivsel (fornøyd) Denne delen inneholder en analyse av et spørrebatteri som omhandler trivsel (se tekstboks). På hvert av spørsmålene kan respondentene fylle ut på følgende skala: (1) Svært misfornøyd, (2) Litt misfornøyd, (3) Verken fornøyd eller misfornøyd, (4) Litt fornøyd og (5) Svært fornøyd På bakgrunn av spørrebatteriet har vi konstruert en ny variabel som vi kaller trivsel. Denne summerer opp antall spørsmål der respondenten har svart at de enten er litt eller svært fornøyd. Det betyr at hver respondent kan få en skåre fra 0 til 6 der verdien 0 er lavest trivsel og verdien 6 er høyest trivsel. Dersom respondenten ikke er fornøyd på noen av spørsmålene, får de verdien 0 på variabelen trivsel. En respondent som er fornøyd på alle spørsmålene, får verdien 6. Variabelen trivsel er igjen kodet om i fire kategorier: Spørsmål: Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med ulike sider ved livet ditt? - Foreldrene dine - Vennene dine - Skolen du går på - Lokalmiljøet der du bor - Helsa di - Utseende ditt (1) ikke fornøyd med noen faktorer (2) fornøyd med 1-2 faktorer (3) fornøyd med 3-4 faktorer (4) fornøyd med 5-6 faktorer Bø 8% 10% 20% 63% Figur 3.1 viser andelen elever som svarer at de er fornøyd med ulikt antall trivselsfaktorer. Andre kom. Bø 6% 13% 7% 13% 30% 23% 51% 57% - Blant elevene på ungdomsskolen i Bø er det 57 prosent av elevene som oppgir at de er fornøyd med 5-6 faktorer, mens 20 prosent bare er fornøyd med opp til 2 faktorer. - Det er små forskjeller mellom ungdom i Bø og ungdom i andre kommuner. - Blant elevene på videregående skole (VGS-elever) er det 63 prosent som oppgir å være fornøyd med 5-6 faktorer og 18 prosent som er fornøyd med opp til 2 faktorer. Andre kom. 6% 12% Figur 3.1 Fordeling av elever etter hvor mange trivselsspørsmål ungdommene er fornøyd med. - Det er en større andel av fornøyde VGS-elever i Bø sammenlignet med elever i andre kommuner. 27% 56% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Ikke fornøyd med noen faktorer Fornøyd med 1-2 faktorer Fornøyd med 3-4 faktorer Fornøyd med 5-6 faktorer 10

11 Ungd.sk. VGS 3.2 Psykiske plager Denne delen inneholder en analyse av et spørrebatteri som omhandler ulike sinnsstemninger elevene har vært plaget av den siste uken (se tekstboks). På hvert av spørsmålene kan respondentene fylle ut på følgende skala: (1) Ikke plaget i det hele tatt, (2) Lite plaget, (3) Ganske mye plaget og (4) Veldig mye plaget. På bakgrunn av spørrebatteriet har vi konstruert en ny variabel som vi kaller psykiske plager. Denne summerer opp antall spørsmål der respondenten har svart at de enten er ganske mye eller veldig mye plaget. Det betyr at hver respondent kan få en skåre fra 0 til 8 der verdien 0 er lite plaget og verdien 8 er veldig mye plaget. F.eks. dersom en elev er ganske mye plaget av søvnproblemer og veldig mye plaget av ensomhet, får eleven verdien 2 (to plager). Oppgir eleven å være ganske mye/veldig mye plaget på alle spørsmålene, gir det en verdi på 8 (åtte plager). Figur 3.2 viser andelen elever med ulik grad av psykiske plager. Spørsmål: Har du i løpet av den siste uka vært plaget av noe av dette - Følt at alt er et slit - Hatt søvnproblemer - Følt deg ulykkelig, trist eller deprimert. - Følt håpløshet med tanke på framtida - Følt deg stiv eller anspent - Bekymret deg for mye om ting - Følt deg ensom - Vært sint og aggressiv - Blant ungdomsskoleelevene i Bø er det 45 prosent som oppgir å ikke ha noen psykiske plager, mens 24 prosent oppgir å ha 5 eller flere psykiske plager. - Det er en større andel elever med mange psykiske plager i Bø sammenlignet med elever i andre kommuner. Bø Andre kom. Bø Andre kom. 36% 36% 45% 44% 30% 26% 15% 10% 10% 14% 13% 11% 20% 11% 17% 7% 26% 13% 9% 7% - Blant VGS-elever i Bø er det 36 prosent som oppgir å ikke ha psykiske plager, mens det er 20 prosent som oppgir å ha 5 eller flere plager. - Det er en noe mindre andel VGSelever i Bø med mange psykiske plager sammenlignet med tilsvarende elever i andre kommuner. 0% 20% 40% 60% 80% 100% Ingen psyk. plager 1-2 psyk. plager 3-4 psyk. plager 5-6 psyk. plager 7-8 psyk. plager Figur 3.2 Fordeling av elever etter antall psykiske plager. 11

12 Ungd.sk. VGS 3.3 Fysiske plager Denne delen inneholder en analyse av et spørrebatteri om fysiske helseplager som respondentene har vært plaget av i løpet av den siste måneden (se tekstboks). På hvert av spørsmålene kan respondentene fylle ut på følgende skala: (1) Ingen ganger, (2) Noen ganger, (3) Mange ganger, (4) Daglig. På bakgrunn av spørrebatteriet har vi konstruert en ny variabel som vi kaller fysiske plager. Denne summerer opp antall spørsmål der respondenten har svart at de er plaget mange ganger eller daglig. Det betyr at hver respondent kan få en skåre fra 0 til 6. Verdien 0 innebærer at de ikke har noen fysiske plager (mange ganger eller daglig) og verdien 6 at de har alle de seks fysiske plagene mange ganger i måneden eller daglig. F.eks. dersom personen daglig er plaget av hodepine og magesmerter får de verdien 2. Variabelen fysiske plager er igjen kodet om i fire kategorier: Spørsmål: Har du hatt noen av disse plagene i løpet av siste måned? - Hodepine - Nakke og skulderplager - Ledd og muskelsmerter - Magesmerter - Kvalme - Hjertebank (1) 0 = ikke plaget (2) 1-2 =litt plaget (3) 3-4 =ganske mye plaget (4) 5-6 =veldig mye plaget Bø kommune 58% 26% 14% 2% Figur 3.3 viser andelen elever med ulik grad av fysiske plager: Andre kom. 51% 30% 13% 6% - Blant ungdomsskoleelever i Bø er det 54 prosent som ikke har fysiske plager, mens det er 21 prosent som oppgir å ha opp til 3 eller flere fysiske plager. - Det er en større andel elever i Bø med flere fysiske plager sammenlignet med elever i andre kommuner. Bø kommune Andre kom. - Blant VGS-elevene i Bø er det 58 Figur 3.3 Fordeling av elever etter antall fysiske plager prosent som oppgir å ikke ha fysiske plager, mens det er 16 prosent som oppgir å ha 3 eller flere plager. - Det er en mindre andel med flere fysiske plager blant VGS-elevene i Bø sammenlignet med VGSelever i andre kommuner. 54% 58% 25% 28% 15% 10% 6% 4% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Ingen fysiske plager 1-2 fysiske plager 3-4 fysiske plager 5-6 fysiske plager 12

13 Ungd.sk. VGS Ungd.sk. VGS 3.4 Kjønnsforskjeller I denne delen har vi undersøkt nærmere i hvilken grad det er forskjeller mellom gutter og jenter i svarene de gir om trivsel og helse. Figurene inneholder bare resultater fra Bø kommune. Jenter Gutter 10% 6% 15% 23% 73% 55% Figur 3.4 viser fordelingen av elever etter hvor mange faktorer de er fornøyd med. - Både blant ungdomsskoleelevene og VGSelevene er det en større andel fornøyde gutter enn jenter (5-6 faktorer). - Blant ungdomsskoleelevene er det samtidig en større andel gutter som ikke er fornøyd med noen faktorer. Jenter 5% 27% 54% Gutter 9% 18% 63% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Ikke fornøyd med noen faktorer Fornøyd med 1-2 faktorer Fornøyd med 3-4 faktorer Fornøyd med 5-6 faktorer Figur 3.4 Fordeling av elever etter antall trivselsfaktorer. Sammenligning av gutter og jenter. Figur 3.5 viser fordelingen av elever etter hvor mange psykiske plager de har. - Både blant ungdomsskoleelever og VGSelever er det en klart større andel jenter enn gutter som har flere psykiske plager. - Blant jentene på ungdomsskolen er det hele 35 prosent som rapporterer at de har 5 eller flere psykiske plager. Til sammenligning er det bare 13 prosent blant guttene. Jenter Gutter Jenter Gutter 26% 48% 29% 62% 15% 20% 27% 10% 10% 35% 8% 13% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Ingen psyk. plager 1-2 psyk. plager 3-4 psyk. plager 5-8 psyk. Plager Figur 3.5 Fordelinga v elever etter antall psykiske plager. Sammenlignings av gutter og jenter. 13

14 3.5 Oppsummering helse og trivsel Tilfredshet - De aller fleste ungdomsskoleelevene i Bø kommune gir uttrykk for at det er fornøyd med ulike sider ved livet. Av seks ulike tema som omhandler bl.a. foreldre, venner og skole, er det 57 prosent som svarer at de er fornøyd med 5 eller 6 tema. Det er ingen vesentlige forskjeller mellom elevene i Bø og elever i andre sammenlignbare kommuner. - På motsatt side finner vi at 20 prosent av ungdomsskoleelevene oppgir at de bare er fornøyd med opp til to av seks temaområder. Her er det heller ingen vesentlige forskjeller mellom elevene i Bø kommune og andre sammenlignbare kommuner. - Blant VGS-elevene i Bø (elever i videregående skole) er de fleste også godt fornøyd med ulike sider av livet. Av de seks temaene, er det 63 prosent som svarer at de er fornøyd med 5 eller 6 tema. Det er en større andel av VGS-elevene i Bø som er fornøyd med 5-6 temaområder, sammenlignet med elever fra andre kommuner. - Blant VGS-elevene er det også en andel på 18 prosent som oppgir at de bare er fornøyd med opp til to av temaområdene. Dette er omtrent den samme andelen som i andre komuner. Psykiske plager - Det er 24 prosent av ungdomsskoleelevene i Bø som oppgir at de har 5-8 psykiske plager (av totalt 8). Dette er en klart større andel enn det vi finner i sammenlignbare kommuner (16 prosent). - Blant VGS-elevene i Bø er det 20 prosent som oppgir at de har 5-8 psykiske plager (av totalt 8). Dette er noe mindre andel enn det vi finner i andre kommuner (24 prosent). Fysiske plager - Blant ungdomsskoleelevene i Bø er det 21 prosent som svarer at de sliter med 3 eller flere fysiske plager (av totalt 6 plager). Dette er en større andel enn det vi finner i andre kommuner (14 prosent). - Blant VGS-elevene er det i Bø 16 prosent som svarer at de sliter med 3 eller flere fysiske plager (av totalt 6 plager). Dette er en noe lavere andel enn i andre kommuner (19 prosent). Det er for øvrig store kjønnsforskjeller i ungdommenes trivsel og helseplager. Jentene rapporterer om både lavere trivsel og flere helseplager enn guttene. 14

15 Ungd.sk. VGS 4 Helseatferd Helseatferd kan defineres som den atferd som bidrar til å opprettholde, eller som har en negativ eller positiv virkning på befolkningens helse. Klassiske former for helserelatert atferd er kosthold, fysiske aktivitet, tobakksrøyking og bruk av rusmidler. I tillegg til den helserelaterte atferden, er vi her også opptatt av atferd som kan ha sosiale implikasjoner for ungdommenes muligheter eller evne til å mestre overgangen til voksenlivet. I tillegg til de klassiske atferdsfaktorene, har vi derfor også tatt med i oversikten regelbrudd eller kriminell atferd. 4.1 Fysisk aktivitet Denne delen viser resultatene fra et spørsmål om ungdommenes fysiske aktivitet. Spørsmålet dreier seg om hvor ofte de trener i idrettslag, på treningsstudio/helsestudio eller trener på egenhånd (se tekstboks). På hvert av disse spørsmålene skal de svare på hvor ofte de driver med de aktuelle aktivitetene (aldri, sjeldent, 1-2 ganger i måneden, 1-2 ganger i uka, minst 3 ganger i uka). Med bakgrunn i de tre spørsmålene, har vi utarbeidet et mål på hvor ofte ungdommene driver med minst én av de tre aktivitetene. Hvor ofte trener du eller driver du med følgende aktiviteter? Trener eller konkurrerer i et idrettslag Trener på treningsstudio eller helsestudio Trener eller trimmer på egen hånd (løper, svømmer, sykler, går tur) Figur 4.1 viser svarene på spørsmålet om hvor ofte elevene driver med minst én av de tre nevnte aktivitetene: - Blant ungdomsskoleelevene i Bø er det 59 prosent som oppgir at de er fysisk aktive 3-4 ganger i uken, mens det er 13 prosent som oppgir å være fysisk aktive bare 1-2 ganger i måneden eller sjeldnere. - Den fysiske aktiviteten blant ungdom i Bø skiller seg ikke fra den fysiske aktiviteten til tilsvarende elever i andre kommuner. - Blant VGS-elevene i Bø er det er 70 prosent som oppgir at er fysisk aktive 3-4 ganger i uka eller oftere, mens det er 9 prosent som oppgi at de bare er aktive 2 ganger i måneden eller sjeldnere. Figur 4.1 Aktivitetsnivå blant ungdom i idrettslag, treningsstudio eller trening på egenhånd. - VGS-elevene i Bø er klart mer fysisk aktive enn tilsvarende elever i andre kommuner. 15 Bø kommune Andre kommuner Bø kommune Andre kommuner 9% 16% 13% 12% 22% 34% 28% 31% 70% 50% 59% 57% 0% 20% 40% 60% 80% 100% 1-2 ganger i mnd eller sjeldnre 1-2 ganger i uka 3-4 ganger i uka eller oftere

16 Ungd.sk. VGS 4.2 Måltidsvaner/kostholdsvaner I ungdataundersøkelsen i Bø har vi to sett av spørsmål om kosthold. Det ene er et spørsmål om måltidsvaner og det andre et sett spørsmål om spiseforstyrrelser. Nedenfor har vi først vist resultatene for måltidsvanene og dernest for spiseforstyrrelser Måltidsvaner Denne delen tar for seg ungdoms måltidsvaner. Med måltidsvaner menes hvorvidt ungdom spiser frokost og lunsj regelmessig (se tekstboks). For hvert måltid kan respondentene fylle ut på følgende skala: (1) Sjelden eller aldri, (2) 1 gang i uka, (3) 2-5 ganger i uka, (4) Hver dag. Spørsmålene om de to måltidene er slått sammen til en ny variabel med følgende kategorier: - Spiser verken frokost eller lunsj daglig - Spiser enten frokost eller lunsj daglig - Spiser både frokost og lunsj daglig Spørsmål: Hvor ofte pleier du å spise følgende i løpet av en uke? - Frokost - Lunsj Med daglig menes her at de spiser det aktuelle måltidet daglig, dvs. at de oppgir «hver dag» i spørreskjemaet. Figur 4.2 viser hvor store andel som spiser frokost og lunsj daglig. Bø kom. 14% 24% 62% - Blant ungdomsskoleelever i Bø er det 56 prosent som svarer at de spiser både frokost og lunsj daglig, mens tilsvarende i andre sammenlignbare kommuner er 50 prosent. Andre kom. Bø kom. Andre kom. 27% 16% 22% 27% 28% 28% 46% 56% 50% - Blant ungdomsskoleelevene i Bø er det også 16 prosent som oppgir at 0% 20% 40% 60% 80% 100% de verken spiser frokost eller lunsj regelmessig. Til sammenligning er denne andelen 22 prosent i andre kommuner. Verken frokost eller lunsj Frokost og lunsj Figur 4.2 Matvaner blant elever. Frokost eller lunsj - Blant VGS-elever er det 62 prosent i Bø kommune som svarer at de spiser både frokost og lunsj daglig, mens tilsvarende i andre kommuner er 46 prosent. - Blant VGS-elevene er det bare 14 prosent i Bø som oppgir at de verken spiser frokost eller lunsj daglig, mens i andre kommuner er tilsvarende 27 prosent. 16

17 4.2.2 Spiseforstyrrelser Denne delen tar for seg ulike tema relatert til spiseproblemer. Dette omfatter 8 påstander om ulike problematiske sider ved kostholdet og kroppen. For hver av påstandene skal respondentene fylle ut aktuell påstanden er (alltid, ofte, sjeldent eller aldri). Datamaterialet her omfatter bare elever i Bø. Figur 4.3 viser hvordan ungdommene svarer på de ulike påstandene (alle elever fom 8. trinn tom VG3): - Det er i alt 38 prosent som oppgir at det er opptatt av å bli tynnere og 31 prosent at de trimmer for å gå ned i vekt. - Det er videre 29 prosent som oppgir at de har vanskelig for å stoppe når de først spiser, og 26 prosent som oppgir at de bruker for mye tid på å tenke på mat. - Det er 12 prosent som oppgir at de føler maten kontrollerer livet deres og 3 prosent som oppgir at de kaster opp etter å ha spist. Jeg føler at maten kontrollerer livet mitt Jeg bruker for mye tid på å tenke på mat Når jeg først begynner å spise, kan det være vanskelig å stoppe Jeg kaster opp etter at jeg har spist Jeg trimmer for å gå ned i vekt Jeg føler ubehag etter at jeg har spist søtsaker Jeg prøver å holde diett Jeg er opptatt av å bli tynnere 3% 12% 22% 26% 29% 28% 31% 38% 0% 10% 20% 30% 40% 50% Figur 4.3 Prosentandel som svarer alltid/ofte på påstandene. Omfatter både ungdomsskoleelever og VGS-elever i Bø. Vi har kodet om spørrebatteriet om spiseforstyrrelser ved å summere opp antall påstander som respondentene svarer enten alltid eller ofte på. Den nye variabelen får følgende verdier: ingen, 1-3, 4-5 og 6-8 indikatorer på spiseforstyrrelser. Figur 4.4 viser hvordan elevene fordeler seg i forhold til antall indikatorer på spiseforstyrrelser. Figuren viser: VGS 41% 40% 10% 9% - Blant ungdomsskoleelevene er det en større andel med indikatorer på spiseforstyrrelser sammenlignet med elevene på videregående skole. - Blant elevene på ungdomsskolen er det 23 prosent som oppgir å ha 4 eller flere indikatorer på spiseforstyrrelser, mens tilsvarende blant elever på videregående skole er 19 prosent. Ung.sk. 32% 45% 13% 10% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Ingen spis.forst. 1-3 spis.forst. 4-5 spis.forst. 6-8 spis.forst. Figur 4.4 Fordeling av antall indikatorer på spiseforstyrrelser 17

18 Ungd.sk. VGS Figur 4.5 viser fordelingen av antall indikatorer på spiseforstyrrelser, fordelt etter kjønn og skolenivå. Figuren viser: - Det er en klart større andel jenter enn gutter som har flere indikatorer på spiseforstyrrelser. - Blant jentene på ungdomsskolen er det 13 prosent som har 6 eller flere indikatorer på spiseforstyrrelser, mens tilsvarende for gutter er 7 prosent. - Blant jentene på VGS er det 14 prosent som har 6 eller flere indikatorer på spiseforstyrrelser, mens tilsvarende blant guttene er 2 prosent. Jenter Gutter Jenter Gutter 18% 27% 48% 60% 48% 42% 42% 16% 37% 21% 14% 4% 2% 2% 13% 7% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Ingen spis.forst. 1-3 spis.forst. 4-5 spis.forst. 6-8 spis.forst. Figur 4.5 Fordeling av antall indikatorer på spiseforstyrrelser, fordelt på skolenivå og kjønn 18

19 4.3 Tobakk Denne delen viser hvor stor andel av ungdommene som svarer at de røyker tobakk. Svaralternativene er her om de aldri har røykt, har røykt før (men sluttet), røyker sjeldnere enn én gang i uka, røyker ukentlig eller daglig. Her vises vi resultatene for hvert enkelt klassetrinn. 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 6% 3% 5% 8% 8. trinn 9. trinn 12% 11% 13% 11% 12% 10. trinn 18% 18% 27% 0% VG1 VG2 VG3 8. trinn 4% 6% 9. trinn 8% 9% 13% 15% 10% 8% 6% 4% 10. trinn VG1 VG2 VG3 Andre kom. Bø kom. Har røykt før Røyker Figur 4.6 Andel ungdom som svarer at de har røykt eller røyker. Figur 4.6 viser hvor stor andel av elevene som svarer at de har røykt før eller røyker på undersøkelsestidspunktet. Figuren viser: - Tobakksrøyk øker generelt med stigende klassetrinn. - Blant ungdomsskoleelevene i Bø ser vi også en økt bruk av tobakk med stigende klassetrinn, men i mindre grad enn hos elever i øvrige kommuner. - I sammenligningskommunene er det 3 prosent av 8. klassingene som svarer at de røyker tobakk, mens ingen av 8. klassingene i Bø som svarer at de røyker. - I sammenligningskommunene er det 6 prosent av 9. klassingene som svarer at de røyker, mens tilsvarende i Bø er 4 prosent. - Blant VGS-elevene i Bø er det en klart mindre andel som røyker sammenlignet med VGS-elever i andre kommuner. 19

20 4.4 Alkohol Et av spørsmålene fra Ungdata omhandler hvor ofte ungdommene drikker noe former for alkohol. Her skal elevene svar på om de aldri har smakt alkohol, har smakt bare noe få ganger, har smakt av og til (ikke så Spørsmål: Hender det at du drikker noen form for alkohol? ofte som månedlig), drikker nokså jevnt (1-3 ganger i måneden) eller drikker hver uke. Figur 4.7 viser hvor stor andel av elevene som svarer at de bare har smakt alkohol noen få ganger. Figuren viser: - Det er gjennomgående en større andel av elevene i Bø som svarer at de har smakt alkohol noen få ganger, sammenlignet med elever i andre kommuner. - Det er 34 prosent av 8. klassingene i Bø som svarer at de bare har smakt alkohol noen få ganger, mens tilsvarende for andre 8. klassinger er 24 prosent. 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 24% 8. trinn 30% 9. trinn 28% 10. trinn Andre kom 19% 34% VG1 8. trinn 37% 9. trinn 40% 10. trinn Bø kom 23% VG1 Figur 4.7 Prosentandel elever som svarer at de bare har smakt alkohol noen få ganger 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 34% 52% 31% 53% 28% 28% 4% 12% 40% 40% 44% 4% 32% 31% 28% 31% 21% 2% 12% 10% 9. trinn 10. trinn VG1 VG2 VG3 9. trinn 10. trinn VG1 VG2 VG3 Andre kom Bø kom Av og til Nokså jevnt/hver uke Figur 4.8 Andel elever som svarer at de drikker alkohol av og til eller nokså jevnt/hver uke. Fordelt på klassetrinn. 20

21 Figur 4.8 viser andelen elever som svarer at de drikker alkohol av og til eller nokså jevnt/hver uke. Figuren viser: - Det er en klar økning i alkoholbruken jo høyere klassetrinn elevene er i. Dette gjelder både andelen som svarer de drikker av og til og andelen som drikker nokså jevnt. - Blant elever i VG3, ser vi at andelen elever som drikker jevnt er betydelig større sammenlignet med elevene i VG2. - Blant ungdomsskoleelevene i Bø er det mer moderat alkoholbruk sammenlignet med tilsvarende elever i andre kommuner. Andelen 9. klassinger som drikker alkohol (av og til eller oftere) og andelen 10. klassinger som drikker nokså jevnt/hver uke er mindre enn i andre kommuner. - Blant elevene på VG1 i Bø er det derimot en større andel som drikker alkohol av og til sammenlignet med tilsvarende elever i andre kommuner. Det er imidlertid ikke noe større andel som drikker nokså jevnt/ukentlig. De to foregående figurene viser at ungdom i Bø i større grad enn ungdom i andre kommuner har smakt alkohol. Samtidig ser vi at hyppigere alkoholbruk er mindre utbredt blant ungdomsskoleelevene. I undersøkelsen ble elevene også bedt om å oppgi om hvor ofte de har vært beruset. I presentasjonen under har vi vist andelen som svarer at de har vært beruset én eller flere ganger. Siden utbredelsen av alkohol øker relativt mye blant elever i ungdomsskolen, har vi også skilt mellom de ulike Spørsmål: Hvor mange ganger har du vært med på eller gjort noe av dette det siste året? - Drukket så mye at du har følt deg tydelig beruset. klassetrinnene. Vi har ikke tatt med 8. trinn siden det her er kun et fåtall elever som svarer at de har vært beruset. Figur 4.9 viser hvor stor andel som svarer at de har drukket seg beruset én eller flere ganger. Figuren viser: - En mindre andel av elevene på grunnskolen i Bø har drukket seg beruset sammenlignet med grunnskoleelever i andre kommuner. - En større andel av elevene på VGS i Bø har drukket seg beruset sammenlignet med VGS-elever i andre kommuner. 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 64% 60% 57% 48% 25% 26% 12% 10% 9. trinn 10. trinn VG1 VG2 Bø kom Andre kom Figur 4.9 Prosentandel som har drukket seg beruset én eller flere ganger. 21

22 4.5 Hasj og marihuana I Ungdata inngår et spørsmål om elevene har brukt hasj eller marihuana. Her svarer de på om de aldri har brukt det, har brukt det 1 gang, 2-5 ganger, 6-10 ganger eller 11 ganger og mer. Siden omfanget av hasjbruken er relativt lite, har vi her slått sammen alle kategoriene. Dvs. at vi måler andelen elever som har brukt hasj/marihuana én eller flere ganger. Figur 4.10 viser andelen elever som har brukt hasj/marihuana én eller flere ganger de siste 12 månedene. Figuren viser: - Det er en mindre andel elever som bruker hasj/marihuana i Bø sammenlignet med elever i andre kommuner. - Blant ungdomsskoleelevene i Bø er det kun 1,2 % som svarer at de har brukt hasj/marihuana, mens tilsvarende blant elevene i andre kommuner er 2,7. - Blant VGS-elevene i Bø er det 5,3 prosent som svarer at de har brukt hasj/marihuana, mens i andre kommuner er det 9,1 prosent. 10,0 % 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % 2,7 % 9,1 % 1,2 % 5,3 % Ungd.sk. VGS Ungd.sk. VGS Andre kom Bø kom Figur 4.10 Andel elever som har brukt hasj/marihuana én eller flere ganger. 22

23 4.6 Regelbrudd Temaet regelbrudd omfatter flere spørsmål om slåssing, tyveri og ulike former for vandalisme. Ungdata inneholder et omfattende spørrebatteri om regelbrudd. I utgangspunktet består dette av 21 spørsmål. I denne delen har vi tattutgangspunkt i 9 av spørsmålene som omhandler tema om slåssing, tyveri og ulike former for vandalisme (se tekstboks). På hvert av spørsmålene skal elevene svare på om de i løpet av det siste året aldri har vært med på regelbrudd, har vært med på det 1 gang, 2-5 ganger, 6-10 ganger eller 11 ganger og mer. I figuren under har vi summert opp antall regelbrudd hver elev oppgir at de har vært med på. Hvor mange ganger har du vært med på, eller gjort noe av dette det siste året - de siste 12 månedene? - Tatt med deg varer fra butikk uten å betale* - Vært i slåsskamp hvor du har brukt våpen (f.eks. kniv)* - Truet til deg penger eller ting* - Brutt deg inn for å stjele noe* - Med vilje ødelagt eller knust vindusruter, busseter, postkasser eller lignende (gjort hærverk)* - Sprayet eller tagget ulovlig på vegger, bygninger, tog, buss eller lignende* - Lurt deg fra å betale på kino, idrettsstevner, buss, tog eller lignende* - Vært borte en hel natt uten at foreldrene dine visste hvor du var* - Vært i kontakt med politiet på grunn av noe galt du har gjort* Figur 4.11 viser hvor stor andel av elevene som har vært med på ett regelbrudd, 2-5 regelbrudd og 6 eller flere regelbrudd. 40% 35% 30% 25% - Det er en mindre andel av ungdommene i Bø som har vært med på regelbrudd sammenlignet med ungdom i andre kommuner. - Blant ungdomsskoleelevene skyldes forskjellene først og fremst at det er en mindre andel i Bø som har vært med på ett regelbrudd. - Blant VGS-elevene i Bø er det også en mindre andel som har vært med på 6 eller flere regelbrudd, sammenlignet med tilsvarende elever i andre kommuner. 20% 15% 10% 5% 0% 6% 9% 11% 3% 11% 7% 9% 14% 6% 14% 14% 11% Andre kom Bø kom Andre kom Bø kom Ungd.sk. VGS ett regelbrudd 2-5 regelbrudd 6 og flere regelbrudd Figur 4.11 Andel elever som har vært med på ulike typer regelbrudd de siste 12 månedene 23

24 4.7 Mobbing Ungdata inneholder også et spørsmål om elevene har vært med på å mobbe andre (se tekstboks). På dette spørsmålet skal elevene svar på følgende kategorier: flere ganger i uka; omtrent en gang i uka; omtrent hver 14. dag; omtrent en gang i måneden; nesten aldri og aldri. Hender det at du er med på plaging, trusler eller utfrysing av andre unge på skolen eller i fritida? Figur 4.12 viser andelen elever i Bø som svarer at de er med på plaging, trusler eller utfrysing av andre unge på skolen eller i fritida. - Andelen elever som svarer at de mobber andre er lavere enn i øvrige kommuner. - Blant ungdomsskoleelevene i Bø er det 3 prosent som svarer at de har mobbet, mens tilsvarende i andre kommuner er 4 prosent. - Blant VGS-elevene i Bø er det knapt noen som oppgir å ha mobbet. I andre kommuner er andelen 3 prosent. 4,5 % 4,0 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % 4,1 % 3,0 % 3,1 % 0,4 % Andre kom Bø kom Andre kom Bø kom Ungd.sk. VGS Figur 4.12 Andel elever som svarer at de er med på plaging, trusler eller utfrysing av andre unge på skolen eller i fritida. Figur 4.13 viser andelen elever som mobber fordelt på klassetrinn i grunnskolen. 9,0 % 8,0 % 7,0 % 8,0 % - I Bø er det spesielt på 10. trinn at elever rapporterer om at de har mobbet. - Blant elevene på 8. og 9. trinn i Bø er det knapt nok noen som rapporterer om at de har mobbet. 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % 3,3 % Andre kom 0,0 % Bø kom 4,9 % Andre kom 1,9 % Bø kom 4,0 % Andre kom Bø kom 8. trinn 9. trinn 10. trinn Figur 4.13 Andel elever som svarer at de er med på plaging, trusler eller utfrysing av andre unge på skolen eller i fritida. 24

25 4.8 Oppsummering I dette kapitlet har vi tatt for oss ungdoms atferd i form av fysisk aktivitet, matvaner, tobakksbruk, alkohol og hasjbruk, regelbrudd og mobbing (ungdom som mobber). Resultatene viser: Fysisk aktivitet: - Nesten 60 prosent av ungdomsskoleelevene i Bø er med på fysiske aktiviteter minst 3 ganger i uka. En mindre andel på 13 prosent oppgir at de er med på fysiske aktiviteter mindre enn 2 ganger i måneden. Det er ingen vesentlige forskjeller i aktivitetsnivået mellom ungdomsskoleelever i Bø sammenlignet med elever i andre kommuner. - Blant VGS-elevene er det hele 70 prosent som oppgir at de er med på fysiske aktiviteter minst 3 ganger i uka. Samtidig er det 9 prosent som oppgir at de er med på fysiske aktiviteter mindre enn 2 ganger i måneden. VGS-elevene i Bø er mer aktive enn VGS-elever i andre kommuner. Matvaner - 56 prosent av ungdomsskoleelevene i Bø svarer at de spiser både frokost og lunsj daglig. På den andre siden er det 16 prosent som oppgir at de verken spiser frokost eller lunsj daglig. En større andel av ungdommene i Bø har et regelmessig kosthold enn det ungdom i andre kommuner har prosent av VGS-elevene i Bø svarer at de spiser både frokost og lunsj daglig. Samtidig er det 14 prosent som oppgir at de verken spiser frokost eller lunsj daglig. En større andel av VGS-elevene i Bø spiser regelmessig måltider sammenlignet med VGS-elever i andre kommuner. - Både blant ungdomsskoleelevene og VGS-elevene i Bø er det omtrent 10 prosent som skårer høyt på 6-8 (av 8) indikatorer på spiseforstyrrelser. Det er i større grad indikasjoner på spiseforstyrrelser hos jenter enn hos gutter. Tobakksrøyking - Andelen av ungdomsskoleelevene i Bø som svarer at de røyker eller har røykt, er 10 prosent på 9. trinn og 18 prosent på 10. trinn. Ingen på 8. trinn oppgir at de røyker. Dette er lavere andeler enn det vi finner i andre kommuner. - Blant VGS-elevene er det noe under 20 prosent som svarer at de har røykt eller røyker. Dette er betydelig lavere andel enn i andre kommuner. Bruk av alkohol - Andelen elever som drikker alkohol øker mye med stigende klassetrinn. Blant 9. klassingene i Bø er det 12 prosent som svarer at de drikker alkohol av og til eller nokså jevnt/hver uke. Andelen øker til noe over 80 prosent blant elever på VG3. Elevene i Bø skiller seg ikke vesentlig fra elever i andre kommuner. Det er likevel en større andel av ungdomsskoleelevene i Bø som svarer at de har smakt alkohol noen få ganger, sammenlignet med elever i andre kommuner. 25

26 Bruk av hasj/marihuana - Omfanget av hasjbruk synes å være lavere i Bø enn i andre kommuner. - Blant elevene på ungdomsskolen i Bø er det bare 1,2 prosent som oppgir at de har røykt hasj. Til sammenligning er denne andelen 2,7 prosent i andre kommuner. - Blant VGS-elevene i Bø er det 5,3 prosent som oppgir at de har røykt hasj. Tilsvarende andel i andre kommuner er 9,1 prosent. Regelbrudd - Blant ungdomsskoleelevene i Bø er det 14 prosent som oppgir at de har vært med på 2 eller flere regelbrudd de siste 12 månedene, mens det er 3 prosent som oppgir at de har vært med på 6 eller flere regelbrudd. Dette er en lavere andel enn i andre kommuner. - Blant VGS-elever i Bø er det 20 prosent som svarer at de har vært med på regelbrudd. Dette er en noe laver andel enn i andre kommuner. Mobbing - I Bø er det blant ungdomsskoleelevene bare 3 prosent som svarer at de har vært med på å mobbe andre elever. Dette er noe lavere enn i andre kommuner, men små tall gjør sammenligningen usikker. Det er spesielt på 10. trinn i Bø at elevene svarer at de har vært med på mobbing. - Blant VGS-elevene i Bø er det knapt nok noen som rapporterer om at de har mobbet andre elever. I andre kommuner er denne andelen på 3 prosent. 26

27 5 Kognitive faktorer Denne delen har i utgangspunktet som formål å fange opp kognitive faktorer, dvs. tanker, verdier og holdninger som antas å kunne påvirke ungdoms helsesituasjon eller opplevde livskvalitet direkte eller indirekte via helseatferden. To viktige teoretiske kilder her er Antonovsky (1987) og Bandura (1977). Antonovskys teori bygger på begrepet sense of coherence som noe forenklet dreier seg om å ha forståelse av at indre og ytre påvirkningsfaktorer er forutsigbare og strukturerte (forståelighet), en oppfatning av å ha ressurser som kan møte kravene fra omgivelsene (håndterbarhet) og at disse kravene oppleves å være meningsfylte. Hovedpoenget i teorien er at en kognitiv forståelse som kjennetegnes av de tre nevnte faktorene, bidrar til økt mestring og bedre helse. Bandura (1977) tar utgangspunkt i begrepet mestringstro (self-efficacy). I dette ligger det en kognitiv forståelse av at man som individ er i stand til å utføre oppgaver eller håndtere ulike omgivelser. Med andre ord kan vi si at høy grad av mestringstro predikerer økt mestringsatferd, høy grad av innsats og utholdenhet. I Ungdata har vi ingen spørsmål som tar sikte på å måle de sentrale begrepene i Antonovskys eller Banduras teorier. Hensikten med å trekke dem frem i denne sammenheng vil derfor først og fremst være å peke på at kognitive faktorer er viktige i analysemodellen og at det kognitive kan ha en selvstendig effekt på adferden (Bandura) og helsen direkte (Antonovsky). Samtidig er det rimelig å anta at ulike miljøfaktorer vil kunne påvirke det kognitive, f.eks. egenskaper ved familien. I dette kapitlet har vi tatt med tre sett av spørsmål fra Ungdata som faller inn under overskriften «kognitive faktorer». Det ene er ungdoms oppfatninger av forventninger til framtiden (framtidstro). Begrunnelsen for å ta med et mål på fremtidstro er antakelsen om at dette indirekte kan fange opp noe av de samme individuelle egenskapene som i begrepet mestringstro og «sence of coherence». Det andre settet av spørsmål omhandler selvbilde eller selvtillit. Bakgrunnen for å ta med dette er antakelsen om at det er en faktor som både kan påvirke ungdommenes mestringsevne og kan ha innvirkning på deres fysiske og psykiske helse. Det tredje settet av spørsmål vi har tatt med, er ungdommenes oppfatninger av hva som er status i vennemiljøet. Begrunnelsen for å ta med dette er antakelsen om at ungdommenes opplevelse av statushierarkier representerer et sosialt press som igjen kan ha betydning for ungdommenes trivsel og helse. 27

28 Ungd.sk. VGS 5.1 Framtidstro Spørrebatteriet om forventninger til framtiden inneholder fem ulike spørsmål om egen situasjon eller om samfunnet i framtiden (jf. tekstboks til høyre). Til vårt formål er det imidlertid bare det tredje og femte spørsmålet som på en god måte måler forventninger til framtiden (merket med stjerne). Dette fordi spørsmålene om valg av bosted og utdanning primært måler respondentenes preferanser og ikke fremtidstro som sådan. Det er også bare de to spørsmålene som er sammenlignbare mellom undersøkelsen i 2014 (Bø) og tidligere undersøkelser (andre kommuner). Hvordan tror du din framtid vil bli? Tror du at du.. - vil komme til å ta fagbrev? - vil komme til å ta utdanning på universitet eller høyskole? - noen gang vil bli arbeidsledig?* - vil komme til å eie din egen bolig? - vil komme til å få et godt og lykkelig liv?* Nedenfor har vi først presentert resultatene på hele spørrebatteriet for elevene i Bø kommune. Dernest sammenlignes elevene i Bø med elever i andre kommuner i forhold til de to spørsmålene om arbeidsledighet og forventinger til et lykkelig liv. du vil komme til å få et godt og lykkelig liv? 69% 3% 28% du vil komme til å eie din egen bolig? 92% 8% du noen gang vil bli arbeidsledig? 12% 49% 39% du vil komme til å ta utdanning på universitet eller 63% 12% 26% du vil komme til å ta fagbrev? 20% 52% 28% du vil komme til å få et godt og lykkelig liv? 74% 3% 24% du vil komme til å eie din egen bolig? 88% 10% du noen gang vil bli arbeidsledig? 14% 43% 42% du vil komme til å ta utdanning på universitet eller 61% 8% 31% du vil komme til å ta fagbrev? 38% 20% 42% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Ja Nei Vet ikke Figur 5.1 Elevenes forventninger til framtiden. Elever i Bø kommune. Figur 5.1 viser svarfordelingen på de fem spørsmålene om ungdommenes forventinger til framtiden. Figuren viser: - Blant ungdomsskoleelevene er det 3 av 4 som tror de vil få et lykkelig liv, mens 1 av 4 svarer at de ikke vet. Samtidig er det bare 14 prosent som tror de vil bli arbeidsledig, mens 42 prosent svarer vet ikke. 28

29 Ungd.sk. VGS - Blant VGS-elevene er det 69 prosent som tror de vil få et godt og lykkelig liv, mens 28 prosent svarer at de ikke vet. Videre er det 12 prosent som tror de vil bli arbeidsledige, mens 39 prosent svarer at de ikke vet. Med utgangspunkt i de to spørsmålene om arbeidsledighet og forventinger til et lykkelig liv, har vi konstruert en ny variabel som vi kaller framtidstro. Denne måler hvorvidt respondentene svarer enten positivt eller negativt på de to spørsmålene. På spørsmålet om arbeidsledighet er «ja» definert som negativt og «nei/vet ikke» definert som positivt. På spørsmålet om et lykkelig liv er «ja» definert som positivt og «nei/vet ikke» negativt. Figur 5.2 viser andelen elever som svarer negativt på én eller to av de to spørsmålene. Bø kom. 23% 4% - Blant ungdomsskoleelevene er det omtrent like stor andel med én eller to negative framtidsfaktorer i Bø som i andre kommuner. Andelen med to negative faktorer er imidlertid noe lavere i Bø. - Blant VGS-elevene er det en mindre andel med én eller to negative framtidsfaktorer i Bø sammenlignet med elever i andre kommuner. Andre kom. 31% 6% Bø kom. 33% 3% Andre kom. 30% 5% 0% 10% 20% 30% 40% 1 negativ faktor 2 negative faktorer Figur 5.2 Andelen elever med én eller to negativ framtidstro 29

30 Ungd.sk. VGS Ungd.sk. VGS 5.2 Selvbilde I Ungdataundersøkelsen inngår et spørrebatteri om ungdommenes selvbilde, et begrep som er nært beslektet med selvtillit. Selvtillit kan defineres som den verdien vi tillegger oss selv og hvilken tro vi har på oss selv. I Ungdataundersøkelsen ble ungdommene stilt fem spørsmål om deres selvbilde eller selvtillit (se tekstboks til høyre). På de fem spørsmålene ble ungdommene bedt om å svare på om de ulike påstandene passet svært godt, ganske godt, ganske dårlig eller svært dårlig. På bakgrunn av de fem spørsmålene har vi laget en ny variabel som summerer opp antall spørsmål hvor elevene svarer positivt. Den nye variabelen får - Jeg er svært fornøyd med hvordan jeg er - Jeg er ofte skuffet over meg selv - Jeg liker ikke den måten jeg lever livet mitt på - Jeg er stort sett fornøyd med meg selv - Jeg liker meg selv slik jeg er verdiene: 1) ingen positive faktorer, 2) 1-2 positive faktorer, 3) 3-4 positive faktorer og 4) 5 positive faktorer. Feil! Fant ikke referansekilden. viser hvor stor andel av elevene som svarer negativt på alle fem spørsmålene og på 1-2 av spørsmålene om selvbilde. Bø kom. Andre kom. 10% 9% 12% 16% - Blant ungdomsskoleelevene i Bø er det en noe større andel med lav selvtillit sammenlignet med ungdom i andre kommuner. - Blant VGS-elevene i Bø er det en noe mindre andel med lav selvtillit enn i andre kommuner. Figur 5.4 viser hvor stor andel av jentene som svarer negativt på alle fem spørsmålene og på 1-2 av spørsmålene om selvbilde. Bø kom. Andre kom. - Figuren viser for det første at en større andel jenter rapporterer om lave selvtillit sammenlignet med guttene. Bø kom. Andre kom. 11% 11% 28% 22% - Blant jentene på ungdomsskolen i Figur 5.4 Elevenes vurdering 0% av eget 10% selvbilde. 20% Prosentandel 30% jenter som 40% Bø ser vi samtidig en noe høyere svar ingen positive faktorer og 1-2 positive faktorer (av totalt 5) Ingen positive faktorer 1-2 positive faktorer andel med lav selvtillit sammenlignet med jenter i andre kommuner. - Blant jentene på VGS i Bø er det som vist over, en noe lavere andel med lav selvtillit enn i andre kommuner. 8% 7% 15% 18% 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% Ingen positive faktorer 1-2 positive faktorer Figur 5.3 Elevenes vurdering av eget selvbilde. Prosentandel (begge kjønn) som svar ingen positive faktorer og 1-2 positive faktorer (av totalt 5) Bø kom. Andre kom. 15% 13% 17% 21% 30

31 Ungd.sk. VGS 5.3 Status Ungdata inneholder et spørrebatteri om status. Dette innbefatter bl.a. spørsmål om det er status å bruke rusmidler, å være flink på skolen og betydningen av klær (se tekstboks). På hvert av disse temaene skal elevene svare på om det aktuelle temaet: a) øker statusen mye, b) øker statusen litt, c) ikke har betydning, d) minker statusen litt eller e) minker statusen mye. Svarene på disse spørsmålene kan forstås på to måter. Den ene forståelsen er at svarene indikerer at ungdommene selv er en del av miljøet og derfor Hva er viktig for å få status i ditt vennemiljø? - Å være god på skolen - Å drikke seg full - Å røyke hasj - Å være flink i idrett - Å ha et bra utseende - Å være til å stole på - Å ha moteriktige klær implisitt vil bestrebe seg for å oppnå den aktuelle statusen. Dersom vi vektlegger denne tolkningen, vil det vi måler i tillegg til å si noe om miljøet rundt den enkelte elev, også si noe om eleven som enkeltindivid. En annen forståelse kan være at den som svarer på spørsmålene, svarer som en observatør uten at den selv aktivt tilstreber å oppnå de aktuelle statussymbolene. Dersom vi vektlegger denne tolkningen, vil svarene utelukkende si noe om ungdommenes miljøer, ikke nødvendigvis noe om den enkelte person. Det er grunn til å tro at det er en viss systematikk i ungdommenes svar på disse spørsmålene. De elevene som mener at det gir status å ha et bra utseende, vil sannsynligvis også mene at moteriktige klær gir status. Sammenfall av svar på de ulike spørsmålene vil indikere at vi har å gjøre med noen mer grunnleggende statusdimensjoner, f.eks. at status dreier seg om ytre trekk. Nedenfor har vi derfor kun valgt å gi en utdypende beskrivelse av to av spørsmålene som inngår i spørrebatteriet. Figur 5.5 viser hvordan elevene vurderer statusen til det å drikke seg beruset - Blant ungdomsskoleelevene er det nesten 65 prosent som mener at det å drikke seg beruset gir redusert status. - Ungdomsskoleelevene i Bø skiller seg ikke vesentlig fra andre kommuner på dette spørsmålet. - Blant elevene i VGS er det i Bø 16 prosent som oppgir at det å drikke seg full gir redusert status. Denne andelen er en del mindre enn i andre kommuner. Med andre ord har det å drikke seg beruset mindre negativ status i Bø enn i andre kommuner. Bø kom. Andre kom. Bø kom. Andre kom. 16% 24% 63% 64% 65% 58% 30% 27% 19% 18% 7% 10% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Reduserer status Verken eller Øker status Figur 5.5 Andel ungdom som mener bruk av rusmidler og tobakksrøyk gir økt status, verken økt/redusert status eller redusert status. 31