INNLEDNING Nor Tekstil har siden 2008 årlig offentliggjort en miljøredegjørelse i form av en årlig miljørapport. En viktig grunn til dette er ønske om åpenhet om miljøspørsmål i bransjen generelt og Nor Tekstils aktiviteter spesielt. I miljørapporten for 2013 vil det bli noen mindre endringer i presentasjonene for nøkkeltall, der vi nå vil se på utviklingen over flere år i stedet for kun å sammenligne med fjoråret slik det har vært vanlig tidligere. MILJØLEDELSE ISO 14001 Nor Tekstil ble første gang sertifisert i henhold til den internasjonalt anerkjente standarden for miljøstyring NS-EN ISO 14001:2004 i 2008. Ved fornying av sertifiseringen i 2011 ble miljøstyringssystemet innlemmet i et felles styringssystem for helse, miljø, sikkerhet og kvalitet (HMSK). I tillegg til NS-EN ISO 14001:2004 er det felles styringssystemet sertifisert i henhold til NS-EN 9001:2008 systemer for kvalitetsstyring og SN-BS OHSAS 18001 styringssystemer for arbeidsmiljø og sikkerhet. Vi mener å se en positiv effekt av et samordnet styringssystem for HMSK. ISO 14001 og ISO 9001 vil bli revidert i 2015. I tillegg vil det komme en ny standard, ISO 45001, som vil erstatte OHSAS 18001. Hovedformålet med revisjonene er at det skal være lettere å etablere integrerte styringssystemer. Dette tyder på at vi har vært framtidsrettet når vi har valgt å satse på et felles system. EMAS EMAS (Eco Management & Audit Scheme) er en miljøstyringsstandard utarbeidet i EU. Standarden inneholder i prinsippet de samme kravene som ISO 14001, men har i tillegg et krav om en årlig offentlig miljøredegjørelse. Nor Tekstil har vært registrert i det norske EMAS-registeret siden 2010. Nor Tekstil er en av om lag 20 virksomheter i Norge som er registrert i EMAS. 2
MILJØPOLITIKK Ved samordningen av styringssystemer for helse, miljø, sikkerhet og kvalitet, har Nor Tekstil vedtatt følgende politikk for HMSK, der miljøpolitikk inngår: VÅR POLITIKK FOR HELSE, MILJØ, SIKKERHET OG KVALITET. Vår visjon er at Nor Tekstil skal være ledende når det gjelder helse, miljø, sikkerhet og kvalitet (HMSK). Dette skal sikres ved å etablere hensiktsmessige styringssystemer i henhold til kriteriene i anerkjente standarder og myndighetskrav. Dette innebærer at vi forplikter oss til: å overholde lovbestemte krav til arbeidsmiljø og til vern om det ytre miljø, samt myndighetskrav knyttet til leveranser av våre varer og tjenester, forebygging av uhell og hendelser som kan føre til skade på helse og miljø, eller til redusert kvalitet på våre tjenester, kontinuerlig arbeid for et bedre arbeidsmiljø, økt sikkerhet og bedre vern om det ytre miljø, kontinuerlige forbedringer av styringssystemer og prosesser for å sikre samsvar med krav fra kunder, myndigheter og andre interesseparter og sette krav til underleverandører og andre samarbeidspartnere når det gjelder HMSK Vi har en nullvisjon når det gjelder arbeidsrelaterte helseskader og utilsiktede hendelser som kan få alvorlige konsekvenser for helse, ytre miljø og evnen til å levere riktig kvalitet på våre tjenester. Det iverksettes tiltak på alle nivå i organisasjonen med tanke på å forebygge og redusere sykefravær. Det skal legges vekt på å sikre likestilling mellom kjønnene, integrering og likebehandling av utenlandske medarbeidere og det legges til rette for yrkeshemmede arbeidstakere. Nor Tekstil har som mål å redusere miljøpåvirkningen i form av utslipp av klimagasser og forbruk av energi, vann og kjemikalier, samt minimering og kildesortering av avfall. Opplæring og informasjon er viktig for å sikre riktig kompetanse, motivasjon, bevisstgjøring og medvirkning fra medarbeidere på alle nivå i virksomheten. Hensiktsmessig og vel fungerende avvikshåndtering skal sikre at korrigerende tiltak settes i verk, hindre gjentakelser av uønskede hendelser og være et verktøy for å identifisere og iverksette forebyggende tiltak. God kundekommunikasjon og samarbeid med våre kunder skal medvirke til at vi leverer riktig kvalitet på våre produkter. Vi skal inkludere våre kunder, leverandører og egne medarbeidere i vårt arbeid med kontinuerlig å forbedre områder knyttet til helse, miljø, sikkerhet og kvalitet. 3
MILJØMÅL MÅL OG MÅLOPPNÅELSE For 2013 er det fastsatt miljømål for spesifikt vann- og energiforbruk, samt utslipp av forbrenningsgasser fra produksjonen. Dette er sentrale målsettinger basert på gjennomsnittlig forbruk / utslipp for alle avdelinger i Nor Tekstil samlet. I tillegg er det det fastsatt mål for hvor stor andel av den totale produksjonsmengden som skal komme fra svanemerkede avdelinger. Den enkelte avdeling utarbeider sine målsettinger med utgangspunkt i de sentrale målene, men målene fastsettes ut fra de forutsetninger som foreligger på avdelingen. Enhet Mål 2013 Måloppnåelse 2013 Vannforbruk liter/kg tøy < 9,0 8,6 Energi kwh/kg tøy < 1,30 1,31 Karbondioksid CO₂ g/kg tøy < 280 278 Nitrogendioksider NOₓ g/kg tøy < 0,180 181 Svoveldioksid SO₂ g/kg tøy < 0,028 0,029 Andel av produksjonsvolum fra svanemerkede avdelinger > 80 % 84 % Tabell 1. Fastsatte sentrale miljømål for 2013 og målt / beregnet gjennomsnittlig forbruk / utslipp Som det framgår av tabell 1er resultatene for 2013 helt i tråd med de fastsatte målene, og innenfor det som kan regnes som feilmarginer i målte og beregnende verdier for produksjonsmengder, forbruk og utslipp. 4
TEMA: SVANEMERKET GENERELT OM SVANEMERKET Svanemerking er en anerkjent miljømerkeordning for mange ulike typer varer og tjenester. Ordningen ble opprettet av Nordisk Ministerråd allerede i 1989 og gjelder for hele Norden, og administreres av Nordisk Miljømerking / Miljømerking Norge på vegne av de nordiske regjeringene, og regnes som en offisiell og nøytral tredjepart. Lisens for svanemerking kan gis til varer og tjenester innenfor bransjer og områder som Nordisk Miljømerking har utarbeidet kriterier for. Formålet med svanemerking er å gjøre det lettere for forbrukere og innkjøpere å velge miljøvennlige varer og tjenester. Kravene skjerpes i takt med markedsmessige og teknologiske muligheter for forbedringer. Ved oppstart av nye kriterier er det lagt opp til at om lag 1/3 av aktørene i det aktuelle markedet ligge innenfor kravene. SVANEMERKING OG VASKERIBRANSJEN Kriterier for svanemerking av vaskerier (tekstilservice) ble utarbeidet allerede i 2001, og kravene har blitt skjerpet flere ganger fram til i dag. Neste endring i kriteriene blir gjort gjeldende fra 31. mars 2014. Lisens for svanemerket tildeles det enkelte vaskeri. For å oppfylle kriteriene til svanemerking av vaskerier / tekstilservice, settes det strenge miljøkrav på mange ulike områder: Energi- og vannforbruk Utslipp av klimagasser Transport Bruk av vaskekjemikalier Krav til tekstiler Utslipp, avfall, emballasje og retursystem Kvalitetskontroll Miljøledelse Det vil bli gjennomført årlig oppfølging i henhold til sjekklister fra Nordisk Miljømerking. 5
SVANEMERKING OG NOR TEKSTIL De første vaskeriene i Nor Tekstil fikk lisens for svanemerking i 2008. Det var avdelingene Rogaland, Florø og Drammen som var først ute. I årene som har gått siden den gang, har det vært et varierende antall godkjente vaskerier. I 2009 var 13 avdelinger svanemerket, men på grunn av innføring av nye og strengere krav, ble dette redusert til 6 avdelinger ved utgangen av 2010. Ved målrettede tiltak, spesielt for energi- og utslippsreduksjoner, var det antallet lisenser økt til 10 ved utgangen av 2011. Ved årsskiftet 2012 / 2013 var det i alt 11 lisenser for svanemerking i Nor Tekstil. Dette utgjorde om lag halvparten av alle godkjente lisenser i Norge. Avdeling Lisensnr. Nor Tekstil avd. Florø 275 020 Nor Tekstil avd. Bergen 275 054 Nor Tekstil avd. Fonnes 275 053 Nor Tekstil avd. Molde 275 043 Nor Tekstil avd. Valen 275 045 Nor Tekstil avd. Rogaland 275 019 Nor Tekstil avd. Drammen 275 021 Nor Tekstil avd. Trondheim 275 042 Nor Tekstil avd. Ski 275 040 Nor Tekstil avd. Telemark 275 046 Nor Tekstil avd. Kristiansand 275 039 Tabell 2. Svanemerkede vaskerier i Nor Tekstil ved utgangen av 2013 Nor Tekstil avd. Kristiansand ble godkjent sommeren 2013, og var det første vaskeriet i Norge som ble godkjent etter nye og strengere kriterier som gjelder fra april 2014. 6
MILJØREGNSKAP VANN, ENERGI OG UTSLIPP TIL LUFT NØKKELTALL 2013 Nøkkeltall Totalt 2013 Pr. kg tøy Produksjon 55 140 811 kg Vannforbruk 472 855 592 liter 8,6 liter Energi forbruk 72 221 424 kwh 1,310 kwh El teknisk 1) 10 361 544 kwh 0,188 kwh El-kjel 4 590 362 kwh 0,083 kwh Elkraft totalt 14 951 906 kwh 0,271 kwh Fyringsolje 16 214 238 kwh 0,294 kwh Naturgass 17 306 570 kwh 0,314 kwh Propan 19 489 673 kwh 0,407 kwh Damp 2) 633 756 kwh 0,011 kwh Annet 3) 627 600 kwh 0,012 kwh Fyring totalt 4) 61 859 880 kwh 1,122 kwh Utslipp CO₂ 5) 15 302 538 kg 278 g Utslipp NOₓ 9 978 kg 0,181 g Utslipp SO₂ 1 576 kg 0,029 g 1) El teknisk: All bruk av elkraft unntatt el-kjeler til damp og oppvarming 2) Damp: Eksternt kjøp av damp (Telemark) 3) Annet: El-kjel til oppvarming (Drammen)+eksternt kjøp av varmtvann til oppvarming(telemark). 4) Fyring totalt: All bruk av fossil brensel + bruk av el-kjel til dampproduksjon 5) CO2 fra elkraft valgt til 108 g/kwh (gjennomsnitt for det nordiske energimarkedet) Tabell 3. Nøkkeltall 2013 for produksjon, vann- og energiforbruk og utslipp av forbrenningsgasser 7
NØKKELTALL 2010 2013 Nøkkeltall 2010 2011 2012 2013 Produksjonsmengde tonn 32 032 44 691 47 194 55 142 Vannforbruk liter/kg tøy 10,8 9,4 8,7 8,6 Energiforbruk kwh/kg tøy 1,81 1,57 1,42 1,31 Utslipp CO₂ g/kg tøy 411 353 305 278 Utslipp NOₓ g/kg tøy 0,293 0,253 0,204 0,181 Utslipp SO₂ g/kg tøy 0,076 0,059 0,036 0,029 Tabell 4. Nøkkeltall 2010-2013. Produksjon, vann- og energiforbruk, utslipp av forbrenningsgasser. 32 032 Produksjon (tonn) 44 691 47 194 55 142 10,8 Vannforbruk (liter/kg) 9,4 8,7 8,6 Energiforbruk (kwh/kg) 1,81 1,57 1,42 1,31 2010 2011 2012 2013 411 Utslipp CO₂ (g/kg) 353 305 278 2010 2011 2012 2013 Utslipp NOₓ (g/kg) 0,293 0,253 0,204 0,181 2010 2011 2012 2013 0,076 Utslipp SO₂ (g/kg) 0,059 0,036 0,029 2010 2011 2012 2013 2010 2011 2012 2013 2010 2011 2012 2013 Graf 2. Produksjon, vann- og energiforbruk, utslipp av forbrenningsgasser (2010 2013) 8
VANNFORBRUK I perioden 2010 til 2013 har det vært en betydelig reduksjon i det spesifikke vannforbruket fra 10,8 til 8,6 liter pr. kg tøy. Dette utgjør en reduksjon på 20 %. Dette er i tråd med de målsettinger vi har hatt for redusert vannforbruk. Den sterke vektleggingen på reduksjon av vannforbruk i bransjen de siste årene, gir økt risiko for redusert kvalitet på sluttproduktet, med økt omvask som mulig konsekvens. Dette vil i så fall kunne gi en økning i det totale vann- og energiforbruket, og dermed føre til økt miljøbelastning totalt sett. Reduserte vannmengder fører også til økt konsentrasjon av smuss og restkjemikalier i avløpsvannet. Dette kan gi utfordringer i forhold til krav fra lokale og regionale myndigheter der disse kravene er gitt pr. liter avløpsvann. Nor Tekstil har derfor valgt å endre målsetting for vannforbruk fra 8 liter/kg i 2012 til 9 liter/kg i 2013. Vi ser da også at vannforbruket har flatet ut fra 2012 til 2013. Ny teknologi og nytt vaskeriutstyr har lavere vannforbruk enn gammelt utstyr. Det er derfor forventet at det spesifikke vannforbruket vil bli redusert i takt med utskifting av utstyr. Målsettinger for vannforbruket vil bli justert iht. dette. ENERGIFORBRUK I perioden 2010 til 2013 har det vært en betydelig nedgang i det spesifikke energiforbruket fra 1,8 kwh i 2010 til 1,3 kwh pr kg tøy i 2013. Dette er en reduksjon på 27 %. Årsaken til reduksjonen i energiforbruket er knyttet til betydelige investeringer mellom annet i flere nye og høyteknologiske vaskerier i perioden. Dette gjelder anlegg i Bergen, Kristiansand og Bodø. I tillegg har det vært gjort vesentlige investeringer i nytt og energibesparende utstyr i eksisterende anlegg. Økt produksjonsvolum som gir muligheter for mer effektiv drift, har også bidratt positivt til energireduksjon i perioden. Tall for energibruk i denne rapporten er knyttet til bruk av energi i våre vaskerier, dvs. forbruk av energi til produksjon av damp til vaske- og tørkeprosesser. Som energibærer til dampproduksjon brukes i første rekke naturgass (LNG), propangass (LPG), lett fyringsolje og elkraft. I tørkeprosesser er det blitt vanlig de senere år å bruke gass (LNG eller LPG) direkte til tørkeformål uten å gå veien om damp. I tillegg til dette er energi til teknisk bruk på våre anlegg også medregnet. Dette gjelder også elkraft til kontorer og andre personalformål inklusiv elkraft til oppvarming, ventilasjon mm. Graf 3 viser endringer i bruken av energibærere fra 2010 til 2013. Som vi ser er det en betydelig endring fra bruk av fyringsolje til bruk av propangass. I tillegg til reduksjon i energiforbruket pga. høyere energitetthet i gass enn olje, vil dette nedføre kraftig reduksjon av utslipp av forbrenningsgasser. FORDELING AV ENERGIBÆRERE 2010 OG 2013 2010 Damp Annet El-teknisk 2013 Damp Annet El-teknisk Propan 1 % 2 % 15 % 1 % 1 % 11 % El-kjel 14 % 3 % Propan 31 % El-kjel 6 % Naturgass 25 % Fyringsolje 43 % Naturgass 24 % Fyringsolje 23 % Graf 3. Fordeling av energibærere i 2013 sammenlignet med 2010 9
UTSLIPP AV FORBRENNINGSGASSER. Den viktigste grunnen til å redusere forbruket av energi, er å redusere utslipp av forbrenningsgasser, i første rekke karbondioksid (CO₂). Karbondioksid blir regnet som den viktigste globale klimagassen, og er direkte knyttet opp mot forbrenning av fossile brensler som kull, olje og gass fra hydrokarboner. Bruk av energi til direkte fyringsformål lokalt, dvs. gass og olje, vil medføre utslipp av andre komponenter i røykgasser i tillegg til CO₂. Disse vil i motsetning til CO₂ være knyttet til lokal forurensingsproblematikk. De viktigste er nitrogenoksider (NOₓ) og svoveldioksid (SO₂). Disse regnes som helse- og miljøskadelige i større konsentrasjoner i lokalmiljøet. Både NOₓ og SO₂ er bidragsytere til sur nedbør. NOₓ dannes ved all type forbrenning ved høye temperaturer, mens SO₂ dannes ved forbrenning av svovelholdige brensler, i første rekke olje. Selv om det meste av elkraftforbruket i Norge kan knyttes opp mot bruk av fornybar vannkraft, er det likevel vanlig å regne med et CO₂-bidrag fra bruk av elkraft. Grunnen til dette er at Norge regnes som en del av det nordiske / europeiske elkraftmarkedet og dermed vil en del av forbruket også i Norge bli beregnet ut fra en energimiks av vannkraft, og elkraft basert på kjernekraft, gass, olje, kull, men også til nye fornybare kilder som vind og sol. Beregning av denne typen energimiks er høyst usikker og vil være avhengig av kapasitet på kabler mellom Norge og utlandet, forholdet mellom forbruk og produksjon i Norge, og energimiksen til en hver tid i andre land i det felles energimarkedet. I forbindelse med utgivelsen av miljørapporten for 2009, ble det lagt til grunn et utslipp av CO₂ på 108 g/kg* tøy for elkraft. Dette var basert på et gjennomsnitt for elkraftproduksjon i nordiske markedet på dette tidspunktet (kilde: www.klimaloftet.no). For å få relevant sammenligning fra år til år, har vi valgt å bruke samme grunnlaget i de etterfølgende årene. Tabell 3 og graf 2 viser at utslippene av forbrenningsgasser er vesentlig redusert i perioden 2010 til 2013. Reduksjonen er større enn nedgangen i energiforbruket både for CO₂, NOₓ og SO₂. Årsaken til dette er endringer i fordeling av energibærere, der vi ser en kraftig nedgang i bruken av fyringsolje til fordel for bruk av gass, jfr. graf 3. Spesielt gjør dette utslag for svovelutslipp (SO₂) der det har vært en nedgang på 62 %. Målet er å fase ut bruk av fyringsolje i løpet av de nærmeste årene. 10
ENERGITILTAK GIR MILJØGEVINSTER Enhet 2010 2013 Produksjonsvolum tonn 32 032 55 142 Spesifikt energiforbruk kwh/kg 1,81 1,31 Energiforbruk kwh 57 977 920 72 221 424 Forbruk ved 1,81 kwh/kg kwh 99 807 020 Merforbruk ved 1,81 kwh/kg kwh 27 585 596 Spesifikt CO₂-utslipp g/kg 411 278 Utslipp CO₂ kg 13 165 152 15 302 538 CO₂-utslipp v/411 g/kg kg 22 663 362 Ekstra utslipp ved 411 g/kg kg 7 360 824 Tabell 5. Beregning av merforbruk av energi og ekstra utslipp av CO₂ dersom det spesifikke forbruket / utslippet i 2013 hadde vært det samme som i 2010. Som det framgår av tabell 5 ville merforbruket av energi i 2013 vært 27 585 596 kwh dersom det spesifikke energiforbruket hadde vært på samme nivå som for 2010. Dette tilsvarer det totale årlige energiforbruket til om lag 1 360 norske husstander* Miljøgevinsten kan også illustreres ved å beregne ekstra utslipp av klimagassen CO₂ dersom det spesifikke utslippet i 2013 hadde vært det samme som i 2010. Tabell 5 viser at reduksjonen i utslipp tilsvarer 7 360 824 kg for 2013. Beregninger viser at dette tilsvarer årlig utslipp av CO₂ fra 4 560 personbiler** * Gjennomsnitts totalt energiforbruk for norske husstander 2012: 20230 kwh (kilde: SSB) **Gjennomsnittsforbruk for nyere biler 2011: Bensin-135 g/km Diesel-122 g/km Snitt 128 g/km Gjennomsnittlig kjørelengde for personbiler 2013: 12 560 km (kilde: SSB) 11
Nor Tekstil avd. Bodø 12