Energi i trelastindustrien



Like dokumenter
Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Rapport. Kategorisering av dagens klippfiskanlegg (L1) Rasjonell klippfisktørking. Forfatter(e) Erlend Indergård.

Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo. 23 og

Medlemsmøte Grønn Byggallianse

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand. Anders Roger Øynes

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik.

Forest based bioenergy in Norway: Economic potential, market interactions and policy means

Nytt sykehus i Drammen. Plusshusvurdering

Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg

tirsdag 23. november 2010 BIOFYRINGSOLJE ER 100% FORNYBAR ENERGI

Flisproduksjon og brenselegenskaper på flis erfaringer fra Norge

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP

Bioenergi i Norge Markedsrapport for perioden

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Klimanettverket Haugesund, Karmøy, Tysvær og bokn Energibruk i kommunale bygg og anlegg Haugesund, torsdag 1. november 2018

Biobrenselproduksjon fra skog. Salgsleder bioenergi Ellef Grimsrud, Viken Skog BA

innen fornybar varme Sarpsborg 25 april 2012

Vedkjeler. Tekniske løsninger og fyringsmønster. Spesielle forhold ved montering og drifting. Christian Brennum

Utarbeidet av: Tore Settendal Sign: Sidemannskontroll: Distribusjon: Sigmund Tveit Åmli kommune

Markedsmuligheter Statkraft

Tømmer og marked - industriutvikling. Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Vestfold og Telemark, Bø 28. februar 2018

Riktig bruk av biomasse til energiformål

Verdiskapning og muligheter ved fjernvarme og bioenergi

Biokraft Er teknologien effektiv nok?

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller

Agenda. Stuttreist energi

Kommersialisering med miljø som rammebetingelse

Forestia - Eksportbedrift med mange og store utfordringer

Energibærere brenselved, flis og halm

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Kola Viken. Mastemyr, 20 oktober Halvor Western Skogselskapet i Oslo og Akershus

Tentativt program for dagen

Bedre utnyttelse av bioenergi fra sagbruk gjennom fjernvarmeleveranse

Dagens bio-verden. Kjelløsninger og kombinasjoner med andre energikilder. Christian Brennum

Energiledelse på sagbruk Norsk Gartnerforbund, jan 2017

Rasjonell klippfiskproduksjon

Enovas støtteordninger. Klimamarin, 18. nov 2015 Petter Hersleth

Miljødeklarasjoner for trelast

Energieffektivisering eksisterende bygg

Enovas programtilbud innen fornybar varme

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS

Styret. Adm. direktør.

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit?

Enovas virkemidler. Fremtidens energisystem i Oslo. Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller. 13. februar 2014

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain

Energikartlegging i Flekkefjord kommune - Energieffektivisering og biovarme

Klimaplanmøte Frode Eggan

Nye muligheter for materialgjenvinning av treavfall? Byggavfallskonferansen 8. februar 2017

IRIS/ cense og energieffektivisering Foredling av spillvarme for industri. Øystein Lund Bø

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

NOT-RIEN-01 DRAMMEN HELSEPARK - PLUSSHUS INNHOLDSFORTEGNELSE

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder

Energiledelse ved Norske Skog Saugbrugs Gode resultater oppnås med aktiv energiledelse

Biobrensel - valg av brennerteknologi og kjeltyper

Kort introduksjon til status for de seks pilotgårdene. Kihl gård- 13/6 2018

Energieffektivisering og energiledelse i Eramet Norway (Kvinesdal) Januar 2018

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo

Biofuel- - blir det verdiskapning? Geir Skjevrak

Generelt om energi og energibruk i landbruket. Ulike former for bioenergi

Produksjon av bioenergi i Telemark

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Fra ildsjel til energiledelse

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy September

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs november

Agder Energi Konsernstrategi Eiermøte 1. april Sigmund Kroslid, styreleder

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

FOKUS på tre. Enøk i trelastindustrien

Program for energitiltak i anlegg nytt program fra 1. februar. Rådgiversamling Stavanger, Merete Knain

Regulering av fjernvarme

Vedkjeler. Tekniske løsninger og fyringsmønster. Spesielle forhold ved montering og drifting. Christian Brennum

Erfaringer fra energi og klimaarbeid i Midt-Norge

Alle grafer og diagrammer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK

Hva er nytt siden i fjor?

Hvorfor SD-anlegg og EOS? Hvordan oppnå både godt inneklima og lavt energiforbruk? Roar Johannesen, Direktør Byggautomasjon 1

Energibærere brenselved og flis

Østerdalen stedet for nye grønne næringer?

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Eierseminar Grønn Varme

LUFTAVFUKTERE SEIBU GIKEN DST

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Vurdering av energikilder

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter?

RENERGI-programmet. Resultater. Hans Otto Haaland Programkoordinator. 20. November 2012

FJERNVARME I HARSTAD. Status og leveranse av brensel

NVE s VINDKRAFTSEMINAR

Skogeiersamvirkets strategi for økt bruk av bioenergi

skogoffensiven.no facebook.com/skogoffensiven

Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet

Lørenskog Vinterpark

Transkript:

Energi i trelastindustrien Verdisetting av biprodukter og bedre energiutnyttelse Henning Horn, Treteknisk Fagdag biprodukter i samarbeid med KlimaTre-prosjektet

Denne presentasjonen Biobrenselfuktighet - en viktig parameter Verdisetting av biprodukter FoU prosjekt Fremtidens energisagbruk Energioppfølging for å effektivisere prosessene på sagbruket

Energiforbruk på sagbruket Rå flis 11 % Tørr flis 13 % Bark 51 % Diesel 0,4 % Olje 1 % Tilfeldig kraft 1 % Fastkraft 23 % Kilde: Bransjenettverket 2001

Biobrenselfuktighet en viktig parameter Sammenhengen mellom brennverdi og fuktighet på massebasis [kwh/kg] H e, kg = f (F r ) H e, kg = H n - (H n +0,69) x F r Sammenhengen mellom brennverdi og fuktighet på løsvolumbasis [kwh/lm 3 ] H e, lm 3 = f (F r, FM, ρ) = H e, kg x (1+F r /(1-F r )) x ρ x FM

Brennverdi på masse og volumbasis for granbark 700 7 Effektiv brennverdi [kwh/lm 3 ] 600 500 400 300 200 100 - [kwh/lm³] [kwh/kg] 6 5 4 3 2 1 - Effektiv brennverdi [kwh/kg] 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Biobrensel fuktighet

Innblanding av tørrere fyrstoff i barken Hvilken mengde tørrstoff bør blandes inn i barken for å opprettholde forbrenningen? Teoretisk tilnærming: Beregne total brennverdi for bark/flis miksen Antar en fuktighet i flis på 23 % Fuktighet på barken varierer

Brennverdieer for bark og flis Brennverdi [kwh/lm 3 ] 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 Brennverdi flis Brennverdi bark 0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Fuktighet, biobrensel [%]

Brennverdi i brenselmiks Brennverdi [kwh/lm 3 ] 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 Brennverdi, Bark 0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Fuktighet, biobrensel [%]

Brennverdi i brenselmiks Brennverdi, Bark 3 000 Brennverdi i miks (90/10), MC flis =23 % Brennverdi [kwh/lm 3 ] 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Fuktighet, biobrensel [%]

Brennverdi i brenselmiks 3 000 Brennverdi, Bark Brennverdi i miks (90/10), MC flis =23 % Brennverdi i miks (65/35), MC flis =23 % Brennverdi [kwh/lm 3 ] 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Fuktighet, biobrensel [%]

Beregning av brenselmiks (Nærmere beskrevet i Treteknisk rapport nr. 79)

Priskalkulator for biobrensel

Innveiing av biobrensel lønnsomt med tiden?

Energieffektivisering på sagbruk En måte å øke overskuddet av biprodukter for videresalg 2-årig prosjektsamarbeid Treteknisk Moelven Wood AS Moelven Timber AS Single-Phase Power AS Alfsen og Gunderson AS Blant annet kartlegging av energiflyt gjennom automatisert EOS Installasjon av energimålere

Fremtidens energisagbruk - bakgrunn Energipriser og endret markedssituasjon Ønske om et beslutningsverktøy for nye investeringer Gjøre sagbruk bedre rustet i nedgangstider. Innføring av teknologi som gir flere ben å stå på Sterkt nasjonalt og internasjonalt fokus på energieffektivisering og bioenergi

Dagens tilstand. Kartlegging av sagbrukene

Kartlegging av energiflyten på et sagbruk

Installasjon av fjernavleste målere og avlesning

Introduksjon av ny teknologi Introduksjon av energieffektive teknologier som er nye for norsk sagbruksindustri på den måten at de ikke er vanlige i bruk Intern pelletproduksjon Intern brikettproduksjon Fjernvarme til nærliggende industri og bebyggelse Røykgasskondensering og tørking av biomasse Kraftproduksjon gjennom kogenerering fra restvarme Energioppfølging og energisparing

Fremtidens energisagbruk Røykgasskondensering Kogen. kraftverk Frekvensstyring av el. utstyr Utnyttelse av avkast luft/ventilasjonsvarme Salg av fjernvarme Energieffektiv drift av tørkeprosessen: - Frekvensstyring vifter - Optimale aerodynamiske forhold - Logistikk for kortere lastintervaller - Varmeveksling/varmegjenvinning - etc. Videreforedling/produksjon av biobrenselprodukter (briketter/pellets etc.) på sagbruket Tørking/bedre utnyttelse av bark/biobrensel

Modelutvikling skjermdump 9 000 fm 3 15 234 393 kwh = 15.2 GWh

Biproduktfordeling sagbruk

Eksempel I Inndata: Data for trelastproduksjon for beregning av tilgjengelig volum biprodukter 9 000 sm 3 / 15.2 GWh (brennverdi) - Foredling på sagbruket (pelletering eller brikettering) - Investeringshorisont: 4 år - Avkastningskrav:13 % - Årlig lånerente: 6.5 % - Antatt årlig prisøkning pellets/briketter : 1.5 % - Antatt årlig økning på biobrensel: 1.0 % Beregning: - Maksimal investeringskostnad - Netto nåverdi

Eksempel Foredling Teknologi Biobrensel Pelletering Brikettering Tilgjengelig biobrensel[fm 3 ] 9 000 Investeringsperiode [år] 4 Avkastningskrav [%] 13.0 Lånerente [%] 6.5 Initiell salgspris[øre/kwh] 12.5 33.1 23.0 Energimengde [MWh/år] 15 234 15 586 15 350 Antatt årlig prisøkning [%] 1.0 1.5 1.5 Maksimal investeringskostnad [EUR] - 8 526 413 5 068 232 Netto nåverdi[eur] 8 107 607 11 678 566 10 261 222

Foredling

Eksempel II Fjernvarmeleveranse Teknologi Biobrensel DHN 1 DHN 2 Tilgjengelig biobrensel[fm 3 ] 9 000 Investeringsperiode [år] 4 Avkastningskrav [%] 13.0 Lånerente [%] 6.5 Tilgjengelig varme [GWh] 12.2 Initiell salgspris[øre/kwh] 12.5 56.2 22.0 Energimengde [MWh/år] 15 234 12 188 12 188 Antatt årlig prisøkning [%] 1.0 2.9 2.9 Maksimal investeringskostnad [NOK] - 14 963 457 - Netto nåverdi [NOK] 8 107 607 15 073 592 11 575 593

Fjernvarmeleveranse

Noen konklusjoner fra dette prosjektet Det er utviklet en model for å hjelpe sagbrukene til ta avgjørelser omkring fremtidige investeringer i teknologi for en mer effektiv utnyttelse av sine biprodukter Fjernvarme fra sagbruk er pr i dag den mest attraktive nye løsningen Videreforedling inne på sagbrukstomten kan bli økonomisk attraktivt, men hjemmemarkedet i Norge er usikkert Kraftproduksjon med Stirling teknologi kan dekke noe av det interne kraftbehovet. Mer FoU er ønsket.

Kraftproduksjon Et prosjekt inni prosjektet Installasjon av et kraftverk basert på Stirlingteknologi Teknologieier: Single-Phase Power AS Den største Stirlingmotoren som er bygd siden 1950 tallet (med tanke på stempelvolum)