SPONSORER
Rapportert rangering Rangering korrigert inntektsnivå Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? Barometerår Barometerår 2015- versjonen (sammenliknbar over tid) Rangering korrigert inntektsnivå Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? 65 314 Nøkkeltallene er klart bedre 65 314 Nøkkeltallene er klart bedre 308 314 Nøkkeltallene er omtrent som forventet 116 314 Nøkkeltallene er klart bedre 224 298 Nøkkeltallene er litt bedre 121 298 Nøkkeltallene er klart bedre 168 280 Nøkkeltallene er klart bedre 109 280 Nøkkeltallene er klart bedre 143 273 Nøkkeltallene er klart bedre 154 273 Nøkkeltallene er klart bedre 214 273 Nøkkeltallene er litt bedre 166 273 Nøkkeltallene er klart bedre 100 80 88 85 85 86 79 91 84 86 81 83 83 83 60 40 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Poengsum justert for kommunens disponible inntekt Kommunens poengsum uten korreksjon 2010 2011 2012 2013 2014 2015 41 % 33 % 26 % 34 % 33 % 34 % 27 % 30 % 43 % 16 % 44 % 40 % 12 % 42 % 46 % 43 % 7 % 50 % Andel nøkkeltall som er forbedret eller forverret det siste året. Grått kakestykke: Ingen endring/mangler data. Generelt er utviklingen positiv jo større andel av nøkkeltallene som er forbedret siste år. Vektet i henhold til betydningen i barometeret. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 2 av 36
Rapportert Korrigert til 2015-utgaven Korrigert inntekt (100 = snitt) Barometerår Barometerår Rangering fylke rapportert Rangering fylke korrigert til 2015-utg Rangering gruppe rapportert Rangering gruppe korrigert til 2015-utg 33 33 97 236 64 97 183 70 97 124 48 97 88 99 98 134 89 98 3 8 3 3 11 10 30 7 11 7 22 6 9 7 11 5 6 12 12 11 10 11 16 13 Kommunens plasseringer over tid: I totaltabellen justerer vi for korrigert inntektsnivå (også kalt disponibel inntekt): Frie inntekter inkludert eiendomsskatt og utbytte, korrigert for utgiftsbehovet slik det er definert i kostnadsnøklene i inntektssystemet. NB: Vi bruker konserntall for å ha mest mulig sammenliknbare data. Plasseringen innen kommunegruppe er knyttet til den kommunegruppa kommunen er i per mars 2015 også bakover i tid. Når man skal se utviklingen over tid, er det best å bruke tallene som er oppdatert til å samsvare med 2015-utgaven av barometeret. Rapporterte plasseringer er tatt med for å unngå forvirring hvis man ser på tidligere analyser, men disse er ikke like sammenliknbare særlig langt bakover i tid. Vi har gjort enkelte endringer i metoden, særlig har vi gjort betydelige forandringer innen eldreomsorg og innen sektoren kostnadsnivå (tidligere: enhetskostnader). I tillegg er sektoren brukerperspektiv borte, fordi tilgangen på data har blitt stadig dårligere. I stedet er elementet tatt inn i enkelte av de andre sektorene. Sosialtjenesten er vektet litt opp (til 7,5 %) etter at brukerperspektiv forsvant, denne sektoren var litt lavt vektet tidligere, gitt det økonomiske omfanget. Resultatene er svake på 9. og 10. trinn hvorfor faller det relative nivået? Elevene fra kommunen fullfører i stor grad videregående Stadig høyere andel ansatte i eldreomsorgen har fagutdanning. Terskelen for å få bistand virker lav Færre fristbrudd i barnevernet enn landsgjennomsnittet, men er det mulig å få enda bedre tall? Korrigert netto driftsresultat var bra i fjor langsiktig trend er god. Men gjeldsgraden vokser fort Kostnadene under administrasjon falt kraftig i fjor, kommunen er blant de aller billigste nå Endringer i metoden har slår litt positivt ut for Farsund ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 3 av 36
SPONSOR ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 4 av 36
Vekt (%) 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Grunnskole 20 114 165 187 185 Eldreomsorg 20 267 101 79 79 84 66 Barnevern 10 177 192 223 163 96 77 Barnehage 10 94 83 175 141 63 126 Helse 7,5 241 367 312 360 396 407 Sosial 7,5 161 172 213 224 204 124 Kultur 2,5 285 240 179 211 167 201 Økonomi 10 213 233 277 293 307 279 Kostnadsnivå 5 167 132 171 153 157 157 Miljø og ressurser 2,5 167 400 161 318 379 154 Saksbehandling 2,5 119 298 200 264 Vann, avløp og renovasjon 2,5 51 87 54 27 22 5 Plasseringene er oppdatert med nøkkeltallene som er brukt i 2015-barometeret. Sammenliknbar serie Fargekodene gir signal om hvor godt eller dårlig kommunen ligger an i sektoren, målt mot alle kommuner. NB: I noen tilfeller har ikke kommunen nok data til å bli plassert innen enkelte sektorer. I tabellene for hver enkelt sektor er plasseringer og karakterer for tidligere år oppdatert for å være mest mulig sammenliknbart med årets utgave. Det er bare i totaltabellen ikke i sektorene at vi justerer for kommunens korrigerte inntekt. Husk: Dette er en rangering, ikke en kvalitetsvurdering. Ligger kommunen langt nede på et område, er det sannsynlig at det er noe å lære av andre, men det betyr ikke automatisk at kvaliteten i den leverte tjenesten er dårlig. Kommunen havner veldig høyt oppe på totaltabellen i den endelige utgaven av Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport. Plasseringen totalt er litt bedre enn for ett år siden, når vi ser på indikatorene som er brukt i 2015-barometeret. Vi har gjort noen endringer i metoden. De har en litt positiv effekt samlet sett for Farsund. Nøkkeltallene er klart bedre enn disponibel inntekt skulle tilsi. Kommunen ligger helt i toppen hva gjelder vann, avløp og renovasjon. Den har også Topp 100-plasseringer hva gjelder eldreomsorg og barnevern. Det er nøkkeltallene innen helse som trekker særlig ned. Totalt er profilen positiv, og en god del bedre enn i normalkommunen. I totaltabellen og bare der justerer vi for kommunens inntektsnivå. Det løfter Farsund noen plasser på tabellen. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 5 av 36
En annen måte å vurdere kommunen på, er å se hvordan nøkkeltallene utvikles over tid (nederst side 2). I Farsund er andelen nøkkeltall som har blitt forbedret det siste året, en god del større enn andelen som har blitt dårligere. Nasjonalt er det omtrent like stor andel nøkkeltall som har blitt bedre, som dårligere. Å måle egen utvikling på denne måten kan være vel så relevant for den enkelte kommune som plasseringen totalt i Kommunebarometeret. Å stadig ha bedre nøkkeltall bør indikere at kommunen leverer bedre enn før og omvendt. I de kommunene med mest positiv profil er det ikke uvanlig at to tredeler av nøkkeltallene har blitt bedre. Vekt (%) 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Grunnskole 20 7 9 8 8 Eldreomsorg 20 10 7 6 6 7 6 Barnevern 10 9 10 11 9 5 6 Barnehage 10 8 7 11 7 3 7 Helse 7,5 7 9 6 9 13 14 Sosial 7,5 6 6 6 10 9 7 Kultur 2,5 9 10 8 9 7 7 Økonomi 10 9 11 12 12 13 12 Kostnadsnivå 5 7 4 5 7 9 8 Miljø og ressurser 2,5 8 13 7 12 14 6 Saksbehandling 2,5 6 11 11 13 Vann, avløp og renovasjon 2,5 8 8 8 2 2 1 Vekt (%) 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Grunnskole 20 18 28 29 26 Eldreomsorg 20 40 15 8 13 13 11 Barnevern 10 16 23 24 11 8 6 Barnehage 10 8 9 21 24 8 14 Helse 7,5 21 47 35 44 50 51 Sosial 7,5 27 27 27 29 24 11 Kultur 2,5 33 23 19 23 15 21 Økonomi 10 12 22 28 30 33 28 Kostnadsnivå 5 23 18 23 14 24 25 Miljø og ressurser 2,5 24 50 28 48 48 24 Saksbehandling 2,5 19 37 30 37 Vann, avløp og renovasjon 2,5 6 8 6 2 2 1 NB: De ti største kommunene er plassert sammen i kommunegruppe 14 av Kommunal Rapport her i Kommunebarometeret. For øvrig er inndelingen som SSBs kommunegrupper per mars 2015. Tabellene er oppdatert bakover i tid for å være sammenliknbare med 2015-barometeret. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 6 av 36
Plass Kommune GSK PO BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR 1 Oppdal 23 97 27 54 147 265 52 69 167 243 54 22 2 Gloppen 9 47 45 197 266 136 112 317 155 5 4 122 3 Høylandet 79 72 102 8 60 24 131 102 340 194 4 Sogndal 3 200 293 204 94 255 157 35 186 1 17 212 5 Mandal 36 99 51 244 362 221 316 154 39 42 12 6 Asker 4 240 68 252 115 303 133 64 166 35 185 9 7 Ås 31 93 265 313 133 174 226 75 59 101 151 73 8 Nesodden 15 265 229 286 260 182 148 256 81 109 217 1 9 Siljan 198 216 25 18 273 42 249 44 201 12 83 65 10 Førde 1 17 221 112 194 317 189 296 194 96 120 164 11 Oppegård 6 211 140 400 110 168 185 181 74 38 12 Ål 162 53 283 108 37 224 2 55 331 128 97 145 13 Sandefjord 135 150 10 193 401 294 235 9 82 180 331 173 14 Vestby 117 106 81 283 340 304 287 118 25 50 48 15 Stryn 7 270 234 323 142 216 250 134 42 164 268 90 16 Hå 222 69 243 422 245 318 41 25 76 179 111 4 17 Moss 113 94 120 236 351 205 270 189 29 13 209 18 Lesja 21 239 52 9 11 70 263 290 226 310 19 Alvdal 8 191 201 379 223 26 109 120 145 283 129 78 20 Os (Hedm.) 14 48 126 212 108 220 53 196 94 278 136 GSK: Grunnskole. PO: Eldreomsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HEL: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL: Kultur. ØK: Økonomi. EN: Kostnadsnivå. MIL: Miljø og ressurser. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann, renovasjon og avløp. Innen de ulike sektorene er det til dels store forskjeller mellom store og små kommuner. Samlet slår ulikhetene begge veier. I totaltabellen, hvor vi har justert for korrigert inntekt, kommer store kommuner bedre ut enn de små. Ser vi bort fra de ulike økonomiske forutsetningene i Kommune-Norge, er det de små kommunene som kommer marginalt bedre ut. Store kommuner kommer betydelig bedre ut hva gjelder kostnadsnivå. I tillegg har store kommuner bedre plassering enn små innen både grunnskole og eldreomsorg. Innen miljø og ressursbruk og vann, avløp og renovasjon får de store kommunene også bedre plassering enn de små. Innen barnevern og barnehage får de små kommunene bedre plassering enn store. Særlig innen barnehage er det vesentlige forskjeller. Saksbehandling, økonomi, kultur, sosialtjeneste og helse er også et område hvor små kommuner kommer bedre ut enn store. I noen sektorer har inntektsnivå en sterkere sammenheng med plasseringen, enn kommunestørrelse. Det er imidlertid også en sammenheng mellom inntektsnivå og størrelse de små kommunene tenderer til å ha til dels langt bedre økonomi. I totaltabellen blir det tatt hensyn til økonomien, og det er etter vårt skjønn i hvert fall ikke slik at store kommuner blir favorisert i barometeret muligens er det heller slik at kommuner med gode økonomiske forutsetninger kommer best ut. Her har vi imidlertid ikke data gode nok til å konkludere endelig. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 7 av 36
Dette er de kommunene som kommer best ut innen kommunegruppa, slik den er definert av SSB: Plass Kommune GSK PO BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR 1 Oppdal 23 97 27 54 147 265 52 69 167 243 54 22 2 Gloppen 9 47 45 197 266 136 112 317 155 5 4 122 33 Farsund 185 66 77 126 407 124 201 279 157 154 264 5 35 Eid 27 134 73 107 325 167 122 399 34 16 282 217 43 Volda 72 109 371 264 121 202 317 225 121 136 126 92 65 Vågsøy 41 166 152 326 241 150 394 103 226 7 81 165 69 Lyngdal 231 5 142 124 356 243 209 255 69 157 373 13 79 Voss 49 254 212 346 278 348 93 41 136 61 234 63 99 Sveio 186 102 154 102 159 206 346 142 96 113 118 106 Flekkefjord 123 177 80 257 404 71 349 285 174 78 42 178 De ti største kommunene i landet har vi samlet i én kommunegruppe (G14). Husk at det kan være store inntektsforskjeller mellom kommuner i ett og samme fylke. Plass Kommune GSK PO BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR 5 Mandal 36 99 51 244 362 221 316 154 39 42 12 31 Audnedal 180 233 96 38 107 128 58 303 261 316 33 Farsund 185 66 77 126 407 124 201 279 157 154 264 5 48 Søgne 59 114 188 144 304 351 297 40 32 296 51 70 51 Songdalen 202 59 89 136 399 89 379 138 77 195 14 76 59 Kristiansand 54 75 289 176 383 282 80 338 20 60 248 61 Lindesnes 233 2 69 128 379 133 224 67 141 206 198 74 69 Lyngdal 231 5 142 124 356 243 209 255 69 157 373 13 104 Marnardal 168 149 163 63 391 5 229 6 291 353 86 144 106 Flekkefjord 123 177 80 257 404 71 349 285 174 78 42 178 GSK: Grunnskole. PO: Eldreomsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HEL: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL: Kultur. ØK: Økonomi. EN: Kostnadsnivå. MIL: Miljø og ressurser. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann, renovasjon og avløp. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 8 av 36
En litt annerledes måte å finne liknende kommuner på. Kommunal Rapport lager denne sammenlikningen en gang i året. Den er særlig knyttet til sammensetning av befolkningen, økonomi og geografi og kan kanskje gi en annen innfallsvinkel til hvilke kommuner man skal måle seg mot enn SSBs kommunegrupper og nabokommunene. Plass Kommune GSK PO BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR 9 Siljan 198 216 25 18 273 42 249 44 201 12 83 65 33 Farsund 185 66 77 126 407 124 201 279 157 154 264 5 75 Gran 167 327 67 173 160 134 210 251 111 110 326 127 Rygge 315 26 156 287 326 326 426 217 163 20 92 2 160 Namsos 322 20 398 243 295 178 165 176 146 117 91 179 Osterøy 261 214 310 289 216 280 385 65 90 194 82 128 180 Spydeberg 333 135 270 137 360 186 254 327 168 248 43 183 Råde 256 194 245 217 317 258 416 137 110 99 277 6 189 Skiptvet 391 111 278 336 425 6 231 51 257 165 72 75 198 Lardal 137 409 9 175 135 201 355 94 266 322 195 244 Lunner 255 218 281 302 272 177 405 247 101 343 80 322 Fræna 372 45 240 423 145 272 406 180 160 313 272 334 Vestre Toten 341 181 385 274 363 158 260 394 125 177 152 350 Hurum 313 128 64 352 400 293 427 236 36 201 330 355 Rakkestad 354 178 347 330 280 250 347 335 130 245 149 29 Målingen har en enkel tilnærming, og dermed vil det også i noen tilfeller dukker opp litt uvanlige kommuner blant dem som virker å likne mest på din egen. Kriteriene som er med: Økonomi: Korrigert inntekt, utgiftsbehov. Folketall: Folkevekst siste fem år, innbyggertall, andel barnehagebarn, skoleelever, gamle i gruppene 67-79, 80 89 og 90+ år. Geografi: Avstand innen kommunen, areal, folketetthet Annet: Opphopningsindeks Alle kriterier har lik vekt, med unntak av folketall (x 2,5) og areal, folketetthet, 67 79 og 80 89 år (x 0,5). Kommunene som likner mest på din vil i hovedsak ligge nær hva gjelder folketall, demografi og økonomi. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 9 av 36
Teller 20 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok. AVGANGSKARAKTERER: Snitt grunnskolepoeng siste fire år (10 % vekt i sektoren) AVGANGSKARAKTERER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste år (5 %) FRAFALL: Andel elever ikke fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år (20 %) NP 5. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %) NP 5. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (5 %) NP 8. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %) NP 8. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (5 %) NP 9. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %) NP 9. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (5 %) UTDANNING: Andel lærere m/høyere utd. og pedagogisk utd., 1.-10. trinn (10 %) 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 2,7 2,3 1,8 1,8 38,6 42,7 2,3 3,0 2,4 1,3 2,5 39,0 43,4 5,2 4,5 5,2 5,4 4,6 21 15 3,5 3,4 4,3 4,6 51,5 54,3 1,9 2,2 2,8 3,3 31 19 3,3 2,8 2,8 2,9 49,1 53,5 3,3 3,1 3,0 3,3 10 5 2,5 3,1 2,3 2,0 49,1 54,9 2,4 2,4 2,1 1,5 7 3 4,3 4,8 4,7 4,8 5,0 92 96 TRIVSEL: 7. trinn, snitt siste fem år (5 %) 3,9 4,0 3,7 3,5 85 92 TRIVSEL: 10. trinn, siste fem år (5 %) 5,0 4,8 4,7 4,5 84 90 SPESIALUNDERVISNING: Andel elever med slik undervisning, snitt siste fire år (5 %) 5,1 4,7 4,4 4,1 4,1 9,4 5,7 LEKSEHJELP: Andel elever 1.-4. trinn som har leksehjelp (5 %) 4,4 5,3 4,5 5,1 75 89 SFO: Andel ansatte i SFO med relevant utdanning (5 %) 5,1 5,5 4,7 4,1 4,8 69 88 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonale prøver og grunnskolepoeng er viktigst. Frafallet i videregående skoler er også vektet høyt; det hjelper lite med gode resultater på ungdomsskolen hvis mange ikke fullfører og består eksamen på videregående skole. Tall for trivsel og frafall er ett år gamle. Utviklingen på nasjonale prøver måler kommunens elever mot resten av Skole-Norge for det aktuelle året. Man kan anta at det nasjonale nivået ikke endres vesentlig fra år til år. Andre nøkkeltall som ikke er brukt i barometeret viser at både skolene og gruppene gradvis blir større. Kommunene holder samtidig kostnadene nede; korrigert for kommunal prisstigning falt kostnaden samlet til grunnskolen (målt per innbygger). ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 10 av 36
Kommunen: Avgangskarakterene på 10. trinn har vært veldig svake de siste årene, målt mot resten av Skole-Norge. I fjor var avgangskarakterene en del svakere enn i normalkommunen. Det er litt fallende tendens fra 5. til 9. trinn på nasjonale prøver. Hvorfor er det slik? Frafallet på videregående skole blant elever fra kommunen er litt lavere enn ellers i landet. For mange kommuner er kanskje frafall en viktigere målestokk enn karakterer i grunnskolen. Det er godt dokumentert at å motarbeide frafall må starte i grunnskolen. Litt flere lærere har godkjent utdanning enn hva som er normalnivået i Skole-Norge. Andelen elever som får spesialundervisning er litt høyere enn landsgjennomsnittet (som er 8 prosent). Andelen var omtrent uendret. Andelen som får leksehjelp økte litt i fjor. Litt flere ansatte i SFO har relevant utdanning enn det som er normalen. Plass Kommune GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 GSK14 GSK15 1 Førde 5,2 4,2 6,0 6,0 5,9 6,0 5,8 6,0 6,0 4,0 6,0 5,8 4,3 6,0 3,8 2 Bærum 6,0 6,0 6,0 6,0 4,6 6,0 6,0 6,0 6,0 2,7 6,0 6,0 5,3 4,7 1,6 3 Sogndal 5,9 4,8 6,0 6,0 5,8 6,0 6,0 6,0 6,0 5,9 6,0 6,0 1,8 2,3 1,0 4 Asker 5,6 5,3 6,0 6,0 3,2 6,0 6,0 6,0 6,0 4,2 5,9 5,5 4,8 4,1 3,0 5 Askvoll 4,3 5,8 6,0 4,6 5,2 5,2 6,0 5,7 5,6 6,0 4,8 4,2 5,5 4,5 6 Oppegård 5,8 5,7 6,0 6,0 4,3 6,0 6,0 6,0 6,0 1,9 5,4 5,4 5,7 3,8 2,9 7 Stryn 3,8 4,1 5,4 4,9 5,3 4,8 5,1 4,4 6,0 6,0 5,5 6,0 6,0 6,0 1,8 8 Alvdal 6,0 5,0 6,0 5,6 4,4 3,5 4,7 5,3 4,8 6,0 5,8 4,7 2,2 3,8 9 Gloppen 4,6 4,3 5,6 3,9 4,9 5,7 4,5 5,5 5,4 5,1 5,2 6,0 5,0 2,7 10 Stranda 5,6 5,8 5,2 4,5 4,3 5,5 6,0 5,8 5,9 2,8 3,9 4,9 5,7 4,5 3,3 11 Luster 4,9 4,9 5,2 5,0 3,2 6,0 6,0 6,0 5,5 5,4 6,0 3,1 3,8 3,3 12 Hamar 3,7 4,2 4,7 5,8 4,1 5,8 6,0 4,8 5,8 4,5 6,0 6,0 6,0 3,8 4,0 13 Tynset 4,7 3,7 5,6 5,7 4,5 5,7 5,1 6,0 4,1 5,3 5,9 5,4 4,2 2,2 14 Os (Hedm.) 4,3 3,1 5,8 4,3 5,3 4,3 4,8 6,0 4,4 6,0 4,8 5,1 3,6 15 Nesodden 5,9 5,5 4,8 5,2 6,0 6,0 6,0 5,1 6,0 1,7 5,3 5,0 6,0 4,1 1,8 Plass Kommune GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 GSK14 GSK15 9 Gloppen 4,6 4,3 5,6 3,9 4,9 5,7 4,5 5,5 5,4 5,1 5,2 6,0 5,0 2,7 23 Oppdal 4,9 5,4 5,1 3,8 4,1 4,2 4,9 4,3 6,0 3,9 4,9 4,8 4,9 2,7 4,6 27 Eid 5,0 4,2 5,3 6,0 5,1 3,1 3,6 4,4 4,8 4,2 5,8 6,0 4,7 1,6 2,7 28 Røros 4,7 4,5 6,0 3,6 4,3 3,9 3,9 4,2 2,9 3,7 3,9 5,7 5,3 3,8 4,8 41 Vågsøy 3,9 4,4 4,5 6,0 5,6 6,0 4,7 5,3 4,6 4,5 4,5 4,0 2,9 2,2 49 Voss 3,2 3,1 6,0 4,0 3,7 3,8 3,3 3,9 4,6 4,9 4,5 4,0 4,7 3,7 4,0 53 Ulstein 2,7 3,5 6,0 4,5 4,0 4,6 5,4 3,7 4,5 2,8 5,6 4,9 6,0 3,0 2,6 57 Vindafjord 3,3 2,7 6,0 3,0 3,2 4,2 4,4 5,8 5,2 5,1 5,7 3,2 2,8 2,5 62 Giske 4,3 3,5 5,0 4,5 3,5 4,4 5,4 3,5 5,2 3,8 5,1 5,6 4,1 3,3 2,0 65 Rauma 4,5 4,8 5,4 3,8 5,5 5,7 5,5 5,6 2,7 3,3 4,7 2,6 2,9 2,1 Plass Kommune GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 GSK14 GSK15 16 Sirdal 5,1 4,2 5,5 2,9 5,6 5,1 4,4 5,5 6,0 4,6 5,2 1,0 6,0 36 Mandal 3,2 4,4 4,8 5,9 4,9 4,5 5,6 3,2 5,4 3,6 5,6 5,1 5,5 2,1 4,8 54 Kristiansand 3,4 3,9 4,5 4,7 3,7 3,8 4,0 3,1 4,1 5,3 5,7 5,7 5,3 2,7 5,4 59 Søgne 3,1 3,9 5,3 3,8 4,5 3,4 4,2 3,3 5,4 5,7 5,5 4,8 4,5 1,3 3,2 123 Flekkefjord 2,3 3,0 4,3 3,7 4,0 4,0 4,9 2,2 4,4 5,7 1,9 3,4 3,7 5,5 4,0 168 Marnardal 1,8 2,8 2,7 3,4 5,9 4,6 4,6 4,9 5,7 4,6 4,1 5,1 2,6 2,9 180 Audnedal 3,3 2,4 6,0 1,4 2,6 4,1 2,4 4,0 4,4 6,0 4,2 4,6 1,3 5,9 185 Farsund 1,8 2,5 4,6 4,6 3,3 2,9 3,3 2,0 1,5 5,0 3,5 4,5 4,1 5,1 4,8 202 Songdalen 1,5 3,2 5,0 3,5 3,2 4,2 2,3 2,9 5,2 4,3 3,7 2,7 2,7 3,1 207 Kvinesdal 2,2 2,1 6,0 3,5 5,1 1,8 2,8 1,0 1,0 4,7 4,0 1,3 4,9 3,0 4,0 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 11 av 36
Teller 20 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok ELDREOMSORG 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 BEMANNING: Andel ansatte med fagutdanning (10 % vekt innen sektoren) 3,3 4,1 3,8 3,9 4,3 79 86 BEMANNING: Tid med lege og fysioterapeut på sykehjem (10 %) 5,3 4,9 4,7 4,0 4,0 1,1 1,6 BEMANNING: Årsverk av ergoterapeut og geriatrisk sykepleier per 1.000 innb. over 2,3 2,2 2,2 1,7 2,0 6 29 80 år (10 %) PROFIL: Hvor stor andel av de over 80 år med tjenester, får den hjemme? (10 %) 3,9 3,6 4,0 4,0 3,6 73 86 TILBUD: Gjennomsnittlig antall timer praktisk bistand i hjemmet (5 %) 3,4 3,5 3,7 3,4 3,2 9,1 18,9 TILBUD: Gjennomsnittlig antall timer hjemmesykepleie (5 %) 3,7 3,0 2,9 3,2 2,8 4,9 10,3 BEHOV: Andel av 67+ med bistand, som har stort omsorgsbehov (5 %) 3,7 4,5 4,9 4,9 5,1 11 8 HELSETILSTAND: Dødelighet i prosent av landsgjennomsnittet (100 = snittet) (10 %) 3,2 4,0 3,7 3,8 4,0 100 79 KORTTIDSPLASSER: Gjennomsnittlig oppholdstid per plass, målt i dager (10 %) 5,0 5,2 4,5 27 11 SAMHANDLING: Antall døgn på sykehus for utskrivningsklare pasienter, per 10.000 4,9 4,9 6,0 6,0 5,5 35 0 innb. (5 %) ENEROM: Andel brukertilpasset enerom på sykehjem med bad/wc (5 %) 5,3 5,3 3,0 3,6 6,0 100 100 DEMENTE: Andel plasser til demente, mot antall over 80 år på sykehjem (5 %) 4,2 4,0 4,3 4,3 3,9 45 79 TRYGGHET: Trygghetsalarm per 1.000 hjemmeboende eldre over 80 år (5 %) 2,8 3,4 3,1 3,2 3,5 38 57 BRUKERE: System for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten/institusjon (5 %) 4,3 5,2 6,0 6,0 6,0 6 6 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Vi har gjort en del endringer i sektoren. Først og fremst har vi gått bort fra å belønne det å ha mange sykehjemsplasser for gamle i seg selv. En omsorg hvor demente prioriteres og det for øvrig i hovedsak er en hjemmebasert tjeneste med ansatte med fagkompetanse, gir nå best plassering. Kommunen: Andel ansatte med fagutdanning økte litt i fjor. Kommunen ligger godt over normalen. Tiden med lege og fysioterapeut på sykehjem var omtrent uendret i fjor. Tilbudet er på normalnivået. Kommunen har veldig liten dekning hva gjelder geriatrisk sykepleie og ergoterapi. Kommunen har en typisk fordeling mellom hjemmebasert omsorg og institusjon. Målt mot hvor mange over 80 som faktisk bor på sykehjem, har kommunen en middels andel plasser avsatt til demente. Dødeligheten er som landsgjennomsnittet. Dette er en usikker, men mulig indikator på de gamles ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 12 av 36
helsetilstand. Andelen gamle med tjenester og stort omsorgsbehov er lav. Det nøkkeltallet kan indikere om terskelen for å få tjenester er høyere eller lavere enn normalen. Et opphold på korttidsplass varer i omtrent en måned - det er ganske lenge. På sykehjemmene er alle rom moderne enerom. Målt mot hvor mange gamle som bor hjemme, er andelen innbyggere med trygghetsalarm omtrent som landsgjennomsnittet (38 prosent). Vi sjekker om kommunen oppgir at den har brukerundersøkelser. I Farsund er det et prioritert område. Plass Kommune PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 PO12 PO13 PO14 1 Randaberg 2,2 6,0 6,0 6,0 3,8 4,1 3,2 5,1 5,7 5,8 4,5 3,6 6,0 2 Lindesnes 5,8 6,0 2,8 6,0 2,2 2,7 3,8 4,3 6,0 6,0 5,6 6,0 2,7 3 Hemne 4,1 2,7 5,1 6,0 2,6 1,7 5,5 4,0 5,1 6,0 6,0 6,0 5,8 6,0 4 Lindås 5,0 3,8 4,0 3,4 2,2 6,0 4,5 6,0 5,8 5,1 5,6 2,5 4,2 6,0 5 Lyngdal 5,5 6,0 3,0 5,5 5,0 3,1 1,8 3,3 4,9 6,0 6,0 5,4 3,9 4,3 6 Øygarden 4,1 4,7 6,0 3,3 1,0 5,5 4,6 5,2 6,0 6,0 5,2 2,3 6,0 7 Nissedal 5,8 6,0 5,5 1,4 5,9 3,6 3,9 6,0 6,0 3,2 5,4 4,3 8 Vinje 6,0 5,7 2,7 4,9 3,7 3,6 3,5 4,4 4,8 6,0 6,0 5,1 3,9 1,0 9 Suldal 4,6 6,0 3,2 5,7 2,3 2,7 2,7 4,7 6,0 6,0 6,0 3,6 6,0 10 Forsand 2,4 3,4 6,0 3,9 4,3 4,6 4,6 6,0 6,0 5,9 5,9 6,0 11 Tysvær 4,1 4,0 6,0 3,5 6,0 2,2 5,1 4,8 5,8 5,2 6,0 3,9 3,4 1,0 12 Nærøy 3,9 2,7 6,0 4,2 2,5 4,9 5,6 3,1 6,0 6,0 6,0 3,9 2,0 6,0 13 Østre Toten 4,8 3,7 2,8 6,0 3,4 2,8 2,1 3,3 5,9 5,6 6,0 4,5 4,8 6,0 14 Fjell 3,9 6,0 3,1 5,4 2,4 4,0 3,0 4,7 5,7 5,8 4,6 2,3 2,2 6,0 15 Klepp 5,0 3,8 3,7 3,3 4,7 3,0 5,7 5,6 4,5 5,5 6,0 4,6 4,1 1,8 Plass Kommune PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 PO12 PO13 PO14 5 Lyngdal 5,5 6,0 3,0 5,5 5,0 3,1 1,8 3,3 4,9 6,0 6,0 5,4 3,9 4,3 12 Nærøy 3,9 2,7 6,0 4,2 2,5 4,9 5,6 3,1 6,0 6,0 6,0 3,9 2,0 6,0 19 Risør 4,3 3,0 4,6 3,9 3,7 2,8 6,0 2,6 5,0 6,0 6,0 6,0 6,0 20 Namsos 4,8 2,1 5,0 5,3 1,9 5,0 5,2 3,6 5,4 4,9 6,0 3,7 1,6 6,0 34 Øyer 5,5 6,0 2,2 3,1 3,0 1,1 3,3 4,1 4,8 5,6 6,0 2,5 5,8 6,0 35 Ulstein 1,2 3,6 2,7 4,6 4,4 3,0 5,6 6,0 6,0 6,0 6,0 3,1 5,2 43 Sortland 5,5 2,1 4,7 4,4 2,3 3,6 3,8 3,3 4,5 6,0 5,2 5,3 4,0 4,3 47 Gloppen 3,9 4,9 3,1 6,0 2,5 4,8 1,0 5,1 5,1 4,0 1,0 4,0 3,5 6,0 55 Brønnøy 4,3 3,0 5,1 3,1 3,0 2,7 4,6 3,7 5,0 5,7 5,8 2,9 4,2 4,3 61 Notodden 3,4 4,0 1,7 6,0 3,6 1,4 3,6 3,5 6,0 4,9 6,0 3,2 6,0 Plass Kommune PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 PO12 PO13 PO14 2 Lindesnes 5,8 6,0 2,8 6,0 2,2 2,7 3,8 4,3 6,0 6,0 5,6 6,0 2,7 5 Lyngdal 5,5 6,0 3,0 5,5 5,0 3,1 1,8 3,3 4,9 6,0 6,0 5,4 3,9 4,3 38 Kvinesdal 4,3 4,5 3,4 5,3 1,8 4,0 2,3 2,8 5,2 6,0 6,0 2,6 4,4 6,0 59 Songdalen 3,6 1,4 2,8 6,0 5,5 2,3 2,9 4,0 3,2 6,0 6,0 6,0 4,6 6,0 63 Sirdal 4,6 6,0 1,0 4,7 1,2 1,2 4,3 6,0 6,0 5,6 6,0 66 Farsund 4,3 4,0 2,0 3,6 3,2 2,8 5,1 4,0 4,5 5,5 6,0 3,9 3,5 6,0 75 Kristiansand 3,9 2,4 2,7 3,4 3,5 1,9 5,9 3,8 5,3 5,3 5,8 3,4 5,5 6,0 99 Mandal 6,0 1,4 2,0 2,7 1,4 4,0 4,7 3,4 5,7 6,0 5,4 4,6 4,0 6,0 114 Søgne 3,9 1,4 2,0 3,2 2,9 2,1 3,6 5,0 5,8 5,5 6,0 5,3 5,1 4,3 149 Marnardal 4,1 3,5 2,5 1,9 6,0 2,8 4,0 6,0 6,0 3,5 2,3 6,0 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 13 av 36
Teller 10 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok BARNEVERN 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 ÅRSVERK: Stillinger med fagutdanning, per 1.000 barn 0-17 år (20 % vekt i sektoren) 2,0 2,3 2,5 2,4 2,2 3,8 7,5 SAKSBEHANDLINGSTID: Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd SAKSBEHANDLINGSTID: Andel undersøkelser med behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (15 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan (7,5 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år (7,5 %) TILTAK I HJEMMET: Andel saker med tiltak i hjemmet (10 %) TIDLIG INNSATS: Netto utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste (5 %) SAKSBEHANDLING: Avsluttede undersøkelser, per årsverk knyttet til saksbehandling og adm. (5 %) 4,4 4,4 5,2 4,8 5,1 11 0 5,4 4,7 5,0 5,0 5,0 15 6 4,4 5,1 5,7 4,7 5,4 93 100 4,4 4,3 4,8 5,0 5,3 90 96 2,1 1,1 2,3 2,2 2,2 58 100 2,1 2,2 2,4 2,4 2,3 8 389,0 18 066,8 2,0 2,2 3,3 6,0 6,0 29,1 18,2 INTERNKONTROLL: Innført (10 %) 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 1 1 BRUKERPERSPEKTIV: Brukerundersøkelser 1,0 1,0 1,0 2,7 4,3 2 3 siste fire år (5 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: Bemanningen i barnevernet fortsetter å bli bedre, for tredje året på rad øker den betydelig. Det kan være en forklaring på at andelen fristbrudd har gått litt ned fra 25 til 21 prosent det siste året. Det er også nå ganske få barn som mangler en utarbeidet plan. Kommunen: Bemanningen i barnevernet ble litt bedre i fjor. Kommunen har likevel en litt lav bemanning, målt mot resten av landet. Bare en av åtte saker tok mer enn 3 måneder å behandle i fjor. Over tid er andelen saker som tar lang tid å behandle, omtrent på samme nivå. Nesten alle barn i barnevernet har en utarbeidet plan. Kommunen er bedre enn snittet (83 prosent). Andelen saker med tiltak i hjemmet er litt lavere enn normalen. Vi sjekker om kommunen oppgir at den har brukerundersøkelser. I Farsund er det delvis prioritert. Generelt: Hvis kommunen er med i et interkommunalt barnevernsamarbeid, er det viktig at rapporteringen likevel viser situasjonen for kommunens egne barn. Ellers blir det umulig for kommunen å vurdere om kvaliteten på det tjenesten leverer, er god nok. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 14 av 36
Plass Kommune BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 BV10 1 Masfjorden 5,2 6,0 5,8 6,0 6,0 3,5 2,0 1,0 6,0 2,7 2 Verran 4,7 5,7 5,5 6,0 4,9 4,5 3,2 4,5 6,0 1,0 3 Hattfjelldal 5,0 5,1 6,0 6,0 6,0 1,0 6,0 2,7 4 Hurdal 6,0 5,6 3,8 5,2 3,6 5,1 2,0 4,0 6,0 2,7 5 Sørfold 4,4 6,0 5,5 6,0 5,9 3,5 4,0 2,0 6,0 1,0 6 Valle 3,7 6,0 6,0 4,7 6,0 6,0 1,0 6,0 1,0 7 Rennebu 2,7 5,7 6,0 6,0 6,0 4,0 4,8 3,4 6,0 2,7 8 Lom 2,8 6,0 4,0 6,0 5,1 6,0 5,0 1,8 6,0 6,0 9 Lardal 3,9 5,6 6,0 6,0 5,7 2,1 1,8 2,8 6,0 6,0 10 Sandefjord 1,8 6,0 6,0 5,9 6,0 3,8 2,3 5,9 6,0 6,0 11 Porsgrunn 4,7 5,7 5,2 4,8 5,5 2,8 1,6 3,8 6,0 4,3 12 Larvik 4,6 5,9 6,0 4,9 4,6 2,0 1,7 3,8 6,0 4,3 13 Vang 5,8 4,5 3,6 5,4 5,7 4,4 6,0 1,9 6,0 1,0 14 Karlsøy 6,0 4,5 4,8 5,6 5,0 2,7 3,2 2,8 6,0 2,7 15 Gulen 3,6 5,5 4,3 6,0 6,0 6,0 2,9 2,4 6,0 2,7 Plass Kommune BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 BV10 22 Røros 2,2 5,8 6,0 6,0 6,0 5,4 3,7 2,1 6,0 1,0 27 Oppdal 2,0 5,8 6,0 6,0 6,0 4,2 3,3 2,3 6,0 2,7 31 Kragerø 3,2 5,4 5,8 5,8 4,1 3,2 2,6 2,8 6,0 4,3 45 Gloppen 4,3 4,3 4,3 6,0 6,0 2,9 3,4 2,5 6,0 2,7 73 Eid 6,0 4,5 4,0 5,4 4,3 1,7 1,6 2,0 6,0 1,0 77 Farsund 2,2 5,1 5,0 5,4 5,3 2,2 2,3 6,0 6,0 4,3 80 Flekkefjord 1,9 5,8 5,2 5,0 5,2 2,5 1,9 6,0 6,0 2,7 92 Gausdal 1,5 4,2 4,6 6,0 5,9 3,9 3,4 2,7 6,0 6,0 99 Øyer 3,5 5,4 3,5 5,3 4,6 3,5 4,0 2,4 6,0 1,0 119 Notodden 2,5 5,8 6,0 3,1 1,3 2,5 2,5 3,3 6,0 6,0 Plass Kommune BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 BV10 34 Åseral 1,7 5,4 5,6 4,6 5,8 2,1 6,0 5,3 6,0 6,0 41 Kvinesdal 1,8 5,8 5,0 5,4 5,6 3,8 3,5 6,0 6,0 2,7 51 Mandal 2,0 5,8 6,0 4,4 4,8 2,6 2,0 4,8 6,0 6,0 57 Hægebostad 2,3 4,1 5,4 5,3 6,0 3,6 3,5 5,1 6,0 4,3 69 Lindesnes 2,0 5,5 5,8 5,3 5,0 1,9 1,3 3,9 6,0 6,0 77 Farsund 2,2 5,1 5,0 5,4 5,3 2,2 2,3 6,0 6,0 4,3 80 Flekkefjord 1,9 5,8 5,2 5,0 5,2 2,5 1,9 6,0 6,0 2,7 89 Songdalen 2,3 5,0 5,1 5,7 5,4 3,4 1,1 4,0 6,0 2,7 96 Audnedal 2,2 5,5 4,5 5,2 4,9 3,4 2,0 2,9 6,0 4,3 142 Lyngdal 1,6 5,3 5,2 5,0 5,3 2,2 1,0 6,0 6,0 2,7 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 15 av 36
Teller 10 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok BARNEHAGE 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 BEMANNING (): Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (20 %) 1,5 1,0 1,1 4,5 3,1 10 708 8 168 FAGUTDANNING (): Andel styrere og ledere med pedagogisk utdanning (20 % 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 100 100 vekt innen sektoren) FAGUTDANNING (): Øvrige ansatte i kommunale barnehager med relevant 4,6 4,8 5,3 4,8 4,1 56 80 utdanning (20 %) AREAL (): Leke- og oppholdsareal per barn (10 %) 1,0 1,3 1,5 1,5 1,5 5,5 11,4 KJØNN: Andel ansatte som er menn (10 %) 4,2 4,6 4,1 3,9 3,4 6,6 12,4 MINORITETSSPRÅKLIGE: Andel av minoritetsspråklige barn som går i 6,0 3,6 3,6 2,9 4,0 80 100 barnehage (15 %) 1-ÅRINGER: 1-åringer født etter 1.9. med barnehageplass som andel av 1-åringer med barnehageplass (5 %) : Kommunale barnehager. Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: Andelen styrere og ledere med pedagogisk utdanning i kommunale barnehager øker. Det er forskjell mellom private og kommunale barnehager hva gjelder utdanningsnivå, de kommunale barnehagene er flinkere til å rekruttere folk med relevant og pedagogisk utdanning. De kommunale barnehagene er også større enn de private, og arealet økte marginalt i fjor. Dessuten ble bemanningen marginalt bedre, målt som oppholdstimer per årsverk. Her er også de kommunale barnehagene bedre enn de private, totalt sett. Samlet er bemanningen rundt 5 prosent bedre i de kommunale barnehagene. Det er fortsatt få menn som jobber i barnehagene andelen var stabil på 8,7 prosent i fjor. Kostnadene i barnehagene øker landet sett under ett, det henger nok sammen med litt bedre bemanning som også er bedre kvalifisert, og litt større plass. En statistikk som viser jevn framgang, er andelen barn med minoritetsspråklig bakgrunn som går i barnehage. Denne øker med 2 prosentpoeng i året, og er nå på 75 prosent. Andelen er fortsatt godt under snittet (stabilt på 90 prosent). Kommunen: Bemanningen i de kommunale barnehagene er midt på treet. Ifølge oppholdstimer per årsverk ble bemanningen 10 prosent dårligere i fjor. Betyr det dårligere kvalitet? Alle styrere og pedagogiske ledere i kommunale barnehager har pedagogisk utdanning. Seks av ti øvrige ansatte i kommunale barnehager har relevant utdanning. Det er en ganske god statistikk. Landsgjennomsnittet er 45 prosent. Legg merke til at SSB har lagt om statistikken, tidligere var bare assistenter med i denne statistikken. Fire av fem barn med minoritetsspråklig bakgrunn går i barnehage, det er like over landsgjennomsnittet. Ulikt telletidspunkt for antall barn i barnehagen og minoritetsspråklige barn i kommunen kan forstyrre ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 16 av 36
statistikken. Vi måler nå også hvor stor andel av 1-åringene i barnehage som er født etter 1. september, og dermed ikke har krav på plass. Vi har ikke data for kommunen hva gjelder dette nøkkeltallet. Plass Kommune BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 1 Røyrvik 6,0 6,0 5,6 6,0 6,0 6,0 2 Modalen 6,0 6,0 5,3 6,0 6,0 3 Sørfold 6,0 6,0 5,9 4,7 4,5 4,4 4 Bykle 6,0 6,0 6,0 6,0 2,7 4,2 5 Valle 4,9 6,0 5,6 5,4 6,0 6 Rennebu 5,9 6,0 4,4 4,3 6,0 7 Grue 5,6 6,0 5,3 6,0 1,4 5,0 8 Høylandet 5,7 6,0 5,4 4,2 5,8 2,7 9 Lesja 6,0 6,0 6,0 2,1 4,4 10 Loppa 6,0 6,0 1,0 6,0 6,0 6,0 11 Engerdal 6,0 6,0 6,0 3,4 2,7 12 Iveland 4,8 6,0 5,3 2,4 3,2 6,0 13 Dovre 4,2 6,0 5,7 3,4 5,4 4,0 14 Eidskog 3,0 6,0 4,9 3,9 6,0 6,0 15 Eidfjord 5,8 6,0 4,1 3,8 4,9 3,5 Plass Kommune BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 14 Eidskog 3,0 6,0 4,9 3,9 6,0 6,0 54 Oppdal 2,2 6,0 6,0 1,2 3,6 5,5 68 Åsnes 1,9 6,0 5,6 1,5 2,5 6,0 78 Sel 3,8 6,0 6,0 1,4 1,7 3,1 86 Nord-Aurdal 3,7 6,0 5,7 2,6 1,0 3,1 97 Kragerø 2,5 6,0 5,3 1,8 3,0 4,1 98 Øyer 3,3 6,0 3,8 3,0 3,3 4,0 99 Surnadal 4,0 6,0 4,4 2,5 3,3 2,5 102 Sveio 3,0 6,0 4,2 2,3 3,9 3,8 107 Eid 1,4 6,0 6,0 1,9 2,8 4,4 Plass Kommune BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 29 Åseral 4,0 6,0 6,0 2,9 3,2 38 Audnedal 4,3 6,0 6,0 3,9 1,8 63 Marnardal 2,8 6,0 5,7 2,3 1,4 5,1 105 Hægebostad 4,6 2,5 5,1 4,4 4,0 122 Vennesla 1,8 6,0 5,7 1,2 3,1 4,2 124 Lyngdal 4,3 6,0 6,0 1,3 1,4 1,4 126 Farsund 3,1 6,0 4,1 1,5 3,4 4,0 128 Lindesnes 2,1 6,0 6,0 3,9 2,0 2,1 136 Songdalen 2,4 6,0 5,5 1,5 2,7 3,3 144 Søgne 1,8 6,0 4,7 2,2 4,0 3,7 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 17 av 36
Teller 7,5 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok HELSE 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 LEGEDEKNING: Andel legeårsverk per 10.000 innbyggere (15 % vekt innen 1,8 1,7 1,7 1,5 1,4 8,9 21,7 sektoren) LEGEDEKNING: Ledig plass på fastlegelistene, andel av totalt antall plasser (5 %) 2,0 1,9 2,3 1,0 1,6 6 54 HELSESØSTER: Antall årsverk per 10.000 innbyggere under 5 år (10 %) 2,3 2,8 2,8 2,4 2,3 46 170 PSYKIATRISK SYKEPLEIER: Antall årsverk per 10.000 innbyggere (10 %) 4,4 3,9 3,7 3,3 3,2 5,8 13,1 INNLEGGELSER: Antall innleggelser på sykehus per 1.000 innbyggere (15 %) 2,5 1,5 272 121 SKOLEHELSE: Andel barn m fullført undersøkelse innen utgangen av 1. trinn (5 %) 4,6 6,0 4,0 6,0 5,5 97 100 HJEMMEBESØK: Andel hjemmebesøk, nyfødte innen to uker etter hjemkomst (5 %) 4,0 4,7 3,7 3,5 4,1 80 100 MEDISINBRUK: Diabetesmedisin, per 10.000 innbyggere (5 %) 4,6 4,5 4,6 4,5 4,4 26 20 MEDISINBRUK: Hjerte- og karmedisin, per 10.000 innbyggere (5 %) 4,4 4,3 4,2 4,1 3,9 140 118 MEDISINBRUK: Medisin psykiske lidelser (5 %) 2,7 2,6 2,5 2,6 2,7 133 90 MEDISINBRUK: Totalt alle legemidler (10 %) 2,8 2,8 2,6 2,3 2,2 678 574 FOREBYGGING: Netto driftsutgifter forebygging, kr per innb - snitt tre år (10 %) 1,1 1,2 1,6 1,0 2,0 119 617 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: Legedekningen er stabil, og det samme er mengden ledige plasser på fastlegelistene. Oppdaterte tall for årsverk av andre grupper kommer først senere i år. Det er stor variasjon i innleggelser på sykehus, tallene her er oppskalert fra statistikk per 2. tertial. Fire av fem nyfødte har hjemmebesøk innen to uker, mens det nå er 95 prosent av alle barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn. Andelen her har økt klart det siste året. Kommunen: Legedekningen var omtrent uendret i fjor, den er noe dårligere enn landsgjennomsnittet. Det er bare litt ledig plass på fastlegelisten (6 prosent ledige plasser). Tilbudet av helsesøster er under middels. Dekningen av psykiatrisk sykepleier er omtrent middels. Den samlete medisinbruken blant innbyggerne er litt høy. Av de tre spesifikke kategoriene vi også har tatt med i barometeret, er bruken litt høy hva gjelder psykiske lidelser, under normalen for diabetes. Det er langt flere innleggelser på sykehus fra Farsund enn i normalkommunen. Nesten alle elever hadde helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn. Fire av fem nyfødte hadde hjemmebesøk innen to uker i fjor. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 18 av 36
Plass Kommune HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 HE10 HE11 HE12 1 Balestrand 3,7 3,0 5,1 6,0 4,3 6,0 5,3 4,7 4,9 6,0 6,0 6,0 2 Fyresdal 6,0 4,6 5,1 3,3 6,0 3,5 5,1 6,0 6,0 5,0 5,2 2,8 3 Bykle 6,0 3,4 5,9 1,0 6,0 3,7 2,9 3,6 4,4 5,2 6,0 6,0 4 Bindal 6,0 4,4 4,4 6,0 3,9 6,0 6,0 3,4 3,8 4,6 4,8 4,2 5 Fedje 6,0 6,0 6,0 1,0 2,7 6,0 6,0 5,2 2,1 6,0 6,0 6,0 6 Ulvik 6,0 6,0 5,6 5,8 4,1 6,0 6,0 3,9 3,7 5,4 4,0 1,2 7 Kvænangen 6,0 6,0 4,8 3,3 5,3 6,0 5,2 1,0 1,0 3,5 4,9 6,0 8 Berlevåg 5,3 4,5 6,0 4,7 4,0 6,0 1,3 4,2 4,0 3,7 6,0 4,2 9 Modalen 6,0 2,9 6,0 6,0 6,0 6,0 2,9 3,0 3,8 2,5 5,0 1,1 10 Lierne 4,9 2,5 1,7 6,0 4,8 6,0 6,0 3,1 2,6 5,6 5,3 6,0 11 Lesja 3,5 1,5 2,9 6,0 5,8 6,0 6,0 6,0 5,8 6,0 6,0 2,1 12 Sandøy 3,9 3,1 6,0 3,7 6,0 5,0 4,1 6,0 5,1 6,0 6,0 1,1 13 Nesseby 4,5 2,9 5,3 5,1 4,4 6,0 6,0 1,0 1,0 5,8 4,7 6,0 14 Meråker 3,6 4,7 4,1 4,3 5,4 6,0 6,0 2,3 3,9 5,8 5,0 4,0 15 Loppa 6,0 5,5 6,0 4,9 3,7 1,0 6,0 3,2 2,0 6,0 5,8 2,2 Plass Kommune HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 HE10 HE11 HE12 56 Vindafjord 2,8 2,1 2,6 3,4 4,8 4,8 6,0 3,8 5,5 5,1 5,3 2,6 85 Balsfjord 3,2 1,2 2,9 3,7 3,8 4,3 5,6 3,3 3,5 5,1 5,4 3,3 96 Rauma 2,4 1,8 3,1 1,8 5,5 6,0 6,0 3,5 5,7 3,9 3,1 3,4 121 Volda 2,3 1,6 3,6 4,1 5,2 3,5 6,0 4,3 5,7 3,8 3,3 1,2 123 Kvam 2,4 1,7 2,6 1,1 4,6 5,3 6,0 6,0 5,2 4,7 2,6 4,5 124 Målselv 3,4 1,0 4,2 1,6 5,7 6,0 5,4 3,5 1,5 4,5 2,7 2,7 147 Oppdal 2,3 1,3 2,1 1,0 5,1 6,0 5,5 5,5 6,0 5,2 3,6 2,2 149 Brønnøy 4,1 1,7 2,8 2,4 3,4 6,0 6,0 4,2 2,9 5,4 2,2 2,9 155 Lillesand 1,5 2,3 2,6 5,2 2,4 5,8 5,6 5,3 4,8 2,2 1,8 6,0 159 Sveio 1,5 1,9 3,4 4,8 3,3 6,0 6,0 4,1 3,9 3,2 2,9 3,6 Plass Kommune HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 HE10 HE11 HE12 26 Åseral 6,0 2,2 6,0 5,3 1,3 6,0 2,2 6,0 5,1 2,0 4,5 5,4 38 Sirdal 6,0 4,6 1,0 4,7 5,5 4,2 4,5 3,6 4,1 5,0 4,3 1,4 107 Audnedal 1,5 5,2 1,9 3,5 4,7 4,7 5,5 3,1 4,7 2,1 2,9 6,0 143 Hægebostad 3,5 6,0 5,0 1,0 3,1 6,0 5,5 1,0 2,4 3,0 2,1 4,9 304 Søgne 2,6 1,6 2,7 3,2 2,6 6,0 3,0 5,4 4,9 2,2 2,0 2,5 356 Lyngdal 2,5 1,5 1,7 2,9 4,1 6,0 4,5 3,7 4,1 1,9 1,2 1,1 362 Mandal 1,5 1,0 2,9 2,7 4,7 1,8 3,7 4,9 3,3 1,3 1,3 3,1 379 Lindesnes 1,9 2,3 2,6 4,1 2,8 6,0 1,0 4,0 2,6 2,9 2,1 1,8 383 Kristiansand 1,8 1,5 2,9 2,6 3,2 2,0 5,9 4,4 4,5 1,7 1,9 1,9 391 Marnardal 2,4 1,2 4,1 2,5 3,2 1,8 4,4 4,1 2,0 2,8 1,3 1,8 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 19 av 36
Teller 7,5 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok SOSIALHJELP STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 18 og 24 år (15 % vekt innen sektoren) STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 25 og 66 år (10 %) STØNADSTID: Andel som går over 6 måneder på stønad (10 %) ØKONOMI: Andel av mottakerne som har sosialhjelp som hovedinntektskilde (10 %) AKTIVITET: Mottakere av kvalifiseringsstønad, andel av de som går over 6 mnd på sosialhjelp (10 %) ØKONOMISK RÅDGIVNING: Brukere som får gjeldsråd, som andel av langtidsmottakere (10 %) BOLIG: Andel søknader om kommunal bolig som blir innvilget (10 %) INDIVIDUELL PLAN: Brukere som har individuell plan, som andel av langtidsmottakere (5 %) FOREBYGGING: Netto driftsutgifter til veiledning og sosialt forebyggende arbeid - per mottaker (5 %) 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 5,1 3,4 4,3 4,2 4,7 3,0 2,2 3,8 4,0 3,3 3,2 2,8 4,5 2,2 4,6 4,5 4,0 4,0 3,6 27 13 1,2 1,7 1,0 1,1 1,6 56 24 3,4 2,3 2,4 2,8 2,3 20 57 1,6 4,3 4,1 4,6 5,0 5,1 88 100 2,5 2,7 4,2 4,0 4,8 58 400 74 238 AKTIVITET: Netto driftsutgifter til kvalifiseringsprogrammet per bruker (5 %) 4,6 4,3 6,0 4,6 158,0 209,0 KRISESENTER: Totale kostnader til 4,2 3,2 3,5 3,2 68 139 krisesenter, per innbygger (10 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: Det ble flere sosialhjelpsmottakere i fjor. Samtidig ble det klart flere som går lenge på sosialhjelp; andelen som fikk støtte mer enn 6 måneder i fjor økte med over 5 prosent. Bruken av individuell plan har gått betydelig ned; antallet som har en slik plan har falt med nærmere 20 prosent på ett år. Kommunen: Stønadstiden for de yngste er litt kortere enn normalen. Tiden på stønad var ganske stabil i fjor. De eldre mottakerne har en stønadstid på linje med landet ellers. Nå går denne gruppa ørlite lenger på stønad enn for ett år siden. Tre av ti mottakere totalt går mer enn 6 måneder på stønad. Halvparten av alle mottakere har sosialhjelp som hovedinntekt, det er en høy andel. Det er først og fremst gruppa av langtidsmottakere vi måler mot; både gjeldsrådgivning, kvalifiseringsstønad og individuell plan er sett opp mot langtidsmottakere. Vi kjenner ikke til om ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 20 av 36
kommunen bruker individuell plan som verktøy. Andelen som får kvalifiseringsstønad er litt lavere enn det normale. Vi har ikke data for hvor stor andel som fikk økonomiråd. Vi ser nå også på innsatsen hva gjelder krisesenter, målt som pengebruk. I Farsund var pengebruken i fjor omtrent som i normalkommunen. Plass Kommune SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11 1 Øksnes 5,7 6,0 6,0 2,4 6,0 6,0 6,0 6,0 3,1 2,4 3,6 2 Bjerkreim 5,5 5,8 6,0 6,0 6,0 6,0 2,3 1,0 3 Sømna 6,0 4,8 6,0 3,1 2,2 6,0 5,2 5,7 4 Vanylven 5,5 5,9 6,0 2,9 6,0 3,8 6,0 1,5 4,0 2,3 5 Marnardal 6,0 4,2 5,2 4,6 6,0 4,6 2,5 3,2 6 Skiptvet 4,3 3,8 4,7 5,8 5,3 4,9 2,5 3,9 5,5 7 Valle 5,7 4,9 5,5 3,3 5,9 2,9 6,0 4,3 2,6 2,5 3,1 8 Midsund 6,0 3,8 4,5 6,0 1,5 6,0 3,3 5,2 9 Birkenes 3,5 5,2 5,5 6,0 6,0 6,0 3,2 10 Ibestad 4,2 5,1 6,0 6,0 4,4 5,0 2,1 3,8 11 Skjervøy 5,7 5,8 6,0 5,1 6,0 3,3 1,1 2,7 2,6 12 Nesna 5,0 4,6 5,3 4,2 3,0 6,0 2,3 5,4 13 Lavangen 6,0 4,1 5,6 4,7 6,0 4,8 4,0 1,0 14 Østre Toten 4,7 4,4 5,3 4,8 6,0 4,7 2,1 3,6 3,7 15 Naustdal 3,5 5,1 5,7 3,7 6,0 6,0 4,3 1,9 3,6 Plass Kommune SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11 18 Hadsel 6,0 4,6 5,7 4,7 4,3 1,1 6,0 1,5 3,5 3,6 39 Sortland 4,2 4,9 5,4 3,3 2,1 6,0 4,3 4,6 3,9 62 Balsfjord 5,5 4,8 5,7 5,0 4,1 1,2 2,0 3,0 2,5 69 Vågan 4,2 3,5 3,8 4,9 1,9 6,0 5,7 2,4 3,2 71 Flekkefjord 3,7 5,2 5,8 1,0 6,0 4,1 2,4 3,2 3,2 86 Vindafjord 5,5 5,1 5,9 1,7 3,1 3,8 2,6 2,0 2,4 87 Averøy 3,7 4,8 4,9 4,6 2,3 1,1 6,0 2,9 2,7 1,7 4,9 113 Nærøy 5,0 4,2 5,1 3,6 2,1 3,9 1,0 3,7 2,1 117 Froland 3,5 3,1 3,5 6,0 1,1 6,0 1,2 1,7 4,2 118 Vestvågøy 4,5 4,1 4,7 2,6 2,5 3,9 3,2 2,9 Plass Kommune SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11 5 Marnardal 6,0 4,2 5,2 4,6 6,0 4,6 2,5 3,2 22 Åseral 4,3 4,2 5,1 4,4 6,0 6,0 3,4 3,1 71 Flekkefjord 3,7 5,2 5,8 1,0 6,0 4,1 2,4 3,2 3,2 75 Hægebostad 4,0 4,5 4,7 6,0 2,6 2,9 6,0 1,0 3,2 89 Songdalen 4,7 3,9 5,3 1,0 2,4 6,0 3,6 3,2 93 Kvinesdal 3,0 4,1 4,5 2,3 4,3 5,0 3,3 6,0 2,5 3,2 124 Farsund 4,7 2,8 3,6 1,6 2,3 5,1 4,8 4,6 3,2 133 Lindesnes 2,7 4,6 4,9 6,0 2,1 1,0 3,6 3,4 221 Mandal 4,0 3,7 4,1 2,6 2,0 3,7 1,1 1,7 2,1 3,2 243 Lyngdal 2,4 3,2 3,1 2,5 1,5 4,7 1,6 5,0 2,9 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 21 av 36
Teller 2,5 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok KULTUR PRIORITERING: Netto driftsutgifter til kultur, andel av totale netto driftsutg (15 % vekt innen sektoren) IDRETT: Netto driftsutgifter til idrett per innbygger (10 %) BARN OG UNGE: Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn og unge (10 %) BIBLIOTEK: Netto utgifter til bibliotek, per innbygger (10 %) BIBLIOTEK: Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger (10 %) BIBLIOTEK: Besøk i folkebibliotek per innbygger (5 %) 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 3,2 2,9 2,6 3,0 2,9 3,5 6,3 1,3 1,6 1,3 1,3 1,1 18 631 2,4 2,5 2,7 2,4 2,2 682 2 759 2,6 2,7 2,7 3,0 2,9 365 693 3,0 3,8 3,6 4,0 4,3 6,5 9,0 5,5 6,0 6,0 6,0 6,0 11,1 9,0 KINO: Kinobesøk per innbygger (5 %) 2,4 2,5 3,2 3,6 3,7 2,1 3,9 SYSSELSATTE: Ansatte kulturarbeidere i kommunen (fra Norsk Kulturindeks, 3,5 3,4 6,9 13,0 Telemarksforskning) (10 %) MUSIKKSKOLE: Antall timer per elev (fra Norsk Kulturindeks, Telemarksforskning) 1,3 1,3 1,6 8,8 (5 %) MUSIKKSKOLE: Andel av elevene som går på kommunens musikk- og kulturskole 1,3 1,4 1,2 1,4 1,4 13 55 (10 %) FRITIDSSENTER: Antall besøk i året, per innbygger 6-20 år (5 %) 2,4 3,6 2,4 3,7 2,8 4,6 12,1 FRIVILLIGE: Driftstilskudd til lag og foreninger, per innbygger (5 %) 1,2 1,1 1,4 1,4 1,4 39 339 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: 3,8 prosent av netto driftsutgifter i kommunene går til kultur. Andelen har vært veldig stabil de siste årene. Vi ser en vridning av pengebruken i retning av idrettsanlegg, som er den delen hvor utgiftene øker mest. Samtidig faller utgiftene til annen idrett. I de foreløpige tallene mangler statistikk fra biblioteket, her har vi brukt 2013-tallene inntil de nye foreligger. Kinobesøket falt vesentlig i fjor og er nå på sitt laveste nivå per forestilling i nyere tid. Telemarksforsking lager Norsk kulturindeks, som vi henter enkelte nøkkeltall fra blant annet antall timer per elev i musikk- og kulturskole. Andelen som går på musikk- og kulturskole falt litt i fjor og er nå på 17 prosent. Kommunen: 3,5 prosent av netto driftsutgifter gikk til kultur i Farsund i fjor, det er omtrent som året før. I barometeret er det fire indikatorer som måler pengebruk per innbygger. Farsund utmerker seg ikke på noen av disse områdene. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 22 av 36
Besøket i biblioteket er blant det største i Norge. Utlånet fra biblioteket er litt høyere enn normalen. Andelen som går på musikk- og kulturskole er lav. Det er få timer per elev, ifølge Norsk kulturindeks. Antallet sysselsatte innen kultursektoren i kommunen, privat eller offentlig, er middels. Fritidssenteret er ganske godt besøkt. Plass Kommune KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL10 KUL11 KUL12 1 Bykle 6,0 6,0 6,0 5,8 5,8 6,0 3,6 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 2 Ål 5,3 6,0 2,7 5,0 4,3 6,0 5,6 6,0 5,3 5,8 1,0 6,0 3 Utsira 6,0 1,0 6,0 6,0 6,0 2,5 4,5 6,0 6,0 6,0 3,6 4 Tokke 6,0 3,2 4,5 5,5 5,0 4,3 2,0 6,0 5,3 5,9 2,7 6,0 5 Aurland 5,0 6,0 4,3 6,0 3,2 3,8 2,1 4,4 5,7 6,0 6,0 3,8 6 Sirdal 6,0 6,0 6,0 4,1 4,6 2,4 2,9 4,1 4,0 6,0 2,0 4,6 7 Modalen 6,0 3,3 2,3 6,0 6,0 6,0 2,9 2,7 5,7 5,1 6,0 5,9 8 Fyresdal 6,0 3,9 6,0 5,9 6,0 3,9 2,2 1,4 5,6 4,0 6,0 3,7 9 Tinn 6,0 6,0 4,7 5,0 5,1 2,2 3,5 5,0 3,5 2,3 2,0 5,8 10 Nesseby 6,0 4,9 6,0 6,0 2,0 1,2 6,0 4,2 2,4 4,9 4,3 11 Eidfjord 6,0 6,0 6,0 4,8 1,1 1,2 2,5 2,7 6,0 6,0 6,0 3,6 12 Suldal 6,0 4,2 4,0 4,3 6,0 3,2 2,6 6,0 6,0 3,9 1,0 2,2 13 Røyrvik 1,7 6,0 3,7 6,0 3,3 5,5 2,1 5,6 6,0 6,0 5,5 3,6 14 Namsskogan 4,4 6,0 6,0 4,5 3,2 3,2 1,8 6,0 6,0 2,8 3,0 15 Stor-Elvdal 5,4 4,1 6,0 3,2 3,4 6,0 1,9 2,1 4,5 6,0 4,0 4,2 Plass Kommune KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL10 KUL11 KUL12 33 Røros 4,9 5,7 3,1 2,4 3,3 2,4 3,2 6,0 3,2 3,9 2,4 1,7 52 Oppdal 6,0 4,1 2,8 1,9 2,3 2,9 6,0 4,0 2,1 2,5 1,7 6,0 68 Nordre Land 2,9 3,5 5,0 2,5 3,4 1,7 2,1 2,7 2,9 3,4 6,0 6,0 86 Bø (Telem.) 3,5 3,2 1,2 2,7 5,7 3,0 6,0 3,6 3,1 3,2 1,1 93 Voss 3,3 3,4 3,3 2,6 3,6 3,0 3,7 6,0 1,7 1,8 2,7 3,4 103 Inderøy 2,7 2,5 1,8 2,7 4,6 6,0 1,0 3,9 2,2 2,8 6,0 104 Målselv 2,4 3,7 1,4 2,3 3,8 3,5 5,7 5,5 1,5 2,4 105 Surnadal 5,5 1,9 2,7 3,1 2,9 2,7 3,0 2,1 3,1 4,4 1,7 1,9 112 Gloppen 1,1 1,0 1,9 3,5 5,4 4,0 3,4 5,6 6,0 3,9 1,8 1,6 113 Vågan 4,6 3,7 3,0 2,0 1,9 2,7 4,3 3,3 2,3 1,0 Plass Kommune KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL10 KUL11 KUL12 6 Sirdal 6,0 6,0 6,0 4,1 4,6 2,4 2,9 4,1 4,0 6,0 2,0 4,6 16 Åseral 6,0 6,0 3,5 5,7 5,9 6,0 1,9 3,2 2,1 1,8 2,1 2,3 80 Kristiansand 4,9 2,2 3,9 2,4 3,6 4,0 5,5 5,7 1,4 1,3 1,1 1,9 128 Audnedal 3,3 4,2 1,0 4,7 6,0 3,2 1,5 1,0 2,1 1,6 3,1 174 Kvinesdal 3,0 3,5 3,1 1,9 4,0 2,6 6,0 1,4 2,0 1,4 1,1 4,9 197 Hægebostad 1,6 4,1 1,0 2,8 6,0 3,9 2,2 2,1 1,4 2,1 201 Farsund 2,9 1,1 2,2 2,9 4,3 6,0 3,7 3,4 1,3 1,4 2,8 1,4 209 Lyngdal 2,3 1,4 2,3 2,9 4,7 6,0 5,7 2,4 1,6 1,4 1,4 1,7 224 Lindesnes 2,9 1,5 1,0 1,8 4,3 3,2 2,0 2,2 2,3 6,0 2,3 229 Marnardal 3,4 1,0 3,2 3,3 3,2 6,0 1,4 1,5 1,6 1,5 2,5 1,7 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 23 av 36
Teller 10 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok ØKONOMI 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste år (10 % vekt innen 3,1 2,6 3,0 2,9 5,0 2,5 4,2 sektoren) DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste fire år (20 %) 2,5 2,3 2,1 2,5 3,2 0,1 3,8 DISPOSISJONSFOND: I prosent av brutto driftsinntekter (10 %) 2,0 2,2 1,7 1,8 1,7 1,4 23,2 NETTO LÅNEGJELD: I prosent av brutto driftsinntekter (15 %) 3,6 3,5 3,1 3,1 2,6 90 29 ENDRING LÅNEGJELD: Endring i prosentpoeng siste fire år (5 %) 4,1 3,9 3,2 2,7 2,0 23-19 NETTO FINANSUTGIFTER: I prosent av brutto driftsinntekter, eksklusive avdrag 3,9 3,1 4,0 3,3 3,2 0,3-2,7 (5 %) INVESTERINGER: I prosent av brutto driftsinntekter 4,1 3,4 2,8 2,9 2,6 20,2 2,7 (10 %) INVESTERINGER: Snitt siste fire år, som andel av brutto driftsinntekter (10 %) 4,1 3,7 3,2 2,8 2,3 17,6 4,6 LÅN: Andel av investeringene som finansieres med lån, siste fire år (5 %) 1,0 3,0 2,4 1,9 2,8 61 7 PREMIEAVVIK: Oppsamlet beløp i balansen, i prosent av brutto 6,0 5,7 6,0 5,9 6,0-1,5 1,0 driftsinntekter (10 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Netto driftsresultat er korrigert slik: Netto driftsresultat netto premieavvik momskompensasjon for investeringer (t.o.m 2013) avsetning til bundne fond + bruk av bundne fond = Korrigert netto driftsresultat Premieavvik på pensjon og momskompensasjon gir stort sett en kunstig forbedring av resultatet. Korrigert netto driftsresultat gir dermed et riktigere bilde av den underliggende driften, men dette er ikke perfekt. Nasjonalt: Netto driftsresultat ble langt svakere i fjor. Mye forklares ved at kompensasjon for merverdiavgift på investeringer er fjernet fra driftsregnskapet. Vi korrigerer netto driftsresultat for flere elementer for å få et klarere bilde på hvordan den ordinære driften har vært. Vi fjerner premieavvik og avsetning til bundne fond men legger så til bruken av bundne fond. For enkelte kommuner har dette vesentlig betydning enkelte år. Det korrigerte resultat gir derfor et bedre bilde på om selve driften er bærekraftig økonomisk. Korrigert netto driftsresultat for landet ble på 0,3 prosent. Netto lånegjeld som inkluderer selvkostområder har vokst videre til 74 prosent av brutto driftsinntekter; det høyeste nivået noensinne. Vi bruker ikke nøkkeltallet arbeidskapital i barometeret, men det er interessant å registrere at ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 24 av 36