SPONSORER
Rapportert rangering Rangering korrigert inntektsnivå Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? Barometerår Barometerår 2015- versjonen (sammenliknbar over tid) Rangering korrigert inntektsnivå Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? 162 288 Nøkkeltallene er klart bedre 162 288 Nøkkeltallene er klart bedre 167 288 Nøkkeltallene er klart bedre 118 288 Nøkkeltallene er klart bedre 207 227 Nøkkeltallene er omtrent som forventet 255 227 Nøkkeltallene er omtrent som forventet 116 312 Nøkkeltallene er klart bedre 219 312 Nøkkeltallene er litt bedre 172 263 Nøkkeltallene er litt bedre 107 263 Nøkkeltallene er klart bedre 85 263 Nøkkeltallene er klart bedre 128 263 Nøkkeltallene er klart bedre 100 80 87 90 84 84 84 83 79 82 85 85 85 78 60 40 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Poengsum justert for kommunens disponible inntekt Kommunens poengsum uten korreksjon 2010 2011 2012 2013 2014 2015 41 % 24 % 35 % 31 % 42 % 28 % 31 % 47 % 22 % 17 % 36 % 47 % 33 % 10 % 57 % 44 % 9 % 47 % Andel nøkkeltall som er forbedret eller forverret det siste året. Grått kakestykke: Ingen endring/mangler data. Generelt er utviklingen positiv jo større andel av nøkkeltallene som er forbedret siste år. Vektet i henhold til betydningen i barometeret. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 2 av 36
Rapportert Korrigert til 2015-utgaven Korrigert inntekt (100 = snitt) Barometerår Barometerår Rangering fylke rapportert Rangering fylke korrigert til 2015-utg Rangering gruppe rapportert Rangering gruppe korrigert til 2015-utg 111 111 98 108 89 98 170 189 100 75 169 96 117 56 99 41 61 99 5 9 11 9 3 5 7 9 8 10 10 14 4 9 6 12 8 6 6 2 4 8 2 6 Kommunens plasseringer over tid: I totaltabellen justerer vi for korrigert inntektsnivå (også kalt disponibel inntekt): Frie inntekter inkludert eiendomsskatt og utbytte, korrigert for utgiftsbehovet slik det er definert i kostnadsnøklene i inntektssystemet. NB: Vi bruker konserntall for å ha mest mulig sammenliknbare data. Plasseringen innen kommunegruppe er knyttet til den kommunegruppa kommunen er i per mars 2015 også bakover i tid. Når man skal se utviklingen over tid, er det best å bruke tallene som er oppdatert til å samsvare med 2015-utgaven av barometeret. Rapporterte plasseringer er tatt med for å unngå forvirring hvis man ser på tidligere analyser, men disse er ikke like sammenliknbare særlig langt bakover i tid. Vi har gjort enkelte endringer i metoden, særlig har vi gjort betydelige forandringer innen eldreomsorg og innen sektoren kostnadsnivå (tidligere: enhetskostnader). I tillegg er sektoren brukerperspektiv borte, fordi tilgangen på data har blitt stadig dårligere. I stedet er elementet tatt inn i enkelte av de andre sektorene. Sosialtjenesten er vektet litt opp (til 7,5 %) etter at brukerperspektiv forsvant, denne sektoren var litt lavt vektet tidligere, gitt det økonomiske omfanget. Det er stor forskjell mellom de relativt gode prestasjonene på nasjonale prøver på 9. trinn, og veldig svake resultater når elevene går ut av 10. trinn. Frafallet på videregående blant elever fra kommunen er noe over landsgjennomsnittet Bamble har en klart hjemmebasert eldreomsorg. Målt mot hvor mange gamle som faktisk bor på sykehjem, er andelen plasser for demente lav. Mange har trygghetsalarm i hjemmet, det er bra Få saker i barnevernet tar mer enn 3 måneder å behandle, tross lav bemanning Svakt korrigert netto driftsresultat i fjor trekker ned, men kommunen har fortsatt god buffer. Økonomisk handlingsrom er større enn korrigert inntekt skulle tilsi ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 3 av 36
SPONSOR ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 4 av 36
Vekt (%) 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Grunnskole 20 305 314 312 345 Eldreomsorg 20 137 23 42 89 62 33 Barnevern 10 34 57 10 39 52 58 Barnehage 10 202 121 193 143 161 127 Helse 7,5 194 267 290 266 307 315 Sosial 7,5 306 296 308 369 242 215 Kultur 2,5 211 211 224 164 210 216 Økonomi 10 79 147 172 131 168 271 Kostnadsnivå 5 73 194 227 290 191 232 Miljø og ressurser 2,5 178 38 86 140 4 21 Saksbehandling 2,5 135 205 291 265 Vann, avløp og renovasjon 2,5 281 232 246 245 230 158 Plasseringene er oppdatert med nøkkeltallene som er brukt i 2015-barometeret. Sammenliknbar serie Fargekodene gir signal om hvor godt eller dårlig kommunen ligger an i sektoren, målt mot alle kommuner. NB: I noen tilfeller har ikke kommunen nok data til å bli plassert innen enkelte sektorer. I tabellene for hver enkelt sektor er plasseringer og karakterer for tidligere år oppdatert for å være mest mulig sammenliknbart med årets utgave. Det er bare i totaltabellen ikke i sektorene at vi justerer for kommunens korrigerte inntekt. Husk: Dette er en rangering, ikke en kvalitetsvurdering. Ligger kommunen langt nede på et område, er det sannsynlig at det er noe å lære av andre, men det betyr ikke automatisk at kvaliteten i den leverte tjenesten er dårlig. Kommunen får en plassering et godt stykke opp på totaltabellen i den endelige utgaven av Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport. Plasseringen totalt er omtrent som for ett år siden, når vi ser på indikatorene som er brukt i 2015-barometeret. Vi har gjort noen endringer i metoden. De har liten praktisk betydning for Bamble. Kommunen har veldig god plassering innen miljø og ressurser og eldreomsorg. Det er også Topp 100- plassering innen barnevern. Grunnskole, helse og delvis økonomi trekker noe ned. Totalt er profilen marginalt mer positiv enn i normalkommunen. I totaltabellen og bare der justerer vi for kommunens inntektsnivå. Det fører Bamble et godt stykke høyere på tabellen. En annen måte å vurdere kommunen på, er å se hvordan nøkkeltallene utvikles over tid (nederst side 2). I Bamble er andelen nøkkeltall som har blitt forbedret det siste året, litt større enn andelen som har blitt dårligere. Nasjonalt er det omtrent like stor andel nøkkeltall som har blitt bedre, som dårligere. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 5 av 36
Å måle egen utvikling på denne måten kan være vel så relevant for den enkelte kommune som plasseringen totalt i Kommunebarometeret. Å stadig ha bedre nøkkeltall bør indikere at kommunen leverer bedre enn før og omvendt. I de kommunene med mest positiv profil er det ikke uvanlig at to tredeler av nøkkeltallene har blitt bedre. Vekt (%) 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Grunnskole 20 16 16 13 17 Eldreomsorg 20 7 2 3 3 3 3 Barnevern 10 9 4 4 4 8 8 Barnehage 10 12 6 10 9 8 7 Helse 7,5 8 11 11 10 10 11 Sosial 7,5 12 13 12 16 12 10 Kultur 2,5 12 14 14 9 13 13 Økonomi 10 5 7 7 6 8 10 Kostnadsnivå 5 4 6 6 11 4 7 Miljø og ressurser 2,5 5 1 4 7 1 2 Saksbehandling 2,5 7 15 15 15 Vann, avløp og renovasjon 2,5 12 9 9 9 8 6 Vekt (%) 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Grunnskole 20 20 20 20 21 Eldreomsorg 20 14 4 9 11 9 7 Barnevern 10 1 2 1 3 3 3 Barnehage 10 8 4 10 7 6 6 Helse 7,5 4 11 13 11 11 17 Sosial 7,5 21 20 16 19 12 8 Kultur 2,5 10 7 9 6 9 9 Økonomi 10 1 3 4 5 5 11 Kostnadsnivå 5 7 20 22 22 21 21 Miljø og ressurser 2,5 16 4 8 11 1 2 Saksbehandling 2,5 15 13 16 20 Vann, avløp og renovasjon 2,5 18 15 14 15 16 12 NB: De ti største kommunene er plassert sammen i kommunegruppe 14 av Kommunal Rapport her i Kommunebarometeret. For øvrig er inndelingen som SSBs kommunegrupper per mars 2015. Tabellene er oppdatert bakover i tid for å være sammenliknbare med 2015-barometeret. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 6 av 36
Plass Kommune GSK PO BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR 1 Oppdal 23 97 27 54 147 265 52 69 167 243 54 22 2 Gloppen 9 47 45 197 266 136 112 317 155 5 4 122 3 Høylandet 79 72 102 8 60 24 131 102 340 194 4 Sogndal 3 200 293 204 94 255 157 35 186 1 17 212 5 Mandal 36 99 51 244 362 221 316 154 39 42 12 6 Asker 4 240 68 252 115 303 133 64 166 35 185 9 7 Ås 31 93 265 313 133 174 226 75 59 101 151 73 8 Nesodden 15 265 229 286 260 182 148 256 81 109 217 1 9 Siljan 198 216 25 18 273 42 249 44 201 12 83 65 10 Førde 1 17 221 112 194 317 189 296 194 96 120 164 11 Oppegård 6 211 140 400 110 168 185 181 74 38 12 Ål 162 53 283 108 37 224 2 55 331 128 97 145 13 Sandefjord 135 150 10 193 401 294 235 9 82 180 331 173 14 Vestby 117 106 81 283 340 304 287 118 25 50 48 15 Stryn 7 270 234 323 142 216 250 134 42 164 268 90 16 Hå 222 69 243 422 245 318 41 25 76 179 111 4 17 Moss 113 94 120 236 351 205 270 189 29 13 209 18 Lesja 21 239 52 9 11 70 263 290 226 310 19 Alvdal 8 191 201 379 223 26 109 120 145 283 129 78 20 Os (Hedm.) 14 48 126 212 108 220 53 196 94 278 136 GSK: Grunnskole. PO: Eldreomsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HEL: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL: Kultur. ØK: Økonomi. EN: Kostnadsnivå. MIL: Miljø og ressurser. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann, renovasjon og avløp. Innen de ulike sektorene er det til dels store forskjeller mellom store og små kommuner. Samlet slår ulikhetene begge veier. I totaltabellen, hvor vi har justert for korrigert inntekt, kommer store kommuner bedre ut enn de små. Ser vi bort fra de ulike økonomiske forutsetningene i Kommune-Norge, er det de små kommunene som kommer marginalt bedre ut. Store kommuner kommer betydelig bedre ut hva gjelder kostnadsnivå. I tillegg har store kommuner bedre plassering enn små innen både grunnskole og eldreomsorg. Innen miljø og ressursbruk og vann, avløp og renovasjon får de store kommunene også bedre plassering enn de små. Innen barnevern og barnehage får de små kommunene bedre plassering enn store. Særlig innen barnehage er det vesentlige forskjeller. Saksbehandling, økonomi, kultur, sosialtjeneste og helse er også et område hvor små kommuner kommer bedre ut enn store. I noen sektorer har inntektsnivå en sterkere sammenheng med plasseringen, enn kommunestørrelse. Det er imidlertid også en sammenheng mellom inntektsnivå og størrelse de små kommunene tenderer til å ha til dels langt bedre økonomi. I totaltabellen blir det tatt hensyn til økonomien, og det er etter vårt skjønn i hvert fall ikke slik at store kommuner blir favorisert i barometeret muligens er det heller slik at kommuner med gode økonomiske forutsetninger kommer best ut. Her har vi imidlertid ikke data gode nok til å konkludere endelig. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 7 av 36
Dette er de kommunene som kommer best ut innen kommunegruppa, slik den er definert av SSB: Plass Kommune GSK PO BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR 4 Sogndal 3 200 293 204 94 255 157 35 186 1 17 212 5 Mandal 36 99 51 244 362 221 316 154 39 42 12 10 Førde 1 17 221 112 194 317 189 296 194 96 120 164 24 Frogn 39 197 76 413 258 160 248 102 46 86 366 29 Hole 45 30 169 170 246 291 256 375 293 77 263 14 41 Strand 171 24 145 380 186 259 312 34 87 175 190 180 47 Gjesdal 35 46 264 374 297 367 163 211 26 46 249 85 73 Os (Hord.) 154 25 350 322 300 142 345 158 4 139 64 119 78 Randaberg 93 1 16 344 173 373 129 311 292 66 246 108 Time 56 74 327 415 215 362 170 276 139 97 262 35 De ti største kommunene i landet har vi samlet i én kommunegruppe (G14). Husk at det kan være store inntektsforskjeller mellom kommuner i ett og samme fylke. Plass Kommune GSK PO BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR 9 Siljan 198 216 25 18 273 42 249 44 201 12 83 65 40 Fyresdal 299 123 53 160 2 8 23 401 188 67 216 98 Kviteseid 138 337 100 73 134 28 66 52 104 255 357 236 105 Tokke 286 209 50 48 17 90 4 160 423 244 18 200 111 Bamble 345 33 58 127 315 215 216 271 232 21 265 158 176 Vinje 120 8 32 103 36 20 39 267 419 272 133 187 Bø (Telem.) 204 285 220 295 248 239 86 379 119 88 29 149 205 Porsgrunn 179 160 11 187 341 360 194 406 255 314 62 130 217 Seljord 257 298 39 228 227 78 97 140 250 49 166 268 226 Kragerø 206 148 31 97 370 322 272 388 285 82 123 116 GSK: Grunnskole. PO: Eldreomsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HEL: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL: Kultur. ØK: Økonomi. EN: Kostnadsnivå. MIL: Miljø og ressurser. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann, renovasjon og avløp. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 8 av 36
En litt annerledes måte å finne liknende kommuner på. Kommunal Rapport lager denne sammenlikningen en gang i året. Den er særlig knyttet til sammensetning av befolkningen, økonomi og geografi og kan kanskje gi en annen innfallsvinkel til hvilke kommuner man skal måle seg mot enn SSBs kommunegrupper og nabokommunene. Plass Kommune GSK PO BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR 24 Frogn 39 197 76 413 258 160 248 102 46 86 366 75 Gran 167 327 67 173 160 134 210 251 111 110 326 111 Bamble 345 33 58 127 315 215 216 271 232 21 265 158 112 Nord-Aurdal 129 316 272 86 189 219 126 50 150 292 245 68 126 Risør 224 19 253 114 284 315 166 387 67 93 261 187 127 Rygge 315 26 156 287 326 326 426 217 163 20 92 2 168 Stange 169 262 177 163 270 364 367 92 183 207 20 44 226 Kragerø 206 148 31 97 370 322 272 388 285 82 123 116 236 Øyer 142 34 99 98 255 319 220 390 256 230 31 208 265 Kongsvinger 339 329 321 121 428 244 279 220 22 146 278 266 Svelvik 244 382 106 375 324 345 377 239 16 107 182 315 Nes (Ak.) 368 300 376 405 398 283 203 61 72 239 232 163 334 Vestre Toten 341 181 385 274 363 158 260 394 125 177 152 350 Hurum 313 128 64 352 400 293 427 236 36 201 330 376 Modum 340 44 362 304 354 346 218 197 198 300 308 57 Målingen har en enkel tilnærming, og dermed vil det også i noen tilfeller dukker opp litt uvanlige kommuner blant dem som virker å likne mest på din egen. Kriteriene som er med: Økonomi: Korrigert inntekt, utgiftsbehov. Folketall: Folkevekst siste fem år, innbyggertall, andel barnehagebarn, skoleelever, gamle i gruppene 67-79, 80 89 og 90+ år. Geografi: Avstand innen kommunen, areal, folketetthet Annet: Opphopningsindeks Alle kriterier har lik vekt, med unntak av folketall (x 2,5) og areal, folketetthet, 67 79 og 80 89 år (x 0,5). Kommunene som likner mest på din vil i hovedsak ligge nær hva gjelder folketall, demografi og økonomi. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 9 av 36
Teller 20 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok. AVGANGSKARAKTERER: Snitt grunnskolepoeng siste fire år (10 % vekt i sektoren) AVGANGSKARAKTERER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste år (5 %) FRAFALL: Andel elever ikke fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år (20 %) NP 5. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %) NP 5. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (5 %) NP 8. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %) NP 8. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (5 %) NP 9. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %) NP 9. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (5 %) UTDANNING: Andel lærere m/høyere utd. og pedagogisk utd., 1.-10. trinn (10 %) 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 1,0 1,0 1,0 1,0 37,3 42,7 2,6 1,0 1,2 1,7 1,4 37,6 43,4 3,7 3,4 3,4 3,3 2,4 30 15 3,2 3,6 4,0 3,9 50,1 54,3 4,6 4,0 3,6 2,9 33 19 2,4 2,9 3,5 4,1 50,8 53,5 4,0 4,2 4,5 5,2 7 5 1,8 1,7 2,0 2,5 49,8 54,9 3,3 3,5 4,2 4,2 5 3 4,4 3,9 4,0 3,2 3,1 84 96 TRIVSEL: 7. trinn, snitt siste fem år (5 %) 5,0 5,2 5,1 5,0 89 92 TRIVSEL: 10. trinn, siste fem år (5 %) 4,5 4,3 4,5 4,6 85 90 SPESIALUNDERVISNING: Andel elever med slik undervisning, snitt siste fire år (5 %) 4,2 3,4 3,0 2,8 2,9 11,6 5,7 LEKSEHJELP: Andel elever 1.-4. trinn som har leksehjelp (5 %) 1,7 2,1 1,9 1,8 23 89 SFO: Andel ansatte i SFO med relevant utdanning (5 %) 4,1 3,9 3,9 3,3 3,8 53 88 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonale prøver og grunnskolepoeng er viktigst. Frafallet i videregående skoler er også vektet høyt; det hjelper lite med gode resultater på ungdomsskolen hvis mange ikke fullfører og består eksamen på videregående skole. Tall for trivsel og frafall er ett år gamle. Utviklingen på nasjonale prøver måler kommunens elever mot resten av Skole-Norge for det aktuelle året. Man kan anta at det nasjonale nivået ikke endres vesentlig fra år til år. Andre nøkkeltall som ikke er brukt i barometeret viser at både skolene og gruppene gradvis blir større. Kommunene holder samtidig kostnadene nede; korrigert for kommunal prisstigning falt kostnaden samlet til grunnskolen (målt per innbygger). ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 10 av 36
Kommunen: Avgangskarakterene på 10. trinn har vært veldig svake de siste årene, målt mot resten av Skole-Norge. I fjor var avgangskarakterene ganske langt under middelnivået. Prestasjonene på nasjonale prøver er mye bedre enn dette det er et voldsomt sprik fra 9. til 10. trinn. Hvorfor? Frafallet på videregående skole blant elever fra kommunen er litt høyere enn snittet. For mange kommuner er kanskje frafall en viktigere målestokk enn karakterer i grunnskolen. Det er godt dokumentert at å motarbeide frafall må starte i grunnskolen. Andelen lærere med godkjent utdanning er middels. Andelen elever som får spesialundervisning er høyere enn landsgjennomsnittet (som er 8 prosent). Andelen falt litt i fjor. Andelen som får leksehjelp på de laveste trinnene har gått litt ned. Andelen ansatte i SFO med relevant utdanning er midt på treet. Plass Kommune GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 GSK14 GSK15 1 Førde 5,2 4,2 6,0 6,0 5,9 6,0 5,8 6,0 6,0 4,0 6,0 5,8 4,3 6,0 3,8 2 Bærum 6,0 6,0 6,0 6,0 4,6 6,0 6,0 6,0 6,0 2,7 6,0 6,0 5,3 4,7 1,6 3 Sogndal 5,9 4,8 6,0 6,0 5,8 6,0 6,0 6,0 6,0 5,9 6,0 6,0 1,8 2,3 1,0 4 Asker 5,6 5,3 6,0 6,0 3,2 6,0 6,0 6,0 6,0 4,2 5,9 5,5 4,8 4,1 3,0 5 Askvoll 4,3 5,8 6,0 4,6 5,2 5,2 6,0 5,7 5,6 6,0 4,8 4,2 5,5 4,5 6 Oppegård 5,8 5,7 6,0 6,0 4,3 6,0 6,0 6,0 6,0 1,9 5,4 5,4 5,7 3,8 2,9 7 Stryn 3,8 4,1 5,4 4,9 5,3 4,8 5,1 4,4 6,0 6,0 5,5 6,0 6,0 6,0 1,8 8 Alvdal 6,0 5,0 6,0 5,6 4,4 3,5 4,7 5,3 4,8 6,0 5,8 4,7 2,2 3,8 9 Gloppen 4,6 4,3 5,6 3,9 4,9 5,7 4,5 5,5 5,4 5,1 5,2 6,0 5,0 2,7 10 Stranda 5,6 5,8 5,2 4,5 4,3 5,5 6,0 5,8 5,9 2,8 3,9 4,9 5,7 4,5 3,3 11 Luster 4,9 4,9 5,2 5,0 3,2 6,0 6,0 6,0 5,5 5,4 6,0 3,1 3,8 3,3 12 Hamar 3,7 4,2 4,7 5,8 4,1 5,8 6,0 4,8 5,8 4,5 6,0 6,0 6,0 3,8 4,0 13 Tynset 4,7 3,7 5,6 5,7 4,5 5,7 5,1 6,0 4,1 5,3 5,9 5,4 4,2 2,2 14 Os (Hedm.) 4,3 3,1 5,8 4,3 5,3 4,3 4,8 6,0 4,4 6,0 4,8 5,1 3,6 15 Nesodden 5,9 5,5 4,8 5,2 6,0 6,0 6,0 5,1 6,0 1,7 5,3 5,0 6,0 4,1 1,8 Plass Kommune GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 GSK14 GSK15 1 Førde 5,2 4,2 6,0 6,0 5,9 6,0 5,8 6,0 6,0 4,0 6,0 5,8 4,3 6,0 3,8 3 Sogndal 5,9 4,8 6,0 6,0 5,8 6,0 6,0 6,0 6,0 5,9 6,0 6,0 1,8 2,3 1,0 35 Gjesdal 3,5 2,9 4,3 6,0 5,9 6,0 4,6 6,0 4,6 5,8 3,8 6,0 2,9 3,3 36 Mandal 3,2 4,4 4,8 5,9 4,9 4,5 5,6 3,2 5,4 3,6 5,6 5,1 5,5 2,1 4,8 39 Frogn 5,1 5,5 3,4 5,2 6,0 6,0 5,8 5,2 5,8 2,7 5,8 5,4 4,1 2,8 2,5 45 Hole 3,6 4,8 5,9 4,6 4,0 5,1 5,8 4,3 5,5 3,3 5,6 5,2 2,6 1,4 2,3 56 Time 4,1 5,1 3,7 4,6 4,8 5,9 6,0 5,1 5,6 4,6 5,1 3,6 4,5 2,4 2,2 93 Randaberg 2,6 3,3 4,4 5,0 2,1 5,4 5,8 4,5 5,5 4,1 4,8 4,6 5,3 2,9 2,2 114 Malvik 3,8 4,6 3,5 4,2 3,5 4,2 4,8 4,0 5,8 5,2 3,2 4,0 3,8 2,2 2,4 115 Levanger 2,6 2,7 5,3 3,6 1,0 2,6 3,3 2,4 3,4 6,0 4,8 4,7 3,4 3,9 4,3 Plass Kommune GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 GSK14 GSK15 118 Nome 3,8 3,6 4,4 2,8 2,5 3,6 4,5 2,0 3,1 4,3 4,7 4,9 2,6 4,1 6,0 120 Vinje 4,3 3,5 6,0 2,8 4,0 2,3 2,2 2,1 1,0 5,6 4,9 3,5 3,0 1,3 3,8 138 Kviteseid 4,2 4,7 5,5 4,1 4,1 5,4 2,4 2,0 1,1 6,0 4,6 2,5 2,7 1,8 161 Hjartdal 2,8 4,7 3,3 1,3 2,3 5,4 4,0 3,8 5,6 4,1 5,1 172 Notodden 3,0 3,4 3,7 3,9 3,1 3,3 3,9 2,5 4,0 4,7 5,0 3,9 5,6 2,1 4,3 179 Porsgrunn 2,4 2,7 4,3 4,9 4,4 3,3 4,0 2,8 4,2 3,8 4,0 4,8 4,3 2,5 3,2 198 Siljan 3,9 3,4 2,6 2,5 2,9 3,8 1,0 5,7 5,5 3,8 3,3 2,9 4,6 204 Bø (Telem.) 3,0 3,9 4,0 4,4 4,0 3,7 3,5 5,1 3,1 4,3 4,0 3,1 1,0 3,7 206 Kragerø 3,2 3,5 4,4 3,1 4,5 1,7 2,7 1,7 4,2 3,0 5,3 5,0 4,4 2,8 3,0 257 Seljord 1,0 1,6 4,7 4,8 2,6 4,1 2,4 4,8 1,4 4,7 4,5 5,4 2,4 3,3 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 11 av 36
Teller 20 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok ELDREOMSORG 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 BEMANNING: Andel ansatte med fagutdanning (10 % vekt innen sektoren) 4,5 4,6 4,3 4,6 4,6 80 86 BEMANNING: Tid med lege og fysioterapeut på sykehjem (10 %) 5,6 4,4 2,4 3,1 3,9 1,1 1,6 BEMANNING: Årsverk av ergoterapeut og geriatrisk sykepleier per 1.000 innb. over 1,1 1,7 1,3 1,9 2,5 9 29 80 år (10 %) PROFIL: Hvor stor andel av de over 80 år med tjenester, får den hjemme? (10 %) 6,0 5,4 5,7 5,6 5,3 82 86 TILBUD: Gjennomsnittlig antall timer praktisk bistand i hjemmet (5 %) 2,8 2,9 3,1 3,0 3,1 8,8 18,9 TILBUD: Gjennomsnittlig antall timer hjemmesykepleie (5 %) 5,4 6,0 5,9 6,0 5,5 9,4 10,3 BEHOV: Andel av 67+ med bistand, som har stort omsorgsbehov (5 %) 2,1 1,9 2,1 2,8 2,4 21 8 HELSETILSTAND: Dødelighet i prosent av landsgjennomsnittet (100 = snittet) (10 %) 2,6 2,6 2,5 2,8 3,0 110 79 KORTTIDSPLASSER: Gjennomsnittlig oppholdstid per plass, målt i dager (10 %) 5,0 4,8 5,1 21 11 SAMHANDLING: Antall døgn på sykehus for utskrivningsklare pasienter, per 10.000 6,0 6,0 5,0 5,3 5,5 35 0 innb. (5 %) ENEROM: Andel brukertilpasset enerom på sykehjem med bad/wc (5 %) 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 100 100 DEMENTE: Andel plasser til demente, mot antall over 80 år på sykehjem (5 %) 3,0 2,3 2,3 2,2 2,1 18 79 TRYGGHET: Trygghetsalarm per 1.000 hjemmeboende eldre over 80 år (5 %) 5,0 6,0 5,8 5,5 5,7 55 57 BRUKERE: System for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten/institusjon (5 %) 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 6 6 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Vi har gjort en del endringer i sektoren. Først og fremst har vi gått bort fra å belønne det å ha mange sykehjemsplasser for gamle i seg selv. En omsorg hvor demente prioriteres og det for øvrig i hovedsak er en hjemmebasert tjeneste med ansatte med fagkompetanse, gir nå best plassering. Kommunen: Andel ansatte med fagutdanning var omtrent uendret i fjor. Kommunen ligger godt over normalen. Det ble litt mer tid med lege og fysioterapeut på sykehjem. Tilbudet er på normalnivået. Kommunen har litt få årsverk innen geriatrisk sykepleie og ergoterapi, ifølge registertall. Kommunen har en klart mer hjemmebasert eldreomsorg enn normalkommunen. Målt mot hvor mange over 80 som faktisk bor på sykehjem, har kommunen få plasser avsatt til demente. Dødeligheten er litt høyere enn i en typisk kommune. Dette er en usikker, men mulig indikator på de gamles helsetilstand. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 12 av 36
Andelen gamle med tjenester og stort omsorgsbehov er litt større enn i normalkommunen. Det nøkkeltallet kan indikere om terskelen for å få tjenester er høyere eller lavere enn normalen. Et opphold på korttidsplass varer i om lag tre uker. Det er ikke verst (kort oppholdstid er bra). På sykehjemmene er alle rom moderne enerom. Målt mot hvor mange gamle som bor hjemme, er andelen innbyggere med trygghetsalarm noe bedre enn snittet (38 prosent). Vi sjekker om kommunen oppgir at den har brukerundersøkelser. I Bamble er det et prioritert område. Plass Kommune PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 PO12 PO13 PO14 1 Randaberg 2,2 6,0 6,0 6,0 3,8 4,1 3,2 5,1 5,7 5,8 4,5 3,6 6,0 2 Lindesnes 5,8 6,0 2,8 6,0 2,2 2,7 3,8 4,3 6,0 6,0 5,6 6,0 2,7 3 Hemne 4,1 2,7 5,1 6,0 2,6 1,7 5,5 4,0 5,1 6,0 6,0 6,0 5,8 6,0 4 Lindås 5,0 3,8 4,0 3,4 2,2 6,0 4,5 6,0 5,8 5,1 5,6 2,5 4,2 6,0 5 Lyngdal 5,5 6,0 3,0 5,5 5,0 3,1 1,8 3,3 4,9 6,0 6,0 5,4 3,9 4,3 6 Øygarden 4,1 4,7 6,0 3,3 1,0 5,5 4,6 5,2 6,0 6,0 5,2 2,3 6,0 7 Nissedal 5,8 6,0 5,5 1,4 5,9 3,6 3,9 6,0 6,0 3,2 5,4 4,3 8 Vinje 6,0 5,7 2,7 4,9 3,7 3,6 3,5 4,4 4,8 6,0 6,0 5,1 3,9 1,0 9 Suldal 4,6 6,0 3,2 5,7 2,3 2,7 2,7 4,7 6,0 6,0 6,0 3,6 6,0 10 Forsand 2,4 3,4 6,0 3,9 4,3 4,6 4,6 6,0 6,0 5,9 5,9 6,0 11 Tysvær 4,1 4,0 6,0 3,5 6,0 2,2 5,1 4,8 5,8 5,2 6,0 3,9 3,4 1,0 12 Nærøy 3,9 2,7 6,0 4,2 2,5 4,9 5,6 3,1 6,0 6,0 6,0 3,9 2,0 6,0 13 Østre Toten 4,8 3,7 2,8 6,0 3,4 2,8 2,1 3,3 5,9 5,6 6,0 4,5 4,8 6,0 14 Fjell 3,9 6,0 3,1 5,4 2,4 4,0 3,0 4,7 5,7 5,8 4,6 2,3 2,2 6,0 15 Klepp 5,0 3,8 3,7 3,3 4,7 3,0 5,7 5,6 4,5 5,5 6,0 4,6 4,1 1,8 Plass Kommune PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 PO12 PO13 PO14 1 Randaberg 2,2 6,0 6,0 6,0 3,8 4,1 3,2 5,1 5,7 5,8 4,5 3,6 6,0 17 Førde 3,9 2,5 6,0 3,7 2,9 2,8 1,9 6,0 5,9 6,0 5,6 2,9 3,3 6,0 24 Strand 2,4 4,1 1,5 6,0 2,8 6,0 1,3 5,0 5,8 6,0 6,0 4,8 6,0 25 Os (Hord.) 3,1 5,1 4,2 5,7 2,8 6,0 1,0 5,0 5,5 5,6 1,0 2,9 6,0 27 Meland 4,6 3,5 5,5 4,3 1,7 3,1 5,5 4,2 4,4 6,0 3,9 4,1 6,0 30 Hole 3,6 2,8 3,2 5,0 2,2 6,0 4,1 4,9 5,9 6,0 3,5 3,0 6,0 33 Bamble 4,6 3,9 2,5 5,3 3,1 5,5 2,4 3,0 5,1 5,5 6,0 2,1 5,7 6,0 46 Gjesdal 4,1 3,5 3,5 4,8 2,4 4,9 3,6 4,0 3,1 5,2 6,0 3,1 6,0 6,0 52 Re 3,1 2,2 4,4 3,5 3,7 2,4 3,8 4,9 5,1 5,0 6,0 6,0 2,9 6,0 58 Stord 4,6 1,9 5,1 4,8 2,8 5,4 1,6 4,5 4,2 1,0 6,0 4,2 4,5 6,0 Plass Kommune PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 PO12 PO13 PO14 7 Nissedal 5,8 6,0 5,5 1,4 5,9 3,6 3,9 6,0 6,0 3,2 5,4 4,3 8 Vinje 6,0 5,7 2,7 4,9 3,7 3,6 3,5 4,4 4,8 6,0 6,0 5,1 3,9 1,0 33 Bamble 4,6 3,9 2,5 5,3 3,1 5,5 2,4 3,0 5,1 5,5 6,0 2,1 5,7 6,0 61 Notodden 3,4 4,0 1,7 6,0 3,6 1,4 3,6 3,5 6,0 4,9 6,0 3,2 6,0 119 Drangedal 6,0 2,5 1,7 4,8 3,0 1,4 4,1 3,9 6,0 6,0 2,6 2,9 6,0 123 Fyresdal 4,6 5,1 5,9 1,9 1,8 3,5 1,6 6,0 6,0 4,2 6,0 1,0 148 Kragerø 4,1 2,7 1,8 6,0 2,8 2,9 2,6 2,5 4,2 6,0 6,0 3,9 2,3 6,0 155 Hjartdal 5,5 4,1 2,5 3,8 3,0 1,0 3,8 6,0 3,1 3,5 2,4 6,0 160 Porsgrunn 4,3 2,2 3,3 3,0 3,5 1,9 4,9 2,8 5,8 5,3 1,9 2,8 5,4 6,0 179 Nome 4,1 1,4 2,9 3,5 3,9 2,3 5,5 4,0 4,8 1,0 6,0 3,8 3,9 6,0 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 13 av 36
Teller 10 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok BARNEVERN 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 ÅRSVERK: Stillinger med fagutdanning, per 1.000 barn 0-17 år (20 % vekt i sektoren) 1,2 2,7 2,4 2,2 1,9 3,6 7,5 SAKSBEHANDLINGSTID: Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd SAKSBEHANDLINGSTID: Andel undersøkelser med behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (15 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan (7,5 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år (7,5 %) TILTAK I HJEMMET: Andel saker med tiltak i hjemmet (10 %) TIDLIG INNSATS: Netto utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste (5 %) SAKSBEHANDLING: Avsluttede undersøkelser, per årsverk knyttet til saksbehandling og adm. (5 %) 6,0 6,0 6,0 5,9 5,8 2 0 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 1 6 6,0 5,9 5,9 5,7 5,9 99 100 5,2 6,0 6,0 6,0 6,0 99 96 3,8 3,8 3,4 3,0 3,0 67 100 2,4 1,9 2,4 2,7 2,5 8 889,0 18 066,8 2,4 1,9 2,8 3,2 4,0 12,6 18,2 INTERNKONTROLL: Innført (10 %) 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 1 1 BRUKERPERSPEKTIV: Brukerundersøkelser 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 0 3 siste fire år (5 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: Bemanningen i barnevernet fortsetter å bli bedre, for tredje året på rad øker den betydelig. Det kan være en forklaring på at andelen fristbrudd har gått litt ned fra 25 til 21 prosent det siste året. Det er også nå ganske få barn som mangler en utarbeidet plan. Kommunen: Bemanningen i barnevernet var omtrent uendret i fjor. Bemanningen er likevel lav. I noen ytterst få saker tok det mer enn 3 måneder å bli ferdig med undersøkelsene. Over tid er andelen saker som tar lang tid å behandle, omtrent på samme nivå. Nesten alle barn i barnevernet har en utarbeidet plan. Kommunen er bedre enn snittet (83 prosent). Andelen saker med tiltak i hjemmet er omtrent som ellers i landet. Brukerne blir ikke spurt, ifølge kommunens egne opplysninger. Hvorfor ikke? Generelt: Hvis kommunen er med i et interkommunalt barnevernsamarbeid, er det viktig at rapporteringen likevel viser situasjonen for kommunens egne barn. Ellers blir det umulig for kommunen å vurdere om kvaliteten på det tjenesten leverer, er god nok. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 14 av 36
Plass Kommune BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 BV10 1 Masfjorden 5,2 6,0 5,8 6,0 6,0 3,5 2,0 1,0 6,0 2,7 2 Verran 4,7 5,7 5,5 6,0 4,9 4,5 3,2 4,5 6,0 1,0 3 Hattfjelldal 5,0 5,1 6,0 6,0 6,0 1,0 6,0 2,7 4 Hurdal 6,0 5,6 3,8 5,2 3,6 5,1 2,0 4,0 6,0 2,7 5 Sørfold 4,4 6,0 5,5 6,0 5,9 3,5 4,0 2,0 6,0 1,0 6 Valle 3,7 6,0 6,0 4,7 6,0 6,0 1,0 6,0 1,0 7 Rennebu 2,7 5,7 6,0 6,0 6,0 4,0 4,8 3,4 6,0 2,7 8 Lom 2,8 6,0 4,0 6,0 5,1 6,0 5,0 1,8 6,0 6,0 9 Lardal 3,9 5,6 6,0 6,0 5,7 2,1 1,8 2,8 6,0 6,0 10 Sandefjord 1,8 6,0 6,0 5,9 6,0 3,8 2,3 5,9 6,0 6,0 11 Porsgrunn 4,7 5,7 5,2 4,8 5,5 2,8 1,6 3,8 6,0 4,3 12 Larvik 4,6 5,9 6,0 4,9 4,6 2,0 1,7 3,8 6,0 4,3 13 Vang 5,8 4,5 3,6 5,4 5,7 4,4 6,0 1,9 6,0 1,0 14 Karlsøy 6,0 4,5 4,8 5,6 5,0 2,7 3,2 2,8 6,0 2,7 15 Gulen 3,6 5,5 4,3 6,0 6,0 6,0 2,9 2,4 6,0 2,7 Plass Kommune BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 BV10 16 Randaberg 4,0 4,9 5,4 5,8 5,5 2,8 2,3 5,1 6,0 4,3 51 Mandal 2,0 5,8 6,0 4,4 4,8 2,6 2,0 4,8 6,0 6,0 58 Bamble 1,9 5,8 6,0 5,9 6,0 3,0 2,5 4,0 6,0 1,0 76 Frogn 1,8 5,0 5,5 5,6 6,0 2,1 2,2 3,6 6,0 6,0 134 Verdal 3,2 4,0 4,6 5,6 5,6 2,8 2,8 3,3 6,0 1,0 145 Strand 1,7 5,2 4,5 6,0 2,9 3,2 2,3 2,7 6,0 6,0 153 Vennesla 2,4 4,2 4,2 5,7 5,0 2,6 1,6 2,3 6,0 6,0 161 Levanger 3,3 3,7 3,7 4,8 4,8 2,2 2,1 3,3 6,0 6,0 169 Hole 2,3 4,7 4,0 3,7 4,2 3,4 2,4 2,9 6,0 6,0 196 Meland 1,5 6,0 5,7 1,4 3,6 4,0 1,0 3,8 6,0 1,0 Plass Kommune BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 BV10 11 Porsgrunn 4,7 5,7 5,2 4,8 5,5 2,8 1,6 3,8 6,0 4,3 25 Siljan 2,7 5,7 6,0 2,8 4,6 4,6 3,4 3,1 6,0 6,0 31 Kragerø 3,2 5,4 5,8 5,8 4,1 3,2 2,6 2,8 6,0 4,3 32 Vinje 2,9 6,0 5,8 4,4 5,0 3,7 6,0 1,6 6,0 1,0 39 Seljord 2,6 6,0 6,0 6,0 5,5 4,0 2,2 1,2 6,0 1,0 50 Tokke 3,0 4,8 5,7 6,0 5,1 4,1 4,1 1,8 6,0 1,0 53 Fyresdal 3,2 5,4 6,0 5,0 6,0 3,3 2,8 6,0 1,0 58 Bamble 1,9 5,8 6,0 5,9 6,0 3,0 2,5 4,0 6,0 1,0 78 Tinn 5,2 4,9 4,9 2,2 2,1 2,4 4,9 3,0 6,0 2,7 100 Kviteseid 2,8 4,6 4,1 6,0 4,4 6,0 3,2 1,0 6,0 1,0 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 15 av 36
Teller 10 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok BARNEHAGE 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 BEMANNING (): Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (20 %) 1,2 1,0 1,5 1,4 1,3 12 294 8 168 FAGUTDANNING (): Andel styrere og ledere med pedagogisk utdanning (20 % 5,6 4,9 6,0 5,6 6,0 100 100 vekt innen sektoren) FAGUTDANNING (): Øvrige ansatte i kommunale barnehager med relevant 5,7 5,7 5,4 5,3 5,6 75 80 utdanning (20 %) AREAL (): Leke- og oppholdsareal per barn (10 %) 2,3 1,9 2,3 1,9 1,8 5,9 11,4 KJØNN: Andel ansatte som er menn (10 %) 1,5 1,5 1,8 2,5 2,4 4,3 12,4 MINORITETSSPRÅKLIGE: Andel av minoritetsspråklige barn som går i 5,3 5,2 4,0 4,2 4,8 88 100 barnehage (15 %) 1-ÅRINGER: 1-åringer født etter 1.9. med barnehageplass som andel av 1-åringer 3,2 4,0 25 31 med barnehageplass (5 %) : Kommunale barnehager. Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: Andelen styrere og ledere med pedagogisk utdanning i kommunale barnehager øker. Det er forskjell mellom private og kommunale barnehager hva gjelder utdanningsnivå, de kommunale barnehagene er flinkere til å rekruttere folk med relevant og pedagogisk utdanning. De kommunale barnehagene er også større enn de private, og arealet økte marginalt i fjor. Dessuten ble bemanningen marginalt bedre, målt som oppholdstimer per årsverk. Her er også de kommunale barnehagene bedre enn de private, totalt sett. Samlet er bemanningen rundt 5 prosent bedre i de kommunale barnehagene. Det er fortsatt få menn som jobber i barnehagene andelen var stabil på 8,7 prosent i fjor. Kostnadene i barnehagene øker landet sett under ett, det henger nok sammen med litt bedre bemanning som også er bedre kvalifisert, og litt større plass. En statistikk som viser jevn framgang, er andelen barn med minoritetsspråklig bakgrunn som går i barnehage. Denne øker med 2 prosentpoeng i året, og er nå på 75 prosent. Andelen er fortsatt godt under snittet (stabilt på 90 prosent). Kommunen: Bemanningen i de kommunale barnehagene er lav. Ifølge oppholdstimer per årsverk var bemanningen i Bamble omtrent uendret i fjor. Alle styrere og pedagogiske ledere i kommunale barnehager har pedagogisk utdanning. Tre av fire øvrige ansatte i kommunale barnehager har relevant utdanning. Det er imponerende statistikk, og blant de beste i landet. Landsgjennomsnittet er 45 prosent. Legg merke til at SSB har lagt om statistikken, tidligere var bare assistenter med i denne statistikken. Ni av ti barn med minoritetsspråklig bakgrunn går i barnehage. Ulikt telletidspunkt for antall barn i barnehagen og minoritetsspråklige barn i kommunen kan forstyrre statistikken. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 16 av 36
Vi måler nå også hvor stor andel av 1-åringene i barnehage som er født etter 1. september, og dermed ikke har krav på plass. Hver fjerde 1-åring som faktisk går i barnehage er født sent på året. Altså får ganske mange av dem som ikke har lovmessig krav på plass, likevel innpass. Plass Kommune BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 1 Røyrvik 6,0 6,0 5,6 6,0 6,0 6,0 2 Modalen 6,0 6,0 5,3 6,0 6,0 3 Sørfold 6,0 6,0 5,9 4,7 4,5 4,4 4 Bykle 6,0 6,0 6,0 6,0 2,7 4,2 5 Valle 4,9 6,0 5,6 5,4 6,0 6 Rennebu 5,9 6,0 4,4 4,3 6,0 7 Grue 5,6 6,0 5,3 6,0 1,4 5,0 8 Høylandet 5,7 6,0 5,4 4,2 5,8 2,7 9 Lesja 6,0 6,0 6,0 2,1 4,4 10 Loppa 6,0 6,0 1,0 6,0 6,0 6,0 11 Engerdal 6,0 6,0 6,0 3,4 2,7 12 Iveland 4,8 6,0 5,3 2,4 3,2 6,0 13 Dovre 4,2 6,0 5,7 3,4 5,4 4,0 14 Eidskog 3,0 6,0 4,9 3,9 6,0 6,0 15 Eidfjord 5,8 6,0 4,1 3,8 4,9 3,5 Plass Kommune BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 75 Levanger 2,6 6,0 4,4 2,4 3,8 4,9 3,4 112 Førde 3,1 6,0 2,7 2,2 5,3 4,7 117 Ørland 2,1 6,0 6,0 1,8 1,1 4,4 121 Kongsvinger 1,0 6,0 5,7 1,2 5,5 2,9 6,0 122 Vennesla 1,8 6,0 5,7 1,2 3,1 4,2 127 Bamble 1,3 6,0 5,6 1,8 2,4 4,8 4,0 131 Verdal 1,6 6,0 4,5 1,4 5,7 3,9 3,8 170 Hole 3,1 5,5 2,4 2,2 6,0 3,6 200 Re 2,3 6,0 4,1 2,6 2,7 3,0 204 Sogndal 1,3 6,0 4,3 1,8 3,8 3,7 Plass Kommune BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 18 Siljan 5,9 6,0 6,0 3,2 1,8 48 Tokke 6,0 3,8 3,1 5,7 1,4 6,0 73 Kviteseid 3,1 6,0 4,0 3,0 1,8 6,0 97 Kragerø 2,5 6,0 5,3 1,8 3,0 4,1 100 Hjartdal 5,2 6,0 4,4 2,0 1,1 103 Vinje 4,9 6,0 2,6 3,7 2,4 3,5 127 Bamble 1,3 6,0 5,6 1,8 2,4 4,8 4,0 146 Nome 3,2 6,0 4,5 2,2 2,0 3,3 160 Fyresdal 4,2 1,8 3,0 6,0 3,2 6,0 185 Nissedal 6,0 6,0 2,0 2,3 1,9 1,8 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 17 av 36
Teller 7,5 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok HELSE 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 LEGEDEKNING: Andel legeårsverk per 10.000 innbyggere (15 % vekt innen 1,4 1,3 1,5 1,0 1,2 8,3 21,7 sektoren) LEGEDEKNING: Ledig plass på fastlegelistene, andel av totalt antall plasser (5 %) 1,0 1,0 1,0 1,2 1,5 5 54 HELSESØSTER: Antall årsverk per 10.000 innbyggere under 5 år (10 %) 3,2 3,0 3,2 3,5 3,3 77 170 PSYKIATRISK SYKEPLEIER: Antall årsverk per 10.000 innbyggere (10 %) 3,3 2,8 3,4 3,2 3,3 6,1 13,1 INNLEGGELSER: Antall innleggelser på sykehus per 1.000 innbyggere (15 %) 4,2 3,6 201 121 SKOLEHELSE: Andel barn m fullført undersøkelse innen utgangen av 1. trinn (5 %) 5,7 6,0 2,4 4,9 6,0 100 100 HJEMMEBESØK: Andel hjemmebesøk, nyfødte innen to uker etter hjemkomst (5 %) 5,6 4,1 3,7 4,6 4,8 87 100 MEDISINBRUK: Diabetesmedisin, per 10.000 innbyggere (5 %) 4,0 4,0 4,1 4,1 4,2 26 20 MEDISINBRUK: Hjerte- og karmedisin, per 10.000 innbyggere (5 %) 3,7 3,8 3,9 3,7 3,6 142 118 MEDISINBRUK: Medisin psykiske lidelser (5 %) 1,8 1,8 1,7 1,7 1,8 145 90 MEDISINBRUK: Totalt alle legemidler (10 %) 2,5 2,5 2,4 2,3 2,4 671 574 FOREBYGGING: Netto driftsutgifter forebygging, kr per innb - snitt tre år (10 %) 2,4 2,5 2,6 2,4 2,2 145 617 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: Legedekningen er stabil, og det samme er mengden ledige plasser på fastlegelistene. Oppdaterte tall for årsverk av andre grupper kommer først senere i år. Det er stor variasjon i innleggelser på sykehus, tallene her er oppskalert fra statistikk per 2. tertial. Fire av fem nyfødte har hjemmebesøk innen to uker, mens det nå er 95 prosent av alle barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn. Andelen her har økt klart det siste året. Kommunen: Legedekningen ble marginalt bedre i fjor, den er noe dårligere enn landsgjennomsnittet. Det er bare litt ledig plass på fastlegelisten (5 prosent ledige plasser). Tilbudet av helsesøster er omtrent middels. Dekningen av psykiatrisk sykepleier er omtrent middels. Den samlete medisinbruken blant innbyggerne er litt høy. Av de tre spesifikke kategoriene vi også har tatt med i barometeret, er bruken høy hva gjelder psykiske lidelser. Antall innleggelser på sykehus fra Bamble er omtrent middels. Alle elever hadde helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn. Drøyt fire av fem nyfødte hadde hjemmebesøk innen to uker i fjor. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 18 av 36
Plass Kommune HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 HE10 HE11 HE12 1 Balestrand 3,7 3,0 5,1 6,0 4,3 6,0 5,3 4,7 4,9 6,0 6,0 6,0 2 Fyresdal 6,0 4,6 5,1 3,3 6,0 3,5 5,1 6,0 6,0 5,0 5,2 2,8 3 Bykle 6,0 3,4 5,9 1,0 6,0 3,7 2,9 3,6 4,4 5,2 6,0 6,0 4 Bindal 6,0 4,4 4,4 6,0 3,9 6,0 6,0 3,4 3,8 4,6 4,8 4,2 5 Fedje 6,0 6,0 6,0 1,0 2,7 6,0 6,0 5,2 2,1 6,0 6,0 6,0 6 Ulvik 6,0 6,0 5,6 5,8 4,1 6,0 6,0 3,9 3,7 5,4 4,0 1,2 7 Kvænangen 6,0 6,0 4,8 3,3 5,3 6,0 5,2 1,0 1,0 3,5 4,9 6,0 8 Berlevåg 5,3 4,5 6,0 4,7 4,0 6,0 1,3 4,2 4,0 3,7 6,0 4,2 9 Modalen 6,0 2,9 6,0 6,0 6,0 6,0 2,9 3,0 3,8 2,5 5,0 1,1 10 Lierne 4,9 2,5 1,7 6,0 4,8 6,0 6,0 3,1 2,6 5,6 5,3 6,0 11 Lesja 3,5 1,5 2,9 6,0 5,8 6,0 6,0 6,0 5,8 6,0 6,0 2,1 12 Sandøy 3,9 3,1 6,0 3,7 6,0 5,0 4,1 6,0 5,1 6,0 6,0 1,1 13 Nesseby 4,5 2,9 5,3 5,1 4,4 6,0 6,0 1,0 1,0 5,8 4,7 6,0 14 Meråker 3,6 4,7 4,1 4,3 5,4 6,0 6,0 2,3 3,9 5,8 5,0 4,0 15 Loppa 6,0 5,5 6,0 4,9 3,7 1,0 6,0 3,2 2,0 6,0 5,8 2,2 Plass Kommune HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 HE10 HE11 HE12 94 Sogndal 2,6 1,2 4,7 1,8 4,5 6,0 6,0 6,0 4,9 5,4 3,3 1,6 173 Randaberg 2,4 3,6 3,6 2,6 5,9 2,2 4,7 5,7 4,1 2,7 2,2 1,7 186 Strand 1,6 1,0 3,0 2,1 5,8 6,0 6,0 4,7 4,9 2,5 3,0 1,6 194 Førde 2,7 1,1 3,3 4,3 3,2 6,0 5,3 5,9 4,9 2,6 2,2 1,5 215 Time 1,5 1,3 2,6 1,8 5,8 5,3 5,7 5,0 4,9 3,2 2,8 1,6 218 Ørland 2,7 5,1 2,8 1,7 5,4 2,2 6,0 3,5 3,0 4,2 2,2 1,6 220 Stord 2,4 1,5 2,8 3,7 4,5 2,8 5,1 4,9 3,4 2,9 2,2 3,0 237 Malvik 2,3 1,9 1,0 1,0 5,9 5,7 3,6 4,4 5,5 4,4 2,1 2,8 246 Hole 1,4 1,2 3,0 3,8 4,0 6,0 6,0 4,9 4,1 3,1 3,0 1,0 258 Frogn 1,0 1,0 3,3 2,0 5,6 6,0 3,8 5,0 4,5 2,9 1,9 2,4 Plass Kommune HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 HE10 HE11 HE12 2 Fyresdal 6,0 4,6 5,1 3,3 6,0 3,5 5,1 6,0 6,0 5,0 5,2 2,8 17 Tokke 4,3 1,3 5,3 6,0 3,0 5,3 6,0 4,2 5,7 5,3 6,0 2,7 36 Vinje 3,7 1,8 4,9 4,7 3,5 3,2 5,2 4,5 5,9 5,5 6,0 2,4 134 Kviteseid 4,0 2,7 4,6 3,8 1,2 4,2 5,4 4,3 4,2 3,8 4,9 1,6 140 Hjartdal 5,1 2,3 1,0 5,8 1,7 4,0 3,0 1,8 2,0 3,9 3,7 5,8 141 Nissedal 5,7 4,0 1,0 3,5 3,2 3,2 5,1 2,0 4,2 4,2 3,9 1,8 227 Seljord 5,1 1,3 3,4 5,5 1,0 1,8 5,3 3,2 3,5 3,0 3,9 1,3 231 Tinn 2,4 1,2 3,5 3,8 1,2 6,0 6,0 4,5 4,5 3,3 3,5 3,1 248 Bø (Telem.) 2,4 1,2 3,3 3,3 4,2 3,7 6,0 3,6 5,8 1,6 2,8 1,3 273 Siljan 1,3 1,5 4,2 2,6 5,2 1,5 6,0 1,4 2,9 1,0 2,1 4,9 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 19 av 36
Teller 7,5 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok SOSIALHJELP STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 18 og 24 år (15 % vekt innen sektoren) STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 25 og 66 år (10 %) STØNADSTID: Andel som går over 6 måneder på stønad (10 %) ØKONOMI: Andel av mottakerne som har sosialhjelp som hovedinntektskilde (10 %) AKTIVITET: Mottakere av kvalifiseringsstønad, andel av de som går over 6 mnd på sosialhjelp (10 %) ØKONOMISK RÅDGIVNING: Brukere som får gjeldsråd, som andel av langtidsmottakere (10 %) BOLIG: Andel søknader om kommunal bolig som blir innvilget (10 %) INDIVIDUELL PLAN: Brukere som har individuell plan, som andel av langtidsmottakere (5 %) FOREBYGGING: Netto driftsutgifter til veiledning og sosialt forebyggende arbeid - per mottaker (5 %) 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 1,7 1,9 2,5 2,8 3,2 3,9 2,2 2,2 1,7 1,9 2,7 2,7 4,6 2,2 2,3 1,6 2,1 3,0 2,9 31 13 1,2 1,3 1,6 1,5 1,4 58 24 1,5 1,7 1,8 2,9 3,4 31 57 1,0 1,0 6,0 6,0 2,6 4,5 4,4 79 100 3,1 2,2 3,0 3,3 3,0 35 748 74 238 AKTIVITET: Netto driftsutgifter til kvalifiseringsprogrammet per bruker (5 %) 3,4 3,5 3,9 3,4 115,0 209,0 KRISESENTER: Totale kostnader til 3,2 2,6 3,6 3,5 75 139 krisesenter, per innbygger (10 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: Det ble flere sosialhjelpsmottakere i fjor. Samtidig ble det klart flere som går lenge på sosialhjelp; andelen som fikk støtte mer enn 6 måneder i fjor økte med over 5 prosent. Bruken av individuell plan har gått betydelig ned; antallet som har en slik plan har falt med nærmere 20 prosent på ett år. Kommunen: Stønadstiden for de yngste er omtrent som i landet ellers. Tiden på stønad var ganske stabil i fjor. De eldre mottakerne går litt lenge på stønad. Denne gruppa går om lag like lenge på stønad som før. Tre av ti mottakere totalt går mer enn 6 måneder på stønad. Seks av ti mottakere har sosialhjelp som hovedinntekt, det er en svært høy andel. Det er først og fremst gruppa av langtidsmottakere vi måler mot; både gjeldsrådgivning, kvalifiseringsstønad og individuell plan er sett opp mot langtidsmottakere. Vi kjenner ikke til om ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 20 av 36
kommunen bruker individuell plan som verktøy. Andelen som får kvalifiseringsstønad er på normalnivået blant kommunene. Vi har ikke data for hvor stor andel som fikk økonomiråd. Vi ser nå også på innsatsen hva gjelder krisesenter, målt som pengebruk. I Bamble var pengebruken i fjor omtrent som i normalkommunen. Plass Kommune SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11 1 Øksnes 5,7 6,0 6,0 2,4 6,0 6,0 6,0 6,0 3,1 2,4 3,6 2 Bjerkreim 5,5 5,8 6,0 6,0 6,0 6,0 2,3 1,0 3 Sømna 6,0 4,8 6,0 3,1 2,2 6,0 5,2 5,7 4 Vanylven 5,5 5,9 6,0 2,9 6,0 3,8 6,0 1,5 4,0 2,3 5 Marnardal 6,0 4,2 5,2 4,6 6,0 4,6 2,5 3,2 6 Skiptvet 4,3 3,8 4,7 5,8 5,3 4,9 2,5 3,9 5,5 7 Valle 5,7 4,9 5,5 3,3 5,9 2,9 6,0 4,3 2,6 2,5 3,1 8 Midsund 6,0 3,8 4,5 6,0 1,5 6,0 3,3 5,2 9 Birkenes 3,5 5,2 5,5 6,0 6,0 6,0 3,2 10 Ibestad 4,2 5,1 6,0 6,0 4,4 5,0 2,1 3,8 11 Skjervøy 5,7 5,8 6,0 5,1 6,0 3,3 1,1 2,7 2,6 12 Nesna 5,0 4,6 5,3 4,2 3,0 6,0 2,3 5,4 13 Lavangen 6,0 4,1 5,6 4,7 6,0 4,8 4,0 1,0 14 Østre Toten 4,7 4,4 5,3 4,8 6,0 4,7 2,1 3,6 3,7 15 Naustdal 3,5 5,1 5,7 3,7 6,0 6,0 4,3 1,9 3,6 Plass Kommune SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11 17 Ørland 5,3 5,6 6,0 2,8 5,3 4,9 3,8 3,2 2,3 2,5 105 Herøy (M. og R.) 3,3 4,4 4,3 5,3 1,7 3,6 3,2 6,0 2,5 142 Os (Hord.) 3,8 2,5 3,3 6,0 2,8 4,4 4,2 2,0 2,7 2,5 1,8 154 Stord 3,2 4,1 4,3 4,7 1,8 3,8 2,0 2,9 4,8 2,3 160 Frogn 3,5 2,1 2,4 4,3 2,7 2,0 5,4 3,1 2,5 5,1 4,1 171 Malvik 3,7 3,5 4,2 4,4 2,4 3,2 1,5 1,7 5,0 2,0 187 Re 3,0 2,4 2,8 3,1 5,5 1,7 3,6 2,5 215 Bamble 3,2 2,7 2,9 1,4 3,4 4,4 3,0 3,4 3,5 221 Mandal 4,0 3,7 4,1 2,6 2,0 3,7 1,1 1,7 2,1 3,2 225 Sund 3,5 3,5 4,1 5,1 1,7 2,0 2,1 2,3 2,0 Plass Kommune SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11 20 Vinje 6,0 4,4 5,0 4,9 3,1 4,9 3,9 28 Kviteseid 5,5 4,4 5,5 3,8 4,0 5,4 2,4 2,1 3,5 42 Siljan 5,7 4,6 6,0 1,0 6,0 1,6 2,9 6,0 3,9 3,7 3,6 78 Seljord 3,2 4,9 5,8 3,9 2,0 4,8 3,5 3,5 90 Tokke 3,5 4,8 3,3 6,0 1,6 5,4 3,2 3,5 102 Nissedal 2,4 5,2 5,2 4,5 1,9 4,9 2,2 3,5 107 Tinn 3,7 4,1 4,7 3,2 3,7 3,4 4,4 1,7 3,8 180 Sauherad 4,3 2,8 4,0 1,0 1,8 3,5 2,4 6,0 3,5 184 Drangedal 4,3 2,1 2,9 1,4 2,4 5,7 3,1 2,3 3,5 215 Bamble 3,2 2,7 2,9 1,4 3,4 4,4 3,0 3,4 3,5 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 21 av 36
Teller 2,5 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok KULTUR PRIORITERING: Netto driftsutgifter til kultur, andel av totale netto driftsutg (15 % vekt innen sektoren) IDRETT: Netto driftsutgifter til idrett per innbygger (10 %) BARN OG UNGE: Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn og unge (10 %) BIBLIOTEK: Netto utgifter til bibliotek, per innbygger (10 %) BIBLIOTEK: Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger (10 %) BIBLIOTEK: Besøk i folkebibliotek per innbygger (5 %) 2011 2012 KINO: Kinobesøk per innbygger (5 %) 1,0 1,0 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 3,7 3,1 3,4 3,6 3,3 3,9 6,3 1,4 1,5 1,4 1,4 1,7 88 631 6,0 5,3 6,0 6,0 5,8 2 630 2 759 1,8 1,7 1,8 1,7 1,7 248 693 2,9 3,1 3,1 3,2 3,0 4,7 9,0 2,6 2,6 2,5 2,6 2,5 3,4 9,0 SYSSELSATTE: Ansatte kulturarbeidere i kommunen (fra Norsk Kulturindeks, 1,6 1,6 2,7 13,0 Telemarksforskning) (10 %) MUSIKKSKOLE: Antall timer per elev (fra Norsk Kulturindeks, Telemarksforskning) 1,7 2,0 2,6 8,8 (5 %) MUSIKKSKOLE: Andel av elevene som går på kommunens musikk- og kulturskole 1,9 1,8 1,7 2,1 2,0 18 55 (10 %) FRITIDSSENTER: Antall besøk i året, per innbygger 6-20 år (5 %) 1,1 1,1 1,2 1,4 1,3 1,0 12,1 FRIVILLIGE: Driftstilskudd til lag og foreninger, per innbygger (5 %) 1,3 1,5 1,5 1,5 1,5 49 339 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: 3,8 prosent av netto driftsutgifter i kommunene går til kultur. Andelen har vært veldig stabil de siste årene. Vi ser en vridning av pengebruken i retning av idrettsanlegg, som er den delen hvor utgiftene øker mest. Samtidig faller utgiftene til annen idrett. I de foreløpige tallene mangler statistikk fra biblioteket, her har vi brukt 2013-tallene inntil de nye foreligger. Kinobesøket falt vesentlig i fjor og er nå på sitt laveste nivå per forestilling i nyere tid. Telemarksforsking lager Norsk kulturindeks, som vi henter enkelte nøkkeltall fra blant annet antall timer per elev i musikk- og kulturskole. Andelen som går på musikk- og kulturskole falt litt i fjor og er nå på 17 prosent. Kommunen: 3,9 prosent av netto driftsutgifter gikk til kultur i Bamble i fjor, det er litt lavere enn for ett år siden. I barometeret er det fire indikatorer som måler pengebruk per innbygger. Bamble utmerker spesielt hva gjelder tilskudd til aktiviteter for barn og unge. Besøket i biblioteket er litt lavere enn normalen. Utlånet er omtrent på samme nivå. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 22 av 36
Andelen som går på musikk- og kulturskole er ganske lav. Antall timer per elev er noe under middels, ifølge Norsk kulturindeks. Det er svært få som er sysselsatt innen kultursektoren i kommunen, privat eller offentlig. Kommunen har fritidssenter, men besøket er lavt. Plass Kommune KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL10 KUL11 KUL12 1 Bykle 6,0 6,0 6,0 5,8 5,8 6,0 3,6 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 2 Ål 5,3 6,0 2,7 5,0 4,3 6,0 5,6 6,0 5,3 5,8 1,0 6,0 3 Utsira 6,0 1,0 6,0 6,0 6,0 2,5 4,5 6,0 6,0 6,0 3,6 4 Tokke 6,0 3,2 4,5 5,5 5,0 4,3 2,0 6,0 5,3 5,9 2,7 6,0 5 Aurland 5,0 6,0 4,3 6,0 3,2 3,8 2,1 4,4 5,7 6,0 6,0 3,8 6 Sirdal 6,0 6,0 6,0 4,1 4,6 2,4 2,9 4,1 4,0 6,0 2,0 4,6 7 Modalen 6,0 3,3 2,3 6,0 6,0 6,0 2,9 2,7 5,7 5,1 6,0 5,9 8 Fyresdal 6,0 3,9 6,0 5,9 6,0 3,9 2,2 1,4 5,6 4,0 6,0 3,7 9 Tinn 6,0 6,0 4,7 5,0 5,1 2,2 3,5 5,0 3,5 2,3 2,0 5,8 10 Nesseby 6,0 4,9 6,0 6,0 2,0 1,2 6,0 4,2 2,4 4,9 4,3 11 Eidfjord 6,0 6,0 6,0 4,8 1,1 1,2 2,5 2,7 6,0 6,0 6,0 3,6 12 Suldal 6,0 4,2 4,0 4,3 6,0 3,2 2,6 6,0 6,0 3,9 1,0 2,2 13 Røyrvik 1,7 6,0 3,7 6,0 3,3 5,5 2,1 5,6 6,0 6,0 5,5 3,6 14 Namsskogan 4,4 6,0 6,0 4,5 3,2 3,2 1,8 6,0 6,0 2,8 3,0 15 Stor-Elvdal 5,4 4,1 6,0 3,2 3,4 6,0 1,9 2,1 4,5 6,0 4,0 4,2 Plass Kommune KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL10 KUL11 KUL12 94 Ørland 5,3 1,2 1,7 1,0 2,3 6,0 5,3 4,1 3,7 5,2 1,8 1,5 129 Randaberg 4,1 2,4 4,0 2,4 3,6 4,0 1,7 2,3 2,6 1,1 3,6 157 Sogndal 1,7 3,5 2,7 4,0 3,2 3,2 6,0 3,7 2,8 1,4 2,4 1,0 163 Gjesdal 3,4 5,2 2,9 1,6 2,9 3,1 1,0 1,6 1,6 1,6 6,0 170 Time 3,1 2,7 3,3 2,4 2,9 3,7 4,1 2,7 2,2 2,1 1,0 3,9 177 Askim 2,9 3,7 2,6 2,3 3,3 4,4 5,6 3,2 1,5 1,2 1,3 2,0 189 Førde 2,8 1,2 1,7 2,5 2,8 3,7 4,4 6,0 2,4 2,0 3,1 1,4 204 Verdal 3,1 2,5 2,8 1,1 3,8 3,4 6,0 2,8 1,8 2,0 1,3 1,8 216 Bamble 3,3 1,7 5,8 1,7 3,0 2,5 1,6 2,0 2,0 1,3 1,5 222 Herøy (M. og R.) 3,0 2,3 2,1 1,8 1,8 2,8 3,0 1,8 3,6 4,6 2,8 1,6 Plass Kommune KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL10 KUL11 KUL12 4 Tokke 6,0 3,2 4,5 5,5 5,0 4,3 2,0 6,0 5,3 5,9 2,7 6,0 8 Fyresdal 6,0 3,9 6,0 5,9 6,0 3,9 2,2 1,4 5,6 4,0 6,0 3,7 9 Tinn 6,0 6,0 4,7 5,0 5,1 2,2 3,5 5,0 3,5 2,3 2,0 5,8 39 Vinje 6,0 1,6 2,6 5,7 3,9 1,7 1,3 3,3 5,0 3,8 1,1 6,0 66 Kviteseid 4,2 1,8 1,1 3,7 2,8 1,4 6,0 4,6 3,9 4,3 86 Bø (Telem.) 3,5 3,2 1,2 2,7 5,7 3,0 6,0 3,6 3,1 3,2 1,1 91 Drangedal 3,8 6,0 2,9 2,1 3,6 5,1 3,3 1,5 1,5 2,1 2,5 5,5 97 Seljord 3,9 1,2 2,2 4,2 4,0 2,4 1,5 5,1 5,6 3,6 1,4 1,6 142 Notodden 2,8 1,5 1,3 3,2 4,0 6,0 4,3 3,0 2,7 2,0 4,1 145 Nome 2,4 1,6 3,6 2,9 6,0 3,4 1,9 2,8 2,4 2,2 3,7 2,2 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 23 av 36
Teller 10 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok ØKONOMI 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste år (10 % vekt innen 3,1 3,4 2,3 3,2 2,7-1,7 4,2 sektoren) DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste fire år (20 %) 3,0 2,9 3,4 2,7 2,5-0,8 3,8 DISPOSISJONSFOND: I prosent av brutto driftsinntekter (10 %) 5,0 4,8 4,3 4,0 3,5 10,4 23,2 NETTO LÅNEGJELD: I prosent av brutto driftsinntekter (15 %) 3,8 3,7 3,7 3,9 3,4 74 29 ENDRING LÅNEGJELD: Endring i prosentpoeng siste fire år (5 %) 4,7 3,1 3,6 4,1 3,3 10-19 NETTO FINANSUTGIFTER: I prosent av brutto driftsinntekter, eksklusive avdrag 3,9 4,1 6,0 4,2 4,2-0,8-2,7 (5 %) INVESTERINGER: I prosent av brutto driftsinntekter 3,8 5,1 4,9 4,0 3,8 13,9 2,7 (10 %) INVESTERINGER: Snitt siste fire år, som andel av brutto driftsinntekter (10 %) 4,0 4,0 4,3 4,3 4,3 10,5 4,6 LÅN: Andel av investeringene som finansieres med lån, siste fire år (5 %) 3,1 1,8 3,9 2,5 1,2 88 7 PREMIEAVVIK: Oppsamlet beløp i balansen, i prosent av brutto 4,1 4,2 3,6 3,8 3,7 6,3 1,0 driftsinntekter (10 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Netto driftsresultat er korrigert slik: Netto driftsresultat netto premieavvik momskompensasjon for investeringer (t.o.m 2013) avsetning til bundne fond + bruk av bundne fond = Korrigert netto driftsresultat Premieavvik på pensjon og momskompensasjon gir stort sett en kunstig forbedring av resultatet. Korrigert netto driftsresultat gir dermed et riktigere bilde av den underliggende driften, men dette er ikke perfekt. Nasjonalt: Netto driftsresultat ble langt svakere i fjor. Mye forklares ved at kompensasjon for merverdiavgift på investeringer er fjernet fra driftsregnskapet. Vi korrigerer netto driftsresultat for flere elementer for å få et klarere bilde på hvordan den ordinære driften har vært. Vi fjerner premieavvik og avsetning til bundne fond men legger så til bruken av bundne fond. For enkelte kommuner har dette vesentlig betydning enkelte år. Det korrigerte resultat gir derfor et bedre bilde på om selve driften er bærekraftig økonomisk. Korrigert netto driftsresultat for landet ble på 0,3 prosent. Netto lånegjeld som inkluderer selvkostområder har vokst videre til 74 prosent av brutto driftsinntekter; det høyeste nivået noensinne. Vi bruker ikke nøkkeltallet arbeidskapital i barometeret, men det er interessant å registrere at ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 24 av 36