Leder En vellykket feiring av 17. mai! En stor takk til Annabel og Anne for meget god organisering av 17. mai på huset. En stor takk til personalet som var på jobb, og en stor takk til alle frivillige som var med og gjorde dagen så vellykket for alle. Noen beboere var på solgården på formiddagen og noen var i Alfaz del pi. I spisestuen var våre bord nydelig dekket i de Norske nasjonalfargene. Menyen på huset var: Kokt laks, med agurksalat og multekrem til dessert. Kos dere med avisen!! Av Marit Møller Wolfe Fra skrivegruppen Eg begynte på den offentlige lærerskolen i Oslo som 26-åring. Dette var i 1953. Vi måtte ha politiattest for å komme inn på skolen for å unngå uønskede elementer. Svaret på at eg komt inn på skolen fikk eg då eg var på ferie i Milano og då var det strake veien heim for deretter å reise rett til Oslo der skolen låg. Eg bodde då i søndre bydel i Bergen. Eg gikk 1 år på skolen, reiste deretter til Drammen der eg hadde min praksisplass i ett år. Altså en 2-årig skole. Etter endt utdanning jobbet eg på en folkeskole som hadde elever fra 7 til 14 år. Da var eg allmennlærer, det vil si alle fag utenom engelsk. For å være engelsklærer måtte skolen teste oss i engelsk-kunnskap muntlig/ skriftlig. Deretter var eg 2 år i Drammen (også folkeskole). Bortsett fra å være folkeskolelærer var eg også bestyrer. Altså skole på dagtid og bestyrer på kurs om kvelden. Det var en halv mil mellom arbeidstedene og eg hadde bare en moped som reisemiddel. Det var en tøff tid. Før i tiden var det vanlig at menn hadde sløyd og kvinnene hadde skolekjøkken, men jeg var den første som holdt kurs for at menn kunne komme mer på kjøkken og kvinnene jobbe mer i sløyden. Dette ble veldig godt mottatt. Det ble så populært at Drammens Tidende og Fremtiden hadde 2 hele avisoppslag om dette og ukebladet Alt for Damene hadde 4 siders oppslag. Eg var kry. Det var på avslutningen av dette kurset eg traff min tilkomne. Eg har vært lærer i 39 år og har hatt mange gode og mindre gode minner og erfaringer. Etter at eg ble pensjonist har eg brukt tiden godt, lest mange bøker og gått masse i skog og mark. Det er nå 2 år siden eg ble syk og nå sitter eg her på Betanien i Spania og er en lykkelig og glad mann. En meget fornøyd mann kan man si. Flotte beboere og personal. Synes også godt om maten her nede. Nyter solen og de gode omgivelsene. Av Gregor Angermund
Det spanske hjørnet Guadalest kjenner vi alle. Idag er det Spanias andre mest besøkte turisted etter Prado-museet i Madrid og med Alhambra i Granada på tredje plass. pyntet fra topp til tå. Idag har Guadalest mistet mye av den gamle sjarmen som varte vel til 80-tallet når Guadalest virkelig startet å satse på turismen. Guadalest ligger på 586 meter over havet med flere av Alicantes storfjell rundt seg, med høyder på 1126 moh, 1361 moh, 1558 moh for å nevne noen. Den nydelige innsjøen/demning som vi ser fra utsiktterrassen fra selve Guadalest har samme navn og dens bygging startet i 1953 og ble ikke ferdig før i 1973. Den forsyner mesteparten av Benidorm-området med ferskvann. Guadalest eksisterte allerede under maurertiden (man vet ikke helt siden når). Fengslet som man kan besøke er fra den tiden. Det var Kong Jaime II av Aragon som donerte byen til Bernardo de Sarria i 1293. I 1335 ble Guadalest levert tilbake til Aragons Kongedømme. Slottet Guadalest byttet eier igjen da det ble solgt til den adlige familien Cardona for en lignende sum av 0,50. Jeg var bare 9 år da demningen var ferdig og husker at min skoleklasse dro på dagstur for å se på den. Man fikk ikke dra ned til selve demningen på den tiden, men i stedet for det var fantastisk å få lov og ri på eslene som var i Guadalest. Det var vel en ca 20 stykker som ble geleidet rundt i byen og eslene var Idag er det 240 innbyggere hvor av hele 63 dem er utlendinger. Byen overlever økonomisk av salg av turistvarer og den store produksjonen av appelsiner, sitroner og nisperos. Husk når dere er på besøk i vårt område er dette et must besøk. Av Anne Grüner-Hegge Hawkins Bibelord Grønn er fargen din, o Gud, Det nye livets grønnskjær Som kjærlig forvandler jordens fargeløshet, Lenge holdt fanget av vinterkuldas isnett. Gjør hjertet mitt grønt med håp, Du som stadig lover oss liv. Elsk frem friske knopper, Nye spirer i sjelen min, Ivrige etter å vokse i ditt bilde. Prayers for a planetary pilgrim Utsikt fra Cactus-parken. Foto: Pernilla Söderman
I forbifarten Mitt navn er May Britt og jeg kommer fra øykommunen Austevoll som ligger utenfor Bergen. I fjor var jeg ferdig utdannet sykepleier og fikk da jobb på Betanien i Fyllingsdalen. Fra før var jeg utdannet som omsorgsarbeider. Jeg liker godt a reise og oppleve nye steder. Og da spørsmålet kom om jeg kunne tenke meg å hospitere noen uker i Spania mens man pusset opp avdelingen hjemme var det ikke vanskelig å si ja. Det har jeg heller ikke angret på. Jeg har stortrives fra første stund. Det har vært noen spennende uker hvor jeg har lært mye som jeg tar med meg videre. I løpet av få uker har jeg blitt vel mottatt av både personalet her, beboere og pårørende. Jeg har følt meg veldig inkludert. Føler jeg har hatt flere gode samtaler med flere av dere som bor her. Både hverdagens gleder og utfordringer har vært samtaletemaer, men jeg har hatt og fått tatt del i mimring om tidligere tider. Dette har gjort at jeg får lyst å følge hverdagen her videre. Dere er en fantastisk gjeng. Desverre er min tid her over og jeg vender nå nesen hjemover. Men kanskje vi sees igjen. Ønsker dere alt godt! Takk for meg! Månedens blomst PÆRE/PYRUS COMMUNIS Det finnes mange pærer, faktisk over 1500 sorter. Fargene er også mange men de vanlige er gule, grønne, brune og røde. Treet vokser best i et noenlunde varmt klima men det må være litt fuktighet også. Pæren er en ypperlig frukt til slankekost da den ikke inneholder mange kalorier men har mye vitaminer og fiber og en stor mengde med vann. Pæretreet stammer fra Øst-Europa og er kjent siden 200-tallet tror man Kina, Italia, USA, Spania og Argentina er i dag de største produsentene. Bildet er av Fundación Betaniens pærer i hagen. Her er en klassisk pæredessert: Kokte pærer i vin 4 ikke alt for modne pærer 125 gr sukker ½ flaske rødvin Saft og skall fra 1 sitron 1 ts vanilje sukker, kanel, 2 nelliker og kardemomme Bland alle ingredienser (unntatt pærene) i en tykkbunnet kasserolle og la det koke opp under omrøring. Skrell pærene, veldig viktig å la stilken være på (da holder de seg hele under kokingen) og sett dem oppi vin laken. Dette skal små koke i en ½ time eller til pærene er møre. Avkjøl og server med krem eller vaniljeiskrem. Tips: Hvis du har gløgg igjen fra julen, kan du bruke denne å koke pærene i og trenger ikke bruke de andre ingrediensene. Av Anne Grüner-Hegge Hawkins
Aktivitet og lyspunkt Hurra for 17. mai!!
Aktivitet og lyspunkt Cactus d Algar er en botanisk hage, bare med cactae, som Pepe har bygget selv, til hans sønns minne som døde for 15 år siden. Meny: Paella + salat Sangria og små tapas