U N D E R V E I S
Selve kirkebygget bar også preg av å vokse videre inn i himmelen der det høyreiste tårnet strekte seg mot lyset. Tårnet og spiret i den gamle kirken var i realiteten nesten altfor høyt i forhold til de aller fleste kirkebygg av denne størrelsen og i forhold til kirkebygget i seg selv. Det var denne asymmetrien i skaleringen mellom kirkebygg og tårn som gav den gamle kirken en helt spesiell karakter. Det høyreiste tårnet er derfor et viktig arkitektonisk og symbolsk element i den nye kirken. Tårnet strekker seg mot himmellyset og henter dette helt ned til alteret og fondveggen mot øst. Tårnet og fondveggen tenkes i et lyst, bestandig materiale som hvit betong eller hvit terrasso for å reflektere himmellyset. En reflektor (belagt med bladgull evt. annen gullfarge) på innsiden av tårnet henter ned det varme lyset. Vinklingen på reflektoren er rettet mot sola ved gudstjenestetid ca. kl 12. Det reflekterte, varme lyset gir alterveggen et karakteristisk preg. Spiler i glasslissen over alterveggen vil gi en utsmykning i lys og slagskygge avhengig av solens vinkel på himmelen. I følge historien har det sannsynligvis vært flere kirkebygg på Kirkehaugen også før Østre Posgrunn kirke. Kirkehaugen som et hellig sted strekker seg langt tilbake. Kirkehaugen var et naturlig sted å reise Østre Porsgrunn kirke, høyt oppe på haugen var den godt synlig fra alle himmelretninger samtidig som himmellyset var på sitt sterkeste her oppe. GSPublisherEngine 346.61.63.0 Prosjektet tar nettopp utgangspunkt denne karakteristikken. Kirken på Kirkehaugen skal være et signalbygg og understreke sin sakrale funksjon, det skal forankres i nåtidsarkitektur, den skal samtidig peke fremover og bakover i tid.
Også fondveggen eller alterveggen vokser videre som en klippe fra kirkehaugen opp mot himmelen ved at kirkegulvet, korpartiet og den skråstilte alterveggen alle er elementer i samme reflekterende hvite materiale (hvit terrasso). Fra man kommer inn på kirkegulvet fornemmer man å bli løftet opp og at himmellyset hentes ned. De liturgiske sakrale elementer vil stå frem med alterveggens lyse klippevegg som bakteppe og tårnets gyldne reflektor som strekker seg høyt mot himmelen ved siden av alteret. Bønnerommet danner en absid til alterpartiet, dette høyreiste rommet henter lyset fra høyt oppe i tårnet gjennom mange små lysåpninger i reflektoren, som lyset fra stjernene på natthimmelen. Vi søker en utforming hvor selve stedet Kirkehaugen fornemmes som et sakralt hellig sted fra naturens side der haugen ligger høyt hevet over byen og den store vakre gravlunden. I fraværet av den gamle kirken fornemmes platået som et hellig sted i seg selv. På et vis kunne man tenke seg at det lyse gulvet, det opphevede korpartiet, tårnet og alterveggen (klippeveggen) alene kunne være et hellig kontemplativt sted i seg selv for møtet med Gud. Høyreiste massivtreelementer der hvert element eksponeres ved smale, skråstilte lysslisser (20cm) beskriver en veggflate som kommuniserer med naturen, med lyset, været og årstidene. Lysslissen mellom tak og vegg sørger for at skivene fornemmes å stå fritt som stavene i en stavkirke der tømmerstokkens koning er en del av ornamentikken. Minnene fra den gamle laftede tømmerveggen i moderne tunge massive treelementer gjenskapes med de samme akustiske fortrinn som tømmeret og de samme fortrinn når det gjelder bestandighet. Fra de tidligere tider, før industrialiseringen kom til Porsgrunn, og før bydannelsen, var trebasert næring etablert her. Tårnet, alterveggen og korpartiet fremstår som de viktigste sakrale elementer i kirkerommet og i kirkens skulpturelle eksteriør. Dette forsterkes ved at kirkens øvrige utforming er forholdsvis enkel. I utformingen av kirkerommet har vi forsøkt å ivareta denne visjonen. Kirkehaugens iboende fornemmelse av å være et hellig sted uttrykkes ved at man trekker en værhud rundt rommet for å beskytte mot vær og vind. Værhuden skal samtidig gi gode akustiske forhold og riktig etterklangstid.
Ombygningskostnader av eksisterende menighetshus vil begrense seg til flytting av enkelte innvendige vegger, utsparinger for enkelte dører og ny trekledning av hele huset både mot det nye kirketorget og utvendig. Hvitmalt trekledning vil tilpasse kirkeanlegget til å være en del av omgivelsene i nabolagets småskala trehus med saltak, mens selve den sakrale kirkebygningen tegner seg tydelig. Kirkerommet fornemmes lydmessig som et instrument i tre, mens lyset beskriver det visuelle rommet. Opplevelsen av lys, materialer, ornamentikk som en del av konstruksjonen, stofflighet og treets naturlige farge gir rom for undring og kontemplasjon. Enkelhet, ubehandlet trevirke gir et rom som eldes med verdighet i et evighetsperspektiv. Minnene fra den gamle kirken tydeliggjøres av at konturene av grunnmuren er del av det nye platået. Kirken trekkes godt inn fra disse ruinene slik at man heller ikke risikerer å skade eksisterende graver, og byggekostnader reduseres. Platået danner et felles gulv både ute og inne, det samler alle kirkens funksjoner. Kirkens eksteriør preges av en tydelighet ved sin geometri, ved sin materialpalett og fargepalett. Det høyreiste tårnet ytterst på kanten av haugen eksponerer kirken i alle himmelretninger kirken fremstår som det NYE sakrale symbolbygget på Kirkehaugen. Spesielt, sett fra kirkebakken, vil tårnet være et karakteristisk og tydelig blikkfang og symbol. Tårnets vinkling mot kapellet på motsatt side av veien samler hele den gamle kirkegården, kirketomta, til et kirkeanlegg selv om Kirkeveien skiller de fra hverandre. GSPublisherEngine 345.61.63.0 GSPublisherEngine 345.61.63.0 GSPublisherEngine 345.61.63.0 Eksisterende menighetshus inkorporeres i kirkeanlegget ved kirketorget som knytter funksjonene sammen med selve kirkebygget. Møterom samles på den ene siden av kirketorget. Ved store anledninger vil kirketorget kunne benyttes som del av kirken, ca 0 plasser vil enkelt innpasses, i tillegg vil bakenforliggende møterom kunne benyttes. Eksisterende menighetshus forlenges mot nord og danner en utvendig ramme for hele kirkebygget. Det etableres heis og nytt trapperom som gjør at hele husets 2. etasje også kan benyttes i forhold til dagens krav til universell utforming. Kontorer etc finner sin plass i denne etasjen. Under forlengelsen av menighetshuset og det nye kirketorget etableres kjeller for diverse lager og tekniske rom. Det nye kirkeanlegget vil fremstå som et yndet møtested for byens befolkning også utenfor gudstjenesten. De mange muligheter for bruk av de ulike funksjoner og kombinasjoner mellom disse, åpner for mange samtidige aktiviteter samlet rundt det store fellesrommet kirketorget. Den glidende overgangen mellom ute og inne åpner for opphold og servering også i atriet mot sydvest. Hele platået vil være et godt møtested sommer som vinter når været tillater det. Kirkeplassen mellom kirken og gravlunden vil fornemmes som et galleri på klippekanten mot den store, grønne, vakre gravlunden.
Ved større seremonier benyttes selve hovedinngangen til kirken. Biler med brudefølge eller kjøretøy ved begravelser kjører inn gangveien foran kirken og snur i atriet, innkjøringen merkes for å forhindre annen kjøring enn den tillatte. Øvrig kjøring, avstigning og parkering er lagt til østsiden av kirken, 2 stk. HC-parkering merkes spesielt.platået og innkjøringen tenkes i gressarmering der gresset i mellomrommene mellom smågatesteinene danner et grønt teppe. Smågatesteinene trekkes inn i kirketorget for å forsterke sammenhengen i platågulvet mellom ute og inne. Eksponerte, tunge massivtrevegger i interiøret isoleres på utsiden og kles med liggende panel med kraftig relieff som gir assosiasjon til den gamle tømmerkirkens interiør og egentlige konstruksjon. Kledningen som vil være i sentvoksende trevirke vil gråne med verdighet og kreve minimalt av vedlikehold gjennom kirkens levetid. Den sølvgrå patinaen vil stå i kontrast til den hvite alterveggen mot øst og tårnets hvite og gullskimrende flater. Den enkle materialbruken, den enkle geometrien, gjenbruk av store deler av eksisterende menighetshus og det kompakte bygningsvolumet vil gjøre kirkeanlegget til et økonomisk rimelig prosjekt uten at arkitektoniske/estetiske løsninger og liturgiske aktiviteter går tapt, snarere tvert imot enkelheten vil understreke og fremelske den sakrale fornemmelsen, det guddommelige. Prosjektet forholder seg til gjeldende reguleringsplan og alle reguleringsbestemmelser. Prosjekt: Norsk Prosjekteringsmal 18 Tiltakshaver: Arkitektveien 18 0000 Arkitektbyen Prosjekterende: Arkitektkontoret Alle rettigheter tilhører utførende for prosjekteringen, kopiering eller bruk av disse tegningene er forbudt uten skriftlig samtykke Tegning: Diagram Godkjent Kontroll prosjekt. Sign. Kontroll Gnr./Bnr.: Dato: Målestokk: 1:500 Tegningsnr.: 1:200 AREALTABELL Nybygg Plassert i eks. bygning Komment 1. ETASJE Kirkerom Kirkerom 514 400 plasse Sakristi 15 Toalett 6 Toalett for Dåpsrom 20 Vigsels- og bønnekapell 20 Absid IKT-rom/AV-rom 8 SUM 583 Kirketorv Kirketorv 6 0 plasse Garderobe/hall 43 Vindfang 6 Vrimleareal 53 SUM 208 Møterom Ungdomsrom 58 Møterom 1 49 Møterom 2 30 Øvelsesrom 28 Kjøkken 19 Lager kjøkken 7 Toaletter 28 Heis/gang 13 Trapp/gang 15 HCWC 6 SUM 5 148 2. ETASJE Møterom Kontor frivillige 49 Kopirom Eksisterende kontor 24 Trapp Heis 8 Gang 14 Kirketjener 12 SUM 9 18 KJELLER Birom Teknisk rom 0 Kjeller kan Teknisk sentral 22 Lager 32 Stol-/instrumentlager 62 Heis/trapp/gang 31 Rengjøringssentral 15 SUM 262 SUM NETTO NYTT 1267 Inkludert a SUM BRUTTO NYTT 1455
Kor VF Kapell Sykkelparkering Sykkelparkering Av-/ påstigning HC Salmebøker Møterom 2 Øvelse/mix 30,0 m 2 28,2 m 2 Vigsel og bønn 20,2 m 2 Sakristi Døpefont 14,4 m 2 WC Klokkerplass 4,0 m 2 Dåpsrom 20,0 m 2 WC Toaletter 1,8 m 2 Alter 14,1 m 2 Lesepult Vrimleareal Knefall 53,3 m 2 IKT AV HCWC/stell 8,0 m 2 5,7 m 2 Toaletter Prosesjons-kors 14,4 m 2 Prekestol Trapp Flygel 15,6 m 2 Mixeplass Heis/gang 12,9 m 2 evt. scene Lager kjøkken 7,3 m 2 Organist Kirkerom 514,1 m 2 Kjøkken 18,9 m 2 Votivskip Ungdomsrom 57,9 m 2 Kirketorv 5,6 m 2 Salmebøker Møterom 1 48,8 m 2 Liten møtesal 45,1 m 2 5,9 m 2 Gard. 43,3 m 2 Stor møtesal Beredskap 5,9 m 2 0,9 m 2 Uteservering Situasjonsplan 1:500 1 2 3 4 5 MÅLESTOKK Situasjonssnitt 1:500 sett fra syd 3 5 1 2 4
Kontor frivillige Av-/ påstigning Kontor 24,2 49,1 m2 Kirketjener 12,1 m2 Trapp Heis Kopi 9,7 m2 8,5 m2 9,7 m2 Toalett dusj 6,0 m2 Møte m2 22,3 m2 Gang 14,3 m2 Gang 57,3 m2 Møterom 2 30,0 Øvelse/mix m2 28,2 m2 Toaletter Toaletter 2 14,1 m 14,4 m2 +0.5m Lager kjøkken Teksnisk 7,3 m2 16,7 m2 Trapp 15,6 m2 HCWC/stell Heis/gang 5,7 m2 12,9 Kjøkken Ungdomsrom 18,9 m2 57,9 m2 m2 Vrimleareal 53,3 Møte m2 55,6 m2 Alter Døpefont 48,8 m2 Prekestol Kor Flygel Lesepult Vigsel og bønn Møterom 1 Prosesjons-kors evt. scene 20,2 m2 Liten møtesal Knefall 45,1 m2 Åpent ned Klokkerplass Åpent ned Sakristi 14,4 m2 Kirketorv Kapell WC WC 4,0 m2 1,8 m2 5,6 m2 Kirkerom 514,1 m2 Dåpsrom Stor møtesal 20,0 m2 5,9 m2 Salmebøker Votivskip IKT AV 8,0 m2 Plan 2. etasje 1:200 Gard. 43,3 m2 Salmebøker Mixeplass Organist Uteservering VF 5,9 m2 Beredskap 0,9 m2 Sykkelparkering Teknisk rom Rengjøringssentral 0,2 m2 14,7 m2 GSPublisherEngine 344.61.63.0 Heis/trapp/gang 31,4 m2 Evt. kjeller 26,4 m2 Teknisk sentral 22,3 m2 Plan 1. etasje 1:200 Stol & instr. lager 62,1 m2 Lager 31,7 m2 Lager 22,1 m2 Lager 22,1 m2 Plan underetasje 1:200 GSPublisherEngine 344.61.63.0 Fasade mot vest 1:200
Plan tak 1:00 GSPublisherEngine 345.61.63.0 GSPublisherEngine 344.61.63.0 Prosjekt: Norsk Prosjekteringsmal 18 Godkjent Tiltakshaver: Arkitektveien 18 0000 Arkitektbyen Prosjekterende: Arkitektkontoret Kontroll prosjekt. Sign. Gnr./Bnr.: Kontroll Fasade mot syd 1:200
P Fa Ti P N P A 0 G R Lo Snitt 1:200 sett fra vest GSPublisherEngine 346.61.63.0 P Ty S Fasade 1:200 mot øst
Snitt 1:200 sett fra syd Fasade 1:200 mot nord
Selve kirkebygget bar også preg av å vokse videre inn i himmelen der det høyreiste tårnet strekte seg mot lyset. Tårnet og spiret i den gamle kirken var i realiteten nesten altfor høyt i forhold til de aller fleste kirkebygg av denne størrelsen og i forhold til kirkebygget i seg selv. Det var denne asymmetrien i skaleringen mellom kirkebygg og tårn som gav den gamle kirken en helt spesiell karakter. Vi søker en utforming hvor selve stedet Kirkehaugen fornemmes som et sakralt hellig sted fra naturens side der haugen ligger høyt hevet over byen og den store vakre gravlunden. I fraværet av den gamle kirken fornemmes platået som et hellig sted i seg selv. På et vis kunne man tenke seg at det lyse gulvet, det opphevede korpartiet, tårnet og alterveggen (klippeveggen) alene kunne være et hellig kontemplativt sted i seg selv for møtet med Gud. Også fondveggen eller alterveggen vokser videre som en klippe fra kirkehaugen opp mot himmelen ved at kirkegulvet, korpartiet og den skråstilte alterveggen alle er elementer i samme reflekterende hvite materiale (hvit terrasso). Fra man kommer inn på kirkegulvet fornemmer man å bli løftet opp og at himmellyset hentes ned. De liturgiske sakrale elementer vil stå frem med alterveggens lyse klippevegg som bakteppe og tårnets gyldne reflektor som strekker seg høyt mot himmelen ved siden av alteret. Bønnerommet danner en absid til alterpartiet, dette høyreiste rommet henter lyset fra høyt oppe i tårnet gjennom mange små lysåpninger i reflektoren, som lyset fra stjernene på natthimmelen. Det høyreiste tårnet er derfor et viktig arkitektonisk og symbolsk element i den nye kirken. Tårnet strekker seg mot himmellyset og henter dette helt ned til alteret og fondveggen mot øst. Tårnet og fondveggen tenkes i et lyst, bestandig materiale som hvit betong eller hvit terrasso for å reflektere himmellyset. En reflektor (belagt med bladgull evt. annen gullfarge) på innsiden av tårnet henter ned det varme lyset. Vinklingen på reflektoren er rettet mot sola ved gudstjenestetid ca. kl 12. Det reflekterte, varme lyset gir alterveggen et karakteristisk preg. Spiler i glasslissen over alterveggen vil gi en utsmykning i lys og slagskygge avhengig av solens vinkel på himmelen. Høyreiste massivtreelementer der hvert element eksponeres ved smale, skråstilte lysslisser (20cm) beskriver en veggflate som kommuniserer med naturen, med lyset, været og årstidene. Lysslissen mellom tak og vegg sørger for at skivene fornemmes å stå fritt som stavene i en stavkirke der tømmerstokkens koning er en del av ornamentikken. Minnene fra den gamle laftede tømmerveggen i moderne tunge massive treelementer gjenskapes med de samme akustiske fortrinn som tømmeret og de samme fortrinn når det gjelder bestandighet. Fra de tidligere tider, før industrialiseringen kom til Porsgrunn, og før bydannelsen, var trebasert næring etablert her. Tårnet, alterveggen og korpartiet fremstår som de viktigste sakrale elementer i kirkerommet og i kirkens Norsk Prosjekteringsmal 18 at kirkens skulpturelle eksteriør. Dette forsterkes ved øvrige utforming er forholdsvis enkel. Prosjekt: Godkjent Tiltakshaver: Kontroll prosjekt. Sign. Kontroll Arkitektveien 18 0000 Arkitektbyen Prosjekterende: Gnr./Bnr.: Arkitektkontoret I følge historien har det sannsynligvis vært flere kirkebygg på Kirkehaugen også før Østre Posgrunn kirke. Kirkehaugen som et hellig sted strekker seg langt tilbake. Kirkehaugen var et naturlig sted å reise Østre Porsgrunn kirke, høyt oppe på haugen var den godt synlig fra alle himmelretninger samtidig som himmellyset var på sitt sterkeste her oppe. Alle rettigheter tilhører utførende for prosjekteringen, kopiering eller bruk av disse tegningene er forbudt uten skriftlig samtykke Dato: Tegning: Målestokk: Diagram 1:500 Tegningsnr.: 1:200 GSPublisherEngine 346.61.63.0 I utformingen av kirkerommet har vi forsøkt å ivareta denne visjonen. Kirkehaugens iboende fornemmelse av å være et hellig sted uttrykkes ved at man trekker en værhud rundt rommet for å beskytte mot vær og vind. Værhuden skal samtidig gi gode akustiske forhold og riktig etterklangstid. Prosjektet tar nettopp utgangspunkt denne karakteristikken. Kirken på Kirkehaugen skal være et signalbygg og understreke sin sakrale funksjon, det skal forankres i nåtidsarkitektur, den skal samtidig peke fremover og bakover i tid. 1 Ombygningskostnader av eksisterende menighetshus vil begrense seg til flytting av enkelte innvendige vegger, utsparinger for enkelte dører og ny trekledning av hele huset både mot det nye kirketorget og utvendig. Hvitmalt trekledning vil tilpasse kirkeanlegget til å være en del av omgivelsene i nabolagets småskala trehus med saltak, mens selve den sakrale kirkebygningen tegner seg tydelig. Kirkerommet fornemmes lydmessig som et instrument i tre, mens lyset beskriver det visuelle rommet. Opplevelsen av lys, materialer, ornamentikk som en del av konstruksjonen, stofflighet og treets naturlige farge gir rom for undring og kontemplasjon. Enkelhet, ubehandlet trevirke gir et rom som eldes med verdighet i et evighetsperspektiv. Den enkle materialbruken, den enkle geometrien, gjenbruk av store deler av eksisterende menighetshus og det kompakte bygningsvolumet vil gjøre kirkeanlegget til et økonomisk rimelig prosjekt uten at arkitektoniske/estetiske løsninger og liturgiske aktiviteter går tapt, snarere tvert imot enkelheten vil understreke og fremelske den sakrale fornemmelsen, det guddommelige. Prosjektet forholder seg til gjeldende reguleringsplan og alle reguleringsbestemmelser. Minnene fra den gamle kirken tydeliggjøres av at konturene av grunnmuren er del av det nye platået. Kirken trekkes godt inn fra disse ruinene slik at man heller ikke risikerer å skade eksisterende graver, og byggekostnader reduseres. Platået danner et felles gulv både ute og inne, det samler alle kirkens funksjoner. Kirkens eksteriør preges av en tydelighet ved sin geometri, ved sin materialpalett og fargepalett. Det høyreiste tårnet ytterst på kanten av haugen eksponerer kirken i alle himmelretninger kirken fremstår som det NYE sakrale symbolbygget på Kirkehaugen. Spesielt, sett fra kirkebakken, vil tårnet være et karakteristisk og tydelig blikkfang og symbol. Tårnets vinkling mot kapellet på motsatt side av veien samler hele den gamle kirkegården, kirketomta, til et kirkeanlegg selv om Kirkeveien skiller de fra hverandre. GSPublisherEngine 345.61.63.0 GSPublisherEngine 345.61.63.0 GSPublisherEngine 345.61.63.0 2 Eksisterende menighetshus inkorporeres i kirkeanlegget ved kirketorget som knytter funksjonene sammen med selve kirkebygget. Møterom samles på den ene siden av kirketorget. Ved store anledninger vil kirketorget kunne benyttes som del av kirken, ca 0 plasser vil enkelt innpasses, i tillegg vil bakenforliggende møterom kunne benyttes. Ved større seremonier benyttes selve hovedinngangen til kirken. Biler med brudefølge eller kjøretøy ved begravelser kjører inn gangveien foran kirken og snur i atriet, innkjøringen merkes for å forhindre annen kjøring enn den tillatte. Øvrig kjøring, avstigning og parkering er lagt til østsiden av kirken, 2 stk. HC-parkering merkes spesielt.platået og innkjøringen tenkes i gressarmering der gresset i mellomrommene mellom smågatesteinene danner et grønt teppe. Smågatesteinene trekkes inn i kirketorget for å forsterke sammenhengen i platågulvet mellom ute og inne. Det nye kirkeanlegget vil fremstå som et yndet møtested for byens befolkning også utenfor gudstjenesten. De mange muligheter for bruk av de ulike funksjoner og kombinasjoner mellom disse, åpner for mange samtidige aktiviteter samlet rundt det store fellesrommet kirketorget. Den glidende overgangen mellom ute og inne åpner for opphold og servering også i atriet mot sydvest. Hele platået vil være et godt møtested sommer som vinter når været tillater det. Kirkeplassen mellom kirken og gravlunden vil fornemmes som et galleri på klippekanten mot den store, grønne, vakre gravlunden. GSPublisherEngine 345.61.63.0 Eksisterende menighetshus forlenges mot nord og danner en utvendig ramme for hele kirkebygget. Det etableres heis og nytt trapperom som gjør at hele husets 2. etasje også kan benyttes i forhold til dagens krav til universell utforming. Kontorer etc finner sin plass i denne etasjen. Under forlengelsen av menighetshuset og det nye kirketorget etableres kjeller for diverse lager og tekniske rom. 3 Eksponerte, tunge massivtrevegger i interiøret isoleres på utsiden og kles med liggende panel med kraftig relieff som gir assosiasjon til den gamle tømmerkirkens interiør og egentlige konstruksjon. Kledningen som vil være i sentvoksende trevirke vil gråne med verdighet og kreve minimalt av vedlikehold gjennom kirkens levetid. Den sølvgrå patinaen vil stå i kontrast til den hvite alterveggen mot øst og tårnets hvite og gullskimrende flater. Prosjekt: Godkjent Norsk Prosjekteringsmal 18 Tiltakshaver: Kontroll prosjekt. Sign. Kontroll Arkitektveien 18 0000 Arkitektbyen Prosjekterende: Gnr./Bnr.: Arkitektkontoret Alle rettigheter tilhører utførende for prosjekteringen, kopiering eller bruk av disse tegningene er forbudt uten skriftlig samtykke Dato: Tegning: Målestokk: Diagram 1:500 Tegningsnr.: 1:200 AREALTABELL Nybygg Plassert i eks. bygning Komment 1. ETASJE Kirkerom Kirkerom Sakristi Toalett Dåpsrom Vigsels- og bønnekapell IKT-rom/AV-rom SUM 514 15 6 20 20 8 583 400 plasse Kirketorv Kirketorv Garderobe/hall Vindfang Vrimleareal SUM 6 43 6 53 208 0 plasse Møterom Ungdomsrom Møterom 1 Møterom 2 Øvelsesrom Kjøkken Lager kjøkken Toaletter Heis/gang Trapp/gang HCWC SUM 2. ETASJE Møterom Kontor frivillige Kopirom Eksisterende kontor Trapp Heis Gang Kirketjener SUM KJELLER Birom Teknisk rom Teknisk sentral Lager Stol-/instrumentlager Heis/trapp/gang Rengjøringssentral SUM SUM NETTO NYTT SUM BRUTTO NYTT Toalett for Absid 58 49 30 28 19 7 28 13 15 6 5 148 49 24 8 14 12 9 18 0 22 32 62 31 15 262 Kjeller kan 1267 1455 Inkludert a 4