Studieplan Kompetansehevingsprogram for kliniske veiledere til studenter innenfor jordmorfag, anestesi-, intensiv-, operasjons- og kreftsykepleie ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Vestfold. 15 studiepoeng (ECTS) Godkjent av dekan for Fakultet for helsevitenskap, 17.mars 2014
INNHOLD: 1.0 BAKGRUNN FOR KOMPETANSEHEVINGSPROGRAM FOR KLINISKE VEILEDERE TIL STUDENTER I JORDMORFAG, ANESTESI-, INTENSIV-, OPERASJON- OG KREFTSYKEPLEIE VED HØGSKOLEN I VESTFOLD... 2 2.0 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3.0 FORMÅL... 2 4.0 INNHOLD... 3 4.1 Tema 1: Pedagogiske metoder i veiledning... 3 4.2 Tema 2: Kunnskapsbasert praksis... 4 4.3 Tema 3: Akademiske studiekrav... 4 5.0 ORGANISERING AV STUDIET... 5 6.0 STUDIE- OG ARBEIDSMÅTER... 5 7.0 VURDERING... 6 7.1 Obligatoriske studiekrav... 6 7.2 Eksamen... 6 8.0 LITTERATUR... 6 1
1.0 BAKGRUNN FOR KOMPETANSEHEVINGSPROGRAM FOR KLINISKE VEILEDERE TIL STUDENTER INNEN JORDMORFAG, ANESTESI-, INTENSIV-, OPERASJONS- OG KREFTSYKEPLEIE VED HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Erfaringer med utdanning av spesialsykepleiere innenfor fagområdene jordmorfag, anestesi-, intensiv, operasjons- og kreftsykepleie, heretter kalt JAIOK, har tydeliggjort nødvendigheten av god dialog med praksisfeltet. Praksisveiledere etterlyser tettere kontakt mellom skole og praksisfelt, og uttrykker et behov for mer kunnskap og kompetanse knyttet til studentveiledning. Felles forståelse av kliniske studiers innhold og nivå, samt gode veilednings- og vurderingsmetoder, er avgjørende for gode læreprosesser og læringsutbytte. I følge Stortingsmelding nr. 13 (2011-2012) fra Kunnskapsdepartementet, ønskes masterutdanninger innen helsefagene velkommen. Masterstudier med utspring i sterke profesjonsutdanningsmiljøer kan gi et godt grunnlag for kunnskapsutvikling knyttet til yrkesfeltet og profesjonsutøvelsen. Omgjøring av videreutdanninger til masterutdanninger aktualiserer nødvendigheten av å øke kompetansen til praksisveiledere. Dette samsvarer med regjeringens tiltak for å utvikle relevans og kvalitet på veiledningskompetanse i praksis. Helseforetak og kommunehelsetjenesten har plikt til å ta imot og veilede studenter. I henhold til spesialisthelsetjenesteloven 3-5 skal helseforetak sørge for at behovet for undervisning og opplæring av studenter dekkes innen helseregionen. I kommunehelsetjenesteloven 6-1 står det at enhver kommune plikter å medvirke til undervisning og praktisk opplæring av helsepersonell. Videreutdanning/masterutdanning innenfor nevnte utdanniinger er avhengig av at det er kompetent undervisnings-, forsknings- og veiledningspersonell både i utdanningsinstitusjonene og på praksisarenaene. JAIOK -videreutdanning/masterutdanning skal være både forskningsbasert og klinisk basert, og praksis og utdanningsinstitusjonene utgjør ulike læringsarenaer med ulike kunnskapsformer. 2.0 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV Kompetansehevingsprogrammet retter seg mot kliniske veiledere til studenter innenfor JAIOK. Søker må være spesialsykepleier innenfor jordmorfag, anestesi-, intensiv-, operasjons- eller kreftsykepleie, og ha klinisk erfaring innenfor disse spesialfeltene. 3.0 FORMÅL Den overordnede hensikten med kompetansehevingsprogrammet er faglig og pedagogisk kunnskapsdannelse for å heve kvaliteten på studentveiledningen. I tillegg vil erfaringsutveksling mellom skole og praksisfelt bidra til bedre forståelse av samarbeid om utdanning av studenter innen JAIOK. 2
4.0 INNHOLD Innholdet i kompetansehevingsprogrammet retter seg spesifikt mot veiledning av JAIOK-studenter, og vil ha fokus på både faglig og pedagogisk kunnskapsdannelse knyttet til utøvelse av spesialsykepleie, organisert i tre deler, med temaene: 1. Pedagogiske metoder i veiledning 2. Kunnskapsbasert praksis 3. Akademiske studiekrav Temaene er valgt på bakgrunn av erfaringer og tilbakemeldinger i samarbeidet om studentoppfølging. Hver del er organisert under hovedpunkter: tema, refleksjonsspørsmål og læringsutbytte. Under punkt 4.1, 4.2 og 4.3 gis eksempler på refleksjonsspørsmål som definerer innhold og fokus i hver del. Spørsmålene vil bidra til dialog og refleksjon knyttet til relevante temaer. Eksemplene som gis er et utgangspunkt, andre spørsmål vil aktualiseres underveis i studieprogrammet. Læringsutbytte er beskrevet i tre punkter (A, B og C) i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverkets beskrivelser av kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse, som det forventes at kandidater skal oppnå gjennom studier. 4.1 Tema 1: Pedagogiske metoder i veiledning Det vil bli gitt en kort innføring med begrepsavklaringer knyttet til pedagogikk og ulike pedagogiske metoder, med spesiell vekt på tilnærminger til, og forståelse av voksne studenters kunnskaps- og ferdighetsutvikling. JAIOK - studentens situasjon skal være i fokus innenfor dette temaet. Hvilke behov, reaksjoner og problemer kan oppstå i nye læresituasjoner? Hvilke ressurser kan hentes frem for motivasjon og mestring? Innhold og fokus defineres ved hjelp av refleksjonsspørsmål. Refleksjonsspørsmål Eksempler: Hvilke veiledningsmetoder/modeller kan du gjøre bruk av i veiledning og vurdering av JAIOKstudenter? Hva vil det, etter din oppfatning, si å veilede på videreutdanning/masternivå? Hvordan vil du stille konstruktive spørsmål i en veiledningssituasjon? Hvordan kan du fremme studentens selvstendighet, refleksjon og modning? Hvordan kan ditt pedagogiske grunnsyn komme til syne i konkret veiledning? Læringsutbytte A. Veileder har kunnskap om ulike veiledningsmetoder /redskaper i studentveiledning, inkludert kunnskap om studentrolle og læreforutsetninger B. Veileder kan anvende veiledningsmetoder/modeller i praksis C. Veileder har utviklet sin personlige og pedagogiske kompetanse 3
4.2 Tema 2: Kunnskapsbasert praksis Det vil bli gitt en innføring i begrepet kunnskapsbasert praksis. Spesielt rettes fokus mot utfordringer knyttet til å implementere og/eller vise modellen i praksis. Konkrete eksempler knyttet til forholdet mellom teori og praksis vil synliggjøre dilemmaer og utfordringer. Emneinnhold defineres ved hjelp av refleksjonsspørsmål. Refleksjonsspørsmål Eksempler: Hvilke kunnskapsformer/kunnskapskilder mener du ligger til grunn for ditt fagområde? Har du erfart situasjoner der kunnskapsbasert praksis ikke var styrende for handlingsvalg? Hvordan kan du bidra til en kunnskapssøkende kultur i praksis og hva innebærer det? I hvilken grad mener du praksiserfaringer eller etablert forskning er styrende for praksis? Hva betyr brukermedvirkning og empowerment i praksis for deg? Læringsutbytte A. Veileder har inngående kjennskap til begrepet kunnskapsbasert praksis B. Veileder kan finne ny og aktuell forskning i elektroniske databaser samt vurdere denne kritisk C. Veileder analyserer egen yrkesutøvelse og veileder studenten i tråd med faglige og etiske retningslinjer 4.3 Tema 3: Akademiske studiekrav Det vil bli gitt en orientering om JAIOK- studentenes teoretiske oppgaver i kliniske studier. Yrkesfaglige krav og akademiske krav må ses i sammenheng. Studiekravene skal forberede studenten til valg av problemstilling og gjennomføring av fordypningsoppgaven/mastergradsoppgaven, og er således i seg selv pedagogiske metoder. Tilbakemeldinger fra veileder i form av muntlige og skriftlige refleksjoner er viktig i studentens læreprosess. Problemstillingen: veiledning på videreutdanning/masternivå, vil være det sentrale knyttet til dette temaet, og innhold og fokus defineres ved hjelp av refleksjonsspørsmål. Refleksjonsspørsmål Eksempler: Hvordan vil du definere en god AIOK- sykepleier eller en god jordmor (velg ditt spesialområde) Hvilken betydning mener du veileders skriftlige tilbakemeldinger har for studentens læring i praksis? I hvilken grad kvalifiserer lang klinisk erfaring til å veilede studenter på masternivå? Hvordan mener du skole og praksisfelt sammen kan bidra til gode læreprosesser? Hvordan vil en akademisering av utdanningene kunne tjene den enkelte profesjonen? 4
Læringsutbytte A. Veileder har kunnskap om hensikten med akademiske studiekrav i JAIOK videreutdanning/masterutdanning B. Veileder kan gi konstruktive tilbakemeldinger på studiekrav slik at studenten utvikler evnen til faglige refleksjoner C. Veileder anvender en akademisk tilnærming i muntlige og skriftlige analyser og refleksjoner 5.0 ORGANISERING AV STUDIET Studiet tilrettelegges med kombinasjoner av seminarer på Høgskolen i Buskerud og Vestfold og nettverksbaserte studietiltak spisset mot den enkelte profesjonsutdanning. Samlingene kan være workshop-pregede for å utvikle relevante ferdigheter og kompetansedeling mellom deltakerne. Den digitalt støttede undervisningen vil i stor grad bestå av web- forelesninger og veiledning individuelt og i lokale kollokviegrupper. Studiet gjennomføres med 5 samlinger à 2 dager på campus Vestfold i kombinasjon med e-læringsløsninger: Vår 2016: januar mars - mai Høst 2016: september november Eksamen: 2 dager i november -16 Deltakelse på samlinger er obligatorisk. For å møte forberedt til samlingene må deltakerne mellom samlingene arbeide med studieoppgaver, e-læring og oppgitt litteratur. 6.0 STUDIE- OG ARBEIDSMÅTER Studiet legges opp etter en pedagogisk idé om interaktive prosesser basert på egenaktivitet, refleksjon og dialog. Det handler om å gjøre bruk av deltakernes kliniske kompetanse, gjøre aktivt bruk av veiledererfaringer og anerkjenne betydningen av ulike kunnskapsformer. Det blir gitt forelesninger som introduksjon til temaer, og det gis forslag til studieaktiviteter og relevant litteratur. For å fremme dialog, gode prosesser og læringsutbytte bør deltakerne ha lest anbefalt litteratur/artikler på forhånd. Diskusjonstemaer, eksempler og oppgaver vil rette seg mot typiske aktiviteter og læresituasjoner innenfor den enkelte spesialitets utdanning. Deltakerne vil også få inngående kjennskap til studieprogrammet for videreutdanning / masterutdanning i AIOK, inkludert vurderingskriterier i kliniske studier. Ulike metoder som selvstudier, forelesninger, gruppearbeid, simuleringsøvelser, bruk av refleksjonsnotater og fremlegg vil bli benyttet. Høgskolens IKT-programmer og verktøyet Fronter anvendes. Gjennom «blended learning»; det vil si tilrettelegging gjennom kombinasjoner av deltid, seminarbaserte samlinger og digitale læringsressurser (e-læring), vil det være mulig å kombinere videreutdanning med jobb. 5
7.0 VURDERING 7.1 Obligatoriske studiekrav Det skal utarbeides fire obligatoriske studiekrav innen hver spesialitet. Studiekravene blir presentert i sin helhet på eget skriv. Hensikten med studiekravene er: Å stimulere til refleksjon og kritisk tenkning Å utveksle kunnskap og erfaring Å åpne opp for ulike tolkninger av problemstillinger og forslag til løsninger Å øke deltagernes kjennskap til ulike kunnskaps- og kompetansekilder 7.2 Eksamen Obligatoriske studiekrav må være godkjent før eksamen kan avlegges. Gruppebasert hjemmeeksamen over 2 dager. Maksimum 3 studenter pr. gruppe. Omfang: 3500-4000 ord. Vurdering: Bestått/Ikke bestått. Eksamen er en skriftlig innlevering med selvvalgt tema innen gitte rammer basert på en veiledningssituasjon. Besvarelsen skal synliggjøre bruk av kunnskap innenfor de tre delene i studiet. Retningslinjer for oppgaveskriving skal følges: Retningslinjer og oppgavemal - Høgskolen i Buskerud og Vestfold Kriterier for vurdering: Pedagogisk innsikt og forståelse Selvstendighet og kritisk refleksjon Kunnskapsbaserte begrunnelser Bruk av relevant og forskningsbasert litteratur Struktur og språklig framstillingsevne Det utstedes karakterutskrift til studenter som har bestått videreutdanningen. 8.0 LITTERATUR Ca 1500 sider utgjør 15 studiepoeng. Pensum består av ca. 1500 sider, som inkluderer selvvalgt litteratur. Studenten må levere litteraturliste sammen med eksamensoppgaven. Anbefalt litteratur til tema 1: Pedagogiske metoder i veiledning: Bjørk, Ida Torunn, 2003. Å lære i praksis. En veiviser for studenten. Universitetsforlaget, Oslo. Kap 1, 5 og 6 (79 s) Teslo, Anne-Lise (red), 2006. mangfold i faglig veiledning, for helse og sosialarbeidere. Universitetsforlaget, Oslo. Kap 1, 2, 3, 5, 6, 7, 8 og 11 (115 s) Tveiten, Sidsel, 2013. 4.utgave. Veiledning - mer enn ord Fagbokforlaget, Bergen. (299s) 6
Tveiten, Sidsel, 2008. Pedagogikk i sykepleiepraksis. 2.utgave. Fagbokforlaget, Bergen. Kap 3, 9 og 10 (70 s) Anbefalt litteratur til tema 2: Kunnskapsbasert praksis: Kilvik, A. and Lamøy, L. I., 2007. Litteratursøking i medisin og helsefag: en håndbok. Tapir akademisk forlag,trondheim. (289 s) Nortvedt, M., Jamtvedt, B., Nordheim, L., Reinar, LM,. 2012. Jobb kunnskapsbasert!: En arbeidsbok. Oslo, Akribe Forlag. (192 s) Anbefalt litteratur til tema 3: Akademiske studiekrav Dysthe, O.Hertzberg, F., et al., 2010. Skrive for å lære: skriving i høyere utdanning. Abstrakt, Oslo. (244 s) Bjørk, IT & Solhaug, M. (2008). Fagutvikling og forskning i klinisk sykepleie. Oslo, Akribe AS (ca 200 s) 7