Skolen i digital utvikling 11.11.10 Bjørn Gunnar Saltnes
Lesing = Avkoding x Forståelse
Leseferdighet = Avkoding x x x Forståelse Motivasjon Leseflyt
Ulike lesemetoder Normal lesehastighet voksne: 200 250 ord/min Skumlesing Lese deler av teksten for å få oversikt. Skanning Lete etter bestemte ord eller temaer Nærlesing Tenke gjennom og bearbeide teksten (kalles også reflekterende lesing eller finlesing ) Speed-reading > 1000 ord/min. Fotolesing o.a. Slow reading Siste mote. Som slow food og slow cities. Framstilles som synonymt med kvalitetslesing Hurtig lesing >400 ord/min. Leser alle ord.
Norske nettaviser får millioner av treff per dag, men få brukere er lenge nok inne til å ha rukket å lese noe som helst annet enn overskrifter og ingresser.
Nicholas Carr Jeg tenker ikke lenger på samme måte som jeg gjorde før. Dette opplever jeg sterkest når jeg leser. Før syntes jeg det var lett å fordype meg i en bok eller en lengre artikkel. Nå for tiden begynner konsentrasjonen min å glippe etter en side eller to.
HVA SOM SKJER NÅR VI LESER (vitenskapelig framstilling) Syn og øyebevegelser Avkoding Torleiv Høiens avkodingsmodell
Hvor fort leser du til vanlig?
JANUAR 1163: De kalte henne volven. Trollkjerringa. Alle fryktet den gamle kvinnen med det isblå blikket og de mystiske evnene. Hun kom til høvdingens gård sent på høsten, og ingen våget å be henne dra. Hun hadde levd lenger enn noen trodde var mulig. Den gustne huden hennes strammet over kinnbena. De lange, senete fingrene minnet om klør. Når hun snakket, lød røsten ru og sprukken. Da hun døde den vinteren, hadde hun et gapende hull i brystet. Ingen sørget da de fant liket i hovet på den brennende gården. Hun lå i skyggen av en enorm bolle med blod, og over henne ruvet tre blodstenkte gudestatuer. De haugla henne sammen med de andre som ble drept den natten. Så ble plassen forlatt. Gressletten lå øde rundt de forkullede ruinene. Selv dyrene skydde glennen mellom skogen og Mårsjø. Tre hundre år senere bråstanset en elgku ved buskaset på sletten ved innsjøen. Svulmende skyer drev sakte sydover. En drikkende hjort hevet hodet og stirret årvåkent mot klaringen. De skvaldrende fuglene stilnet, og den milde brisen spaknet til en uhørlig hvisken. Så sto gården der, som en hildring fra fortiden. En sky gled foran solen, og bakom skogen og fjellene varslet kornmoen om uværet som var i anmarsj.
Din vanlige lesehastighet
JANUAR 1163: De kalte henne volven. Trollkjerringa. Alle fryktet den gamle kvinnen med det isblå blikket og de mystiske evnene. Hun kom til høvdingens gård sent på høsten, og ingen våget å be henne dra. Hun hadde levd lenger enn noen trodde var mulig. Den gustne huden hennes strammet over kinnbena. De lange, senete fingrene minnet om klør. Når hun snakket, lød røsten ru og sprukken. Da hun døde den vinteren, hadde hun et gapende hull i brystet. Ingen sørget da de fant liket i hovet på den brennende gården. Hun lå i skyggen av en enorm bolle med blod, og over henne 200 ruvet tre blodstenkte gudestatuer. De haugla henne sammen med de andre som ble drept den natten. Så ble plassen forlatt. Gressletten lå øde rundt de forkullede ruinene. Selv 250 dyrene skydde glennen mellom skogen og Mårsjø. Tre hundre år senere bråstanset en elgku ved buskaset på sletten ved innsjøen. Svulmende skyer drev sakte sydover. En drikkende hjort 300hevet hodet og stirret årvåkent mot klaringen. De skvaldrende fuglene stilnet, og den milde brisen spaknet til en uhørlig hvisken. Så sto gården der, som en hildring fra fortiden. En sky gled foran solen, og bakom skogen og fjellene varslet kornmoen om uværet som var i anmarsj. 400
Sakkader, fikseringer og regresjoner
9. klasse 2 skoler i Nord-Trøndelag 104 elever; 53 gutter og 51 jenter 10 venstrehendte (ikke signifikant) 8 med lese- og/eller skrivevansker (lærerinfo) Ingen systematiske skjevheter i besvarelsene av spørsmål til leseforståelse Elevene med lese- og/eller skrivevansker nyter like godt av treningen som de øvrige
Ulike versjoner Skoleversjoner 5.-7. trinn bm og nyn 8.-10. trinn bm og nyn 11.-13. trinn bm og nyn på www.lokus.no Studenter/private/bedrift på www.pageturner.no
Cruise-control satt til 600 ord/min.
Pageturner: treningsøkt 16 Følgebevegelse: 600 Diagonaler: 600 Sakkader: 500-800 Tekst: 600 ord/min
Snøen hadde falt tett hele dagen, og Marcel Avignon suste ustøtt utfor bakken mot Mårsjø. Femten dager hadde han tilbrakt i den norske fjellheimen. Han hadde laget over sytti skisser og gledet seg til å arbeide med motivene i loftsatelieret i Paris. Bakken flatet ut i en slette rett ved vannet. Han ploget vinglende da den høyre skien hektet seg fast i noe under snøen. Han tumlet overende. Smerten jog gjennom benet. Med sammenbitte tenner tok han av seg votten og følte nedover høyrebenet. Han stønnet. Leggen var brukket. Hele den dagen kjempet han mot kuldens dødelige rus. Lenge etter at mørket var falt på, våknet han av døsen. Iskald vind feiet inn fra sjøen. Høyt der oppe skimtet han åsryggen som en silhuett. Hva hadde vekket ham? En lyd? Med sløvet blikk så han seg om. Han satte seg opp. En mann sto rett bak ham. Den fremmede lignet et stygt, lite troll. Og bakenfor Bakenfor funklet en gård i mørket. Marcel forsøkte å kave seg unna. Ved hjelp av armene og det friske benet skjøv han seg gjennom snøen, men selv da panikken overveldet ham, skjønte han at det var umulig å unnslippe. Han ynket seg da mennesketrollet løftet ham med sterke armer og bar ham mot gården.
Lesehastighet etter 10 min. Pageturner
Snøen hadde falt tett hele dagen, og Marcel Avignon suste ustøtt utfor bakken mot Mårsjø. Femten dager hadde han tilbrakt i den norske fjellheimen. Han hadde laget over sytti skisser og gledet seg til å arbeide med motivene i loftsatelieret i Paris. Bakken flatet ut i en slette rett ved vannet. Han ploget vinglende da den høyre skien hektet seg fast i noe under snøen. Han tumlet overende. Smerten jog gjennom benet. Med sammenbitte tenner tok han av seg votten og følte nedover høyrebenet. Han stønnet. Leggen var brukket. Hele den dagen kjempet han mot kuldens dødelige rus. Lenge etter at mørket var falt på, 200 våknet han av døsen. Iskald vind feiet inn fra sjøen. Høyt der oppe skimtet han åsryggen som en silhuett. Hva hadde vekket ham? En lyd? Med sløvet blikk så han seg om. Han satte seg opp. En mann sto rett bak ham. Den fremmede lignet et stygt, lite troll. Og bakenfor 300 Bakenfor funklet en gård i mørket. Marcel forsøkte å kave seg unna. Ved hjelp av armene og det friske benet skjøv han seg gjennom snøen, men selv da panikken overveldet ham, skjønte han at det var umulig å unnslippe. Han ynket seg da mennesketrollet løftet ham med sterke armer og bar ham mot gården. 400
Øyetrening kan (også) hjelpe dyslektikere Mer enn 40 % av dyslektikere har svekket øyemotorikk. Å lese stiller svært store krav til øyemusklene. Trening til økt bevegelighet og god kontroll gir betydelig økning i lesehastighet. Skolen er altfor opptatt av å trene elever som har lese- og skrivevanskeligheter i å gjenkjenne ord og bokstaver. Hvis det er slik at bortimot halvparten ville hatt bedre nytte av synspedagogisk hjelp, gjør vi en omfattende feilprioritering i skolen. Dr. Scient. Gunvor B. Wilhelmsen, HiB http://www.aftenposten.no/helse/article764648.ece 10.02.2005
Kritikk av hurtiglesingsprogrammer Øyet som kamera / fotografisk minne/opp til 25000 o/min Den gule flekk (der vi ser skarpt): 1,5 Økt visuell spennvidde 8-10 tegn fysiologisk maksimum Effektivisere øyebevegelser Smooth pursuit ikke mulig på tekst Eliminere regresjoner og subvokalisering Hurtiglesing er egentlig bare skumlesing, og det kan alle lære uten å betale for det! Kenneth Holmqvist, labbföreståndare ved Humanistlaboratoriet, Lunds universitet Dyslexi 10:1 (2005), 12-21
Sakkadelengde og fikseringsvarighet blir påvirket av: Hvor høy- eller lavfrekvent ordet er (Inhoff & Rayner, 1986; Rayner & Duffy, 1986), Hvor forutsigbart det fikserte ordet er (Ehrlich & Rayner, 1981; Rayner & Well, 1996), Hvor mange betydninger det fikserte ordet har (Duffy, Morris, & Rayner, 1988; Sereno, O Donnell, & Rayner, 2006), Hvor lenge siden leseren lærte betydningen av ordet (Juhasz & Rayner, 2003, 2006), Den semantiske sammenhengen mellom ordet og foregående ord (Carroll & Slowiaczek, 1986; Morris, 1994), and Hvor kjent ordet er (Williams & Morris, 2004). http://www.scholarpedia.org/article/eye_movements#eye_movements_in_reading
I cdnuolt blveiee taht I cluod aulaclty uesdnatnrd waht I was rdanieg. The phaonmneal pweor of the hmuan mnid. Aoccdrnig to rscheearch taem at Cmabrigde Uinervtisy, it deosn't mttaer in waht oredr the ltteers in a wrod are, the olny iprmoatnt tihng is taht the frist and lsat ltteer be in the rghit pclae. The rset can be a taotl mses and you can sitll raed it wouthit a porbelm. Tihs is bcuseae the huamn mnid deos not raed ervey lteter by istlef, but the wrod as a wlohe.
Figur/grunn-organisering Georges Seurat 1989 Helheten har psykologisk forrang foran delene Hjernen ikke passiv mottaker/ opptaksmaskin av sensorisk informasjon, men et aktivt system som transformerer sensorisk informasjon, organiserer /distribuerer og lager mønstre i mentale kraftfelt.
Leseferdighet = Avkoding x x x Forståelse Motivasjon Leseflyt
Aktivt valg av lesestrategier fra en rikholdig lese-verktøykasse Nytende lesing Skumlesing Reflekterende lesing Nærlesing Hurtig lesing