Videreutvikling av produsentansvaret

Videreutvikling av produsentansvaret Dokument nr. 100758 Revisjonsnr. Dato: 18. desember 2009 Utarbeidet: Kontrollert: Oppdragsansvarlig: Eirik Wormstrand, Astri Huse og Eivind Bøe Tore M. Hagen Barbro S. Engh Et selskap i Grenseveien 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo www.norsas.no

1. Innledning... 8 1.1 Bakgrunn og målsetning... 8 1.2 Strategier for utslippsreduksjon... 8 1.3 Produsentansvar som virkemiddel... 9 1.4 Produktkontrolloven og kjemikalieregelverk... 10 1.4.1 Produktkontrolloven og produktforskriften... 10 1.4.2 REACH... 11 1.5 Produktansvar... 12 1.6 Miljøinformasjonsloven... 13 2. Kartlegging og forbruk av miljøskadelige stoffer... 13 2.1 Innledning... 13 2.2 Bromerte flammehemmere... 14 2.3 Ftalater... 15 2.4 Klorerte parafiner... 16 2.5 Perfluorerte forbindelser... 17 2.6 Bisfenol A... 18 2.7 Siloksaner... 18 2.8 Polyaromatiske hydrokarboner... 19 2.9 Tungmetaller Arsen, bly, kadmium, krom, kobber og kvikksølv... 19 2.10 Aktuelle produkter for videreutvikling av produsentansvar... 20 3. Innretning av dagens produktansvarsordninger... 20 3.1 Innledning... 20 3.2 Dagens ordninger oversikt... 21 3.3 Eksisterende ordninger basert på bransjeavtaler... 21 3.3.1 Emballasje... 21 3.4 Eksisterende ordninger basert på bransjeavtale og forskrift... 22 3.4.1 Blybatterier... 22 3.4.2 Portable oppladbare batterier og industribatterier... 22 3.4.3 Dekk... 24 3.4.4 Elektriske og elektroniske produkter... 24 3.4.5 PCB-holdige isolerglassvinduer... 27 3.5 Forskriftsbaserte ordninger... 29 3.5.1 Kasserte kjøretøy... 29 3.6 Kompetanse hos aktørene... 32 4. Ulike tilnærminger for videreutvikling av eksisterende produsentansvarsordninger... 33 4.1 Metode... 33 4.2 Gjennomgang av mulige incentiver virkemidler... 33 4.2.1 Innledning... 33 4.2.2 Ulike virkemidler... 34 4.2.3 Mulige nye incitamenter... 35 5. Behov for innføring og tilpasning av produsentansvar for nye produkter... 39 5.1 Innledning... 39 5.2 Tilpasning av eksisterende produsentansvar for nye produkter... 39 5.2.1 Tyngre kjøretøy... 39 5.2.2 Campingvogner... 40 5.2.3 Isolerglassruter... 42 5.3 Nye produsentansvarsordninger... 43 5.3.1 Utrangerte fritidsbåter... 43 5.3.2 PVC-gulvbelegg med ftalater (mykgjørere)... 46 Side 2 av 58

5.3.3 Isolasjonsmaterialer med helse- og miljøskadelige stoffer... 48 6. Samfunnsmessige, herunder miljømessige og bransjemessige konsekvenser... 51 6.1 Endring av dagens ordninger... 51 6.1.1 Tiltak som gjelder alle returordninger... 51 6.1.2 EE-avfall... 52 6.1.3 Kasserte kjøretøyer... 53 6.2 Nye ordninger... 53 6.2.1 Isolerglassruter med klorparafiner... 53 6.2.2 Tyngre kjøretøy... 54 6.2.3 Campingvogner... 54 6.2.4 Fritidsbåter... 55 6.2.5 Byggematerialer... 55 7. Oppsummering - anbefalinger... 56 7.1 Produsentansvar som virkemiddel... 56 7.2 Endring av dagens ordninger... 56 7.2.1 Tiltak som gjelder alle ordninger... 56 7.2.2 EE-avfall... 57 7.2.3 Kasserte kjøretøyer... 57 7.3 Nye ordninger... 57 7.3.1 Isolerglassruter med klorparafiner... 57 7.3.2 Tyngre kjøretøy... 57 7.3.3 Campingvogner... 57 7.3.4 Fritidsbåter... 58 7.3.5 Byggematerialer... 58 Side 3 av 58

Sammendrag Målsetningen med prosjektet er å se på hvordan produsentansvaret for ulike produktgrupper i større grad kan utnyttes til å redusere forbruk av miljøgifter i produkter. Effekten av slike tiltak vil ha innvirkning på nye produkter. Mange produkter som allerede er i bruk inneholder miljøgifter. Det er derfor viktig å sørge for at disse produktene tas tilfredsstillende hånd om når de blir avfall, slik at miljøgiftene sikres en forsvarlig håndtering. I tillegg skal det pekes på eventuelle behov for og miljøeffekt av nye produktansvarsordninger. Produsentansvaret er et virkemiddel for å overføre de økonomiske forpliktelser for å behandle avfallet fra sluttbrukeren til produsenten av produktene. Tanken som ligger bak er at produsentene har kontrollen med produktets design og derved har beste muligheter til å utvikle produkter som er enklest mulig å håndtere som avfall. I dette ligger redusert bruk av miljøfarlige stoffer i produktene og produksjon av produkter hvor det legges til rette for gjenbruk og gjenvinning av materialer. To overordnede strategier kan benyttes for å redusere utslipp av miljøgifter fra produkter: Endre produktdesign og sammensetning slik at bruk av miljøgifter unngås Sørge for effektiv innsamling og forsvarlig behandling av kasserte produkter med miljøgifter Forbud og bruksrestriksjoner er utvilsomt det mest effektive virkemidlet for å redusere mengden miljøgifter i produkter. De fleste produsenter respekterer lovverket, og tilstreber å etterkomme dette. Etter en gjennomgang av miljøgifter som finnes på SFTs prioritetsliste og aktuelle produkter med lang levetid er det vurdert virkemidler for EE-avfall, kasserte kjøretøy herunder tyngre kjøretøy, isolerglassruter med klorparafiner, campingvogner, fritidsbåter og byggprodukter (PVC-guklvbelegg og isolasjonsmaterialer). I Norge er det er etablert produsentansvarsordninger for kasserte kjøretøy, kasserte dekk, EE-avfall herunder batterier, emballasje og PCB-holdige isolerglassruter. Disse kan deles i 3 grupper: Produsentansvarsordninger som er basert på bransjeavtale. Produsentansvarsordninger som er basert på bransjeavtale og forskrift. Produsentansvarsordninger som er basert på forskrift. Alle ordningene som håndterer produkter med miljøfarlige stoffer er helt eller delvis basert på forskrift. Produsentansvaret utøves normalt gjennom at bransjen etablerer et returselskap. Dette finansieres vanligvis gjennom et vederlag/miljøavgift som betales av alle produsentene som er medlem/deltaker i returselskapet. I dagens ordninger er det lav fokus på redusert bruk av miljøgifter i nye produkter. Det synes å være ens oppfatning hos returselskapene at store internasjonale produsenter har fokus på miljø og vil arbeide for redusert bruk av miljøfarlige stoffer i sine produkter. Incitamentet for dette ligger i at de ønsker å følge myndighetenes krav i forhold til hva som lovreguleres. Det synes å være en holdning at dersom stoffet er lovlig, benyttes det innenfor de grenser som er satt. Side 4 av 58

Avfallsforskriftens bestemmelser om produsentansvar har heller ingen fokus på reduksjon av farlige stoffer i produktene. Krav til design skal legger til rette for at produktene skal være enkle å demontere og reparere slik at gjenbruk og gjenvinning blir enklere. I den grad innhold av miljøfarlige stoffer reguleres skjer dette gjennom produktforskriften. Aktuelle virkemidler er for å stimulere renere design og høyinnsamlingsgrad av kasserte produkter med tilfredsstillende miljøsanering er: 1. Informative, hvor en gjennom opplysning søker å oppnå bestemte handlinger. 2. Juridiske, hvor en ved hjelp av lover, forskrifter, enkeltvedtak og lignende setter krav til hvordan ulike aktører må forholde seg. 3. Økonomiske, hvor en ved hjelp av skatter, avgifter, gebyrer og lignende søker å styre aktiviteter/handlinger i ønsket retning. Det er en klar konklusjon at dagens produktansvarsordninger i er hovedsak et verktøy for å sikre innsamling og forsvarlig behandling av kasserte produkter, og fungerer i svært liten grad som virkemiddel for å endre produktdesign og bruk av miljøfarlige stoffer. Sluttbehandlingsavgift for miljøgifter. Det anbefales at det iverksettes en vurdering av mulighetene for å innføre en slik sluttbehandlingsavgift for utvalgte miljøgifter. Denne vil måtte omfatte både juridiske, handelspolitiske, miljømessige og tekniske og økonomiske forhold. Kunnskapsoverføring fra returselskpene Det anbefales at returselskapene får et eksplisitt ansvar for kunnskapsoverføring om produktenes innhold av miljøgifter og alternative stoffer til sine produsenter/importører. Kunnskapsoverføringen fra returselskapene vil være et viktig bidrag til kompetanseoppbygging hos produsenter/importører. Miljømerking Det anbefales at det iverksettes krav om at returselskapene skal stimulere sine produsenter til å miljømerke sine produkter. Fra samfunnets side er det ønskelig med en større andel miljømerkede produkter, da denne typen veiledning til forbruker bidrar til et mer bærekraftig forbruk. Alle tiltak som kan bidra til at flere produkter blir miljømerket må anses som positive. Krav om fokus på renere produkter Det anbefales at det innarbeides bestemmelser i avfallsforskriften om renere produktdesign for alle produsentansvarsordninger. Ved at importører og produsenter får rapporteringsplikt til myndighetene tvinges de til å fokusere også på produktenes innhold av miljøgifter. Side 5 av 58

EE-avfall Det anbefales at returselskapene for EE-avfall blir pålagt å iverksette økonomiske virkemidler som skal gi større sikkerhet for at miljøfarlige komponenter faktisk blir fjernet i miljøsaneringen. Som et minimum bør de som miljøsanerer eksplisitt få dekket kostnadene ved disponering av utsorterte miljøfarlige stoffer eller komponenter uavhengig av betalingen for selve miljøsaneringen. Kasserte kjøretøyer Det anbefales at det innføres krav om en mer omfattende miljøsanering fra bilvrak, i tråd med kravene som gjelder for EE-avfall. Kretskortene bør plukkes ut før oppmaling. Isolerglassruter med klorparafiner Det anbefales at det foretas en kartlegging av omfanget av bruk av klorparafiner i isolerglassruter etter 1975. I utgangspunktet ligger det til rette for at disse rutene inkluderes i dagens retursystem for PCB-holdige isolerglassruter. Det er imidlertid foreløpig ikke grunnlag for å vurdere om bruksomfanget av klorparafiner i vinduer har vært så stort at det nødvendiggjør separat innsamling og behandling. Tyngre kjøretøy Det anbefales at det vurderes å inkludere tyngre kjøretøy i returordningen for bilvrak. For at det skal kunne foretas en avveining om kostnadene står i forhold til den miljøgevinst som kan oppnås må det foretas en kartlegging av antall biler som kasseres, innhold av miljøfarlige stoffer og komponenter og omfanget av investeringer som vil være nødvendige. Campingvogner Det anbefales å inkludere campingvogner i returordningen for bilvrak. For å få et tilstrekkelig godt grunnlag for en beslutning må det innhentes mer detaljert informasjon om årlig mengde vrakede vogner og typer og mengder miljøgifter i disse. Fritidsbåter Det anbefales at det gjennomføres en konsekvensvurdering med sikte på å etablere produsentansvar for kasserte fritidsbåter. Fritidsbåter vil etter hvert utgjøre et betydelig avfallsproblem. Dette gjelder både i forhold til spredning av miljøgifter og med tanke på forsøpling. En organisert innsamling, miljøsanering og sluttbehandling vil ut fra dette kunne gi en betydelig miljøgevinst. Utredningen må bl.a. omfatte en mer detaljert kartlegging av typer og mengder båter som kan forventes å bli avfall i årene framover, og hvilke typer og mengder miljøgifter som finnes i disse. Det må videre vurderes ulike muligheter for organisering av innsamling/innlevering, mellomlagring, miljøsanering og sluttbehandling. Plassbehov og transport vil være vesentlige elementer i dette. Byggematerialer Det anbefales at det ikke iverksettes produsentansvar for for PVC-gulvbelegg og plastbasert isolasjon. Side 6 av 58

Dagens regelverk for byggavfall innebærer bl.a. at materialer som inneholder farlige stoffer skal kartlegges og saneres før riving, og at avfallet skal sorteres og behandles forsvarlig. Kontrollen er knyttet til den kommunale byggesaksbehandlingen, gjennom at saneringsbeskrivelse og avfallsplan skal godkjennes i forbindelse med igangsettingstillatelse. Det er derfor usikkert om en produsentansvarsordning for disse produkttypene vil gi noen vesentlig økning i innsamlingsgraden. Side 7 av 58

1. Innledning 1.1 Bakgrunn og målsetning Regjeringen har vedtatt et mål om at bruk og utslipp av miljøgifter skal kontinuerlig reduseres i den hensikt å stanse utslippene innen 2020. Miljøgiftsutvalget ble oppnevnt i statsråd våren 2009 og skal foreslå konkrete tiltak som kan bidra til at 2020-målet nås. Utvalgets arbeid skal munne ut i en Norsk offentlig utredning (NOU) og ferdigstilles i juni 2010. Målsetningen med dette prosjektet er å se på hvordan produsentansvaret for ulike produktgrupper i større grad kan utnyttes til å redusere bruk av miljøgifter i nye produkter. Mange produkter som i dag er i bruk inneholder miljøgifter. Det er viktig å sørge for at disse produktene tas hånd om når de kasseres, slik at miljøgiftene sikres en forsvarlig håndtering. I tillegg skal det pekes på eventuelle behov for nye produktansvarsordninger og eventuelle konsekvenser disse vil kunne få for samfunnet og miljøet. 1.2 Strategier for utslippsreduksjon To overordnede strategier kan benyttes for å redusere utslipp av miljøgifter fra produkter: Endre produktdesign og sammensetning slik at bruk av miljøgifter unngås Sørge for effektiv innsamling og forsvarlig behandling av kasserte produkter med miljøgifter Forbud og bruksrestriksjoner er utvilsomt det mest effektive virkemidlet for å redusere mengden miljøgifter i produkter. De fleste produsenter respekterer lovverket, og tilstreber å etterkomme dette. På grunn av harmoniseringen av regelverket innenfor EØS-området kan det være en krevende prosess for myndighetene å få innført restriksjoner på kjemiske stoffer. En betydelig arbeidsinnsats skal til for å framskaffe den dokumentasjonen som kreves som grunnlag for risikovurderinger og reguleringer. Norge deltar aktivt i det internasjonale arbeidet med regulering av farlige stoffer. Forbrukerpress kan også påvirke produsenter til å endre produktformulering i mer helse- og miljøvennlig retning. Miljøinformasjonsloven og produktkontrollovens bestemmelse om informasjonsplikt gir forbrukere og andre mulighet til å kreve informasjon om innholdet av miljøgifter i produkter. Dette krever imidlertid en aktiv innsats fra forbrukerne. Informasjonen er ofte ikke lett tilgjengelig hos norsk importør/forhandler. Kjemikalieregelverket i Europa gjennomgår for tiden store endringer i og med innføringen av REACH. 1 Det nye systemet kan etter hvert gjøre det enklere for myndigheter, industri og forbrukere å skaffe seg informasjon om kjemiske stoffer, noe som gir bedre mulighet for å velge produkter med lavest mulig helse- og miljørisiko. Håndtering av kasserte produkter er regulert i Avfallsforskriften 2. Med utgangspunkt i forskriftens bestemmelser om produsentansvar er det etablert returordninger for en del produkter, bl.a. kasserte kjøretøyer, EE-produkter og PCB-holdige isolerglassruter. Produsentansvar som virkemiddel er 1 Registration, Evaluation and Authoisation Chemicals 2 Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall Side 8 av 58

hovedfokus for denne utredningen. Det er likevel relevant å komme med noen betraktninger rundt andre mulige virkemidler. 1.3 Produsentansvar som virkemiddel Produsentansvaret er et virkemiddel for å overføre de økonomiske forpliktelser for å behandle avfallet fra sluttbrukeren til produsenten av produktene. Tanken som ligger bak er at produsentene har kontrollen med produktets design og derved har beste muligheter til å utvikle produkter som er enklest mulig å håndtere som avfall. I dette ligger redusert bruk av miljøfarlige stoffer i produktene og produksjon av produkter hvor det legges til rette for gjenbruk og gjenvinning av materialer. Produsentbegrepet omfatter produsenter i Norge og importører. Det juridiske rammeverket for produsentansvar er: bransjeavtaler, regelverk, betingelser gitt i SFTs godkjennelse av returselskap. Produsentansvaret utøves normalt gjennom at bransjen etablerer et returselskap. Dette finansieres vanligvis gjennom et vederlag/miljøavgift som betales av alle produsentene som er medlem/deltaker i returselskapet. I tillegg til det juridiske rammeverket har vi sett på avtaler mellom returselskap og medlem/deltaker, herunder returselskapenes regler for fakturering og kostnadsfordeling mellom ulike produktgrupper. En effektiv implementering av produsentansvar bør oppfylle følgende mål: Stimulere design av renere produkter Gi høy innsamlingsgrad av kasserte produkter Fjerning av alle miljøfarlige stoffer og komponenter i kasserte produkter Gi høy andel av resirkulerte komponenter og materialer i nye produkter En produsentansvarsordning kan ha ulik grad av ansvar for egne produkter. Vi skiller gjerne mellom to hovedmodeller. Kollektivt returselskap Å delta i et kollektivt finansiert returselskap innebærer at produsenten/importøren kjøper tjenester av et godkjent returselskap og overlater størstedelen av ansvaret for å oppfylle produsentenes ansvar i forhold til bransjeavtalen og regelverket. Individuelt returselskap Å delta i et individuelt finansiert returselskap betyr at produsent/importør påtar seg et individuelt produsentansvar. Det vil si at produsent/importør forplikter seg til å finansiere avfallshåndteringen av sine egne produkter når de oppstår kasseres. Forpliktelsene i et individuelt produsentansvar kan deles i: 1. En produsent har et individuelt finansielt ansvar for håndteringen av sine egne produkter i avfallsfasen. 2. En produsent har et individuelt ansvar for fysisk håndtering av sine egne produkter i avfallsfasen såfremt: Side 9 av 58

a. identifiseringen av produktene skjer som et minstekrav på varemerke b. produsenten har kontroll over sine egne produkter når de kasseres og i en viss grad er involvert i driften av returselskapet Det er alminnelig antatt at individuelle ordninger har bedre incentiver for endring av produktdesign, fordi tilbakemeldingen om kostnader forbundet med håndtering og behandling av produktene blir spesifikke for produsentens egne produkter. Ideen med individuelle systemer er å tilstrebe produsentens individuelle ansvar for sine egne produkter. Individuelle systemer krever betydelig mer administrasjon enn kollektive systemer. I dag er det neppe praktisk gjennomførbart å etablere slike løsninger. Det er ingen individuelt finansierte returselskap i Norge i dag. 1.4 Produktkontrolloven og kjemikalieregelverk 1.4.1 Produktkontrolloven og produktforskriften Produktkontrolloven 3 har som formål å forebygge at produkter medfører helseskade, eller miljøforstyrrelser i form av forstyrrelser i økosystemer, forurensning, avfall, eller støy og lignende. Loven har også til formål å forebygge miljøforstyrrelser ved å fremme effektiv bruk av energi i produkter. Loven kommer til anvendelse på produksjon, herunder utprøving, innførsel, omsetning, bruk og annen behandling av produkt og forbrukertjenester. Sentrale bestemmelser er aktsomhetsplikt, substitusjonsplikt og opplysningsplikt. Aktsomhetsplikten innebærer at den som produserer, innfører, omsetter, bruker eller på annen måte behandler produkter som kan medføre helseskade eller miljøforstyrrelser, skal vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å forebygge og begrense slik virkning. Den som produserer eller innfører produkter, plikter å skaffe seg slik kunnskap som er nødvendig for å vurdere om det kan medføre slik virkning. Substitusjonsplikten innebærer at virksomheter som bruker produkt med innhold av kjemisk stoff som kan medføre helseskade eller miljøforstyrrelse, bl.a. i form av forstyrrelse av økosystemer, forurensning, avfall, støy og lignende skal vurdere om det finnes alternativ som medfører mindre risiko for slik virkning. Virksomheten skal i så fall velge dette alternativet, hvis det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe. Substitusjonsplikten gjelder for alle virksomheter som bruker produkter som inneholder helse- og miljøfarlige kjemikalier, og inkluderer bruk av kjemikalier i virksomhetens drift så vel som bruk av kjemikalier som komponent i et sluttprodukt virksomheten fremstiller. Opplysningsplikten innebærer at enhver plikter etter pålegg fra kompetent myndighet, å gi de opplysninger som er nødvendige for gjennomføring av loven. Kompetent myndighet kan kreve at den som produserer eller innfører produkter, fremlegger representativ prøve av produktet eller iverksetter undersøkelser som finnes nødvendig for å vurdere et produkts egenskaper og virkninger. Produktforskriften 4 er bl.a hjemlet i produktkontrolloven. Formålet er å forebygge at enkelte skadelige stoffer eller stoffblandinger medfører helseskade eller miljøforstyrrelse. 3 Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester 4 Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter Side 10 av 58

1.4.2 REACH Formålet med REACH har vært å skaffe mer informasjon om et større antall kjemiske stoffer og begrense bruken av de mest skadelige stoffene, slik at mennesker og det ytre miljø får bedre beskyttelse. I tillegg er hensikten at kjemisk industri i EØS-området skal få større ansvar for sine kjemikalier og at industrien skal kunne opprettholde og forbedre sin konkurranseevne. Etableringen av REACH er også en erkjennelse av at det system med risikovurdering av stoffer i regi av European Chemical Bureau (ECB) EU har tatt svært lang tid og omfattet relativt få stoffer. Totalt er 138 stoffer vurdert og en liste over disse og status for arbeidet ligger på etterfølgende link: http://ecb.jrc.ec.europa.eu/home.php?contenu=/documents/existing- Chemicals/RISK_ASSESSMENT/REPORT/. REACH-forordningen trådte i kraft i EU 1. juni 2007 og i Norge 30. mai 2008. Reglene i REACH implementeres over en periode på 11 år fram til 2018. Forordningen er implementert i Norge gjennom egen forskrift. 5 REACH gjelder for produkter og i utgangspunktet ikke for avfall. Et nytt rammedirektiv for avfall 6 åpner imidlertid opp for at en rekke ulike avfallsfraksjoner (metaller, papir, glass, etc.), på gitte betingelser, kan reklassifiseres fra avfall til produkt ("end of waste"). Hvilke fraksjoner dette vil omfatte og hvilke kriterier som skal gjelde for en slik omklassifisering er foreløpig ikke klart. Reklassifiserte avfallsfraksjoner er registreringspliktig i REACH. Vi har således to mulige løp, et løp i avfallskjeden og et løp der avfallsfraksjonen omklassifiseres til produkt. Prinsippet er vist i figur 1.1 med skarpmetall som eksempel. Figur:1.1 To ulike måter å håndtere ulike bearbeide fraksjoner Mottak av skrapmetall Levering fra anlegg etter bearbeiding Levering til smelteverk Levering til smelteverk Håndtering i tråd med avfallsregelverket Håndtering i tråd med produktregelverket Inkluderer REACH 5 Forskrift om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier. 6 Directive 2008/98/EC of the European Parliament and of the Council of 19 November 2008 on waste Side 11 av 58

Fordelen ved å håndtere fraksjonen som et produkt og ikke et avfall, er at det gir en vesentlig friere tilgang til markedet. Registreringsplikt - Hvilke fraksjoner/stoffer skal registreres? REACH er et kjemikalieregelverk og det er de ulike stoffer som skal registreres. Dette innebærer enten at det enkelte kjemiske stoff skal registreres, eller stoffer som inngår i en stoffblanding eller stoffer i produkter hvor stoffet er ment å kunne avgis under bruk av produktet. Plikten til å registrere stoffer gjelder for: Produsenter/fremstillere i EU/EØS-området Importører til EU/EØS-området Det var opprinnelig forventet at ca. 30.000 stoffer ville bli registrert under REACH. Ved fristen for preregistrering av stoffer 1.12.2008, hadde 65.000 virksomheter totalt preregistrert 143 000 ulike stoffer. De fleste stoffer som er på markedet har fått overgangsordninger. I forbindelse med REACH ble det Europeiske Kjemikaliebyrået (ECHA) etablert 1. juni 2007 i Helsinki. Byrået skal blant annet: Stå for den praktiske håndteringen av registreringen, vurderingen av testforslag og kontroll av om registreringene oppfyller kravene. Stå for den praktiske administrasjonen av godkjenningsordningen og for utarbeiding av veiledninger til industri og myndigheter. Lede og koordinere arbeidet i de forskjellige komiteene og Forumet. Hvert land i EØS-området har utpekt en myndighet som har det nasjonale ansvaret for å gjennomføre, koordinere og følge opp REACH. I Norge er det SFT som har fått denne oppgaven. Det grunnleggende ansvaret for å tilegne seg kunnskap pålegges framstillere og importører av kjemiske stoffer og stoffer i stoffblandinger og produsenter av produkter. Videre innføres det krav om en mer effektiv kommunikasjon mellom leverandørene og brukerne av de kjemiske stoffene. 1.5 Produktansvar En produsent, importør eller selger kan bli erstatningsansvarlig for ulike typer tap i forbindelse med omsetning av produkter. Produktansvaret omfatter skade som voldes av produktet selv på person eller ting og som skyldes såkalt sikkerhetsmangel. Det gjelder et prinsipp om objektivt ansvar. For produkter som kan ha farlige egenskaper er det er særlig risiko for ansvar. Produktansvaret er i utgangspunktet et produsentansvar, men bl.a. importører og videreselgere kan i noen tilfeller også omfattes. Side 12 av 58

Produktansvaret er ett av flere mulige ansvarsgrunnlag. Dette særskilte ansvarsgrunnlaget utgjør en del av det regelverket som skal beskytte forbrukere. Ansvaret går til dels langt, men er begrenset til forbrukerforhold. For å unngå å pådra seg produktansvar eller å bli sittende med et stort økonomisk tap er det flere ting som kan gjøres. For det første er det grunnleggende å sørge for gode testingsrutiner av produktene som skal selges. Tilsvarende bør det sørges for at informasjon og markedsføring rundt produkter med skadepotensial er god og etterrettelig. Videre bør en produsent ta hensyn til produktansvaret ved inngåelsen av kontrakter med importører og distributører. I tillegg bør en produsent og andre som kan bli ansvarlige (importører og forhandlere) sørge for tilstrekkelig forsikring mot mulig erstatningsansvar for produktene som produseres/omsettes. Forsikringen bør blant annet gjenspeile omfanget av produkter som omsettes og produktenes skadepotensial. Ved skade på personer eller verdifulle ting kan et erstatningskrav bli stort. En produsent bør også påse at forsikringen omfatter rettshjelp. Produktansvaret er i første rekke myntet på bruksfasen. 1.6 Miljøinformasjonsloven Miljøinformasjonsloven 7 gir alle borgere rett til opplysninger både fra offentlige myndigheter og private virksomheter om forhold som har betydning for miljøet. Alle næringer, industriproduksjonen så vel som jord- og skogbruket, transportsektoren og tjenesteproduksjonen, er omfattet av den nye miljøinformasjonsloven. Miljøinformasjonsloven pålegger alle virksomheter en plikt til å ha kunnskap om miljøforhold i egen virksomhet som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet, og på forespørsel å gi denne Informasjonen ut. Denne vil således kunne bidra til at forbrukere lettere kan få kjennskap til hvilke produkter som inneholder miljøgifter og således få et bedre grunnlag til å påvirke produsentene gjennom sine valg. 2. Kartlegging og forbruk av miljøskadelige stoffer 2.1 Innledning Årlige rapport om miljøgifter i produkter og en rekke materialstrømsanalyser som SFT har utarbeidet de siste 15 årene, er viktige kilder til informasjon om miljøgifter i produkter. Den første publiserte oversikten over bruk og utslipp av miljøgifter i produkter, ble utarbeidet i 1994. Før dette var det gjennomført materialstrømsanalyser for en del stoffer og stoffgrupper som var kommet i søkelyset gjennom Nordsjøsamarbeidet om forurensning av Nordsjøen og Montrealprotokollen om 7 Lov om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet (miljøinformasjonsloven) Side 13 av 58

utslipp av ozonreduserende stoffer. Det var særlig tungmetaller, ozonnedbrytende stoffer og enkelte persistente organiske stoffer, bl.a. PCB, som var i søkelyset. Etter hvert som bruken av disse stoffene og stoffgruppene har blitt regulert gjennom forbud og bruksrestriksjoner, er oppmerksomheten rettet mot andre stoffer og stoffgrupper. Særlig har kunnskapen om helse- og miljøskadelige effekter av ulike organiske stoffer økt. Flere av disse er tatt inn på myndighetenes prioritetsliste med mål om at utslipp skal stanses eller reduseres vesentlig. Dette gjelder bl.a. bromerte flammehemmere, perfluorforbindelser, ftalater, bisfenol A og enkelte siloksaner (kun D5 står på prioriteringslisten).. Produkter som inneholder miljøgifter bidrar til å spre disse i miljøet. Utslipp kan skje både under produksjon og bruk, men det er særlig når produktene ender som avfall at potensialet for utslipp av miljøgifter er stort. For at utslippene skal begrenses mest mulig er det viktig med en effektiv innsamling og forsvarlig behandling av kasserte produkter som inneholder miljøgifter. Vi har foretatt en gjennomgang av miljøgifter som finnes på SFTs prioritetsliste og aktuelle produkter med lang levetid hvor vi finner disse miljøgiftene. Vi har sett på nye produkter og produkter som er i bruk. Produktforskriften setter grenseverdier for bruken av mange av de stoffene som er nevnt nedenfor. Dette er omtalt under gjennomgangen av det/de enkelte kjemikalie(r). Mange av disse er risikovurdert av ECB. Hvilke dette gjelder og status for arbeidet ligger på følgende link http://ecb.jrc.ec.europa.eu/home.php?contenu=/documents/existing- Chemicals/RISK_ASSESSMENT/REPORT/. 2.2 Bromerte flammehemmere Bromerte flammehemmere (BFH) er betegnelse på en gruppe bromerte organiske forbindelser som har en brannhemmende effekt på organisk materiale. Mange av disse forbindelsene har uønskede helse- og miljøeffekter. Da de er meget stabile skjer det en spredning i miljøet og en oppkonsentrering i næringskjeden. Produktforskriften setter forbud mot produksjon, import og omsetning av produkter med over 0,1 vekt % av følgende stoffer: penta-bromdifenyleter (pentabde), okta-bromdifenyleter (oktabde), deka-bromdifenyleter (dekabde), Det er noen unntak for transportmidler (produktforskriften). Produkter med mengder over 0,25 vekt % av følgende stoffer klassifiseres som farlig avfall når de kasseres: tetrabrombisfenol A (TBBPA) og heksabromsyklododekan (HBCDD). Side 14 av 58

I 2006 var forbruket av bromerte flammehemmere i Norge ca 450 tonn. 8 Av disse var ca 65 % TBBPA, ca. 25 % dekabde og ca. 10 % HBCDD. Det meste fantes i importerte ferdigprodukter. Etter at bruken av dekabde ble regulert har det skjedd en overgang til mer bruk av HBCDD og andre bromerte forbindelser. De viktigste bruksområdene er vist i tabell 2.1. Tabell 2.1 Bruksområder for bromerte flammehemmere Type Bruksområder HBCDD Isolasjonsplater (EPS/XPS) Byggeskum Ulike plasttyper (blant annet HIPS) Cellegummi TBBPA Kretskort I ulike plasttyper som ABS, Epoxy, HIPS og lignende. Kretskort, cellegummi og forskjellige plasttyper finner vi i ulike sammensatte produkter. De aller fleste EE-produkter, som for eksempel forbrukerelektronikk, herunder mobiltelefoner, husholdningsmaskiner, TV, musikkanlegg, elektrisk verktøy og noen typer leketøy, inneholder kretskort. Bruken i biler og andre transportmidler, fritidsbåter og båtmotorer har økt betydelig. I EE-produkter kan bromerte flammehemmere også finnes i andre plastkomponenter, som for eksempel i eksteriørdeler til PC, TV og kontormaskiner. De kan også finnes i plastkomponenter i bil-, båt- og flyinteriører. I bygninger finnes bromerte flammehemmere primært i isolasjonsmaterialer (cellegummi, EPS/XPS). I Norge brukes det i svært liten grad flammehemmere i innredningstekstiler og møbler. Flammehemmere kan inngå med mengder fra under 1 vekt % i noen typer polystyren- og epoksyplaster, opp til ca. 15 vekt % i kretskort. I kabinetter og innredningsdeler til biler og lignende er mengden i området 4-10 vekt %. I isolasjon er mengden henholdsvis ca. 1 % i EPS/XPS, og 5 10 % i cellegummi. I 2006 var det estimerte utslippet av BFH ca 2 tonn. En stor del av dette er utslipp i tilknytning til avfall. Etter at bruken av penta-, okta- og dekabde ble forbudt har bruken av HBCDD og TBBPA og en rekke andre flammehemmere økt. Selv om HBCDD og TBBPA har gitte grenseverdier for klassifisering som farlig avfall er bruken av disse fremdeles stor. Begge disse stoffene vil bli vurdert på nytt når de skal inn i REACH og HBCDD er allerede foreslått forbudt i forbrukerprodukter. 2.3 Ftalater Ftalater 9 (mykgjørere) blir brukt i ulike plasttyper for å gjøre dem myke, primært i PVC. Tre av ftalat-typene er klassifisert som reproduksjonskadelige, og skal merkes med farebetegnelsen giftig. Dette innebærer at det ikke er tillatt å omsette kjemiske produkter (stoffblandinger) som inneholder stoffene, til private forbrukere. Det er også satt begrensninger for disse tre for bruk av i produkter som små barn vil kunne suge eller tygge på. De er forbudt å bruke i kosmetikk både i Norge og i EU. Dette gjelder: 8 SFT rapport 2380/2008. Bromerte flammehemmere i avfallsstrømmen. 9 http://www.phthalates.com/ras (European Union - Risk Assessment Report - DEHP, BBP, DBP, DINP, DIDP) Side 15 av 58

dietylheksylftalat (DEHP), butylbenzylftalat (BBP), dibutylftalat (DBP). Disse har blitt brukt i ulik grad i produkter. I 2005 ble det estimert at ca 21 % av bruken av ftalater i Europa var DEHP. Det er en klar nedgang i bruken av disse tre ftalatene og en økning av andre: diisononylftalat DINP, diisodecylftalat DIDP, di-n-oktylftalat DNOP). For DINP og DIDP er det på grunnlag av dagens dokumentasjon, ikke påvist effekter som tilsier at stoffene skal klassifiseres som helse- eller miljøskadelige. Det er kun DEHP som er ført opp på SFTs prioritetsliste. BBP og DBP står på myndighetenes OBSliste. 10 Når ftalater først er brukt i et produkt er det ofte i meget høye konsentrasjoner. I gulvbelegg av vinyl (PVC) er det brukt opptil 50 % mykgjørere. Tabell 2.2 Bruksområder for Ftalater. Type Bruksområde DEHP 97 % av all DEHP blir brukt i ulike PVC-produkter som: - Gulvbelegg - Kabler - Skosåler - Ulike plasttyper BBP 95 % av all BBP blir brukt i ulike PVC-produkter og andre polymerer: - Gulvbelegg (41%) - Fugelim og lignende DBP 90 % av all BBP blir brukt i ulike PVC-produkter og andre polymerer Ftalater i myk plast er ikke kjemisk bundet. Det betyr at flalatene kan lekke ut av produktet både mens det er i bruk og etter at det er kassert. Det har blitt utarbeidet et meget grovt estimat over utslippet av ftalater til ytre miljø. I 2006 var dette estimatet på 11 tonn. Nyere informasjon tyder på at dette er en kraftig underestimering. 2.4 Klorerte parafiner Klorparafiner blir hovedsakelig brukt som flammehemmer i ulike PVC-typer. Tidligere ble kortkjedete klorparafiner (SCCP) også brukt som mykgjører i maling, rustbeskyttelse og plast, og som tilsetting i skjærvæsker for metaller. I perioden 1994-97 ble ca 80 % av alle mellomkjedete klorparafiner (MCCP) 10 OBS-listen har ikke vært oppdatert siden 2002 og er ment som et hjelpemiddel for substitusjon av stoffer. Listen viser eksempler over stoffer hvor man skal prøve å velge andre alternativer om de finnes i produktet man ønsker å bruke. Side 16 av 58

produsert i Europa, brukt i PVC-plast. Ca 5 % ble brukt i ulike fugelim/fugemasser. Det er også kjent at klorparafiner brukes i tetningslister i noen typer isolerglassvinduer. I Norge er det forbudt å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke SCCP med et innhold over 0,1 %. Bruken av MCCP er fremdeles tillatt. Klorparafiner har alvorlige helse- og miljøeffekter, er tungt nedbrytbare og har stort potensial for bioakkumulering. I 2005 er det anslått en omsetning på ca. 60 tonn MCCP i produkter i Norge. Bruksområdene er vist i tabell 2.3. Informasjon om i hvilke typer produkter vi finner klorerte parafiner er imidlertid vanskelig tilgjengelig. Et grovt estimat er at utslippet av MCCP var på ca. 4 tonn i 2006. For SCCP estimeres at det ikke var utslipp av kortkjedete klorparafiner fra 2005. I dette estimatet er ikke utslipp fra eldre produkter (stående masse) tatt med. Det er blitt påvist SCCP blant annet i fugemasse i isolerglassruter som ble prøvetatt i 2008, og det må derfor antas at det fortsatt skjer utslipp av SCCP til miljøet i Norge. Tabell 2.3 Forbruk av klorerte parafiner Produkt Mengde Isolasjon og tetningsmaterialer, lim 30-35 tonn Myknere/flammehemmer i plast 15-20 tonn Tilsetning til smøremidler og oljer 5 tonn Maling 1 tonn Andre bruksområder 3 tonn 2.5 Perfluorerte forbindelser Perfluorerte forbindelser (PFC) er betegnelse på en stor gruppe av til dels komplekse organiske forbindelser som omfatter flere hundre enkeltstoffer. For de fleste forbindelsene finnes det lite kunnskap om helse- og miljøeffekter. To av stoffene, PFOS (perfluoroktylsulfonat) og PFOA (perfluoroktylsyre) har kjente alvorlige helse- og miljøskadelige effekter. De fleste PFCs er komplekse polymere forbindelser som ikke er biologisk tilgjengelige. Det antas imidlertid at disse kan brytes ned til enklere forbindelser, som blant annet PFOA, og derved bidra til de nivåene av PFOS og PFOA som er påvist i naturen. PFCs har vært brukt i industri- og forbrukerprodukter siden 1950-tallet. Stoffene brukes hovedsakelig på grunn av sine gode overflateegenskaper. De brukes bl.a. som brannslukkingsmiddel, til å redusere fordampning av flyktige organiske stoffer, og til å bedre overflaters vann- og smussavvisende egenskaper. I 2004 11 ble bruken i Norge av PFCs i produkter anslått til ca. 25 tonn, fordelt med ca. 15 tonn på brannslukkingsmidler og ca. 10 tonn på tekstilimpregnering. Impregnering med PFCs brukes i hovedsak til tepper og til vannavstøtende og "pustende" fritidstøy og sko. Brannslukkingsmidler med PFOS ble faset ut i 2003, men det benyttes fortsatt andre perfluorerte forbindelser i brannslukkingsmidler. 11 SFT-rapport TA-2031/2004. Huse, A.: Bruken av PerFluorAlkylStoffer (PFAS) i produkter i Norge. Side 17 av 58

For andre bruksområder, som for eksempel papirimpregnering, forelå det ingen informasjon, men det er kjent fra andre europeiske land og USA at papirimpregnering kan være et betydelig bruksområde. PFCs brukes til behandling av papir som skal være fett- og vannbestandig,. Vanlig bruk er til innpakking av næringsmidler som for eksempel kjeks, snacks og dyrefor. Vi har ingen informasjon om dette er i bruk i Norge. Svært grove beregninger viser at utslippene av PFCs i Norge var i størrelsesorden 18-22 tonn i 2002. Nyere data foreligger ikke. Anslaget omfatter hele gruppen av PFCs. Utslipp av PFOA fra forbrukerprodukter ble i 2007 anslått til ca. 15 kg per år, mens 130-380 kg ansås å komme som langtransportert forurensning. Av de 15 kg fra forbrukerprodukter ble ca. 12 kg anslått å komme fra tepper, mens resten kom fra tekstiler, papirimpregnering og maling/lakk. Det er ikke funnet anslag for utslipp av PFOS. 2.6 Bisfenol A Bisfenol A brukes i mange ulike produkter, bl.a. plast, maling og lim. Stoffet er mistenkt for å ha hormonhermende effekt. Det registrerte forbruket av bisfenol A i Norge var i 2006 anslått å være i størrelsesorden 43 tonn. Det reelle innholdet av bisfenol A i produkter som omsettes i Norge er trolig vesentlig større dersom det tas hensyn til import av ferdige plastprodukter. 12 Forbruket av bisfenol A i Europa økte i perioden 1996/99 til 2005/2006 fra i underkant av 700 000 til oppunder 1 200 000 tonn. Aktuelle produkttyper er: Kretskort Ulike plasttyper (bl.a. polykarbonat ) Maling Fugefrie gulv Polykarbonat brukes i en rekke ulike produkter, blant annet i kabinetter og til eksteriørdeler til elektriske og elektroniske produkter (PC, mobiltelefoner, elektroverktøy osv), eksteriørdetaljer til biler, belysningsutstyr, verneutstyr og medisinsk utstyr. Utslipp kan skje både under produksjon av produkter, under bruk og fra kasserte produkter. En liten restmengde av bisfenol A monomer vil være til stede i den utherdede plasten og kan migrere ut av produktene i bruks- og avfallsfase. I følge EUs risikovurdering er restmengdene lave og avdampningen beskjeden. Det foreligger ingen estimater for utslipp til miljøet i Norge, men bisfenol A er funnet i lave konsentrasjoner i vann og sedimenter. 2.7 Siloksaner Siloksaner er betegnelse på en stor gruppe organiske forbindelser som omfatter over hundre enkeltforbindelser. Siloksaner kan være både ringformede (sykliske) og rettkjedete. De fleste siloksanene som er kommersielt interessante er komplekse polymere forbindelser. Noen få kortkjedete 12 www.miljostatus.no, under tema Kjemikalier, bisfenol A Side 18 av 58

sykliske forbindelser (D5 og D6) brukes i forbrukerprodukter som kosmetikk, bilvoks og rengjøringsmidler. Det er bare D5 (dekametylpentasiloksan) som står på SFTs prioritetsliste. Siloksaner brukes både i forbrukerprodukter, i byggevarer og i industrien. I en kartlegging i 2008 13 ble det anslått en årlig omsetning i Norge på 2 500-3 000 tonn. Dette anslaget inkluderer ikke importerte ferdigprodukter. Aktuelle produkttyper er: Fugemasser, konstruksjonsmaterialer og andre byggeprodukter Maling, lim og trykkfarger Kosmetikk og pleieprodukter Medisinsk utstyr Skumdempere og andre overflateaktive produkter Smøre- og kjølemidler Vaske- og vedlikeholdsprodukter Elektriske og elektroniske produkter Forbruket av D5 i Norge er relativt lavt, ca. 3,5 tonn i 2008. Den store omsetningsmengden for siloksaner er i hovedsak polymere forbindelser (silkikoner), som for eksempel brukes i fugemasser, silikonplast, maling osv. D5 brukes nesten bare i kosmetikk og pleieprodukter som hudkremer, deodoranter og lignende. Det er ikke gjort anslag for årlige utslipp av siloksaner. De kortkjedete forbindelsene er påvist i naturen, særlig nær tett befolkede områder. De ringformede forbindelsene forekommer i de høyeste konsentrasjonene. 2.8 Polyaromatiske hydrokarboner Polyaromatiske hydrokarboner (PAH) dannes ved all ufullstendig forbrenning av organisk materiale. Aluminiumsindustrien og vedfyring er de største kildene til utslipp av PAH. Men PAH finnes også i produkter, i hovedsak i asfalt og kreosotimpregnert trevirke. Det ble anslått at 6 % av PAH-utslippet i 2005 var fra trevirke. Det er forbudt i dag å bruke kreosotimpregnert trevirke, men det er unntak for industrielt behandlet trevirke til enkelte formål innen næringsvirksomhet. 2.9 Tungmetaller Arsen, bly, kadmium, krom, kobber og kvikksølv Bruken av de mest helse- og miljøskadelige tungmetallene er betydelig redusert de senere årene, bl.a. som følge av forskriftsfestede restriksjoner på bruk i produkter. For kvikksølv og kadmium er det et generelt forbud mot bruk i produkter, men det er gitt noen unntak. Tidligere var CCA-impregnert trevirke et betydelig bruksområde for arsen og krom. Dette er nå forbudt, bortsett fra for noen spesielle bruksområder. Det vil fortsatt være utslipp fra stående trevirke. Ammunisjon har vært en betydelig utslipskilde både for bly og arsen. Etter at blyhagl ble forbudt har disse utslippene blitt vesentlig redusert. 13 SFT rapport 2557/2009. Huse, A.: Kartlegging av siloksaner. Kartlegging av bransjer og bruk i Norge i 2008. Side 19 av 58

De største bruksområdene for disse metallene i dag er i metallprodukter som stål og messing, og i blyakkumulatorer. Det er lite utslipp fra metalliske produkter, og for blyakkumulatorer er det etablert en godt fungerende returordning. Bruk av tungmetaller i EE-produkter er regulert i produktforskriften. Øvre grense for innhold av tungmetaller er satt til 0,1 % (0,01 % for kadmium). Det er også innført forbud mot tungmetaller i biler, med unntak av visse deler, blant annet blybatterier og rusthindrende belegg på kritiske deler. Av gjenværende bruksområder kan følgende produkttyper være aktuelle EE-produkter Kjøretøyer CCA-impregnert trevirke Maling Kretskort og andre elektroniske komponenter finnes i ulike sammensatte produkter, blant annet i fritidsbåter, kjøretøyer, forbrukerelektronikk og andre EE-produkter. 2.10 Aktuelle produkter for videreutvikling av produsentansvar Produkter som vi anser mest aktuelle for videreutvikling av produsentansvarsordninger er vist i tabell 2.4. Tabell 2.4 Aktuelle produkter for produsentansvarsordninger. Produkt Produkter/komponenter som inneholder miljøskadelig stoff på SFTs prioritetsliste EE-avfall Kretskort, tungmetaller og ulike plasttyper som inneholder miljøgifter på SFT s prioritetsliste. Kjøretøy Kretskort og ulike plasttyper Fritidsbåter Kretskort og ulike plasttyper Byggeprodukter Gulvbelegg (ftalater) Isolasjon (EPS/XPS/Cellegummi,) Vinduer (fugemasse) Tekstilgulvbelegg (PFOS) 3. Innretning av dagens produktansvarsordninger 3.1 Innledning Vi har sett på i hvilken grad dagens norske produsentansvarsordninger inneholder incentiver for produksjon og import av produkter med lavt innhold av miljøgifter. Vi har sett på alle ordningene, men har konsentrert oss om dem hvor det vil være mest relevante produktgrupper med hensyn på forbruk av helse- og miljøskadelige stoffer ved produksjon og import av produktene. Dette gjelder ordningene for EE-avfall, kasserte kjøretøy, isolerglassruter og dekk. Side 20 av 58

3.2 Dagens ordninger oversikt Dagens ordninger kan deles i 3 grupper: Produsentansvarsordninger som er basert på bransjeavtale. Produsentansvarsordninger som er basert på bransjeavtale og forskrift. Produsentansvarsordninger som er basert på forskrift. Alle ordningene som håndterer produkter med miljøfarlige stoffer er helt eller delvis basert på forskrift. I tillegg er det noen ordninger for å ta hånd om drikke- og glassemballasje. 3.3 Eksisterende ordninger basert på bransjeavtaler 3.3.1 Emballasje Det er etablert følgende produsentansvarsordninger basert på en bransjeavtale for hvert materiale: Plastemballasje Emballasjekartong Drikkekartong Brunt papir Metallemballasje Bransjeavtalene er inngått mellom Miljøverndepartementet og representanter for materialets verdikjede. Formålet med avtalene er å redusere miljøproblemene forårsaket av avfall fra emballasje. Det skal skje ved å redusere mengden slikt avfall, gjennom optimering av emballasjen og ved å sikre at slikt emballasjeavfall blir samlet inn og gjenvunnet, der dette ut i fra en avveining av miljøhensyn, ressursbruk og økonomiske forhold er berettiget. Avtalene omfatter i utgangspunktet all emballasje til alle vareslag av det aktuelle materiale. Det er unntak for emballasje som er omfattet av miljøavgifter på emballasje og emballasje som har vært i bruk til kjemikalier merket giftig, meget giftig, eksplosiv, oksiderende eller ekstremt brannfarlig. 14 Verdikjeden for hvert materiale skal sørge for at det er etableres og drives et retursystem som skal sørge for innsamling og gjenvinning av avfall fra slik emballasje. Dette kan gjøres gjennom et returselskap. Avtalene inneholder også krav i forhold til emballasjeoptimering blant annet i forhold til samarbeid med andre emballasjekjeder, egenkontroll med basis i relevante standarder og årlig rapportering om arbeidet med emballasjeoptimering. Det er satt ulike mål for mengder emballasje som skal gå til materialgjenvinning og til energiutnyttelse for de ulike emballasjematerialer. Innsamling og gjenvinning av emballasje for farlig avfall kan bare skje i den grad det kan gjøres på en forsvarlig måte. Emballasjekjeden har blant annet ansvaret for å vurdere hvilke deler av emballasjen for 14 Forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier Side 21 av 58

farlig avfall som skal samles inn og hvordan dette skal skje, samt foreta nødvendige utredninger og tiltak i forhold til dette. Emballasjekjedene skal gjennomføre nødvendige informasjonstiltak for å sikre gjennomføring av avtalen. 3.4 Eksisterende ordninger basert på bransjeavtale og forskrift Følgende produsentansvarsordninger er basert på en kombinasjon av bransjeavtale og forskrift: Blybatterier, Portable oppladbare batterier og industribatterier, Kasserte dekk, Elektriske og elektroniske produkter, PCB-holdige isolerglassruter. 3.4.1 Blybatterier Bransjeavtalen Bransjeavtalen for blybatterier er inngått mellom Miljøverndepartementet og returselskapet Batteriretur AS. Batteriretur eies av importørene av blybatterier. Avtalens overordnede formål er å redusere de miljø- og helseproblemer blybatterier forårsaker når de kasseres og blir avfall. Problemene skal reduseres ved at produsenter og importører av blybatterier i fellesskap tar ansvaret for at brukte blybatterier blir innsamlet og gjenvunnet. Det skal organiseres et bransjeorientert system som skal sikre høyest mulig gjenvinningsgrad av blybatterier til lavest mulige kostnader. Systemet skal være landsomfattende og omfatte alle typer blybatterier fra alle typer kilder. Minst 95 % av kasserte blybatterier skal samles inn og gjenvinnes. Avfallsforskriften Forskriften 15 stadfester at produsenter og importører skal samle inn minst 95 % kasserte batterier av den mengde og kategori de bringer inn på det norske markedet. Avtale mellom returselskap og importører Det er ingen produksjon av blybatterier i Norge. Alle medlemmer hos Batteriretur er derfor importører. Konsulenten har ikke hatt tilgang til avtaler mellom Batteriretur og medlemmene. Utgangspunktet er imidlertid at alle kostnader til drift av retursystemet skal dekkes av inntekter fra salg av gjenvunnet bly. Importørene skal betale et mindre vederlag per batteri som skal dekke de administrative kostnader. 3.4.2 Portable oppladbare batterier og industribatterier Bransjeavtalen 15 Kapittel 3 Side 22 av 58

Bransjeavtalen for portable oppladbare batterier og industribatterier er inngått mellom Miljøverndepartementet og batteribransjen, representert ved 21 ulike avtaleparter. Den skal sikre en mest mulig effektiv gjennomføring av kravene i avfallsforskriften. Avtalens formål er å forbygge og redusere miljøulempene forårsaket av miljøfarlige stoffer i oppladbare batterier. Produsenter og importører skal i fellesskap sørger for innsamling og levering av kasserte oppladbare batterier til gjenvinning og forsvarlig sluttbehandling. Batteribransjen skal sørge for at det etableres og drives et landsomfattende system som sikrer innsamling av praktisk talt alle nikkel-kadmium-batterier. Andre oppladbare batterier skal samles inn i den grad dette er nødvendig for å nå målene i avtalen. Alle innsamlede batterier skal sikres en miljømessig forsvarlig behandling. Det var satt krav om at innen 01.07.04 skulle mengden importerte oppladbare batterier med miljøfarlige stoffer være betydelig redusert. Batteribransjen skal også arbeide for å redusere bruken av miljøfarlige stoffer. Avfallsforskriften Avfallsforskriften 16 stadfester flere av bestemmelsene i bransjeavtalen. Batteriforskriften pålegger produsenter og importører plikt til å sørge for vederlagsfri innsamling av nikkel-kadmium-batterier og at disse leveres til gjenvinning eller miljømessig sluttbehandling. Produsent/importør av øvrige oppladbare batterier har plikt til å sørge for vederlagsfri henting av slike batterier. De skal sørge for at batterier som inneholder stoffer som er farlig avfall, sorteres ut og håndteres i godkjente behandlingsanlegg. Batteriene skal gjenvinnes der det ut fra en avveining av miljøhensyn, ressurshensyn og økonomiske forhold er berettiget. Batteribransjen har etablert selskapet Rebat AS til å ivareta sine forpliktelser. Rebatt AS sørger for å ta hånd om kasserte, løse oppladbare konsumentbatterier, som importørene av slike batterier fører inn i markedet. Batteribransjen skal sørge for hensiktsmessig og tilstrekkelig informasjon om systemet for innsamling, gjenvinning og forsvarlig sluttbehandling av oppladbare batterier, inklusive informasjon om at oppladbare batterier kan leveres vederlagsfritt til forhandler. EU har vedtatt nytt batteridirektiv 17 som vil medføre at alle batterier skal samles inn, ikke bare oppladbare. Årsaken er at innsamlingsgraden for de miljøfarlige oppladbare batteriene har vært alt for lave. Dette skyldes blant annet at det er vanskelig for forbruker å skille disse batteriene fra andre batterier. Disse bestemmelsene er foreløpig ikke implementert i Norge, men Rebat har startet innsamling. Avtale mellom returselskap og produsenter Det er ingen produksjon av portable oppladbare batterier og industribatterier i Norge. Alle medlemmer hos Rebatt er derfor importører. Konsulenten har ikke hatt tilgang til ev avtaler mellom Batteriretur og importørene. 16 Kapittel 3 17 Direktiv 91/157/EEC Side 23 av 58