Barnekonvensjonen + Nytt kap. 9 A i opplæringslova = Samsvar i praksis? til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag
«på kva måte kan vi med tverrfagleg samarbeid bidra til at barn og unge blir betre rusta til å meistre utfordringar dei møter i kvardagen?» skulekvardagen
Kva er bakgrunnen for nytt lovverk? Kva handlar kapittel 9 A i opplæringslova om? Kva for erfaringar har vi så langt med lovverket? Samsvar mellom mål og erfaring? Kva skal til for å oppnå formålet med nytt kap. 9 A?
Bakgrunnen og formålet med nytt kap. 9A Elevundersøkinga viste at «mobbetala» ikkje hadde gått ned trass ulike tiltak Saker tok for lang tid før dei fann si løysing Ville styrke rettane til elevar med utrygt skulemiljø (og foreldra deira) Ville plassere ansvar, gi forventningar og setje standardar Ville gjere lovteksten meir tilgjengeleg gjennom enklare språk Mål om at lovverket skal vera eit effektivt verkemiddel mot dårleg skulemiljø
Kva handlar kapittel 9 A i opplæringslova om? Ikkje heilt nytt innhald Plasserer rettar og plikter i større grad enn gamalt lovverk Lovfesta nulltoleranse Aktivitetsplikta Dokumentasjon av aktivitet Barnet si stemme, jf. Barnekonvensjonen art 12 Fylkesmannen førsteinstans for «klage» på aktivitetsplikta Informasjon (15 ulike språk) Meir informasjon på udir.no
Kva for erfaringar har vi så langt med ny lov? Auke i meldingar om skulemiljø til skulen Direkte meldingar Anonyme og ikkje-anonyme trivselsundersøkingar Elevundersøkinga https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/elevundersokelsen-2017-mobbing-og-arbeidsro2/ til Fylkesmannen https://www.fylkesmannen.no/sogn-og-fjordane/barnehage-og-opplaring/grunnskule-og-vidaregaande-opplaring/auke-i-meldingar-om-skulemiljo/
Dei fleste saker samansette (spes.ped, helse, barnevern) «Problematisk» samarbeidsklima mellom skule og heim I dokumentasjon vi mottek er ofte barnet si stemme for svak Dokumentasjonen av aktivitetsplikta vert gjerne ikkje starta før vi er inne i saka
Fylkesmannen har fire hovudoppgåver: Førsteinstans for meldinger om skolemiljø Rettleiingsplikt Tilsynsmyndigheit Klageinstans
Fylkesmannen sitt arbeid i skulemiljøsaker: 1-3 dgr - registrere melding - vurdere kva vi treng av informasjon - vurdere om skulen må setje inn strakstiltak (mellombels enkeltvedtak) - telefon og elektronisk brev til kommunen om saka 7-20 dgr 7-20 dgr - svarfrist 1 veke for innsending av informasjon og dokumentasjon - vurdere om saka er godt nok opplyst - handsame saka og skrive vedtak - vedtak til klagar (part i saka), kopi til kommunen (ikkje part i saka) 21-35 dgr - vanlegvis 3 veker frist for tilbakemelding frå kommunen
Samsvar mellom mål og erfaring? Vil styrke rettane til elevar med utrygt skulemiljø (og foreldra deira) Plassere ansvar, gi forventningar og setje standardar Gjere lovtekst meir tilgjengeleg gjennom ny språkdrakt Elevundersøkinga viser at «mobbetala» ikkje har gått ned trass ulike tiltak Saker tek for lang tid før dei finn si løysing Lovverk ska vera eit effektivt verkemiddel mot dårleg skulemiljø og mobbing
Spesielle utfordringar Høyring av barnet - kven, kvar, når, korleis - foreldre si oppfatning Undersøking Eigna og lovlege tiltak - undersøke i breidde og djupne - identifisere faktorane som utgjer eleven sitt skulemiljø og undersøke i alle faktorane - vurdere og vekte barnet/eleven sine forslag (barneperspektivet) - vurdere heimen, skulen, PPT og BUP sine forslag - aksept for ulik forståing av eigna tiltak Dialog og samarbeid - konsekvensar av god og dårleg informasjonsflyt - sikre godt samarbeidsklima mellom skule og heim Kanskje er det viktigare å ha god dialog enn å ha rett? - krevjande for alle partar
Kva skal til for å oppnå formålet med nytt kap. 9 A? 1. Systematisk arbeid for trygt og godt skulemiljø
2. Dokumentasjon Aktivitetsplan 1. For eleven 2. For klassen? 3. Innhald 4. Funksjon, målsetjing Referat frå møte Loggar E-postar OBS! Innsynsrett
3. God informasjonsflyt - hyppig kontakt (også når det ikkje er noko nytt) - tausheit generer uro 4. Mål om felles forståing - ikkje ta for gitt at alle partar ser det same - anerkjenne barnet si oppleving
5. Aksept for variable relasjonar Barnet si oppleving ligg til grunn for meldinga Barnet opnar seg ikkje på same måte på skulen som heime Forstå, forklare eller motbevise dårlege relasjonar? Profesjonalitet Barnesyn Vurdere og vekte
6. Støttesystem Kva moglegheiter har de lokalt? Kva treng de meir av? Korleis starte slik prosess? Barnevern Helsestasjon Barnehage Kjelde: NOU 2015:2 Å høre til
Barnekonvensjonen - TIL BARNETS BESTE! Anna lovverk Opplæringslova Eigne haldningar Kompetanse Praktisk gjennomføring