BioSort Fiskefelle. Nytt, helautomatisk system for overvåkning og utfisking av rømt oppdrettslaks fra elver, samt sanntids gytefisktelling.



Like dokumenter
Miljøfondet- status og ny organsiering for 2015 Årsmøte Nordnorsk Trude Nordli, Fagsjef Miljø og Helse

Beredskap og tiltak etter rømming

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks

Avtale. mellom. Pilotprosjekt for Hardangerfjorden representert ved:

Videoovervåking av laks og sjøørret i Skjoma i 2006

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013

Forvaltning av havbruk hva skjer?

Høringssvar til utkast til forskrift om fellesansvar for utfisking av rømt oppdrettsfisk

Rømt oppdrettsfisk i vannforskriften oppdatert kunnskapsgrunnlag

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2011

Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV)

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016

Fenotypisk karakterisering av oppdrettslaks og villaks

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2006

Villaksen som en viktig ressurs for verdiskaping

Overvåkning av laksebestander. Helge Axel Dyrendal, Drammen 24. mai 2016

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2011

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks?

Villaksen Norges naturlige arvesølv!

Resultater og videreføring av Havbruksnæringens Miljøfond Årsmøte Nord-Norsk Aina Valland, direktør miljø

Den amerikanske laksefella Resistance Board Weir; eit nyttig verktøy for forvaltinga? Oppsummering første driftsår

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015

Rettslig regulering av oppdrettsnæringen og forholdet til villaks. Naturressurslunsj 3. februar 2017 Ole Kristian Fauchald

Nord-Trøndelag Side 1 Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b-2017

Grønt lys for blå framtid Hvordan handlingsregler i produksjonsområder skal gi balansert havbruksvekst

Det Nasjonale overvåkingsprogrammet. rømt oppdrettslaks. Prosjektgruppen:

Skandinavisk naturovervåking AS

Vannforvaltning og akvakultur

Deres ref: Vår ref: 2007/16761 Dato: Org.nr: Til fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo

Aust- og Vest-Agder Side 1 Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b-2017

Rapport fra Utfisking av rømt oppdrettslaks fra Salvassdraget 2016

Levande fjord levande vassdrag Kva gjer Regjeringa

Innslag av rømt oppdrettslaks i midtnorske elver beregnet med radiotelemetri. Prosjektsøknad til Havbruksnæringens Miljøfond

Gytebestand i Sautso

Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks

Hvordan drive en god fiskekultivering i ei lakseelv? Årsmøte NL 24.mai 2016 Drammen Anne Kristin Jøranlid

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2009

Fokusområder og arbeid framover for villaksen og sjøauren. Innlegg Hardangerfjordseminaret 2017 Prosjektleder villaks NJFF, Alv Arne Lyse

Status overvåking av rømt laks Terje Svåsand

Vassdraget Osen Vestre Hyen

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Arne Jørrestol Tlf Deres dato Deres referanse

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2007

Høyring - Forslag til forskrift om fellesansvar for utfisking av rømt oppdrettsfisk

Hva skal jeg snakke om :

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø

Høringsuttale til forslag til forskrift om nytt forvaltningsregime i Hardangerfjorden

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012

3. Resultater & konklusjoner

Rømt oppdrettslaks og genetisk innkrysning i villaks. Kjetil Hindar, forskningssjef Sten Karlsson, Ola Diserud og Peder Fiske NINA, Trondheim

Østfold, Akerhus, Oslo, Buskerud, Vestfold og Telemark

Hva vet vi om effekten av kultivering?

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Nord-Trøndelag 1

NINA Minirapport 280 Skjellanalyser av voksen laks fra Kvina. Resultatrapport for 2008 og 2009

Evaluering av effekten av lakselus på vill laksefisk i de nye produksjonsområdene

Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva Forskningsleder Tor F. Næsje

Kommuneplan konferansen oktober 2009

Verifisering av innslag av rømt oppdrettslaks i midtnorske elver

Rogaland Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

STATUS FOR VILLAKS PR Kvalitetsnorm og vannforskrift. Torbjørn Forseth

Korleis handterer Fiskeridirektoratet rømmingsmeldingar?

Høring om fellesansvar for utfisking av rømt oppdrettsfisk.

SAMMENDRAG «GENETISKE PÅVIRKNINGER PÅ VILLAKS ER DET NOEN FARE?»

Instruks. Ved rømming av fisk fra ukjent kilde. Vedtatt av fiskeridirektør Liv Holmefjord 1. juni Livet i havet vårt felles ansvar

Sjøaure registrert i oppvandringsfellene

Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks (Salmo salar)

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2011

Hordaland Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016

Statusrapport: Pilotprosjekt Hardangerfjorden

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Risikorapport norsk fiskeoppdrett

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2008

Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret

Innst. 201 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:38 S ( )

Notat. Direktoratet for naturforvaltning v/eyvin Sølsnes

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012

Genetiske interaksjoner mellom vill og oppdrettet laks

Genetiske interaksjoner: Kunnskapsstatus og innblanding av oppdrettsfisk i elvene. Kevin A. Glover Ø. Skaala, V. Wennevik G.L. Taranger og T.

Villaks- gjennkjenning

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge

Karakterisering i elver og innsjøer - veien videre

Samarbeidsprosjektet Elvene Rundt Trondheimsfjorden og SalMar ASA 2015

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Tømmeråsfossen i 2011

Genetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk

Uttale til Forslag til forskrift om særskilde krav til akvakulturrelatert verksemd i Hardangerfjorden

Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring?

Notat. Direktoratet for naturforvaltning v/ Kjell-Magne Johnsen

Hvordan s ikre sikre bærekraftig vekst?

Registrering av laks og sjøørret i laksetrappa i Berrefossen i 2010

Lakselus, rømming og indikatorer på god miljøtilstand!? Erfaringer fra Osterfjordsystemet i Hordaland. Knut Wiik Vollset, LFI Uni Research

Skøelvinfo. Årsrapport. Skøelva Grunneierlag Postboks 36, 9315 Sørreisa. Nr

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Tømmeråsfossen i 2007

Høring: - Utkast til forskrift om kapasitetsøkning for tillatelser til akvakultur med matfisk i sjø av laks, ørret og regnbueørret i 2017/2018

Transkript:

BioSort Fiskefelle Nytt, helautomatisk system for overvåkning og utfisking av rømt oppdrettslaks fra elver, samt sanntids gytefisktelling. Kort produktpresentasjon BioSort AS, Burudveien 57, 1350 Lommedalen, www.biosort.no

BioSort fiskefelle Ledegjerde leder all oppvandrende fisk til en gjenkjenningsenhet Gjenkjenning gjøres på kroppsmål og uten skadelig manuell håndtering Villfisk får svømme fritt gjennom mens rømt oppdrettsfisk automatisk sorteres ut Sanntidsdata på gytebestand viktig for forvaltingen av vassdraget For video se: video http://www.biosort.no 2

BioSort Fiskefelle: En verktøykasse som tilpasses hvert enkelt vassdrag 3 Elvegjerde Elvegjerdet er en unik ny metode for å stenge av en elv og lede fisk til ønsket sted Løsningen er selvjusterende for endringer i vannstand og selvrensende Overvåkningsdata Rapporterer nøyaktig oppgang av laks og sjøørret og antall rømt fisk Kan benyttes til dynamisk og faktabasert forvaltning av lakseelver Optisk gjenkjenning Moderne, høyoppløselig maskinsyn gir: Fisketelling (tid, vekt, lengde) Bestandsklassifisering: ü 90 % uttak av rømt oppdrettslaks Sorteringsenhet Fangstkasse for manuell kontroll av oppgang eller - Automatisk utsortering i sanntid av oppdrettsfisk Ingen skadelig håndtering av villfisk Sporing og varsling Sporing av rømmingskilden i og utenfor fiskesesong Tidlig varsling ved rømming Drift Meget lave service- og vedlikeholdskostnader Online teknologi og modulbasert service BioSort tilbyr komplette drifts- og serviceavtaler

Elvegjerdet er patentert, modulbasert, selvjusterende og selvrensende 4 Ledegjerdet er selvjusterende i forhold til vanndybde og vannhastighet Gjerdets strømningsprofil og individuell opplagring forhindrer oppdemming Gjerdet består av en spesialutviklet aluminiumsprofil fylt med skummet plast for oppdrift

Status Elvegjerde: Grundig felttest gjennomført 5 Ledegjerdet har vært i felttest siden 2010 Gjerde har stått to fulle sesonger i Etneelva og Lomma uten behov for røkting eller vedlikehold Gjerdet tåler alt av is, trær og kvist Gjerdet er selvrensende

Elvegjerde: Bilde fra felttest i Etne 6

7 Optisk gjenkjenning basert på morfologi Primær gjenkjenning på kroppsmål Genetisk opprinnelse kan etableres på bakgrunn av statistisk analyse av kroppsmål Tilleggsinformasjon hentes fra: Hode - og kjevegeometri Finneareal, geometri og skader Gjellelokkforkortelse Øyestørrelse og -plassering, Pigmentering Kroppsmål fra 3D modell

8 Høyoppløselig 3D bilde av frittsvømmende fisk gir stor målepresisjon og repeterbarhet Villaks fra Suldal klekkeri Rømt oppdrett, 1-2 sjøvintre

Klassifisering basert på morfologi Villaks Oppdre- Hybrid* (vill / oppdre-) * DNA analysene er under utvikling, på individnivå kan man ikke med sikkerhet klassifisere hybrider, men som gruppe er tallene relativt sikre: Sten Karlsson, NINA 9

10 Status optisk gjenkjenning: Minst 90% av oppdrettslaksen identifisert i verifikasjonstest Oppdrett Villaks Data fra verifikasjonstest Suldalslågen 2012

11 BioSort vil også kunne fjerne anslagsvis 50% av hybrider mellom vill- og oppdrett Oppdrett Hybrider Villaks

12 Sortering til fangstkasse Beskrivelse Gjerdet kan ha ledevinkel på 0-40 grader inn mot fangstkasse Fangstkassen utformes slik at den gir en god ledevinkel inn mot passasjen Villfisk får svømme fritt gjennom mens uønskede individer og tvilstilfeller fanges for manuell etterkontroll Systemet kan være manuelt ved at all fisk fanges eller automatisert for å redusere driftskostnader og unngår fysisk håndtering av villfisk Fangstkasse Bunnanker Optikk modul Gjenkjenningstunell Status Konseptet er designet Konvensjonell teknologi kan benyttes Ikke forventet å representere store utfordringer Aluminiumsprofiler hengslet i bunnanker

13 Fiskefeller er mest kostnadseffektiv løsning i alle større vassdrag der man ønsker vesentlig reduksjon av rømt fisk NINA rapport 972 Muligheter og tekniske løsninger for å fjerne rømt oppdrettsfisk fra lakseførende vassdrag : Fiskefeller er mest kostnadseffektiv løsning for alle vassdrag med middel vannføring over 10 m 3 / sekund Fangst av oppdrettslaks i nedre deler av laksevassdrag vil være optimalt for å hindre reproduksjon av oppdrettslaks Registrering av oppgang vil også være et viktig bidrag til forvaltning etter gytebestandsmål

Verdi 1: Redusere miljøpåvirkning ved å fjerne rømt laks fra elver: Ny forskrift gir næringen ansvar for utfisking Lovverk: Ny akvakulturlov vedtatt i Stortinget 2013: Innfører prinsippet om at forurenser skal betale for rømt oppdrettsfisk ( 13a) Ny Forskrift om fellesansvar for utfisking av rømt oppdrettsfisk vedtatt Feb. 2015: Blir obligatorisk for alle oppdrettere Skal vurdere planlegging av tiltak når innslaget er over 4% og skal planlegge tiltak når innslaget er over 10% Styret: 3 fra oppdrettsnæringen og 2 fra NFD. Antatt budsjett 2015: NOK 15-25mill I mellomstore og store vassdrag (vannføring over > 10 m3/s) bør oppdrettsfisken fanges før den sprer seg i vassdraget, d.v.s i sjøen eller under oppvandring. * Fiskeriminister Elisabeth Aspaker i dn.no 06.02.2015 * NINAs høringsuttalelse til Høring om Forskrift for fellesansvar for utfisking av rømt fisk. 14

Verdi 1: Redusere miljøpåvirkning ved å fjerne rømt laks fra elver: Utfisking viktigste tiltak mot rømming i Meld. St. Politikk og tilrettelegging for videre vekst: Regjeringen ønsker å legge til rette for bærekraftig vekst i oppdrettsnæringen med Melding til Stortinget om vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett våren 2015: Ordningen (forskrift om fellesansvar for utfisking) vil innebære at vi for første gang får på plass en systematisk utfisking av rømt laks. Det er et stort skritt i riktig retning av å minske den genetiske påvirkningen rømt oppdrettsfisk kan ha på villaksen. * Meldingen baserer seg på hovedsaklig på Arealutvalgets anbefalinger**: Foreslår at det etableres en indikator som måler om den ville bestanden i de viktige elvene er genetisk påvirket utover det nivået bestanden tåler. Hvis den er det, pålegges næringen å sette i verk tiltak. Gjenfangst i områdene rundt et anlegg gir kun begrenset effekt. Det er derfor naturlig å vende seg mot elvene. Det er her den rømte fisken påfører de ville bestandene skade i form av genetisk påvirkning. Det er også her det er mulig å sette i verk tiltak som kan virke. Statsminister Erna Solberg og Fiskeriminister Elisabeth Aspaker i dn.no 01.04.2015 * Høringsnotat - melding 2l Stor2nget om vekst i norsk lakse- og ørretoppdre7 ** Effek2v og bærekra<ig arealbruk i havbruksnæringen Areal 2l begjær, Gullestad et al, 2011 15

Verdi 2: Overvåke innslaget av rømt oppdrettslaks i gyteelver Bakgrunn Det er stor uenighet mellom forskningsmiljøer, forvaltning og oppdrettsnæringen om metodevalg for måling av rømt oppdrettslaks. Fiskefeller gir nøyaktige målinger av rømt oppdrettslaks samt tidspunkt for oppvandring* - Det er spesielt viktig å få kalibrert data fra sportsfiske (...) da dette fisket ikke vil fange opp oppdrettsfisk som vandrer opp etter at fiskesesongen er avsluttet (...). Selv om installasjon av fiskefeller er kostbart, gir slike fellesystem data på både absolutt mengde og andel rømt fisk i sanntid og fungerer samtidig som et effektivt tiltak for fjerning av den rømte fisken, og instituttet anbefaler at en vurderer feller i et mindre antall elver ** ilaks.no HI er ansvarlig for Fiskeridirektoratets overvåkningsprogram for rømt fisk i 100 lakseelver. Budsjett 2014: ca NOK 15mill * Diagram 2l høyre hentet fra manuell fiskefelle i Etne 2013 ** HI i høringsu7alelse om fellesansvar for unisking av rømt fisk 2014 16

17 Produkt spesifikasjon Elvens bredde: ubegrenset Vannhastighet : 0,2 2,0 m/s Vanndybde: 0,3-4 meter Vannføring: 0,5 2000 m 3 /s Installasjon: mobilkran/beltegraver for å løfte inn bunnsville Strømtilførsel: 240/400V, 800 VA Godkjenninger: CE godkjent (Maskinsikkerhet, LVD, EMC) 2006/42/EC, 2006/95/EC, 2004/108/EC Elvegjerde: 38x180 mm aluminiumsprofiler hengslet i bunnanker, 3-8 meter lengde 45 mm lysåpning, fylt med skummet EPS, er selvjusterende og selvrensende Gjenkjenning: høyoppløselig, 3D, sanntids maskinsyn Fisketelling: tid, vekt, lengde Bestandsklassifisering: sjøørret, villaks, oppdrettslaks 90% gjenkjenning av rømt fisk 50% utsortering av krysninger mellom rømt fisk og villfisk mindre enn 5% feilklassifisering av villfisk Sorteringsenhet: utsortering i sanntid til fangstkasse fritt løp for villfisk viktig for å unngå skadelig håndtering Vinterlagring: ikke nødvendig, men senking eller enkel manuell demontering mulig