Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann teori. Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar



Like dokumenter
Skogbrann og skogbrannvern tema Slokkemetoder. Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

Retning og stryke. Vindkast

Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær.

Lærer Temaløype - Vær og klima, trinn

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Skogbrann

Kurs i vinterdrift. Kapittel G: Drift av høgfjellsveger Kap H 1

Det skjer ikke hos oss... om skogbrann og skogbrannvern

Skogbrann. vern og slokking

Skogbrann. vern og slokking

Målgruppen for denne siden er veiledere som vil bruke den som et verktøy i sin rådgiving.

GENERELT BRUK BRUKSANVISNING. BEAUFORT ZIPscreen. for sluttbruker

Hvordan mestre vinteren? Tips Triks Råd

DEL 1 Uten hjelpemidler

Beredskap og klimatilpassing. Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Granåsen Helhetsplan. Vurdering av vindstabiliteten til skogområde i Granåsen HARALD KRISTIAN JOHNSEN , REV

FELTSKYTING. BLI EN BEDRE FELTSKYTTER Avsett noen minutter, og sett deg inn i hovedprinsippene for avstandsbedømmelse og beregning av vindavdrift.

Sesjon 4 Tekniske utfordringer

Eksamen MAT0010 Matematikk Grunnskoleeksamen for voksne deltakere DEL 2. Bokmål

Bærum kommune. ELEVHEFTE NATURFAG SETT FRA M/S RIGMOR OG LANGÅRA Ekskursjon for 7. klasse

Trivselsundersøkelsen fra Questmod er et godt verktøy for vekst. Computers Can t Cry

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Hallingdal trepellets

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen

ALM. (Opptil 40 meter)

Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var.

Hvordan finne løft Inngang i bobla Effektiv sentrering Ut av bobla

Levikåsen. Vurdering av risiko for snøskred

[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen.

Rapport om nesten-ulykke snøskred ved Rundfjellet på Breivikeidet, Tromsø kommune

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor

Frognerparken (bildet) er typisk med sine historiske trær. Også Bygdøy allé, Nationaltheateret og Karl Johans gate har trær som er historiske.

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008

TEMA. SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer. Foto: Anders Hals

Bruksanvisning og sikkerhets instruksjoner for Biopeis Lounge og Table Lounge fra GardenFlame.

NOBIO Akershus Energi Varme AS

Plan og ROS - analyse for skogbrann i Overhalla kommune.

GEF1100: kapittel 6. Ada Gjermundsen. September 2017

bokmål Et elevhefte for småskoletrinnet Eldar & Vanja ombrannvern

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.

Statens vegvesen. Notat. Svein Mæle Lene Eldevik. E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering av skredfare. 1 Innledning

Skogens røtter og menneskets føtter

Lær deg å bruke meteogram, (og få MER og sikrere flytid!)

Mal innsatsplan. Navn på hendelse: Hendelse. Bilde fra hendelsen. Ukedag: Dato: Klokkeslett: Oppdatert:

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Hvordan EMERGENCY vil redusere risikoen for redningsmannskapet

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Vær og temperatur. Nivå 2.

Hytte/ fritidsbolig er naturlig å plassere i sikkerhetsklasse S2 iht byggteknisk forskrift (TEK 10).

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid?

Frode Grøntoft. November 2002

NOTAT. 1 Innledning. 2 Befaringsområdet SAMMENDRAG

Aktivitetshefte for små brannsjefer

Skog og skred. Odd Are Jensen Seksjon for skredkunnskap og formidling Skred- og vassdragsavdelinga

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling

Vernskog kan førebyggje naturskade eit viktig element i arealplanlegging og naturressursforvaltning? Øyvind Armand Høydal,

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 3 Tel: Fax: Oppdragsnr.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt

Figur 1-1: Kristvika ligger øst i Averøy kommune, markert med rød firkant (Kartverket).

NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: Fax: Oppdragsnr.

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Techthor AS - PRIMUSKONGEN:

Stick & Rudder skills

Kapittel 12. Brannkjemi Brannfirkanten

Teknisk notat. Innhold. Skredfarevurdering Bismarvik

Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass

Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

Snøskredvurdering Kvislane

Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater

Registrering av biologisk mangfold i forbindelse med planlagte Kongsbergporten næringspark

Kontrollert brenning av lyng.

Jodklokke. Utstyr: Kjemikalier: Utførelse:

- kunne gjennomføre og forklare prinsippene for hensiktsmessig oppvarming

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Kjuker. Svartsonekjuke.(Phellinus nigrolimitaus) NT

Klimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB

Hva er alle ting laget av?

Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge

Lyttebamsen lærer seg trærnes hemmelighet

BRANNTEPPER. Andreas Sæter Bøe November RISE Safety and Transport RISE Fire Research Trondheim. Research Institutes of Sweden

INNHOLDSFORTEGNELSE TABELLER

NOTAT. 1. Innledning. 2. Beskrivelse og forhold

Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner

Ekstremvær og varsling en stor utfordring

GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6

MAURLIKOLLEN, REGISTRERING AV NATURMANGFOLD I OMRÅDENE F4, F5 og F6

Gammelskog - myldrende liv!

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO Tiller Notat nr.: 3 Tel: Fax: Oppdragsnr.

Teori til trinn SP 1

Plan- og bygningsloven 28-1 stiller krav om tilstrekkelig sikkerhet mot fare for nybygg og tilbygg:

INNSATSPLANLEGGING TAKTIKK -

Nå skal du få lære litt om brannsikkerhet. Du kan. sikkert mye fra før, men likevel er det lurt å. snakke om brannvern og trene på å ha brannøvelser.

SAMMENDRAG. I le av bygninger skapes det vanligvis en såkalt levirvel, der vindhastigheten er lavere enn vinden omkring bygningen.

Opptenning og fyring

ESSE FIREWALL. Veggmontert peis uten pipe med katalysator MODELL: 39. Bruker- og service instruksjoner

Befaringsrapport Store Kvalfjord, Stjernøya, Alta kommune Hvem: Odd-Arne Mikkelsen, NVE og Leif Reidar Johansen, Alta kommune Når: 1.10.

Transkript:

Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann teori Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

Hva må til for brann? Oksygen Temperatur Brennbart stoff Fjerner du en av delene er brannen slokket.

Brannfront og flammeprofil 1

Brannens forløp

Typiske skogbrannskogen Ungskog av furu som vokser på grunnlendt mark i hellende terreng

Brennstoff påvirker brannen Faktor Påvirkning Brennstoff Bestemmer maksimum energi som er tilgjengelig. Dets konsistens kan påvirke lufttilgang, vertikal spredning og horisontal spredning Størrelsesfordeling påvirker sannsynlighet for første tenning Kvaer og oljer i brennstoffet kan øke flambarheten eller som høyt mineralinnhold senke den

Klima påvirker brannen Faktor Påvirkning Generelt klima Bestemmer vegetasjonens produktivitet og dermed hastighet i akkumulering av brennstoff Nedbør og fuktighet Bestemmer fuktighet i brennstoff. Økt vanninnhold kombinert med høy relativ fuktighet senker sannsynligheten for tenning, forbrenningshastighet og dermed spredningshastighet

Vind påvirker brannen Faktor Påvirkning Vind Forårsaker tørking av brennstoff. Øker oksygen tilgjengeligfor forbrenning Forvarmer og tenner brennstoff foran brannens front; kan bidra til spredning av brennstoff gjennom gnistsprang og «fakkelspredning», som igjen kan tenne langt foran fronten Endringer i vindretningen kan øke bredden på brannfronten

Topografien påvirker brannen Faktor Påvirkning Topografi Forårsaker variasjon i lokalklima og dermed brannens forløp, for eksempel gjennom fuktighet i brennstoff, relativ fuktighet og påvirkning av vind Betinger bedre forvarming av brennstoff og dermed raskere tenning og spredning av branner som brenner oppover åssider Utgjør naturlige brannbarrierer. Bestemmer kvalitet og fordeling av brennstoff gjennom utbredelse av plantesamfunn og utvikling av vegetasjon (brennstoff) med forskjellig flambarhet

Skogtype brannrisiko 1 Faktor knyttet til Treslag Skogbrannrisiko stor middels lav Løvskog X Granskog X Furuskog X

Skogtype brannrisiko 2 Faktor knyttet til Alder Skogbrannrisiko stor middels lav Gammel skog X Middelalder (oppkvistet) Ung og yngre skog X X

Skogtype brannrisiko 3 Faktor knyttet til Skoggrunn Skogbrannrisiko stor middels lav Dyp skogsjord X Middels dyp skogjord Grunnlendt mark X X

Vind Vindens styrke og retning har stor betyning på brannens forforløp. En stor skogbrann kan påvirke vinden. Det er viktig og huske at vinden kan snu.

Vind styrker Hastighet, m/s Benevning Virkninger 0,0-0,2 Stille Røyken stiger rett opp 0,3-3,3 Svak vind Vimpler flagrer, bladene beveger seg 3,4 8,0 Bris Kvister og greiner settes i bevegelse, vimpler strekkes helt ut 8,1 14,0 Frisk bris Større greiner settes i bevegelse, mindre trær settes i bevegelse 14,1 24,4 Sterk vind Store trær svaier, mindre skade på bebyggelse 24,5 33,0 Storm Store skader på vegetasjon og trær blåser ned 33,1 - Orkan Store skader på vegetasjon, bebyggelse, infrastruktur og trær blåser ned

Topografi Ved brann i bratte fjellsider er det viktig å huske på at brent materiale kan falle ned og antenne vegetasjonen nedenfor

Skogbrannfare Skogbrannfareindeksen er delt i 4 nivåer Meget stor skogbrannfare Stor skogbrannfare Liten skogbrannfare Ingen skogbrannfare http://met.no/norge_tekstvarsel/skogbrannfare.html Det er viktig å huske at lokale forhold har stor betydning!!!

Årsakene til skogbrann Naturgitte årsaker Næringsvirksomhet Fritidssysler i skog Brannstiftere

Begreper ved skogbrann Le-siden Flyve branner Arnested Lo-siden Vindretning

Typer skogbrann Lav løpebrann Normal ildhastighet 9-10 m/min Høy løpebrann Normal ildhastighet 10-30 m/min Toppbrann Normal ildhastighet 30-40 m/min

Torvbrann / Jordbrann

Skogbrannens forløp

Skogbrannens utvikling Skogtype Vind Topografi

Hvordan oppdage skogbrann Personer som oppdager brann Ved flyovervåking Satellittovervåking

Fly overvåking flyklubber med 365 dagers beredskap I tillegg noen klubber som flyr skogbrannvakt Fly sesongen er fra 1. mai til 1. september Flyene er merket med BRANNVAKT under ene vingen

Røykens farge er avslørende Gråhvit røyk: Utvikles i glissen skog hvor det er god tilgang på oksygen, fullstendig forbrenning. Brunfaget røyk: Ansamlinger av mye brennbart materiale og dårlig tilgang på oksygen, ufullstendig forbrenning Svart røyk: Heftig skogbrann med mye ufullstendig forbrente partikler. (stor fare for spredte flygebranner)

EN FELLES UTFORDRING! NÅR DEN RØDE HANE GALER TIL SKOGS EN TØRRSOMMER MED TROPEVARME OG STIV KULING KORT SAGT SKOGBRANNVÆR! etter Gunleik Kaafjeld Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

Spørsmål