KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013 Utarbeidet for Innovasjon Norge
Dokumentdetaljer Pöyry-rapport nr. Prosjektnr. 5Z110055.10 ISBN ISSN 0803-5113 Interne koder LFB/pil, EBO Dato for ferdigstilling 17. september 2014 Tilgjengelighet Offentlig Kontaktdetaljer Oslo Pöyry Management Consulting (Norway) AS Postboks 706 Sentrum, 0106 Oslo Besøksadresse: Grensen 16 0159 Oslo Telefon: 45 40 50 00 Telefaks: 22 42 00 40 e-post: oslo.econ@poyry.com Web: http://www.poyry.no Org.nr: 960 416 090 Copyright 2014 Pöyry Management Consulting (Norway) AS
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
FORORD Pöyry Management Consulting Norway AS har gjennomført denne kundeeffektundersøkelsen (KEU) på oppdrag fra Innovasjon Norge. Innovasjon Norge har i en årrekke fått gjennomført kundeeffektundersøkelser mot bedrifter, personer og organisasjoner som mottar støtte til prosjekter og aktiviteter. Datagrunnlaget for undersøkelsene er samlet inn via spørreundersøkelser. Undersøkelsene er av to typer, førundersøkelser og etterundersøkelser. Førundersøkelsene gjennomføres året etter at støtten er gitt, og omhandler særlig mottakerens vurderinger av Innovasjon Norges betydning for at prosjektet ble gjennomført, samt forventninger til hvilke effekter prosjektet vil medføre. Etterundersøkelsene gjennomføres fire år etter at støtten ble gitt, og omhandler mottakerens vurderinger av de faktiske effektene prosjektet har medført. Denne rapporten inneholder resultater fra førundersøkelsen for kunder som i 2013 mottok en tjeneste finansiert av Innovasjon Norge. Svarene ble samlet inn i perioden mars-april 2014. Pöyry tar generelt følgende forbehold knyttet til det økonomiske ansvaret for bruk av våre resultater: Denne rapporten er utarbeidet av Pöyry Management Consulting (Norway) AS ( Pöyry ) for Innovasjon Norge i samsvar med Avtalen mellom Pöyry og Innovasjon Norge. Pöyry kan ikke holdes økonomisk eller på annen måte ansvarlig for beslutninger tatt eller handlinger utført på bakgrunn av innholdet i denne rapporten. Pöyry baserer sine analyser på offentlig tilgjengelige data og informasjon, egne data og data eller informasjon som blir gjort tilgjengelige for oss i forbindelse med spesifikke oppdrag. Vi vurderer alltid om kvaliteten på dataene er god nok til at de kan brukes i våre analyser, men kan likevel ikke garantere for kvalitet og sannferdighet i data vi ikke selv eier rettighetene til. Usikkerhet er et element i alle analyser. Som en del av metodedokumentasjonen til våre analyser, forsøker vi alltid å synliggjøre og drøfte usikkerhetsfaktorene. Alle rettigheter til denne rapporten er uttømmende regulert i Avtalen mellom Pöyry og Innovasjon Norge Arbeidet med undersøkelsen har vært utført av et team bestående av Einar Bowitz og Line Bjørk i Pöyry. I arbeidet med rapporten har det vært nær kontakt med oppdragsgiver, primært representert ved spesialrådgiver Gry E. Monsen. Vi vil takke Innovasjon Norge for oppdraget og alle som har bidratt med informasjon og data til undersøkelsen.
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
INNHOLD FORORD... I SAMMENDRAG... 1 1 OM UNDERSØKELSEN... 7 1.1 Formål med Kundeeffektundersøkelsen... 7 1.2 Innovasjon Norges formål... 7 1.3 Analysemodell... 8 1.4 Spørsmålstyper i Kundeeffektundersøkelsen... 10 1.5 Tjenester i undersøkelsen... 10 1.6 Gjennomføring av undersøkelsen... 11 2 KJENNETEGN VED INNOVASJON NORGES KUNDER... 15 3 IDÉUTVIKLING OG FINANSIERING... 19 3.1 Utvikling av prosjektidéen... 19 3.2 Finansiering... 20 4 ADDISJONALITET... 23 4.1 Om begrepet addisjonalitet... 23 4.2 Gjennomsnittlig addisjonalitet... 23 4.3 Addisjonalitet etter tjeneste... 25 5 EFFEKT AV INTERNASJONAL RÅDGIVNING... 29 5.1 Om kundene som mottar internasjonal rådgivning... 29 5.2 Tilfredshet og forventet effekt... 31 5.3 Mangler ved hjelpen... 32 5.4 Samspill mellom kontorer i Norge og utlandet... 32 6 BIDRAG TIL ØKT SAMARBEID... 35 6.1 Samarbeid med ulike aktører... 35 6.2 Samarbeid etter tjeneste... 36 7 BIDRAG TIL KOMPETANSEHEVING... 39 7.1 Kompetanseheving på ulike områder... 39 7.2 Kompetanseheving etter tjeneste... 40 8 EFFEKTER PÅ UTVIKLING OG INNOVASJON... 43 8.1 Innovasjonsbidrag over tid... 43 8.2 Innovasjonsbidrag etter tjeneste... 44
8.3 Innovasjon av vare, tjeneste og prosess... 47 8.4 Markedsføring og markedsutvikling... 53 8.5 Organisasjonsutvikling... 56 9 FORVENTEDE ØKONOMISKE EFFEKTER AV PROSJEKTET... 59 9.1 Ulike typer økonomiske effekter... 59 9.2 Økonomiske effekter etter tjeneste... 61 10 RINGVIRKNINGER... 69 10.1 Kompetansespredning, samfunnsansvar og miljøbelastning... 69 10.2 Effekter for andre aktører etter tjeneste... 70 11 INDIKATORER SOM BELYSER MÅLOPPNÅELSE... 75 11.1 Definisjon av gründere og bedrifter... 75 11.2 Resultater som belyser måloppnåelsen... 78 12 DETALJERTE RESULTATER FOR HVER TJENESTE... 81 12.1 Alle tjenester... 81 12.2 Bioenergiprogrammet... 82 12.3 Bygdeutviklingsmidler Stipend... 83 12.4 Bygdeutviklingsmidler Tilleggsnæring... 84 12.5 Bygdeutviklingsmidler Tradisjonell... 85 12.6 Design... 86 12.7 Etablererstipend (KRD)... 87 12.8 Etablererstipend (NHD)... 88 12.9 FRAM... 89 12.10 IFU/OFU... 90 12.11 Internasjonal Vekst... 91 12.12 IPR... 92 12.13 Lavrisikolån... 93 12.14 Lavrisikolån GFL-flåte... 94 12.15 Lavrisikolån - Landbrukslån... 95 12.16 Marint verdiskapningsprogram... 96 12.17 Miljøteknologi... 97 12.18 Risikolån - Distriktsrettede... 98 12.19 Risikolån - Innovasjonslån... 99 12.20 Tilskudd - Distriktsrettede... 100 12.21 Tilskudd - Landsdekkende... 101 12.22 Trebasert innovasjonsprogram... 102
12.23 Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv... 103 REFERANSER... 105 VEDLEGG 1: POPULASJON OG UTVALG... 107 VEDLEGG 2: VEKTING AV UTVALGET... 111 VEDLEGG 3: SPØRRESKJEMA... 113
KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013
SAMMENDRAG Innovasjon Norge gjennomfører kundeeffektundersøkelser rettet mot bedrifter, personer og organisasjoner som mottar støtte fra Innovasjon Norge. Det gjennomføres før- og etterundersøkelser. Førundersøkelsen gjennomføres året etter at støtten ble mottatt, mens etterundersøkelsen gjennomføres fire år senere. Denne rapporten presenterer resultatene fra Kundeeffektundersøkelsen (førundersøkelse) blant kunder, det vil si bedrifter, personer og organisasjoner, som mottok støtte fra Innovasjon Norge i 2013. ANTATT VIRKNINGSMEKANISME FOR STØTTEMOTTAKERE Støtten fra Innovasjon Norge antas å ha en positiv effekt for mottakeren. En illustrasjon av den antatte virkningsmekanismen for støtten fra Innovasjon Norge, er vist i Figur A nedenfor. Figur A Forenklet modell for antatt virkning av støtten fra Innovasjon Norge Støtten er ment å ha en utløsende effekt for igangsetting av aktiviteter (prosjekter) som ellers ikke ville blitt satt i gang. Det forventes at det støttede prosjektet bidrar til utvikling, herunder gjennomføring av innovative aktiviteter, og kompetanseøkning. Både ved gjennomføring av innovasjonsaktiviteter og kompetanseutvikling, er samarbeid med andre aktører svært sentralt. Innovasjonsprosessen kan resultere i faktiske innovasjoner, som kan være nye eller forbedrede varer, tjenester, prosesser, endret organisering eller endringer innenfor markedsføring/markedsutvikling. Innovasjonene forventes i sin tur å gi gunstige økonomiske effekter for mottakeren av støtten i form av økt verdiskaping, med ringvirkninger til samfunnet for øvrig. OM UNDERSØKELSEN Undersøkelsens overordnede mål er å si noe om Innovasjon Norges bidrag til å øke verdiskapingen i Norge. For mange av Innovasjon Norges kunder, må det antas at kun en liten del av den endelige effekten av støtten er realisert såpass kort tid etter at støtten ble gitt. Effektene som dokumenteres i førundersøkelsen vil i hovedsak være forventede effekter. Dette gjelder særlig effekter på omfang av innovasjoner og økonomiske effekter for den aktuelle kunden. 1
Undersøkelsen gir mer håndfaste resultater knyttet til faktisk gjennomføring av prosjekter og aktiviteter, og i hvilken grad Innovasjon Norge kan sies å ha hatt en utløsende effekt på disse aktivitetene. Dette benevnes gjerne som addisjonalitet. Datagrunnlaget for rapporten er basert på en spørreundersøkelse mot bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner som mottok støtte fra Innovasjon Norge i 2013. Spørsmålene dreier seg blant annet om: Hvem bidro til utvikling av prosjektideen? Ville prosjektet vært gjennomført uten støtten fra Innovasjon Norge (addisjonalitet)? Bidrar prosjektet til økt samarbeid og kompetanse? Hvilke innovasjoner er eller forventes realisert, og hvor nyskapende er disse? Hvilke økonomiske og samfunnsmessige effekter forventes? Analysene er basert på svar fra 2.202 respondenter av et bruttoutvalg på 4.117 kunder. Dette gir en svarandel på 54 prosent. HOVEDKONKLUSJONER Flat utvikling i andelen prosjekter med høy addisjonalitet Begrepet addisjonalitet uttrykker i hvor stor grad støtten fra Innovasjon Norge utløser aktiviteter for å fremme verdiskaping som ellers ikke ville blitt gjennomført. De senere årene har det vært en svak økning i andelen prosjekter med middels og høy addisjonalitet. Resultatet ved årets undersøkelse er tilsvarende som ved forrige undersøkelse, jf. Figur B. Figur B Utviklingen i addisjonalitet 2009-2013 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 59 % 62 % 60 % 63 % 63 % Høy Middels 30 % 20 % 10 % 24 % 23 % 25 % 26 % 26 % 0 % 2009 2010 2011 2012 2013 I overkant av seks av ti kunder som har besvart årets undersøkelse anser at støtten fra Innovasjon Norge var av stor betydning for at prosjektet ble gjennomført, dvs. angir høy addisjonalitet. Innen 20 av de 22 tjenestene i årets undersøkelse, var andelen med høy addisjonalitet over 50 prosent. Den største andelen prosjekter med høy addisjonalitet finner vi for tjenestene Tilskudd - Distriktsrettede, IFU/OFU og Bioenergiprogrammet, der nesten 4 av 5 prosjekter hadde høy addisjonalitet. 2
Det gjennomføres i størst grad vareinnovasjoner Innovasjoner kan skje på en rekke felt utvikling og forbedring av varer, tjenester, prosesser, organisasjon samt nye måter å drive markedsføring og markedsutvikling på. Blant prosjektene i årets undersøkelse, bidro 71 prosent av prosjektene til innovasjon på to eller flere av disse fem områdene, mens 16 prosent førte til innovasjon på ett område. Det var altså kun 13 prosent av prosjektene som ikke førte til en innovasjon. I overkant av seks av ti prosjekter i årets undersøkelse forventes å gi stort bidrag til innovasjon i form av forbedring eller nyutvikling av varer. Nesten seks av ti prosjekter gir stort bidrag til innovasjon knyttet til forbedring eller utvikling av en ny tjeneste eller produksjonsprosess. Rundt halvparten av prosjektene bidrar til innovasjon innenfor områdene marked/ markedsføring og organisasjon. Fordelingen mellom de ulike innovasjonstypene synes i stor grad å være på linje med tidligere førundersøkelser. Andelen prosjekter med stort/svært stort bidrag til innovasjon har økt de tre siste årene innen alle de fem innovasjonsområdene, jf. Figur C. Figur C Andelen prosjekter som i stor eller svært stor grad bidrar til en innovasjon innenfor ulike områder 2013 2012 2011 Varer Tjenester Produksjonsprosesser Marked og markedsføring Organisasjon 62 % 62 % 59 % 57 % 56 % 53 % 59 % 57 % 53 % 50 % 49 % 48 % 48 % 47 % 41 % Total 87 % 86 % 83 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Flest nyskapinger med høyest og lavest innovasjonshøyde Hvor nyskapende en innovasjon er, benevnes ofte som innovasjonshøyde. I spørreundersøkelsen ble kundene som opplyste at prosjektet i noen til svært stor grad har eller vil bidra til å utvikle helt nye varer, tjenester og produksjonsprosesser bedt om å angi hvor nyskapende utviklingen var. Innovasjonshøyden deles inn fire kategorier; Innovasjon på internasjonalt nivå (de mest nyskapende), på nasjonalt nivå, på regionalt nivå og på bedriftsnivå (de minst nyskapende). Klassifiseringen er basert på kundens egen vurdering. Prosjektene omfatter i størst grad innovasjoner på internasjonalt nivå og bedriftsnivå: Nesten fire av ti prosjekter gjennomføres på internasjonalt nivå, fire av ti på bedriftsnivå, og de resterende prosjektene er jevn fordelt mellom nasjonalt og regionalt nivå. Dette resultatet samsvarer i svært stor grad med resultatet fra tidligere førundersøkelser, jf. Figur D. 3
Innovasjonshøyden i prosjektene er langt større hos kunder lokalisert i sentrale strøk enn hos kunder i mindre sentrale strøk. Andelen prosjekter med en innovasjon på det høyeste nivået er omtrent dobbelt så stor utenfor det distriktspolitiske virkeområdet (sentrale strøk) som for prosjekter innen det distriktspolitiske virkeområdet. Figur D Fordeling av prosjektene som bidrar til utvikling av en ny vare, tjeneste eller prosess etter innovasjonshøyde 40 % 35 % 38 % 36 % 37 % 2013 2012 2011 37 % 37 % 36 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 14 % 14 % 14 % 12 % 13 % 12 % 5 % 0 % Internasjonalt nivå Nasjonalt nivå Regionalt nivå Bedriftsnivå Prosjektene forventes å ha positive effekter for kundens økonomi Kundene har generelt en svært positiv vurdering av prosjektenes betydning for økonomien. Omtrent fire av fem kunder at prosjektet vil bedre konkurranseevnen, bedre lønnsomheten, bedre overlevelsesmulighetene og øke omsetningen, og omtrent halvparten forventer at bedringen vil være stor. I underkant av to av fem kunder forventer at eksporten vi øke som følge av prosjektet, jf. Figur E nedenfor. Resultatet er omtrent uendret fra resultatet ved forrige undersøkelse. Figur E Prosjektenes forventede økonomiske effekter Noen grad Stor grad Svært stor grad Bedret konkurranseevne 24 % 32 % 17 % Bedret lønnsomhet 29 % 35 % 17 % Bedret overlevelsesmulighet 23 % 37 % 25 % Økt omsetning 27 % 36 % 19 % Økt eksport 14 % 12 % 8 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 4
45 prosent av kundene forventer at de gunstige effektene fra prosjektet vil innebære en økning i antall årsverk, og nesten halvparten av disse forventer at antallet årsverk vil økes i stor eller svært stor grad. Spørsmålstillingen for dette spørsmålet ble endret i årets undersøkelse, og det vil således være interessant å følge utviklingen i fremtidige undersøkelser. Prosjektenes bidrag til måloppnåelse Innovasjon Norge har et overordnet mål om å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling, samt å utløse regionenes næringsmessige muligheter. Målene ble endret i juni 2012. I henhold til den nye målstrukturen skal hovedmålet nås gjennom følgende tre delmål: 1. Flere gode gründere 2. Flere vekstkraftige bedrifter 3. Flere innovative næringsmiljøer Flere spørsmål i førundersøkelsen 2013 kan benyttes til å vurdere graden av måloppnåelse for de to første delmålene, det vil si delmålene om å bidra til flere gode gründere og flere vekstkraftige bedrifter. Kundeeffektundersøkelsene omfatter ikke tjenestene som har til hensikt å bidra til flere innovative næringsmiljøer, og resultatene fra denne undersøkelsen gir således ikke informasjon som kan benyttes til å vurdere det tredje delmålet. Siden delmålene innebærer at prosjektene skal medføre endringer, vil vurderinger av måloppnåelse ofte innebære vurderinger av om ulike indikatorer utvikler seg i ønsket retning (om de øker eller avtar over tid). For å vurdere svarenes betydning for Innovasjon Norges måloppnåelse, er det viktig å se på utviklingen i indikatorene over tid. Det vil derfor være en fordel at indikatorene så langt mulig holdes uendret i fremtidige undersøkelser. Indikatorer fra kundeeffektundersøkelsene kan benyttes til å vurdere måloppnåelse for de to første delmålene ved at resultatene analyseres for to kundegrupper som vi definerer som Gründer og Bedrift. Resultatene rapportert i denne undersøkelsen kan være til hjelp for å vurdere graden av måloppnåelse, men bør likevel ses på som et utgangspunkt for en trendmessig vurdering av utviklingen innen de aktuelle indikatorene over tid. Både bedrifter og gründere har en klar overvekt av prosjekter med høy addisjonalitet, og det er liten forskjell i prosjektenes addisjonalitet mellom de to gruppene, jf. Figur F. Generelt sett viser det seg å være liten forskjell for prosjektenes addisjonalitet mellom de to gruppene over tid. 5
Figur F 70 % 60 % Andelen av hhv. bedrifter og gründere etter addisjonalitet 65 % 63 % 63 % 63 % 62 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 31 % 28 % 26 % 26 % 24 % 24 % Bedrift 2013 Bedrift 2012 Bedrift 2011 Gründer 2013 Gründer 2012 Gründer 2011 10 % 12 % 11 % 11 % 10 % 9 % 10 % 0 % Lav Middels Høy Generelt sett bidrar mellom 50 og 60 prosent av prosjektene til positive økonomiske effekter både for bedrifter og gründere, jf. Figur G. Andelen prosjekter som i stor eller svært stor grad gir bedret konkurranseevne, bedret lønnsomhet og økt omsetning er den samme for de to kundegruppene bedrift og gründer. Andelen prosjekter som i stor eller svært stor grad gir bedret overlevelsesmulighet er imidlertid noe høyere for bedrifter enn for gründere. Resultatet er i stor grad samsvarende med resultatet i forrige undersøkelse. Figur G 70 % 60 % 50 % 51 % 49 % 49 % 47 % Andelen av hhv. bedrifter og gründere der prosjektet i stor eller svært stor grad har positivt bidrag på de økonomiske variablene 55 % 53 % 53 % 52 % 64 % 63 % 59 % 62 % 56 % 56 % 55 % 59 % 40 % 30 % Bedrift 2013 Bedrift 2012 Gründer 2013 Gründer 2012 20 % 10 % 0 % Bedret konkurranseevne Bedret lønnsomhet Bedret overlevelsesmulighet Økt omsetning 6
1 OM UNDERSØKELSEN 1.1 FORMÅL MED KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSEN Kundeeffektundersøkelsene (KEU) av Innovasjon Norges engasjementer har to hovedformål. Det ene er å bidra til å forbedre og videreutvikle Innovasjon Norges virksomhet overfor kundene. Det andre er å dokumentere overfor omverdenen hva som er resultatene og effektene av Innovasjon Norges aktiviteter. Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelser omfatter en førundersøkelse gjennomført etter utløpet av det året de har mottatt støtte, og en etterundersøkelse gjennomført 4 år etter. Førundersøkelsen måler i hovedsak forventede effekter, mens etterundersøkelsen er ment å fange opp faktiske effekter av Innovasjon Norges støtte. Denne rapporten dokumenterer resultatene i førundersøkelsen rettet mot kunder (bedrifter, personer og organisasjoner) som mottok støtte fra Innovasjon Norge i 2013. Innovasjon Norge benytter selv ofte begrepet leveranser om den støtten som ytes i de 22 tjenestene som omfattes av denne undersøkelsen. Leveransene kan variere fra lån og tilskudd, til ikkefinansiell leveranse som deltakelse på kurs eller nettverkssamlinger. Å måle effekter av Innovasjon Norges leveranser, er både metodisk og empirisk krevende. Det innebærer å anslå bidraget fra Innovasjon Norges leveranse til kundens innovasjonsaktiviteter, bedring i lønnsomhet, vekst og andre forhold. Det igjen innebærer å anslå hvordan disse størrelsene hadde vært i 2013 dersom kundene ikke hadde mottatt leveransene fra Innovasjon Norge. Kundeeffektundersøkelser som denne vil gi svar på effekten av leveransene basert på hva mottakerne selv anser er effekten (selvrapporterte effekter). Selv om dette er en metodisk begrensning, gir likevel resultatene verdifull informasjon, som vanskelig kunne ha vært framskaffet på annen måte. I tillegg til å stå på egne ben gjennom en relativt detaljert beskrivelse av svarene fra kundene som har mottatt leveranser innenfor ulike tjenester, er kundeeffektundersøkelsene ett av flere elementer i den samlede evalueringen av Innovasjon Norges virksomhet og effektene av denne. Løpende serviceundersøkelser gir kortfattede svar på kundenes tilfredshet med leveransene og samhandlingen med Innovasjon Norge. Det gjennomføres også jevnlig mer omfattende evalueringer av hele eller deler av Innovasjon Norges virksomhet. En slik evaluering ble gjennomført i 2010 (Pöyry, Damvad og Agenda Kaupang, 2010), og omfattet spørreundersøkelser, dybdeintervjuer, analyser av regnskapsdata og andre analyseelementer. 1.2 INNOVASJON NORGES FORMÅL På bakgrunn av en revisjon av målstrukturen utført av Nærings- og handelsdepartementet (NHD) i samarbeid med øvrige eiere og oppdragsgivere, ble målstrukturen for Innovasjon Norge endret i juni 2012. Organisasjonens hovedmål er som følger: Innovasjon Norge skal utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling, og utløse regionenes næringsmessige muligheter Hovedmålet skal nås gjennom følgende tre delmål: 1. Flere gode gründere 2. Flere vekstkraftige bedrifter 3. Flere innovative næringsmiljøer Som en del av evalueringen av Innovasjon Norges måloppnåelse, blir indikatorer fra Kundeeffektundersøkelsene benyttet for å evaluere de to første delmålene. En detaljert 7
beskrivelse av indikatorene som kan benyttes til å evaluere Innovasjon Norges bidrag til å skape flere gode gründere og flere vekstkraftige bedrifter gis i kapittel 11. Kundeeffektundersøkelsene omfatter ikke tjenestene som har til hensikt å bidra til flere innovative næringsmiljøer, og resultatene fra KEU kan således ikke benyttes til å evaluere det tredje delmålet. Innovasjon Norges oppdrag går utover de definerte delmålene. Siden 1. januar 2010, har eierskapet i Innovasjon Norge vært fordelt mellom Nærings- og fiskeridepartementet (51 prosent) og fylkeskommunene (49 prosent). I tillegg forvalter Innovasjon Norge midler fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Utenriksdepartementet og fylkesmennene. De ulike eierne og oppdragsgiverne har ulike mål for Innovasjon Norges virksomhet, noe som medfører at ønsket måloppnåelse er noe mer kompleks enn hva som fremkommer av de tre delmålene ovenfor. En betydelig del av Innovasjon Norges aktiviteter retter seg mot distrikts- og landbruksvirksomhet, selv om en del av disse aktivitetene ikke nødvendigvis støtter direkte opp under delmålene. 1.3 ANALYSEMODELL Hva som bidrar til økt verdiskaping og økonomisk vekst har vært gjenstand for økonomisk forskning i århundrer. Ulike fagretninger og virkningsmekanismer har vært beskrevet, og noen enkel omforent analysemodell eksisterer ikke. Vi har forsøkt å synliggjøre tankeskjemaet i en formel, diskutert nedenfor. Formelen ivaretar effekter i ulike fagtradisjoner ved å beskrive hvordan verdiskapingen i bedrift i, avhenger av kjennetegn og egenskaper ved bedriften og dens omgivelser. Hensikten med formelen er å gi grunnlag for en systematisering av måter innovasjon kan skje og påvirkes på, og hvordan leveranser fra Innovasjon Norge kan ha effekt på verdiskapingen i næringslivet. Disse virkemåtene blir kort forklart nedenfor. Formel 1.1 Formel for faktorer i og omkring en bedrift (bedrift i) som har konsekvenser for dens verdiskaping ( ) ( ( ) ) Verdiskaping Verdiskapingen (Y) i bedrift i er produktet av solgt volum multiplisert med de prisene (p) bedriften oppnår i markedet. Markedsforhold Prisen er igjen en funksjon av markedet (merkevare, priselastisitet). Markedsforhold er gitt ved parameteren M. Utvikling og innovasjon Utvikling og innovasjon kan ses som tekniske framskritt i bedriften (bedrift i), herunder organiseringseffekter, hvor godt faktorene arbeider sammen og sosial kapital. Utvikling og innovasjon er gitt ved parameter g i i formelen over. Kompetanse Arbeidskraftens kompetanse er indikert ved parameteren a i. Samarbeid Formelen indikerer videre at kompetansen påvirkes gjennom samarbeid eller annen kontakt med andre bedrifter (bedrift j indikerer andre bedrifter). Parameter a j indikerer effekt av kompetanse fra andre bedrifter (bedrift j) på denne bedriften (bedrift i). Ansatte Antall ansatte (eller utførte timeverk) er gitt ved parameter N i. 8
Teknologi Mengden kapital (produksjonsutstyr, finansielle ressurser) i en bedrift er viktige bidrag til verdiskapingen. b i indikerer kapitalproduktiviteten (teknologiinnholdet i kapitalutstyret) som måler hvor stor betydning for verdiskapingen kapitalmengden har. Kapital Kapitalbeholdningen er gitt ved parameter K i. De ulike leveranser fra Innovasjon Norge har til hensikt å øke verdiskapingen gjennom å påvirke ulike elementer i formelen over. Ligningen er generell. Det er videre et utall av årsakvirkningssammenhenger mellom hvordan en leveranse direkte og gjennom ringvirkninger påvirker organisering, prosesser, teknologi, humankapital og kompetanse, og videre hvordan økonomiske resultater i form av salg, kostnader, overskudd og vekst påvirkes. Disse påvirkningseffektene er mange og komplekse, og er ikke med i formelen. En illustrasjon av den antatte virkningsmekanismen for støtten fra Innovasjon Norge er vist i Figur 1.1 nedenfor. Figur 1.1 Forenklet modell for antatt virkning av støtten fra Innovasjon Norge for en mottaker Støtten fra Innovasjon Norge skal være utløsende for at kunden gjennomfører prosjektet. Prosjektet innebærer oftest at det settes i gang innovasjonsaktiviteter som også innebærer utvikling og utvidelse av kompetanse, ofte i samarbeid med andre aktører. Målet er at innovasjonsarbeidet skal resultere i faktiske innovasjoner, som kan være nye eller forbedrede varer, tjenester, prosesser, endret organisering samt nye måter å arbeide på overfor markedet. Innovasjonene forventes i sin tur å gi økonomisk gunstige effekter for kundene gjennom økt salg, nye produkter eller kostnadsreduksjoner alt sammen forhold som styrker kundenes lønnsomhet og konkurranseevne. 9
1.4 SPØRSMÅLSTYPER I KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSEN I Kundeeffektundersøkelsen stilles kundene spørsmål om de ulike hovedelementene i analysemodellen, som illustrert i Formel 1.1 foran. I spørreskjemaet, som er gjengitt i vedlegg 3, stilles det blant annet spørsmål knyttet til følgende tema: Hvem bidro til prosjektideen? Ville prosjektet vært gjennomført uten støtten fra Innovasjon Norge (addisjonalitet)? Bidrar prosjektet til økt samarbeid og kompetanse? Hvilke innovasjoner er eller forventes realisert, og hvor nyskapende er disse? Hvilke økonomiske og samfunnsmessige effekter forventes? Figur 1.2 viser sammenhengen mellom analysemodellen og spørreskjemaet. De blå boksene i den venstre kolonnen er hovedelementene i analysemodellen, mens den høyre kolonnen er grupper av spørsmål i spørreundersøkelsen. Figur 1.2 Sammenheng mellom analysemodell og spørreskjema Prosjektet Kapital Innovasjon Kompetanse Samarbeid Ansatte Verdiskaping Samfunnseffekter Hvilke aktører bidro til utvikling av prosjektideen I hvilken grad ville prosjektet vært realisert uten støtten fra IN Finansieringskilder Betydning for innovasjon og nyskaping Utvikling av egen kompetanse Kontakt med andre, nyttiggjøring av andres kompetanse Betydning for antall sysselsatte Økonomiske effekter for bedriften Ikke-økonomiske effekter og effekter for andre enn bedriften 1.4.1 Endringer i spørreskjemaet sammenlignet med forrige undersøkelse Det er kun gjort en mindre endring i spørreskjemaet sammenlignet med Kundeeffektundersøkelsen 2013, og dette omfatter endring av spørsmålet om prosjektet påvirker antall årsverk. Sammenlignet med forrige undersøkelse, er dette spørsmålet nå delt i to spørsmål; Ett der det stilles spørsmål ved prosjektets påvirkning på antall ansatte, og ett der det spørres om graden av økning for de som svarer at antallet årsverk har økt i det første spørsmålet. Hensikten med denne endringen er harmonisering med etterundersøkelsen. 1.5 TJENESTER I UNDERSØKELSEN Årets undersøkelse omfatter 22 tjenester. Sammenlignet med 2012, er Design en ny tjeneste i 2013. De tre tjenestene Business Matchmaking Program (BMMP), GET (Global Entrepreneurship Training) og NAVIGATOR, som var nye tjenester i 2012, er ikke lenger inkludert som egne tjenester. Som for tidligere år, er BMMP og GET inkludert i tjenesten Internasjonal Vekst, mens NAVIGATOR er inkludert i tjenesten FRAM. Tjenesten Verdiskapingsprogram reindrift er utelukket fra årets undersøkelse som følge av at antallet bedrifter i bruttoutvalget var svært lavt. 10
Tabell 1.1 viser en oversikt over tjenestene som omfattes av årets undersøkelse. Tabell 1.1 Oversikt over tjenestene i årets undersøkelse Tjeneste Bioenergiprogrammet Bygdeutviklingsmidler Stipend Bygdeutviklingsmidler Tilleggsnæring Bygdeutviklingsmidler Tradisjonell Design Etablererstipend (KRD) Etablererstipend (NHD) FRAM IFU/OFU Internasjonal Vekst IPR Lavrisikolån Lavrisikolån GFL-flåte Lavrisikolån Landbrukslån Marint verdiskapingsprogram Miljøteknologi Risikolån Distriktsrettede Risikolån Innovasjonslån Tilskudd Distriktsrettede Tilskudd Landsdekkende Trebasert innovasjonsprogram Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv Mottakerne av støtte fra Innovasjon Norge er bedrifter, organisasjoner og personer, som benytter støtten til gjennomføring av et prosjekt eller til å delta på en aktivitet (eksempelvis kurs). Når begrepet prosjekt benyttes senere i rapporten, menes både prosjekter gjennomført hos kunden og aktiviteter kunden har deltatt på. Når vi omtaler støttemottakerne som kunder, menes alle bedrifter, organisasjoner og personer som har gjennomført et prosjekt eller deltatt på en aktivitet. 1.6 GJENNOMFØRING AV UNDERSØKELSEN Innovasjon Norges Kundeeffektundersøkelse (førundersøkelse) for 2013 er som tidligere år basert på resultatene fra en spørreundersøkelse sendt til bedrifter, organisasjoner eller personer som i 2013 mottok en leveranse fra Innovasjon Norge. Undersøkelsen ble gjennomført ved at et elektronisk spørreskjema ble sendt på e-post til respondentene. Svarene ble avgitt i mars og april 2014. Når vi i rapporten senere omtaler resultater for kundene, mener vi de kundene som har besvart spørreskjemaet i undersøkelsen. Populasjon, utvalg og svarprosenter Populasjonen for undersøkelsen besto av 6.767 kunder som mottok en leveranse fra Innovasjon Norge i 2013. Bruttoutvalget besto av alle leveransemottakere i populasjonen med følgende unntak: 11
Svarprosent Mottatt svar Justert bruttoutvalg Bruttoutvalg Populasjon KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013 Mottakere der det ikke var registrert tilstrekkelig informasjon hos IN; Mottakere i statlig, fylkeskommunal eller kommunal forvaltning; Mottakere som hadde mottatt mer enn én leveranse fikk kun tilsendt én undersøkelse. Kriteriene ovenfor ga et bruttoutvalg bestående av 4.278 kunder. Tilbakemeldinger fra respondentene tilsa at 82 av disse var utenfor målgruppen, og at 79 ikke hadde og heller ikke kommer til å benytte tilbudet. Justerte bruttoutvalget besto derfor av 4.117 kunder. Etter flere purringer, hadde vi mottatt 2.202 svar, som er 54 prosent av justert bruttoutvalg. Tabell 1.2 Populasjon, utvalg, mottatte svar og svarprosent etter tjeneste Bioenergiprogrammet 48 40 40 21 53% Bygdeutviklingsmidler - Stipend 110 91 89 57 64% Bygdeutviklingsmidler - Tilleggsnæring 420 232 230 154 67% Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell 1542 564 561 333 59% Design 136 109 99 33 33% Etablererstipend (KRD) 397 314 306 194 63% Etablererstipend (NHD) 236 207 203 129 64% FRAM 283 257 231 90 39% IFU/OFU 235 210 203 112 55% Internasjonal Vekst 419 324 295 88 30% IPR 242 216 195 66 34% Lavrisikolån 83 63 62 31 50% Lavrisikolån - GFL-flåte 122 58 57 23 40% Lavrisikolån - Landbrukslån 450 297 291 156 54% Marint verdiskapingsprogram 46 40 38 18 47% Miljøteknologi 49 46 45 26 58% Risikolån - Distriktsrettede 119 77 73 46 63% Risikolån - Innovasjonslån 101 81 79 47 59% Tilskudd - Distriktsrettede 1254 699 680 394 58% Tilskudd - Landsdekkende 307 225 215 117 54% Trebasert innovasjonsprogram 103 76 73 35 48% Utviklingsprog. for lokalmat og grønt reiseliv 65 52 52 32 62% Totalt 6767 4278 4117 2202 54% Svarprosenten varierer mye mellom tjenestene; Internasjonal vekst har lavest svarandel med 30 prosent, mens Bygdeutviklingsmidler - Tilleggsnæring med 67 prosent har høyest svarprosent, jf. Tabell 1.2. Nærmere beskrivelse av populasjon og utvalg finnes i Vedlegg 1. 12
Vekting Spørreskjemaet ble sendt til alle kunder i bruttoutvalget, og alle kundene som mottok støtte i 2013 har således like stor sannsynlighet for å delta i undersøkelsen. Ulike svarprosenter mellom tjenestene innebærer likevel at fordelingen av antall svar mellom ulike tjenester i nettoutvalget (de som har svart) avviker fra fordelingen i populasjonen. Dette medfører behov for vekting når gjennomsnittstall for hele populasjonen sett under ett, eller aggregater av tjenester, skal beregnes. Vektene varierer mellom tjenestene, mens alle respondenter innen hver tjeneste gis samme vekt. Svarene fra tjenester med lave svarprosenter, eller der mange respondenter er fjernet fra populasjonen som følge av at kunden har mottatt flere leveranser, gis en vekt større enn 1, og svarene fra tjenester med høye svarprosenter, eller der få respondenter er fjernet, gis en vekt mindre enn 1. Vektingen påvirker således ikke gjennomsnitts- eller totaltall for de enkelte tjenestene. En nærmere beskrivelse av vektingen gis i Vedlegg 2. 13
14
Innvilget beløp per kunde, kr Eksportandel per kunde Andel 100 % norsk eid Andel ikke etablert bedrift Antall ansatte per kunde KUNDEEFFEKTUNDERSØKELSE BLANT KUNDER SOM MOTTOK STØTTE I 2013 2 KJENNETEGN VED INNOVASJON NORGES KUNDER Basert på svarene fra undersøkelsen, gis det i dette kapitlet en beskrivelse av kundene som har mottatt en leveranse innenfor en av de 22 tjenestene som er en del av Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse (førundersøkelse) 2013. Tabell 2.1 viser gjennomsnittlige nøkkeltall for kundene per tjeneste og totalt. For hver tjeneste er det oppgitt uvektede gjennomsnitt, mens det for totalen er vektet gjennomsnitt, ref. forrige avsnittet om vekting. Tabell 2.1 Nøkkeltall (gjennomsnittstall) for kundene som fikk støtte Bioenergiprogrammet 18 15 % 100 % 1 % 339 167 Bygdeutviklingsmidler - Stipend 1 40 % 94 % 0 % 143 174 Bygdeutviklingsmidler - Tilleggsnæring 3 11 % 98 % 4 % 431 545 Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell 9 7 % 99 % 2 % 1 009 206 Design 8 3 % 94 % 11 % 0 Etablererstipend (KRD) 2 13 % 91 % 6 % 285 147 Etablererstipend (NHD) 2 10 % 89 % 7 % 337 450 FRAM 30 1 % 93 % 9 % 0 IFU/OFU 123 1 % 83 % 23 % 1 222 324 Internasjonal Vekst 107 9 % 77 % 29 % 0 IPR 6 9 % 86 % 13 % 0 Lavrisikolån 44 6 % 100 % 25 % 6 688 548 Lavrisikolån - GFL-flåte 5 4 % 100 % 36 % 6 803 043 Lavrisikolån - Landbrukslån 2 6 % 100 % 0 % 2 157 204 Marint verdiskapingsprogram 54 0 % 83 % 51 % 470 556 Miljøteknologi 33 0 % 72 % 22 % 4 242 462 Risikolån - Distriktsrettede 17 7 % 90 % 25 % 1 941 674 Risikolån - Innovasjonslån 18 0 % 70 % 31 % 2 923 404 Tilskudd - Distriktsrettede 24 8 % 95 % 11 % 447 025 Tilskudd - Landsdekkende 43 14 % 89 % 15 % 536 812 Trebasert innovasjonsprogram 326 0 % 97 % 4 % 501 257 Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv 26 6 % 93 % 0 % 734 547 Total 28 8 % 93 % 10 % 1 088 105. Gjennomsnittlig antall ansatte per kunde varierer mye mellom tjenestene. For flere av tjenestene er mottakerne små bedrifter med få eller ingen ansatte, og flere av mottakerne er enkeltpersoner. Som ved forrige undersøkelse gjelder dette i stor grad Bygdeutviklingsmidler stipend og tilleggsnæring, Etablererstipend (KRD), Etablererstipend (NHD) og Lavrisikolån- Landbrukslån. Mottakerne innenfor IFU/OFU, Internasjonal Vekst og Trebasert innovasjonsprogram har et svært høyt gjennomsnittlig antall ansatte per kunde (IN-kunde). Dette skyldes blant annet at det er innenfor disse tjenestene at vi finner flest kunder med mer enn 1.000 ansatte. Flest store kunder finner vi innenfor tjenesten IFU/OFU der 4 kunder har mer enn 1.000 ansatte, og den største av dem har 8.000 ansatte. Også innenfor Trebasert innovasjonsprogram er det én kunde med 8.000 ansatte, mens det innenfor Internasjonal 15
vekst er to store kunder med hhv. 2.100 og 3.200 ansatte. Det er et fåtall av kundene som har svært mange ansatte, og flertallet av kundene innenfor de tre tjenestene omtalt ovenfor har 11 eller færre ansatte. For alle tjenestene dras gjennomsnittet opp som følge av at enkelte kunder har et relativt høyt antall ansatte sammenlignet med flertallet. Andel ikke etablert bedrift i tabellen er andelen av kundene som ikke er en etablert bedrift. Denne andelen er høyest for tjenesten Bygdeutviklingsmidler - Stipend. Kundene er i stor grad heleid av norske eiere. Tjenestene som har størst innslag av utenlandsk eierskap er Risikolån - Innovasjonslån og Miljøteknologi, der i gjennomsnitt rundt 30 prosent av kundene har helt eller delvis utenlandsk eierskap. Eksportandelen er høyest for Marint verdiskapingsprogram, der omtrent halvparten av produksjonen i gjennomsnitt eksporteres. Som ved forrige undersøkelse finner vi lavest eksportandel for Bioenergiprogrammet, BU-midlene (stipend, tradisjonell og tillegg), Lavrisikolån - Landbrukslån, Trebasert innovasjonsprogram og Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv, der omtrent alt salg foregår på det norske markedet. Det er store variasjoner i gjennomsnittlig innvilget beløp per kunde mellom de ulike tjenestene. Høyest gjennomsnittlig innvilget beløp per kunde finnes innenfor de to låntjenestene Landbrukslån og Grunnfinansieringslån-flåte (GFL-flåte). Som i 2012, ble det også i 2013 totalt sett innvilget i gjennomsnitt 1,1 millioner kroner per kunde. Vi har også analysert kundenes egne vurderinger av ulike kjennetegn ved kunden og prosjektet. Kjennetegnene er utviklingen i kundens aktivitetsnivå de siste årene, i hvor stor grad kunden har gjennomført innovasjonsarbeid tidligere, graden av særegen kompetanse, vekstutsikter fremover samt risikoen for at prosjektet skal mislykkes. Svarkategoriene for de aktuelle kjennetegnene er forklart nedenfor: Tabell 2.2 Svarkategorier for kunde- og prosjektkjennetegn Indikator Forklaring Svarkategorier Aktivitetsnivå Innovative aktiviteter Særegen kompetanse Vekst Risiko Endring i aktivitetsnivå målt ved omsetning i perioden 2010-2012 I hvor stor grad gjennomførte kunden innovasjonsfremmende aktiviteter 20102012 I hvor stor grad har kunden særegen kompetanse sammenlignet med andre i samme bransje Forventede vekstutsikter fem år frem i tid målt ved omsetning: Bedriften (kunden) vil om fem år være Kundens vurdering av risikoen for at prosjektet skal mislykkes 1 Sterk nedgang 2 Noe nedgang 3 Omtrent uendret 4 Noe økning 5 Sterk økning 1 Ingen grad 2 Liten grad 3 Noen grad 4 Stor grad 5 Svært stor grad 1 Ingen grad 2 Liten grad 3 Noen grad 4 Stor grad 5 Svært stor grad 1 Mindre enn i dag 2 Omtrent like stor som i dag 3 Omtrent 50 prosent større enn i dag 4 Omtrent dobbelt så stor som i dag 5 Mer enn dobbelt så stor som i dag 1 Ubetydelig 2 Påviselig 3 Betydelig 16
Tabell 2.3 viser gjennomsnittlig skår på fem indikatorer som karakteriserer Innovasjon Norges kunder. Totalt sett er gjennomsnittsskårene for de fem indikatorene omtrent uendret sammenlignet med resultatene fra tidligere undersøkelser. Tabell 2.3 Gjennomsnittlige skår på ulike indikatorer Aktivitetsnivå Innovative aktiviteter Særegen kompetanse Vekst Risiko Bioenergiprogrammet 3.5 3.1 2.6 2.5 1.1 Bygdeutviklingsmidler - Stipend 3.9 2.9 3.4 4.1 1.6 Bygdeutviklingsmidler - Tilleggsnæring 3.9 3.3 3.4 3.4 1.4 Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell 3.9 2.9 2.4 2.9 1.3 Design 4.0 4.0 4.1 4.1 1.6 Etablerertilskudd (KRD) 3.9 4.0 3.9 4.5 1.7 Etablerertilskudd (NHD) 3.3 4.6 4.3 4.9 1.8 FRAM 3.9 3.6 3.7 3.3 1.6 IFU/OFU 3.9 4.1 4.3 4.4 1.8 Internasjonal Vekst 3.7 4.0 4.1 3.6 1.9 IPR 3.6 4.0 4.3 4.5 1.8 Lavrisikolån 4.0 3.6 3.3 3.2 1.6 Lavrisikolån - GFL-flåte 3.8 2.8 3.0 3.0 1.2 Lavrisikolån - Landbrukslån 3.8 2.7 2.5 2.8 1.3 Marint verdiskapingsprogram 3.6 3.4 3.7 2.7 2.0 Miljøteknologi 3.8 4.4 4.3 4.0 2.0 Risikolån - Distriktsrettede 3.7 3.4 3.5 3.8 1.6 Risikolån - Innovasjonslån 4.0 4.3 4.1 4.5 1.7 Tilskudd - Distriktsrettede 3.8 3.6 3.7 3.5 1.5 Tilskudd - Landsdekkende 3.7 3.8 4.0 3.4 1.7 Trebasert innovasjonsprogram 3.6 3.4 3.4 3.1 1.6 Utviklingspr. for lokalmat og grønt reiseliv 4.2 3.6 3.7 3.5 1.6 Total 3.8 3.4 3.4 3.5 1.5 Det historiske aktivitetsnivået har i gjennomsnitt vært noe økende for kunder innen alle tjenester (gjennomsnittlig skår 3,8). Variasjonene mellom de ulike tjenestene er generelt liten, og mindre enn for de øvrige indikatorene. De fleste kundene har i noen til stor grad gjennomført utviklingsarbeid eller endringsprosesser for å fremme innovasjon tidligere (gjennomsnittlig skår 3,4). Graden av erfaring med innovative aktiviteter tidligere er lavest for Lavrisikolån Landbrukslån (skår 2,7), og som tidligere høyest for Etablererstipend (NHD) (skår 4,6). Innenfor de fleste tjenestene vurderer kundene egen kompetanse som særegen i noen til stor grad (gjennomsnittlig skår 3,4). Som tidligere vurderes graden av særegen kompetanse som lavest innenfor Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell (skår 2,4), noe som er forventet da målgruppa består av kunder tilknyttet tradisjonelle primærnæringer. Graden av særegen kompetanse vurderes som høyest innenfor Miljøteknologi, IPR, IFU/OFU og Etablerertilskudd (NHD) (skår 4,3), noe som samsvarer med tidligere resultater. I gjennomsnitt forventer kundene innen alle tjenester vekst de neste fem årene (gj.snittlig skår 3,5). Som tidligere er forventet vekst lavest for Bioenergiprogrammet, der kundene i gjennomsnitt forventer at omsetningen om fem år vil være omtrent 25 prosent høyere enn i dag (skår 2,5). Formålet med Bioenergiprogrammet er å bidra til en effektiv og fremtidsrettet bruk av bioenergi med basis i gårdens, landbrukets og bygdenes ressurser, men det er ikke 17
noen direkte vekstambisjoner i programmets målsetting. Som tidligere er forventet vekst høyest for Etablererstipend (NHD) der nesten alle kundene forventer at omsetningen om fem år er mer enn dobbelt så stor som i dag (skår 4,9). Da Etablererstipend (NHD) retter seg mot unge bedrifter med betydelig vekstpotensial, er dette resultatet som forventet. Generelt sett er den gjennomsnittlige risikoen for at prosjektet skal mislykkes vurdert som et sted mellom ubetydelig og påviselig (skår 1,5). Den vurderes å være høyest for Marint verdiskapingsprogram og Miljøteknologi og lavest for Bioenergiprogrammet. 18
3 IDÉUTVIKLING OG FINANSIERING I dette kapitlet gis en beskrivelse av hvilke aktører som bidro til å utvikle prosjektideen samt hvilke finansieringskilder utenom Innovasjon Norge som ble benyttet. Som i tidligere undersøkelser, er det interne ressurser som anses som viktigste bidragsyter for utvikling av prosjektidéen. Innovasjon Norge var den nest viktigste bidragsyteren. I overkant av seks av ti kunder mener Innovasjon Norge hadde stor betydning for at prosjektet fikk banklån. 3.1 UTVIKLING AV PROSJEKTIDÉEN Figur 3.1 viser kundenes oppfatning av bidragsytere til utviklingen av prosjektideen. Det er interne ressurser (ledelse og ansatte) som i størst grad har bidratt til utviklingen av prosjektideene som har mottatt en leveranse fra Innovasjon Norge, mens Norges Forskingsråd og SIVA i minst grad har bidratt til utviklingen av prosjektideene. Dette resultatet samsvarer i stor grad med funn i tidligere undersøkelser. Innovasjon Norge har i stor eller svært stor grad bidratt til utviklingen av en tredjedel av prosjektideene, og også dette resultatet samsvarer med tidligere undersøkelser. Figur 3.1 Bidragsytere til utvikling av prosjektideen, n=2202 Interne ressurser Innovasjon Norge Kunder Leverandører Bedriftsrådgivere/konsulenter Teknologiske forskningsmiljøer Noen grad Stor grad Svært stor grad Konkurrenter Andre forskningsmiljøer Norges Forskningsråd SIVA 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 19
3.2 FINANSIERING Kundene som besvarte undersøkelsen ble bedt om å angi hvilke andre kilder enn Innovasjon Norge som ble benyttet til å finansiere prosjektet. Resultatet som er vist i Figur 3.2 er omtrent uendret sammenlignet med tidligere undersøkelser. Figur 3.2 Andre finansieringskilder enn Innovasjon Norge, n=2202 90 % 85 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 28 % 16 % Egenkapital Banklån Annen offentlig finansiering 13 % Eksterne investorer Egenkapital er naturlig nok en svært utbredt finansieringskilde 85 prosent av kundene finansierte prosjektet ved bruk av egenkapital i tillegg til finansieringen fra Innovasjon Norge. Bruken av egenkapital varierer noe mellom tjenestene. Av prosjektene tilhørende Miljøteknologi, Bygdeutviklingsmidler - Stipend, Etablererstipend (NHD) og IFU/OFU ble nesten alle prosjektene tilleggsfinansiert ved bruk av egenkapital. Bruken av annen offentlig finansiering enn Innovasjon Norge og private investorer ble i mindre grad benyttet som finansieringskilder. Annen offentlig finansiering ble som ved tidligere undersøkelser i størst grad benyttet for prosjekter innen Tilskudd - Landsdekkende (35 prosent). Dette er et interessant resultat da tjenesten blant annet har til hensikt å redusere risikoen i prosjektet, for å stimulere annen finansiering. Det ble ikke benyttet finansiering fra eksterne investorer for prosjekter innen Lavrisikolån Landbrukslån og Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell, mens det ble benyttet for 38 prosent av prosjektene innen Risikolån - Innovasjonslån. Også banklån er en utbredt finansieringskilde nesten tre av ti prosjekter som ble finansiert av Innovasjon Norge ble i tillegg finansiert ved bruk av banklån. Det er prosjektene innenfor Risikolån - Distriktsrettede som i høyest grad ble tilleggsfinansiert ved banklån (76 prosent), mens banklån i minst grad ble benyttet for prosjekter innen Marint verdiskapingsprogram (0 prosent) og Tilskudd - Landsdekkende (2 prosent). Prosjekter med høy risiko for at prosjektet ikke lykkes må antas, alt annet likt, å ha mindre sannsynlighet for å få innvilget banklån enn prosjekter med lav risiko. Det kan derfor forventes at støtten fra Innovasjon Norge medfører økt utlånsvillighet fra bankenes side. Vi ønsket å undersøke dette, og ba kundene som gjennomførte prosjekter finansiert ved banklån om å vurdere betydningen av midlene fra Innovasjon Norge for at prosjektet fikk banklån. 63 prosent av kundene mener at støtten fra Innovasjon Norge har hatt stor eller svært stor betydning for at kunden fikk banklån, jf. Figur 3.3. Dette er en økning på 2 prosentpoeng sammenlignet med forrige undersøkelse, og resultatet samsvarer i stor grad med resultater fra tidligere undersøkelser. 20
Figur 3.3 Innovasjon Norges betydning for at prosjektet fikk banklån, n=621 35 % 30 % 25 % 33 % 30 % 20 % 18 % 15 % 10 % 9 % 8 % 5 % 0 % 3 % Ingen Liten Noe Stor Svært stor Vet ikke/ikke relevant 21
22
4 ADDISJONALITET Graden av addisjonalitet er et forsøk på å anslå i hvilke grad støtten fra Innovasjon Norge har bidratt til innovasjonsaktiviteter og andre aktiviteter for å øke verdiskapingen i samfunnet, som ellers ikke ville blitt gjennomført. 63 prosent av prosjektene i årets undersøkelse har høy addisjonalitet, noe som er tilsvarende resultatet ved forrige undersøkelse. Over flere år har vi sett en trendmessig økning i andelen prosjekter med høy addisjonalitet, men andelen kan nå ha stabilisert seg. 4.1 OM BEGREPET ADDISJONALITET Begrepet addisjonalitet kan presiseres på flere måter. De tre vanligste formene for addisjonalitet er innsatsaddisjonalitet, resultataddisjonalitet og atferdsaddisjonalitet: Innsatsaddisjonalitet er et mål på i hvilken grad den aktuelle aktiviteten ville blitt gjennomført uten den offentlige støtten. I de tilfeller der aktiviteten høyst sannsynlig ikke ville blitt gjennomført uten offentlig støtte, er innsatsaddisjonaliteten høy. Resultataddisjonalitet er et mål på tilleggseffekten av det gjennomførte prosjektet som kan tilskrives en offentlig satsing, og er således et mål på i hvor stor grad det vellykkede resultatet skyldes den offentlige intervensjonen. Atferdsaddisjonalitet handler om de kvalitative endringene som oppstår når bedrifter mottar offentlig støtte. Dette kan for eksempel inkludere påvirkning/endring av strategisk atferd (eksempelvis i forbindelse med bedriftssamarbeid) eller forbedringer med hensyn til ledelse av utviklings- og innovasjonsprosesser eller lignende. I denne rapporten fokuserer vi på innsatsaddisjonalitet det vil si i hvilken grad støtten fra Innovasjon Norge har vært utløsende for det gjennomførte prosjektet. 4.2 GJENNOMSNITTLIG ADDISJONALITET Det primære spørsmålet knyttet til addisjonalitet som alle kunder ble spurt om er: Hva tror du ville skjedd med prosjektet dersom Innovasjon Norge ikke hadde gitt deg/ virksomheten støtte/rådgivning? Svarene på dette spørsmålet avgjør om prosjektet har lav, middels eller høy addisjonalitet. I 2013 hadde 63 prosent av prosjektene en høy addisjonalitetsgrad, noe som betyr at Innovasjon Norge har vært en viktig bidragsyter for å utløse aktiviteter som ellers ikke ville blitt gjennomført, jf. Tabell 4.1. 23
Tabell 4.1 Grad av addisjonalitet for alle tjenester, n=2202 Addisjonalitetsgrad Forklaring Andel Andel justert Lav Middels Middels Høy Høy Prosjektet/aktiviteten ville blitt gjennomført i samme skala og med samme tidsskjema Prosjektet/aktiviteten ville blitt gjennomført i samme skala, men på et senere tidspunkt Prosjektet/aktiviteten ville blitt gjennomført i mindre skala, men med samme tidsskjema Prosjektet/aktiviteten ville blitt gjennomført i mindre skala og på et senere tidspunkt Prosjektet/aktiviteten ville ikke blitt gjennomført i det hele tatt 11 % 11 % 15 % 26 % 11 % 27 % 63 % 35 % Vet ikke 1 % 1 % Figur 4.1 viser at det var en økning i andelen prosjekter med middels og høy addisjonalitet fra 2009 til 2012. Siden forrige undersøkelse er andel prosjekter med høy og middels addisjonalitet omtrent uendret (reduksjon på 0,2 prosentpoeng). Utviklingen i addisjonaliteten de senere årene indikerer at det fortsatt vil være mulig å forbedre utvelgelsen av prosjekter for å øke andelen prosjekter med høy addisjonalitet. Figur 4.1 Utviklingen i addisjonalitet over tid, 2009-2013 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 59 % 24 % 2009 62 % 23 % 2010 60 % 25 % 2011, Oxford Research (2009 og 2010) 63 % 26 % 2012 63 % 26 % 2013 Høy Middels 24
4.3 ADDISJONALITET ETTER TJENESTE Figur 4.2 viser tjenestene sortert etter høyeste andel prosjekter med middels og høy addisjonalitet i 2013. Figuren viser også andelene for 2012. Figur 4.2 Addisjonalitet etter tjeneste, sortert etter sum middels og høy addisjonalitet i 2013, n=2202 Bioenergiprogrammet (n=21) 2013 2012 IFU/OFU (n=112) 2013 2012 Tilskudd - Landsdekkende (n=117) 2013 2012 Risikolån - Distriktsrettede (n=46) 2013 2012 Marint verdiskapingsprogram (n=18) 2013 2012 Tilskudd - Distriktsrettede (n=394) 2013 2012 Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv (n=32) 2013 2012 Etablerertilskudd (KRD) (n=194) 2013 2012 Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n=57) 2013 2012 Miljøteknologi (n=26) 2013 2012 Trebasert innovasjonsprogram (n=35) 2013 2012 Bygdeutviklingsmidler - Tilleggsnæring (n=154) 2013 2012 Design (n=33) 2013 2012 Etablerertilskudd (NHD) (n=129) 2013 2012 Risikolån - Innovasjonslån (n=47) 2013 2012 FRAM (n=90) 2013 2012 Bygdeutviklingsmidler - Tradisjonell (n=333) 2013 2012 IPR (n=66) 2013 2012 Lavrisikolån - GFL-flåte (n=23) 2013 2012 Internasjonal Vekst (n=88) 2013 2012 Lavrisikolån (n=31) 2013 2012 Lavrisikolån - Landbrukslån (n=156) 2013 2012 Total 2013 2012 Høy 2013 Middels 2013 Høy 2012 Middels 2012 100 % 100 % 97 % 96 % 86 % 94 % 94 % 94 % 94 % 93 % 95 % 93 % 92 % 93 % 91 % 94 % 91 % 91 % 91 % 89 % 94 % 89 % 86 % 84 % 82 % 78 % 74 % 77 % 74 % 72 % 84 % 80 % 75 % 83 % 84 % 81 % 88 % 97 % 95 % 100 % 93 % 93 % 89 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 95 % 96 % 25