Strategiplan 2011-2014

VEDTATT Strategiplan 2011-2014 Med budsjett 2011 gode ideér

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE FYLKESTINGETS MØTE 27. - 28. OKTOBER 2010 SAK 89/2010 Strategiplandokumentet slik det ble lagt fram for fylkestinget 27.- 28.10.2010 er oppdatert ved at følgende gule sider er lagt inn: Foran i dokumentet: Fylkestingets vedtak i tilknytning til strategiplanen FT 89/2010 Korrigert hovedtabell (jfr vedtak pkt 1) I tillegg er det lagt inn gule sider etter tallbudsjettene på sidene 7, 43, 44, 48, 102, og 194. Det er også lagt inn gule sider etter BMS-styringskort på s. 65 og talltabellene på s. 173, samt i vedlegg 1 bak i dokumentet med vedtatt hovedtabell. Når det gjelder tallbudsjettet medfører fylkestingets vedtak en økning i skatteinntektene på 15 mill kr hvert år i planperioden. De økte inntektene går til styrking av opplæring med 10 mill kr hvert år i planperioden. Opplæring har også fått tilført kr 200.000 hvert år i planperioden mot en tilsvarende reduksjon i post 40 politiske organ (opplæringskommiteen). Samferdsel, Areal og Miljø styrkes med 5 mill kr hvert år i planperioden. FT sak 89/2010 Strategiplan 2011-2014 med budsjett 2011 Vedtak: Som fylkesutvalgets innstilling med følgende endringer/tillegg/merknader: 1. Fylkestinget vedtar fylkesrådmannens forslag til Strategiplan 2011-2014, med budsjett 2011 med følgende endringer/tillegg/merknader:. Forslaget består av : Drifts- og investeringsplan for 4-års perioden. Budsjett 2011 for lånefondet. Forslag til strategiplan for kontrollutvalget inkludert kjøp av revisjonstjenester og sekretariatstjenester for kontrollutvalget i vedlegg 6 i hoveddokumentet. Vedlegg i eget hefte som omfatter oversikt over enhetene med tallbudsjett 2011. 2.

Fylkestinget vedtar budsjett 2011 på netto tjenestegruppe-nivå iflg budsjettskjema 1B. Tjenester Regnskap Revidert 2009 2010 2011 2012 2013 2014 40-41 Politisk styring og kontrollorganer 20 488 22 614 23 092 23 092 23 092 23 092 42-48 Administrasjon og intern service 91 129 130 400 141 199 141 199 141 199 141 199 50-59 Opplæring 1 349 127 1 379 768 1 439 360 1 439 360 1 439 360 1 439 360 66 Tannhelse 96 212 98 069 103 010 103 010 103 010 103 010 70-71 Nærings- og bostedsutvikling 1) 102 836 113 419 111 586 111 586 111 586 111 586 7101 Utleie av lokaler og tomteområder -5 208-8 000-8 240-8 240-8 240-8 240 7102 Konsesjonskraft -16 098-12 000-10 000-10 000-10 000-10 000 72 Fylkesveger 103 870 272 700 306 281 306 281 306 381 306 381 73 Kollektivtransport 380 703 508 404 556 289 546 273 429 873 428 873 74-79 Kulturaktivitet 85 571 83 834 86 349 86 349 86 349 86 349 F. Sum fordelt til drift 2 208 629 2 589 208 2 748 926 2 738 910 2 622 610 2 621 610 1) minus 7101, 7102 og 7103 2011 lønn-/pris fom 2011 Ytterligere spesifisering av budsjett 2011 utføres av fylkesrådmannen i henhold til forskrift om årsbudsjett, 9. De mål og intensjoner som ligger i strategiplandokumentet er førende for fylkeskommunens aktivitet. Fylkestinget vedtar budsjett 2011 for lånefondet. Fylkestinget vedtar følgende regel om delegasjon for 2011: -Omdisponering mellom tjenesteområder og disponering av endringer i frie inntekter ligger til fylkestinget hvis ikke annet fastlegges i vedtak. Fylkesrådmannen har omdisponeringsadgang innenfor tjenesteområdene som definert i budsjettskjema 1B når det skjer for å oppfylle fylkestingets vedtatte mål og intensjoner. Mindre avvik fra dette kan godkjennes av fylkesutvalget. -Omdisponering av investeringstiltak (slik de er spesifisert i kap. 11 i strategiplanen) og endringer i investeringstilskudd behandles av fylkestinget. 3. Skattøre for Sør-Trøndelag fylkeskommune gjeldende budsjetterminen 2011 fastsettes til den maksimumssatsen som vedtas av Stortinget. 4. Fylkestinget vedtar følgende finansiering av investeringer:

5. Lån tas opp via lånefondet 6. Fylkestinget vedtar at det gis adgang til å ta opp likviditetslån inntil 200 mill kr i budsjetterminen 2011 KAPITTEL 2 ØKONOMISKE HOVEDTABELLER Budsjettskjema 1A og 1 B endres i henhold til vedlegg. KAPITTEL 3.5 ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lønnspolitikk Likelønn er et viktig prinsipp for Sør-Trøndelag fylkeskommune, og det er viktig å ha gode rutiner som sikrer dette både i ansettelsespolitikken og ved lønnsfastsettelse. Det har i de senere år vært en trend at det har vært avsatt til dels store deler av de sentrale lønnsoppgjørene til lokal fordeling. Både ved fordelingen av disse midlene samt i stillinger med lokal lønnsdannelse, er det viktig å ha stor fokus på likelønn. Inkluderende arbeidsliv Sør-Trøndelag fylkeskommune skal ha stort fokus på sykefraværet i hele organisasjonen. Gjennom en god arbeidsgiverpolitikk og gode prosesser sammen med de ansatte skal fylkeskommunen redusere sykefraværet. I yrkesgrupper med særlig høyt fravær må det jobbes med tiltak, der det gjennom et samarbeid med den enkelte ansatte kan finne gode løsninger. Sør-Trøndelag fylkeskommune vil gjennom sin arbeidsgiverpolitikk tilstrebe at befolkningens kulturelle og funksjonelle mangfold på en best mulig måte gjenspeiles i arbeidstakergruppa. Alle ansatte i Sør-Trøndelag fylkeskommune skal ha arbeidsavtale. 5. POLITISK STYRING OG KONTROLL Post 40 politiske organ (opplæringskomiteen) reduseres med kr 200 000 og tilføres drifts-budsjettet til Opplæring og øremerkes samlinger for personalet ved skoler som er berørt i skolebruksplan 3. Opptrappingsplanen for Tilskudd til politiske partier videreføres i strategiplanen og trappes opp med 150.000 pr. år. Dette dekkes over post 40. 7. OPPLÆRING Av økt ramme ( styrking av skolebudsjettene) til driftsbudsjettet for opplæring øremerkes Kr 20,5 millioner i strategiplanperioden til økt lærertetthet. Pengene fordeles slik: 2011: kr 4,3 mill, 2012: kr 4,9 mill, 2013: kr 4,9 mill, 2014: kr 6,4 mill. De videregående skolene tilpasser de økte ressursene merket lærertetthet slik det best gagner den enkelte enhet, men det oppfordres til særskilt å se på yrkesfag og

praksisnær opplæring. Fylkesrådmannen rapporterer resultatet tilbake til opplæringskomiteen. Budsjettrammen for opplæring økes med kr. 10 millioner pr. år i strategiplanperioden i forhold til fylkesrådmannens forslag, øremerket kompetanseheving/tilrettelagt opplæring/spesialpedagogiske tiltak/praksisnær opplæring mv. og disponeres etter fylkesutvalgets nærmere vedtak. MERKNADER TIL KAPITTEL 7 OPPLÆRING: - Fylkestinget anser økt lærertetthet og oppfølging av kontaktlæreren som viktige verktøy i frafallsarbeidet. Fylkestinget ber fylkesrådmannen innarbeide kontaktlærernes situasjon i bestilt sak angående lærertetthet. Saken må inneholde kostnadsberegninger og samfunnsutfordringer knyttet til økt lærertetthet og fastsettelse av ulike normtall samt kartlegge timetallsressursen for kontaktlærere. Kostnader knyttet til økt timetallsressurs bes også utredes. - Regional utvikling s 91 i Strategiplanen: Kulepunktet - Være "lytteposter" for STFK ute i distriktene, erstattes med Være aktive regionale utviklingsaktører og kontaktpunkt som sammen med STFKs øvrige ressurser og partnerskap tilbyr etterspurt kompetanse - Arbeidet mot seksualisert trakassering videreføres. Seksualisert trakassering er fortsatt en utfordring ved de videregående skolene i fylket og det er derfor viktig at arbeidet nå intensiveres. I forbindelse med elevløftet er det også viktig å fokusere på nettvett. Handlingsplanen må følges opp og brukes av skolene. Fylkestinget ber om å få seg forelagt en statusrapport over det arbeidet som er gjort i tråd med handlingsplanen på skolene, til fylkestinget i desember 2011. - I arbeidet med skolebruksplan 3 og reduksjonen av fremtidige FDV-kostnader må fokuset i en overgangsperiode holdes på å få eksisterende arbeidskraft til å stå lenger i arbeid fremfor innleie av arbeidskraft. Kartlegging av eventuell periodevis overtallighet og underbemanning må settes i gang. - Fylkestinget mener bruken av nærskoleprinsippet fremfor karakterbasert opptak er en riktig samfunnsbasert måte å ta inn elever i videregående skole på. Nærskoleprinsippet garanterer alle elever plass på sin nærskole slik at de slipper å måtte flytte langt unna sitt familiære og sosiale nettverk for å få utdanning. Spesielt i et frafallsperspektiv er nærskoleprinsippet grunnleggende for å få redusert frafallet og sikre en bedre gjennomføring. Nærskoleprinsippet sørger for tettere kontakt mellom ungdomsskole og videregående og ikke minst at alle elever får fortsette å bo hjemme. For å gjøre nærskoleprinsippet best mulig som verktøy ber Fylkestinget fylkesrådmannen legge frem en evaluering av nærskoleprinsippet i løpet av 2011. Fylkestinget ber også fylkesrådmannen sende ut et rundskriv til alle rådgivere i ungdomsskolen som forklarer intensjonen og hensikten med nærskoleprinsippet.

- Førerkortopplæring startes opp som prøveprosjekt ved noen av våre videregående skoler for skoleåret 2011/2012. Det forutsettes fremmet egen sak om dette. - Sør-Trøndelag Fylkeskommune må styrke samarbeidet med kommunene på de ansvarsområdene de har i forhold til bedre gjennomføring i videregående opplæring - Fylkesrådmannen bes utrede kostnader og erfaringer med sommerskole basert på andre fylkers ulike modeller og erfaringer. - En oversikt over arbeidsmaskiner og ulike læringsarenaer bes kartlagt ytterligere og legges frem for politisk behandling, jmf vedtak i sak 81/2010 Utfordringsdokumentet. - Fylkestinget ber fylkesrådmannen forelegge FT sak angående opplæringen for minoritetsspråklige. Fylkestingets Integreringsutvalg bes tiltre komiteen når denne saken behandles. - Fylkeskommunen fikk fra 2010 et utvidet ansvar for folkehelse. Innenfor opplæring er det viktig at fokuset på folkehelse holdes høyt og integreres i større grad i gymfaget. Det er en utfordring at stadig flere elever ikke deltar i gymnastikk og dermed ikke får karakter i faget. Fylkesrådmannen bes holde fokus på betydningen av gymfaget, dette også i et folkehelseperspektiv. - Fylkestinget støtter Fylkesrådmannens ønske om å lage en oversikt som sammenstiller vedlikeholdsetterslep og investeringsbehov på skoler som ikke er omfattet av Skolebruksplan 3. - Fylkestinget vedtar følgende måltall og nedre grense for mobbing: Mål settes til 1,00 og nedre grense til 1,00 - Når det gjelder 30-timers kurset allmennfaglig påbygning skal dette reduseres og 20- timers kurset økes. Lærlinger med fullført fagbrev gis garanti om opptak. - Hver av de sammenslåtte videregående skolene fra Skolebruksplan 3; henholdsvis Charlottenlund VGS, Thora Storm VGS og Strinda VGS med sine avdelinger får felles økonomi fra 2011. - Sør-Trøndelag fylkeskommune skal i 2011 utarbeide en strategi for å oppnå økt deltakelse og gjennomføringsgrad i samiske fag. 8 KULTUR, IDRETT OG TANNHELSE Under 8.2.4. Arkiv, bibliotek, museum (ABM) Merknader: Side 130 2. kulepunkt endres til: Fylkeskommunen vil svare sin del av økning i driftstilskudd forutsatt at Rørosmuseet, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, og DS Hansteen er en integrert del av MIST innen 1. tertial 2011.

9 NÆRING OG NYSKAPING Merknader: Fylkestinget tar ikke gjennom vedtak av strategiplan stilling til bruken av regionale utviklingsmidler. Det forutsettes fremmet egen sak for Nærings- og nyskapingskomiteen i ekstraordinært komitemøte i januar 2011. Fylkestinget delegerer til fylkesutvalget å fatte påfølgende endelig vedtak i saken. I tråd med KRDs krav om at de statlige utviklingsmidlene skal være rentebærende og at rentene skal tillegges midlene til disposisjon, tilføres Regionale utviklingsmidler posten Renter statlige overf. KRD. I styringskortet for Regional Utvikling, under rubrikken Regional utvikling, Ta rollen som regional utviklingsaktør gjennom samspill og nettverk legges det til to nye måleparametre: - Næringslivets tilfredshet med STFK som utviklingsaktør - FoU-institusjonenes tilfredshet med STFK som utviklingsaktør Sør-Trøndelag fylkeskommune skal ha en aktiv rolle i utviklingsarbeidet for Trondheimsregionen. Fylkestinget viser til vedtak i FT-sak 97/2009 Utviklingsplan og videre arbeid og FT-sak 100/2009 Regionale utviklingsmidler fordeling 2010. Fylkestinget ber om en sak i desember for endelig avklaring av tilskudd til næringsfond i kommunene i virkemiddelområde 1 samt fylkeskommunens rolle og finansiering av Trondheimsregionens utviklingsprogram. Fylkestinget vedtar at ungdomsfondet opprettes som en fast ordning fra 2011. Avsetning av midler til fondet behandles i forbindelse med budsjett for regionale utviklingsmidler. Nødvendig stillingsressurs innarbeides i budsjettet fra 2011. Pilgrimssatsingen, inkludert internasjonale prosjekt på området, følges opp av KIVkomiteen. Dette for å sikre en best mulig helhet i satsingen. Det fremmes en egen sak for fylkestinget via NN-komiteen som drøfter det politiske handlingsrommet innen fylkeskommunens oppgaver knyttet til forvaltning av fisk og vilt. Fylkestinget ønsker gjennom en slik sak å fastsette ambisjonsnivået som regionalutviklingsaktør på området. Videre fremmes sak for KIV-komiteen som belyser viktigheten av hva en god forvaltning av jakt og fiske betyr for folkehelse og friluftsliv Fylkestinget ber om at det regionale spleiselaget knyttet til NTNU Discovery avklares før saken om fordeling av de regionale utviklingsmidlene behandles i januar 2011. Fylkestinget viser til at det i fylket finnes mange gode store og små satsinger innenfor området mat. Det er viktig at de ulike aktørene har god kjennskap til hverandres jobbing og at vi oppnår et best mulig komplementerende arbeid på området.

Det bes fremmet en egen sak til fylkestinget via NN-komiteen som drøfter hvordan fylkeskommunen som regional utviklingsaktør best mulig kan bidra til dette. En stor andel av det urealiserte potensialet knyttet til fornybar energi er innen vannkraft. Sør-Trøndelag fylkeskommune vil tilrettelegge på en best mulig måte og stimulere til økt utbygging av mini- og mikrokraftverk. For å sikre framtidige ressurser i et langsiktig perspektiv for matproduksjon, skal jordvern og bevaring av reinbeiteområder være et tungtveiende element i all arealforvaltning i fylket. 10 SAMFERDSEL, AREAL OG MILJØ Kapittel 10 Samferdsel, Areal og Miljø styrkes med 5 mill, økningen øremerkes økte kostnader knyttet til økning av kostnadene til TT-ordningen (økning gruppe 1), innføring av ungdomskort, evt. økte kostnader vedr. økt kapasitet fergesambandet Brekstad Valset, bussløsning Røros mv.. Midlene disponeres etter nærmere vedtak av fylkesutvalget. BUSSLØSNING RØROS Det etableres et sen ettermiddag/tidlig kveld busstilbud fra Støren til Røros som korresponderer med Timeekspressen fra Trondheim de dagene ekspressbussen mellom Trondheim og Oslo over Røros ikke har rute. Det må vurderes om tilbudet kan dekkes ved etablering av bestillingstransport Støren Røros. Det avsettes 1 million innenfor kollektivbudsjettet til dekning av tiltaket, RUSS OG BUSS For at russen i russetiden skal få et trafikksikkert tilbud under russefeiringen gis russen tilbud om et eget Russebusskort som gjelder for den reelle russetiden (ca. 3 uker). Kortet kan brukes innen den region man går på skole og for eventuelle fellessamlinger for russen. Dette bl.a. gjennom et samspill mellom ordinær rutebuss og hjem for en 50-lapp. Det betales en egenandel på kr. 100,00. Det avsettes kr 800.000,- over trafikksikkerhetsutvalgets budsjett til dekning av tiltaket. Trafikksikkerhetsutvalget går fullmakt til å utforme endelig ordning innenfor budsjettert ramme. Tabell Side 173 endres slik: 2010 2011 2012 2013 2014 Drift og vedlikehold 267,0 273,7 273,7 273,7 272,7 Annet *) 5,7 7,2 7,2 7,2 7,2 For øvrig som rådmannens forslag *) Trafikksikkerhetstiltak styrket med 0,8 mill pr år i strategiperioden øremerket Russ og buss-/trikketiltak. HURTIGBÅT Hurtigbåttrafikken har fortsatt et element av miljøproblematikk knyttet til drivstoffforbruket. I løpet av de siste par årene er det produsert båter med vesentlig lavere forbruk av drivstoff. De nye båtene har et redusert CO2-utslipp som nærmer seg 50 %

av dagens utslipp. En ber Fylkesrådmannen legge vekt på dette forholdet når båtrutestrukturen vurderes. UNGDOMSKORT Det er løpende fremmet forslag rundt kollektivtakstene for skoleungdom og lærlinger. Denne debatten må nå finne sin avklaring. Fylkesrådmannen bes bidra til at det fremmes et konkret forslag til løsning senest når takstsoneutvalget legger fram sin innstilling for Fylkestinget i Desember. I den grad takstsoneutvalgets arbeid forsinkes ytterligere, må en løsning på kollektivsatsene for ungdom fremmes uavhengig av det øvrige takstarbeidet. FERJEDRIFT Som følge av forvaltningsreformen er Sør-Trøndelag fylkeskommune tildelt ansvaret for fergesambandene Flakk Rørvik og Valset Brekstad fra 1. januar 2010. Fylkeskommunen er imidlertid ikke tilført tilstrekkelige midler for å dekke de løpende driftskostnadene i henhold til de avtaler Staten har inngått med fergeselskapene. Fylkestinget ber fylkesordfører fremme krav overfor Samferdselsmyndigheten om full dekning av kostnadene disse avtaler medfører eller en eventuell tilbakeføring til Staten av ansvaret for disse fergesambandene Fylkesrådmannen bes ta opp drøftinger om økt kapasitet på fergen som betjener sambandet Brekstad Valset. Det bes fremmet egen sak om resultatet av disse drøftinger. LUFTFART Ørland kommune har søkt om kr 600 000 som tilskudd til drift av Ørland lufthavn i 3 år. Fylkesrådmannen har anbefalt at det gis et tilskudd på kr 300 000 fra regionale utviklingsmidler, endelig bevilgning vil skje i januar Ørland hovedflyplass er viktig ikke bare forsvarsmessig men også som et regionalt knutepunkt for sivil flytrafikk, Fylkeskommunen vil være med å legge et grunnlag for at flyplassen kan tilknyttes det regionale lufthavnnettet. Dette er et viktig tiltak i den regionale utviklingen. Etter behandling i Nærings- og nyskapingskomiteen vil fylkesutvalget i januar vedta budsjett for regionale utviklingsmidler. Det vil i den forbindelse bli vurdert om kommunens søknad skal innfris i sin helhet. Sør-Trøndelag fylkeskommune vil fortsette sitt arbeid for å bedre rutetilbudet til/fra Trondheim lufthavn Værnes gjennom Luftfartsforumet. TT-ORDNINGEN Spørsmål om økning av antall turer for brukergruppe 1 og endring i egenandel utsettes inntil nærmere avklaring på prosjektet samordning av offentlig betalte transporter foreligger. Kontrollutvalgets forslag til økonomiplan for 2011-2014 og budsjett 2011 med en nettoramme på kr. 5.543.000,- for kontrollutvalget, inkludert kjøp av revisjonstjenester og sekretariatstjenester for kontrollutvalget vedtas.

Vedtatt hovedtabell, FT 89/2010 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Tall i 1000 kr Vedtatt budsjett 2011 Budsjett 2010 Regnskap 2009 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 1 Skatt på inntekt og formue -1 247 226-1 189 373-1 130 897-1 247 226-1 247 226-1 247 226 2 Ordinært rammetilskudd -1 524 154-1 483 421-1 101 913-1 524 154-1 524 154-1 524 154 3 Skatt på eiendom 4 Andre direkte eller indirekte skatter 5 Andre generelle statstilskudd -359 440-281 326-121 147-347 440-210 440-207 440 Motpost avskrivninger -110 659 6 Sum frie disponible inntekter -3 130 820-2 954 120-2 464 616-3 118 820-2 981 820-2 978 820 7 Renteinntekter og utbytte -10 000-10 000-10 154-10 000-10 000-10 000 8 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 127 500 105 000 62 498 146 500 154 000 155 000 9 Avdrag på lån 109 000 100 000 93 393 116 000 117 000 115 000 10 Netto finansinntekter/-utgifter 226 500 195 000 145 737 252 500 261 000 260 000 11 Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 12 Til ubundne avsetninger 3 500 54 426 123 594 3 500 3 500 3 500 13 Til bundne avsetninger 1 068 14 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 26 725 15 Bruk av ubundne avsetninger -24 006-11 714-54 736-38 890-43 290-43 590 16 Bruk av bundne avsetninger 17 Netto avsetninger -20 506 42 712 96 651-35 390-39 790-40 090 18 Overført til investeringsbudsjettet 175 900 127 200 13 600 162 800 138 000 137 300 19 Til fordeling drift -2 748 926-2 589 208-2 208 629-2 738 910-2 622 610-2 621 610 20 Sum fordelt til drift 2 748 926 2 589 208 2 208 629 2 738 910 2 622 610 2 621 610 21 Merforbruk/mindreforbruk 0 0 0 0 0 0 For ytterligere spesifisering se vedlegg 1. Endring: Skatt på inntekt og formue er økt med 15 mill kroner. Budsjettskjema 1B - Driftsbudsjettet Tall i 1000 kr Vedtatt budsjett 2011 Budsjett 2010 Regnskap 2009 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 40 Politisk styring og kontrollorganer 23 092 22 614 20 488 23 092 23 092 23 092 42-48 Administrasjon og intern service 141 199 130 400 91 129 141 199 141 199 141 199 50-59 Opplæring 1 439 360 1 379 768 1 349 127 1 439 360 1 439 360 1 439 360 66 Tannhelse 103 010 98 069 96 212 103 010 103 010 103 010 70-71 Nærings- og bostedsutvikling 1 111 586 113 419 102 836 111 586 111 586 111 586 7101 Utleie av lokaler og tomteområder -8 240-8 000-5 208-8 240-8 240-8 240 7102 Konsesjonskraft -10 000-12 000-16 098-10 000-10 000-10 000 72 Fylkesveier 306 281 272 700 103 870 306 281 306 381 306 381 73 Kollektivtransport 556 289 508 404 380 703 546 273 429 873 428 873 74-79 Kuturaktivitet 86 349 83 834 85 571 86 349 86 349 86 349 Sum fordelt til drift 2 748 926 2 589 208 2 208 629 2 738 910 2 622 610 2 621 610 1 Minus 7101, 7102 og 7103 Endringer: 40-41 Politisk styring og kontrollorganer er redusert med kr 200.000 jfr vedtakets pkt 5. Politisk styring og kontroll. 50-59 Opplæring er økt med 10,2 mill kr jfr vedtakets pkt 7. Opplæring. 73 Kollektivtransport er økt med 5 mill kr jfr vedtakets pkt 13. Samferdsel, areal og miljø.

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 1 1.1 Utforming av dokumentet... 1 1.2 Delegasjon... 4 1.3 Fylkeskommunens styringssystem BMS... 4 2 ØKONOMISKE HOVEDTABELLER... 7 3 UTVIKLINGSSTRATEGIER 2011-2014... 9 3.1 Regional utvikling i ei ny tid... 9 3.2 Oppfølging av Handlingsplan klima og energi... 12 3.3 Styringsutfordringer... 15 3.4 Eiendomsstrategi... 19 3.5 Arbeidsgiverpolitikk... 24 3.6 Innkjøpsstrategi... 28 3.7 IKT-strategi... 29 3.8 Finansiell strategi... 31 4 ØKONOMI... 33 4.1 Generelt om fylkeskommunens økonomi... 33 4.2 Rammer og forutsetninger for strategiplanen... 42 4.3 Inntekter, finansutgifter, til fordeling drift... 43 4.4 Fordeling til tjenesteområder... 44 4.5 Hovedoversikt investeringer med finansiering... 45 5 POLITISK STYRING OG KONTROLLORGANER... 47 6 ADMINISTRASJON OG STØTTETJENESTER... 49 7 OPPLÆRING... 56 7.1 Sammendrag... 58 7.2 Faktiske opplysninger... 61 7.3 Utvalgte nøkkeltall... 62 7.4 Skolebruksplan... 66 7.5 Opplæringstilbudet... 68 7.6 Sør-Trøndelag fagskole... 70 7.7 Voksenopplæring... 71 7.8 Styringsperpektiv: Elever... 73 7.9 Styringsperspektiv: Regional utvikling... 91 7.10 Styringsperspektiv: Økonomi... 92 7.11 Styringsperspektiv: Interne prosesser... 97 7.12 Styringsperspektiv: Medarbeidere, læring og fornyelse... 99 8 KULTUR, IDRETT OG TANNHELSE... 103 8.1 Tannhelsetjenesten... 103 8.2 Kultur, idrett og velferd... 112 9 NÆRING OG NYSKAPING... 142 9.1 Innledning... 142

9.2 Regional samhandling... 143 9.3 FoU og innovasjon... 145 9.4 Næringshager / innovasjonsmiljø... 146 9.5 Oppfølging av forvaltningsreformen... 148 9.6 Regionale utviklingsmidler... 151 9.7 Marin... 153 9.8 Kulturnæringer... 154 9.9 Internasjonal aktivitet... 154 9.10 Interreg Sverige-Norge, Nordens Grønne Belte... 157 9.11 Reiseliv... 157 9.12 Mat, landbruk og næringsmiddel... 158 9.13 Olje og gass... 160 9.14 Energi / kraftforsyning... 161 9.15 Klima... 162 9.16 IKT programmet... 162 10 SAMFERDSEL, AREAL OG MILJØ... 164 10.1 Hovedlinjene i samferdselspolitikken... 166 10.2 Nærmere om de enkelte samferdselsområdene... 169 10.3 Jernbane, luftfart og havner/terminaler... 188 10.4 Arealplanlegging, miljø og ressursforvaltning... 191 11 INVESTERINGER... 196 11.1 Bygninger... 199 11.2 Fylkesveier... 202 11.3 Kollektivtrafikk... 203 11.4 IKT... 204 11.5 Bokbuss... 205

1 INNLEDNING 1.1 Utforming av dokumentet Plandokumentet Strategiplandokumentet omfatter i hovedsak 2 deler: Utviklingsstrategier som søker å tydeliggjøre fylkeskommunenes rolle og oppgave i samfunnet, og gir en gjennomgang av de strategiske verktøy som står til rådighet. Når det gjelder utviklingen spesielt for Trøndelag bør denne delen sees i nær sammenheng med kapittel 6-10. Tjenesteområder som omfatter individuelle velferdstjenester som opplæring og tannhelse, kollektive velferdstjenester som kollektivtransport, fylkesveier og kultur, samt nærings- og bostedsutvikling. Strategiplanen er en integrert del av det helhetlige styringssystemet Balansert Målstyring (BMS). Hovedsiktemålet med strategiplanen er å gi informasjon/grunnlag for politisk styring. Styringssystemet som helhet er et verktøy som skal gi både administrativ og politisk ledelse kunnskap i forhold til om organisasjonen er på rett vei, og muligheter for eventuelt å justere kursen. Det skal bl a synliggjøre fylkeskommunens resultater på de viktigste områdene og gi grunnlag for dialog, beslutninger og operative handlingsplaner for videre arbeid. Systemet er bygget opp med et felles styringskort for hver av de 4 tjenestegruppene; Administrasjon og intern service Opplæring Tannhelse Regional utvikling Disse felles styringskortene danner utgangspunkt for enhetenes styringskort. Dokumentet er for øvrig bygd opp etter komitestrukturen. Det gjør det letter å tilnærme seg dokumentet for politisk beslutningsnivå. Hovedomtalen av regionale utviklingsmidler er likevel samlet under kap 9. Næring og nyskaping. Bruk av regionale utviklingsmidler er omtalt også i kap 8 Kultur, idrett, og tannhelse, samt i kap. 10 Samferdsel, areal og miljø. Komiteene som primært skal behandle disse kapitlene bes derfor også se på omtalen under kap. 9. Kap. 3 Utviklingsstrategier gir de overordnede signalene på hovedprioriteringene i dokumentet, samt en nærmere analyse av styringsutfordringene for fylkeskommunen. Kap 3 gir også nærmere beskrivelse og analyse av de tre viktigste innsatsfaktorene, realkapital, finanskapital og arbeidskraft. Vedtatt Strategiplan 2011 2014 med budsjett 2011 1

I kap 4 går en nærmere inn på de økonomiske sammenhengene og gir flere detaljer om utsikter for inntektsvekst, økonomiske utgiftsutfordringer m.v. Kapitlene 5-10 går nærmere inn på de ulike aktivitetsområdene, og viser hvilke prioriteringer som det anbefales at fylkeskommunen gjør. Kap 11 gir et sammendrag av investeringene. Investeringene er bare unntaksvis omtalt i tjenestkapitlene 5-10. Videre vises det til vedlegg i dette heftet med mer detaljerte økonomiske oversikter og til særskilt vedlegg hvor bruken av midlene presenteres etter ansvarsområde. De politiske vedtakene knytter seg til tabellene i hovedheftet hvor økonomien er oppsummert pr. tjeneste, og til de føringene som ligger i teksten. Vedtatt Strategiplan 2011 2014 med budsjett 2011 2

Planprosessen Strategiplanen er som kjent en integrert del av det helhetlige styringssystemet Balansert Målstyring (BMS), og vi har nå flere års erfaring med bl a årshjulet som grunnlag for fastlegging av hovedaktivitetene knyttet til planprosessen: Budsjett og detaljplaner Fylkestinget vedtar event endringer i budsjett for neste. år Innhenting avkunnskap Fylkestinget vedtar strategiplan budsjett. Fjerde kvartal Tredje kvartal Første kvartal Andre kvartal Fylkesting behandler regnskap og årsrapport. Rammer og strategier Fylkestinget vedtar Utfordringsdokument rammer og Rammer og prioriteringer Dialogmøter Strategiplanprosessen slik den er lagt opp i dag kan kort beskrives slik: Planprosessen starter i administrasjonen i februar/mars med vurdering av rapporter/ erfaringstall/regnskap og klarlegging av det foreløpige plangrunnlaget. I april starter arbeidet med utfordringsdokumentet, som skal beskrive hvilket handlingsrom fylkeskommunen har og hvilke utfordringer og muligheter for valg fylkestinget har for den kommende planperioden. I den innledende del av den administrative prosessen har det bl a vært lagt opp til en dialog med kommuner og andre viktige samarbeidspartnere. Det politiske arbeidet i komiteene og fylkestinget med dette dokumentet fører fram til vedtak (i juni) om rammer og forutsetninger. Fylkestingets vedtak danner så grunnlag og føringer for det avsluttende administrative arbeidet fram mot fylkestingets endelige strategiplanvedtak i oktober/desember. Vedtatt Strategiplan 2011 2014 med budsjett 2011 3

1.2 Delegasjon Det forutsettes at strategiplanen, med det som vil ligge i det endelige budsjettvedtaket, skal utgjøre fylkeskommunens økonomiske delegasjonsreglement. Det vises i denne sammenheng spesielt til inndelingen i tjenesteområder. Det innebærer at fylkestinget fatter vedtak på netto driftsutgift for hvert tjenesteområde, og med de føringer som ligger i den tilhørende tekst i dokumentet. Dette innebærer at fylkesrådmannen har omdisponeringsadgang innenfor tjenesteområdet for å kunne se til at fylkestingets intensjoner og fylkeskommunens interesser ivaretas. Dersom han er i tvil om hva fylkestinget kan ha ment, forelegges saken fylkesutvalget. Når dette er lagt til strategiplanen er det for at fylkestinget i realiteten tar standpunkt til delegasjonsreglene gjennom den spesifikasjon som foretas i strategiplanen, og at fylkestinget er inneforstått med det. Fylkesutvalget har et ansvar for å føre tilsyn med at fylkesrådmannen handler innenfor de bestemmelser og intensjoner som fylkestinget har lagt. Regelen for 2011 er da slik: Omdisponering mellom tjenesteområder og disponering av endringer i frie inntekter ligger til fylkestinget hvis ikke annet fastlegges i vedtaket. Fylkesrådmannen har omdisponering innenfor tjenesteområdene når det skjer for å oppfylle fylkestingets vedtatte mål og intensjoner. Mindre avvik fra dette kan godkjennes av fylkesutvalget. Omdisponering av investeringstiltak (slik de er spesifisert i kap. 4.5 i strategiplanen) og endringer i investeringstilskudd behandles av fylkestinget. 1.3 Fylkeskommunens styringssystem BMS Fylkeskommunen benytter Balansert MålStyring (BMS) som system for strategi og styring (ledelses/virksomhetsstyringssystem). Balansert målstyring ble innført for hele organisasjonen fra 01.01.2004. Systemet skal rapportere på resultat i forhold til mål innenfor ulike styringsperspektiv. STFK har i dette et vurderings- og kvalitetssystem innbakt i styringssystemet. BMS bidrar til: Systematikk Rydder og forenkler ved at all rapportering, tilbakemelding, vurdering skal gjennomføres i henhold til årshjulet. Utarbeidelse av handlingsplaner og strategier skal også inngå i det helhetlige styringssystemet Fokus og Helhet Felles styringsperspektiv og strategiske mål - binder sammen organisasjonen Vedtatt Strategiplan 2011 2014 med budsjett 2011 4

Fleksibilitet - Felles og tilpasset den enkelte enhet Brukerorientert styrings- og lederfokus Som verktøy for kvalitetsvurdering kan BMS bidra til å: holde fokus over tid gi konkrete data/indikasjoner som grunnlag for refleksjon gi grunnlag for vurdering av resultater over tid gi grunnlag for sammenligning (best practice) Styringskortene består av følgende elementer: Ambisjon Verdigrunnlag Styringsperspektiv Strategiske mål Kritiske suksessfaktorer Måleindikatorer Sør-Trøndelag fylkeskommunes ambisjon er: Å utvikle regionen til Europas mest kreative region. Vårt verdigrunnlag er: Vi skal gjøre hverandre gode. Vi skal være grensesprengende Det måles på følgende 5 områder (kalt styringsperspektiver): Brukere Regional utvikling Interne prosesser Økonomi Medarbeidere læring og fornyelse Innenfor hvert styringsperspektiv er det utarbeidet strategiske mål for virksomheten. De fleste strategiske mål er felles for alle tjenesteområdene. Tjenestegruppe Opplæring har imidlertid noen unntak der de strategiske målene er spisset for. Brukere STFK skal gi brukertilpassede og framtidsrettede tjenester av høy kvalitet til folk i fylket. Brukere Opplæring, vedtatt FT 4/07 Opplæring skal ha fokus på elevens lærelyst, mestring og dannelse som basis for livslang læring. Regional utvikling STFK skal aktivt skape samspill om utvikling av kompetanse, kultur, miljø og næringsliv i fylket, og aktivt synliggjøre gode prestasjoner. Vedtatt Strategiplan 2011 2014 med budsjett 2011 5

Interne prosesser Arbeidsprosessene i STFK skal være enkle og effektive med fokus på kvalitet og samspill og service i alle ledd. Interne prosesser Opplæring, vedtatt FT 4/07 Arbeidsprosessene i STFK skal være enkle og effektive med fokus på god opplæring i samspill med kollegaer. Økonomi I STFK skal vi utnytte tilgjengelige ressurser effektivt og kreativt etter prioriteringer basert på mål og verdier. Medarbeidere læring og fornyelse STFK skal være en nytenkende, dynamisk organisasjon med medarbeidere som har vilje og lyst til å møte - og evne til å mestre dagens og morgendagens utfordringer. Medarbeidere læring og fornyelse Opplæring vedtatt FT 4/07 Den videregående skolen skal være en utviklende og inspirerende arbeidsplass for alle ansatte. Fylkesrådmannen har etter oppdrag fra Fylkestinget arbeidet med å videreutvikle styringskortene. For nærmere informasjon om arbeidet med, og forslag til endringer i styringskortene, se omtale av hvert enkelt kort i kapitlene om tjenesteområdene og i vedlegg. Vedtatt Strategiplan 2011 2014 med budsjett 2011 6

2 ØKONOMISKE HOVEDTABELLER Økonomisk hovedoversikt Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Tall i 1000 kr Forslag budsjett 2011 Budsjett 2010 Regnskap 2009 Forslag budsjett 2012 Forslag budsjett 2013 Forslag budsjett 2014 1 Skatt på inntekt og formue -1 232 226-1 189 373-1 130 897-1 232 226-1 232 226-1 232 226 2 Ordinært rammetilskudd -1 524 154-1 483 421-1 101 913-1 524 154-1 524 154-1 524 154 3 Skatt på eiendom 4 Andre direkte eller indirekte skatter 5 Andre generelle statstilskudd -359 440-281 326-121 147-347 440-210 440-207 440 Motpost avskrivninger -110 659 6 Sum frie disponible inntekter -3 115 820-2 954 120-2 464 616-3 103 820-2 966 820-2 963 820 7 Renteinntekter og utbytte -10 000-10 000-10 154-10 000-10 000-10 000 8 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 127 500 105 000 62 498 146 500 154 000 155 000 9 Avdrag på lån 109 000 100 000 93 393 116 000 117 000 115 000 10 Netto finansinntekter/-utgifter 226 500 195 000 145 737 252 500 261 000 260 000 11 Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 12 Til ubundne avsetninger 3 500 54 426 123 594 3 500 3 500 3 500 13 Til bundne avsetninger 1 068 14 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 26 725 15 Bruk av ubundne avsetninger -24 006-11 714-54 736-38 890-43 290-43 590 16 Bruk av bundne avsetninger 17 Netto avsetninger -20 506 42 712 96 651-35 390-39 790-40 090 18 Overført til investeringsbudsjettet 175 900 127 200 13 600 162 800 138 000 137 300 19 Til fordeling drift -2 733 926-2 589 208-2 208 629-2 723 910-2 607 610-2 606 610 20 Sum fordelt til drift 2 733 926 2 589 208 2 208 629 2 723 910 2 607 610 2 606 610 21 Merforbruk/mindreforbruk 0 0 0 0 0 0 For ytterligere spesifisering se vedlegg 1. Budsjettskjema 1B - Driftsbudsjettet Tall i 1000 kr Forslag budsjett 2011 Budsjett 2010 Regnskap 2009 Forslag budsjett 2012 Forslag budsjett 2013 Forslag budsjett 2014 40 Politisk styring og kontrollorganer 23 292 22 614 20 488 23 292 23 292 23 292 42-48 Administrasjon og intern service 141 199 130 400 91 129 141 199 141 199 141 199 50-59 Opplæring 1 429 160 1 379 768 1 349 127 1 429 160 1 429 160 1 429 160 66 Tannhelse 103 010 98 069 96 212 103 010 103 010 103 010 70-71 Nærings- og bostedsutvikling 1 111 586 113 419 102 836 111 586 111 586 111 586 7101 Utleie av lokaler og tomteområder -8 240-8 000-5 208-8 240-8 240-8 240 7102 Konsesjonskraft -10 000-12 000-16 098-10 000-10 000-10 000 72 Fylkesveier 306 281 272 700 103 870 306 281 306 381 306 381 73 Kollektivtransport 551 289 508 404 380 703 541 273 424 873 423 873 74-79 Kuturaktivitet 86 349 83 834 85 571 86 349 86 349 86 349 Sum fordelt til drift 2 733 926 2 589 208 2 208 629 2 723 910 2 607 610 2 606 610 1 Minus 7101, 7102 og 7103 Vedtatt Strategiplan 2011 2014 med budsjett 2011 7

Budsjettskjema 2A - Investeringsbudsjettet Tall i 1000 kr Forslag budsjett 2011 Budsjett 2010 Regnskap 2009 Forslag budsjett 2012 Forslag budsjett 2013 Forslag budsjett 2014 1 Investeringer i anleggsmidler 829 280 841 870 328 834 626 690 385 050 309 000 2 Utlån og forskutteringer 20 000 23 006 40 000 3 Avdrag på lån 26 000 4 Avsetninger 216 785 5 Årets finansieringsbehov 849 280 841 870 594 625 666 690 385 050 309 000 6 Finansiert slik: 7 Bruk av lånemidler -597 380-591 870-443 736-383 890-247 050-151 700 8 Inntekter fra salg av anleggsmidler -9 062 9 Tilskudd til investeringer -1 600 10 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner -20 000-66 044-20 000 11 Andre inntekter -50 12 Sum ekstern finansiering -597 380-613 470-518 892-383 890-247 050-171 700 13 Overført fra driftsbudsjettet -111 300-128 800-17 445-111 200-111 100-111 100 Overført fra driftsbudsjettet, momsrefusjon -64 600-84 100-51 600-26 900-26 200 14 Bruk av avsetninger -76 000-15 500-23 318-120 000 15 Sum finansiering -849 280-841 870-559 655-666 690-385 050-309 000 16 Udekket/udisponert 0 0 34 970 0 0 0 Budsjettskjema 2B - Investeringsbudsjettet Tall i 1000 kr Forslag budsjett 2011 Budsjett 2010 Regnskap 2009 (mill kr) Forslag budsjett 2012 Forslag budsjett 2013 Forslag budsjett 2014 Fra skjema 2A -829 280-841 870-328,8-626 690-385 050-309 000 Bygg- og eiendomstj., planl./prosjekt./garantiforpl. 5,7 Videregående skoler 522 950 627 770 226,3 328 290 86 650 10 600 Tiltakspakken 14,2 Fylkeshuset 1 100 Fylkeshuset kjøp av bil 0,2 Fylkesveier og mindre samferdselsanlegg 292 900 180 000 63,8 292 800 292 800 292 800 Ny portal - Trøndelag Kollektivtrafikk 2 800 Overtakelse EBIT Trondheim 3 800 Planlegging av bussdepot 1 600 IKT skole 5 400 7,4 IKT annet 5 600 5 400 10,7 5 600 5 600 5 600 Bokbuss 4 000 Tannklinikker 7 830 10 000 Tannhelse, fornyelse av behandlingsutstyr 0,5 Egenkapitalinnskudd KLP 2,6 Sum investeringer 0 0 2,6 0 0 0 For ytterligere spesifisering se kap. 11. Vedtatt Strategiplan 2011 2014 med budsjett 2011 8

Vedtatt hovedtabell, FT 89/2010 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Tall i 1000 kr Vedtatt budsjett 2011 Budsjett 2010 Regnskap 2009 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 1 Skatt på inntekt og formue -1 247 226-1 189 373-1 130 897-1 247 226-1 247 226-1 247 226 2 Ordinært rammetilskudd -1 524 154-1 483 421-1 101 913-1 524 154-1 524 154-1 524 154 3 Skatt på eiendom 4 Andre direkte eller indirekte skatter 5 Andre generelle statstilskudd -359 440-281 326-121 147-347 440-210 440-207 440 Motpost avskrivninger -110 659 6 Sum frie disponible inntekter -3 130 820-2 954 120-2 464 616-3 118 820-2 981 820-2 978 820 7 Renteinntekter og utbytte -10 000-10 000-10 154-10 000-10 000-10 000 8 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 127 500 105 000 62 498 146 500 154 000 155 000 9 Avdrag på lån 109 000 100 000 93 393 116 000 117 000 115 000 10 Netto finansinntekter/-utgifter 226 500 195 000 145 737 252 500 261 000 260 000 11 Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 12 Til ubundne avsetninger 3 500 54 426 123 594 3 500 3 500 3 500 13 Til bundne avsetninger 1 068 14 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 26 725 15 Bruk av ubundne avsetninger -24 006-11 714-54 736-38 890-43 290-43 590 16 Bruk av bundne avsetninger 17 Netto avsetninger -20 506 42 712 96 651-35 390-39 790-40 090 18 Overført til investeringsbudsjettet 175 900 127 200 13 600 162 800 138 000 137 300 19 Til fordeling drift -2 748 926-2 589 208-2 208 629-2 738 910-2 622 610-2 621 610 20 Sum fordelt til drift 2 748 926 2 589 208 2 208 629 2 738 910 2 622 610 2 621 610 21 Merforbruk/mindreforbruk 0 0 0 0 0 0 For ytterligere spesifisering se vedlegg 1. Endring: Skatt på inntekt og formue er økt med 15 mill kroner. Budsjettskjema 1B - Driftsbudsjettet Tall i 1000 kr Vedtatt budsjett 2011 Budsjett 2010 Regnskap 2009 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 40 Politisk styring og kontrollorganer 23 092 22 614 20 488 23 092 23 092 23 092 42-48 Administrasjon og intern service 141 199 130 400 91 129 141 199 141 199 141 199 50-59 Opplæring 1 439 360 1 379 768 1 349 127 1 439 360 1 439 360 1 439 360 66 Tannhelse 103 010 98 069 96 212 103 010 103 010 103 010 70-71 Nærings- og bostedsutvikling 1 111 586 113 419 102 836 111 586 111 586 111 586 7101 Utleie av lokaler og tomteområder -8 240-8 000-5 208-8 240-8 240-8 240 7102 Konsesjonskraft -10 000-12 000-16 098-10 000-10 000-10 000 72 Fylkesveier 306 281 272 700 103 870 306 281 306 381 306 381 73 Kollektivtransport 556 289 508 404 380 703 546 273 429 873 428 873 74-79 Kuturaktivitet 86 349 83 834 85 571 86 349 86 349 86 349 Sum fordelt til drift 2 748 926 2 589 208 2 208 629 2 738 910 2 622 610 2 621 610 1 Minus 7101, 7102 og 7103 Endringer: 40-41 Politisk styring og kontrollorganer er redusert med kr 200.000 jfr vedtakets pkt 5. Politisk styring og kontroll. 50-59 Opplæring er økt med 10,2 mill kr jfr vedtakets pkt 7. Opplæring. 73 Kollektivtransport er økt med 5 mill kr jfr vedtakets pkt 13. Samferdsel, areal og miljø.

3 UTVIKLINGSSTRATEGIER 2011-2014 3.1 Regional utvikling i ei ny tid Regional utviklingsrolle Fylkeskommunen har, på et overordnet nivå, to roller: For det første er den leverandør av tjenester innenfor områder som opplæring, kollektivtransport, veg og tannhelse. For det andre er fylkeskommunen gitt rollen som ledende regional utviklingsaktør og jobber med dette som utgangspunkt som tilrettelegger og koordinator innenfor områder som infrastruktur, kultur og næring. I tillegg har fylkeskommunen forvaltningsmyndighet innenfor en rekke områder fra kulturminnevern til marin- og viltforvaltning. Disse rollene og oppgavene skal løses innenfor en ramme som skal sikre demokratisk styring av utvikling, proriteringer og ressursbruk. Den regionalpolitiske rollen forutsetter bredt samspill og en god dialog med regionale og lokale aktører innenfor alle samfunnsfelt. Bare slik kan visjonen om Kreative Trøndelag gis et konkret innhold og en mening. Behov for klare og tydelige fylkeskommunale strategier! Alle fylkets innbyggere bor i kommuner. Kommunene er både den viktigste tjenesteleverandøren og den viktigste utviklingsarenaen for folk i hverdagen. Dette perspektivet legger fylkeskommunen til grunn for sitt arbeid. Felles fylkesplan for de to trønderske fylkene er det overordnede styringsdokumentet for dette arbeidet. Gjeldende plan løper ut 2012, noe som innebærer at arbeidet med ny planstrategi for fylkesplanleggingen må avklares senest i løpet av 2012. Som tidligere vil et bredt og aktivt samspill med kommuner, nærings- og samfunnsliv for øvrig være helt avgjørende for å sikre bred forankring av de overordnede strategiene og slik skape grunnlag for en positiv samfunnsutvikling i regionen. Fylkeskommunens utviklingsarbeid baseres også på flere viktige strategiplaner, f eks: Marin strategiplan Reiselivsstrategi Internasjonal strategi Strategiplan for kultur- og opplevelsesnæringene Regional plan for klima og miljø Behovet for utforming av tydeligere strategier på flere felt er tilstede. Fylkeskommunen nedsatte våren 2010 en ekspertgruppe som fikk i mandat å gå gjennom fylkeskommunens rolle og virkemidler som regional utviklingsaktør, gjennom en Regional Offentlig Utredning (RoU). Konklusjonene fra dette arbeidet vil skal følges opp, bla i forbindelse med at det ila 2011 skal etableres et regionalt utviklingsprogram (RUP). Det skal også utarbeides en samlet plan for fylkeskommunens kultursatsing på barn og unge. Vedtatt Strategiplan 2011 2014 med budsjett 2011 9

Samspill med næringsliv og FoU avgjørende. Fylkeskommunen jobber, gjennom ulike partnerskap, i tett samspill med regionens næringsliv og ulike FoU miljøer. Det er for lengst slått fast at NTNU og SINTEF er regionens fortrinn. De regionale utviklingsmidlene gir fylkeskommunen mulighet til å stimulere økonomisk til nyskaping og næringsutvikling, både med bedriftesrettede tiltak gjennom Innovasjon Norge, samt tilretteleggende tiltak. Virkemidler som VRI (Virkemidler for regional FoU og innovasjon) samt det nyetablerte midt-norske forskningsfondet bidrar til å stille ressurser til rådighet for økt bruk av forskning i regionen. Målet er økt verdiskaping og utnytting av regionale fortrinn, og bruk av midlene styres i tråd med regionale politiske prioriteringer. Ny eierskapsstruktur i Innovasjon Norge, der fylkeskommunene eier 49 %, gir grunnlaget for en forsterket satsing innenfor feltene nyskaping og næringsutviklng. Styringsdialogen med Innovasjon Norge må styrkes for slik å utnytte de ulike virkemidlene på best mulig måte. Det midtnorske forskningsfondet er etablert gjennom et samarbeid med fylkeskommunene i Nord-Trøndelag og Møre- og Romsdal. Dette suppplerer et allerede etablert samarbeid innenfor olje- og gass sektoren og innenfor samferdselssektoren. Norskehavsrådet er et annet eksempel på en arena som er etablert gjennom et samspill mellom fire fylkeskommuner, kommuner og næringsliv for å styrke Midt-Norges posisjon med hensyn til å ta ut verdiskapingen som ligger i ressursene i Norskehavet. Fylkeskommunale stimulimidler bidrar ofte at flere finansieringspartnere bidrar i det regionale nyskapingsarbeidet og slik sikrer et forpliktende spleiselag. I en del sammenheng er det fylkeskommunale bidraget helt avgjørende for at andre midler stilles til rådighet. Dette er en rolle fylkeskommunen skal og bør spille, men som det ikke er like lett å synliggjøre utad. Forvaltningsreformens utfordringer Videregående opplæring, tilbudet innenfor kollektivtransporten, fylkesvegene og fylkestannhelsetjenesten er de viktigste tjenestetilbudene som løses av fylkeskommunen. Fra 1.1.2010 ble en rekke av vegene i fylket omklassifisert til fylkesveger, noe som gjør at Fylkeskommunen har fått et betydelig større ansvar for drift, vedlikehold av eksisterende veger og framtidige investeringer i nye vegprosjekt. Her har fylkeskommunen valgt et fortsatt samarbeid med Statens Vegvesen, men samarbeidet skal finne sin form innenfor nye roller og ny ansvarsdeling. Fylkeskommunen har en sentral rolle i utbyggingen av et godt fungerende bredbåndsnett i hele fylket en forutsetning for både bosetting og en positiv utvikling for nærings- og samfunnsliv. Fylkeskommunens fikk overført flere forvaltningsoppgaver fra 1.1.10 hvorav en del av dem også gir fylkeskommunen mulighet for en sterkere regionalpolitisk rolle, mens andre har mer karakter av rene forvaltningsoppgaver. Framtidig ambisjonsnivå må defineres i forhold til disse nye oppgavene og sees i sammenheng med allerede etablerte satsinger. Vedtatt Strategiplan 2011 2014 med budsjett 2011 10

Kommunale samarbeidsløsninger fylkeskommunens rolle? Kommunene i Sør-Trøndelag finner stadig bredere samarbeidsgrunnlag på regionalt nivå. Så langt har dette primært skjedd i forhold til interne driftsoppgaver, mens man løpende diskuterer mer formalisert samarbeid også innenfor ulike forvaltnings- og utviklingsoppgaver. Regionrådene er arenaen hvor disse spørsmålene diskuteres og finner sin løsning. De geografiske programmene Trondheimsregionen, Kysten er Klar og BliLyst er arenaer for samarbeid om tydelig definerte og avgrensede utviklingsoppgaver. De neste to årene skal samtlige kommuner vedta samfunnsdelen av Kommuneplanen og her vil strategier og virkemidler for utvikling av robuste kommuner med fokus på stedsutvikling, sysselsetting, kultur og identitet stå sentralt. Fylkeskommunen vil bidra med kompetanse i arbeidet gjennom de geografiske programmene, programmet Lokalsamfunnsutvikling i kommunene (LUK), i regionrådene og gjennom sitt øvrige virke. Samhandlingsreformen som iverksettes fom. 2012 vil være et sentralt tema som også forutsetter at kommunene finner sin framtidige samarbeidsstruktur innenfor helse- og omsorgstjenestene. For fylkeskommunen vil arbeidet med folkehelse naturlig høre inn i disse prosessene. Trondheim og Trondheimsregionen er en sentral motor for hele Trøndelag. Stategisk næringsplan er ett viktig redskap i det videre arbeidet. Trøndelagsrådet er reorganisert og fungerer nå som et arbeidsutvalg for oppfølging av regionale strategier. Videregående skoler Tilbudet om videregående opplæring er en av viktigste områdene der fylkeskommunen yter tjenester en opplæring som skal gi elevene i fylket ulike valgmuligheter med tanke på en framtidig yrkeskarriere. Skolene er også både viktige lokale og regionale kunnskapsinstitusjoner, og viktige arbeidsplasser, i tillegg til å være sentrale medspillere for frivillige organisasjoner og lokalt kulturliv. Gjennom samlokalisering mellom skoler og kulturhus skapes nå nye muligheter for samvirke og positive kulturopplevelser. Et sterkt Trøndelag Regionens ambisjoner om en sterk nasjonal og internasjonal posisjon kan bare realiseres gjennom tett og tillitsfullt samarbeid mellom kommuner, fylkeskommune, næringsliv, FoUmiljøer, frivillige lag og organisasjoner. Visjonen om Kreative Trøndelag kan ikke realiseres uten et slikt tett og forpliktende samspill. Klare og tydelige strategier der rolle og ansvarsfordelingen er fastlagt gir grunnlag for felles styrke og utviklingsmuligheter. Fylkets næringsstruktur er preget av mangfold, og tilsvarende gjelder for kulturliv der også frivilligheten og sterkt lokalt engasjement, er viktige. Fylkeskommunen ønsker med sine samlede ressurser penger, kompetanse, nettverk og mulighet for politisk påvirkning å spille en sentral rolle som regionalpolitisk utviklingsaktør, samtidig som den skal være en godt kvalifisert og effektiv tjenesteyter på viktige områder for fylkets innbyggere. Vedtatt Strategiplan 2011 2014 med budsjett 2011 11

3.2 Oppfølging av Handlingsplan klima og energi Klimautfordringene har de siste årene fått betydelig oppmerksomhet både globalt, regionalt og lokalt. Klima og miljøhensyn er forsterket som nasjonalt politikkområde. Det såkalte klimaforliket i Stortinget slår fast at klimaendringene er menneskeskapte, at vi må handle, at det haster og at alle må bidra. I vedtatt fylkesplan og politisk plattform er det signalisert store ambisjoner og klare målsettinger innenfor dette politikkområdet. I felles fylkesplan 2009-2012 er det vedtatt følgende mål for klimaarbeidet i Trøndelag: Redusere utslippene av klimagasser i Trøndelag med 30 % innen 2020 sammenlignet med 1991 Trøndelag skal spille en ledende rolle i utvikling av klimavennlig teknologi og tilrettelegging for miljøvennlige virksomheter og levemåter Fra Politisk plattform: Trøndelag skal være en foregangsregion innenfor bærekraftig utvikling og miljø, og at det skal utvikles systematiske planer for at regionen skal ta sin del av den globale dugnaden. Blant de tiltakene som nevnes finner vi: Fylkeskommunen skal vedta en klima- og energiplan senest innen 2009. Fylkeskommunen tar også initiativ til få med alle kommuner i Sør-Trøndelag i en felles plan for å redusere de samlede klimagassutslippene i Sør-Trøndelag og i den enkelte kommune med minst 30% innen 2020. Fylkeskommunen skal gå foran med et godt eksempel og skal ha en høyere ambisjon for sin egen virksomhet. Det skal derfor utredes om det er mulig å redusere utslippene med 50% fra fylkeskommunens virksomheter innen 2020. Nye utbygginger av vindkraft eller små vannkraftprosjekter må skje innenfor rammene av fylkesplaner som ivaretar viktige naturvernhensyn. Fylkeskommunen vil legge særlig vekt på offshore vindkraft (havmøller) siden det er mindre naturinngrep knyttet til disse. Klima- og energiplanene skal stimulere til avvikling av all bruk av oljefyring innen 2020, fylkeskommunen skal gå foran i dette arbeidet. Her og vil nær- og fjernvarmeanlegg basert på bioenergi kunne erstatte oljefyring og elektrisk oppvarming. Veksten i energiforbruket i regionen skal dekkes uten nye klimautslipp Regional plan for klima og energi Klimaplanen ble vedtatt høsten 2009 og ble fulgt opp med handlingsplan Klima og energi våren 2010. Vedtatt Strategiplan 2011 2014 med budsjett 2011 12