Gummi i hjulavdelingen

verkstedarbeideren.no Nr 2 juni 2013 - Utgitt siden 1946 Utgiver: Statsbanenes Verkstedarbeiderforening, Oslo Foto: Ove Hansen -med et stemningsbilde fra Solhell på Hvaler Rapport fra Mantena Marienborg Side 8 Gummi i hjulavdelingen Side 7 Verkstedarbeidere på fisketur Side 4

Vi hører mye om EUs jernbanepakke 4. Konduktøravisa tok en prat med Nei til EUs leder, Heming Olaussen, for å høre hva den egentlig innebærer. Bård Follerås Redaksjonsmedlem av Konduktørtavisa EUs jernbanepakke 4 medfører endringer for den norske jernbanen. Ved implementering vil det bli full konkurranseutsetting av all persontrafikk. Store utenlandske jernbaneselskap vil da kunne komme inn i de nasjonale jernbanemarkedene. - Hva vil EUs Jernbanepakke 4 bety for den norske jernbanen og måten vi organiserer den på? - Slik som forslaget ligger nå vil det føre til et påbud om anbuds- og konkurranseutsetting av all persontrafikk. Det norske jernbanetilsynet vil også miste sin myndighet til et europeisk tilsyn. Slik det ser ut nå vil dette tilsynet høre til i Lille i Frankrike. Så også den norske jernbanen vil bli ført fra EU, sier Olaussen. I dag er det nasjonale myndigheter som gir tillatelser til kjøretøy og sikkerhetssertifikater til jernbaneforetak og det stilles strenge krav til hvilket Nei til EUs leder er tydelig på konsekvensene om Norge implementerer EUs Jernbanepakke 4 materiell som brukes i vinterlandet Norge. Om jernbanepakke 4 blir implementert vil det europeiske jernbanebyrået ta over disse oppgavene. De samme kravene vil da gjelde i Norge, Bulgaria og resten av EU/ EØS-området. Olaussen forteller at det foregår en intern prosess i EU med tøffe forhandlinger hvor mye må tilpasses. Det endelige vedtaket om hvordan jernbanepakka blir seende ut vil komme enten i år eller neste år, og endelig implementering må være gjennomført innen 2019. - Hvordan stiller de store landene i EU seg til jernbanepakka? - Det er ganske illustrerende at Tyskland er positiv til prinsippet, men ønsker særordninger for Deutsche Bahn. Det er EU i ett nøtteskall. De store landene rår og får særbehandling men de små bare må bøye seg og følge de direktivene som kommer, sier Olaussen. Sverige som suksesshistorie - I Norge har det vært offentlig debatt etter at både Norsk Jernbaneforbund og samferdselsminister Marit Arnstad har hatt utspill hvor de ønsker å slå sammen NSB og Jernbaneverket. Vil det være mulig å gjennomføre om jernbanepakka blir implementert? - Nei, direktivet går i stikk motsatt retning. Det krever en oppdeling av infrastruktureier og operatør. Det er jo slik vi har det i Norge i dag, og om vi godtar jernbanepakka blir 2 vi bundet også for framtida til å organisere det slik, svarer Olaussen. Vårt naboland Sverige har gjennomført en fullstendig liberalisering av jernbanesektoren. Snøkaos var tidligere et ukjent ord, men de siste årene har det blitt flittig brukt i de svenske riksmediene da togene har stått. Store aviser har også oppfordret politikerne å se til Norge hvor togtrafikken har fungert mye bedre. - Når man ser til for eksempel England og Sverige hvor en liberalisering av jernbanesektoren har blitt gjennomført kan man se at det er blitt kaos. Hvilke argumenter blir brukt for å fortsette med samme medisin også i resten av EU og EØSområdet? - I EUs øyne er faktisk Sverige og England suksesshistorier. De blir brukt som eksempler på at markedsmekanismer skal fungere også i jernbanesektoren. De er så overbevist at her er det virkelig markedsideologien som står mot fornuft, forteller Olaussen. Dårlig egna for konkurranse De selskapene som vil inn i de nasjonale jernbanemarkedene ønsker selvfølgelig å skape seg et overskudd. Det er da ikke urimelig å regne med et hardere press på de ansattes lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår. - Hvilke interesser er det som presser på for å få dette fram? - Det er private kapitalinteresser som ser en mulighet for fortjeneste. Fortsatt er det statene som vil betale for tjenestene, men nå vil pengene deles på flere. Jernbanen, med den begrensa sportilgangen, er dårlig egna for konkurranse, sier Olaussen. - Hvordan har de politiske partiene i Norge stilt seg til jernbanepakka?

England: Flygeblader deles ut til togreisende i England i disse dager: Privatisering av våre jernbaner har ført til et fragmentert og dysfunksjonelt system. Actionforrail.org - SV og SP er kritiske, mens Høyre og FrP er positive. Mange på grunnplanet i AP er kritiske, men partiet har ikke tatt stilling til det. Vi vet at Venstre og Krf gjentatte ganger uttalt seg positive til konkurranse innen sektoren, men de har ikke tatt stilling til selve jernbanepakka, sier Olaussen. Må stoppe EU ved grensa - Hvilke muligheter har Norge? - Vi kan enten kreve overgangsordninger, altså trenere det, eller så kan vi bruke reservasjonsretten. Det har bare blitt gjort en gang tidligere da vi sa nei til Postdirektivet, men det er absolutt en mulighet, svarer Olaussen. - Hvis jernbanepakka blir innført i denne omgang, har vi da mulighet til gå tilbake på det senere? - Det har ikke vært prøvd ut før, så da må vi nok enten få en reforhandling eller si opp EØS-avtalen. Så her må EU stoppes ved grensa. Det krever tøffe politikere som tør å stå opp for norske interesser, sier Olaussen. Nei til EU vil i tida fram mot valget fungere som en kunnskapsbase for politiske partier, fagforeninger og andre organisasjoner som vil kjempe mot Jernbanepakke 4. De har sendt ut seks spørsmål til 400 stortingskandidater. Hva de svarer vil bli offentliggjort i god tid før vi går til valgurnene, og ett av spørsmålene er om hva kandidatene mener om jernbanepakka. - I tillegg til dette vil vi ha en plattformkampanje hvor vi vil dele ut flygeblader til togpassasjerer. Selv om vi ikke er et politisk parti driver vi valgkamp, og Jernbanepakke 4 er en av våre hovedsaker, avslutter Olaussen. Artikkelen er tidligere trykket i Konduktøravisa. Det er mange grunner til å kvitte seg med EØS-avtalen. Jernbanepakke IV kan være en grunn. Sosial dumping en annen grunn. I tida framover vil vi se flere problemer som vil komme som en konsekvens av EØS-avtalen og alle EUs direktiver. Er den nødvendig for vår eksport? Gerhard Prøsch pensjonert verkstedarbeider Så vi må spørre: hvorfor beholder vi avtalen? Er den nødvendig for vår eksport? Konsulentfirmaet Menon har skrevet en rapport der de vurderer EØSavtalens betydning for norsk næringsliv. De konkluderer med at EØSavtalen kan erstattes med en bilateral handelsavtale. Det er to forhold de legger til grunn for sin konklusjon. Det ene er at det er fullt mulig for Norge å bygge opp regler som tilsvarer EUs regler for handel uten en EØS -avtale. Slike regler vil gjøre handelen enklere samtidig som en slipper å akseptere direktiver bestemt av EU. Det andre forholdet er at EU har inngått en frihandel med Sør-Korea i 2011. I denne avtalen går de inn for å fjerne toll over en 5-årsperiode og samtidig bygge opp felles regler som styrer handelen. I tillegg ser Menon på eksporten til EU. For mange av disse varene har ikke Norge konkurranse fra andre land. Det gjelder blant annet høyteknologi innenfor oljeindustrien og det gjelder varer fra vår prosessindustri. EU importerer 60 % av vår eksport utenom olje og gass. Prosenten har gått ned de siste årene. Menon mener 3 EØS-avtalen ikke har noen betydning for EUs import av olje og gass. Norges del av EUs import utgjør 6 prosent. Det er bare tre land som eksporterer mer til EU: Kina, Russland og USA. For EU er derfor Norge en viktig avtalepartner, og vi eksporterer mange produkter som EU er avhengig av, blant annet metaller. Det koster Norge mellom 3 og 4 milliarder i året i ren overføring å være med i EØS. En frihandelsavtale vil være et mye bedre alternativ, og siden EU i prinsippet er for frihandel, vil det være rart om de vil motsette seg en slik avtale som Menon har skissert. Rapportens navn er: Norge og EØS: Handelsmønstre og rammer for samhandel i EØS-avtalen.

I åtte år har det store samtaleemnet på ventil- og støtdemperavdelingen på Mantena Grorud vært årets og neste års fiskeopplevelse. Vi starta opp i 2005 og siden har vi hvert eneste år vært en stor gjeng som har dratt på sjøfiske. Første gangen dro vi til Averøya, så til Hitra men nå har vi avansert videre til Lofoten forteller initiativtaker og selvoppnevnt turgeneral Arild Rugås Glenn Rygh, Leder Statsbanenes Verkstedarbeiderforening, Oslo Turen i år ble lagt til Svinøya Rorbuer i Svolvær i Lofoten. Vi tar turen fra torsdag til søndag, for 8 mann fri i flere dager ville bydd på problemer, men siden sjefen sjøl er en av deltakerne var det ikke vanskelig å få ordnet med fri en dag for å reise til Lofoten. I år fikk vi 500 kg torsk til sammen sier Martin Lensnes ivrig. Også været i år da skyter Kristian Hexeberg inn, blikk stille og sol fra skyfri himmel hele tida. De to unguttene hadde henholdsvis sin første og andre tur med gjengen i år og lover at dette Her viser turgeneral Arild Rugås en fin torsk på 17 kg skal de fortsette med. Når Arild påpeker at han håper at de unge vil fortsette når han gir seg, får han nærmest stående ordre om å være med så lenge han klarer å klyve om bord i en fiskebåt. I dag er Arild som kjent reisegeneral og organisator. Kunngjøringen av turen foregår ved at gutta finner en gul lapp med et kontonummer og en sum på plassen sin. Da vet de at det er tiden for ny tur og det er bare å løpe til banken og betale, dette er frivillig tvang. Foto: Martin Lensnes tok oss fire timer og få sløyd og filetert all fisken sier Kristian. Å leie båt koster 3500 kroner, men alle som var med mener at dette er vel an- Foto: Arild Rugås Her har fiskelykken vært på topp Årets tur gikk som sagt til Svolvær, med fly til Evenes og videre derfra med leiebiler. I Svolvær tok vi inn i rorbuene og allerede tidlig fredags morgen lå to innleide fiskebåter med skipper nedenfor på brygga og ventet på oss. I løpet av tre timer var allerede fiskekassene fulle og vi måtte dra til land med fangsten forteller Martin. Vi fikk så mye at det 4 Foto: Arild Rugås Kristian Hexeberg med storfangst på 17,5 kg

vendte penger for den fantastiske opplevelsen de får igjen. Arild og John Egil Kjelsrud hadde fått mersmak på fiskinga og dro også ut på lørdagen mens de andre gutta brukte anledningen til å få sett litt mer av Lofoten. De dro på sightseeing til Henningsvær. På kvelden koste alle seg i godt lag på Brygga Fiskerestaurant med klippfisk, røkt hvalkjøtt og ishavsrøye. Dette er noe som betyr mye for arbeidsmiljøet framhever alle tre, og ikke minst at aldersspennet er fra 20 til 65 år sier Arild og legger til at han føler seg yngre hvert år når de er hjemme igjen etter endt tur. På Verkstedarbeiderns spørsmål om vi kunne ringe kona for å sjekke dette blir han litt usikker i blikket men valgte å stå på påstanden. Fast deltaker på turen er pensjonert kollega Asbjørn Hansen. Han setter hvert år opp en premie for den største fisken. Dette er en fisk som hobbytreskjæreren har skåret selv, og i år gikk den til John Egil for en torsk som bånna vekta som gikk til 19,5 kg. Foto: Martin Lensnes Idylliske omgivelser for verkstedarbeidere på fisketur Alle som er med på turen har investert i skikkelig fiskeutstyr og overlevelsesdrakter, så det er ingen tvil om at dette er alvorlige saker. Den gangen de gjorde bomtur etter å ha kjørt 70 mil til Averøya for å bli møtt av full storm er heller ikke glemt, men dikteren sier jo: «Ondt ofte lider en fiskermand», så dette var også noe de måtte tåle. Det er ikke til å stikke under en stol at enkelte pussige episoder har oppstått på turene men de sier at alt nok ikke egner seg på trykk. En episode som de to unggutta gjerne vil fortelle om var at i fjor da de leide båt uten skipper, var det Arild som gammel sjømann som naturlig tok på seg rollen. Han fikk en liten ripe i lakken da han nesten dro med seg hele brygga til sjøs, etter at han som skipper hadde glemt å gi ordre om å kaste loss. Arild gikk uten videre kommentar over til da de fikk en stor blekksprut om bord og en av gutta kom til å tråkke på den. Da sprutet det kraftig blekk fra den, noe som ga varige minner på klærne. Før de dro hjem fra Lofoten i år kunne storfiskerne sende rundt 50 kg. torskefilet hjem med fly, hver seg. Verkstedarbeiderns utsendte måtte medgi at dette var litt av ei fiskehistorie. Foto: Arild Rugås Annonse ORGAN FOR STATSBANENES VERKSTEDARBEIDERFORENING, OSLO OG JERNBANENS VERKSTEDARBEIDERES LANDSRÅD Redaktør: Glenn Rygh, Mantena Grorud tlf. 916 54699 Medlemmer: Nils Bull, Mantena Grorud Johannes Haugen, Mantena Lodalen Svein Asgrimplass, Mantena Grorud Ove Hansen, Mantena Grorud (layout) Leder JIL Grorud Layout og trykk: Statsbanenes Verkstedarbeiderforening, Oslo Stoff til Verkstedarbeider n kan sendes på e-post til svfgrd@mantena.no Er det noe du lurer på kan du ringe (240)86068 Rusproblem? Har du et rusproblem og ikke klarer å takle det? Har alkoholen eller pillene tatt strupetak på deg? Du kan få hjelp! Ta kontakt med AKAN-kontakt Svein Rune Jacobsen på Grorud, tlf 916 54747 5

Glenn Rygh, Leder Statsbanenes Verkstedarbeiderforening, Oslo Richard Carlsson fra Fältgeoteknik AB kunne fortelle om arbeidet på Grorud Vi ble orientert av verkstedsjefen på Grorud, Stein Tore Skarsbø om at de hadde vært i møte med de berørte partene om saken. Der ble det gjort en gjennomgang av eventuelle installasjoner som rør, kabler og Grunnundersøkelser på tomta på Grorud i samband med bygging av politiets beredskapssenter har startet. annet som må tas hensyn til i forbindelse med dette arbeidet. Jernbaneverket har også strenge restriksjoner når det gjelder sikkerhetsavstand til jernbanespor. Det ble gjort avtaler om daglig kontakt mellom Norconsult og Mantena om framdrift og hvor det skal bores dagen etter. Kontaktperson for verkstedet er Birger Opås. Verkstedarbeider n tok seg en tur ut på tomta i håp om å kunne dokumentere dette arbeidet. Der traff vi en hyggelig svenske som holdt på å bore. Richard Carlsson som han heter, fortalte at de jobbet i en datterbedrift av Norconsult med depot i Fredrikstad som heter Fältgeoteknik AB. De ansatte er svenske, men de har stort sett de fleste oppdragene sine i Norge. Dette oppdraget skulle ta to til tre uker. På spørsmål fra oss sier han at det er rundt 30 meter leire og 10 til 20 meter med morene før fast fjell på tomta. Når vi var der var det tre borerigger i gang. Carlsson sier at arbeidet er trivelig, men at det noen ganger kunne være hardt å dra fra familien i nærheten av Kungsbakke, men legger han til vi jobber stort sett fire lange dager og reiser hjem på torsdag. Det var tre borevogner og fem mann i arbeid på tomta da Verkstedarbeider n var på besøk Foto: Ove Hansen 6

Stor ble forbauselsen hos Verkstedarbeider ns medarbeider når jeg hørte at det var gummi som gjaldt i hjulavdelingen. Når jeg tenkte på alderssammensetningen av gutta og at de fleste av dem var godt etablerte, fant jeg ut at dette måtte vi til bunns i. Vel nede i avdelingen ble jeg beroliget når jeg fant ut at dette dreide seg om nye gummimatter til gulvet der gutta står og jobber, og ikke den Jochim Brueland Glenn Rygh, Leder Statsbanenes Verkstedarbeiderforening, Oslo slags gummi som jeg i et svakt øyeblikk hadde sett for meg. Den første vi traff som sto og jobba på de nye mattene var Joachim Brueland. Vi spurte om hva han syns om de nye mattene. «Jeg er ny her på verkstedet, men i forhold til de jeg har vært borti tidligere, virker disse veldig bra. Før jobba jeg på et bilverksted og beveget meg mye mer rundt, mens her står jeg stort sett stille på samme sted og da er de nye mattene behagelige å stå på. Mattene ligger også stabilt og flytter ikke på seg. Kantene er også skrådd på en måte som gjør at det ikke oppstår snublefeller. Man blir ofte gåen i kroppen av og stå så mye, men disse mattene motvirker en del av dette.» Verkstedets grand old man Kjell Brenna, beveger seg mer der han jobber, og synes ikke det er like viktig for ham med disse mattene, men han understreker at det er viktig å kunne sitte ned med jevne mellomrom for å avlaste muskler og skjelett. Verkstedarbeider n går videre til Bjørn Olsen som også mente at dette virker lovende. Han sier samtidig at vi må komme tilbake etter noen uker for å få en kvalifisert uttale fra han. Gaute Fjær som har en jobb i lokjula som gjør at han må stå mye på samme sted sier at dette er bra greier.» Disse er myke og fine å stå på, mye bedre enn de gamle mattene, og som balsam i forhold til betonggulvet. Disse har jeg tro på, de gamle var for harde og veldig bra at de nye ikke har snublekanter.» Verkstedarbeider n la turen om den nye avdelingen for drevkasser. Der treffer vi Junkung Jaithe, Tom Skau og Trond Randen. Trond mener at det er nesten som å gå på månen. Yngstemann i laget, Tom sier at de er veldig gode å gå på for oss gamlingene. Junkung mener at dette er bra både for yngre som skal beholde helsa et langt liv, og for gamlinger som han og Trond som har dratt på seg noen skavanker etter ett langt liv i verkstedindustrien. Trond påpeker også at de nye mattene virker mye enklere og holde rene enn de gamle hvor det samler seg mye møkk i hullene. Tom skyter inn at disse er det sikkert også mulig å vaske i vaskemaskinen. Vi tok kontakt med Morten Paulsberg som har stått for innkjøpet 7 Gaute Fjær Junkung Jaithe, Trond Randen og Tom Skau av mattene. «Jeg kom over disse for et par år siden, og Finn Alnæs har testet dem siden. Han er svært fornøyd med disse så når bestillingen fra hjulavdelinga kom visste jeg hvilken leverandør jeg skulle bruke.» Når vi spør om de var dyre sier han: «Nei de var rimelige, totusen per matte, og når vi ser på effekten ved forebygging av sykefravær og skader er de egentlig svært billige.» Foto: Ove Hansen

Etter at «Døden på Marienborg» florerte i media, har det skjedd mye positivt på miljøsiden på Marienborg i Trondheim. Finn Kr. Landstad Hovedverneombud i Mantena AS All farlig sveising foregår nå i «bunkersen», der sveising av rustfritt Foto: Bjørn Balstad Her utfører sveiser Svein Roger Kleven sveising i «bunkersen» der nytt ventilasjonsanlegg og punktavsug er montert. Foto: Bjørn Balstad Fra lokstallen, der Lasse Aune er i ferd med å skifte ut et diesellokomotiv av typen Euro312 med batteritraktoren «Lillebjørn» materiale og støpegods foregår. Dette rommet er tilpasset dette arbeidet, med godkjent ventilasjon og punktavsug. Dette rommet er det kun sveiserne som har adgang til. Det er også kjøpt inn fem nye halvautomatiske sveiseapparat og ett pinneapparat (buesveising). I plateverkstedet / sveiseverkstedet er det også montert nytt avstemt ventilasjonsanlegg og filtreringsanlegg, punktavsug på skjæremaskina og ved hjuldreiebenken. I hjulomleggingsrommet ble også luftkvaliteten bedret ettersom det nye ventilasjonsanlegget også dekker dette området. I lokstallen er også luftkvaliteten mye bedre enn den har vært de siste tiårene. All utkjøring av diesellokomotiv foregår nå ved at lokomotivene blir trukket ut av en batteritraktor «Lillebjørn». All oppstart og prøving av dieselmateriell foregår nå under godt dimensjonerte avsug. Dermed er en av de største luftforurensningene på Marienborg så godt som borte. Det ble satt ned en arbeidsgruppe som skulle se på hyppigheten av bl.a. krefttilfeller på Marienborg. Denne referansegruppa består av Kjell Næss fra NJF, Grete Nilsen fra BHT, Jomar Kvitland, Finn Kr. Landstad, Tone Sande og Alf Jørgensen alle fra Mantena og Ørn Terje Foss fra NSB. Fra St. Svein Roger Kleven ved ett av de nye sveisapparatene. 8 Olavs Hospital deltar Bjørn Hilt (som er leder for gruppa), Morten Buhagen og Torgunn Qvenild. Denne arbeidsmiljøundersøkelsen tar for seg tidsrommet fra 1955 og til 2012 og innbefatter ca. 1.100 personer. Det har vært, og er fortsatt, mye arbeid med å systematisere og kartlegge de ansatte i dette tidsrommet. Diverse arkiver er gjennomgått, f.eks. kreftregistret, hjerte-/karsykdommer, løsemiddelskader osv. Dette arbeidet fortsetter ut 2013. Foto: Bjørn Balstad

I LO-AKTUELLT 2/2013, uppmanar Henning Mankell de fackorganiserade att ta tillbaks solidariteten. Han säger i en skarp analys, att krisen är konstruerad av bank- och finanskapitalet. Syndabockarna är de fria marknaderna och det är viktigt att ta kontroll över finansmarknaden det är där vi måste börja, säger han i intervjun. Harald Christiernin Verkstedarbeider Mantena Stavanger Idag är det noll-kontroll över finansmarknaden. En stor drivkraft inom kapitalismen är strävan efter profitt i en fri marknad. Inom finansmarknaden är det ännu brutalare. Här är det kortsiktiga stora vinster som är drivkraften. Kosta vad det kosta vill. Till sin hjälp i detta prosjekt har finanskapitalet inte bara aningslösa politiker men också heliga alianser mellan forskning och politik. Gudmund Hernes visar i Morgonbladet 26/4-13 till skrämmande exempel. Han skriver om hur ledande politiker som, David Cameron i Storbritannien, Olli Rehn (finsk politiker) i EU, Wolfgang Schäube i Tyskland och Paul Ryan i USA sökte efter forskningsresultat som kunde bevisa och rättfärdiggöra en storstilad pengagalopp från vanligt folk till de redan rika. I 2010 fick de en artikel skriven av Harvardprofessorerne Carmen Reinhart och Ken Rogoff (R/R) som en skänk från ovan. Professorerna skrev bl.a att:...nedskärningar kan ge ett tillfälligt tillbakaslag i ekonomin, men skär man inte ned och statsskulden ökar till mer än 90 procent av bruttonationalprodukten, så vill tillväxten på sikt bli noll! Professorerna har i olika ekonomiska konferanser och höringar, dragit slutsatserna ändå längre än vad de gjorde i den ekonomiska artikeln. Gudmund Hernes påpekar att professorerna blev hårt kritiserade men att de politiker som så önskade hade nu i alla fall fått den historia de önskade i enlighet med sökta resultat som att: -Forskare söker och finner ofta det de tror. -Politiker tror på forskning som stödjer det de redan menar. -Både politiker och forskare tycker om rampljuset och vägen dit går via spetsformuleraringar som inte är annat än vanligt skitprat. Svenska Arbetarbladet beskrev i en ledare 21 april 2013 samma historia och hur denna forskning kom på skam! Tre forskare vid University of Massachusetts har nyligen räknat om R/R:s uträkningar. Och kommit fram till att deras resultat inte alls stämmer. För det första hade R/R programmerat fel i kalkylprogrammet Excel (!), för det andra vägt om vissa data och för det tredje lämnat ute andra data. Allt för att resultatet skulle passa deras förutbestämda tes. När forskarna vid University of Massachusetts i stället korrigerade metoderna och räknefelen så visade det sig att länder med en skuld på över 90 procent av BNP har haft en genomsnittlig tillväxt om 2,2 procent, alltså en positiv tillväxt, helt tvärtemot R/R:s resultat. Vad betyder då detta för politiker runt om i Europa? Nu när sanningen har kommit fram så kommer man väl att göra om på beslut fattade på felaktiga fakta? Tja..det kan man ju tycka men sanningen är nog att politiker som kryper för finanskapitalet skiter i det. De vet mycket väl att ingenting behöver göras förrän arga och bedragna människor skriker ut sin ilska över deras skam och skitiga byk. Den här politiken är redan en gigantisk skandal och görs ingenting så finns det ingen anledning för Europas folk att låta sig luras vidare av struntpratande ekonomer som löper ärenden åt finansiella rövare. Europas ungdom upplever nu att samhället de lever i inte kan ge dem den trygghet de har har rätt att kräva för att livet skall vara värdigt. Ungdomarna ser hur deras bästa år går till spillo för en förlorad politik och mister framtidstron. Ungdomsuppror runt om i Europa har sin grogrund i detta! 9 Även i Norge finns det anledning till bekymring för framtiden. Detta är ingenting det pratas högt om, men enligt norsk statistisk sentralbyrå så är recessionen redan här: (Med recession menas att BNP har sjunkit två kvartal i rad.) BNP (Bruttonationalproduktion) i Norge föll i tredje kvartal 2012 med 0,6 procent och steg så i fjärde kvartal med 0,1 %. Första kvartalet 2013, visar ett fall med 0,2 %. BNP är enligt SSB, nu knappt 2 % högre än toppen på högkonjunkturen i fjärde kvartalet 2007. Växten från 2010 är alltså slut. Den uppmärksamma läsaren, har kanske redan märkt signaler om detta. Signaler om utflatande boligpriser, stigande arbetslöshet och inte minst signaler om minskad oljeproduktion. Exporten av råolja låg i 2001 på drygt 1000 miljoner fat och i 2012 på lite över 400 miljoner fat. En väsentlig minskning som är kompenserad med ökade oljepriser. Men exporten kommer att fortsätta minska. Norskt folk kommer om inte allt för länge att få märka skillnader. Vi får inte heller glömma att mycket av den höga investeringsnivån offshore vilar på vädigt goda avskrivningsregler som infördes av Per Kristian Fors och förvaltades vidare av Kristin och Sigbjørn. Ta tillbaks solidaritetstanken, säger Henning Mankell. Jag håller med honom. Den kommer att behövas i framtiden. Vi får hoppas att John Fredriksen blir kvar på Cypern efter det norska Stortingsvalet till hösten. Ha en fin sommar!

I februar 2013 sa regjeringen at de ønsket å få et nytt pensjonskompromiss som omfatter offentlig pensjon med de partiene som sto bak pensjonsreformen på stortinget (alle stortingspartier minus FRP). Nils Bull, Nestleder Statsbanenes Verkstedarbeiderforening, Oslo Det var enigheten om pensjonsreformen mellom de samme partiene i 2005 som la grunnlaget for denne reformen. Til tross for sterkt press har vi i offentlig sektor fortsatt en ekte førtidspensjonsordning (AFP) fra 62 år til 67 år. I privat sektor er AFP blitt en svært viktig tileggspensjonsordning ikke en førtidspensjonsordning. For en vanlig inntekt utgjør AFP tillegget til alderspensjonen i privat sektor ca. 5000 kroner i måneden livet ut. De som har lav lønn og kortere opptjeningstid i AFP bedrift før de er 62, er ikke kvalifisert til privat AFP. I privat sektor er hele pensjonsordningen inklusive privat AFP blitt en ordning som passer de som har en jobb å bli gammel i. Det har hele tiden vært gjort forsøk fra regjering og partiene bak dette kompromisset å få offentlig pensjon til å bli som i det private. Men her har fagforbundene i offentlig sektor klart og stå imot. Årsaken til dette er at det er et bånd mellom langtidsutdannede og lavtlønnede i offentlig sektor. De langtidsutdannede som ofte ikke har mer en omkring 30 år i tjenestetid ved 62 års alder, de lavtlønnede spesielt i kommunesektoren har mye deltid og ikke så lang ansiennitet, men de er kvalifisert for offentlig AFP. Begge disse gruppene ville tape stort på å få det private pensjonssystemet innført. Vi finner oss ikke i at pensjonsreformpartiene trer pensjonsreformen ned på offentlig sektor og tar fra oss den sosiale førtidspensjonsordningen. Her må fagforbundene i offentlig sektor si klart ifra! 10

Jordas resurser forbrukes raskt og miljø og natur blir fattigere. Olje produksjonen går nedover i verden fordi resursene er begrenset. Nye generasjoner står foran et liv hvor de må klare seg med mye lavere resursbruk. Nils Bull, Nestleder Statsbanenes Verkstedarbeiderforening, Oslo Det store forbruket av fossil energi som olje og kull fører også til at vi får mye dårligere klima. Men har vi alle samme ansvar for denne ødeleggelsen av natur, miljø og liv? Store deler av miljøbevegelsen oppfattes å si at vanlige mennesker må ofre velferd for å redde jorda. Samtidig skrives det mye om hvor liten interesse det er for kampen mot global oppvarming. Vanlige folk er arbeidsledige i titalls millioner i vest og øst. Ungdom er i de samme landene i stor grad ikke i arbeid. I USA har vanlige arbeidere samme levestandard i dag som i begynnelsen av 1970 åra. 45 millioner mennesker i USA blir syke hvert år på grunn av forurenset mat. I Tyskland har vanlige lønnsmottakere ikke hatt økt reallønn på lenge. Vi ser hvordan lønnsforholda er i våre naboland. Vi vanlige arbeidsfolk i Norge har hatt betydelig økt levestandard, men vi må nok godta at vi er et unntak på grunn av olja ( som nå er i ferd med å tømmes). De 3 milliarder fattigste på jorda forurenser nesten ingenting. De er ikke en del av noe miljøproblem... Dagens kriger er om kontroll av resurser. USA har brukt så mye penger på å krige og ødelegge Irak at en tilsvarende pengebruk på fornybar energi ville kunne stoppe global oppvarming av jorda i 20 år. De 1 prosent rikeste i USA disponerer 21 prosent av nasjonalinntekten i landet. Disse 1 prosent rikeste har samme inntekt som den fattigste halvpart av USAs befolkning... 2 prosent av verdens voksne befolkning disponerer mer enn halvparten av alle verdens husholdningers verdier. De fattigste halvpart av verdensbefokning bruker bare 1 prosent av menneskehetens verdier. ( kilde F. Magdoff og J.B. Foster "Hva hver naturverner bør vite om kapitalismen") Det påstås at alle i fattige land har lav levestandard og at alle i det rike nord har høy levestandard. Sannheten er at til tross for at nød er er mye mer utbredt i den sørlige del av verden, så har hvert land en liten minoritet rike og et stort flertall ikke så velstående og fattige, som gjør alt arbeidet. Fortsatt kapitalistisk utvikling i nord er fult tilstrekkelig for å ødelegge jorda. Hvis befolkningen i sør skal Skog skadet av forurensing ill. foto følge den samme utviklingen så vil vi trenge 5 planeter lik jorda. Det er ikke jordas økte befolkning som er årsaken til resurssløsingen og ødeleggelsen av økosystemene, for ikke å snakke om avfallsbergene. Det er rett og slett den beste måten å produsere på for et system som er basert på profitt maksimering. (kilde I. Angus og S. Butler: "For mange mennesker?") Biblioteket er åpent torsdager 13.00 til 14.00 Har du lyst til å lese, vi har mange bøker til utlån. Det blir kjøpt inn nye og aktuelle titler, så ta en tur innom og se om det er noe som faller i smak. Hvis det er noe du lurer på angående biblioteket ring Ragnar Fredstad mobil: 900 92089 11 JIL Grorud Leier ut varebiler og tilhengere. Ta kontakt med Arne Herness eller Yassin Rafiq Telefon: 46855980

Styret har vært på vårbefaring på feriehjemmet Solhell på Hvaler. Hensikten med befaringen var å se om feriehjemmet er presentabelt for medlemmene som leier der i sommer, samt å få en oversikt over utbedringer som må gjøres før neste sesong. Glenn Rygh, Leder Statsbanenes Verkstedarbeiderforening, Oslo Vi var også opptatt av å se på framdriften på huset som har vært under restaurering hele det siste året. Blant det vi så var at terrasser på hytte 2, 3 og 5 bør byttes, og hytte 5 og 6 bør beises. Vi har også innhentet en pris snekker og gulvlegger, har noen av våre medlemmer gjort en fantastisk dugnadsinnsats. Det er også blitt kjøpt inn nye møbler både til huset og hyttene, dette er vi skyldig velferdsfondet stor takk for, i tillegg til gulvet i huset som de tok på strak arm. Styret vil med dette benytte Dugnad på Solhell, Arne Herness og Torkil Greging diskuterer takpanel Ny panel utvendig, nå er de to siste veggene ferdig på rydding og grøfting av kilen som går fra hytte 4 og ned til sjøen. Dette tiltaket vil skape ett åpnere landskap også på den siden av eiendommen, med sjøutsikt. Det vil også bli lettere og holde området fritt for kratt og motvirke gjengroing i framtida. Huset er nå ferdig panelt, alle vinduer er skiftet, nytt gulvbelegg er lagt, nye panelplater i andre etasje, og stua er malt. I tillegg til det som er gjort av anledningen til å ønske alle som tilbringer en del av ferien sin på feriehjemmet et hyggelig opphold. Båtene ble også fikset på dugnad, slik at de kan brukes i sommer 12 Nye møbler og nytt gulvbelegg i huset på Solhell

Svein Asgrimplass Service avdelingen Mantena Grorud Elektrikere, sveisere, dreiere, kontrollører og verktøymakere og f oldemødre og til slutt en merksnodig bladskribent. Joda, en kan gjerne si at det er en allsidig avdeling med mange fagfelt og mange jern i ilden samtidig og den stakkars Opåsen river seg i håret av og til og lurer på hvordan i hel.dette skal gå, særlig når denne merksnodige bladskribenten kommer luskende med hjullasteren sin og nedlegger den ene lyktestolpen etter den andre ute på tomta her og Sigurd og Bulent med elektrikkerbjørnen i spissen kobler 230 og 400 volt så det gnistrer i elskapene rundt omkring, jo da, da har Opåsen all grunn til å rive seg i håret og spørre etter nåde til hjelp i rette tid. Men det er jo kjempeflinke gutter dette også da i avdelingen, selv om de greier i likhet med meg å skjære av et luftrør eller to med betongsaga i ny og ned. Og så har vi verktøymakerene da, det er nok mye mer avansert verktøy de lager enn hammere og skrutrekkere og kontrolløren våres da som kalibrerer måleverktøy i stor stil og det er jo også mye mer avanserte greier enn tommestokker og målesnorer, ja og de hadde vel kanskje ikke gått ann å kalibrere heller??? OK, vi spør kontrolløren som rister energisk på hodet og holder pekefingeren mot pannen for å fortelle meg at jeg har spurt etter noe RIKTIG DUMT ALTSÅ, ja rett og slett et IDIOTISK spørsmål og lurer på om jeg ikke snart skal til Ål for å se etter bamsen og alle turbobudeiene der oppe så han slipper å få flere dumme spørsmål fra meg. Så har vi våre to trofaste portvakter da (Mantena Security) ja for de tilhører jo også vårs i avdeling 08 og det er de eneste to stakkarer som er forvist til DEN YTTERSTE UT- POST MOT INDIANERLAND!! Men de sitter da der bak store panoramaglassruter og smiler og hilser flott med både høyre og venstre hånd, alt etter som det passer seg og trykker på knapper i hytt og pine mens de åpner og lukker porter etter hvert som det høver og det høver hele dagen har jeg forstått og litt utover kvelden også he, he, he. Stakkars folk! Men nå har jeg ikke mer tull å skrive om avdeling 08, så da gir jeg meg der. Med lykksalig hilsen: Bladskribenten Svein. Spørsmålet er kanskje hvilken elektriker som har vært modell (Red. anm.) I det gamle verneverdige vanntårnet på Marienborg i Trondheim har det skjedd To tårn Bjørn Balstad Mantena Marienborg Tekst og foto mye. Da tenker jeg ikke på alt som har foregått der inne oppgjennom årene(!) Nei jeg tenker på den enorme restaureringen som har skjedd innvendig de siste årene: Bygningen er satt i stand av ROM-Eiendom og leies i dag ut til mikrobryggeriet «To tårn». Den 6. juni hadde vi i Mantena Team Gods den fornøyelse å delta på en to-timers omvisning og smaksprøver av deres sju nydelige øltyper. Omvisningen og «øldemonstrasjonen» ble utført på en fantastisk måte av en av innehaverne, Børge Barlindhaug. 13 Børge Barlindhaug serverer Tore (Ølhund) Haug og Stig Fiskvik smaksprøve nr åtte Dette var en fin oppvarming før vi la turen til Trondheim sentrum for mere smaking.

Hver 1. mai så hedrer vi minnet over de som falt for frigjøringen av Norge. Foreningen gjør det sammen med de andre fagforeningene på jernbanen ved å legge ned blomster foran en navneplate over falne jernbanefolk fra 2. verdenskrig. Den står i inngangen til gamle Oslo Ø. Asbjørn Sunde 1909-1985 Nils Bull, Nestleder Statsbanenes Verkstedarbeiderforening, Oslo På samme sted er det også en minneplate over de radikale sabotørene i Osvaldgruppa som LO i Oslo hedrer hvert år. Osvald gruppa bestod av arbeidsfolk, partiløse og medlemmer av NKP og Arbeiderpartiet under ledelse av kommunisten Asbjørn Sunde. Osvald gruppa besto av ca. 200 folk, 35 av dem ble drept under krigen. Osvaldgruppa sto for brorparten av all norsk sabotasje mot Tyskerne fram Fra LO i Oslos arrangement fra inngangen til Østbanehallen Foto: Nils Ole Morken til sommeren 1944. Disse fikk ingen heder etter at krigen var vunnet, de ble heller sett på som upålitelige. I mange år har vi i fagbevegelsen jobbet for at disse folkene skal hedres for den store innsatsen og offeret disse gjorde for vår frihet. Nå har LO og Fagforbundet bevilget en million kroner for at disse skal få reist et minnesmerke på jernbanetorget. I de siste årene har regjeringen delt ut hedersmedaljer til soldater som har deltatt i Norske militære operasjoner forskjellige steder i verden. Først nå har også norske myndigheter begynt å dele ut krigsmedaljer til noen av sabotørene som var med i kommunistledede organisasjoner. Men den nå avdøde frigjøringskjemperen og medlem av Osvald- og Pellegruppa Leif Kjemperud ville som 88 åring ikke motta Krigskorset fordi han var mot krigen i Afghanistan og han så på Norge som okkupant der. Han ville ikke hedres med en medalje som i dag deles ut til folk som har deltatt i kriger som på ingen måte har noe med frigjøringen av Norge å gjøre. Vi kan best hedre motstandskjemperne fra andre verdenskrig ved å gå imot norske militære eventyr som nå sist med bombing i Libya. Nå ønsker sterke krefter at Norge skal støtte opp om krig mot regimet i Syria. Det kan i verste fall bli det en krig mellom Vesten, Israel og Al Qaida på den ene sida og Russland, Syria og Iran på den andre. Norge har ingenting å gjøre i en slik krig. Det er fortsatt noen uker ledige på skei til glede for de som er interessert i en hyggelig opplevelse av sommerfjellet. Det er også mye ledig til høsten. husk at du som medlem kan bestille 3 måneder i forveien. Høstfargene er helt fantastiske der oppe og bør oppleves. For de som driver småviltjakt er hyttene våre et utmerket utgangspunkt. Jaktkort fås kjøpt i lokalbutikken på Skeikampen. Er du interessert så ta kontakt med foreningskontoret 14

Vi har spurt fem medlemmer i Lodalen om følgende: Hva mener du om resultatet av tariffoppgjøret: Tekst og foto: Johannes Haugen Leif Erik Hansen, Mantena Lodalen: Ja fornøyd, det er bra. Ikke så mye anna å si. Dinija Aziz, Mantena Lodalen: Nei, det er dyrt i Norge, med tanke på høye utgifter. Derfor burde vi få høyere lønn. Ole Vidar Bøe, Mantena Lodalen: Det rumlær og går. Leif Jønvik, Mantena Lodalen: Jeg er lavtlønnet. Må øke lønna med minst 50%, for å få gode fagarbeidere til å jobbe for Mantena. Bjarte Knoph, Mantena Lodalen: Jeg er meget fornøyd med det vi har fått i årets lønnsoppgjør. Det er stort sett likt det vi har fått tidligere år. De som forhandler gjør en god jobb. 15

Returadresse Statsbanenes Verkstedarbeiderforening Mantena AS Grorud Eilert Smiths vei 1 0975 Oslo Telefon: 24 08 60 68 E-post: svfgrd@mantena.no Tusen takk for den flotte blomsterbuketten i forbindelse med min 90- årdag. Hilsen Erik Andersen Takk til Verkstedarbeiderforeningen for blomster jeg fikk på min 70-årsdag. Hilsen Unni Finstad Hjertelig takk for gaver og oppmerksomhet i anledning min 60-årsdag. Hilsen Hans M. Dahlum Tusen takk for blomstene jeg fikk fra Lodalen i anledning min 50-årsdag. Hilsen Kjetil Thorvaldsen (Renate Fischer) Hjertelig takk til Mantena og arbeidskollegaer for gaven jeg fikk på min 60-årsdag. Hilsen Geir Lian Takk til Verkstedarbeiderforeningen for blomstene jeg fikk på min 80- årsdag. Hilsen Egil Stobbe Tusen takk for den flotte blomsterhilsenen jeg fikk i forbindelse med min 70-årsdag. Hilsen Rolf Sigmund Evjen Takk for oppmerksomheten på min 60-årsdag. Einar Moen Takk til foreningen for blomsten jeg fikk til min 70-årsdag. Hilsen Richard Dobelis Tusen takk for de fine blomstene jeg fikk på min 70-årsdag Hilsen Hans Amberg Takk for oppmerksomheten i anledning min 70-årsdag. Hilsen Aage Kjensberg Hjertelig takk for gaver og oppmerksomhet ved min avgang. Hilsen Øistein B. Olsen Tusen takk for gaver og oppmerksomhet i anledning min avgang. Med hilsen Yngvar Evjen Takk til Verkstedarbeiderforeningen for nydelige blomster på min 80-årsdag. Hilsen Henry Holmberg Tusen takk for de flotte blomstene jeg fikk til min 95-årsdag. Hilsen Gunnar Fredriksen Takk for gullklokka jeg fikk etter 40 års tjeneste. Hilsen Tom Karlsen Statsbanenes Verkstedarbeiderforening ønsker alle medlemmer med familie en god sommer Ønsker du å sette inn takkeannonse? Ring foreningskontoret på tlf. 240 86068. Eller send oss et kort. Annonsen koster ingen ting. 16