Nyhetsbrev Årsmøteinnkalling Vegetarmat Veterinærstoff dyrenes STEMMENr. Medlemsblad for Dyrebeskyttelsen Oslo & Omegn 1/2013 Hjelp vi må flytte! Dyrenes Hus trenger nye lokaler Historien om Dyrenes Hus Hvordan få kaninen din til å trives? Men elefantene får ikke fri... Vi trenger flere fosterhjem Pelsdyrnæringen: Hva har skjedd?
Redaktørens hjørne Foreningen står ved et veiskille -etter 22 år må vi flytte fra Dyrenes Hus Som sikkert mange har fått med seg, har vi lagt to tøffe år med omstillinger bak oss. Vi har ryddet opp i intern ukultur og kuttet kostnader. Samtidig har vi hjulpet flere dyr enn noen gang i foreningens historie. Hele 200 dyr er tatt inn i varmen på Dyrenes Hus i 2012, hvorav 175 fikk nye hjem i løpet av året. Kostnadene per dyr er nå redusert til nesten ned på 2006 nivået, samtidig med at dyrene får bedre stell med flere frivillig og tett oppfølging av fast veterinær. Foto: Jeanette Åsli Året 2013 skulle bli året for å senke skuldrene og fokusere på å utvikle foreningens arbeid. Vi reagerte derfor med sjokk da det ble klart for oss at vi etter 22 år ikke får forlenget leiekontrakten med Løvenskiold. Husmannsplassen skal totalrenoveres og leies ut til boligformål. Dette nummeret av Dyrenes Stemme er en markering av vår forening som med sine 150 år er en av Norges eldste. De opprinnelige dyrevernspionerene skrev sirlige brev til prominente personer som Camilla Collett og Bjørnstjerne Bjørnson med appell om hjelp slik at de kunne fortsette arbeidet med å få slutt på urett begått mot dyr. Vi skriver til dere. I bladet forsøker vi også å hente frem noe av den gamle ånden av politisk engasjement og ideologi som var typisk for foreningen på det tidspunktet Dyrenes Hus flyttet inn i Løvenskiold sine lokaler. Vi har derfor nedsatt en egen politisk redaksjon som har plukket frem noen aktuelle dyrevernsaker som vi håper skal være interessant lesning. Vi håper også at oppskriften på vegetarisk Tex-Mex mat kan inspirere til en bevissthet om at god mat ikke nødvendigvis må inneholde kjøtt. Vi har per i dag drøyt 70 dyr på huset som vil trenge nye hjem før vi flytter ut i juni. Låvekattene trenger nye låver å boltre seg på, de redde kattene trenger fosterhjem og alle de andre kattene og kaninene trenger trygge og permanente hjem hvor de kan bli fullverdige familiemedlemmer. Vi trenger nye lokaler. Dyrenes Hus står ved et veiskille, men vi har ikke gitt opp ikke gi oss opp! Husk årsmøtet 24.april, kl. 18.00. Vi ønsker deg og alle dine en riktig God Påske. Sølvi Frøland Svoren styreleder, redaktør og frivillig Støtt oss via Grasrotandelen det nytter! Orginsasjonsnummer: 971 260 483 Grasrotandelen er en ordning fra Norsk Tipping, hvor du som registrert spiller kan velge ett lag eller en forening som du ønsker å støtte din Grasrotmottaker. Vi oppfordrer deg til å støtte oss i DYRE- BESKYTTELSEN OSLO & OMEGN! Tenk at du kan spille favorittspillene dine Lotto, Tipping og Joker for eksempel og samtidig gi noe mer den foreningen du selv ønsker å støtte. Ved spill hos Norsk Tipping vil 5 % av innsatsen gå direkte til din forening. Merk at Grasrotandelen ikke på noen måte går ut over innsatsen eller premien din du blir ikke belastet noe for å være grasrotgiver. Vi oppfordrer deg til å knytte deg til ordningen allerede i dag, og du gør det på følgende måter: 1. Ta med deg orginisasjonnummeret til Dyrebeskyttelsen Oslo & Omegn 971260483, 2. SMS: GRASROTANDELEN 971260483 til 2020 (tjenesten er gratis) Mer informasjon finner du på www.grasrotandelen.no. Takk for at du støtter oss via Grasrotandelen! 2 Dyrenes Stemme utgis av: Dyrebeskyttelsen Oslo & Omegn Østernvannveien 65 1359 Eiksmarka Telefon: 67149354 post@dyreneshus.no www.dyreneshus.no Konto: 6027.05.11417 Bladet utgis 1-2 ganger i året, og sendes gratis til foreningens medlemmer. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innsendte innlegg. Signerte innlegg som trykkes i bladet gir ikke nødvendigvis uttrykk for redaksjonen eller DBOs syn. Ettertrykk kun tillatt med kildeangivelse. Stoff til bladet og annonseforespørsler sendes til administrasjon. Grafisk design og trykk: www.birkelandtrykkeri.no Papirkvalitet: Galerie Art 130 gr silk bestrøket Forsidefoto: Snø i vårsol. Foto: Vibeke Normann Redaksjon: Sølvi Frøland Svoren og Elin Kopstad. Politisk redaksjon: Siri Hall og Tor Grostok Send oss gjerne tilbakemeldinger på bladet! Dyrebeskyttelsen Oslo & Omegn samarbeider med Dyrevernalliansen
Foto: Melisa Fajokovic Foto: Hans M. Haram Innkalling til årsmøte Foto: Frida Lysgård Tidspunkt: 24.04.2013, kl. 18.00 Møtested: Mariehaven Bo- og behandlingssenter, Dønskiveien 46, Gjettum Innledning Oppdatering fra styret på situasjonen ved Dyrenes Hus Dagsorden 1. Godkjenning av innkalling 2. Godkjenning av dagsorden 3. Valg av møteleder 4. Valg av møtereferent 5. Valg av tellekorps 6. Valg av møtevitner 7. Saker fra styret 7.1 Godkjenning av årsberetning 7.2 Godkjenning av regnskap 7.3 Godkjenning av kontingent 8. Innkomne saker 9. Valg 9.1 Leder velges 9.2 Styremedlemmer velges 9.3 Varamedlemmer velges 9.4 Medlemmer til valgkomiteen velges 9.5 Varamedlem til valgkomiteen velges 9.6 Revisor velges Innhold: Historien om Dyrenes Hus side 4 6 Hvordan få kaninen din til å trives? side 8 Gi våre herlige kaniner et nytt hjem! side 9 Hva betyr et løfte, Stoltenberg? side 10 Ikke kjøp industrikylling! side 11 Nyhetsbrev om fjernadopsjonsdyrene side 12 13 Veterinæroppfølging av katten din side 14 16 Vi trenger flere fosterhjem side 18 Men elefantene får ikke fri side 20 Slutt på produksjon og import av dyretestet kosmetikk i EU side 21 Papirvalg med tanke på miljøet Birkeland Trykkeri AS, som er sertifisert Miljøfyrtårn bedrift, synes det er veldig bra at også våre kunder bryr seg om miljøet og dermed også papirvalget. Papir er en fornybar resurs som kan gjenvinnes mange ganger. Når det i tillegg utføres en fornuftig og regulert skogsdrift, med sporbarhetssystemer som FSC, inkluderer dette at også dyrelivet blir tatt på alvor og bevart på en god måte. Vi er stolte av å kunne trykke Dyrenes stemme på FSC godkjent papir, som er det ledene miljømerke på det globale papirmarkedet. Miljøet tar vi på alvor og derfor drives hele trykkeriet med 100 % fornybar energi. Tex-Mex vegetarisk - kjempegodt! side 22 Småstoff side 23 3
Dyrebeskyttelsen Oslo & Omegn Dyrenes Hus Av Sølvi Frøland Svoren Dyrebeskyttelsen Oslo & Omegn Dyrenes Hus ble dannet i 1859, først under navnet «Foreningen mot mishandling av Dyr». I 1863 ble navnet endret til «Foreningen til dyrenes Beskyttelse i Christiania». Foreningen var banebrytende i sin opprinnelse i Norge ved å vise et sosialt engasjement for dyr og dyrs levekår. Banebrytende dyrevernspionerer Ideen fikk Grosserer D. Graah da han kjørte gjennom Londons gater i 1858 og fikk en flyer kastet inn i drosjen. Den bar tittelen «Vær ikke haard mot dyrene» og var utgitt av «The Royal society for the prevention of cruelty to animals». Han ble grepet av det han leste og fikk flyeren oversatt og publisert i flere blader i Christiania. I mars 1859 konstituerte foreningen seg med 37 herrer tilstede med en kapital på 122 innsamlede kroner. «Grundvolden var lagt og en av den civiliserte verdens ædleste foreteelser omplantet på hjemlig jordbund». Årsaken til navneendringen i 1863 var at foreningen ikke bare ønsket å sette fokus på mishandling av dyr, og å få dyreplageren straffet, men at man også ønsket å forebygge grusomheten. Tanken bak var at det ikke bare var dyrene selv som led under mishandlingen, men også samfunnet. Disse dyrevernspionerne mente at dyreplageri fremkalte og utviklet de «slette sider av menneskenaturen» og at det igjen kunne medføre at mishandlerens karakter Wikigallery.org Verdens første kjente rettsak av dyreplageri mot Bill Burns, som ble dømt for å ha mishandlet eselet sitt. Maleriet viser bl.a. Richard Martin, en av grunnleggerne av «The Royal society for the prevention of cruelty to animals». 4
Kildehenvisning: «Foreningen til Dyrenes Beskyttelse i Christiania en kort oversigt - 1914» av foreningens formann Victor Nielsen-Sæther til husmannsplassen Dæhlihus på Eiksmarka. Foreningen fikk leie rimelig av Løvenskiold mot at lokalene ble satt i stand. En ny tid var begynt! ble fordærvet på en slik måte at han til sist kunne vende sine forbrytelser mot mennesker. Mange prominente medlemmer Camilla Collett var medlem i foreningen både i 1873 og 1875, og Bjørnstjerne Bjørnson i 1902. Ellers var det mange prominente navn å finne blant medlemmene i foreningens årsberetning av 1914. Det var blant annet overhofmesterinde Elise Løvenskiold og forstkand. Harald Løvenskiold samt frøken Agnes Løvenskiold. Disse er forfedrene til Carl Otto Løvenskiold som eier husmannsplassen Dæhlihus som foreningen nå må flytte ut fra. Foreningens høye beskyttere var den gang deres Majesteter Kong Haakon og Dronning Maud. Utfra det vi kan lese oss til, har pionerenes utrettelig arbeid båret frukter. De oppnådde bl.a. en bedre ordning i forhold til det å transportere dyr på jernbaner og dampskip. Kuperte hester ble ikke lenger innkjøpt av det offentlige. I tillegg hadde Kirkedepartementet etter foreningens anmodning henstilt til landets prester om at de fra prekestolen og under konfirmasjonsundervisningen også fremholdt menneskenes plikter overfor dyrene. Fattig folks syke husdyr fikk gratis behandling, og hjemløse katter og hunder ble avlivet smertefritt på foreningens regning. Metodene for å slakte og avlive dyr var spesielt rå og brutal på de tider, og de kjempet for at dette skulle skje på en så human og smertefri måte som mulig. Man kan anta at veterinærenes rolle og utvikling krysset og kanskje fulgte sporene til vår forening da Den Norske Veterinærforening ble stiftet i 1888. Medlemskontingenten i 1914 var på 2 kroner per år, og 40 kroner for livsvarig medlemskap. Foreningens månedstidsskrift «Dyrenes Ven» ble fritt tilsendt. Dyrebeskyttelsen Oslo & Omegn bryter med Dyrebeskyttelsen Norge I 1920 ble Norges Dyrebeskyttelsesforbund opprettet som en paraplyforening og var forløperen til Dyrebeskyttelsen Norge. De fleste lokalforeninger heter i dag Dyrebeskyttelsen + stedsnavn. I Oslo hadde man to lokale foreninger, og i 1984 ble Dyrenes Beskytter og Foreningen til Dyrenes Beskyttelsen slått sammen til en forening som fikk navnet Dyrenes beskyttelse. Situasjonen i Oslo var også spesiell fordi Norges Dyrebeskyttelsesforbud hadde felles sekretariat med Dyrenes beskyttelse, altså vår forening. Vedtak på årsmøtene i Dyrenes Beskyttelse i 1991 og 1992 førte til radikale endringer for Oslo - foreningen. Resultatet ble at Norges Dyrebeskyttelsesforbund fikk en stor del av pengene til Dyrenes Beskyttelse. Dette fant man seg ikke i lenger, og brøt med Norges Dyrebeskyttelsesforbund. Dyrenes Beskyttelse byttet navn til Dyrebeskyttelsen Oslo og senere til Dyrebeskyttelsen Oslo & Omegn, mens Norges Dyrebeskyttelsesforbud byttet navn til Dyrebeskyttelsen Norge. Foreningen flytter til Dæhlihus på Eiksmarka Etter å ha hatt tilhold i flere år i kontorlokaler i Grensen i Oslo uten tilfredsstillende oppstallingsmuligheter for dyr, flyttet Dyrebeskyttelsen Oslo i 1992 Dæhlihus besto av et hovedhus, låve og vedskjul/stall. I 1875 bodde husmann Carl Thoresen med sin kone og 4 barn og en tjenestejente her. Hans sønn Lars Thoresen tok senere over husmannsplassen, og i 1910 bodde han der med sine to døtre og en tjener. Det er mye historie i veggene på Dæhlihus. Småbruket var ved overtagelsen i svært dårlig forfatning og mye måtte gjøres. Våningshuset ble pusset opp, fikk kjøkken, bad og innlagt varmt vann. Vedskjulet ble bygget om til kattehus og stallen ble innredet til kanin/gnagerhus. I årenes løp ble ytterligere forbedringer gjort, og den siste store oppgraderingen var høsten 2011 da man etter pålegg fra Mattilsynet bygget eget inntaksisolat med plass til 12 dyr i våningshuset. Dyrenes Hus et ideologisk dyreverns-eldorado Dyrenes Hus ble et ideologisk dyreverns eldorado og mye godt nybrottsarbeid ble iverksatt. Alt arbeid i foreningen var så langt utført av frivillige krefter, men i 1992 ble det for første gang opprettet en stilling. Flere av de som var tilknyttet Dyrenes Hus var vegetarianere og det var ikke lov å spise kjøtt på huset. I begynnelsen tok man inn både geiter, hester, fugler, papegøyer, pinnsvin, ekorn, hunder, katter og gnagere for omplassering. Etter hvert ønsket foreningen også å drive med undervisning og annet samfunnsnyttig og forebyggende arbeid. Det ble avholdt hvalpekurs, kaninkurs, hestekurs og vegetarkokekurs, i tillegg til rent opplysningsarbeid som at eiere ikke må forlate hunden innelåst i bil på varme sommerdager. Det ble også gjennomført årlige kastreringskampanjer i samarbeid med veterinærer i Oslo området. Ikke mange vet at foreningen i 2000 kjøpte et hus i Fet kommune hvor man tenkte å lage et senter for kursvirksomhet og en klinikk for kjæledyr med fysiske og psykiske problemer. Dess- 5
verre måtte stedet selges etter kun et års drift på grunn av pengemangel. I 2006 støttet Dyrebeskyttelsen Oslo & Omegn foreningen NOAH sitt arbeid for å dokumentere forholdene på pelsfarmene rundt omkring i Norge. Dette arbeidet har som kjent ført til både lovreguleringer, strengere krav til pelsdyreiere og til en holdningsendring blant folk flest, selv om mye arbeid fortsatt gjenstår. Av kapasitetshensyn fokuserer dagens forening mindre på politisk virksomhet og undervisning, og konsentrerer aktiviteten rundt inntak og omplassering av dyr i nød, i hovedsak katter men også kaniner og smågnagere. Det politiske arbeidet og opplysningsvirksomheten er imidlertid noe man savner, og ønsker å ta opp igjen på et senere tidspunkt. Foreningen står ved et veiskille - Dyrenes Hus må flytte ut innen 30.06.2013 Dyrenes Hus står nå ved et veiskille. Leieavtalen med Løvenskiold vil ikke bli forlenget da eiendommen skal totalrenoveres og leies ut til boligformål. Vi som er tilknyttet foreningen er dypt bekymret. Det er ikke lett og finne nye lokaler for en virksomhet som vår. Vi føler et stort ansvar for en forening som har eksistert i over 150 år, og som har vært banebrytende og nyskapende i forhold til dyrevern og dyrevernspørsmål i alle disse årene. Vi er redde for dyrene våre, spesielt låvekattene. Vil vi klare å finne nye hjem til de før vi må flytte? Vi er redde for at dyrene som vil trenge vår hjelp i fremtiden ikke vil få det. I 2012 tok vi inn over 200 dyr, hvorav 175 fikk nye hjem. Hvor skal de 200 dyrene hvert år fremover få hjelp dersom vi ikke kan få tatt de inn? Kjært barn har mange navn Foreningen mot Mishandling av Dyr Foreningen til Dyrenes Beskyttelse i Christiania Dyrenes Beskyttelse Dyrebeskyttelsen Oslo Dyrebeskyttelsen Oslo & Omegn Dyrebeskyttelsen Oslo & Omegn Dyrenes Hus Vi ønsker ikke at foreningens historie skal ende her, men det vil bli vanskelig å drive godt hjelpearbeid uten egne lokaler. Vi har bygget opp en god fosterhjemsbase, men den vil ikke klare å dekke behovet. Foreningen har i alle år drevet uten noen form for offentlig støtte men denne gangen trenger vi kommunens hjelp. Vi har også et håp om at Løvenskiold kanskje kan snu i sin bastante beslutning om å leie ut kun til boligformål. Kanskje kan han få øynene opp for det hans forfedre sto for som dyrevernspionerer? Vi trenger også det private initiativ kanskje en veterinærklinikk som holder til i vårt område kan tenke seg en samlokalisert løsning? Eller kanskje det er noen av dere der ute som vet om et hus, en gård eller en husmannsplass i vårt område som vi kan leie eller kjøpe for en rimelig penge? Vi har fortsatt tro på at vi skal får det til og at vi skal finne en løsning. Vi har ikke gitt opp så ikke gi oss opp! Åpen Dag august 2012. Foto: Jan Martin Mathiassen. 6
Hjelp! Vi må flytte Våre katter og kaniner søker nye hjem. Permanente eller fosterhjem. Vil du hjelpe? Ta kontakt: post@dyreneshus.no eller telefon 67 14 93 54 (kl 11-13) Vet du om et småbruk el l som er ledig, så ta kontakt! For info: www.dyreneshus.no LEGEVAKT VEST VED FARE/BRANN: Levende dyr, redd oss! Allmennleger og spesialister Timebestilling og drop-in 365 dager i året. Andre dyr: Hund(er) Katt(er) Brann: 110 Politi: 112 Ambulanse: 113 Åpningstider: man-fre 17-21 lør 10-16 søn 13-21 Klistremerker for dør/vindu For bestilling send mail til post@dyreneshus.no eller ring tlf. 67149354. Kr 20 per stk. levendedyr-fare.indd 1 23/11/2011 16:47 LEGEVAKT VEST AS Griniveien 6, Røa Telefon 2325 1111 www. legevaktvest.no Foto: Hans M. Haram 7
Hvordan få kaninen din til å trives Tekst: Frida Lysgård og May Britt Tomasbråten. Foto: Frida Lysgård Marius Har du lyst på en sprudlende glad kanin som kaster på hodet og hopper sidelengs av pur lykke? Sørg for at den kommer ut av buret og gi den en opplevelse av frihet inne som ute. Det beste kaniner vet er å hoppe, sprette og grave tunneler, så det ideelle kaninlivet er gode inne- og utemuligheter sommer som vinter. Mange tror kaniner som har opparbeidet seg vinterpels kan stå ute på vinteren uten tilgang til et sted å gå inn for å varme seg - det er feil. Kaniner skal ikke stå ute om vinteren uten tilgang til et rom med varme. Ingen kaniner trives med å stå ute alene uten sosialisering, og bare få mat og vann en gang om dagen. Kaniner er sosiale dyr som skal være en del av familien. Kaniner er kolonidyr og trives aller best om de får bo sammen med en annen kanin. Da må de selvfølgelig kastreres. Kastrering forhindrer ikke bare uønskede graviditeter, men det reduserer også risikoen for sykdommer. Innendørs bør kaninene få være en del av familien og få gå fritt, samtidig som de har et trygt sted å trekke seg tilbake når de vil ha det rolig. Basen deres kan være et tradisjonelt kaninbur der burdøren står åpen, slik at de selv kan hoppe ut og inn. Inne i buret plasseres matskål, høy og vann. Kaniner kan drikke både av vannskål og flaske, men mange foretrekker skål hvis de får velge selv. Det forutsetter selvfølgelig at man holder skålen fri for rusk og rask som lett kommer oppi. Det er ikke nødvendig med bur for å ha maten i hvis man har et annet sted der kaninene føler at de kan sitte i fred og ro. Kaninene trenger også en dokasse med dostrø. Kassen må ikke være for liten. Kaniner flest er ikke glad i glatte gulv, så det bør være en form for teppe i rom der de skal oppholde seg. I forberedelsen til kaninhold innendørs hører det også med sikring av løse ledninger. Ledninger og kabler til f.eks. stålamper og tv bør kles inn med ledningsbeskyttere, eller de må sikres på annen måte slik at kaninene ikke kommer til. Å bite på ledninger kan være farlig for kaninene, samtidig som det er ergerlig med et produkt som plutselig ikke virker. Nå skal det sies at mange kaniner ikke bryr seg om ledninger, men det er ingen grunn til å ta sjanser. Alle kaniner bør ha tilgang til en grønn eng sommerstid. Kaninene elsker å sprinte avgårde, dess større uteområde de har, dess bedre. De bør ha en solid utegård der de kan være, f.eks. er hundegårder fine å bruke. Det er viktig at utegården har skyggepartier slik at dyrene ikke blir stående i steikende sol. Kaninene bør ha et lite hus de kan gjemme seg i, og alltid ha tilgang til friskt vann. Mange kaniner setter også pris på ting de kan sitte oppå eller grave seg ned under. Dersom man ikke bor slik til at det kan settes opp en permanent utegård, kan man bruke kompostgjerder e.l. til å sette opp en enkel innhegning der kaninene kan være når de er under oppsyn. Kaniner er også glad i å være litt ute på vinteren og grave i snøen. Lara i snøen Vi på Dyrenes Hus anbefaler: Den store Kaninboka For mer informasjon om kaninhold, sjekk ut nettsidene: Inne med knask kanin.org kaninhold.info maritemilie.com 8
Gi våre herlige kaniner et nytt hjem! Tekst: Frida Lysgård og May Britt Tomasbråten. Foto: Frida Lysgård Hils på våre sjarmtroll kaninene Bella, Benny, Lara, Marius og Filip. Det de ønsker seg aller mest her i verden er et nytt hjem før sommeren. Kan du hjelpe? Bella og Benny Benny er en blid og sjarmerende herremann. Han elsker sol, sommer og løvetann. Når det er varmt i været sees han ofte lett henslengt i sola i utegården. Han er glad i mat og kommer hoppende med en gang det er servering. Benny er en svart dvergvedder på 2-3 år. Bella er en hunkanin i fargen white-svart, med grå løvemanke. Hun er et arbeidsjern og kan sette i gang med storstilte prosjekter i form av graving og hulebygging. Hun er en søt og snill kanin men litt mer reservert enn Benny. Bella er 3-4 år gammel. Vi ønsker at Benny og Bella skal få et nytt hjem hvor de fortsatt kan være sammen. Lara Lara er en bestemt liten kanindame. Hun vet hva hun vil. Hun er et par år gammel og er en svakt siameserfarget dvergvedder. Hun er sosial, snill og morsom. Lara trenger boltreplass å leke seg på, og hun ønsker seg selvfølgelig en kaninvenn. Marius Marius er en svart løvehode kanin på 1-2 år, og han er litt forsiktig av seg. Marius har vært i fosterhjem og fant seg raskt til rette der, så det vil han nok gjøre i et nytt hjem også. Han liker å hoppe og sprette, og når han blir trygg elsker han kos. Filip Filip er veldig glad i å være ute i frisk luft og grave i snøen. Han er litt skvetten av seg og trenger litt tid til å vende seg til nye ting og omgivelser. Men når han blir varm i trøya kan han gjerne sitte på fanget og slikke oss på hendene. Filip er en nydelig blå løvehode kanin på rundt 2 år. Han er nysgjerrig og liker å snuse rundt og undersøke ting. 9 1/2011
Hva betyr et løfte, Stoltenberg? Tekst: Siri Hall og Tor Grobstok Foto: Norsk farm - nettverk for dyrs frihet Veterinær og leder for NOAH for dyrs Fra rettigheter norsk farm Siri Martinsen, nettverk skriver for dyrs følgende frihet i et åpent brev til NRK Ytring den 5. februar 2013. Hun refererer til Stoltenberg sitt løfte om å avvikle pelsdyrnæringen i Norge. Fra norsk farm nettverk for dyrs frihet Hva har skjedd? 2003 Stortinget, inklusive Arbeiderpartiet lover at pelsdyrnæringen skal avvikles innen 10 år, dersom ikke dyrene får bevegelsesfrihet, adferdsutfoldelse eller vesentlig bedring i sin mentale helsetilstand. 2011 Aps landsmøte vedtar avvikling av pelsdyroppdrett, og Stoltenberg sier «det som vedtas her, det blir norsk politikk» 2013 De 10 årene er gått, forholdene for dyrene i oppdrettsnæringen er minimalt bedret, dyrene er fremdeles redde eller nedtrykt. Med andre ord: Avvikling bør skje nå. Fra norsk farm nettverk for dyrs frihet Forhandlinger pågår, men ingenting er avgjort. Stortinget vedtok bedring eller avvikling. Arbeiderpartiet vedtok avvikling. Hvorfor skjer det ikke? Hvor lenge skal dyrene måtte lide? Vi oppfordrer alle til å ta kontakt med Stoltenberg for å få en slutt på pelsdyroppdrett 10 Fra norsk pelsfarm noah
Ikke kjøp industrikylling! Tekst: Dyrevernalliansen Foto: Iselin Linstad Hauge/Dyrevernalliansen Det er nylig påvist massive dyrevelferdsproblemer i hele den norske kyllingindustrien. Alle som bare er litt glade i dyr bør unngå industrikylling. Kjøper du industrikylling får du dyremishandling med på kjøpet. Mattilsynets nasjonale tilsynsprosjekt i kyllingindustrien har påvist elendig dyrevelferd jevnt over. Dette avdekket Mattilsynet hos kyllingnæringa - To tredjedeler av kyllinggårdene fikk påvist alvorlige avvik. Typiske problemer var manglende tilsyn og stell med kyllingene. - 17 % av gårdene hadde mer enn 23 kyllinger per kvadratmeter, som er det forskriften maksimum tillater. - 35 % av gårdene hadde for bløtt eller etsende strø. En del kyllinger hadde etseskader på føttene. Det ble avdekket brudd på 4 av 5 slakterier, hvor flere av avvikene var avgjørende for å unngå dyrelidelser. Et slakteri hang for eksempel rutinemessig opp kyllinger med beinbrudd etter beina på slaktelinja. Når det gjaldt transport, var mange av konteinerne slik at dyra lett kunne skade seg. Det ble avdekket manglende kontroll av dyras transportdyktighet før transport.[1] Ikke betal for mishandlet kylling! Forbrukervalgene dine får direkte konsekvenser. Det er opp til deg å bestemme hvordan kyllingene skal ha det. Ikke kjøp industrikylling med mindre du vil betale for mishandling av dyr. Velg vegetariske alternativer til kylling. Quorn smaker som kylling. Det har lavt fettinnhold og mye protein, og er laget av sopp. Quorn finner du i frysedisken i større dagligvare- og helsekostbutikker. Ønsker du å kjøpe kylling anbefaler vi å velge Liveche kylling, Holte kylling og Norgården økologisk kylling. Disse kommer fra gårder med bedre dyrevelferd. Her kan du se eksempel på kyllingoppdrett med større fokus på dyrevelferd! Kilde: Mattilsynet, Nasjonalt tilsynsprosjekt 2011 Dyrevelferd i slaktekyllingproduksjonene, Sluttrapport, 3. februar 2012. 11
Nyhetsbrev om fjernadopsjonsdyrene Av Lena Mangen. Foto: Lena Mangen/Dyrenes Hus Nyhetsbrevet er informasjon til alle som fjernadopterer dyr. Her får dere vite hvordan det går med noen av dyrene. Nå på vinteren tilbringer de fleste kattene store deler av døgnet inne i varmen på låverommet med kort vei til matstasjonen. Mysti Ivar Trond Ivar flyttet inn på Dyrenes Hus vinteren 2011, og det skapte litt uro i begynnelsen. De andre kattene syntes nok det var litt frekt og bare flytte inn slik uten videre! Hvor han kom i fra vet vi ikke, men han har nå blitt så tam at han kan klappes. Nå er han hentet inn fra låven og er i fosterhjem hos vår beboer. Han en flott kar med stor personlighet så vi har godt håp om at han kan bli sosial nok til å kunne bli omplassert. Herman og Snø Mysti er fortsatt på Hovedrommet på Kattehuset. Vi håper å få flyttet han i fosterhjem i løpet av kort tid. Mysti kan bli en fin familiekatt for noen som har tålmodighet og kan gi han litt tid. Han har blitt mye mer sosial den senere tiden, og han lar seg kose med. Han er veldig leken, og elsker laserleken som vi har kjøpt inn til kattene. Det er kjempemorsomt å forsøke å fange en liten rød prikk som rører på seg! Mario Vi fant ut at Trond ikke trivdes på Hovedrommet, og bestemte oss for at han skulle få bli låvekatt igjen. Det var ikke så lett å få Trond til å skjønne at han kunne få lov å gå ut. Etter intens jobbing, gikk han endelig ut døren og inn på tunet. Han tok seg en runde rundt utegården, og liksom sa ha det til de andre kattene. Litt senere kom han tilbake med en stor mus i munnen, som han rautende tok en ny seiersrunde med rundt utegården. Etterpå forsvant han, og ble borte en god stund. Før han senere dukket opp på tunet igjen og lurte på om det ikke var noe mat å få. Det er ikke særlig tvil om at sammen med Herman og Snø, er Trond den katten som er med på å sette sitt preg på Dyrenes Hus. De er våre «tun-katter» som vi ser hver dag og som følger godt med på hva vi mennesker foretar oss. Trond er ofte å se liggende foran døren til Kattehuset eller på taket til kaningårdene. En dag gikk det 12
Opus Inge ikke så bra da han datt ned i en av gårdene til stor forskrekkelse for han selv og for kaninene! Trond har også det siste halve året blitt gradvis tammere og mer sosial. Vi mener at han nå er klar for å flytte til et lite småbruk, eller et sted med gode uteområder hvor han kan få fortsette å være «sjef». Herman og Snø er fortsatt bestevenner, selv om Snø nå har begynt å bære preg av å være en gammel mann. Det er så koselig å se hvordan de rusler sammen ute på tunet, og stadig stanger og koser hode med hverandre. De er også ivrige på å få litt spesial servering, ut over det som er på låvekattrommet. Noen ganger kommer de helt inn på kjøkkenet på hovedhuset og maser litt på oss. Emma og Mario har også skjønt at det kan vanke litt ekstra godt på de som holder seg på tunet ved lunsjtider. Vi er litt bekymret for Emma om dagen. Hun er veldig tungpustet, og virker litt pjusk. Derfor skal hun snarest inn til helsekontroll. Vi håper det ikke er noe galt fatt med henne. Opus, som kom fra kattekolonien på Feiring Bruk, har fått flytte i fosterhjem. Her får hun være helt til hun er klar til å omplasseres permanent. Hun er nå en nysgjerrig jente som leker med fostermoren sin, som ikke vet hva godt hun kan gjøre for henne. Om vinteren er det ikke så mye vi ser til fjernadopsjons-/låvekattene våre. En hale som stikker opp over en brøytekant, eller en som spurter Gisha forbi deg i det du er på vei inn til låverommet, eller en mus som ligger på matta og forteller om nattens jakt. Det er lite å melde om de andre fjernadopsjonskattene våre. Er vi heldige så får vi se og hilse på de når vi tar stellet på låvekattrommet. Inge, Smilla og Milla ligger ofte i øverste etasje og koser seg sammen. Av og til er Rikke der også, og det ryktes at noen har fått klappe henne i det siste. De aller reddeste, som Viking, Wenche, Porrijo og Gisha ser vi så å si aldri. De sover nok og spiser mest om kvelden og natten. Vinter fikk dessverre ikke oppleve en vinter til. Han ble tatt inn til helsesjekk i sommer, og vi fant da ut at helsen hans var så dårlig at det var best å la han få slippe mer. Doris kanin, eller Doris Day som hennes fulle navn er, har flyttet i fosterhjem. Der forsøker de å få henne til å knytte seg til en annen kanin som de allerede har. Slik at de to kan bo sammen videre fremover. Å bonde som det heter på kanin fagspråket. Dette ser ut til å gå bra, slik at vi håper på at Doris nå endelig kan få flytte fra Dyrenes Hus. Hennes tidligere venn og burkamerat, Gustav, flyttet til et nytt hjem i fjor, og etter det ble det litt trist for Doris å være igjen alene. Filip er en nydelig blå løvehodekanin som kom til oss i sommer. Han ble funnet på Frognerbadet, hvor han hoppet rundt alene. Han har hatt noen utfordringer med helsen sin, men er nå frisk og rask igjen. Han venter bare på at den rette familien melder seg, slik at han kan bli omplassert. Det er vemodig å tenke på at dette blir den siste våren på Dyrenes Hus. Våren er den årstiden hvor både vi og dyra nyter dagene her mest. Snøen smelter, det blir varmere og sakte men sikkert ser vi mer og mer til alle kattene som bor på låven. Noen av de har vi bare så vidt sett snuten eller haletippen til, i løpet av vinteren. Plutselig er de på tunet, og kommer for å hilse på. Eller de ligger på Solveigs terrasse slik som Gisha på bildet, og nyter den begynnende vårsolen. Kaninene kan endelig være ute og hoppe i gresset igjen. Dyrenes Hus våkner opp etter vinterdvalen, men denne gangen blir det ikke det samme. Vi vet vi må i gang med å fange inn alle låvekattene, og ta de vekk fra den tryggheten de har kjent nå i mange år. Vi vet ennå ikke hva fremtiden bringer for dem. Bare at vi vil gjøre alt vi kan for at de skal få det best mulig der fremtidens Dyrenes Hus vil ligge. Doris Filip 13
Foto: Hans M. Haram Foto: Hans M. Haram 14 Veterinæroppfølging Veterinæroppfølging av katten din Av veterinær Wenche Bjerke Av veterinær Wenche Bjerke I tillegg til et godt kosthold, kjærlighet og omsorg, vil jevnlige besøk hos veterinæren bidra I tillegg til å sikre et godt kattens kosthold, helse kjærlighet og utsikter og til omsorg, et godt vil og jevnlige langt liv. besøk hos veterinæren bidra til å sikre kattens helse og utsikter til et godt og langt liv. må leveres om morgenen og Sterilisering/kastrering av katt Egentlig Sterilisering/kastrering blir det feil å bruke av katt ordet Egentlig sterilisering blir det feil av å katt, bruke da det er ordet kastrering sterilisering vi gjør av på katt, begge da det kjønn, er kastrering dvs tar vi ut gjør både på livmor begge og kjønn, eggstokker dvs tar ut på både hunndyr livmor og testiklene og eggstokker på hannkatt. på hunndyr og testiklene på hannkatt. Flere katteeiere ønsker heller å Flere gi hunnkatten katteeiere ønsker p-piller heller da de lever å gi hunnkatten i den villfarelse p-piller at det da er de et lever overgrep i den villfarelse mot dyret at å kastrere det det. overgrep Personlig mot syntes dyret jeg å kastrere dette er det. mye Personlig større overgrep. syntes jeg Sannsynligheten mye større for overgrep. at katten Sann- får dette er ondartet synligheten kreft for av at p-pillen katten får er nemlig ondartet ca kreft 60%. av p-pillen er nemlig ca 60%. Mange tror også at hannkatten som Mange streifer tror også rundt at og hannkatten er hjemme annenhver som streifer dag rundt lever og et er fritt hjemme og fint annenhver liv. Når dag man lever så vet at fritt en og ukastrert fint liv. Når hannkatt man så i vet vill at tilstand en har ukastrert et territorium hannkatt på i ca vill 3 tilstand kvadratkilometer, har territorium blir det på vanskelig ca 3 kvadrat- for den kilometer, å gjøre blir annet det enn vanskelig sloss om for damene den å gjøre og plassen! annet enn sloss om damene og plassen! På hannkatten er dette et kjapt inngrep På hannkatten som kan er gjøres dette et mens kjapt man inngrep venter. som Katten kan gjøres får en mens korttidsvirkende man venter. Katten narkose, får hvor en korttidsvirkende tas ut narkose, gjennom hvor to snitt tes-i pungen. tiklene tas Vi ut trenger gjennom ikke to sy snitt disse. i testiklene pungen. Vi Allerede trenger ikke samme sy disse. Allerede kveld er samme katten kveld normalt er katten i rimelig god normalt form i igjen. rimelig Når god det form gjelder igjen. sterilisering Når det gjelder av hunnkatt, sterilisering av dette hunnkatt, et større inngrep, er dette et da større man går inngrep, i da buken man og går tar inn ut i buken eggstokker og tar og ut eggstokker evt livmor (praktiseres evt livmor litt ulikt (prak- og fra tiseres klinikk litt ulikt til må hentes leveres igjen om på morgenen ettermiddagen. og hentes Normalt igjen er hunnkatten på ettermiddagen. i full Normalt vigør igjen er neste hunnkatten dag. Begge i full vigør kjønn igjen får smertestillende neste dag. Begge som kjønn virker får i ca smertestillende 1,5 døgn. som virker i ca 1,5 døgn. ID-merking av katt ID-merking Samtidig som av katten kastreres Samtidig bør man også som id-merke katten kastreres katten. bør Man man setter også da id-merke under narkosen katten. Man en liten setter mikrochip da under under narkosen huden en i nakken. liten mikrochip Denne medfører under huden ingen i problemer nakken. Denne eller smerter medfører for ingen problemer katten i framtiden. eller smerter Samtidig for katten tatoverer i framtiden. man «ID» Samtidig eller «M» tatoverer i ørene for man å fortelle «ID» eller at denne «M» i katten ørene er for id-merket. å fortelle at denne katten er id-merket. Vaksinering av katt Vaksinering Man vaksinerer av katter mot Man kattepest vaksinerer og katteinfluensa, katter mot samt kattepest på steder og med katteinfluensa, stor tetthet samt av katter, på steder vaksineres med stor det tetthet også mot av katter, Clamydia vaksineres øyeinfeksjon. det også Man mot Clamydia starter med øyeinfeksjon. en grunnvaksine Man starter med to med sprøyter en grunnvaksine med ca 4 ukers med mellomrom, to sprøyter deretter med ca er det 4 ukers årlig mellomrom, vaksinering. deretter er det årlig vaksinering. Foto: Elin Kopstad klinikk). fra klinikk Katten til Saken fortsetter på neste side... Foto: Elin Kopstad klinikk). Katten Saken fortsetter på neste side...
i dråpeform som man heller på huden i nakken. Svært praktisk og enkelt. Parasittmidler ble reseptbelagt fra juni 2009. Dette var fordi dyreeiere brukte det ukritisk, noe som medfører fare for utvikling av resistens. Foto: Elin Kopstad I de senere år har vi i Akershus hatt flere runder med kattepest. Dette er i utgangspunktet en dødelig sykdom, men dyr som ikke rammes så hardt, kan man klare å redde med intensiv behandling. Katteinfluensa er overalt der det finnes katter. Smittede dyr som ikke er vaksinert kan utvikle store smertefulle sår i munnen, som gjør det vanskelig eller nesten umulig å spise og drikke. Noen ganger er det av dyreverns hensyn best å avlive dyret. I både tilfelle med kattepest og katteinfluensa er det ofte bittert for eier å vite at med en vaksine kunne dette vært unngått. En del katteeiere tar seg ikke bryet med å vaksinere katten med årlig oppfølging, men husk da på at det samtidig tas en full klinisk gjennomgang av katten. Dette sikrer at situasjoner som eier ikke har sett kan oppdages av veterinæren. Dette kan for eksempel være tannstein, en brukket tann, en kul m.m. Katt og ormekur Av innvollsparasitter hos katt, snakker man først og fremst om spolorm og bendelorm. Noen katter kan også få Giardia, som i enkelte tilfeller kan være vanskelig å bli kvitt. Mange lurer på hvor ofte man skal gi katten ormekur. Tidligere var det rutine på at kattene ble behandlet alt fra 1-4 ganger pr år. Dette har man nå gått bort i fra. Nå anbefaler man å behandle etter mistanke/- indikasjon, som igjen avhenger helt av hvor ivrig muse- eller fuglejeger katten din er. Har du en katt som aldri fanger noen ting, trenger den heller ikke ormekur. Dersom du mistenker at den spiser mus bør den få kur 1-2 ganger pr år (evt 3 for de mest ekstreme). Dersom du ser orm i oppkast eller avføring, har du en klar indikasjon på at ormekur er påkrevet. For mange er det nesten helt umulig å få katten til å ta noe som helst gjennom munnen. Dette har man tatt erfaring av, og det har derfor blitt utviklet et preparat Forsikring Tidligere var det liten rutine på at katter ble forsikret. I dag ser man at flere og flere også forsikrer katten, og ikke bare hunden. Dersom uhellet skulle være ute, er det ikke billigere å behandle en katt enn en hund. Om katten for eksempel skulle få et alvorlig beinbrudd, er dette normalt kurant å lege, men kostbart. Tidligere opphørte forsikringen ved 10 år, men flere selskaper forsikrer nå dyret fram til død uansett alder. Ta kontakt med ulike forsikringsselskaper for å innhente pris. Etikk Mange er usikre på hvor langt det er etisk riktig å gå i forhold til hva man skal utføre av inngrep på dyr. Her finnes intet fasitsvar. Jeg har imidlertid med årene opparbeidet meg en magefølelse på hva vi kan gjøre på dyret og likevel sikre en god fremtid. For eksempel er det å miste et øye for et dyr noe vi oppfatter at dyret aksepterer veldig greit. Vi må huske på at dyr (antakeligvis) ikke har den følelsesmessige sorgen rundt det å miste et øye eller et ben. Katter som får amputert et bakbein klarer seg overraskende godt, også ute. Å miste et frambein kan være vanskeligere, for rutiner som vask og stell av pels blir mye vanskeligere når man ikke har noen forfot å støtte seg med når den andre brukes til vasking. Benbrudd gror på noen uker, også kompliserte benbrudd. Ofte er prisen den avgjørende faktor for eier, så igjen kommer forsikring inn i bildet. 15
Fast veterinær Fast veterinær for Dyrebeskyttelsen for Dyrebeskyttelsen Oslo og Oslo Omegn og Omegn siden 2001 siden 2001 Er du lei Er av du forskjellig lei av forskjellig dyrlege dyrlege hver gang hver du gang har behov du har for behov veterinærhjelp? for veterinærhjelp? Eller bli Eller bli henvist henvist til venterommet til venterommet ved undersøkelser ved undersøkelser og inngrep? og inngrep? Jar Dyreklinikk Jar Dyreklinikk er en liten, er en men liten, men moderne moderne og velutstyrt og velutstyrt dyreklinikk, dyreklinikk, med kun med to faste kun to veterinærer. faste veterinærer. Dette gjør Dette at gjør at pasient/eier pasient/eier og veterinær og veterinær får et tettere får et tettere kundeforhold. kundeforhold. Vi er svært Vi er opptatt svært opptatt av at eier av at eier skal få være skal få til være stede til så stede langt så det langt er mulig det er ut mulig ifra et ut kvalitetsifra et kvalitetsog sikkerhetsmessig og sikkerhetsmessig hensyn. hensyn. Dette gjør Dette at vi gjør kan at yte vi kan en mer yte personlig en mer personlig og bedre og service bedre service til våre til kunder. våre kunder. Allmennpraksis Allmennpraksis Kirurgi- Kirurgi- Tannbehandling Tannbehandling Tannkirurgi Tannkirurgi Røntgen Røntgen Hjemmebesøk Hjemmebesøk Fòrsalg Fòrsalg Enkel pelspleie Enkel pelspleie Informasjon om forsikring: Forsikringsselskapene som per i dag tilbyr forsikring på katt, er Gjensidige og Agria. For å beregne pris på forsikringen, må man oppgi kattens kjønn, alder og rase, samt eiers bosted. Det er tatt utgangspunkt i en 1 år gammel huskatt, og med bostedsadresse i Oslo. Priser innhentet høsten 2011. Gjensidige: Dekker opptil kr 30.000,- pr år. Egenandel på 20 % før fylte 7 år, 30 % etter fylte 7 år. Pris veterinærforsikring (inkludert reseptbelagte medisiner): Kr. 1.325,- Pris forsikring: Kr. 830,- Agria: Dekker opptil kr. 30.000,- eller kr. 45.000,- pr år. Egenandel: Fast del, enten kr. 1.000,- eller 1.400,- pr gang, i tillegg til enten 10 % eller 20 % av resterende beløp. Hos Agira kan en mikse og matche som man vil, prisene kan derfor variere. Den faste delen betales kun én gang innen 125 dager, dvs. at dersom en stor skade må følges opp, eller katten skader seg flere ganger i løpet av denne perioden, betales kun den bevegelige prosentan delen innen 125 dager fra første dag forsikringen tas i bruk. Dette vil igjen si at den faste delen i snitt må betales 2,92 ganger i løpet av ett år, i tillegg til prosentandelen. Pris forsikring som dekker kr. 30.000,- pr år med kr. 1.000,- fast del og 10 % bevegelig del: Kr. 710,- Samme forsikring som dekker kr. 45.000,- pr år koster kr. 960,- Pris forsikring som dekker kr. 30.000,- pr år med kr. 1.400,- fast del og 20 % bevegelig del: Kr. 497,- NB! Dette er kun veiledende priser. Prisene kan variere endel, avhengig blant annet av om man har flere forsikringer i det aktuelle selskapet, hvor i landet en bor, kattens alder, rase og kjønn, og om den er «chippet». For din katt kan dette kanskje bety forskjellen på liv og død. For deg betyr dette litt under kr. 60,- pr måned. For en utekatt vil det alltid være en risiko for å bli påkjørt, plaget eller skadet av andre mennesker/katter eller utsettes for fall fra store høyder. I alle tilfeller hvor veterinær må kontaktes, er det betryggende å vite at en har en forsikring som dekker store deler av kostnadene. Foto: Vibeke Normann 16
Jenny Gaulitz/Johnér Gatas skrekk, men elsket av far. Mons er en huskatt som er ute og reker til alle døgnets tider. Påkjørsler og slåssing er blant de vanligste skadeårsakene hos katter. En god veterinærforsikring kan redde liv. I Agria er alle katter velkomne, også Mons. Veterinærforsikring for en 50-lapp i måneden Våre kunder går på fire ben Ring 815 20 005 eller et av våre Agria-ombud som du også treffer etter kontortid og i helger. Se www.agria.no for mer informasjon. Agria Dyreforsikring er Norges ledende spesialistselskap for forsikring av hester, hunder og katter. 17
Vi trenger flere foster- og beredskapshjem Tekst: Lena Mangen. Foto:Lena Mangen/Dyrenes Hus Allinka I forbindelse med at Dyrenes Hus nå må finne et nytt omplasseringssted for foreningen, har vi behov for flere foster- og beredskapshjem i en periode. Beredskapshjem Vi har ennå ikke funnet et nytt Dyrenes Hus, og må derfor skaffe alternative hjem for de av dyrene som ikke har fått seg nye hjem innen 30.juni. Derfor søker vi etter beredskapshjem som kan ta i mot dyr (i hovedsak katter) på kort varsel fra ca. 15. mai og for noen måneder fremover. Et midlertidig hjem må kunne ha katten frem til den kan omplasseres eller frem til vi har funnet et nytt Dyrenes Hus. Fosterhjem Vi har fortsatt behov for noen flere fosterhjem for katter som vi har på huset nå. Dette er katter som i hovedsak er redde og trenger mer sosialisering. Varigheten på fosterhjem er mellom 3 6 mnd. Mer informasjon om hvilke katter det gjelder finne du på nettsiden vår under fanen fosterhjem. Mysti Vi har etablert en lukket Facebook gruppe hvor fosterhjemmene deler erfaringer, og gir hverandre råd og oppmuntring. Denne blir flittig brukt og er en trygghet og inspirasjonskilde både for nye fosterhjem, og de som har hatt katter i fosterhjem tidligere. Sammen gleder vi oss over små framskritt hos de dyrene vi hjelper. Send en e-post til post@dyreneshus.no, så blir den videresendt til de som jobber spesielt med fosterhjem. Du får da tilsendt litt mer informasjon om det å være fosterhjem og et søknadsskjema. Er du villig til å bruke noen måneder av livet ditt til å hjelpe et dyr i nød? Vi kan love at det er en meningsfull og givende oppgave. Kattene Puchatek, Pati, Allinka og Mysti venter alle på et fosterhjem. Kanskje en av de kan komme hjem til deg? Pati 18 Puchatek
Du kan nå få -20% på et valgfritt produkt ved fremvisning av denne annonsen Velkommen innom for en hyggelig handel Zoo1 Asker og Holmen ønsker alle medlemmer i dyrebeskyttelsen en riktig God Påske! Holmen senter Tlf. 66 84 82 20 Trekanten senter Tlf. 66 90 13 14 Annonse_dyrebeskyttelsen.pdf 1 22.10.12 11.06 Vær sikker på de første stegene Holmen senter Tlf. 66 84 82 20 Trekanten senter Tlf. 66 90 13 14 din kattunge tar er de sunneste! For mer info gå inn på friskies.no 19
Foto: NOAH Men elefantene får ikke fri Tekst: Siri Hall og Tor Grobstok Dyrevernalliansen publiserte den 5. februar 2013 at Mattilsynet nå på tross av tidligere innstillinger, vil tillate fremvisning av elefanter i sirkus. Asiatiske elefanter riktignok, - men er det noe som tilsier at de asiatiske elefantene er mer menneske- og reisevante enn andre? Mer vant til bånd og restriksjoner? Det settes betingelser for hvordan disse elefantene skal ha det, men hva hjelper det? Har Mattilsynet anledning til å reise rundt å sjekke alle sirkus hver dag? sialt dyr) og inkluderer fysisk avstraffelse, innesperring og isolasjon. (Kalt fengsel på glattcelle i menneskeverden) Elefanter er Store flokkdyr med Store familier bilde fra og trenger nedbryting Stor plass av å leve elefanter på, Har til du ringlings, sett en elefant største på sirkus? sirkuset Eller i usa og ikke minst har de en Diger hukom- europa) hentet fra peta melse. En elefant glemmer aldri, den husker «hjem», og den husker familien, savannen, kjæresten og vennene. Har den håp? Lengter den tilbake og håper? Eller gjør den som de fleste dyr, leve i nuet med savnet og minnene? en elefant som transport på sightseeing i Thailand? Så den glad ut? Dyrevernalliansen refererer til hvordan en elefant blir trenet opp. Nemlig ved «breaking». Har du sett westernfilmer og måttet snu deg bort når de skulle «temme» en hest? Dette er mye verre. Elefanten skal brytes ned, fysisk og psykisk. Dette skjer gjennom å frata den søvn, mat, selskap (husk elefanten er et so- Nedbryting av elefanter til ringlings, største sirkuset i usa (samme måte som brukes i europa). Foto: Peta 20
Gratulerer med 11. mars! slutt på produksjon og import av dyretestet kosmetikk i EU Tekst: Siri Hall og Tor Grobstok Over 20 års hardt arbeid både fra dyreverngrupper alene, og i samarbeid med firmaer som ikke tester på dyr, har endelig gitt resultater. EU landene innfører nå stopp i produksjon og import av dyretestet kosmetikk. Dette har vi ventet på! «Forbudet mot salg av dyretestet kosmetikk kommer ikke for tidlig og det er en historisk dag når dette nå blir til virkelighet» sier veterinær Siri Martinsen, leder i NOAH for dyrs rettigheter. Det gjenstår ennå å se hva som vil skje i Norge. Vi følger jo EU slavisk i de fleste tilfeller, men på enkelte områder, ofte når det gjelder mat og dyr, kan vi være utrolig trege og sløve. Trenger du hjelp med ditt kjæled du reiser bort eller er på job Trenger du hjelp med ditt kjæledyr når du reiser bort eller er på jobb? KAJATO Kjæledyrservice KAJATO Kjæledyrservice Trenger du hjelp med ditt kjæledyr når du reiser bort eller er på jobb? gir omsorg for dine kjæledyr; hunder, k kaniner, marsvin, hamstere og fugler. De fleste kjæledyr foretrekker å bo hjemme når eierne er bor helgeturer eller forretningsreise. Dyrene har sin egen seng, s gir omsorg og er for i sine dine egne kjæledyr; omgivelser, hunder, og katter, ønsker vanlig menneskekon kaniner, trygge marsvin, hjem. hamstere og fugler. Mating: Vi besøker deres kjæledyr en til to ganger om dagen De fleste kjæledyr foretrekker å bo hjemme når det, eierne slipper borte katten på ferie, din ut helgeturer og inn ved eller behov, forretningsreise. Dyrene har sin egen seng, sitt eget bur, og er i sine egne omgivelser, og ønsker vanlig mennes- koser og snakker kekontakt i sitt trygge hjem. dyrene, lager mat (koker fisk til de kresne), rengjør matskåler De fleste kjæledyr foretrekker vann. å bo hjemme når eierne er borte på ferie, Mating: Vi besøker helgeturer deres kjæledyr eller forretningsreise. en til to ganger om Dyrene dagen har for å sin mate egen det, seng, slipper sitt katten eget din bur, ut og inn ved behov, koser og snakker med dyrene, lager Lufting: mat (koker Vår tjeneste fisk til de kresne), innen lufting rengjør av matskåler kjæledyr og er tilgjengelig skifter vann. og er i sine egne omgivelser, og ønsker vanlig menneskekontakt i sitt regelmessig eller ad-hoc basis. Den kan skreddersys til dine trygge hjem. unngår å gå med mer enn 2 hunder sammen på en gang. Lufting: Vår tjeneste innen lufting av kjæledyr er tilgjengelig på en regelmessig eller ad-hoc basis. Den kan skreddersys Mating: til dine krav, Vi besøker men vi unngår deres å kjæledyr gå med mer en enn til to 2 hunder ganger sammen om dagen på en for gang. å mate det, slipper katten din ut og inn ved behov, koser og snakker med dyrene, lager mat (koker fisk til de kresne), rengjør matskåler og skifter Ta kontakt vann. med oss på tlf.: 944 71 Lufting: 790 eller Vår besøk tjeneste oss innen på lufting www.kajato.com av kjæledyr er tilgjengelig på en regelmessig eller ad-hoc basis. Den kan skreddersys til dine krav, men vi unngår å gå med mer enn 2 hunder sammen på en gang. Ta kontakt med oss på 21 tlf.: 944 71 790 eller besøk oss på www.kajato.com
Tex-Mex vegetarisk kjempegodt! Tekst: Helene Oldeide Tortillas (for 4 personer) Du trenger: 500 gram mel 1 dl olivenolje 2 ts salt 7,5 dl vann Slik gjør du: Bland alt sammen og kna det til en deig. La deigen hvile i 20 minutter. Del deigen i 24 like store deler som du ruller til boller. Kjevl ut bollene til lefser som er 12-15 cm i diameter. Stek lefsene i halvvarm stekepanne uten fett, mindre enn ett minutt. Å ha på: Tacosaus som du blander med mais og hakkede svarte oliven. Guacamole. Tips: Sprøstekte tortillas er også gode til å dippe i alle sorter dipmix. Guacamole: Du trenger: 2-3 avocadoer 1/2 ts sitronsaft 1 tomat hvitløk salt og pepper Slik gjør du: 1. Del avocadoene og ta ut kjernene. 2. Putt avocadoene i en skål og hell over sitronsaften. 3. Mos det sammen og krydre med pepper, salt og presset hvitløk. 4. Del tomaten i båter, ta ut og kast kjernene. Skjær resten i småbiter og rør de sammen med alt det andre. Chilisaus: Du trenger: 1 tube tomatpuré 2 msk ketchup 1 ts vinager 1 ts sitronsaft 1 msk olje 1 msk soya 1/2 chili 1/2 hvitløk 1/2 løk sukker, salt, pepper og tabasco Slik gjør du: 1. Bland tomatpuré, soya, vinager, sitronsaft og olje. 2. Smake til med sukker, nymalt pepper, salt og litt tabasco. 3. Ta kjernene ut av chilien. Hakk chilien og løken og hell i sausen. Press hvitløken. 4. La stå i 20 minutter. 22