TEKNA/NITO-kurs tirsdag 11. mai kl. 10.05 10.50 Energikrav i ny Plan og bygningslov TEK Thor Endre Lexow, Statens Bygningstekniske etat
ENERGIBRUK store utslipp mange miljøpåvirkninger utarming av essensielle ressurser ( knapphetsressurser )
ENERGIUTFORDRINGENE: Nødvendig med : både reduksjon og omlegging tiltak i nye og eksisterende bygg tiltak i alle livsløpstrinn
SEKTOR- ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet- og bør ta et særlig ansvar Alle sektormyndigheter har ansvar for at tiltak og aktiviteter på eget område ikke gir unødige miljøbelastninger
TIDSPLANEN TEK-07 : obligatorisk fra 1.8.09 TEK-10 : ikrafttredelse 1.7.10 TEK-12 : neste ordinære revisjon? TEK-20 : passivhus som standard?
NYE GREP I 2007: alle energiposter med (også kjøling) regulerer nettobehov brukeravhengige data låses skjerpet kravsnivå energikrav for frittliggende fritidsboliger
Klart skille mellom: Krav til energieffektivitet Krav til energiforsyning
GJELDENDE PRIORITERING Først redusere energibehovet så langt som mulig Dekke resterende energibehov med miljøriktige energikilder
TEK-10 Kap. 14 II ENERGIEFFEKTIVITET To alternative dokumentasjonsmetoder: - Energitiltak - Energiramme
ENERGITILTAK Glass, vindus- og dørareal: maksimalt 20% av oppvarmet BRA U-verdi yttervegg: 0,18 W/(m 2 K) U-verdi tak: 0,13 W/(m 2 K) U-verdi gulv på grunn: 0,15 W/(m 2 K) U-verdi glass/vindu/dør: 1,2 W/(m 2 K) Normalisert kuldebroverdi: 0,03 W/ m 2 K for småhus 0,06 W/ m 2 K øvrige bygninger Lekkasjetall ved 50 Pa trykkforskjell: 2,5 (småhus) oms. per time 1,5 (øvrige bygninger) oms. per time Varmegjennvinning av ventilasjonsluft: boligbygning (+ forurensning/smitte) 70% øvrige bygninger 80% SFP-faktor: 2,5 kw/(m 3 /s) for småhus 2,0 kw/(m 3 /s) øvrige bygninger Solkontroll eller andre tiltak for å unngå lokalkjøling Temperaturstyring
Begrenset glassareal I PRAKSIS: Bedre isolerte vegger og tak Trelags vindu, event. isolering av karm eller andre produktforbedringer Effektive kuldebrobrytere betongkonstruksjoner Nøyaktighet ved utførelse for å redusere luftlekkasjer Balansert ventilasjonsanlegg med gjennvinner Effektive ventilasjonsvifter
YRKESBYGNINGER: Varmegjenvinningsgraden økt fra 70% til 80%
ENERGITILTAKSMETODEN Gir kjennetegnene på et energieffektivt bygg Letter tilsynsarbeidet
ENERGIRAMMER kwh/m 2 år oppvarmet BRA Småhus 120 + 1600/ m 2 oppvarmet BRA Boligblokk 115 Barnehager 140 Kontorbygg 150 Skolebygg 120 Universitet / høyskole 160 Sykehus 300 (335) Sykehjem 215 (250) Hoteller 220 Idrettsbygg 170 Forretningsbygg 210 Kulturbygg 165 Lett industri / verksteder 175 (190) Beregninger i hht. NS 3031
KONTROLLBEREGNINGER NS 3031: beregningsmetode tabell over brukeravhengige data ( låste inndata) klimadata
BRUKERAVHENGIGE DATA SOM LÅSES : Innetemperaturer Driftstider Varmt vann Belysning Utstyr Internlaster (varmetilskudd fra personer og utstyr)
OMFORDELING / TEKNISK BYTTE Mulig i begge modeller Begrenses av minstekrav til bygningskropp - boligbygninger: transmisjon, vent. og infiltrasjon - øvrige bygninger: transmisjon
Dokumentasjonsmetode Energitiltaksmodell Beregn varmetapstall før (NS 3031) Omfordeling av energitiltak NB! Minstekrav til energitiltak NEI Beregn varmetapstall etter (NS 3031) Varmetapstall etter varetapstall før JA Rapport
Dokumentasjonsmetode Energikrav Beregning Resultat Dokumentasjon Energiramme NS 3031 - Varmetapstall - Netto energi - Levert energi Kriterie r oppfylt? Ja - Rapport - Erklæring - Energiattest Nei - Endringer - Tilpasninger - Alternative løsninger
MINSTEKRAV 14-5 U-verdi yttervegg 0,22 W/ m 2 K U-verdi tak 0,18 W/ m 2 K U-verdi gulv 0,18 W/ m 2 K U-verdi vindu/dør 1,6 W/ m 2 K Lufttetthet 3,0 oms ved 50 Pa
TO NYE MINSTEKRAV for å sikre fornuftigfasadeutforming: U-verdi vindu vindusandel < 0,24 Total solfaktor g t 0,15 for glass i solbelastet fasade - med mindre det kan dokumenteres at bygningen ikke har kjølebehov Unntak for småhus
Redusere varmetap fra utstyr Rør, utstyr og kanaler knyttet til bygnings varme- og distribusjonssystem skal isoleres for å hindre unødig varmetap.
REGNEEKSEMPLER: U-verdi glassandel 1,2 0,20 0,24 1,6 0,15 0,24 0,8 0,30 0,24
FRITIDSBOLIGER < 50 m 2 Ingen krav < 150 m 2 Kun minstekrav 14-5 > 150 m 2 Krav som småhus
LAFT - kun egne minstekrav helårsbolig og fritidsbolig < 150 m 2 U-verdi yttervegg 8 tommer 6 tommer U-verdi tak 0,13 W/(m 2 K) 0,18 W/(m 2 K) U-verdi gulv på grunn 0,15 W/(m 2 K) 0,18 W/(m 2 K) U-verdi vindu/dør 1,4 W/(m 2 K) 1,6 W/(m 2 K)
HVORFOR KRAV TIL ENERGIFORSYNING? Redusere klimagassutslippene Øke forsyningssikkerheten Frigjøre elektrisitet Langsæ kraftmagasin i Vinje høsten 2006
TEK- Kap.14 III ENERGIFORSYNING Hovedregel (forslag!): Minimum X % av netto varmebehov skal kunne dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og fossile brensler Unntaksregler UNDER UTREDNING
HVORFOR FOKUS PÅ VARMELØSNINGER? El. er for verdifull for bruk til varmeformål Vi har rikelig tilgang på varmeenergi Byggherre/prosjekterende har reell valgmulighet
FORETRUKNE VARMELØSNINGER Solfanger Fjernvarme og nærvarme Biokjel Pelletskamin Vedovn Alle typer varmepumper Biogass Ulike løsninger i kombinasjon
FJERNVARME TEK 14-8: Dersom tilknytningsplikt er fastsatt i planbestemmelsene, skal bygningen skal nye bygninger utstyres med varmeanlegg slik at fjernvarme kan nyttes for romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmtvann. Ny PBL: Kommunen kan gjøre unntak fra tilknytningsplikten der det dokumenteres at annet alternativ er miljømessig bedre
SÆRSKILTE BYGNINGER: Uoppvarmet areal => ingen energikrav Lokaler med varmeoverskudd pga. prosesser => ingen energikrav Lav innetemperatur => reduserte energikrav Bygninger under 30 m 2 kun minstekrav
ENERGIKRAVENE GJELDER OGSÅ FOR: Alle tilbygg/påbygg/underbygg- uansett størrelse Alle tiltak i eksisterende bygninger Ny PBL 31.2 fjerde ledd : Kommunen kan tillate rehabilitering/ombygging også når det ikke er mulig å tilpasse byggverket til tekniske krav uten uforholdsmessige kostnader
VIDEREUTVIKLING AV TEK Mål: passivhusstandard fra 2020 eller tidligere økt fokus på installasjonstekniske tiltak nye kravsnivå må avstemmes mot neste generasjons dagslyskrav, inneklimakrav m.m. energikrav skal ikke gå på bekostning av andre viktige kvaliteter krav til varmeløsninger må sees i lys av betydelig redusert varmebehov
PASSIVHUSSTANDARD FOR BOLIGBYGNINGER NS 3700 Oppvarmingsbehov: ca. 15 kwh/m²år Noe høyere for boligbygning < 250 m² Noe høyere for bygninger med årsmiddeltemperatur < 6,3 C Passivhus-standard for næringsbygg under utarbeidelse (NS 3701)
TYPISK PASSIVHUS-LØSNING Varmeisolering: Ca. 40 cm i vegg Ca. 45-50 cm i skråtak Ca. 50 cm i flatt tak Ca. 35 cm i gulv på grunn Vinduer/dører: U = 0,80 W/(m²K) Ventilasjon: 82 % varmgjenvinning Enkelt varmeanlegg
VIRKEMIDLER SOM SUPPLERER ENERGIKRAVENE: NVEs energimerkeordning ENOVAS støtteprogram og Husbankens låneordning
HVORDAN SIKRE ETTERLEVELSE AV ENERGIKRAVENE? Enklere regelverk / klarere tolkninger Økt bruk av tredjepartskontroll Økt kommunal tilsynsaktivitet (fra 01.01.2013)
TILSYN MED ENERGIKRAV Stedlig tilsyn (U-verdier, glassareal, kuldebroer, styringssystem, solskjerming ) Dokumenttilsyn (beregning/ inndata/ låste data)
Ingen uønskede luftlekkasjer Uavhengig kontroll av lekkasjetall i nye boliger (fra 01.07.2011) Egnet parameter for kontroll. Forteller mye om kvalitetsnivået genereltsærlig håndverksmesssig kvalitet
UTFORDRINGER Stort opplæringsbehov i hele næringen Behov for oppgradering av eksisterende bygningsmasse Samordne regelverk (TEK-krav, merkeordninger, støtteordninger)