Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014



Like dokumenter
Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune

Nye råd om posteksponeringsprofylakse. hepatitt B. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Smitteforebyggende ved Stikkskader

Hepatitt B-vaksine til alle barn - og andre nyheter

Kap. 05 Yrkesbetinget smitte hos helsepersonell 1

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Retningslinjer for immunisering mot hepatitt A og B som refunderes av folketrygden.

Smittemåter og smittespredning

Nytt om hepatitt B og vaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Smittevern for sykepleie- og radiografi-studenter. En smitteførende pasient har krav til behandling

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte

Hepatitt B - alltid like vanskelig?

Oppfølging av meslingetilfeller

Fagdag i smittevern. Basale smittevernrutiner. fakta. Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017

Oppfølging av barn med hepatitt B-positive mødre

Rabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Asylsøkere, smitte og risikovurdering

Hepatitt B-vaksinasjon

Hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Hepatitt B, C og HIV hos dialysepasienten

Implementering av Nasjonal strategi mot hepatitter med særlig vekt på hepatitt C. Molde 29. mars 2019

Undervisning om Hepatitt

Hepatitt B og graviditet. Hans Blystad Overlege

Rotavirusvaksine - kasuistikker. Margrethe Greve-Isdahl, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Retningslinje for barselomsorgen

Vaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor?

Juridiske rammer for Vaksinasjonsprogram i Norge

AKTUELLE VAKSINER FOR HELSEARBEIDERE OG HVILKET TILBUD FINNES?

Lokale smittevernutfordringar siste år ein epidemiologisk oversikt

Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing

bokmål fakta om hepatitt A, B og C

Smittevern på legekontoret. Legetenesta i Austevoll Vi ynskjer å gje god og fagkyndig pasientbehandling basert på tillit og respekt

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

Seksuelt overførbare infeksjoner. Hiv, hepatitt og syfilis HFU-skolen i Oslo, uke Medisinskfaglig ansvarlig lege, Marius Johansen

Mottak av seksuelt overgrepsutsatte.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: Faks: E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett:

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk

Kategori: Informasjonsteknologi Gyldig fra: Organisatorisk plassering: HVRHF - Helse Bergen HF Versjon: 3.00 Prosedyre

Tilbakemelding til arbeidstilsynet

Helseundersøkelse og vaksinasjoner av barn fra land utenfor Vest-Europa.

Vaksinasjon av utsatte grupper: - Flyktninger og asylsøkere - Personer med (medfødt) immunsvikt. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

FIRM konferanse 25. August 2013

Erfaringer nytt spørreskjema for blodgivere

InterInfo - elektronisk bestilling av blodprodukter og elektronisk rapportering av transfusjoner Dokument ID: I

Smittevern og infeksjonskontroll

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Risiko for smitte med Hepatitt B, -C og HIV i og utenfor sykehus.

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: Faks: E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett:

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Personlig beskyttelse ved dekontaminering

Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk

Forekomst hepatitt B og C i Norge. Hans Blystad Avdeling for tuberkulose, blod og seksuell smitte Januar 2018

Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering

TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON. Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune

Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD. Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking

Basale smittevernrutiner og håndhygiene

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune

Bedriftshelsetjenesten SMITTEOPPSPORING. Tuberkulose og MRSA

EbolaVirusDisease EVD

Tilfelle av hepatitt A i en av Norges største barnehager i Bydel Gamle Oslo

Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer

Ebolaveilederen. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet

1 Byparken Lagunen. Mandag fredag. Kl Byparken Første avganger. Fra Byparken.

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Blodsmitte og stikkskader

Pasientveiledning Lemtrada

Flyktningsituasjonen

Lynguide for lab/helsesekretær IHR Winmed2

Sykdom og medisinutdeling i barnehage. Tron H Torkildsen Kommuneoverlege 17/4-2012

Utsendelse som omhandler; Pasientidentifikasjon, merking av prøver og registrering av prøvesvar (PREA117)

Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet. Arbeidsgruppe 4 - Smittevern

Basale smittevernrutiner. Avdeling for smittevern

Bruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer.

Høringsnotat - forslag til endringer i blåreseptforskriften

Kunsten å vaksinere. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Vaksinedagene 2006

Sørlandet sykehus HF - Offentlig journal

SMITTEVERN OG LABORATORIEDIAGNOSTIKK

Individuell plan - senter for lindrende behandling (SLB) Individuell plan

Klinikk for diagnostikk

Lynguide for rekvirent/lege og superbruker IHR Infodoc

Vaksinering av helsepersonell - råd og tiltak

Jakten på legionella.

Hepatitt A. Smittemåte og smitteførende periode. Inkubasjonstid. Symptomer og forløp. Diagnostikk. Smittsomme sykdommer fra a-å

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold

Smittevern- er det så nøye? Forum for Sykehusenes Tekniske Ledelse Årskonferanse Tromsø 9. mai Regional smittevernsykepleier Merete Lorentzen KORSN

ELEKTRONISK REKVIRERING MED DIPS INTERACTOR CGM Journal

Infeksjonskontrollprogram - hvordan gjør vi det i Trondheim kommune?

Kjemiske bekjempelsesmidler biocider. Førstehjelp Lise Ringstad, Giftinformasjonen

Diagnostikk av HIV-infeksjon

Hjelp oss å hjelpe deg bruk legevakten riktig

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?

Transkript:

F o r e t a k s n i v å Retningslinje Dokument ID: Side 1 av 5 Gyldig til: 14.08.2016 1. Hensikt Forebygge smitte via blod og kroppsvæsker. 2. Omfang Gjelder personer som blir utsatt for stikkskade blodsøl/sprut under arbeid/praksis/hospitering i SSHF, inklusiv DPS og prehospitale tjenester,. Gjelder ikke der skaden skjer privat eller under annen arbeidsgiver for eks. legevakter, private og/eller kommunale helsetjenester o.s.v. Gjelder personale/avdelinger som har ansvar for å gjennomføre retningslinjene. 3. Ansvar Enhver linjeleder har ansvar for å informere sine ansatte om retningslinjen og sørge for at nødvendig beskyttelsesutstyr er tilgjengelig. Alle ansatte har ansvar for å følge retningslinjen. 4. Handling 4.1 Forebygging Forsiktighet ved håndtering av kanyler og skarpe gjenstander. Bruk hansker ved kontakt med blod eller fare for kontakt med blod og kroppsvæsker. Bruk visir (evt. vernebriller og munnbind) og beskyttelsesfrakk (evt. plastforkle) ved fare for sprut av blod og kroppsvæsker. 4.2 Førstehjelp ved stikkskade: A. Ved blodsøl på hel hud: Vask godt med såpe og vann. B. Ved blodsøl i øyne, munn og nese: Skyll rikelig med vann i 10. min. C. Ved stikk /skjæreskade MED spontanblødning: La det blø noen minutter, evt. klem forsiktig rundt stikkstedet /kuttet for å få det til å blø. Vask med såpe og vann i 10 min. D. Ved stikk/skjæreskade UTEN spontanblødning: Ikke klem rundt stikkstedet. Ikke provoser frem blødning. Vask med såpe og vann i 10.min. E. Ved blodsøl i sår. Vask øyeblikkelig med rikelig vann. 4.3 Den som har skadet seg har ansvar for å: hente stikkskadekonvolutt i akuttmottak ta kontakt med vakthavende lege medisinsk avdeling: tlf: SSK: 38073390, SSA: 37075717, SSF: 91875792 []

Side: 2 fylle ut Oppfølgingsskjema ved mulig blodsmitte som ligger i konvolutten. Hent nødvendige opplysninger fra ansvarlig sykepleier på post der skaden skjedde og vakthavende lege med. som skriver under. sende utfylt skjema til sykepleier (fra SSF og SSK) eller SSA, som sørger for den videre oppfølgingen. melde skaden i TQM. Ved stikkskader i DPS ene eller prehospitale tjenester tar smitteutsatt kontakt med vakthavende lege med. avd. ved tilhørende/nærmeste sykehus der prøvetaking og evt. behandling skal skje. Vakthavende lege Med. avdeling vurderer også hvordan prøvetaking av smittekilde skal skje. 4.4 Vakthavende lege ved medisinsk avdeling har ansvar for: at det blir bestilt og tatt blodprøver av smittekilde og smitteutsatt til testing på Hepatitt B, Hepatitt C og HIV. ( OBS blodprøver må tas FØR eventuell settes). Se punkt 5, rutiner for prøvetaking. å være rekvirent på blodprøvene at smittekilden blir informert om og gir tillatelse til prøvetaking. Dette utføres fortrinnsvis av ansvarlig sykepleier på aktuell avdeling. å undertegne Oppfølgingsskjema ved mulig blodsmitte. Oppfølgingsskjema finnes i stikkskadekonvolutten. å vurdere om den smitteutsatte skal ha Hepatitt B immunglobulin, og/eller Hepatitt B-, og sørge for at det blir gitt så fort som mulig og innen 48 timer etter eksponering å vurdere om den smitteutsatte skal ha profylakse mot HIV infeksjon og sørge for at den blir gitt så fort som mulig og senest innen 48 timer etter eksponering 5. Rutine for prøvetaking og utfylling av rekvisisjoner. 5.1. Prøvetaking Ved bestilling brukes egne profiler som ligger under andre profiler i DIPS. Det finnes en profil for smittekilde og en profil for smitteutsatt. NB: Vakthavende lege på med. avd. skal være rekvirent. Av smittekilde og smitteutsatt tas det 0-prøve: HBsAg Anti HBs Anti-HBc total Hepatitt C antistoff HIV antistoff NB! Smittekilden skal informeres og gi sitt samtykke til at prøve blir tatt, dokumenteres i pasientens journal. Prøver må tas og resultat foreligge slik at evt. Hepatitt B immunglobulin (HBIG) og/eller Hepatitt B og / eller antiviral profylakse mot HIV, til smitteutsatte, kan settes i gang så fort som mulig og innen 48 timer. Avdelingen har ikke hurtigtest for Hepatitt B analyse. I helger og høytider hvor antistoffsvar ikke kan gis innen 48 timer, må vurderes gitt på begrunnet vurdering av situasjonen. Se videre beskrivelse for hvert sykehus:

Side: 3 Rutiner SSK: Smittekildens prøver skal tas så raskt som mulig og bestilles til nærmeste prøvetakingsrunde dersom denne er innen 2 timer, dersom ikke bestilles prøven som akuttprøve. Etter kl 14.30 på hverdager, samt i helger og helligdager må HIV- test rekvireres som hurtigtest. Smitteutsattes prøver skal på hverdager mellom kl 07.45 og15.00 tas på laboratoriets poliklinikk. Til andre tider etter avtale med bioingeniør. NB: Ta alltid kontakt med avd. for med biokjemi tlf: 3444 og opplys om at prøver er bestilt med lege som rekvirent, dette for at bestillingen skal bli aktivert og prøver tatt. Rutiner SSA: Smittekildens prøver bestilles til nærmeste prøvetakingsrunde. Etter kl 14.30 på hverdager, samt i helger og helligdager må HIV- test rekvireres som hurtigtest. Smitteutsattes prøver skal på hverdager mellom kl. 8.00 og 15.00 tas på laboratoriets poliklinikk. Til andre tider etter avtale med vaktbioingeniør. Tlf: 5294 Rutiner SSF: Smittekildens prøver skal tas så raskt som mulig og bestilles til nærmeste prøvetakingsrunde dersom denne er innen 2 timer, dersom ikke bestilles prøven som straks-prøve. HIV test må rekvireres som hurtigtest. Smitteutsattes prøver kan tas på laboratoriets poliklinikk. Dersom smitteutsatt tar med utskrift av rekvisisjon til prøvetaking av smittekilde sørger avd. for med. biokjemi for at prøver blir tatt. NB: Ta alltid kontakt med avd. for med biokjemi tlf: 7171 og opplys om at prøver er bestilt med lege som rekvirent, dette for at bestillingen skal bli aktivert og prøver tatt. 5.2 Prøvebehandling og analysering Rutine SSK: Mandag fredag kl. 14.30 analyseres prøvene på avd. for medisinsk mikrobiologi. Ved andre tidspunkt analyseres smittekildens prøve som HIV hurtigtest på avd. for med. biokjemi. Avdeling for med. mikrobiologi har ansvar for å påføre sykepleier som kopimottaker hos både smittekilde og smittemottaker. Rutine SSA: Mandag fredag kl. 14.30 analyseres prøvene på avd. for medisinsk biokjemi, Ved andre tidspunkt analyseres smittekildens prøve som HIV hurtigtest. Vaksinesykepleier SSA legges inn som kopimottaker. Rutine SSF: Analyserer smittekildens prøve som HIV- hurtigtest. Sender serum med neste transport (ca kl. 09.00 alle dager unntatt søndag) til avdeling for med. mikrobiologi SSK for analyse. Avdeling for med. mikrobiologi har ansvar for å påføre sykepleier SSK som kopimottaker hos både smittekilde og smitteutsatt. 5.3 Utgiving av svar på prøvene. Positivt svar på Hepatitt B og/eller HIV på smittekildens prøver meldes snarest til vakthavende lege med. avdeling på det aktuelle sykehus. Dette er viktig for å kunne vurdere behov for evt. profylaksebehandling.

Side: 4 NB: dersom svar på 0 prøven hos smitteutsatt viser avvik skal dette følges opp på infeksjonsmedisinsk poliklinikk, informasjon blir formidlet av vakthavende lege med. avd. via tlf 38 07 32 37. 6. Behandling og oppfølging 6.1 Immunprofylakse mot hepatitt B infeksjon, gis så fort som mulig og innen 48 t. etter skaden. Den eksponerte Vaksinasjonsstatus Anti-HBs, målt 1 mnd etter avsluttet vaksinasjon Kilden Tiltak om kilden er sikker eller sannsynlig HBsAg-positiv eller bare Anti HBc-positiv Tiltak om kildens HBsAg-status er ukjent Ikke rt - Straks HBIG og full Straks full Fått 1 dose - hurtigvasinasjon (mnd. 0, 1, 2 hurtigvasinasjon (mnd. 0, og 12) 1, 2 og 12) Fått 2 doser - Straks HBIG og en dose Straks en dose Ukjent Straks HBIG og en dose Straks en dose Fått 3 eller flere doser <10 IU/L Straks HBIG og en dose Straks en dose >10 IU/L og Straks en dose Straks en dose < 100 IU/L >100 IU/L Ingen tiltak Ingen tiltak HBIG i tillegg til vaksinasjon bør vurderes i de sjeldne tilfellene når kildens hepatitt B-status er ukjent og hvor personen som er blitt eksponert er en kjent ikke-responder etter tidligere vaksinasjon. Smitteutsatt som tidligere har gjennomgått infeksjon skal ikke ha behandling. Immunglobulin og : Finnes i akuttmottak på de forskjellige sykehusene i foretaket. Gis av vakthavende lege Medisinsk avd. Vaksine: Finnes også på kontoret. Videre oppfølging skjer hos sykepleier. Betalingsordning: Spesifikt Hepatitt B immunglobulin leveres ikke ut fra akuttmottaket uten at blå resept merket 4, foreligger. 6.2 Post eksposisjonellprofylakse mot HIV infeksjon. Profylakse må startes så tidlig som mulig, og innen 48 timer etter skaden. Profylakse anbefales bare når smittekilden er sikker HIV positiv. Dersom svar på testing av smittekilden ikke foreligger innen dette tidspunktet, bør det vurderes å starte en midlertidig profylakse inntil svaret foreligger. Kontakt infeksjonsmedisiner lokalt eller sentralt for vurdering og eventuell behandling av disse forholdene. http://www.hivfag.no/smitte-pep 6.3 Oppfølging. Blodprøver: Ansvar for den videre oppfølging med blodprøver som skal tas 6 uker, 3 mnd. og 6 mnd. etter skaden ligger hos sykepleier i SSA og SSK som bestiller prøvene i DIPS og sender den smitteutsatte utskrift av bestillingen med info om når prøven skal tas og gir skriftlig beskjed om resultatet etter endt oppfølging. - Oppfølgingsprøver som tas av alle: Hepatitt C-antistoff og HIV antistoff,

Side: 5 HBsAg og Anti HBc, tas ikke dersom den smitteutsatte er fullrt mot Hepatitt B og har Hepatitt Bs antistoff > 10 IE/L på 0 prøven. Vaksinering: Ved behov for oppfølging av ring, ta kontakt med sykepleier SSA, SSF (med pol) eller SSK. Blodgivere: Personer som er blitt utsatt for mulig blodsmitte skal ikke gi blod i oppfølgingsperioden på 6 mnd. Smittekilde Ukjent eller negativ på HBsAg, anti HCV og anti - HIV Positiv HBsAg Positiv anti HCV Positiv anti HIV Bruk av kondom anbefalt i oppfølgingsperioden Nei Vaksinerte: NEI Urte som har fått hyperimmunglobulin innen 2 døgn: NEI. Urte som IKKE har fått hyper- globulin innen 2 døgn: JA NEI JA Eksterne referanser LOV 1994-08-05-55 Lov om vern mot smittsomme sykdommer. Veileder forebyggine av blodsmitte i helsevesenet. Smittevernboka e-versjon. Smittevern 18. 17. Stikkuhell på sprøyter posteksponeringsprofylakse - Folkehelsinstituttet oppdatert 12/6-13 Helse og omsorgsdepartementet 1. juli 2011 I-2/2011 Endrede retningslinjer for immunisering mot hepatitt A og B som refunderes av Folketrygden - regjeringen.no