Utvelgelseskriterier for blodgivere Hvorfor reglene er som de er Noen typer adferd som statistisk sett øker risikoen for å erverve infeksjonssykdommer som kan smitte ved blodoverføring fører til permanent utelukkelse fra blodgivning. Dette gjelder for sprøytenarkomane, prostituerte og menn som har sex med menn (msm). Vil Norge endre kriteriene Det er for tidlig å si. Helsedirektoratet vil i første omgang be Transfusjonstjenestens kvalitetsråd om på ny å drøfte og gi medisinskfaglig råd i spørsmålet om en eventuell endring i kriteriene knyttet til msm. Avhengig av rådets uttalelse kan det bli aktuelt å gi en anbefaling til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Ett viktig moment i debatten er hvilken risiko beslutningstakere er villig til å akseptere for blodmottakere. Supplerende informasjon Når det gjelder seksuell adferd som årsak til permanent utelukkelse fra blodgivning, er dette basert på statistiske risikovurderinger. Årsaken til at msm er definert som risikogruppe er det vedvarende høye antallet av hiv-smittede og smitte av andre seksuelt overførbare infeksjoner. Ifølge rapport fra Folkehelseinstituttet per 31. desember 2014, er det blant msm vi har sett den mest bekymringsfulle hiv-utviklingen i Norge de siste 10 årene med mer enn en tredobling av antall meldte hivtilfeller fra da økningen startet i 2003 og frem til i dag. Enkelte har tatt til orde for at msm skal vurderes som blodgivere på individuell basis. Endringen innebærer at en mann kan gi blod dersom det har gått minst 12 måneder siden siste seksuelle kontakt med en mann. Ved individuell vurdering kan en blodgiver kun gjøre rede for egen adferd og aldri partnerens, selv om de har gitt løfte om å leve i en monogam relasjon. ********************************************** Generell informasjon om utvelgelseskriteriene for blodgiver går fram av de følgende sidene.
Utvelgelseskriteriene for blodgivere er ett av flere tiltak som er innført for å beskytte blodgivere og for å hindre at sykdom hos blodgiver overføres til blodmottaker. Tryggheten og sikkerheten for de som får blod er det overordnede hensynet bak utvelgelseskriteriene. Risiko for blodgiver For en frisk, voksen person er risikoen ved å gi blod liten. Men enkelte sykdommer og helsetilstander kan gi økt risiko for komplikasjoner etter blodgiving. En potensiell blodgiver blir derfor stilt en rekke spørsmål om sin helsetilstand for å avdekke om vedkommende er egnet som blodgiver. Risiko for blodmottaker Noen sykdommer kan overføres med blod fra blodgiver til pasient, og man kan være bærer av overførbare smittestoffer uten selv å vite om det. Før hver blodgiving blir derfor blodgiver stilt en rekke spørsmål om sin helse og om adferd som kan innebære økt risiko for blodmottaker. I tillegg blir blodet testet for å oppdage om det inneholder smittestoffer som kan overføres gjennom blod. Hvor sikker er testingen Et smittestoff kan ikke oppdages gjennom en test i samme øyeblikk som det kommer inn i blodet. Det finnes en tidsperiode fra man blir smittet til smitten gir utslag ved testing. I denne perioden (kalt vindusperioden) kan smitte overføres uten at smittestoffet er påvist hos blodgiver. Ingen test er 100 % sikker, og lengden på vindusperioden varierer både mellom ulike tester og ulike sykdommer. Hensikten med flere av utvelgelseskriteriene for blodgivere er å minimere risikoen for at noen som nylig er smittet gir blod i denne perioden. Hvem fastsetter kriteriene Kriteriene for seleksjon av blodgivere er dels gitt i EU-direktiver som er implementert i den norske blodforskriften. I tillegg baserer de seg på faglige råd fra Europarådet, WHO og Helsedirektoratets fagråd «Transfusjonstjenestens kvalitetsråd». Kriteriene er i all hovedsak de samme i alle vestlige land. Kriteriene vurderes kontinuerlig og er medisinskfaglig begrunnet. Hverken blodbanker eller helsemyndigheter ønsker diskriminerende regler, og seksuell legning inngår ikke blant kriteriene. Det er adferd/ aktivitet som er avgjørende. Hvem kan være blodgiver Blodgiveren skal være frisk. Den generelle regelen er at alder ved første giving skal være minst 18 år og høyst 60 år. Blodbankens lege kan imidlertid vurdere at noen med høyere alder kan bli blodgiver. Det er også gitt krav til at vekt, blodtrykk, blodprosent, bruk av legemidler m.m. skal være innen gitte grenser. Det stilles også krav til at blodgiver ikke skal ha hatt en adferd eller aktivitet som statistisk sett gir økt risiko for å erverve sykdommer som kan smittes gjennom blodet.
Hvem kan ikke være blodgiver Personer som er syke skal ikke gi blod. Enkelte sykdommer gir en permanent utelukkelse fra blodgivning, andre sykdommer gir midlertidig utelukkelse. Geografiske kriterier for utelukkelse er gitt ut ifra en reell smitterisiko på bakgrunn av epidemiologiske forhold i ulike land. Opphold i enkelte land gir permanent utelukkelse, mens opphold i andre land kan gi utelukkelse for kortere eller lengre perioder. Noen typer adferd som statistisk sett øker risikoen for å erverve infeksjonssykdommer som kan smitte ved blodoverføring fører til permanent utelukkelse fra blodgivning. Dette gjelder for sprøytenarkomane, prostituerte og menn som har sex med menn (msm). Statistiske risikovurderinger Når det gjelder seksuell adferd som årsak til permanent utelukkelse fra blodgivning, er dette basert på statistiske risikovurderinger. Årsaken til at msm er definert som risikogruppe er det vedvarende høye antallet av hiv-smittede og smitte av andre seksuelt overførbare infeksjoner. Ifølge rapport fra Folkehelseinstituttet per 31. desember 2014, er det blant msm vi har sett den mest bekymringsfulle hivutviklingen i Norge de siste 10 årene med mer enn en tredobling av antall meldte hivtilfeller fra da økningen startet i 2003 og frem til i dag. Enkelte land har myket opp reglene for msm Enkelte har tatt til orde for at msm skal vurderes som blodgivere på individuell basis, ikke for sin gruppetilhørighet. Dette har ført til endrede regler i Sverige siden 2010, i England siden 2013. USA vurderer tilsvarende endringer. Endringen innebærer at en mann kan gi blod dersom det har gått minst 12 måneder siden siste seksuelle kontakt med en mann. Noen hevder at en mann som lever i stabilt forhold med en annen mann ikke medfører en høyere risiko enn de som lever i stabile heteroseksuelle forhold. Ved individuell vurdering kan en blodgiver kun gjøre rede for egen adferd og aldri partnerens, selv om de har gitt løfte om å leve i en monogam relasjon. Endringen i reglene i de land som er nevnt over innebærer ingen endring for menn i fast seksuell relasjon med en mann. Vil Norge endre reglene for blodgiving blant msm? Helsedirektorater forvalter regelverket for blodgivere på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Direktoratet vil i første omgang be Transfusjonstjenestens kvalitetsråd om på ny å drøfte og gi medisinskfaglig råd i spørsmålet om en eventuell endring i kriteriene knyttet til msm. Avhengig av rådets uttalelse kan det bli aktuelt å gi en anbefaling til HOD. Ett viktig moment i debatten er hvilken risiko beslutningstakere er villig til å akseptere for blodmottakere.