Radon og helserisiko. Vurdering av helserisiko



Like dokumenter
KOSMOS. 10: Energirik stråling naturlig og menneske skapt Figur side 304. Uran er et radioaktivt stoff. Figuren viser nedbryting av isotopen uran-234.

Radon kilder, helserisiko og grenseverdier

Kosmos SF. Figurer kapittel 10: Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 292

Stråling fra radon på arbeidsplasser under jord

Radon i utleieboliger. Inger L Gjedrem rådgiver Avdeling miljøre8et helsevern og skjenkekontroll Brannvesenet Sør- Rogaland IKS

Kosmos SF. Figurer kapittel 10 Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 278

Radon i vann. Trine Kolstad Statens strålevern

5:2 Tre strålingstyper

RØNTGENSTRÅLING oppdages, 8. nov RADIOAKTIVITET oppdages 1. mars 1896

5:2 Tre strålingstyper

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2015

Radioaktivitet, ioniserende stråling og dosebegreper

Radon regelverk og anbefalinger

Radon Gassen som dreper!

RADON.

Radon helserisiko og måling

Stråledoser til befolkningen

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Strålingsfysikk /kjemi stråling del 2

RADON RADON

RAPPORT YRKESHYGIENE RADONMÅLINGER

NATURLIG RADIOAKTIVITET. Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS. fra. Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord

Termografi som et verktøy i FDV

Strålevern, sikkerhet og miljømedisin

Radon på arbeidsplasser under jord og i bergrom


Løsningsforslag til ukeoppgave 16

Radonfare i Oslo-regionen

Radon i arealplanlegging.

Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø

Radon Temaveiledning

RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden

Stråledoser fra miljøet Beregninger av befolkningens eksponering for stråling fra omgivelsene i Norge

Bygningstekniske konsekvenser

Ioniserende stråling. 10. November 2006

Forslag til forarbeid

Strålevern, sikkerhet og miljømedisin

Radon og helse: Regjeringens nasjonale strategi mot radon

Radonmålinger Roa barnehage Moroa, Uroa og Vesleroa januar 2013

Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø

Radioaktiv stråling Av Arve Aksnes og Kai Håkon Sunde

Bygg en sporfilmdetektor

Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr Veiledning om stråling fra radon på arbeidsplassen

Radon Temaveiledning

Kosmos YF Naturfag 2. Stråling og radioaktivitet Nordlys. Figur side 131

Mineralproduksjon 6 (2015) B27-B32

Kapittel 21 Kjernekjemi

Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr Veiledning om stråling fra radon på arbeidsplassen

Radon og lungekreft i Norge

StrålevernHefte 9. Radon i inneluft. Helserisiko, målinger og mottiltak

Alunskiferkart. for vurdering av hensynssoner for radon i henhold til plan- og bygningsloven

"Vår strålende verden"

Radioaktivitet. Enheter

Radon i inneluft Helserisiko, målinger og mottiltak

Kan vi bruke IFEs atomreaktorer til å lage nye radioaktive medisiner?

Stråledoser til befolkningen Oppsummering av stråledoser fra planlagt strålebruk og miljøet i Norge

Radon Vestbo-seminar på Solstrand

Regjeringens strategi for å redusere radoneksponeringen i Norge. Anne Liv Rudjord, Statens strålevern. Radonkonferanse Ullensvang

Strategi for å redusere radoneksponering i Norge. Arbeidsgruppen for samordnet innsats mot radon

Radon. Nytt fra Arbeidstilsynet. Astrid Lund Ramstad Direktoratet for arbeidstilsynet

Radon Helserisiko, utfordringer og ny strategi

Atomets oppbygging og periodesystemet

Hvilke stråler er det viktigst å verne mot?

Soleksponering, UV, solariebruk og solvettregler

Dosimetriske størrelser innen strålevern Strålebiologi akutte vevsreaksjoner Tor Wøhni

RADONSTOP RADONSTOP P

\jauo>kjk~-> RADON I BOLIGER HELSERISIKO MALINGER MOTTILTAK STATENS INSTITUTT FO* v. *r v*.

Ioniserende stråling:

Radioaktivitet. Enheter

Gamma (radioaktiv) basert tetthetsmåling Av Rolf Skatvedt, Intertek West Lab AS

IFE/KR/F-2012/146. Vurdering av stråledoser til publikum og biota fra utslipp av NORM-holdig rensevann

Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus

Fasiter til diverse regneoppgaver:

Strategi. Strategi for å redusere radoneksponeringen i Norge

( ) Masse-energiekvivalens

Magne Guttormsen Fysisk institutt, UiO

Miljøet vi lever i påvirker helsa på godt og vondt

Radon i inneluft. Helserisiko, malinger og mottiltak. Strålevern HEFTE 9 NO NEI-NO Statens strålevern.

Strålevernregelverkets krav til radon skoler, barnehager og utleieboliger

Måling av radon i skoler og barnehager

Måling av radon i' inneluft og undersøkelser av byggegrunn

ICRP 103 Ny basisrekommendasjon fra den internasjonale strålevernskommisjonen

Laboratorieøvelse 2 N

Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015.

TFY4315 STRÅLINGSBIOFYSIKK. Biophysics of Ionizing Radiation

Strålevernet, nå en integrert del i metodevurderingen

EUREKA Digital

En delrapport i prosjektet "HMS Sjø" Utarbeidet av: Seksjon for arbeidsmedisin, Universitetet i Bergen Bente E. Moen og Inger Haukenes

Svevestøv. Veitrafikk er viktigste kilde. Svevestøv klassifiseres etter partikkelstørrelse. Publisert , oppdatert

STRÅLING I HOS I RELASJON TIL RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER. av Erling Stranden

Kan man stole på skolesensorer på Byåsen VGS?

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE

Ionometri. Dosimetriske prinsipper illustrert ved ionometri. Forelesning i FYSKJM4710. Eirik Malinen

Inngang til lungekreft utredning. Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert

KJM Radiokjemidelen

Erfaringer to år etter ny forskrift om radioaktivt avfall: Har bransjen klart utfordringene?

Opplæring i strålevern og strålebruk. & Oppfølging av høye pasientdoser. utenfor radiologisk avdeling i Helse Vest. Evabeth Roseth Bruvoll

RISIKO FOR LUNGEKREFT VED INNENDØRS RADONEKSPONERING. Tore Sanner Erik Dybing 2 ' Erling Stranden

UNIVERSITETET I OSLO

Konsekvenser av kjernekraftulykker: Hva har Tsjernobyl resultert i og hva vil Fukushima føre med seg?

Stråling fra rommet. 10. November 2006

Transkript:

Radon og helserisiko Gunnar Brunborg Avdeling for kjemikalier og stråling Nasjonalt folkehelseinstitutt Vurdering av helserisiko En prosess, som består av flere trinn: 1. Identifikasjon av helsefare 2. Vurdering av dose-responssammenheng 3. Hvor stor er eksponeringen? 4. Beregning av total helserisiko = fare (pr eksponeringsenhet) x eksponering 1

Dette foredraget handler ikke om helserisiko men derimot om helsefare om hva radon er om hvordan radon virker på celler og på kroppen. En veldig viktig hjelp ved helserisikovurderingen er Kunnskap som gjør at vi kan forstå virkningsmekanismen. Fysikk Biologi Medisin Radioactive Atom Ionizing Radiation X-ray alpha particle beta particle gamma ray 2

Forskjellige typer ioniserende stråling Alfa: Kort rekkevidde, høy energi, avsetter sin energi som tette pakker av ionisasjoner. Høy LET (Linear Energy Transfer). Svært høy RBE (Relative Biological Efficency), = 20. Beta: Lengre rekkevidde, mindre tette ionisasjoner. Lavere LET, Lavere RBE (= 1) Gammastråling: Lang rekkevidde. Stråling uten ladning. Lav LET, lav RBE (= 1) Uran er et gammelt grunnstoff Uran-238 4,47 mrd. år Uran-234 0,248 mill. år Thorium-234 24,1 dager Protactinium-234 1,8 min. Thorium-230 75400 år Isotop halveringstid Utsendelse av beta-partikkel Radium-226 1600 år Utsendelse av alfa-partikkel Radon-222 3,82 dager Polonium-218 3,11 min. Bly-214 26,8 min. Vismut-214 19,7 min. Polonium-214 164 μsek. Bly-210 22,3 år Vismut-210 5,01 dager Polonium-210 138 dager Bly-206 stabilt 3

Radon er en ny gass Alfastråling: 238 92U 234 90Th + 4 2He 2+ En alfapartikkel er det samme som en heliumkjerne (massetall 4, 2 nøytroner, 2 protoner, ladning +2). (Gammel kunnskap: Rutherford 1899) Emisjon av alfastråling Uran-238 4,47 mrd. år Uran-234 0,248 mill. år Thorium-234 24,1 dager Protactinium-234 1,8 min. Thorium-230 75400 år Isotop halveringstid Utsendelse av beta-partikkel Radium-226 1600 år Utsendelse av alfa-partikkel Radon-222 3,82 dager Polonium-218 3,11 min. Polonium-214 164 μsek. Polonium-210 138 dager Bly-214 26,8 min. Vismut-214 19,7 min. Bly-210 22,3 år Vismut-210 5,01 dager Bly-206 stabilt 4

Stråletyper og gjennomtrengingsevne Betapartikkel: Liten, ladet (+/-) partikkkel Men en alfapartikkel klarer godt å passere en celle Her har man farget DNA med et fargestoff som gjenkjenner brudd i DNAtråden. Dette er spor etter en alfapartikkel. 5

Radon døtre Uran-238 4,47 mrd. år Uran-234 0,248 mill. år Thorium-234 24,1 dager Protactinium-234 1,8 min. Thorium-230 75400 år Isotop halveringstid Utsendelse av beta-partikkel Radium-226 1600 år Utsendelse av alfa-partikkel Radon-222 3,82 dager Polonium-218 3,11 min. Bly-214 26,8 min. Vismut-214 19,7 min. Polonium-214 164 μsek. Bly-210 22,3 år Vismut-210 5,01 dager Polonium-210 138 dager Bly-206 stabilt Grunnstoffet radon 6

Det er døtrene som er problemet Radon er en (edel)gass, som tas opp i blodet, er lite kjemisk reaktiv, sirkulerer i blodet, og mye luftes ut igjen (halveringstid 3,8 dager). Den gjør da liten skade. Radon-datter: Partikler av bly, polonium og bismut. Deponeres i lunge, og sender ut alfastråling. [Alfastråling kan også være nyttig: Radium 223, effektivt til behandling av prostatakreft (halveringstid 11,2 dager).] Stråleeffekter og linearitet For å sikre god beskyttelse mot stråleskader, regner man konservativt. Internasjonale anbefalinger (ICRP, IAEA) forutsetter LNT (Linear, No Threshould) (kurve B) 7

LNT gjelder muligens ikke ved svært lave stråledoser, og heller ikke for alle stråletyper MEN: Det er meget sterke grunner til at LNT gjelder for alfastråling! Tidlige estimater for lungekraft indusert av radon: Studer av gruvearbeidere eksponert i urangruver. Lenge mente man at usikkerheten ved ekstrapolering til de lave radon-nivåene som er i boliger var så stor at man ikke kunne fastsette noen risiko for aktivitetsnivåer under 200 Bq/m 3. Det er ingen tvil om at radoneksponering fører til lungekreft. Men er risikoen for radon i bolig like stor (pr doseenhet) som risikoen for gruvearbeidere? Andre eksponeringer i gruver? Annerledes inhalering hos dem med tungt arbeid? Ingen kunnskap om risikoen for kvinner og barn 8

Man har senket anbefalt tiltaksgrense for innendørs radon, fra 200 til 100 Bq/m 3 Dette skyldes til dels ny viten Nye case-control-studier 2 studier i Kina Syv studier i USA 13 studier i Europa Flere tusen tilfeller av lungekreft Noen konklusjoner: Linearitet Økt risiko (0,16) for 100 Bq/m 3 økning i radonkonsentrasjon (som er meget likt risikoen funnet for gruvearbeidere) Ingen tegn til terskel for eksponering som gir effekt (dvs LNT) Noe større risiko for enkelte typer lungekreft (småcellelungekreft) 9

Amerikanske studier: Krewski et al., Epidemiology 16, 137-45 (2005) 13 europeiske studier 10

Darby: Relativ risiko (RR) som funksjon av radonnivå ( x og x usual ) RR= 1+βx, der β=8.4 % /100 Bq/m 3, p=0.0007 [3.0%, 15.8%] /100 Bq/m 3 RR= 1+βx usual, der β=16 % /100 Bq/m 3, p=0.0007 [0.05, 0.31] / 100 Bq/m 3. Figur fra States strålevern (Astrid Liland og Christina Hassfjell) Risikoen for lungekreft:den relative risikoen øker like mye, for både røykere og ikke-røykere Risiko relativ til null radon og aldri røykt: Ikke-røykere: 1,2 v/100 Bq/m 3 Røykere: 0 Bq/m 3 : 25,8 100 Bq/m 3 : 29,9 Tidligere røykere (mindre enn 10 år): 0 Bq/m 3 : 20,8 100 Bq/m 3 : 24,2 11

Akkumulert risiko for lungekreft, fram til 75 års alder Ikke-røykere: 0 Bq/m 3 : 0,41% 100 Bq/m 3 : 0,47% 400 Bq/m 3 : 0,67% Røykere (15-24 sigaretter pr dag): 0 Bq/m 3 : 10,11% 100 Bq/m 3 : 11,63% 400 Bq/m 3 : 16,03% Risikoanslag for Norge Ca.14 % av alle nye lungekrefttilfeller har radon som medvirkende årsak dvs. ca. 300 nye tilfeller pr. år med den sammensetning vi i dag har av røykere og ikke-røykere 2/3 av disse tilfellene opptrer ved eksponeringsnivåer under 200 Bq/m 3. Hvis alle nordmenn slutter å røyke i dag og radoneksponeringen opprettholdes på samme nivå: Antallet lungekrefttilfeller pr. år vil etter 30-40 år reduseres med 200-300. 12

Sammenligning av forskjellige typer stråling mht helserisiko Stråletype Hazard Dose respons? Exposure? Total risk? Comment Ionizing radiation Radon, alfa radiation Well documented Known, also at very low doses Fairly well known for radon Significant, and known (200-300 cases of lung cancer per year in Norway! Ionizing radiation, gamma and x- rays Well documented Known, but more uncertain at low doses Medical radiation: well known Significant and known. But low-dose risk is uncertain Population dose/risk should be used with care Solar UV Well documented Known Fairly well known (also for sunbeds) Significant and known. ( About 1000 cases of malignant melanoma per year in Norway) UV positive effects on Vit D production Mobile irradiation (up to 3 GHz) Not known (if below the level of hit disipation) Unknown Partly known (from model studies, and from phone use patterns) Close to zero, or unknown? Effects on sperm? Acoustic neuroma? 13