Detaljreguleringsplan for Bislingen ROS-analyse Januar 2012
Forord Dette er en risiko- og sårbarhetsanalyse for planlagt hotell på Bislingen. Analysen er utarbeidet som en del av reguleringsplanen for tiltaket. Hensikten med en ROS-analyse er å sikre at viktige sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn blir integrert i planleggingen, slik at omfang og skader av uønskede hendelser i anleggs- og driftsfase reduseres. ROS-analysen er utarbeidet i henhold til prinsippene i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps (DSB) metodikk slik den er beskrevet i veileder om kommunale ROS-analyser. Analysen er utarbeidet av Multiconsult AS på vegne av Bislingen Eiendom AS. Oslo, 5. januar 2012
Innhold Innhold Forord... 2 Innhold... 3 1. Innledning og bakgrunn... 4 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 Avgrensning av ROS-analysen... 4 2. Planforslaget... 5 3. Metode... 6 3.1 Generell beskrivelse av metode... 6 3.2 Metode i dette prosjektet... 6 4. Risikoforhold... 8 4.1 Avgrensning av analysen relevante temaer... 8 4.2 Transport av farlig gods... 10 4.3 Brann og utrykning brann og ambulanse... 10 4.4 Trafikkrisiko... 11 4.5 Radon... 11 5. Usikkerhet ved analysen... 13 5.1 Brudd på forutsetninger... 13 5.2 Usikkerhet i sannsynlighetsvurderinger... 13 6. Oppsummering... 14 7. Referanser... 15 3
Detaljreguleringsplan for Bislingen ROS-analyse 1. Innledning og bakgrunn 1.1 Bakgrunn Plan- og bygningsloven 4-3 krever risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for alle planer som innehodler utbyggingsformål: Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. 11-8 og 12-6. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. 1.2 Avgrensning av ROS-analysen Hensikten med ROS-analysen er å påse at forhold som kan medføre alvorlig skade på mennesker, miljø eller samfunnsfunksjoner skal klargjøres i plansaken og ligge til grunn for vedtak av planen. Alvorlige risikoforhold kan medføre krav om endringer, innføring av hensynssoner, planbestemmelser som ivaretar forholdet eller i alvorlige tilfeller at planen frarådes. Fokus skal rettes mot det som er spesielt ved at virksomheten lokaliseres som foreslått, og ikke generelle trekk ved virksomheten som er uavhengig av lokalisering. Dette ivaretas av lovverk og forskrifter generelt. ROS-analysen er i tillegg en gjennomgang og utsjekking av generelle risikoforhold knyttet til grunnforhold, stråling, ulike typer ulykker i den grad dette ikke er behandlet i planmaterialet. Gjennomgangen og vurderingen av slike forhold skjer ved en ekspertgjennomgang og konkrete analyser for hvert tema gjøres kun der den første gjennomgangen viser at det er potensial for stor risiko. 4
Planforslaget 2. Planforslaget Arkitektkontoret Snøhetta Oslo AS har utarbeidet konseptdesign for Bislingen naturhotell. Utbygger har som målsetting at Bislingen naturhotell skal være et prosjekt med nyskapende arkitektur og ambisiøse miljøløsninger. Bygget har et lite fotavtrykk med en enkel plan i mange etasjer. Hotellet har en grunnflate på ca. 890 m 2, med en tilnærmet kvadratisk form hvor alle fire sider er likeverdige. Hotellet er omtrentlig 40 m høyt og med 12 etasjer, og det er totalt planlagt 200 hotellrom fordelt på tre ulike romtyper. Dette utgjør et areal på tilsammen 4716 m 2. Parkering for personbiler foreslås nord på tomten på den tidligere campingoppstillingen. Det vil være av- og påstigning ved hotellets vestfasade. I tillegg planlegges det å sette opp to boliger helt nord på tomten for drivere av anlegget. Hotellet har store miljøambisjoner der prinsippet om passiv energidesign et viktig tiltak for å redusere varmetapet og dermed oppvarmingsbehovet. Som en del av prosjektets miljøstrategi foreslås energi til romoppvarming og oppvarming av tappevann dekket gjennom bruk av biobrenselanlegg. Det kan kombineres med bruk av jordvarme. Det er planlagt å legge kommunalt vann- og avløpsnett opp til Myllaområdet. Dette gir mulighet til tilkobling til hytter og beboere her. Bislingen vil koble seg til det nærmeste offentlige tilkoblingspunkt. Videre legges ledningen i dagens vei opp til Bislingen Figur 2-1: Bislingen fjellstue er i dag preget av forfall 5
Detaljreguleringsplan for Bislingen ROS-analyse 3. Metode 3.1 Generell beskrivelse av metode Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utarbeidet veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser (1). Risiko uttrykker den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø, økonomiske verdier og samfunnsviktige funksjoner. Risiko er et resultat av sannsynligheten (frekvensen) for og konsekvensene av uønskede hendelser ROS-analyser utføres på ulik måte avhengig av hvilket planstadium man er på. I denne sammenheng er vi på reguleringsplannivå. Hensikten med en ROS-analyse er å gjennomføre en systematisk kartlegging av uønskede hendelser for derigjennom å identifisere hvordan prosjektet ev. bør endres for å redusere risikoen til et akseptabelt nivå. Hendelser kan representere en fare for mennesker, miljø, økonomiske verdier og samfunnsviktige funksjoner. Det kan være ulike årsaker til en ulykke eller en hendelse, og for å vurdere muligheten for tiltak, vurderes også årsaken til hendelsen. Dette kan være enkeltstående risikomomenter eller kombinasjoner av slike forhold. Videre skal sannsynligheten for at en uønsket hendelse skal inntreffe klassifiseres, dvs. det skal anslås hvor hyppig hendelsen kan forventes å inntreffe. Denne vurderingen må bygge på kjennskap til lokale forhold, erfaringer, statistikk og annen relevant informasjon. I denne ROSanalysen har vi benyttet klassifisering som vist i DSBs veileder. Tabell 3-1: Beskrivelse av sannsynlighet for at en uønsket hendelse skal inntreffe Begrep Frekvens Vekt Lite sannsynlig Sjeldnere enn hvert 50. år 1 Mindre sannsynlig Mellom en gang hvert 10 år og en gang hvert 50 år 2 Sannsynlig Mellom en gang hvert år og en gang hvert 10 år 3 Meget sannsynlig Mer enn en gang hvert år. 4 Når sannsynligheten er vurdert, skal konsekvensene av en hendelse beskrives og vurderes. Konsekvens betegnes som en mulig virkning av en hendelse. Konsekvensene er klassifisert etter forventet skadeomfang, og klassifisert både i forhold til konsekvens for mennesker, for miljø og for samfunnsviktige funksjoner. 3.2 Metode i dette prosjektet Alle relevante fagrapporter og planmateriale er gjennomgått av Multiconsult. Det er videre tatt utgangspunkt i sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner som er vist i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps rapport GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging (2). I tillegg er Oslo kommunes ROS-sjekkliste gjennomgått (3). Det er ikke arrangert et eget ROS-seminar med bred deltakelse i dette tilfellet. Den viktigste etaten (brann- og redning) er imidlertid kontaktet per telefon, og de viktigste aspekter er diskutert med vedkommende. Sannsynlighetsvurderingene er foretatt av Multiconsult. 6
Metode Tabell 3-2: Beskrivelse av forventet konsekvens/skadeomfang av en hendelse Begrep Vekt A Mennesker B Miljø Ufarlig 1 Ingen personskader Ingen miljøskader En viss fare 2 Kritisk 3 Få eller små personskader Få men alvorlige personskader Farlig 4 Opp til 5 døde Katastrofalt 5 Over 5 døde og 20 alvorlige skadde Mindre miljøskader Omfattende skader på miljøet Alvorlige skader på miljøet Svært alvorlige og langvarige skader på miljøet. C Samfunnsviktige funksjoner Systemer settes midlertidig ut av drift. Ingen direkte skader, kun mindre forsinkelser, ikke behov for reservesystemer. Systemer settes midlertidig ut av drift. Kan føre til skader dersom det ikke finnes reservesystemer/ alternativer. Driftstans i flere døgn. For eksempel ledningsbrudd i grunn og luft. Systemet settes ut av drift for lengre tid. Andre avhengige systemer rammes midlertidig. Hoved- og avhengige systemer settes permanent ut av drift. Kombinasjon av flere viktige funksjoner ute av drift. Atkomst, strømforsyning, vannforsyning. Sannsynligheten og konsekvensen av ulike hendelser gir til sammen et uttrykk for risikoen som en hendelse representerer. Vurderingene av sannsynlighet og konsekvens er sammenstilt i en risikomatrise; en for anleggsfasen og en for driftsfasen. Hendelser som kommer opp i øvre høyre del i risikomatrisen (oransje område) har store konsekvenser og stor sannsynlighet, mens hendelser i nedre venstre del (grønt område) er mindre farlige og lite sannsynlige. Tiltak må iverksettes dersom hendelsene faller innenfor rødt område, og vurderes dersom hendelsene faller innenfor gult område. For flere aktuelle hendelser vil lover og forskrifter pålegge tiltak uansett i hvilket område hendelsen faller innenfor. Matrisen beskriver risikoen etter at tiltaket er vurdert. Tabell 3-3: Risikomatrise, basert på uønskede hendelser Konsekvens Sannsynlighet Meget sannsynlig Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt 4 8 12 16 20 Sannsynlig 3 6 9 12 15 Mindre sannsynlig 2 4 6 8 10 Lite sannsynlig 1 2 3 4 5 Mottiltak må iverksettes Mottiltak bør vurderes Utenfor risikoområdet Som en oppfølging av det tidligere arbeidet skal mulige tiltak for å redusere risiko- og sårbarhetsforhold påpekes. Risikoreduserende tiltak kan enten være forebyggende eller skadebegrensende. 7
Detaljreguleringsplan for Bislingen ROS-analyse 4. Risikoforhold 4.1 Avgrensning av analysen relevante temaer I dette kapitlet gis bakgrunnskunnskap og risikovurderinger i forhold til de aktuelle tema i ROSanalysen. I tabellen under er det listet opp mulige risikoforhold som kan være aktuelle i forbindelse med planlagte byggetiltak. NATURRISIKO Problemstillinger: Relevans Skred/ras/ustabil grunn (snø, is, stein, leire, jord, fjell) Flom i vassdrag Stormflo Vind-/ekstremnedbør Utgjør risiko for ras, flom osv. så stor fare at arealer ikke bør bebygges? Bør det stilles krav om spesielle tiltak ved bygging, f.eks. sikring av kjellere mot oversvømming? Planlegges ny utbygging i områder der veinettet er utsatt for ras eller flom, slik at bebyggelsen står i fare for å bli isolert i perioder? Anlegget ligger på en åstopp, det er derfor ikke fare for ras eller flom for bebyggelsen Nei Nei Vil ras utgjør noe fare for planlagte kraftlinjer, hovedvannledninger eller annen ny infrastruktur? Nei Skog/lyngbrann Er det fare for omliggende bebyggelse? Vurderes Radon VIRKSOMHETSRISIK O Virksomheter med fare for brann eller eksplosjon Virksomheter med fare for kjemikalieutslipp eller annen akutt forurensing Transport av farlig gods Avfallsområder/deponier Forurenset grunn Dambruddsberegninger Elektromagnetiske felt Planlegges utbygging i områder der det har vært registrert høye verdier av radon i grunn/bygninger? Ved planer om utbygging i nærheten av slike anlegg må risiko vurderes: Er nyutbygging i området forsvarlig? Vil nyutbygging i nærheten legge begrensninger på eksisterende anleggs mulighet for videreutvikling? Ved etablering av ny virksomhet som utgjør brannrisiko: er det bebyggelse i nærheten med spesielt stor fare for brannspredning (f.eks. tett trehusbebyggelse)? Er nyutbygging i nærheten forsvarlig? Vil nyutbygging i nærheten legge begrensninger på eksisterende virksomhet? Vurdering av risiko i forhold til utbygging nær vei, spesielt hvis det foreligger tilleggsrisiko som skredfare eller høy hyppighet av trafikkulykker. Spesiell vurdering i forhold til sårbare objekter som drikkevannforsyning eller helseinstitusjoner. Kan grunnen/sjøsedimenter være forurenset fra tidligere bruk (f.eks. ved planlagt endret bruk av tidligere industritomter)? Hvis det bygges ut i et område som ligger innenfor en dambruddssone, må NVE vurdere om dammen må forsterkes. Risiko bør vurderes dersom det planlegges lokalisering av bygg der mennesker oppholder seg over lengre tid nær slike felt Tiltak må vurderes. I følge Norges geologiske undersøkelser ligger planområdet i et område som er angitt med høy og moderat radonfare Ingen virksomhet i nærheten med fare for brann eller eksplosjon Nei Nei Må vurderes. Det vil foregå frakt av biobrensel til hotellet, dette består i frakt av bark, flis, briketter, torv eller pellets og er å anse som frakt av farlig gods i klasse 4 Brannfarlige faste stoffer (4-1) i henhold til ADRregelverk Det er ikke registrert grunnforurensning i området i Klifs database Det er en mobilmast på parkeringsplassen bak fjellstua. Den ligger så langt fra hotellet og planlagte boliger at den ikke representerer noen fare for elektromagnetisk stråling. Gjester på hotellet vil uansett ikke oppholde seg der over lengre tid. 8
Risikoforhold Trafikkfare Er trafikksikkerhet vurdert? Vurderes Skipsfart Spesiell fare for terror eller kriminalitet Utrykningstid brannvesen Utrykningstid ambulanse Vanntrykkssoner/ slukkevannskapasitet Vil nye utbyggingsområder gi økt trafikkbelastning på veistrekninger som fra før har mange trafikkulykker? Eller på strekninger med usikrede jernbanekryssinger? Vil farleder, strømforhold, vindeksponering m.m. kunne få innvirkning i forhold til planer om sjønær utbygging. Utslipp fra farlig last, oljesøl, kollisjon mellom skip og bygninger eller infrastruktur Plassering av spesielt utsatt virksomhet i forhold til vanlig bebyggelse og spesielt sårbare objekter, for eksempel barnehager Nye utbyggingsområder og lokalisering av institusjoner vurderes i forhold til krav om utrykningstid Slukkevannskapasitet må vurderes ved planer om ny utbygging Utbyggingen vil medføre økt trafikk men strekningene er ikke spesielt ulykkesutsatt Må vurderes. Utrykning for brannvesenet er estimert til 23 minutter (12,6 km), mens utrykningstid for ambulanse er 32 minutter (21,1 km) Det skal føres kommunalt vann opp til Bislingen. Dette må dimensjoneres slik at det gir tilstrekkelig slukkevann. Vannet må videre være trykksatt SÅRBARE OBJEKTER Natur Helse- og omsorgsinstitusjoner Vil planforslaget kunne gi økt risiko for: Naturvernområder, andre viktige naturområder, rekreasjons- og friluftsområder Sykehus, sykehjem, aldershjem/eldreboliger, skoler, barnehage Vurderes i planforslag med konsekvensutredning Kulturminner Objekter med stor kulturhistorisk verdi Det er ikke registrert noen kulturminner i området. Vurderes i planforslag med konsekvensutredning Viktige offentlige bygninger Administrasjonsbygg, bygg for viktige tekniske funksjoner Trafikk-knutepunkt Jernbanestasjon, bussterminal, havn, flyplass El-forsyning Kraftverk, høyspentledninger, trafoer, dammer m.m. Ingen spesielt sårbare objekter. Det går i dag en luftledning opp til Bislingen, denne må muligens erstattes. Tunneler, bruer Finnes alternative veiforbindelser? Det går kun en skogsbilvei fram til området Hovednett gass Finnes alternative energikilder? Drikkevannsforsyning Vannverk, drikkevannskilder, inntak, nedbørsfelt, grunnvann m.m. Kommunalt nett Avløp Rørnettverk, pumpestasjoner, renseanlegg m.m. Kommunalt nett Informasjons- og kommunikasjonsinstallasjoner Fibernettverk, radio/tv-stasjon, radio/tv-sender Viktige installasjoner berøres ikke, men det er en mobilmast på Bislingen. Drift av denne vil ikke berøres av planen Følgende tema fra sjekklisten er vurdert som aktuelle for videre analyse: Radon Transport av farlig gods Trafikksikkerhet Brann/utrykkingstid brann og ambulanse Iskast fra vindturbin Skog- og lyngbrann For disse temaene gjøres utfyllende risikovurderinger i de følgende delkapitlene. 9
Detaljreguleringsplan for Bislingen ROS-analyse Uønsket hendelse Radon 1 Radon inn i hotell/boliger Mindre sannsynlig Konsekvens Risiko Mennesker Miljø Drift/ produksjon Kritisk Ufarlig Ufarlig 6 Sannsynlighet Trafikksikkerhet Skog/lyngbrann 2 Ulykke/brann i kjøretøy med farlig gods 3 Utrykningskjøretøy kommer ikke frem 4 Ulykker i forbindelse med anleggstrafikk 5 Skader på teknisk infrastruktur i anleggsperioden Lite sannsynlig En viss fare Ufarlig Ufarlig 2 Lite sannsynlig Farlig Ufarlig Ufarlig 4 Mindre sannsynlig 6 Brann i området Mindre sannsynlig En viss fare Ufarlig Ufarlig 4 Lite sannsynlig En viss fare Ufarlig Ufarlig 2 Ufarlig Ufarlig Ufarlig 1 Brann 7 Brann i hotellet Lite sannsynlig Katastrofalt Ufarlig Ufarlig 5 I tabell 4-1 under er hendelsene summert opp i en risikomatrise. Tabell 4-1: Risikomatrise Konsekvens Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Sannsynlighet Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig 5 1 2 Lite sannsynlig 7 6,3 4 4.2 Transport av farlig gods Hovedkilde til oppvarming for naturhotellet skal være et biobrenselanlegg. Dette medfører frakt av biobrensel til hotellet (flis eller pellets). Frakt av biobrensel kategoriseres som frakt av farlig gods da dette er lett antennbart, og havner i fareklasse 4 Brannfarlige faste stoffer. Stoffer i klassen 4.1 er lett antennbare og brennbare, men det må en tennkilde eller varmetilførsel for å starte forbrenningen. I denne klassen finner vi blant annet svovel, rødt fosfor, metaller som aluminium, magnesium og sink i spon eller pulver (4). Frakten av farlig gods skal skje etter forskiftsmessige forhold som nevnt i ADR/RID forskrift om langtransport av farlig gods 2011 (5). Risikoen for denne typen transport er knyttet til tunneler om lasten tar fyr. Om det skjer en ulykke med denne typen transport er sannsynligheten for at lasten tar fyr meget liten. Om det skulle skje vil det brenne, men brannstedet vil være lett tilgjengelig for brannvesenet med slukkingsutstyr. Det er ingenting som tilsier at det er behov for ytterligere sikringstiltak ifm. dette. 4.3 Brann og utrykning brann og ambulanse Alle byggetekniske krav ivaretas i byggesaksbehandlingen. Det betyr at det etableres overrislingsanlegg i hotellet og tilgang til trykksatt slokkevann. 10
Risikoforhold Nærmeste brannvesen er på Roa. Herfra er det om lag 12,5 km til Bislingen fjellstue og en estimert reisetid på 23 minutter (www.visveg.no). Nærmeste ambulansetjeneste ligger i Gran sentrum. Herfra er det om lag 21 km til Bislingen fjellstue, og en estimert reisetid på 32 minutter (www.visveg.no). Tiden vil variere noe med årstid og trafikk. De første minuttene etter en uhell/ulykke eller brannen har startet er ofte kritiske i forhold til hvordan resultatet blir. Hotellet må derfor etablere gode rutiner og ha eget slokkeutstyr og førstehjelpsutstyr. Med utstyr her menes at hotellet er tilknyttet brannvesenet direkte, har sprinklings/varslingsanlegg, rømningsveier, pulverapparater, førstehjelpsutstyr lett tilgjengelig og personell som har trening i førstehjelp (teknisk utstyr i henhold til arbeidsmiljøloven). Det lokale brannvesenet har per i dag ingen erfaring eller kompetanse på høyhus. De må derfor læres opp for å sikre tilstrekkelig beredskap for slukke- og redningsarbeider i høyhus. Utover det som er nevnt over er det ikke noe som tilsier at det er behov for spesielle krav som bør hensyntas videre i prosessen. Økt menneskelig aktivitet i området vil trolig medføre økt bålbrenning. Dette gir igjen økt fare for skog/lyngbrann. Overholdes loven om bålforbud som gjelder i perioden fra 15. april til 15. september anses ikke dette å medføre behov for ytterlige tiltak. 4.4 Trafikkrisiko All trafikk medfører fare for ulykker. Fra rv. 4 er det to alternative veier opp til Bislingen. Myllevegen via Grua og Vestbygdvegen fra Hareastukrysset. I Nasjonal vegdatabanks oversikt over trafikkulykker i tidsrommet 2000-2007 er det registrert fire trafikkulykker i Gruaområdet, tre med lettere skadegrad og en med alvorlig skadegrand. På Vestbygdvegen er det registrert to trafikkulykker, begge med lettere skadegrad. På vegen mellom Mylla og opp til Bislingen er det ikke registrert trafikkulykker. Med et hotell på Bislingen vil trafikken øke, spesielt større kjøretøyer som busser og vareleveringer. Økt trafikk på strekningen vil også medføre økt sannsynlighet for ulykker/uheldige hendelser. Dette gir behov for å utbedre veien. Følgende forhold må da vurderes for å oppnå tilstrekkelig sikker vei. bredde rekkverk snu- og møteplasser utbedring av svinger for å sikre fremkommelighet av større kjøretøyer vurdering av stigningsforhold/hellingsgrad Videre er det viktig med et godt vintervedlikehold av veien, spesielt tilstrekkelig strøing. 4.5 Radon De høyeste konsentrasjonene av radon finnes i områder med berggrunn som består av alunskifer, uranrike granitter, pegmatitter og over løsmasser og morenegrunn hvor radon lett slipper gjennom. Radongass konsentreres innendørs og langvarig eksponering gir fare for lungekreft. Statens strålevern anbefaler tiltak når radonnivået overstiger 100 Bq/m 3. Byggegrunnen er den klart viktigste kilden til forhøyde radonkonsentrasjoner i bygninger. Radon dannes naturlig i berggrunnen og siver inn med jordlufta gjennom sprekker og utettheter mellom byggegrunnen og bygningen (6). Planområdet ligger i følge Norges geologiske undersøkelser i moderat aktsomhetssone for radon. Rett nord for planområdet inngår også et område som ligger i høy aktsomhetssone (se figur 4-1). Gjennom aktsomhetskart for radon(7) er beregnet bakkekonsentrasjon av uran 11
Detaljreguleringsplan for Bislingen ROS-analyse beregnet til å ligge under 4 ppm i planområdet, og mellom 4 og 6 for arealet rett nord for planområdet. Radon øker faren for lungekreft, og risikoen øker med radonkonsentrasjonen i inneluften og med oppholdstiden. Radon forekommer i alle slags bygninger og total radonrisiko skyldes summen av opphold i ulike bygninger (6). Radonisotoper har en halveringstid på opp til fire dager. Tiltak mot radon går derfor enten på å ventilere bort gassen eller å etablere en barriere som sikrer tilstrekkelig ganger halvering før gassen når oppholdsrom. Tiltak er rimelige å gjennomføre ved planlegging av nybygg. Figur 4-1: Aktsomhetsområder for radon ved Bislingen, rød figur markerer Bislingen fjellstue. For nybygg stiller byggteknisk forskrift krav til forebyggende radontiltak og grenseverdier. I forskriftens 13-5 heter det: 1. Bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømming av radon fra grunn begrenses. Radonkonsentrasjon i inneluft skal ikke overstige 200 Bq/m 3. 2. Følgende skal minst være oppfylt: a. Bygning beregnet for varig opphold skal ha radonsperre mot grunnen. b. Bygning beregnet for varig opphold skal tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres når radonkonsentrasjon i inneluft overstiger 100 Bq/m 3. 3. Annet ledd gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å tilfredsstille kravet i første ledd. I de fleste tilfeller er det mulig å forebygge høye radonnivåer i inneluften ved å konstruere bygningen med: radonsperre og gasstett konstruksjon mot byggegrunnen (inkludert tette rørgjennomføringer i gulv og vegger) aktiv eller passiv trykksenking av grunnen under bygget Et balansert ventilasjonssystem vil også kunne ha en viss radonreduserende effekt (6). I søknad om rammetillatelse skal det fremlegges dokumentasjon for hvordan radon skal behandles. For å unngå forhøye nivåer av radon innvendig bør de to nederste etasjene i hotellet sikres med tiltak som forhindrer radon å komme inn i bygget. Boligene må sikres på tilsvarende måter. 12
Usikkerhet ved analysen 5. Usikkerhet ved analysen 5.1 Brudd på forutsetninger Analysen som er gjennomført bygger på foreliggende planer og kunnskap. Ved endring i forutsetningene gjennom ny kunnskap eller endringer i løsningsvalg kan risikobildet bli annerledes. Hvis endringer medfører vesentlig økt risiko, må det vurderes om risikoanalysen bør oppdateres. 5.2 Usikkerhet i sannsynlighetsvurderinger Kvantifisering av sannsynlighet vil alltid være beheftet med noe usikkerhet i denne type analyser. Dette skyldes flere forhold. Et moment er at det for mange typer hendelser ikke finnes erfaringer eller etablerte metoder for å beregne frekvens av ulike typer hendelser, eller modeller og metoder som kan gi eksakte beregninger av sannsynlighet. Et eksempel på det er faren for skogbrann grunnet økt bruk av et område. I slike tilfeller er derfor sannsynligheten vurdert ut fra et faglig skjønn, og det vil være en usikkerhet knyttet til dette. Det samme gjelder for vurdering av virkningene av risikoreduserende tiltak. Et annet moment er detaljeringsnivået på tiltaksbeskrivelsen. Denne analysen er utført på reguleringsplannivå. På dette nivået er ikke tiltaket detaljprosjektert. Innenfor de rammer som reguleringsplanen setter kan det være rom for valg av ulike løsninger. Selv om vi gjennom de forutsetningene som er spesifisert i analysen har forsøkt å sette klare rammer for risikovurderingen, kan det være detaljer i løsningsvalg som man ikke har oversikt over på dette planstadiet, og som kan påvirke risikoen. Risikovurderinger må derfor være et løpende tema i videre planarbeid og prosjektering. Et tredje moment er uforutsette hendelser som man ikke har klart å avdekke gjennom det faglige arbeidet med analysen. I dette prosjektet anses det å være usannsynlig siden dette er et relativt begrenset tiltak, og virkningene er kjente. Figur 5-1: Eksisterende vei opp til Bislingen fra Mylla dam 13
Detaljreguleringsplan for Bislingen ROS-analyse 6. Oppsummering Risikovurderingen har avdekket sju hendelser: Hendelse nr. 1: Radon inn i bygg Hendelse nr. 2: Ulykke/brann i kjøretøy med farlig gods Hendelse nr. 3: Utrykningskjøretøy kommer ikke frem Hendelse nr. 4: Ulykker i forbindelse med trafikk Hendelse nr. 5: Skader på teknisk infrastruktur i anleggsperioden Hendelse nr. 6: Brann i området Hendelse nr. 7: Brann i hotellet Alle hendelser havner innenfor grønn/gul sone. Tre av syv hendelser er vurdert å kreve tiltak. Radon øker risikoen for lungekreft. Tiltak mot radon går derfor enten på å ventilere bort gassen eller å etablere en barriere som sikrer tilstrekkelig ganger halvering før gassen når oppholdsrom. Trafikkulykker. Hotellet medfører økt trafikk, og med det økt fare for trafikkulykker. Veier fram til Mylla har en tilfredsstillende standard for trafikkøkningen. Veien opp til Bislingen må utbedres for å ivareta sikkerheten. Brann i hotellet. En hotellbrann kan være katastrofal. Byggtekniske krav (for eksempel overrisling og varsling), trykksatt slokkevann og opplæring av lokalt brannvesen i forhold til redning i høyhus gir en tilfresstillende sikkerhet. 14
Referanser 7. Referanser 1. DSB. Veileder for kommunale risiko og sårbarhetsanalyser. Oslo : Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, 1994. Veileder. 2.. Sjekklister for ROS-analyser i planlegging. [Internett] Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, 2010. [Sitert: 20 5 2010.] http://dsb.no/no/ansvarsomrader/regional-ogkommunal-beredskap/kommuneplanlegging/sjekklister-for-ros-analyser/. 3. kommune, Oslo. ROS-sjekkliste. 2010. Veiledning - Ny-58-0538. 4. Jørgensen, Odd. http://www.brannmannen.no/arkiv/fag-ogpresentasjoner.aspx?pid=40&m=newsv2&action=1&newsid=132. Brannmannen. [Internett] 27 6 2011. 5. DSB. http://www.dsb.no/global/publikasjoner/2010/andre/adrrid2011.pdf. DSB. [Internett] DSB. 6. Statens strålevern. http://www.nrpa.no/radon. http://www.nrpa.no/radon. [Internett] Statens Strålevern, Publisert 03.01.2006, oppdatert 02.02.2011, 15:56. 7. Smethurst, M.A., m.fl. Aktsomhetskart - radon. Oslo : Statens Strålevern/NGU, 2006. kart. 8. Miljøverndepartementet. St.meld. nr 8 (1999-2000). Oslo : Miljøverndepartementet, 1999. 9. Statens strålevern. Høyspentledninger. [Internett] 04 12 2009. [Sitert: 24 02 2010.] http://www.nrpa.no/hoyspentanlegg/hoyspentledninger. 10. Kreftregisteret. Miljøfaktorer påvirker kreftrisiko. [Internett] 2005. [Sitert: 25 02 2010.] http://www.kreftregisteret.no/no/generelt/nyheter/nyheter-2005/miljofaktorer-pavirkerkreftrisiko/. 11. Direktoratet for sivilt beredskap. Samfunnssikkerhet og arealplanlegging - kartlegging av risiko og sårbarhet. s.l. : Direktoratet for sivilt beredskap, 2008. 15