2-02. Colombia: Business med paramilitær støtte 5. Fra Landsstyremøtet 6. Historiens første brigade til Brasil 8

2-02 Colombia: Business med paramilitær støtte 5 Fra Landsstyremøtet 6 Historiens første brigade til Brasil 8 Chile: Remozamiento del Estado Policial 9 Sjefen på Landsstyremøtet i Stavanger Qué es el neoliberalismo? 11 Leder 2 Nytt fra LAU 3 Solidaritet med folk som kjemper 4 Fra tidligere leder LAG Oslo 12

2 Leder av Siv Jamtøya, leder LAG-Norge Jeg undrer sånn i blant om jeg ble født et annet sted, med et annet navn? Jeg undrer sånn i blant, om jeg ble født i Colombia, et annet lys, en annen rytme? Jeg undrer hva jeg ville gjort da? Ville livet vært mindre da? Verden større? Hadde jeg hatt de samme drømmene? Det våres i Norge. Jeg innbiller meg at jeg kan sitte i vinduet og glo på nyutsprungne gåsunger, nesten helt til høsten kommer og tar meg. Vi går inn i mai, med alt hva det innebærer av toging og flagging. Vi toger videre inn i juni og vil på den måten ønske Verdensbanken ett helt annet sted enn der peppern gror, for der har de gjort nok jævelskap fra før. Juli er ferie, og toginga blir vel i regi av NSB? I august? Da blir det nok høst. Det er mange som liker å tenke at livet er en reise. Men om det går på skinner, hvor stort kan det bli da? Ja, og om og om igjen utroper USA seg selv til verdens politi. Denne gangen i kampen mot terrorisme. Om terroristene er FARC i Colombia, en lovlig valgt president i Venezuela, brysomme prester i Guatemala, jordløse i Brasil eller zapatister i Chiapas, kunne de ikke være lenger vekk fra gåsungene på juniplassen. På juniplassen 1 derimot, ligger Utenriksdepartementet som er en av få som mener å ønske Verdensbanken nettopp dit peppern gror. Og det er vel en kjent sak at er det få steder her i verden som ligger lenger unna, enn der de fleste menneskene bor, og peppern gror. Så tenk da, at akkurat jeg ble en av de som lever sitt liv i Norge. En av de som av allting rundtomkring forstår mest ingenting. Og da er det vel ikke til å undres at jeg lurer i blant? Hvor lite kan livet bli? Hvor langt unna verden er det mulig å gli? Og fremdeles dele de samme drømmene? Tydeligvis ikke med Verdensbanken eller NSB, Utenriksdepartementet eller USA. Men kanskje med de som er født i Colombia, Venezuela, Guatemala, Brasil og Chiapas. Om et annet lys og en annen rytme? Om hva vi skal gjøre nå (før høsten kommer og tar oss,) med gåsunger i tog, pepper, livet og verdens politi. Med ønsker om en sol(idarisk)- sommer, Siv Jamtøya LAG-OSLO ønsker med dette informere sine medlemmer om at det finnes en felles e-post. Vi ønsker at så mange som mulig kan sende en melding tilbake slik at vi kan lage en stor e- post liste over våre medlemmer for å kunne sende ut info. Med mer. Adressen er: lagoslo@hotmail.com Subject:lag-oslo LAG-KONTAKT utgis av Latin- Amerikagruppene i Norge. Ansvarlig redaktør : Tor Einar Loftesnes. Redaksjonssekretær : Francisco Castro. Redaksjonsmedarbeider: Alexander Montaña Forside layout: Omar Olsen Forside foto: The Big Boss (En av oss) Innlegg til LAG-KONTAKT sendes: LAG-KONTAKT postboks 253 Sentrum, 4002 Stavanger Tor Einar Loftesnes Tlf : 51 89 33 87, loftesne@online.no Francisco Castro Tlf : 51 56 70 53, fcastro@online.no http://home.online.no/~franc/lag Frist for innlegg til LAG- KONTAKT Nr.3-2002 er : 15.august 2002.(avhengig av deadline for Latinamerika) Red. for nr. 2-2002 avsluttet, ja, etter hvert 28.04.2002 kl.02 :30

NYTT FRA LAU Marthe Hotvedt På Landsstyremøtt i Stavanger ble det fremmet forslag om at LAU mer aktivt skal reagere umiddelbart på dagsaktuelle hendelser i Latin-Amerika. LAU har diskutert hvordan vi best kan gjøre dette. Vi ser absolutt nødvendigheten av at LAG som organisasjon tar tak i situasjoner, som for eksempel den som vi nå er vitne til i Venezuela, og kommer med uttalelser i media, arrangerer informasjonsseminarer, demonstrasjoner og lignede. LAU ønsker å være en pådriver i denne sammenheng, men ikke alene være ansvarlig for at noe skjer. LAU har ikke den spesialkunnskapen om ethvert land eller tema som et aktivt reaksjonsapparat krever. Vi er derfor helt avhengig av forslag, innspill og informasjon fra LAGs lokallag og undergrupper. Med andre ord, ser LAU for seg å fungere som en møteplass. Vi vil selvsagt støtte og være med på utarbeidelsen av konkrete aksjoner, men ikke nødvendigvis initiere og lede ethvert tiltak. Oppfordringen blir dermed: kontakt LAU så vi sammen kan reagere! Som et ledd i å styrke LAUs kapasitet, har vi laget et program for internskolering. Én onsdag i måneden fra april til oktober inviterer LAU interne og eksterne foredragsholdere til å informere om aktuelle tema i Latin-Amerika. Til hvert møte blir det arrangert en workshop hvor målet er å diskutere hva LAG kan gjøre i den bestemte saken. Møtene vil være åpne for alle LAGs medlemmer og vi håper at flest mulig vil komme. På denne måten kan vi skape et forum for informasjonsutveksling, debatt og planlegging av handlingsstrategi. Først ute i rekken er LAGs delegater til Porto Alegré. De vil informere om konferansen og åpne for diskusjon om hvilke lærdommer LAG kan dra nytte av. Programmet for internskoleringsmøtene vil bli distribuert per e-post samt slått opp på Solidaritetshuset. LAU har behandlet søknadene om bevilgninger til lokallagene. I den skrivende stund starter arbeidet med Årsrapporten til NORAD. I mars var en av LAUs medlemmer i kraft av også å være medlem av LAGs Kvinneutvalg, på prosjektreise til Chiapas og Guatemala sammen med representanter fra Operasjon Dagsverk og FOKUS. I Chiapas deltok de blant annet i programmet til den sammensatte delegasjonen. Rapporter fra både prosjektreisen og delegasjonen vil foreligge snarlig. LAU var tilstede under Kvinneutvalgets årsmøte og seminar. I anledning Verdensbankkonferansen i Oslo 24.-26. juni har LAU samt andre LAG medlemmer deltatt på planleggingsmøte. Det skal arrangeres en bred politisk demonstrasjon med ulike foredrag og seminarer. LAG har i tillegg holdt en egen idédugnad for å utarbeide en strategi for best mulig å kunne peke på hvordan Verdensbankens politikk faktisk rammer Latin Amerika. Hei alle sammen. LAG Norge er interessert om å delta aktivt i arrangementet i juni i år mot ABCD møte i Verdensbanken. Ideen er at vi LAG deltar aktivt og samler oss rundt de sakene som vi jobber med og tilslutter oss den bevegelse som er igang. For LAG bør det være viktig å fokusere på ALCA (FTAA) som samler de fleste Latinamerikalandene mot denne avtalen.(www.no AL ALCA.ORG) Målet bør være å dra i gang en stor mobilisering rundt de andre LAG grupper i de store byene, evt. at de aksjonerer i sine byer eller finner alternativer til å komme til Oslo for å være med. Foreløpig er det interesse for å delta i demo og motkonferanse med en egen avdeling om LA der vi fokuserer på ALCA evt. andre saker, mobiliserer i stor mengde, og finner kreative alternativer under demo. (feks.ya BASTA!, kasseroller, trommer, osv. mm. alle er velkommen) Dette arrangementet bør være noe som gjør at alle/ de fleste krefter i LAG samles på tvers av interesse, og gjør det til en stor politisk markering, der LAG kan komme frem og vise at INTERNASJONALT SOLIDA- RITETSARBEID er en viktig del av kampen mot Neoliberalismen. Håper at så mange som mulig kan tenne på dette her, gnisten er viktig i disse dager, la oss bruke den. LAG-OSLO har opprettet egen e-mail der de som vil melde seg på og vil ha tilsendt info. kan sende en melding tilbake. lagoslo@hotmail.com info.side OSLO2002: http:// www.oslo2002.no/ For mer kontakt, skriv til Reynaldo Salgueiro, informasjonssekretær lagnorge@online.no eller joinbrasil@hotmail.com ved Jo Egil Tobiassen 3

4 Solidaritet med folk som kjemper Av Line Hegna, prosjektleder for LAGs solidaritetsbrigader Ocupar, resistir e produzir, okkupere, øve motstand og produsere, er et av Movimento dos Trabaljadores Rurais Sem Terra (MST) sine slagord. Ordene finner du også på løpesedlene til LAG sine brigader, som i februar 2002 sendte den aller første norske solidaritetsbrigaden til Brasil. 20. februar 2002 landet 12 unge norske mennesker på flyplassen i byen Recife i Brasil. 35 mennesker fra MST hadde møtt opp på flyplassen for å ta dem i mot. Med kampsanger, MSTflagg og varme omfavnelser fikk de norske brigadister til å føle seg svært velkomne. Aldri før har en LAG-brigade fått samme velkomst, og hendelsen er en bekreftelse på at LAG i MST har funnet en samarbeidspartner de er godt på linje med og hvor samarbeidet er gjensidig ønsket velkommen. Solidaritet og læring LAG har siden begynnelsen på 80-tallet sendt solidaritetsbrigader til Mellom-Amerika og Mexico. Organisasjonen har samarbeidet med folkelige bevegelser og ikke statlige organisasjoner i Nicaragua, El Salvador, Guatemala og delstaten Chiapas i Mexico. Hovedmålet med brigadene er todelt; å vise solidaritet med mennesker som organiserer seg og kjemper for å bedre sine og andres livsvilkår, og å lære for senere å ta med lærdom og erfaringer tilbake til Norge. Gjennom opphold på landsbygda og i fattige bydeler i Latin-Amerika, lærer man noe man ikke kan lese seg til i en bok, og de erfaringene brigadistene kommer hjem med gir troverdighet når deltagerne i ettertid holder foredrag eller på annen måte formidler budskapet sitt. Publikum lytter når foredragsholderen kan relatere store, abstrakte strukturelle problemstillinger til egne erfaringer. At Verdensbankens strukturtilpasningsprogram resulterer i kutt i statlige overføringer til skole og sykehus høres jo neppe positivt ut, men brigadisten kan fortelle om sin vertsfamilie som på grunn av denne politikken ikke hadde råd til medisiner og dyr behandling på private klinikker. Det er eksempelet som mangler i rapportene fra FN eller i læreboka i sosialøkonomi. Fra marginalisering til innflytelse Hvorfor vil LAG etter nesten 20 år i Mellom-Amerika sende brigader til Brasil? Svaret er enkelt: Fordi MST er en av Latin- Amerikas viktigste sosiale bevegelser. MST organiserer en halv million brasilianere, og er etablert i 23 av landets 27 delstater. MST har klart å organisere marginaliserte grupper som jordløse, sesongarbeidere, analfabeter, arbeidsløse og fattige, grupper som tidligere ikke har vært organisert eller utgjort noen politisk kraft. Gjennom denne organiseringen og allianser med andre bevegelser og organisasjoner er MST i dag en innflytelsesrik aktør i politikk og samfunnsliv, og en av de brasilianske myndighetenes kraftigste og mest kritiske opponenter. LAG har i mange år hatt kontakt med de jordløses bevegelse, og har bidratt til at det i Norge finnes et bredt støttenettverk for MST. Ulike organisasjoner som Kirkens Nødhjelp, Utviklingsfondet, Norges Vel, Kirkens U-landsinformasjon, Care, Norsk Bonde og Småbrukarlag og LAG utgjør samarbeidsutvalget for MST og støtter to MST-prosjekter. Informasjon som beskyttelse I samarbeidet mellom MST og LAG er det ikke penger til utviklingsprosjekter som spiller hovedrollen. Brigadene bringer bare med seg penger til å dekke egne utgifter til mat og opphold, samt en liten sum til materialer til de arbeidsoppgavene de gjør. Deltar brigaden i bygging av et hus, kan de for eksempel bidra med penger til litt planker og bølgeblikktak. Hvorfor vil MST likevel samarbeide med LAG? Både for LAG og MST er informasjon viktig. De jordløses bevegelse jobber systematisk med å informere og orientere det internasjonale samfunn om arbeidet sitt. De er bevisste betydningen av støtte fra et internasjonalt nettverk som både kan gi beskyttelse og politisk støtte. Menneskerettighetsbruddene mot MSTaktivister er mange, og det er en beskyttelse i at verdenssamfunnet vet hva som skjer. Blir MST aktivister arrestert for engasjementet sitt eller på annen måte utsatt for trakassering og brudd på menneskerettigheter, kan samarbeidspartnere i for eksempel Norge sørge for at norske myndigheter er klar over dette og tar det opp med brasilianske myndigheter. LAG støtter bevegelser som kan bidra til endring. MST er i høyeste grad en slik bevegelse. Allerede har 300.000 familier fått jord som resultat av jordokkupasjon, og mange flere vil

følge etter. Hvem driver LAGs brigader? Arbeidet med LAGs brigader drives fra Oslo av en styringsgruppe bestående av 7 personer og en brigadegruppe på 8 personer. Prosjektet har to ansatte, Torkjell Leira som er koordinator i Brasil og Line Hegna som er prosjektleder i Norge. LokalLAGene i Bergen og Trondheim deltar hvert semester i intervju og uttak av brigadister. Hvordan finansieres brigadene? NORAD dekker opptil 90% av utgiftene mens brigadistenes egenandel dekker det resterende. Hvor kan du lese mer om brigader? www.solidaritetsbrigade.org Colombia: Business med paramilitær støtte Paramilitære opptrer til støtte for Coca-Cola og andre nordamerikanske firmaer som driver forretninger i skyggen av krigen i Colombia. Av HALLDOR HUSTADNES og REYNALDO SALGUEIRO Et spøkelse fra 80-årenes Mellom-Amerika har dukket opp igjen, denne gang i Colombia. Mens krigen i landet er i ferd med å blusse opp til full konfrontasjon etter en periode med forsøk på fredsforhandlinger, har amerikanske megakonserner som Coca- Cola og Drummond havnet i søkelyset for brudd på arbeidernes rettigheter. Firmaene beskyldes for samarbeid med paramilitære som har drept flere fagforeningsaktivister ved de to firmaenes anlegg. Bare siden nyttår er 51 fagforeningsfolk myrdet i Colombia, i følge organisasjonen Colombia Labor Monitor. Den dystre statistikken vekker minner fra 80- og 90- årenes Guatemala og El Salvador, da et utall fagforeningsledere systematisk ble myrdet som et ledd i krigen mot geriljaen. Coca- Cola pådro seg til slutt en internasjonal boikott på grunn av hendelser ved anlegget i Guatemala By. Fagforeningsaktivister og medlemmer var i en årrekke blitt drept eller terrorisert. Også den gang benektet Coca-Cola enhver befatning med drapene. Fagforeninger har nå saksøkt gruveselskapet Drummond og flere andre amerikanske selskaper som gjør forretninger i Colombia. De mener Drummond har oppmuntret paramilitære som i mars drepte tre fagforeningsledere som jobbet ved selskapets gruver i Colombia. -Vi har beviser for at de paramilitære som drepte de tre fagforeningslederne arbeidet for Drummond, sier Terry Collingsworth til New York Times. Collingsworth er president i International Labor Rights Fund, som deltar i søksmålet mot Drummond. Drummond benekter påstandene. Også Coca-Cola er blitt saksøkt av International Labor Rights Fund og fagforeningen United Steelworkers of America, som samarbeider med colombianske fagforeninger om søksmålene for nord-amerikanske domstoler. Saksøkerne hevder at Coca-Cola og deres underprodusenter trakasserer fagorganiserte og benytter seg av underkontraktører for å ikke pådra seg forpliktelser overfor arbeidstakerne. I søksmålet anklages Coca-Cola og deres underprodusenter for medansvar for at tre fagorganiserte ble drept av av paramilitære. Coca-Cola benekter dette på det sterkeste. Krigen i Colombia har ikke skremt bort nord-amerikanske forretningsinteresser. Tvert imot mener fagforeningsaktivister og menneskerettsaktivister at krigen åpner nye muligheter for å holde arbeidsstyrken under kontroll og lønningene på et lavt nivå. Paramilitære styrker som kjemper mot geriljaen får i stor grad operere i fred, fordi de står på hærens side i borgerkrigen. Daniel Viglietti og Lars Klevestrand i konsert. Latin-Amerikagruppene i Norge har den ære å presentere Daniel Viglietti og Lars Klevestrand i konsert. Konserten holdes den 25. mai 2002 fra kl: 20:00, i Universitetets Aula, Karl Johans gate 47. Låt- og tekstforfatter Daniel Viglietti er en av de viktigste eksponenter for politisk protestsang i Latin-Amerika. Viglietti er kjent verden rundt for blant annet sangen Riv ned gjerdene (a desalambrar). Konserten er en del av LAGs 25 års jubileum for solidaritet med det latinamerikanske folks kamp for rettferdighet og demokrati. For mer informasjon og kjøp av billetter ta kontakt med: lagnorge@online.no eller på tlf: 22 989320. 5

6 Fra LAG-Norges landsstyremøte i Stavanger 15. - 17. Mars 2002. Delegater: Siv Jamtøya (LAU), Arnstein Flatlandsmo (LAU), Helge Bjørlo (LAG Bergen), José Caceres (LAG Oslo), Bente Mæhlum (LAG Tromsø), Alexander Montana (LAG Stavanger). Observatører: Jorge Escobar, Jo Tobiassen, Marte Kvenhild, Ellen Teigen Sak 7: Regnskap 2001: LAGs regnskap for 2001 ble lagt fram av økonomiansvarlig Arnstein Flatlandsmo. Regnskapet er hos revisor, LAG ser ut til å gå med et underskudd på 27.000 kroner i 2001. Dette skyldes i hovedsak at medlemstallet har synket med ca. 70 medlemmer. LAG fikk midler fra FLAX lodd via LNU, midlene brukes for å styrke lokallagsaktiviteter og er for første gang i regnskapet. Arnstein Flatlandsmo orienterte at LAG sitter med en egenkapital av 358.772 kroner, det skal bearbeides en liste over de forskjellige kontoer i egenkapital. For en bedre bruk av informasjonsmidler, ble det etterlyst flere tiltak for å få lokallagene til å søke støtte på korrekt måte, samt en håndbok med informasjon om søknadsfrister Vedtak: Regnskapet ble godkjent, Sak 8. Revidert budsjett 2002: Forslaget til revidert budsjett for år 2002 ble lagt fram av økonomiansvarlig Arnstein Flatlandsmo. Hovedendringen i forhold til budsjettet som ble vedtatt på landsmøtet var en reduksjon i tilskuddet fra NORAD fra kr. 545 000 slik det ble søkt om til bevilgningen på kr. 495.000. Forslaget til revidering innebar likevel ikke særlig forskjeller på utgiftssiden i forhold til 2001. LNU midler er budsjettert for første gang, vi antar at vi for omtrent same beløp en i fjor. LAG-Bergen påpekte at del ble sett av bare 20.000 kroner til Latinamerika bladet og LAGkontakt i budsjettet og dette er ikke tilstrekkelig for å drive bladene. Derfor vil LAG-Bergen at beløpet skal heves til 50.000 kroner. Det ble også diskusjon om prioriteringen i arbeidsplanen. Denne økonomiske prioriteringen er ikke alltid i sammenheng med den politiske prioriteringen, LAU skal fremme en diskusjon om saken på neste landsmøte. Det kom følgende endringsforslag: Forslag fra LAG-Bergen: Post 5410: Bidrag til Lag Kontakt/Latinamerika: Landsstyremøtet vedtar at: Post 5410 ikke endres slik det er foreslått i revidert budsjett for 2002, men at den forblir på 50 000,- slik det står i det opprinnelige budsjettet. Underskuddet i budsjettet økes med 20 000,- Forslag fra LAG-Tromsø: Landsstyremøtet vedtar at: Post 4110 (prioritet 1) ikke endres slik det er foreslått i revidert budsjett, men beholdes slik det står i det opprinnelige budsjettet, dvs: 65 000,- Post 4120 (prioritet 2) reduseres til 40 000,- og Post 4130 (prioritet 3) forblir på 30 000,- Budsjettet vedtas med de to endringer nevnt overfor Vedtak: Enstemmig vedtatt. Sak 9. Statusrapport fra LAU: Leder Siv Jamtøya gjennomgikk statusrapporten fra LAU. Det tok litt tid å finne ut hvordan det nye LAU best kunne organiseres, men LAU fikk god hjelp av Anne Bitsch fra kaos piloten i denne prosessen. LAU var på LAGs interne skoleringsseminar i Nordmarka. Seminaret fungrete som en inspirerende og fruktbart møteplass, hvor det kom gode forslag til hovedfokus og ulike typer aksjonering. LAU har også jobbet i forbindelse med FTAA og NAFTA. FTAA ble introdusert i 1994, men er fortsatt under behandling. LAU planlegger blant annet et åpent informasjonsmøte om avtalen. Av konkrete saker har LAU ansatt Torkjell Leira som ny brigadekoordinator. Videre har medlemmer fra LAU engasjert seg i kvinneutvalget. I kjølvannet av terrorangrepet den 11. september og i anledning Statsminister Bondeviks besøk til USA i desember, skrev LAU et brev til Statsministeren. I brevet oppfordret vi Statsministeren til å påpeke overfor Bush at en voldelig politikk fra USA mot landene i Den tredje verden ikke er noen løsning på fattigdom og nød. Medlemmer fra LAU har også aktivt vært med på forberedelsen til en delegasjon til Chiapas. På nyåret har mye tid og krefter gått med til å utarbeide ny informasjonsstrategi til NORAD for de neste fire årene. Ellers ble alle søknader til NORAD og UD levert i rett tid. Sak 10. Informasjonsstrategi. Informasjonsstrategien for de neste fire årene ble diskutert, det var enighet at det er et godt dokument, konkret og visjonært.

LAG-Bergen påpekte at del ble sett bare 20.000 kroner til latinamerika bladet og LAGkontakt og at dette er ikke tilstrekkelig for å drive bladet. LSM var enige med delegaten til Bergen og summen til Latinamerika tidskriften og LAG-kontakt ble hevet til 50.000 kroner. Det var også enighet om at strategien er et viktig verktøy for organisasjonen og at den må tas opp til diskusjon på hvert landsmøte fremover. Informasjonsstrategien godkjennes slik den er. Vedtak: Enstemmig vedtak Tilleggsforslag fra LAG- Tromsø: Diskusjon av informasjonsstrategien skal være eget punkt på landsmøtene. Hvis diskusjonen medfører endringsforslag skal informasjonsstrategien revideres for internt bruk. Vedtak: Vedtatt med 4 stemmer Sak 11, Delegasjonsreise til Chiapas til orientering: Siv Jamtøya presenterte en kort oppsummering om Chiapas delegasjonen. Delegasjonen skulle ha vært bredt sammensatt, og målsetningen var at en norsk delegasjon kunne satt et fokus på Chiapas, og ha bidratt til å styrke mulighetene for en viktig og uunngåelig reformprosess. Delegasjonen skulle møte representanter for lokale og nasjonale myndigheter og politiske partier, det sivile samfunn inklusive kirken, zapatistledelsen og bevegelsens autonome kommuner i Chiapas. Dessverre var delegasjonen ikke så stor som planlagt - alle parlamentarikere som ble invitert kunne ikke delta. Fire organisasjoner ble med, LAG, Mellom Kirkelig Råd, Fokus og Norsk Folke Hjelp. To andre organisasjoner som kunne ikke delta på delegasjonen Caritas Norge og Redd Barna er interessert i delegasjons etterarbeidet, de er. Sak 12. LAG-aksjon 2002: Det var ingen konkret forslag til LAGaksjon for 2002 før landsmøte.. Forslag fra Lag-Tromsø: Landsstyremøtet vedtar at: Lokallagene samler seg om Lagaksjonen 1. mai 2002 som skal være: Å utgi og spre El Trabajador. El Trabajador skal inneholde informasjon om arbeiderbevegelsen i Latin-Amerika, for eksempel med fokus på fagforeningene i Colombia (CUT) og Uruguay. Vedtak: Enstemmig vedtak Jo Tobiassen og Marte Kvenhild presenterte et lysbildeshow om Chiapas Sak 13. LAGs kampanjer, LatinAmerikauka 2002: Latin-Amerika uka er den viktigste og mest tydelig markering for LAG, dette gjelder spesielt for de største lokallagene. Derfor er det viktig med organisering og planlegging. LAG feiret 25 års jubileum og Latin- Amerikauka er den beste mulighet vi har for å markerer oss og dem vi samarbeider med. Formelt sett har pengesøknader blitt sendt i god tid til DU. Hvem skal vi invitere til LA-uka 2002 Forslag fra Lag-Oslo/LAU Landsstyremøtet vedtar å invitere følgende organisasjoner i forbindelse med feiringen av Latinamerikauka 2002 i prioritert rekkefølge: MST (Brasil) Frente Social y Politico (Colombia) Frente Amplio (Uruguay) Leyla Downs, artist fra Mexico Vedtak: Vi prioriterer å inviterer gjester etter LAG-Oslo/ LAUs forslag. Lokallagene oppfordres til å skaffe finansiering til å hente flere gjester utover det som UD- bevilgningen åpner for. Det blir VB konferanse i Oslo i Juni, LSM oppfordrer lokallagene å jobbe mot konferansen, LAG Oslo i samarbeid med LAU skal planlegge Latin- Amerika markeringen i Oslo. Sak 14. Statusrapport om brigadevirksomhet til orientering: I tråd med vedtak fra landsmøtet 2000 sender LAG to brigader til Brasil i 2002. Samarbeidspartner i Brasil er MST. Jo Tobiassen og Marte Kvenhild kommenterte kort statusen for arbeidet med Brasilbrigader i år 2002. Den første brigade er for tiden i Brasil. 7

8 Sak 15. Skal LAG bli støttemedlem i ATTAC Denne diskusjon er en fortsettelse av diskusjonen fra forrige landsmøte. Det var en delt oppfatning om saken. Noen mente at det var ikke nødvendig å bli støttemedlem i ATTAC for å ha et godt samarbeid med dem, og mente at å melde seg i ATTAC skulle være et økonomisk bidrag til dem. De andre gruppen mente at det var bra for ATTAC å ha flere støtte organisasjoner og at det var uproblematisk for LAG fordi ATTAC har en politisk plattform som er snevere en den LAG har. Vedtak: LAG blir støttemedlem i ATTAC Sak 16. LAUs rolle: a) i kommunikasjon angående aktiviteter rundt de forskjellige lokallag; b) i forhold til kriser som oppstår i enkelte land i Latin- Amerika Jose Caceres fra LAG-Oslo mente at det er mangel på kommunikasjon mellom LAU og lokallagene og informasjonsflyt mellom dem er ikke tilstrekkelig. Han nevnte også at ansvaret i dette er ikke klart definert i organisasjonen. Dette med kommunikasjon er en problemstilling som ofte dukker opp i LAG sammenheng. LAU tok selvkritikk for lite kommunikasjon med lokallagene. Vi må ha bedre rutiner der alle ledd i organisasjonen må ta ansvar. Det er viktig at undergrupper og samordningsgrupper som sitter med spisskompetanse om de temaer eller land de jobber med kommer mer på bane, det er vanskelig for LAU alene å forholde seg til alt som skjer i Latin-Amerika. LAU trenger flere innspill fra undergrupper og samordningsgruppene. Når det gjelder krisesituasjoner er det viktig å ha ressurslister over folk som kan bidra i slike tilfeller. Foredragsbanken er et initiativ som kan fungere bra i slike situasjoner, det ble også nevnt at bruk av hjemmesider kan være et godt redskap for informasjonsflyt. I krisesituasjoner må LAU være mer aktivt i forhold til å nå media og med å ta kontakt med politikere for å drøfte disse situasjoner. Et enkelt tiltak kan være at alle lokallag har en informasjonsansvarlig og at informasjonssekretæren kan brukes som informasjonssentral. Sak 17. Sør/Sør utveksling Brigadegruppa vil at LAG skal sende en søknad om forundersøkelse til Fredskorpset for å utrede mulighetene for Sør/sør utveksling mellom LAGs partnere i Latin- Amerika. Det viktigste argument for at en slik forundersøkelse skal gjennomføres er at LAGs samarbeidspartnere viser stor interesse for en slik utveksling. Brigadegruppe mener også at hva partnerne virkelig trenger er midler til å styrke organisasjonsarbeidet sitt og at en sør/sør utveksling kan bidra til dette. Alle var enige om at forslaget er bra, men det var uenighet om det er gjennomførbart for LAG. Det var uenighet blant annet om en slik utveksling er et prosjekt eller ikke. Det var også spørsmål om LAG har kapasitet til å håndtere en slik oppgave på en tilfredsstillende måte, å ha en ansatt i LAG ikke er tilstrekkelig til at dette kan fungere. Det ble nevnt at organisasjonen må ha et eierforhold for at dette kan fungere. Det er mye på spill i dette. Det ble også nevnt at en slik forundersøkelse kan gi falske forventninger til samarbeidspartnere Forslag til vedtak fra Brigadegruppa LAG sender våren 2002 en søknad til Fredskorpset om forundersøkelse for å utrede mulighetene for sør/ sør-utveksling mellom LAGs partnere i Latin- Amerika. Forundersøkelsen skal gjennomføres i løpet av 2002, og resultatet av denne skal danne grunnlag for en beslutning om hvorvidt LAG skal gå inn for sør/ sør-utveksling. Vedtak: Saken blir behandlet på neste landsmøte. Enstemmig vedtatt Historiens første brigade til Brasil! I Brasil: Torkjell Leira* Etter to tiår i forskjellige land i Mellom-Amerika har LAGs brigadeprosjekt flyttet til Brasil. Samarbeidspartner her nede er De jordløses bevegelse Movimento dos Trabalhadores Rurais Sem Terra (MST). MST ble formelt opprettet i 1984, og er i dag anerkjent som en av de største og viktigste sosiale bevegelsene i hele Latin-Amerika. Første brigade ankom delstaten Pernambuco i Nordøst- Brasil i slutten av februar. Etter to ukers språkkurs i Recife, bar det ut i bosettingene der de skulle bo. En bosetting er et lite småbondesamfunn som er det endelige resultatet av MSTs kamp. Der kan det bo fra 15 til flere hundre familier som har fått hver sin lille jordflekk å dyrke. I noen bosetinger drives deler av jorda i fellesskap, i det som kalles kooperativer. Som regel er det skole på bosettingene, og det kan også

foregå ulike aktiviteter i regi av MST, som for eksempel arbeid med kultur, helse eller politisk skolering. De norske brigadistene deltar i alle disse aktivitetene, i tillegg til de daglige oppgavene i familiene de bor hos. Brigadistene har også vært med på rekrutering av nye familier til okkupasjoner, og de har deltatt på møter og i demonstrasjoner som MST har arrangert. Alt dette har de skrevet om på Brasilbrigadens hjemmesider (), og selvfølgelig i reisebrevene. (MST er den største og mest innflytelsesrike sosiale bevegelsen i Brasil. Og kampen gir resultater! Over 250.000 familier har fått jord som følge av MSTs kamp de siste 18 årene. De jordløses viktigste pressmidel er okkupasjon av jord. Etter at jorda er okkupert bor familiene i leirer av plasttelt og skur i flere år mens den juridiske prosessen med ekspropriering av jorda går sin gang. Over 100.000 familier bor i dag i leirer over hele landet i påvente av at jorda skal bli deres.) I skrivende stund er det en uke igjen til andre samling med brigaden. De fleste, om ikke alle, skal delta på et stort seminar om ALCA (Área de Livre Comércio das Américas) i Recife først. Etter vår samling er det to ukers ferie, så samles vi igjen i Recife til 17. mai. Siste periode i bosettingene går fram til midten av juni, og etter det samles vi i to uker for politisk program og jobbing med informasjon. Søknadsfristen for neste brigade er 15. mai! * Torkjell Leira er samfunnsgeograf og jobber som koordinator for Latin- Amerikagruppenes solidaritetsbrigader til Brasil (www.solidaritetsbrigade.org). E- post: torkjell@hotmail.com CHILE: AGENCIA NACIONAL DE INTELIGENCIA REMOZAMIENTO DEL ESTADO POLICIAL La apertura a la prensa de la discusión sobre la creación de la Agencia Nacional de Inteligencia (ANI) con participación de las Fuerzas Armadas, rompió la habitual discreción que rodea estas polémicas materias. Más aún cuando la iniciativa plantea la incorporación de las Fuerzas Armadas a las tareas de inteligencia política. A estas alturas no llama la atención la convivencia de los gobiernos pseudodemocráticos de la Concertación con las instituciones armadas en la llamada transición a la democracia iniciada en los años 90, que fue precedida de negociaciones entre los partidos de centro derecha para mantener el status quo de la era militar. Les une el común objetivo de mantener bajo control las expresiones de descontento popular que maduran en un contexto en que las desigualdades sociales, la pobreza, la marginalidad y la explotación de la mayoría de la población han alcanzado niveles sin precedentes. Así, la ANI tal como hoy se plantea, se enmarca en lo que ha sido la evolución de las tareas represivas y su acomodo frente a los objetivos políticos que se fijaron los gobiernos civiles de la transición. Una transición que se desenvuelve bajo la impronta de la continuidad de las desigualdades económicas y sociales del período dictatorial, la permanencia del aparato militar y de inteligencia con sus estructuras intactas y la impunidad de los principales responsables de las violaciones de los derechos humanos. Los gobiernos de la transición corresponden a un sistema político inscrito en una línea de continuidad con la dictadura militar. No es de extrañar, entonces, que la convivencia con los militares se refuerce con la unidad de criterios con la derecha opositora respecto de la necesidad de crear un aparato de inteligencia cívicomilitar más allá de discrepancias sobre aspectos administrativos de la ANI. Estas coincidencias habían venido manifestándose desde el principio de la transición en los temas de la seguridad ciudadana. Hoy, instalado en el imaginario social un supuesto aumento de la delincuencia y la consiguiente urgencia de enfrentarlo con una política de seguridad ciudadana, se fortalece el control social por medio de un sistema policial. represivo-preventivo, con estructuras centralizadas y ramificaciones territoriales. En todo caso, el gobierno de Lagos parece decidido a llevar a buen puerto el abortado anteproyecto que presentara Frei en enero de 1997, tras la fuga de cuatro militantes del FPMR de la Cárcel de Alta Seguridad. Iniciativa que no prosperó en su momento debido a que el eventual procesamiento de Pinochet constituía todavía un tema sensible en las relaciones del gobierno con las FFAA. Superado este escollo, a Lagos le corresponderá el dudoso mérito de avalar jurídicamente la creación de un servicio de inteligencia en condiciones de realizar acciones operativas, en conjunto con las Fuerzas Armadas. Según trascendidos de prensa, los principales objetivos de dicho organismo serían los de «coordinar las direcciones de inteligencia que ya existen... regular el intercambio de información que éstas generan... asesorar directamente al jefe de Estado respecto a los mecanismos de seguridad que debe tener el país en materias políticas, económicas y militares, tanto dentro como fuera del país. La ANI inaugura, entonces, un nuevo tipo de colaboración entre civiles y militares, que excluye de momento los golpes de Estado militares y se aboca a crear los instrumentos para prevenir y reprimir bajo cubierto legal de la democracia neoautoritaria la expresión del descontento popular. Estas políticas han sido discutidas y sancionadas en diversos encuentros internacionales, con orientación de especialistas norteamericanos. Tienen en común el discurso contra la amenaza del narcoterrorismo y una práctica en el terreno de los modelos policiales y ejercicios militares conjuntos destinados a aplastar cualquier connato levantamientos populares en América Latina. La guerra con Afganistán entregó una buena muestra de la total subordinación del gobierno chileno a las políticas 9

10 agresivas del gobierno norteamericano. Inteligencia civil, de la guerra sucia a la guerra local En materia de seguridad, el primer gobierno de la Concertación presidido por Aylwin necesitó de un organismo de inteligencia civil que tuviera la capacidad, por una parte, de contrarrestar la labor de los organismos militares que seguían operando con total autonomía del poder político y, por otra, de desarticular las organizaciones políticas que pudieran constituirse en un obstáculo a la transición pactada con los militares. Si bien estas tareas de inteligencia comenzaron a desarrollarse desde 1990, la creación formal del Consejo de Seguridad Pública data del 23 de octubre de 1991. Sus primeros directores han seguido escalando posiciones políticas dentro del conglomerado gobernante: Mario Fernández (DC, que hoy ocupa la cartera de defensa), Jorge Burgos (DC, actualmente candidato a diputado) y Marcelo Schilling (PS, flamante embajador de Chile en Francia). Además de pesquisar información relevante, la Oficina dispuso de la información residual de la Dirección de Inteligencia del Ejército (DINE)-, y de herramientas operativas y legales que le permitieron, en definitiva, orientarse hacia sus verdaderos objetivos fundacionales, tal como habían sido definidos por el Ministerio del Interior a la sazón presidido por el DC Enrique Krauss: Dislocación y exterminio del Complejo Mapu-Lautaro (en sus tres estructuras MJL, FRPL Y Mapu Lautaro), desarticulación del FPMR (A) y trabajo hacia el Partido Comunista. En el camino se toparon con una nueva organización, el MIR (EGP-PL), que también estuvo en la mira de su labor. Para cumplir con este objetivo, la Oficina diseñó, planificó y participó en operaciones carentes de cualquier valor ético-político. Los numerosos muertos y heridos que fueron quedando en su camino producto de verdaderos y/o falsos enfrentamientos reeditaron la sórdida guerra de los aparatos de seguridad militares contra las organizaciones políticas de la izquierda. En el oscuro haber de la Oficina está la muerte de decenas de militantes del Mapu-Lautaro y del FPMR y la detención de algunos de sus más importantes dirigentes. En el logro de estos dudosos éxitos, utilizó la delación, la infiltración y la contratación de informantes reconvertidos a la democracia a través de la colaboración en la represión de sus antiguos compañeros. Pero cosechó un rotundo fracaso al intentar reclutar informantes por la vía de la delación compensada entre los presos políticos detenidos a partir de 1990. Los escándalos y críticas que suscitó el accionar de la Oficina obligaron al Congreso a aprobar la Ley Nº 19.212 del 30 de abril de 1993, que creó la Dirección de Seguridad e Informaciones. A su cabeza fue nombrado el abogado radical Isidro Solís, funcionario de Gendarmería y hombre de confianza del democratacristiano Belisario Velasco, subsecretario del interior. No obstante estos cambios de nombre y de director, tanto la plana de funcionarios de la DS como su práctica no marcaron una gran diferencia con el organismo precedente, llegando incluso a ser conocida como la Oficina II. En 1995 se produce un giro en las políticas de inteligencia. Con los presos políticos trasladados a la recién construida Cárcel de Alta Seguridad incluido Guillermo Ossandón, secretario general del Mapu-Lautaro, más algunos dirigentes rodriguistas-, Solís fue removido de su cargo. Según entrevista realizada en abril de 1995 por el diario derechista La Segunda, para el ex director de la Oficina II el tema del terrorismo está mucho más bajo control y en adelante el narcotráfico debería ser prioritario en las labores de los organismos policiales y de inteligencia. Durante el gobierno de Frei la DS pasó a llamarse Dirección de Seguridad Pública e Informaciones (DISPI). Mario Papi dirigió la institución que tenía ahora como objetivo «privilegiar el análisis a partir de fuentes abiertas, enfocado en escenarios delictuales, sindicales y económicos entre otros». Con Lagos en el gobierno, los socialistas vuelven a la cabeza de la DISPI. Gustavo Villalobos, abogado socialista y ex integrante de la Vicaría de la Solidaridad es nominado a la dirección del organismo y se compromete a no utilizar la información que conoce por su antiguo cargo. Adquiere cada vez más importancia la búsqueda y procesamiento de datos relacionados con los actores sociales populares. No es casual que a la cabeza del departamento encargado haya sido nombrado Luis Marcó, conocido por ser uno de los principales articuladores de la política de Seguridad ciudadana. Vemos, entonces, que la campaña antisubversiva o antiterrorista de los primeros años se desarrolló paralelamente con el reforzamiento de la seguridad ciudadana. Contó, además, con la legislación represiva heredada de la dictadura (véase ley de detención por sospecha, ley de control de armas, ley antiterrorista), y la aprobación de nuevas leyes que facilitaban las tareas de inteligencia, como por ejemplo, la ley de delación compensada. La represión que viene La huella de la Oficina en la historia de los aparatos de inteligencia de la Concertación ha sido profunda. Las repercusiones de sus actividades y métodos se han hecho sentir a lo largo de los años, pese a su escaso año y medio de existencia legal. Siniestros personajes como el analista Lenin Guardia y el informante Humberto López Candia salen a la superficie mediática, enredados en oscuros manejos que dejan en evidencia la catadura moral de sus colaboradores, que se proyecta al gobierno de Lagos. Que no se piense que el bullado traspaso de la dependencia de Carabineros de la cartera de Defensa a la del Interior significará una democratización de las fuerzas represivas. Su crecimiento numérico, la impunidad de que gozan funcionarios que violaron los derechos humanos y guardan silencio sobre el paradero de la mayoría de los detenidos desaparecidos, la entrega de importantes recursos financieros para su infraestructura, la aplicación de planes copiados de las experiencias de la policía norteamericana, y su participación directa en la guerra sucia durante la última década, no presagian de ningún modo una humanización de sus métodos. La tradición autoritaria de las clases dominantes chilenas se pone de

manifiesto en los nuevos rumbos preventivos de los organismos de inteligencia y la globalización de la represión, en particular en la militarización de las policías y la utilización de cuerpos militares en labores policiales. El férreo control sobre la sociedad, los medios de comunicación y las instituciones económicas a través de los partidos políticos gobernantes pone de manifiesto el continuismo sin sobresaltos del poder de la burguesía local. Ya sea a través de sus organismos de inteligencia, de sus cuerpos policiales o de sus fuerzas armadas, su objetivo político sigue siendo el mismo: parapetarse en la fuerza para defender su poder y sus privilegios, toda vez que castiga con el máximo rigor a quienes se atrevan contra ella. Pero no hay que olvidar que, a través de la historia, la soberbia conciencia de la inmutabilidad del poder de las clases dominantes ha sido el primer signo de la decadencia que la amenaza. La obligación de los revolucionarios es acelerar esa decadencia y destruir el Estado burgués. Qué es el Neoliberalismo? Av Alexis Hinojosa El neoliberalismo es una forma del Capitalismo que propone la libre competencia como norma suprema para regir la economía del planeta. Para tal fin, elimina las barreras que estorban a la libre competencia como son los subsidios, los aranceles, las fronteras, etc. También minimiza la intervención del estado, privatiza empresas paraestatales y servicios públicos (salud, energía, agua, educación, etc.) y limita el gasto social. Todos contra todos y que gane el mejor, parece ser el lema de esta propuesta económica y a primera vista podría parecer justo...si todos fuéramos iguales. Pero resulta que no lo somos. Los dueños del capital y de la tecnología pueden producir más y a menor costo. Sus enormes plantas automatizadas tienen las ventajas de la economía de escala y utilizan cada vez menos mano de obra. Esto les permite apropiarse de los mercados mundiales y así hacen quebrar a los pequeños productores locales, que son los que generan más empleos. De esta manera, el dinero fluye de los más pobres hacia los más ricos. Se concentra la riqueza. Se crean millones de miserables mientras unos cuantos acumulan fortunas descomunales. El neoliberalismo nos arrastra a vivir en una despiadada competencia por producir más y consumir más. Comprar, comprar, comprar; vender, vender, vender. El objetivo único es el dinero. Ganar cada vez más dinero y hacerlo producir todavía más dinero; de preferencia sin trabajar, mediante la especulación y el trabajo de los demás. Cómo pueden florecer las artes, la cultura, la filosofía, en medio de esta despiadada competencia para ganarle su dinero al prójimo? Qué espacio hay para la amistad, la cooperación y la filantropía en donde lo único importante es ser el mejor y aplastar a los competidores, así sean mis propios hermanos? En dónde queda el cuidado del ambiente, si lo único que importa es explotar al máximo los recursos naturales, aunque sea necesario burlar o corromper a las instituciones encargadas de su cuidado? Este sistema nos conduce irremediablemente a un callejón sin salida en el que los pobres sufren cada vez más y los ricos se aprovechan y abusan de un sistema ideado y conducido por ellos mismos para su beneficio personal. Pero el sistema es inestable y antidemocrático por naturaleza. Sólo puede mantenerse mediante el engaño y la represión, lo cual sólo retrasa la inevitable rebelión de las mayorías, que tarde o temprano salen de la enajenación y toman conciencia de lo que pasa. Entonces se organizan y luchan para cambiar ese régimen de injusticia y opresión por uno más justo, más humano y realmente democrático, que es -sin duda- el socialismo. Esa lucha no será fácil, quienes detentan el poder y las minorías que se benefician con el status quo, no van a renunciar a sus privilegios de manera altruista, para el beneficio de las masas. Van a luchar a muerte para defender lo que consideran que es suyo, aunque haya sido conseguido a costa de la miseria de mucha gente. Nadie quiere la violencia, es causa de muerte y sufrimiento para todos los involucrados. Pero parece no haber otra manera de lograr el cambio. La dialéctica de la historia nos lo demuestra. Hay que organizarse y estar preparados. La Revolución es inminente. De qué lado estarás tú?. FRA TIDLIGERE LE- DER AV LAG- OSLO BETTY MARIA FURREVIK LAG-KONTAKT har mottatt flere innlegg fra Betty Maria Furrevik angående konflikten i LAG-Oslo. Redaksjonen vurderer konflikten til å være hovedsakelig av intern interese 11

12 for LAG-Oslo. Innleggene er dessuten blitt gamle og er derfor av mindre interesse. Det er redaksjonens feil at innleggene ikke er blitt publisert tidligere. Vi velger derfor å publisere Betty Maria Furreviks analyse av LAG og diverse forslag. Lesere av LAG-KONTAKT som ønsker nærmere informasjon om konflikten kan henvende seg direkte til Furrevik på adressen under. «Jeg sender dere min analyse av LAG og hva som bør forandres til landsmøtet. Dette har jeg analysert siden oktober 1999, da jeg ble aktiv i LAG. Om dere ikke er enige i alt, håper jeg likevel at dere setter pris på min analyse om LAGs fremtid. Her kommer forslagene: 1.1 tilføye: for gjenoppbygging av landene etter folkets maktovertakelse( dette har vært i vedtektene se info-håndboken og det er stor opprør i verden nå, Latin- Amerika er under store omveltninger). 4 «Alle lokallagene skal ha egen vedtekter som går spesielt på det økonomiske til undergrupper eller annet» ( brev til kulturgruppe om å legge fram regnskap og kreve at Lag- Oslo vedtar sine så fort som mulig. Jeg og nest- leder har allerede laget et forslag og 5 styremedlemmer stemte for dette, men LAU ba oss trekke oss før de ble vedtatt på et ekstraordinært møte). 4" Lag- Oslo skal sammen med de andre lokallag, har tale og vetorett til valg av hvem som skal være lønnede i organisasjonen. Lag- Oslo er også representant for alle lokallagene på LAUs sine styremøter på lik linje som infosekretæren med informasjonsplikt til lokallagene om viktige saker. ( forslaget er pga disse problemene med info- sekretæren og manglende informasjon fra LAU. Se brev til LAU ang. dette). «Så sagt det er mulig skal alle landsmøtene finne sted i hovedstaten, der flertallet om LAGs medlemmer bor. Derimot landsstyremøtene skal foregå på omgang med de andre lokallagene». (Dette for å få medlemmer involvert i valg av deres lederer på landsmøtet. Valget bør også foregå demokratisk, der alle lokallagene sender forslag til ledelse innen 1 mnd før landsmøtet finner sted»). «Info- informasjonssekretæren velges sammen med den nye ledelsen for et år av gangen.(stillingsinstruksen bør være mer aktivistisk( men det er klart at den byråkratisk jobben er viktig også, f.eks vedtekter osv) eller at lederen av organisasjonen bør være den som er lønnede istedenfor. Tiden er kanskje moden for enda mer forandringer ved at LAU, LAG- Oslo og informasjonsstillingen, blir i ett. Se alle misforståelser/ misbruk ang forskjellige roller her i hovedstaten. Det er også sånn at ved valg av styremedlemmer til Lag- Oslo, så blir undergrupper tapet for aktivister. Dermed blir undergruppene nesten borte, i Lag- Oslo. Det er også sånn at de fleste undergrupper består av en eller to personer. Kanskje hvis LAU og LAG- Oslo blir stått sammen, blir ansvaret til undergruppene på et sted. Jeg kan nevne at mange såkalte undergrupper går direkte til LAU eller til de som, har makt/innflytelse i LAU i forhold til diverse endringer og økonomi. Spesielt vet alle undergruppene at Lag- Oslo må ha penger fra LAU for aktivitetene og dette året fikk vi ikke pga interne konflikter, ble det sagt. Vel dette er bare noen av mine analyser av Lag i Oslo. Kanskje det er på tide å forandre strukturen og mange som har vært i LAG tidligere mener det samme. «Jeg er ingen intrigemaker men derimot en rettferdighetsforkjemper som slåss med folket og for folket». Dårlig organisering, maktmisbruk osv,liker jeg ikke «. «Jeg ønsker alle dere som jeg har blitt kjent med og er blitt glad i, lykke til med arbeidet for og med det latin- Amerikanske folket. Det kommer til å skje store omveltninger i verden og alle som tror på en bedre verden for alle, må gjøre en innsats»! Innsatsen velger dere uti fra deres verden, mens jeg går videre i min verden for en bedre verden for alle». Betty Maria Furrevik.(spørsmål:ring: 92857019/22469994 eller e-mail: luxemburg@altavista.com). Pequeña noción de Patria Que bello es advertir que no hay solo cadáveres. Cadáveres y escombros y bocas muertas:bocas de tumbas cobardes. Es posible hacer algo con los hombres que quedan. Con ellos vamos a matar el odio. Con ellos vamos a romper las máscaras. Las máscaras de allá. Las máscaras de aquí. Las máscaras del mar y de la tierra. Las máscaras de las academias y los congresos. Las máscaras del circo y de la guerra. Yo estoy esperanzado a que amanezca. Para lanzar el ancla roja del corazón. Carlos Castro Saavedra, Poeta colombiano