MARS 2013 Årgang 16 KIMMAGASINET KIMsenteret EQUASSsertifisert Ny suksesshistorie Sirkulus åpner boklageret Navnekonkurranse!
Side 3 Side 45 Side 6 Side 710 Side 11 Side 1213 Side 14 Side 15 Side 16 Et nyttårsløfte Våre samarbeidspartnere: Trondheimsbygg Suksesshistorier KM rapporterer fra LatinFestivalen Andreas Presenterer: Flammekake Dypdykk i boklageret Min Hobby Toruns bursdag Navnekonkurranse I redaksjonen: Lars Solheim Ida Therese Kalland Jostein K. Eriksen Siv Evadatter Berg Ingunn Mulders Arne Hauge Dag Johansen Bjørn Gjervan Ansvarlig redaktør: Bjørn Gjervan Kontakt oss: post@kimsenteret.no Fjordgata 40 73842350 www.kimsenteret.no og facebook Årets første nummer av KIMmagasinet har endelig kommet ut, men Dette skyldes at det har skjedd veldig mye spennende her på KIMsenteret siden nyttår. GOD PÅSKE KIMmagasinet har fått inn nye medlemmer i redaksjonen og starter på ny frisk, samtidig har vi hatt seminar om reklame og markedsføring av KIMsenteret. Brukthandleriet Sirkulus har satt i gang et prosjekt for å øke salget fra sitt enorme boklager. Kafé Nr. dermed en konkurranse om forslag til nytt navn. I januar ble KIMsenteret mange har vært opptatt av. Alt dette og mere til kan du lese om i dette og kommende utgaver av KIMmagasinet. God påske Red. Side 2
Et nyttårsløfte? Selv om vi nå snart i tre måneder har skrevet 2013 har jeg fortsatt følelsen av at vi nettopp har feiret nyttår. Og for første gang på mange, mange år har jeg, egentlig mot min vilje, avlagt et nyttårsløfte. Det besto i følgende: I de kommende to år skal vi jobbe slik at vi har svar på alle 182 spørsmål uten å slite livet av oss de siste to månedene får neste revisjon i EQUASS. og desember i 2012 vet svaret på dette spørsmålet. Da var det en hektisk gjennomgang av alle våre rutiner og dokumenter for ar vi skulle være godt nok forberedt til revisor fra EQUASS Norge kom på revisjon hos oss den 3. og 4. januar. Hva er nå dette EQUASS for noe kan bli det neste spørsmålet som spesielt våre ferskeste medarbeider kan Norge også. For ca 4 år siden stilte Arbeids og velferdsetaten (NAV) krav om at alle forhåndsgodkjente tiltaksleverandører måtte innføre et kvalitetssikringssystem med ekstern revisor. Etaten satte ikke krav om hvilket kvalitetssikringssystem som skulle benyttes. European Quality in Social Services (EQUASS) dekket myndighetenes krav til kvalitetssikring, og ble valgt av svært mange attføringsbedrifter og vekstbedrifter. Oversatt til norsk kan vi vel si at navnet bak bokstavene betyr Europeisk kvalitet i velferdstjenester. Det er et velferdssektoren ved å engasjere tjenestetilbydere i kvalitetssikring og kontinuerlig forbedring, og dermed bli en garantist for brukerne av tjenestene, slik at tjenestene har riktig kvalitet i hele Europa. Egentlig er det både spennende og interessant å jobbe med kvalitetssikring. Utfordringen for oss, som nå har gått inn i vår andre periode som EQUASS godkjent, er ikke bare å sette i system, men også å forenkle systemet vårt uten at det skal ødelegge kvaliteten. Kvalitetssikring er jo morsomt også, vi skal jobbe for å gjøre en best mulig jobb på den mest intelligente måten slik at vi både leverer en god vare og sparer tid og arbeidsinnsats. Dette blir nok det mest interessante og utfordrende forbedringsprosjektet vårt i de to årene som kommer. For å nå våre mål om kontinuerlig kvalitetsforbedring og enklere dokumentasjon har vi behov for å få gode innspill fra alle i KIMsenteret. Dette er en jobb vi må gjøre i fellesskap, og jeg ser fram til et morsomt og interessant samarbeid i årene som kommer. Kirsti Rekdal Side 3
En dag på jobben med Bygg & Vedlikehold Blæst. Det eneste jeg vet om det stedet er at det er en restaurant og at det arrangeres konserter der, så mitt spørsmål måtte bli Er det i arbeidstida eller på kveldstid dere skal dit da? Arbeidsleder Sven Olav smilte bredt og kunne fortelle at det var et oppdrag de hadde fått, det innvendige taket på Blæst skulle få montert lyddempende plater, og dette skulle B&V sette opp. Det var et nytt hjemsbygg AS. I tillegg stilte de to eierne av Trondhjemsbygg også opp for å få jobben gjort på kortest mulig tid. Arbeidsplassen var utfordrende, det meste av jobben måtte skje sittende på baken høyt under taket, varmt var det også. Men Dag Einar og Knut så ut til å jobbe godt sammen på den utsatte arbeidsplassen. Det er snart et par år siden vi var så heldige å få en sahar B&V fått mange interessante og lærerike oppgaver for våre medarbeidere. Nå skulle de altså sørge for bedre lyd i et restaurantlokale. lyst til å avbilde aktiviteten for senere presentasjon i KIMmagasinet, han stilte opp tidlig onsdag morgen for å knipse karene i full aktivitet. fra KIMsenteret, men Sven Olav og Dag Einar var på plass. Side 4
Her er eierne av Trondhjemsbygg AS i fullt arbeid Knut Johansen er en kløpper med drillen, her festes en av de mange skruene som skal holde spesialplatene på plass i taket. Vi kontaktet Trondheimsbygg for noen kommentarer rundt avtalen med dem: KIMmagasinet: Hvilket inntrykk,om noe, hadde dere av KIMsenteret før bygg og anlegg begynte å ta oppdrag for dere? Knut Johansen: Vi hadde ikke hørt om KIMsenteret før Sven Olav (arbeidsleder: Bygg og Vedlikehold) fortalte om dere. Vi ble enige om å prøve, og så langt har det gått bra. KIMmagasinet: Hvilke erfaringer var det som gav dere lyst til å ha en fast avtale med KIMsenteret? En annen luftig jobb tok Sven Olav seg av han taket skulle gå greit. Knut Johansen: På enkelte typer oppdrag så fungerer det bra ( ikke for kompliserte ) Erfaringen så langt er positiv vedrørende kvalitet og pris, men jeg må stille spørsmål rundt punktelighet med oppmøte og ferdigstillelse til avtalt tid. Vi er litt usikre hvilke inntrykk våre kunder sitter igjen med tiltross for at de er orientert på forhånd. KIMmagasinet: Hvilke forventninger eller bekymringer hadde dere for hvordan denne avtalen ville fungere? Knut Johansen: Forventning til at jobben ble forsvarlig utført og til avtalt tid, bekymring vedrørende dette og videre avtaleinngåelse med kunde. KIMmagasinet: Hvordan har denne avtalen fungert praktisk/økonomisk? Har det vært noen spesielle problemer og hvilke løsninger på disse problemene har dere funnet? Knut Johansen: Økonomisk er dette å regne som nullprosjekt som følge av tidsbruken. Viktig med stabilitet i arbeidsstokken samt at det burde vært 2 arbeidsledere. KIMmagasinet: Føler dere at dere har fått noe annet ut av dette samarbeidet en kun det praktisk/økonomiske? Knut Johansen: Vi føler veldig på det at vi bidrar positivt i hverdagen til mennesker i en spesiell situasjon. Høyt opp under taket på stillaset i trappeoppgangen ble jobben gjort, og så vidt vi har hørt ble både håndverkerne og restauranteieren godt fornøyde med resultatet. Godt jobba karer! Foto: Arne Hauge Tekst: Kirsti Rekdal KIMmagasinet: Har dere noen anbefalinger til andre bedrifter som vurderer å samarbeide med KIMsenteret eller andre attføringsbedrifter? Knut Johansen: Behovet er veldig stort så vi oppfordrer andre bedrifter til å tenke litt utradisjonelt for på den måten å hjelpe til. Side 5
KIMsenteret er et tiltak for arbeidstrening for å komme tilbake i arbeideslivet. En av de som har lykkes i det er: Marit Anita Gundersen Marit var medarbeider på KIMsenteret fra 20082010. Hun var tilknyttet kontoravdelingen hvor hun satt i sentralbordet og jobbet med rapporter utplassert hos TT Finans, før hun sel Dahl, kjent fra hard rockbandet TNT. Marit jobber med per Diesel Dahl driver, selv om Marit formelt sett er ansatt i Rockpartner Entertainment limited. Det har ikke så mye til felles med det Marit gjorde på KIMsenteret, men mye til felles med det Marit gjorde før: i åtte år jobbet hun med regnskapet til Norges Fiskeriforskningsråd før mistet jobben der. Hun har dog ingen formell utdannelse i regnskap utover litt kursing i hospiteringsperioden og fagbrevet i kontor. Det var hektisk med både ny jobb og kurs på samme tid, men det måtte til fordi regnskapsfaget hadde utviklet seg siden hun jobbet i Norges Fiskeriforskningsråd. teret. Hun synes det var greit å komme litt rolig til Før hun begynte hadde Marit knapt orket å se på en visittkort og brosjyrer blant annet for KBT. Hennes erfaringer gjør at hun mener KIMsenteret er et godt tiltak, og kan anbefale medarbeidere derfra til andre arbeidsgivere. et reisebyrå. Hun sier det er bra å ha noen å snakke med når Diesel Dahl er ute og reiser. Hun kommer til å jobbe hos Diesel Dahl i overskuelig fremtid før hun eventuelt begynner å se etter andre jobber. For øyeblikket er oppgavene hennes å sitte telefonvakt og å komme a jour med regnskapet, men etter hvert skal hun få prøve seg på å lage blad og å selge musikk. Blir det slik at hun får jobbe med det i tillegg til regn Tekst: Bjørn Gjervan Foto: Arne Hauge Side 6
En helg med musikk og danseglede Siden tidenes morgen har mennesket uttrykt seg gjennom bevegelse og musikk. Noen vil hevde at dansen er en nødvendighet for vår trivsel. Mange kulturer har kultivert sin for å se litt av hva Trondheim kan tilby av dans, og for å villig la meg rive med av suggerende danserytmer på Latinfestivalen 2013. Under redaksjonsmøtet for KIMmagasinet ble jeg presentert muligheten for å delta på festivalen, og siden den startet samme dag, var jeg snar til å takke rapportere tilbake til avisen gå ifra meg. Jeg har alltid synes dans er spennende og morsomt, og samtidig utfordrende og en smule skummelt. Kanskje ville jeg dra for å vise meg selv og andre at dansen gir større gevinst enn at man skal la frykten for å se dum ut vinne! Side 7
Et stort spekter Festivalen ble holdt på Radisson Blu Royal Garden Hotel helgen 8. og 9. februar. Mens jeg går inn og forlater minusgradene utenfor inngangsdøren, gleder jeg meg over sjansen til å få glemme, om så bare for noen timer, at jeg er i Norge og at det er vinter. Kvelden blir innledet av danseshowet Latinfestivalen presenterer, en forestilling som ble innført på fjorårets festival og som har til hensikt å vise frem smakebiter fra det brede spekteret av latinamerikanske dansestiler. Disse ble vist fram av ulike danseskoler, klubber og frilansdansere i Trondheim, og forestillingen virket dermed som en arena hvor lokale danseressurser kunne preoppleve improvisert tango fra TangoNuss, magedans fra Trondheim orientalske danseskole, hiphopdans vist seg frem og noen helt på sparket! En rørt Johan Aleksander Widerøe, hyllet for 70 års danseentusiasme og for å ha grunnlagt latindansens miljø i Trondheim, måtte ta en merengue på strak arm med sanger og danser Maria Solli Sjåvåg. Konferansier «Stero» Strømberg ble utfordret til å kle om på scenen og bevise at «breakeskillza» hans enda holder mål over 20år etter hiphopkarrieren startet. Forestillingen lot meg kjenne min egen inspirasjon dansemiljøet i Trondheim ikke bare er stort, men har tilbud innen mange sjangre og rommer eldre så vel som unge, nybegynnere så vel som danseveteraner. En uventet dans Etter forstillingen stod Voces del Sur for tur Men det var ikke før det såkalte Vorspiedanse. Gulvet ble ryddet for stoler, og etter Jeg, som ikke kunne stort annet enn den nylig inmens jeg så andre «øvede» dansere by hverandre opp til dans. Plutselig blir jeg bydd opp til chachacha av den muskuløse Juan Miguel Ramirez! Nølende forteller jeg at jeg aldri har danset dét før, men etter å Side 8
ha vist meg grunntrinnene leder han meg med letthet gjennom dansen. Hvem trenger forkunnskaper når man har en god fører! Sangen er over, vi takker for dansen, og jeg ser på klokken at det er over midnatt. Ennå litt kortpustet og varm tenker jeg med meg selv at dette var overraskende moro, men at jeg får stoppe mens leken er god og spare krefter til morgendagens dansekurs. tempo avgjør spillets intensitet. Vi bruker det vi har lært og improviserer etter beste evne. Etterpå var jeg klar for salsa, og her var mange møtt opp! Instruktørene, to kjente ansikter fra kvelden før, ledet oss gjennom grunntrinnene. Venstrefot et steg frem og tilbake. Høyrefot et steg bak og tilbake. Når dette satt ordentlig, både aleine og med dansepartner, gikk det ikke lang tid før damene ble snurret rundt og Alle skal få prøve Dagen etter var det gratis dansekurs for både barn og voksne. For de voksne var det mulig å prøve merengue, argentinsk tango, capoeira, ballroom, bachata og salsa. Noen av timene overlappet hverandre, så jeg stod med det jeg i øyeblikket ville kalle et luksusproblem; for mye å velge mellom! Jeg gikk dit Grupo União na Capoeira Trondheim skulle ha sitt minikurs sammen med en liten gruppe av andre som også ville prøve. Til tross for at capoeira på høyt nivå er svært akrobatisk, begynte vi der alle nybegynnere må begynne: Med en god oppvarming og enkle basissteg. Vi står i ring. Et steg til siden bak. Et steg til siden bak. Armene skal med, foran ansiktet for å beskytte, svaiende i hypnotiserende bevegelser for å avlede motspillerens oppmerksomhet fra eventuelle spark. Vi begynner med denne dansen mot hverandre i par og prøver så å få en inngang til å tappe motspilleren på ryggen. Videre lærer vi å sparke og å unngå sparket ved å legge oss helt ned til bakken. Tanken er at man skal sloss uten å berøre. De som klarer det slår hjul over ryggen til den som dukker, andre hopper lett over. Det går som en lek! Vi avslutter slik enhver capoeriatrening avsluttes, men en «roda» en ring hvor man byr hverandre opp til «spill», og musikkens somme dansen. Siden det hadde møtt opp litt færre menn enn kvinner, fant jeg en hyggelig dame som sa seg villig til å lede. Det kan lett bli litt krøll om hvem sin hånd som skal om livet eller på skulderen til den andre når begge dansere i paret er kvinner, men jeg tenker det er best å ikke ta seg selv så høytidelig når man står der å trakker på tærne til hverandre og nesten slår hodene i hverandre fordi begge lystrer når man hører «Damer et steg frem»! Min deltagelse på Latinfestivalen 2013 er over, og jeg opplever å ha fått et løft av denne folkefeststemningen som fant sted under hele helgen. Jeg tok noen sjanser, jeg har lært noe nytt, og jeg har opplevd hvordan musikken kan få mennesker til å komme sammen, og at dansen kan by på spennende møter mennesker imellom. Jeg takker Arne Hauge som foruten å være tatt spektakulære bilder fra hele festivalen, og redaksjonen som lot meg skrive om mitt lille latinamerikanske eventyr. Mennesket har alltid danset. Småbarn danser før de i Side 9
ingsenteret og andre igjen går på swingkurs. Uansett hvordan dansen tar form i livet ditt, er det viktig å gi den plass, for kroppen ønsker å bevege seg. Den kan nemlig løse opp dine spenninger og gi dem et utløp som kjennes riktig for deg! Så fra egen erfaring kan jeg anbefale andre også ta sjansen på å utforske kroppens potensial og uttrykk. Få et avbrekk fra hverdagens kjas og mas, gi slipp på kontrollen og la deg lede av musikken, dansen og leken! Foto: Arne Hauge Tekst: Ida T. Kalland Her er noen lokale danseressurser. nettsidene: det hele tatt har sett voksne danse. De begynner simpelthen å vugge, hoppe og klappe når de hører musikk som taler til de små kroppene deres. Har vi glemt hvor viktig dansen er? Som effektive moderne «funkismennesker» skal vi ikke gå glipp av noe og vi skal alltid være tilgjengelige. Dermed blir vi gående med iphoner som festet med borrelås i hånda og med Facebook oppdateringer poppende opp bak øyelokka våre når vi skal sove om kvelden. All denne stimulansen hoper seg opp i systemet vårt om vi ikke får tømt det ut gjennom egen fysisk utfoldelse. I tillegg verker kroppen fra stress og dårlige arbeidsstillinger, og mange av oss får ikke presset inn noen form for fysisk trening i vår travle timeplan, for det er lite med både tid og motivasjon. Jeg mener at måten en velger å bruke kroppen på bør føles godt for den enkelte. Det er her dansen kan være et lystbetont alternativ til andre treningsformer som av forskjellige grunner kan føles mer som et ork enn en glede å utføre. Når man danser mosjonerer man uten å som føles naturlig og god for en, vil man kunne danse av seg mang en bør, ja en vil rett og slett kunne danse seg glad! Finner du et godt dansemiljø kan du dessuten kunne skape nye bekjentskaper med spennende mennesker du kan more deg sammen med. Noen danser ute på byen med venner, andre danser med støvsugeren under helgerengjøringen når en «groovy» låt kommer på radioen. Noen danser zumba på tren Grupo União na Capoeira Trondheim http://capoeiratrondheim.blogspot.no/ NTNUI DANS http://org.ntnu.no/dans/ Magedansforeningen Zagrouthas http://www.zfot.no/ Kom og dans http://www.komogdans.no/ SørTrøndelag/Trondheim Trondheim Orientalske danseskole http://www.majken.no/ Danseriet http://www.danseriet.no/ Step by Step http://www.stepbystep.no/ Trondheim Swingklubb Swing og Salsa http://www.trondheimsswing.com/startside.htm 5 rytmer Trondheim Dansemeditasjon http://www.facebook.com/pages/5rytmertrondhei m/126929700718055?ref=ts&fref=ts eller søk opp 5 rytmer Trondheim på Facebook. DansIt Senter for dansekunst i SørTrøndelag http://www.dansit.no/ Side 10
Andreas presenterer: FLAMMEKAKE Flammekake (orig. Flammkuchen) er en regional spesialitet fra grensetraktene mellom Tyskland og Frankrike. Flammkuchen lages av vanlig brøddeig som kjevles ut veldig tynt og bakes over sterk varme, helst i vedovn. Etter den klassiske oppskriften toppes den med rømme, løk og flesk, og krydres med salt og pepper. Det finnes imidlertid etterhvert mange varianter med både salte og søte ingredienser som epler og kanel. Av gammel sedvane ble Flammkuchen bakt før brødet for å utnytte den første, sterke varmen etter at ovnen var tent. Ble den brun for fort, betydde det at ovnen var for varm for brødet, og man måtte vente med å sette det inn. Brukte den for lang tid, måtte man fyre opp mer før brødet kunne bakes. Navnet (no. "flammekake") kom av at ilden fortsatt sto i luer når Flammkuchen ble satt inn, mens brødet bare skulle bakes over glør. (fra wikipedia.no) Flammekake (til 4 personer) 250 g. mel 2 ts olivenolje 100 ml. vann 1 ts salt 1 beger Creme Fraiche 150 g. revet ost 1 stk. løk i tynne halvringer 100 g. purreløk finkuttet mel, salt, olje og vann blandes sammen og eltes til en glatt deig del deigen i fire like store emner og kjevle dem tynt på bakepapir smør creme fraiche på brødene, strø på revet ost, baconbiter og purreløk stek det hele på 220 grader i ca 10 minutter
Dypdykk i Boklageret Det er mange som er glad i bøker, men de kan ta opp mye plass og er strengt tatt noe en levetid og funksjon langt utover tiden det tar for klær å bli slitt eller maskiner å bli avleggs. Dermed er det ikke så merkelig at brukthandler som Fretex og KIMsenterets eget Sirkulus mottar mye lesestoff, for å ikke snakke om de spesialiserte antikvariatene. Sirkulus har for øyeblikket over 30 000 registrerte bøker på lager, i tillegg til 10 000 uregistrerte bøker. Det er ikke plass til å stille ut alle bøkene i lokalene, og boksøket på sirkulus.no er bare til hjelp hvis man allerede har en slags ide om man leter etter. Det er klart at noe må gjøres. Ikke bare informere kundene om at det er bøker tilgjengelige, men også la dem få se boklageret og plukke med seg det de vil kjøpe. På KIMmagasinets redaksjonsmøte diskuterer vi et tips som har kommet inn fra Sirkulus om at de ønsker en annonse for et arrangement de skal prøve seg på. Hver siste fredag i måneden skal boklageret åpnes for publikum mellom klokken ti og to, slik at kundene selv kan se gjennom hyllene etter ting som kan fatte interesse. Vi i redaksjonen synes det høres interessant ut, og lurer på om dette ikke fortjener noe mer en bare en annonse. I felleskap bestemmer vi oss for å sende et lite presseoppbud for å dekke førstkommende dypdykk, selve åpningen. Når vi møter opp i Kjøpmannsgata den 25. januar klokken ti får vi høre at den ansvarlige for dypdykket er syk, og vi må vente til vikaren er tilgjengelig. Vi er ikke så mange, utover oss fra KIMmagasinet er det bare en person. Vi slår i hjel litt tid ved å titte litt på de bøkene som er i lokaknyttet sammen. Shogun av James Clavell, kjent fra TVserien med samme navn. Til slutt er det klart for å slippe oss inn i selve boklageret. Mens jeg vandrer langs hyllene ser jeg noe kjent; en samling av ti Jules Verneromaner i fem bind som jeg han forsto at boken Ringenes Herre jeg likte så godt var et eventyr, og ikke en journalistisk kritikk av Den internasjonale olympiske komité og Juan Antonio større utvalg av ham, med forskjellige utgivelser av Side 12 De elendige og Samfundets ulykkelige; selv foretrekker jeg Les Mis. Det er kanskje feil kallenavn siden det ikke er musikalen det er snakk om, men jeg føler meg uansett fabelaktig når jeg sier det. Jeg ser også både Ringeren fra Notre Dame og NotreDame i Paris. Sistenevnte tittel er en ganske direkte oversettelse av den franske originalen, NotreDame de Paris. Etter en liten tenkepause bestemmer jeg meg for et sett med De elendige og et sett med Ringeren fra Notre Dame. Det blir litt småprat rundt hele konseptet, og noen nevner Morgan Kane. Jeg får ideer, og går rett bort
det jeg leter etter, kanskje jeg heller skulle sett under H for Kjell Hallbing. Men helt tilfeldig kommer jeg over noe enda bedre: Robert Markham, pseudonymet som ble brukt av Kingsley Amis da han skrev den ings død. James Bond på Drageøya heter den på norsk, den engelske originaltittelen er Colonel Sun, men det absolutt tøffeste er nok det danske Døden har dragetænder. En sjekk under F resulterer i en serie av Flemings originale James Bondromaner. Ganske så ukritisk lemper jeg hele samlingen i posen. Til slutt er tiden kommet for å forlate boklageret og vende tilbake til selve butikklokalet. Før jeg går i kassen for å betale, plukker jeg med meg Shogun som jeg så tidligere. Til sammen kjøpte jeg tjue bøker; noen enkeltstående, noen i serie, og til og med enkelte verk Først når jeg har fått hjem fangsten får jeg tid til å se litt nærmere på den. Utgaven av Sir Walter Scotts Ivanhoe er overraskende fersk, men siden det er en del av en serie med forkortede og forenklede berømte klassikere for barn og unge, skjønner jeg at noen kanskje ikke syntes det var noe å ta vare på. I enkelte av James Bondbøkene er det skrevet inn et par navn: et pikenavn, et guttenavn og et etternavn. Kanskje det var et ektepar, eller en bror og hans søster. Er det en navnelapp, eller var bøkene en gave? I skrivende stund har bokdykk nummer to gått av stabelen den 22. februar. Det var ingen utsending fra KIMmagasinet til stede, men det har kommet oss for øre at mange møtte opp og det ble solgt en del bøker. Les mer på www.sirkulus.no. Tekst: Bjørn Gjervan Foto: Arne Hauge Reisverket og Sirkulus inviterer! Siste lørdag i hver måned åpner Reisverket dørene til hele lageret sitt. Møt opp på Brukthandleriet Sirkulus din! Alle bøker kr 30, Pocketbøker KUN kr 5, Side 13
Min hobby Rollespill Rollespillets opphav Rollespill har delte røtter, en side fra taktiske bordspill, en annen fra improvisasjonsspill. Det første moderne rollespillet ble laget av Gary Gygax og David Arneson og publisert under navnet Dungeons and Dragons (D&D) i 1974. De hadde lenge spilt taktiske miniatyrspill, som utviklet seg til et spill Til slutt ble dette til et kontinuerlig eventyr, der hver spilleomgang er et kapitel i en større historie. Senere har dette systemet blitt utviklet videre, og mange andre har laget andre systemer. Der D&D er mye basert på Tolkiens fortellinger, har andre har laget rollespill sentrert rundt andre temaer, som skrekk og gru, sciogså noen som foretrekker mere realistiske fortellinger og tilpasser histor Dette er enda mere vanlig i live action roleplaying der man kler seg ut selv og spiller skuespill med seg selv som sin karakter. Da det i praksis er vanskelig å oppdrive levende drager i Norge i dag, blir det da lettere å bruke historiske anslag. Rollespilling i praksis Når man spiller har en spiller rollen som spilleleder. Denne spilleren har ansvar for historien og alle karakterene som ikke er styrt av spillere. Han har gjerne også kart, tegninger og andre midler for å illustrere omgivelser, folk og fe. Resten av spillerene ert av reglene man bruker, og motiver og oppførsel en karakter, og hvordan resten av spillerene i gruppen har laget sine, vil derfor være avgjørende for hvordan karakterene reagerer på hverandre og jobber sammen, eller mot hverandre, og for hvordan man kan ha interessante dilemmaer og morsom interaksjon i spillegruppen. Utfordringer Sentralt i rollespill er å overvinner utfordringer. Dette kan være i form av å bekjempe den farlige dragen i kamp, snike seg inn i den onde trollmannens verksted eller å bare snakke til kongen i landet til han skjønner at det jo faktisk er greiere at bøndene har litt mat til seg selv. Dette betyr at man bruker karakterenes evner, og avhengig av spillerenes kløkt og karakterenes evner, lykkes man, eller ikke. Å feile kan bety den sikre død, men det kan også bety et nederlag som fører historien i en annen retning. Terninger Når karakterene gjør noe, fra å svinge et sverd til å stikke hånda ned i lomma til den rike kjøpmannen for å stjele den pene sølvlommelerka hans, blir suk fra hva karakterene kan, og hvor vanskelig oppgaven er. Et troll klarer lett å svinge et sverd, eller å plukke opp en person etter et bein og banke opp noen med ham, men står trollet inne i en butikk å prøver å forsiktig lure til seg ei lysekrone som henger i taket blir det en annen sak. For å gjøre det spennender bruker man terninger i forskjellige valører og antall, alt etter hva slags summer og hvor gjennomsnittlig resultatet bør være. Hvordan starte Det letteste er å snakke med venner, bestemme seg for hva man synes er morsomt, og å få tak i et minimum av midler. I starten trenger dette ikke være mere en en regelbok eller to, gjerne bestilt på nett, og et sett med nødvendige terninger per spiller. Det er et utall av tilleggsbøker, mininatyrer, ferdige eventyr og lignende, men mye av dette kan man lage selv. Derfor er rollespilling en av de billigste hobbyene man kan drive med. Hvis man ikke kjenner noen som ønsker å være med, er spillklubben Hexagon en plass å møte folk, og det er også mange som møtes på steder som Outland. Tekst: Dag Johansen Side 14
Årets bursdagsbarn Torunn er en av dem som har vært ansatt lengst i KIMsenteret. Når sant skal sies så er hun den som har hatt jobben sin i Fjordgata 19 lengst også helt ttet inn der våren 1993. Hun startet jobben for organisasjonen allerede i 1990, så neste år kan hun feire 25årsdag i jobben sin. Torunn har bursdag den 1. januar, og i år var det stordag! Hele 50 år skulle feires og da måtte vi også feire Torunn selvfølgelig. Både kolleger i KIMsenteret og medlemmer fra Mental Helse møttes til bursdagskake, kaffe og brus på Kafé No. 19 torsdag kveld for å feire. Det var langbord dekket i kafeen, pyntet i rødt, hvitt og blått for anledningen siden vi ikke måte. Taler var det også selvfølgelig, og overrekkelse av gaver. Som bildene viser var det en ualminnelig munter gjeng som feiret Torunn denne kvelden. Om det var kaffen og kakene som bidro til den høye stemningen vites ikke, jeg tror det var muligheten til å feire Torunn som gjorde at vi hadde det så hyggelig sammen denne kvelden. Foto: Arne Hauge Tekst: Kirsti Rekdal GRATULERER MED DAGEN! Side 15
Kafé No.19 flytter til nye og flotte lokaler i Ravnkloa! Ditt forslag her? Ditt forslag her? Siden vårt gamle navn ikke passer vårt nye konsept og beliggenhet utlyser vi nå til stor Navnekonkurranse? Den nye kafeen skal innredes som et kjøkken fra 60 og 70tallet. Du skal få følelsen av å sette deg ned i en hjemmekoselig atmosfære for en god kopp kaffe med noko attåt. Navnet må derfor si litt om dette konseptet og/eller tidsalderen, og kan gjerne inneholde ordet kjøkken. Send ditt forslag til oss før 11. april på: email: post@kimsenteret.no eller telefon: 73 84 23 50 Det beste forslaget blir plukket ut av en jury, og vinneren får ta med en ledsager til en bedre middag for to på Kafé No.19, eller den nye kaféen når den har åpnet.