Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap C. Sundts gt. 36 Postboks 2005 Nordnes 5817 Bergen Telefon: 55 23 87 00 Telefax: 55 23 87 01

BB&E Reklamebyrå - Grafisk Trykk Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap C. Sundts gt. 36 Postboks 2005 Nordnes 5817 Bergen Telefon: 55 23 87 00 Telefax: 55 23 87 01

Årsmelding 1999 I djup ærbødighet til dei etterlatne 26.11.1999

Innhald H a r d a n g e r S u n n h o r d l a n d s k e D a m p s k i p s s e l s k a p Presentasjon av selskapet - forretningside 4 Adm. direktør Dvergsdal har ordet 4-5 Styret si årsmelding for 1999 6-7 Helse, miljø, tryggleik 8-11 Resultatrekneskap 12 Balanse 13-14 Kontantstraumanalyse 15 Rekneskapsprinsipp 16-17 Merknader til resultat og balanse 18-27 Revisjonsrapport 28 HSD Transport 29 Ferjedivisjonen 30 Snøggbåtdivisjonen 31 HSD Buss 32 HSD Service 33 Organisasjon og leiing 34 Styret 35 Bedriftsforsamlinga 36 Økonomisk utvikling i 90-åra 37 Her finn du HSD 38 3

HSD - eit tradisjonsrikt selskap i vekst H a r d a n g e r S u n n h o r d l a n d s k e D a m p s k i p s s e l s k a p Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap vart grunnlagt i 1880. I dag er HSD eit moderne transportselskap med aktivitetar på sjø og land. Selskapet driv persontransport med ferje, buss og snøggbåt, og godstransport med bil og båt. HSD sine bilverkstader driv vedlikehald på bussar og godsbilar, og sel verkstadtenester til eksterne kundar. Forretningside HSD skal vera ein konkurransedyktig og lønsam leverandør av varer og tenester med basis i transport. Selskapet skal vera leiande i dei tradisjonelle ruteområda i kraft av god service, kvalitet og effektivitet. Organisering Det er eit mål at organisasjonen skal vera rasjonell og medverka til effektiv bruk av selskapet sine samla ressursar. Det inneber mellom anna at organisasjonen raskt skal kunna tilpassast endringar i selskapet sin strategi og dei krav marknaden stiller. Selskapet gjennomgår for tida ei endring i organisasjons- Vekst og omstillingar i 1999 Siste delen av året 1999 vart sterkt prega av "Sleipner"- tragedien i november. Denne ulukka kosta 16 menneskeliv og har også vore ei stor påkjenning for selskapet og våre tilsette. HSD har prioritert arbeidet med oppfølging for dei som miste sine familiemedlemer og dei overlevande. Vi har ikkje eigen kompetanse på området, og har søkt faglege råd som vi har følgt nøye, med sikte på å gjera det vi kan for å hjelpa dei som vart ramma av tragedien. Eg har møtt svært mange av desse personleg, og vil også her få uttrykkja mi djupaste medkjensle med dei etterletne og overlevande som har gjennomgått store påkjenningar under og etter tragedien. Etter den tragiske ulukka har vi sett i verk ei rekke tiltak for å auka tryggleiken. Dette er nærare omtala andre stader i årsmeldinga. strukturen, som følgje av vekst på fleire driftsområde. Det inneber mellom anna at all verksemd på sjøen blir samla i eit eige selskap eit HSD reiarlag. Bussdrifta er organisert i eit eige aksjeselskap, HSD Buss AS. Frå 1. februar 2000 vart Vest Trafikk fusjonert med HSD Buss AS, som dermed er blitt eit av landets største busselskap. HSD Transport står for gods-transporten, med eit landsdekkande tilbod. Ein del fellesfunksjonar innan økonomi, innkjøp, personal, IT, informasjon og finans er plassert i stabsavdelingar. På denne måten kan ein ta ut stordriftsfordelar i funksjonar som er felles for fleire driftsområde. Eigartilhøve HSD er eit børsnotert aksjeselskap. Selskapet har mange aksjeeigarar, og mange av desse er busette i det tradisjonelle ruteområdet i Hardanger, Voss og Sunnhordland. Vedtektene er utforma slik at eigarane som er busett i ruteområdet er sikra representasjon i selskapet sine styrande organ. Etter at Vest Trafikk er kome inn i HSD Buss AS, er dei om lag 1800 eigarane der blitt eigarar i HSD-konsernet. HSD sine mål om effektiv og lønsam drift skal også koma eigarane til gode, og ein ønskjer å føra ein utbytepolitikk som trekkjer til seg eigarar med seriøse og langsiktige interesser i selskapet. Fram til ulukka hende var 1999 eit år prega av vekst og omstillingar i HSD-konsernet. HSD Buss med nye tilbod Med verknad frå 1. mars vart HSD Buss AS etablert. Dette selskapet omfattar det tidlegare Bergen-Hardanger-Voss Billag AS saman med HSD si bussdrift. Alt frå 1. mai kunne ein sjå resultat av at det nye selskapet var kome i drift. Då vart Hardangerbussen etablert, med timesavgangar mellom Bergen og Hardanger. Dette var ei følgje av at det nye selskapet gjorde det enklare enn før å få til samordning av ruter og meir effektiv utnytting av ressursane uavhengig av tidlegare konsesjonsgrenser. Det vart m.a. også etablert eit utvida tilbod i Haukeliekspressen, mellom anna med nattekspress til og frå Bergen. 4

Ny fusjon i bussdrifta Sommaren 1999 vart det gjennomført samtaler om fusjon med Vest Trafikk AS. Desse planane vart godt mottekne i selskapa, og 8. november vart det gjort vedtak i Vest Trafikk AS si generalforsamling om å gjennomføra fusjon mellom HSD Buss AS og Vest Trafikk AS. Denne prosessen vart fullført med etableringa av det nye selskapet HSD Buss AS den 1. februar i år. Arbeidet med dette vart diverre noko seinka som følgje av den vanskelege situasjonen HSD kom i etter "Sleipner"- forliset. Ny godsterminal i Oslo I november vart det opna ny terminal i Oslo, i felles lokale med Frans Maas Norge AS, som er HSD Transport sin samarbeidspartnar på godstransport til og frå utlandet. Med dette meiner vi å ha lagt eit endå betre grunnlag for å gi eit godt tilbod til godskundane våre i austlandsområdet. Dette området er svært viktig, ettersom ein vesentleg del av stykkgodstransporten i Norge går gjennom dette området. Vi har derfor satsa medvite på å ha eit godt tilbod i Oslo, med daglege ruter til landet elles. I august vart 2 nye fartøy levert til Flaggruten, som dermed fekk utvida kapasitet mellom Bergen og Stavanger. Den eine av desse gjekk diverre tapt i det tragiske forliset den 26. november. Den andre ligg i opplag og vil først bli sett i rute etter ombygging som skal sikra flyteevne også etter evt. store skader. Sviktande trafikk høg oljepris Etter ein periode med auke i trafikken over fleire år var det i 1999 sviktande snøggbåttrafikk, særleg utover i andre halvår. Dette har bakgrunn i redusert oppdragsmengde i den oljeretta industrien i Sunnhordland og i Haugesund. Samstundes fekk vi redkordhøg oljepris, med særleg sterk auke i 2. halvår utan at det var teke høgde for dette i kontraktinntektene frå staten for riksvegferjedrifta og i avtalen med Hordaland fylke om buss- og snøggbåtdrifta. Dette gjekk særleg hardt ut over lønsemda i snøggbåt- og ferjedrifta. Dieselavgifta for bussdrifta forsterka dette, og også bussdrifta fekk større kostnader med drivstoffutgifter enn det som vart kompensert. Avtalar med det offentlege Også i år har det vore vanskar med å få på plass nye avtalar med det offentlege om transporttenester. Ved utgangen av mars månad var det enno ikkje inngått avtale for riksvegferjedrifta i år 2000. Avtalen for snøggbåt er framforhandla, men ikkje enno godteken av Hordaland fylke. Den økonomiske ramma for HSD Buss AS er heller ikkje på plass enno. Den rekordhøge oljeprisen og nye avgifter (fyringsoljeavgifta på bunkers) inneber store ekstra kostnader, og har skapt ekstra vanskar i år. Avtalen vår med det offentlege for 1999 var skriven med bakgrunn i ein mykje lågare oljepris. Dei siste månadane i 1999 produserte vi tenester til langt høgare kostnader enn det vi fekk dekning for. Dette kan vi ikkje halda fram med. Det er hard konkurranse om dei offentlege midlane, som skal fordelast til ulike fellesoppgåver i samfunnet. Vi vil gjerne yta gode tenester innan samferdsla, men må tilpassa produksjonen til dei faktiske kostnadene i drifta og det marknaden og det offentlege vil betala. Vi har såleis store utfordringar framfor oss, og truleg enno mange tunge dagar. Den regjeringsoppnemnde ulukkeskommisjonen etter "Sleipner"-forliset har så langt gjennomført opne høyringar av mannskapet om bord, av passasjerar, tilsette i snøggbåtdivisjonen og leiinga i HSD. Kommisjonen vil koma med si innstilling til hausten. HSD fyller 120 år i år, og har gjennom historia vist både evne og vilje til å koma gjennom store vanskar og store utfordringar. Med ny organisering av konsernet og god innsats frå våre tilsette skal vi makte dei utfordringane vi står framfor. Utfordringar framover Den tragiske "Sleipner"- ulukka og tida etterpå har medført store påkjenningar for den allmenne tiltrua til HSD som selskap. Den fremste oppgåva vi no har er derfor å gjenreisa denne. Fleire tryggingstiltak er alt sett i verk, og fleire andre er planlagt. Dette er nærare omtala i rapporten om Helse, Miljø og Tryggleik. Det same gjeld omorganiseringa av konsernet som er vedtatt gjennomført. Eit hovudsiktemål med dette er å styrka og synleggjera HMT-arbeidet, og å etablera ein organisasjon som er effektiv og tilpassa den sterke veksten som har vore i konsernet dei siste åra. Arne Dvergsdal adm. direktør Det nye utvida busselskapet er no etablert, og arbeidet med å få effekt av samanslutninga er sett i verk. Dette er ei prioritert oppgåve, som leiinga i HSD Buss AS er i gang med. 5

H a r d a n g e r S u n n h o r d l a n d s k e D a m p s k i p s s e l s k a p Styret si årsmelding for HSD-konsernet for 1999 HSD konsernet si verksemd Det meste av HSD si verksemd skjer innanfor hovudområda: persontransport med buss, bilverkstader, godstransport, sjøtransport med ferjer og hurtigbåtar og drift av restaurasjonar om bord i fartøya. Konsernet har størst aktivitet i Hordaland og Rogaland, men har og omfattande verksemd i Oslo og i andre delar av landet. Styret arbeider for å omorganisera konsernet slik at det meste av verksemda blir utført i 2 sentrale dotterselskap i tillegg til HSD Buss AS; HSD Sjø AS og HSD Gods AS. Selskapa vil bli 100% eigd av HSD ASA. HSD Buss AS Selskapet er landets største private busselskap etter fusjonen med Vest Trafikk AS. Det driv buss- og verkstaddrift og er 100 % eigd av HSD. Resultatet frå verksemda er noko svakare enn venta. Tragisk ulukke i 1999 Den 26. november 1999 gjekk snøggbåten M/S "Sleipner" på grunn like nord for Ryvarden fyr. 16 menneske omkom. 69 menneske vart berga i ein dramatisk bergingsaksjon, der fleire skip som kom til gjorde ein stor innsats under vanskelege tilhøve. Det vart også lagt ned eit stort arbeid frå friviljuge mannskap som leita frå land etter dei sakna etter forliset. Det offentlege hjelpeapparatet vart sett i høgste beredskap for å berga liv og helse til dei som vart ramma av ulukka. Styret vil uttrykkja si djupaste medkjensle med dei som vart råka av den tragiske ulukka med M/S "Sleipner" og retta ein spesiell takk til alle som deltok i redningsarbeidet etter ulukka. Helse, miljø, tryggleik (HMT) Det har også i 1999 vore arbeidd aktivt med helse, miljø og tryggleik. Dette området har fått endå høgare prioritet etter den tragiske ulukka med M/S "Sleipner". HMT og ytre miljø er handsama i eigen rapport som inngår som del av årsrapporten. Det vert såleis vist til denne når det gjeld arbeidsmiljø og tiltak for å betra dette. Også når det gjeld sjukefråvær, skader og ulukker vert det vist til denne rapporten. Utsikter framover I juni 1996 vedtok Stortinget bygging av "Trekantsambandet" i Sunnhordland. Det nye veg, tunnel- og brusystemet vil bli opna delvis i desember i år og sluttført i april 2001. Dette samferdselsprosjektet vil få stor innverknad på HSD si verksemd i denne regionen, og selskapet førebur seg på endra reisemønster og ny rutestruktur. Det vil vera trong for kollektive transporttenester i framtida. Over tid har styret tru på at det skal vera mogleg å oppnå forsvarleg avkastning på investert kapital. Ruter som selskapet driv på kontrakt med det offentlege På lik linje med andre ruteselskap som har godtgjersle til ulønsame ruter frå det offentlege, har rammevilkåra til HSD endra seg svært raskt. I desember 1995 inngjekk ruteselskapa i Hordaland effektiviseringsavtalar med Hordaland fylkeskommune om kontraktsbetaling for buss- og båtruter. Desse galdt frå og med 1996 og i 4 år framover. 1999 var såleis det siste året for effektiviseringsavtalane, og måla for effektiviseringa er nådd. Det blir tinga om nye avtaler som skal avløysa effektiviseringsavtalane. For bussverksemda blir desse truleg avløyst av "kvalitetskontraktar" som gjeld for 4 år. For dei lokale snøggbåtane er kontraktsforma meir uviss, og det kan bli ei stor utfordring å oppretthalda dagens rutetilbod. Det har vore eit overordna mål for HSD at selskapet skal vera konkurransedyktig uavhengig av kva innkjøpsordning det offentlege vel ved innkjøp av tenester knytt til båt-, buss- og ferjeruter. Etter styret si vurdering har selskapet i dag eit kostnadsnivå og ein kompetanse som gjer at selskapet vil vera konkurransedyktig innanfor dei verksemder selskapet driv i dag. Andre forretningsområde Dette omfattar mellom anna Flaggruten, Godsverksemda, sal av delar og verkstadtenester, drift av restaurasjonar og turkøyring med buss. Verksemda er prega av høg grad av konkurranse. Inntektsutvikling og oljepris vil i stor grad påverka framtidig resultat for Flaggruten. Resultat, investeringar, finansiering, likviditet og fortsett drift Omsetninga i konsernet auka frå kr 1 097 mill. i 1998 til kr 1 236 mill. i 1999. Ordinært resultat før skattekostnad vart - kr 3,5 mill. mot kr 27,4 mill. i 1998. Høg oljepris og negativ trafikkutvikling i siste tertial har gjort at 1999 vart eit økonomisk lite tilfredsstillande år. Ved sal av driftsmidlar har konsernet oppnådd ein vinst på kr 5,6 mill. mot kr 3,6 mill. i 1998. I 1999 er det gjennomført investeringar i bussar, godsvogner, eigedomar, utstyr på ferjer, snøggbåtar og andre anleggsmidlar på kr 195 mill. I tillegg kjem investeringar i aksjar. Snøggbåtdivisjonen fekk sommaren 1999 tilført 2 nye snøggbåtar, M/S "Sleipner" og M/S "Draupner", som vart sett inn i Flaggruten som erstatning for M/S "Tyrving" og M/S "Vingtor". Som følgje av det tragiske totalhavariet til M/S "Sleipner", er M/S "Draupner" førebels teke ut av drift. 6

Fortsett drift er lagt til grunn for rekneskapen. Dette er basert på resultatprognosar for år 2000 og konsernet sin langsiktige strategi. Konsernet si behaldning av likvidar pr 31.12.99 var kr 112,9 mill. Konsernet si evne til eigenfinansiering av investeringar er god. I oktober 1999 inngjekk HSD avtale om fusjon mellom HSD Buss AS og Vest Trafikk AS. Fusjonsvederlaget blir gitt ved å dela ut eigne HSD-aksjar og ved å utsteda 59 900 nye aksjar i HSD. Aksjeeigarane skal over tid sikrast konkurransedyktig avkasting på investert kapital. Soliditeten er viktig for å sikra HSD-konsernet handlefridom og vidare vekst. Selskapet har i 1990-åra gjennomført investeringar på ca kr 1,3 milliardar. Styret ser det derfor som viktig at bokført eigenkapital blir bygt vidare opp til ein større del av totalkapitalen. Som følgje av store investeringar og negativt resultat er den bokførte eigenkapitaldelen pr. 31.12.99 redusert til 14% frå 16,9% ved utgangen av 1998. Styret ser på 1999 som eit ekstraordinært år. Resultatet er ikkje tilfredsstillande som følgje av redusert trafikk og sterk auke i oljeprisane utan at dette er kompensert i kontraktsinntektene. Nedgangen i aktiviteten i den oljeretta næringa i Sunnhordland og Haugesund har spesielt ramma Flaggruten og ferjetrafikken på Kyststamvegen. Etter ulukka med M/S "Sleipner" har styret vedteke å styrkja organisasjonen innan Helse, Miljø og Tryggleik. I tillegg blir det gjennomført ekstra investeringar for å styrkja tryggleiken. For at kapitalstrukturen ikkje skal bli svekkja føreslår styret at det ikkje blir betalt utbyte for 1999. Årsresultat og disponeringar for HSD ASA Framlagt resultat og balanse gir eit godt bilete av drifta gjennom året, og det har ikkje vore hendingar etter avslutta rekneskap som har innverknad på vurderinga av selskapet. Styret føreslår følgjande disponering av årsresultatet i HSD ASA: Avsetnad til fond for vurderingsskilnader kr 923 Annan EK kr 2.467 Totalt disponert kr 1.544 Selskapet sin frie eigenkapital pr. 31.12.99 var: Annan eigenkapital kr 105.192 Takk for innsats og samarbeid Styret vil retta takk til kvar einskild tilsett for fin innsats og positiv haldning i 1999. Likeins vil styret takka brukarar og kundar for godt samarbeid og gamle og nye aksjeeigarar for den interesse dei har synt selskapet. Bergen, 31. desember 1999 20. mars 2000 Olav Nummedal Arne Wendelbo Aanensen Bernt Jacob Pettersen formann varaformann Leonard Corneliussen Gunvald Ottesen Aslaug Olden Mala Jakob Bleie Alf Steine Gunnar Eiken Tore Hammer Bjørn Morten Mehammer Arne Dvergsdal administrerande direktør 7

Helse, Miljø, Tryggleik H a r d a n g e r S u n n h o r d l a n d s k e D a m p s k i p s s e l s k a p HSD har utarbeidd ei overordna målsetting for arbeidet med Helse, Miljø og Tryggleik: "HSD skal arbeide systematisk innanfor feltet Helse, Miljø og Tryggleik. Dette for å førebyggja ulukker og helseskader både overfor våre reisande/kundar og tilsette, og å ivareta omsynet til det ytre miljøet. HSD skal framstå som eit selskap som legg vekt på tryggleik og gode arbeidstilhøve. Dette skal mellom anna skje ved opplæring av nytilsette, og generell kompetanseheving av tilsette i selskapet. Våre rutinar og prosedyrer som påverkar tryggleik og arbeidsmiljø skal evaluerast og tilpassast dei krav som til ei kvar tid blir stilte." Denne målsettinga er ei rettesnor for arbeidet med Helse, Miljø og Tryggleik. HSD har arbeidd målmedvite med dette gjennom fleire år, og oppfyller krava på dette området. Arbeidet med dette er blitt endå viktigare no, etter den tragiske ulukka med M/S "Sleipner". Sleipner-ulukka Fredag 26. november 1999 skjedde det ei fatal ulukke. Den nye snøggbåten "Sleipner" i Flaggruten mellom Stavanger og Bergen, gjekk på grunn på veg frå Haugesund til Mosterhamn. Båten gjekk på skjeret Store-Bloksa, og fekk store skader. Etter litt over ein halv time vart båten riven av skjeret, og gjekk ned etter få minutt. Alle dei 85 om bord kom i sjøen. Mange skip kom til, og redningshelikopter vart tilkalla. Under vanskelege tilhøve vart 69 av dei som var om bord berga. 16 menneske omkom. Arbeidet etter ulukka Straks ulukka var kjend, vart HSD sin beredskapsorganisasjon kalla inn. Etter kort tid var den operativ ved hovudkontoret i Bergen. Omsorgsgruppa oppretta telefonvakt der pårørande kunne ringja. Telefonberedskapen vart halden oppe dei første døgera, men redusert og avvikla i takt med at behovet endra seg. Omsorgsgruppa starta frå første dag anna arbeid med oppfølging av overlevande og etterletne. Det vart søkt råd frå Senter for Krisepsykologi som sto for den faglege delen av dette heilt frå starten. Alt om kvelden 26. november vart det oppretta mottak for pårørande i Bergen, Stavanger og Haugesund. Her kunne dei koma og få kontakt med helsepersonell og prestar, og med representantar for HSD. På Stord og i Bømlo vart det oppretta kommunale mottakssenter med tilsvarande tilbod. Seinare har dei etterletne og overlevande vore inviterte til ulike samlingar. Det er planlagt nye samlingar seinare i år, og alle har fått tilbod om individuell oppfølging frå helsepersonell. Omfanget av katastrofen medførte stort behov for menneskelege ressursar, og store delar av administrasjonen vart trekt inn i arbeidet med følgjene av ulukka. Takk for god hjelp Det er mange som fortener stor takk frå HSD for innsatsen i samband med ulukka. Dei mange sjøfolka og mannskapa frå hovudredningssentralen som deltok i bergingsaksjonen berga mange liv denne kvelden. Nordsjøprestane i sjømannsmisjonen gjorde ein stor og viktig innsats, med å vitja mannskapa på skipa som var involvert i bergingsaksjonen. Leitemannskap frå Røde Kors og Norsk Folkehjelp var med i store aksjonar og leita etter omkomne etter forliset. Helsepersonell, politi og mange privatpersonar gjorde ein innsats som berga liv og helse. Tryggleikstiltak HSD har hatt ein god skadestatistikk i snøggbåtdrifta fram til 1999. Etter Sleipner-ulukka har selskapet sett i verk fleire tiltak for betre å ivareta og auka tryggleiken i alle delar av konsernet: Alle navigasjonsrutinar i selskapet og rutinar på bru er gjennomgått. Fleire punkt i instruksen er presisert. Alle beredskapsplanar og tryggleiksrutinar i driftssystemet og driftshandbøkene er kritisk gjennomgått. Alle navigatørar har vore/skal på ekstrakurs i elektroniske kart. Rutinane for tryggleiksinformasjon til passasjerar er lagt om, med hyppigare framvising av tryggleiksvideo. Restaurasjonspersonale har fått 7 dagars tryggleikskurs. Dette går ut over krava til slik opplæring for dei som ikkje inngår i tryggleiksbemanninga. Farvannsbeskrivelsen langs leia er no gjennomgått og presisert overfor kapteinane. HSD ønskjer betre merking av leia, og har drøfta dette på eit møte med Kystverket i Rogaland. Det manglar midlar til rask løysing. 8

Tryggleiksopplæring og trening er gjennomgått, og arbeidsordrer i samband med rapportering av øvingar er innskjerpa. HSD har deltatt i eit prosjekt for utvikling av betre redningsvestar, og har fått utarbeidd ein vesttype med skrittstropp og termoeffekt som vil tilfredsstilla nye krav. Manntalsregistrering av passasjerar er sett i verk. I samarbeid med RLF og andre reiarlag arbeider ein med å finna praktiske løysingar på namneregistrering. Navigasjonssystemet på "Draupner" er testa, og det er ikkje funne feil ved dette. HSD ventar nye krav til flyteevne for slike fartøy, og gjennomfører endringar for M/S "Draupner", som går ut over gjeldande krav. Ei arbeidsgruppe er sett ned for å arbeida med HSD sin filosofi for tryggleik og beredskap. Gruppa har følgjande mandat: Gjennomgå og analysera selskapet sitt totale system for tryggleik og beredskap, inkludert haldningar, arbeidsformer, kompetanse og organisasjon. Gjennomføra ein risikoanalyse av dei ulike transporttenester selskapet tilbyr, for å identifisera dei mest risikoutsette områda. Innhenta erfaring frå andre verksemder som er risikoutsette og som har arbeidd systematisk for å betra tryggleiken og heva kvaliteten på verksemda si. Foreslå tiltak som vil effektivisera og betra selskapet sitt HMT-arbeid, slik at HSD blir kjend for å vera den beste i bransjen på dette området. Flåteøvingane på snøggbåtane er utvida, og går no utover krava til slike. Det er halde kapteinskonferansar der tryggleiken er inngåande drøfta, også i samråd med eksterne krefter. Det er vedtatt å omorganisera HSD-konsernet. I dette ligg og styrking av organiseringa innan Helse, Miljø og Tryggleik med ein ansvarleg leiar for dette området i kvart av dotterselskapa og i konsernet. Vedlikehaldsmanualane er gjennomgått for alle ferjene med sikte på å sikra ein best mogleg standard. Sjølv om det eksisterande materiellet tilfredsstiller krava til offentleg godkjenning, er det bestemt å skifta ut redningsvestane med ein type som har termoverknad og skrittstropp. Dette er gjort etter erfaringane frå "Sleipner"-ulukka, som viste at vestane ikkje var gode nok sjølv om dei hadde både norsk og internasjonal godkjenning. Styringssystem for tryggleiksarbeidet HSD sitt sikkerhetsstyringssystem for sjøsida er lagt inn i det databaserte TQM 9000 systemet. Systemet er godkjent etter IMO/ISO standard, og er utvikla for kvalitetssikring og tryggleiksstyring. Systemet legg til rette for å skapa oversikt over dette arbeidet, og å visa kor risikoen er størst, og dermed høve til å gripa inn med raske tiltak. Mellom anna er det eit nyttig verktøy for innmelding av hendingar og avviksrapportering. Via systemet kan ein også få ut rapportar om utvikling over tid på ulike område som har med tryggleiken å gjera. Analysar av hendingar over tid vil vera nyttige verktøy for å skaffa oversyn over tryggleiksarbeid og utviklinga i dette. Systemet er godkjent av offentlege tilsynsmyndigheter og blir revidert kvart år. Vernetenesta Vernetenesta er ein viktig del av tryggingssystema, og ein vesentleg føresetnad for arbeidet med HMT. Den er delt i ein organisasjon for dei tilsette på land, og ein for sjøfolk. Dette er naturleg ut frå lovverket på området. Andre tryggingstiltak Ferjedivisjonen har gjort store investeringar gjennom fornying av navigasjonsutstyret på mange ferjer. Det er også starta eit investeringsprogram som tek sikte på å fornya redningsutstyret. Det er m.a. montert såkalla "redningsbru" på ei av ferjene, og fleire ferjer vil bli bygd om i 2000. 9

H a r d a n g e r S u n n h o r d l a n d s k e D a m p s k i p s s e l s k a p Opplæringstiltak/Øvingar Gode kvalifikasjonar er viktig, ikkje minst av tryggleiksomsyn. Opplæring er eit prioritert område i selskapet. Fagopplæring i landdivisjonane 1999: 25 sjåførar har tatt eksamen VK1, transportfag. 30 sjåførar har tatt fagbrev. 5 reparatørar har tatt fagbrev. 3 nye lærlingar, sjåfør. 2 nye lærlingar, reparatør tung/lett. 1 ny lærling, bilopprettar. 4 lærlingar har tatt fagbrev som sjåfør. 1 lærling har tatt fagbrev som reparatør. Fagutdanninga for sjåførar omfattar både buss- og godsbilsjåførar. Meir enn 50 % av sjåførane i HSD Buss AS har no fagbrev. I bransjen er dette ein høg andel, noko som har samanheng med at fagutdanninga i dette faget er av relativt ny dato. Faste øvingar Obligatoriske øvingar er nedfelt i driftssystemet om bord i kvart fartøy, og blir gjennomført planmessig, etter intervall som er fastlagt. Slike øvingar omfattar: brann- og røykdykkarøvingar, generelle beredskapsøvingar, mann over bord, førstehjelp, kollisjon med anna fartøy, grunnstøting, sakna person, sabotasje-terror og bombetrussel. Kvar veke blir det halde øving etter alarminstruks på fartøya. Kvart år blir det halde evakueringsøving der det blir løyst ut flåte. Det blir og øvd på informasjon ved brann og evakuering. Ferjene har rutinemessig øving med flåtar ved verkstadopphald. Dette skjer ved årleg vedlikehald/ettersyn, og omfattar mellom anna at flåtane blir blåst opp. Skipskontrollen er til stades når dette blir gjort. Andre øvingar i 1999: Beredskapsøving for administrasjonen, ca. 30 deltakarar Beredskapsøving for kapteinar og tilsette i "rederiadministrasjonen" med 35 deltakarar Det er og gjennomført brannøving og "gjer deg kjend om bord øving" på ferjer i Sunnhordland i samarbeid med lokale Brannvesen. Kurs for tilsette i sjødivisjonane: I 1999 var 9 deltakarar med på snøggbåtkurs for navigatørar på snøggbåt. 14 personar var med på retrening for snøggbåtnavigatørar. Dette er kurs/øvingar som alle gjennomgår kvart andre år. 2 personar på sikkerhetskurs for handelsflåten, hos NUTEC, Sotra 2 personar på ISM kurs 19 personar på Grunnopplæring Arbeidsmiljø til sjøs. 11 personar på Kurs for faglige leiarar/instruktørar i motormann- og matrosfaget, samt opplæringsansvarlege for kadettar. Farleg last: 4 kurs med totalt 60 deltakarar Kurs i bruk av Sama:4 kurs med totalt 24 deltakarar (Sama er fartøya sitt vedlikehaldssystem) Beredskapskurs for cateringpersonell: 2 kurs med totalt 25 deltakarar Beredskapsskurs for kapteinar med i alt 35 deltakarar Beredskapskurs for omsorgsgruppa med 11 deltakarar. Kurs for sjåførar: ADR-kurs for alle godsbilsjåførar er gjennomført. Fornya kvart femte år. Alle HSD Transport sine sjåførar har fått opplæring i IK Mat, (Internkontrollforskriften for transport av matvarer). Det er halde fleire kurs for bussjåførar i 1999. Arbeidsmiljøtiltak Det blir gjennomført vernerundar ved alle arbeidsplassar. Etter vernerundane blir det sett opp handlingsplanar som blir følgde. På denne måten blir det gjort eit kontinuerleg arbeid med å retta på ulike tilhøve som gjer arbeidsmiljøet betre. HSD Buss har hatt stor fornying av bussparken også i 1999. Nye bussar gir betre arbeidstilhøve for sjåførane. Faste rutinar for utskifting av førarstolar i bussane er gjennomført ved nokre avdelingar, og ordninga skal utvidast. Lettkjetting er teke i bruk på mange bussar, dette er enklare og mindre belastande for sjåførane enn tradisjonell kjetting. Avdelingen i Odda har flytta til nye lokale, med nærare tilknyting til verkstadanlegget i Odda. Etter målingar er det gjort tiltak for å betra inneklimaet ved fleire arbeidsplassar. Det er gjennomført ein analyse av arbeidsplasser med utstrekt bruk av dataverktøy. HSD Service har gjennomført tiltak for å betra kundemottak og kontortilhøve fleire stader. Det er montert fleire eksosavsug ved verkstadene, noko som betrar arbeidsmiljøet. Det er skaffa arbeidssparande utstyr som løftebukkar, og dekkomleggarar/avbalanseringsmaskiner som er lettare å bruka. Det er sett fokus på understøtting av bil som er jekka opp, og det er skaffa høveleg tryggleiksutstyr. Det er gjort tiltak for støyskjerming og avskjerma kvilerom i vaskehallar. Rutinar for Kvikkservice ved vask av bussar er innført ved nokre verkstader. HSD Transport har hatt arbeidsmiljøseminar i Sunnhordland. Arbeidsgrupper har samarbeidd med bedriftshelsetenesta om tiltak for betra arbeidsmiljø. Det er investert i 12 nye godsbilar og 4 truckar. Tilsette blir tekne med på råd ved nyinnkjøp, for derigjennom å påverka eige arbeidsmiljø. Det er opna ny godsterminal i Oslo, og gjort vedtak om å byggja ny terminal for Sunnhordland. Det er gjort tiltak for å betra det fysiske arbeidsmiljøet ved fleire arbeidsplassar i HSD Transport. Fleire ferjer har fått oppgradert sosialrom, for auka trivsel om bord. Divisjonen har aktivt støtta velferdsklubbane som har gjennomført fleire velferdstiltak. 10

Det er gjennomført ombyggingar ved snøggbåtterminalane i Bergen og på Leirvik, med positive verknader for arbeidstilhøva. Det er montert hydrauliske gangveier på M/S "Vingtor", noko som lettar arbeidet for mannskap og terminalarbeidarar. Nokre tal frå HMT-arbeidet: Landdivisjonane Bedriftshelsetenesta HSD har avtale med 12 bedriftshelsetenester og fleire sjømannslegar. Alle våre bedriftshelsetenester har vore aktivt med i HMT-arbeidet ved den einskilde avdeling. Helsekontrollar har vore gjort etter dei avtalar som er inngått mellom HSD og den einskilde bedriftshelsetenesta. Fleire av våre tilsette på verkstadene har vore med i ei landsomfattande lungestøvundersøking i regi av Statens helseundersøkelser. Bedriftshelsetenesta vil stå for oppfølginga etter desse undersøkingane. AKAN utvalet AKAN utvalet har i 1999 lagt ned mykje arbeid i å leggja til rette for ein informasjonskampanje om rusførebygging. Utvalet har utarbeidd opplæringsprogram og brosjyremateriell til kampanjen. Sjølve informasjonskampanjen vart gjennomført ved at alle leiarar fekk ei grundig innføring om rusførebygging, og informasjon om det materiellet som skulle nyttast i kampanjen. Kvar einskild linjeleiar/administrasjonskaptein gjennomførte informasjonsmøte med alle tilsette ved eigen avdeling/fartøy. Alle tilsette fekk utlevert brosjyrene AKAN I HSD og KJØR GRØNT. AKAN utvalet vil i løpet av året føreta ei evaluering av informasjonskampanjen. Miljøtiltak/Ytre miljø HSD driv aktivitetar som i utgangspunktet medfører ureining av det ytre miljøet. For å avgrensa dette nyttar selskapet Sjødivisjonane 1999 1998 1999 1998 Sjukefråver 4,91 % 4,4 % 6,7 % 3,5 % Aktiv sjukemelding 15 5 0 0 Arbeidsulukker 27 21 20 5 Attføring 1 1 1 1 Uføre 5 2 2 1 miljøvenlege oljekvalitetar og vaskemidlar, og det blir stilt miljøkrav ved alle innkjøp. HSD Buss AS har fått levert sine første gassbussar i april 2000. Det er investert i katalysatorar som blir montert på bussar i bytrafikk. Gjennom desse investeringane saman med bruk av miljødiesel har selskapet ein aktiv strategi om å redusere utslepp av avgassar og svovel. Selskapet har arbeidd systematisk med auka bruk av piggfrie dekk på bussane. I 1999 dobla HSD Transport bruken av jarnbanetransport, som er meir miljøvenleg enn vogntogtransport. Hausten 1999 la HSD Transport om transporten på fleire langruter. Gods mellom Oslo Bergen, Oslo Stavanger og Oslo Kristiansand blir no transportert i containerar med jarnbane. Investeringstakten i godsbilmateriell er høg, og vi fornya bilparken for 12,4 mill. kroner i 1999. Nytt materiell brukar mindre drivstoff og er derfor meir miljøvenleg. Til våre godsbilar og hengarar investerer vi i freonfrie skap. Fleire av HSD sine ferjer har vore til bunnbehandling, og det er teke i bruk meir miljøvenleg bunnstoff. Ferjedivisjonen har gjort ein totalavtale med Sunnhordland Interkommunale Miljøverk (SIM) om avfallshandtering og avfallssortering. På dei største ferjekaiane gjennomfører ein no også kjeldesortering av biologisk avfall. HSD er klar til å ta i bruk gassdrivne ferjer så snart infrastrukturen for dette blir bygd ut. Ein vil då kunna nytta erfaringar frå den første gassdrivne ferja som vart levert til eit norsk reiarlag tidleg i 2000. Vidare arbeid med HMT HSD ynskjer å bli vesentleg betre på Helse, Miljø og Tryggleik. Dette er ein føresetnad for at vi skal vinna att tiltru hos reisande og i samfunnet generelt. Gode resultat i HMT krev systematisk arbeid der leiing og tilsette samarbeider om tiltak og synleggjer vilje til endring både i haldningar og handlingar. Gode resultat innan HMT gir også grunnlag for god økonomi. Derfor er Helse, Miljø og Tryggleik eit satsingsområde i HSD. 11

28

HSD Transport tilbyr nasjonal og internasjonal transport. Det landsdekkande nettverket driv vi i samarbeid med agentar. Frans Maas er samarbeidspartnar for den internasjonale verksemda. HSD transport H a r d a n g e r S u n n h o r d l a n d s k e D a m p s k i p s s e l s k a p Marknaden Vi opplever ein aukande tendens til etablering av kjeder, fusjonar, innkjøpssamarbeid, og nedbygging av lager i distrikta til fordel for sentrale lager og større grad av internasjonalisering. Kostnadane med logistikk blir meir fokusert. Marknaden spør etter transportørar som kan tilby landsdekkande parti- og stykkgodstransport, nasjonal og internasjonal transport og lagring til høg kvalitet og rett pris. I denne marknaden har HSD Transport i 1999 hatt ein volumvekst på 15 prosent. Samarbeid Gjennom agentar og eigne aktivitetar dekkar HSD Transport heile landet. Styrken i tilbodet ligg i oppbygginga av organisasjonen. Gjennom lokale transportverksemder med lokal kundekontakt og eigarstruktur har vi eit fleksibelt nettverk tilpassa kundane sine krav til service. Internasjonalt samarbeider vi med Frans Maas, eit transportfirma med eigne kontor over heile Europa og med alliansepartnarar over heile verda. Det nasjonale og internasjonale nettverket er etablert for å tilby kundane nasjonale og internasjonale transportløysingar. Kvalitet For å styrke divisjonen vil HSD Transport våren 2000 starte eit opplæringsprogram av eigne tilsette som skal strekkje seg over fire semester. Målet med opplæringa er å auke kompetansen og gjennom dette betra kvalitet og tryggleik i divisjonen. For transport av matvarer er det utarbeidd IK-Mat rutinar som tilfredsstiller forskrift om matvaretransport. Det er skriftlege instruksar for mellom anna godshandtering, vedlikehald, reklamasjon, avviksrapportering og bruk av IT verktøy for å sikra høg kvalitet på våre tenester. Ytre miljø Hausten 1999 la HSD Transport ned fleire godsbilruter. Gods mellom Oslo Bergen, Oslo Stavanger og Oslo Kristiansand blir no transportert i containerar med jarnbane. I 1999 dobla HSD Transport bruken av jarnbanetransport. Investeringstakten i godsbilmateriell er høg, og vi fornya bilparken for 12,4 mill. kroner i 1999. Nytt materiell brukar mindre drivstoff og er derfor meir miljøvenleg. Til våre godsbilar og hengarar investerer vi i freonfrie skap. IT-system HSD Transport kommuniserer elektronisk med våre kundar via EDI. Fraktdata blir elektronisk overført mellom kundane og HSD. Kundane kan gjennom det systemet få status på sine sendingar, pris og statistiske data. Drift HSD Transport flytta 19. november 1999 inn i ny terminal i Oslo. Terminalkapasiteten i Oslo er med det meir enn dobla. Vi er med det i stand til å halde fram den veksten vi har i Austlandsregionen. I Oslo har vi terminal i lag med Frans Maas, vår internasjonale samarbeidspartnar. Førde Frakt AS blei sommaren 1999 kjøpt av HSD Transport. Førde Frakt AS var i mange år agent for HSD Transport. Dei tilsette og transportørane i Førde Frakt AS held fram for HSD Transport. Voss Frakt AS er eit dotterselskap av HSD og er HSD Transport sin partigodstransportør. Gjennom eit nasjonalt og internasjonalt nettverk for stykkgods og partigods er HSD Transport i stand til å veksa i marknaden. Nøkkeltal: Tilsette pr. 31.12.99: 223 Omsetning: kr 284, 3 mill. Investeringar: kr. 15,7 mill. Tal bilar: 66 eigne bilar, 22 tilhengjarar Fusa Stord Bømlo Bergen Kvam Sykkylven Austevoll Odda Tysnes Kvinnherad Ølen Haugesund Førde Stavanger Stryn Sogn Voss Molde Eidfjord Lom Trondheim TERMINALAR, EIGNE/AGENTAR Oslo Larvik/Grenland Fredrikstad Bodø Kristiansand 29

HSD sine ferjer trafikkerer 18 samband i Hardanger, Midthordland og Sunnhordland. Selskapet har m.a. ferjeruter i stamvegnettet mellom Bergen og Stavanger og i riksvegnettet mellom Bergen og Oslo. Ferjedivisjonen H a r d a n g e r S u n n h o r d l a n d s k e D a m p s k i p s s e l s k a p Marknaden Ferjedrifta i Norge er basert på områdekonsesjonar. I tillegg opnar Samferdselslova for prøvedrift med anbod. HSD driv eit slikt samband i vårt tradisjonelle ruteområde. I 1999 leverte selskapet inn anbod for drift av kabelferje i Nordhordland. Det ligg ikkje føre avgjerd etter denne utlysinga. Trafikkutvikling og kapasitet Kapasiteten i 1999 var om lag som i 1998. Dette gjeld både rutetilbod og ferjekapasitet. Gjennom bidrag både frå selskap, vegkontor og takstauke vart det mogleg å få til eit toferjeopplegg i dei tre sommarmånadene i sambandet Gjermundshamn - Løfallstrand. Dette vart sers vellukka. Trafikkveksten har vore lågare enn det som har vore vanleg dei siste åra. Aktiviteten i regionen var merkbart lågare i siste delen av året enn for tilsvarande periode førre år. I tillegg har ein av dei største ferjekaiane vore stengt på grunn av ombygging. Krokeide ferjekai vart opna for trafikk i juni og gir dette sambandet langt betre regularitet sidan det tidlegare har vore nødvendig å stenge kaien ved spesielle vindtilhøve. Det er elles merkbart for trafikkutviklinga at transporten av bergensbosset mellom Bergen og Fitjar er avslutta Miljø Selskapet har gått inn på ein avtale med Sunnhordland Interkommunale Miljøverk om handtering og sortering både av avfall og spesialavfall. Opplegget er gjennomført i heile ruteområdet. Det har derfor også blitt langt "ryddigare" på ferjekaiane. Tryggleik Divisjonen har gjort store investeringar gjennom fornying av navigasjonsutstyret på mange ferjer. Vi har også starta eit investeringsprogram som tek sikte på å fornye redningsutstyret. Det er m.a. montert såkalla "redningsbru" på ei av ferjene, og fleire ferjer vil bli bygd om i 2000. Vedlikehaldsmanualane er gjennomgått for alle ferjene med sikte på å sikre ein best mogleg standard. Selskapet har arbeidd aktivt i høve til Sjøfartsdirektoratet sin modell for risikoanalyse. Alle fartøy og samband er vurdert i høve til denne modellen. Service Selskapet har no betalingsterminalar på dei fleste ferjene/ sambanda og vi har opna for dei fleste typar betalingskort. Overgang til elektronisk billettering har gitt våre kundar eit nytt tilbod gjennom eit kort som kan nyttast på alle våre ferjestrekningar. Kortet kan nyttast både for bil og passasjer samstundes og gir 30 % rabatt for bil og 17 % for passasjer. Elles har fleire ferjer fått oppgradert passasjerfacilitetane gjennom fornying av salongar og toalettanlegg. Servicetilbod HSD har lagt spesiell vekt på å ha eit servicetilbod om bord. Eit slikt tilbod finn ein i dag på dei fleste ferjene. I dei største og lengste sambanda kan kundane våre få kjøpt full middag. Nøkkeltal: Ferjer: 28 Tal førte bilar: 3 315 169 Tal passasjerar: 7 237 555 Omsetning: kr 397.7 mill Investeringar: kr 13.9 mill Kvam Norheimsund Ulvik Kvanndal Bruavik BERGEN Eidfjord Utne Brimnes Hjellestad Tørvikbygd Kinsarvik Krokeide Hatvik Venjaneset Jondal Klokkarvik Fusa Jondal Austevollhella Hufthamar Varaldsøy Halhjem Ullensvang Austevoll Gjermundshamn Husavik Løfallstrand Våge Rosendal SandvikvågTysnes Kvinnherad Odda Stord Sagvåg Leirvik Siggjarvåg Mosterhamn Fjelberg Bømlo Valevåg Utbjoa Langevåg Sveio Buavåg Haugesund Husnes Sunde Utåker Matre Skånevik Ølen Etne = Ferje 30

HSD Snøggbåtdivisjonen driv Flaggruten mellom Bergen og Stavanger og snøggbåtruter mellom Bergen og Sunnhordland, samt ei rute i Hardanger. Divisjonen disponerer 9 eigne båtar og har avtale med undertransportørar om drift av båtar i nokre ruter. Snøggbåtdivisjonen Passasjernedgang i høve til 1998 Etter fleire år med auke i trafikken, vart det i 1999 ein nedgang i passasjertala for HSD sine snøggbåtar. Flaggruten hadde ein nedgang på om lag 8%. Snøggbåtrutene mellom Bergen og Sunnhordland og i Sunnhordland hadde passasjertal om lag som året før. Snøggbåtruta på Hardangerfjorden hadde auke i passasjertalet på 6,4%. Turistruta mellom Bergen og Hardanger hadde nedgang på 9% i høve til året før. For Flaggruten og båtrutene i Sunnhordland skuldast trafikknedgangen i hovudsak lågare aktivitet i næringslivet i regionen. Sleipnerulukka Etter fleire års arbeid vart det i april 1998 vedteke å investera i to nye snøggbåtar til Flaggruten. Båtane som fekk namna M/S Sleipner og M/S Draupner, vart levert i august 1999 og sett inn i ruta i slutten av august. Ulvik Kleppestø BERGEN Norheimsund Utne Eidfjord Kinsarvik Flesland Lofthus Os Sandtorv Krosshamn Hufthamar Nå Austevollshella Møkster Malkenes Nor tveitgrend Litlakalsøy Lundøy Nymark Vikane Bekkjarvik Rosendal Odda Fitjar Herøysund Sunde LEIRVIK Rubbestadneset Ranavik Mosterhamn Fjelberg Tittelsnes Utbjoa Skånevik Ølen T E G N F O R K L A R I N G Flaggruten Sunnhordland Kvinnherad Austevoll Hardanger HAUGESUND Hardanger(sommer) Beinvegen Bussforbindelse 26. november 1999 skjedde den tragiske ulukka då M/S Sleipner gjekk på grunn på skjeret Store Bloksa like nord for Ryvarden fyr. Om lag ein halvtimes tid etter grunnstøtinga, gjekk skipet ned og 16 menneske omkom. Det vart lagt ned eit stort arbeid frå mange skip, friviljuge mannskap og det offentlege apparatet i redningsoperasjonen. Det er oppnemnd ein offentleg granskingskommisjon som skal gå gjennom alle aspekt ved ulukka og føreslå tiltak i høve til å hindre at liknande ulukker skal skje igjen. M/S Draupner blir ikkje sett inn i rute igjen før flyteevna og redningsarrangementet er betra. HSD har etter ulukka arbeidd med ei rekkje tiltak for å betre tryggleiken om bord på snøggbåtane. Turistprodukt Det har over fleire år vore satsa på marknadsføring overfor utenlandske turoperatørar, både av den særskilde sommarruta mellom Bergen og Hardanger og dei øvrige snøggbåtrutene. Etter ein nedgang i passasjertala for sommarsesongen 1999 i høve til 1998 som og var ein sesong med svake trafikktal, er det no vedteke å leggja ruta ned. Marknadsføringa mot turistar vil heretter byggja på eksisterande ruter. Bookingsystem/elektronisk billettering I løpet av 1999 vart eit nytt bookingsystem teke i bruk. Samstundes har det vore ein overgang til elektronisk billettering om bord på snøggbåtane. Desse tiltaka gjer det lettare for passasjerane å tinga reiser og gir selskapet større fleksibilitet til å tilpassa prisar og rabattordningar til passasjerane sine behov. I løpet av våren 2000 vil elektroniske periode- og rabattkort bli innført. Dette vil og opna for nye muligheter når det gjeld kombinasjonsreiser med buss og snøggbåt. Terminalar Arbeidet med nye snøggbåtterminalar held fram. Ein ny snøggbåtterminal på Leirvik vart opna i mai 1999. I samarbeid med lokale hamnestyresmakter planlegg vi nye terminalar i Stavanger, Kopervik og Haugesund. Den nye terminalen i Stavanger vil vonleg bli opna i løpet av hausten 2000. Arbeidet med ein terminal på flytekaien ved Flesland har førebels stoppa opp av di det ikkje har vore mogleg å få til ei offentleg delfinansiering av terminalen. Nøkkeltal: Tilsette pr. 31.12.99: 170 Omsetning: kr 180 mill. Båtar: 12 Passasjerar: 987.470 Investeringar: kr 110 mill. Kopervik Føresvik STAVANGER 31

Straume Austevollhella Hufthamar Husavik Austevoll Svortland Bømlo Haugland Krokeide Sandvikvåg Stord Osøyro Mosterhamn Valevåg Sveio Langevåg Buavåg BERGEN Våge Tysnes Leirvik Hatvik Utbjoa Fusa Ølen Kvam Norheimsund Tørvikbygd Venjaneset Varaldsøy Løfallstrand Gjermundshamn Rosendal Husnes Utåker Matre Skånevik Kvinnherad Etne Jondal Voss Ulvik Kvanndal Bruavik Eidfjord Utne Kinsarvik Jondal Odda Ullensvang = Avdelingskontor HSD Buss AS driv bussruter i Hordaland, delar av Sogn og Nord-Rogaland samt ekspressbussruter i samarbeid med andre selskap. Turkjøring er eit satsingsområde, og vi kan tilby tenester av høg kvalitet. Turismen er i vekst i vårt område, og er eit satsingsområde for HSD Buss AS. Haugesund HSD Buss AS Marknaden Effektiviseringsavtalen med Hordaland fylke heldt fram i 1999, med krav om kostnadsreduksjon på våre tenester. Den økonomiske situasjonen for fylkeskommunen i 1999 førte til at vi også dette året tok på oss ein høgare ruteproduksjon og rutetilbod enn det avtalen tilsa. HSD Buss førebur seg til å møta den stadig aukande konkurransen omkring oss. Betre framkome for privatbilen og auka avgifter for bussnæringa er utfordringar vi må møta. Kundane sine krav til høg kvalitet og fylkeskommunens krav til effektiv ressursbruk er blitt ein naturleg del av kvardagen. Økonomi og aktivitetar 1999 har vore eit aktivt år, med fleire store investeringar og nyhende: Frå 1. mai 1999 utvida vi Haukeliekspressen til å gå til Bergen, og vi har no inntil 3 daglege avgangar tur/retur mellom Bergen og Skien/Porsgrunn/Oslo. Frå 1. mai vart det også etablert weekendekspressrute (fredag og sundag) mellom Bergen og Kristiansand i samarbeid med Setesdalen Bilruter L/L. Frå same tid vart tilbodet i Kystbussen utvida, og den har no avgang frå Bergen og Stavanger kvar andre time. Frå 1. mai etablerte vi Hardangerbussen mellom Øystese og Bergen, med avgangar kvar time store delar av dagen. Fleire av sjåførane våre har teke fagbrev i 1999, og meir enn 50 % av sjåførane våre har fagbrev i dag. Arbeidet med fornying av bussparken har halde fram i 1999. I år 2000 blir dei første gassbussane tekne i bruk. Avdelinga i Odda har flytta til nye lokale, og har no nærare tilknyting til verkstadanlegget i Odda. Vidare utvikling HSD Buss AS har som målsetting å bli det mest konkurransedyktige busselskapet i landet, og skal raskt vera i stand til å tilpassa seg endra rammevilkår. I 1999 vart det arbeidd mykje med å førebu fusjon mellom HSD Buss AS og Vest Trafikk AS, som vart vedteken i november. Samordninga vart gjennomført frå 1. februar 2000. Det fusjonerte selskapet blir ein leiande aktør i bussmarknaden i Norge. Selskapet får ein vesentleg betra marknadsmessig og konkurransemessig posisjon i ein marknad med pressa marginar. Samanslåing gir også auka høve til å vidareutvikla kompetanseområde på by- /forstadstrafikk og distriktstrafikk slik at vi kan møta den aukande konkurransen. HSD Buss AS har kome langt i førebuingane til dei utfordringane som møter oss, men dette er ein kontinuerleg prosess. Kunnskapen vår og dyktige medarbeidarar er dei viktigaste ressursane for at vi og skal vera konkurransedyktige i framtida. Nøkkeltal (inkluderer tidlegare Vest Trafikk): Fast tilsette: 740 Omsetning: kr 418,4 mill. Tal bussar: 449 Passasjerar: 11 673 000 Vognkilometer: 20 406 000 Investeringar: kr 51,2 mill. 32

HSD Service er ein del av HSD Buss AS. Frå 1. februar 2000 er Vest Trafikk AS og HSD Buss AS gått saman i eitt selskap. Etter dette omfattar HSD Service no 14 verkstader. Av desse er 13 offentleg autoriserte. HSD Service Frå 1. februar 2000 er Vest Trafikk AS og HSD Buss AS gått saman i eitt selskap. Etter dette omfattar HSD Service no 15 verkstader. Av desse er 13 offentleg autoriserte. Totalleverandør Med utgangspunkt i reparasjon av eige materiell har vi utvikla eit totaltilbod også til kundar utanom HSD. Lang røynsle og spesialkompetanse for reparasjon av store kjøretøy gjer at vi kan levera tenester av høg kvalitet. I tillegg til storbilmarknaden tilbyr vi også tenester til personbilkundar, etter å ha investert i utstyr og kompetanseoppbygging på området. Reparasjon av personbilar utgjer ein stadig større del av aktiviteten på dei fleste verkstadene. Høg kvalitet fornuftig pris Ut over reine reparasjonstenester tilbyr vi sal av dekk, rekvisita, deler, diesel og andre varer som høyrer naturleg til bilverkstader. Vi har valt seriøse underleverandørar, og legg vekt på å halde konkurransedyktige prisar og høg kvalitet. Kontrollar spesialoppdrag Verkstadene er oppgradert med utstyr og kompetanse for å utføra "Periodisk Kjøretøykontroll" (EU-kontroll) både på personbilar og tyngre kjøretøy. Ved flere verkstader har vi servicebil som dekkar heile vårt område. Nokre avdelingar har også bergingsbil. Investeringar nyanlegg Vi arbeider kontinuerleg med å betra tilbodet til kundane våre, og arbeidstilhøve for våre tilsette. Det er investert i arbeidssparande utstyr og oppgradering av kundemottak. Samarbeid med merkeleverandørar Vi utfører servicearbeid og garantireparasjonar for velrenommerte merkeleverandørar. Dette gjeld både på eigne kjøretøy og for kundar utanom HSD. Kompetanse Medarbeidarane ved verkstadene er dyktige fagfolk, og vi legg vekt på kontinuerleg oppfølging av kompetanse gjennom kurs og opplæring. Vi satsar også på å utdanne lærlingar til bilfaget. Her er det tilsett ein person med hovudansvar for dette. Tilbod til kundane Vi tilpassar opningstider og aktivitetar etter kundane sine ynske så langt det let seg gjera. Tilbodet fra HSD sine verkstader varierer derfor noko frå stad til stad, tilpassa marknaden. Arbeid for kundar utanom HSD blir utført i selskapet HSD Service AS. Av den samla produksjonen ved verkstadene utgjorde dette 40 % i 1999. Nøkkeltal (inkluderer tidlegare Vest Trafikk): Fast tilsette : 142 Omsetning: kr 105 mill. ( inkl. internomsetning ) Verkstader: 14 av desse er 13 autoriserte Investeringar: ca kr 1 mill. i utstyr til verkstadene Voss Haugland Kvam Kvanndal Ulvik Norheimsund Bruavik Straume BERGEN Utne Tørvikbygd Eidfjord Kinsarvik Krokeide Venjaneset Hatvik Jondal Osøyro Fusa Jondal Ullensvang Austevollhella Husavik Hufthamar Varaldsøy Austevoll Gjermundshamn Løfallstrand Våge Rosendal Tysnes Sandvikvåg Stord Kvinnherad Husnes Odda Svortland Utåker Matre Leirvik Skånevik Bømlo Mosterhamn Etne Valevåg Langevåg Sveio Buavåg Utbjoa = verkstader Haugesund H a r d a n g e r S u n n h o r d l a n d s k e D a m p s k i p s s e l s k a p 33

Organisasjon og leiing Bedriftsforsamling Formann: Arvid Bjerkestrand Styret Formann: Olav Nummedal H a r d a n g e r S u n n h o r d l a n d s k e D a m p s k i p s s e l s k a p Stabsavdelingar Visekonsernsjef Per Atle Tellnes Innkjøpsavdeling Innkjøpssjef Trond Lomsøy Finans Hovudkasserar Eli Hillersøy Økonomiavdeling Økonomisjef Bjørn Pedersen IT-avdeling IT-sjef Helge Helland Konserncontroller Marianne Lilletveit Administrasjon Administrasjonssjef Magne Næss Løn/Personal Personal-/lønssjef Tone Vabø Karlsson Sekretariat Konsernsjef Arne Dvergsdal Resultatområde HSD Sjø AS* Adm. direktør Per Atle Tellnes Maritim drift Divisjonssjef Geir E. Aga Restaurasjons-/Terminaldrift Divisjonssjef Trond Lomsøy HSD Buss AS Adm. direktør Bjørn Ove Børnes Bussdrift Divisjonssjef Frank Aadland Verkstaddrift Divisjonssjef Tor Frønsdal Godsdivisjonen Divisjonssjef Anders Haga Stykkgods Voss Frakt AS Dagleg leiar Steinar Røthe Informasjonsavdeling Informasjonskons. Liv B. Handeland * Snøggbåt- og ferjedivisjonen blir slått saman til ei eining og lagt inn det nystifta selskapet HSD Sjø AS frå mai 2000. 34

Styret Styret i HSD har 11 medlemer. Av desse representerer 8 aksjeeigarane, og 3 representerer dei tilsette. Styremedlemene blir valde for 2 år, og kvart år er halvparten på val. Det er bedriftsforsamlinga som vel styret, med 1 representant frå kvar av krinsane 1-7 og 1 frå krins 8. Dei tilsette vel i 3 grupper, etter kva yrkesgrupper dei representerer. Framme frå venstre: Styreformann Olav Nummedal, Aslaug Olden Mala, nestformann Arne Wendelboe Aanensen. Andre rekke frå venstre: Bjørn Morten Mehammer, Bernt Jacob Pettersen, Tore Hammer, Gunnar Eiken, Jakob Bleie, Leonard Corneliussen og Alf Steine. Gunvald Ottesen var ikkje til stades då biletet vart teke. Styret har for tida desse medlemene: For aksjeeigarane: Tal aksjar *) 1. krins: Advokat Bernt Jacob Pettersen, Bergen (66) 2. krins: Avdelingssjef Leonard Corneliussen, Os (0) 3. krins: Adm. direktør Gunvald Ottesen, Sagvåg (51) 4. krins: Adm. direktør Arne Wendelbo Aanensen, Haugesund, varaformann (3952) 5. krins: Redaktør Aslaug Olden Mala, Etne (5) 6. krins: Siviløkonom Alf Steine, Norheimsund (13) 7. krins: Adm. direktør Olav Nummedal, Odda, styreformann (1605) 8. krins: Direktør Jakob Bleie, Bergen (208) For dei tilsette: Gruppe 1 og 2: Maskinsjef Gunnar Eiken, Jondal (60) Gruppe 1 og 2: Matros/motormann Bjørn Morten Mehammer, Ulset (19) Gruppe 3: Rutebilsjåfør Tore Hammer, Kysnesstrand (320) *) Tal aksjar inkluderer eigne aksjar, og aksjar som medlemen kontrollerer. 35

Arvid Bjerkestrand er formann i bedriftsforsamlinga i HSD. Etter årsmøtet (generalforsamlinga) er bedriftsforsamlinga det høgaste styrande organet i selskapet. Bedriftsforsamlinga tel 36 representantar, og aksjeeigarane sine representantar er valde krinsvis frå ruteområdet. Dette gjeld 24 av medlemene, medan 12 er valde blant dei tilsette. H a r d a n g e r S u n n h o r d l a n d s k e D a m p s k i p s s e l s k a p Bedriftsforsamlinga Aksjeeigarane kan berre røysta i den krinsen der dei er busett. Selskap som eig aksjar, røystar i den krinsen der verksemda ligg. Aksjeeigarar som eig meir enn 1 % av aksjane i selskapet, røystar berre i 8. krins saman med aksjeeigar som bur utanfor krinsane 1-7. Kommunar røystar alltid i sine krinsar. Bakgrunnen for krinsinndelinga er historisk. HSD vaks fram som ei samanslutning av fleire mindre dampskips- og rutebilselskap. Desse har fram gjennom historia gått saman, blitt kjøpt opp og fusjonert inn i det som er blitt til HSD. Gjennom krinsinndelinga har ruteområdet kunna ta vare på Det er 8 valkrinsar i HSD: Krins 1: Bergen Krins 2: Midthordland Krins 3: Ytre Sunnhordland Krins 4: Rogaland fylke Krins 5: Indre Sunnhordland Krins 6: Ytre Hardanger Krins 7: Indre Hardanger Krins 8: Andre sine interesser, og påverka styringa av selskapet slik at deira samferdslebehov er blitt tilgodesett. Også vedtektene til selskapet speglar slike omsyn, mellom anna med avgrensingar i røysteretten i høve til eigarposisjon. Ein har likevel mjuka opp dette regelverket i det siste, for å gjera det meir interessant for investorar å engasjera seg på eigarsida. Dei nye rammevilkåra med mindre tilskot til rutedrift stiller også eigarrepresentantane overfor nye utfordringar. Det blir stadig meir krevjande å sameina distriktet sine krav til gode rutetilbod med eigarane sine krav til avkasting på den investerte kapitalen. Os, Samnanger, og Fusa kommunar Sund, Austevoll, Tysnes, Fitjar, Stord, Bømlo og Sveio kommunar. Ølen, Etne og Kvinnherad kommunar Jondal og Kvam kommunar Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin og Voss kommunar. 36