9 youghurtbegre = 2 kilo kokte poteter

ÅRSRAPPORT BIR 1999 9 youghurtbegre = 2 kilo kokte poteter

Innhold s. 3: Det er gjenvinning det handler om s. 4: Avfall - akkurat nå s. 6: Styrets beretning s. 10: Regnskap s. 18: Revisjonsberetning s. 20: Dette er BIR s. 22: En mer effektiv drift 1999 s. 23: Lik pris til BIR uansett hvor du bor s. 25: Restavfallsmengden stagnerer, vekst i gjenvinning s. 26: Nye produkter og energi s. 30: Hva skjer med avfallet? s. 31: Forbrenningsanlegget skal gi stadig mer energi s. 32: Minst mulig påvirkning på ytre miljø s. 33: Datterselskap og eierinteresser s.34: Vedlegg: Bakgrunnstall Redaksjonen avsluttet mai 2000 Foto: Bent René Synnevåg / Helge Hansen Idé/Grafisk Design og produksjon: Artic Reklamebyrå AS Opplag:1200 stk. Trykk: Hannevik & Sundøy Grafisk AS Trykket på resirkulert papir.

Det er gjenvinning det handler om Åpningen av BiR Avfallsenergi, det nye forbrenningsanlegget i Rådalen, er noe av det viktigste som har skjedd for avfallsbehandlingen i Bergensområdet noensinne. Med det kan vi for for første gang se for oss en situasjon der vi utnytter ressursene i nesten alt avfallet. Enten vi rett og slett bruker om igjen ting som folk ønsker å kaste, gjenvinner avfallet til nye produkter, eller gjenvinner energien i det. Over 30 prosent energigjenvinning til nå BiR Avfallsenergi ble offisielt åpnet 26. november 1999. Prøvebrenningen kom imidlertid i gang allerede fra september, og nesten en tredjedel av restavfallet ble brent i 1999. Ved årsskiftet ble 36 prosent av energien i avfallet utnyttet. Med byggingen av et nytt fjernvarmenett vil energiutnyttelsen øke. Innen 2005 skal 50 prosent av energien i avfallet utnyttes og innen 2010 skal andelen opp i 80 prosent. Avfallsmengden øker, restavfallsmengden er konstant Den totale avfallsmengden økte med 3 prosent fra 1998 til 1999. Veksten kom imidlertid i den delen av avfallet som går til materialgjenvinning, med en gledelig økning på 20 prosent i innlevert spesialavfall. Mengden restavfall, det vil si avfall som deponeres eller brennes, stabiliserte seg på rundt 82 000 tonn. Totalt ble 38 prosent av avfallet BiR samlet inn gjenvunnet til nye produkter og energi. Mer effektiv drift gir stabilt renovasjonsgebyr Renovasjonsgebyret øker svakt fra 1999 til 2000. Imidlertid vil den effektiviseringen som er gjennomført i BiR i 1999 sørge for å holde gebyret stabilt de neste årene, til tross for økt aktivitet. Alle privathusstander ble i 1999 tilbudt rabatter for redusert restavfallsmengde. Samtidig innførte BiR fra årsskiftet 1999/2000 felles renovasjonsgebyr i alle kommunene. 3

Avfall - akkurat nå Store deler av 1999 var preget av forventninger knyttet til Regjeringens melding om rikets miljøtilstand". Da meldingen ble lagt frem i slutten av oktober (St.mld. 8, 1999-2000), merket en seg spesielt fem saker som angikk avfallsbransjen: redusert vekst i avfallsmengden, ny definisjon på forbruksavfall, oppvurdering av forbrenning, økt myndighet til kommunen i byggesaker og høy prioritering av spesialavfall. Regjeringen fastslår en målsetting om at veksten i avfallsmengden skal være mindre enn den økonomiske veksten. Dersom en lykkes i denne målsettingen, bryter en i så fall trenden som har vært, at økning i økonomisk aktivitet og BNP automatisk har gitt økte avfallsmengder. Fra avfallsbransjens side innser man at avfallsreduksjon kan være et prisverdig langsiktig mål. Samtidig baserer vi vårt forbruk mer og mer på varer som skal transporteres. God innpakning, slik at varen kommer frem uskadet, er derfor nødvendig. Målet kan være at man velger innpakningsmateriale som på en enkel måte kan resirkuleres. Bildet bør altså nyanseres slik at økt kildesortering sidestilles med ren reduksjon i mengde. Regjeringen opprettholdt forslaget om å endre definisjonen på forbruksavfall. Gjennom at næringslivet får eiendomsretten til eget avfall, er målet å stimulere til miljøbevissthet og nettopp kildesortering. Renovasjonsbransjen har i denne sammenhengen pekt på tre hovedproblemer: kontrollaspektet, offentlige investeringer i behandlingskapasitet, og krav om særskilt behandling av våtorganisk avfall. Før det innføres privat eiendomsrett til avfallet, bør disse forholdene løses både praktisk og politisk. BiR har satset på forbrenning som behandlingsform for restavfallet. I den nye meldingen sidestilles nå energigjenvinning med materialgjenvinning i gjenvinningsregnskapet. Dette er svært gledelig for oss. Likeledes er vi glad for den økte satsingen på spesialavfall noe som samstemmer helt med den nye Avfallsplanen for BiR. Status på denne meldingen er at den skulle vært behandlet i Stortinget i mars år 2000. På grunn av regjeringsskiftet er den i skrivende stund utsatt på ubestemt tid. Vi ønsker selvsagt at debatten tas opp igjen med det første, fordi meldingen inneholder signaler som er viktige for bransjens rammebetingelser. Disse er det viktig å få avklart raskt, fordi ingen bransjer med så mye kapital involvert har godt av at viktige forutsetninger ikke er klare. Når rammebetingelsene først er avklart, skal BiR være klar for de utfordringene som vil komme. 4

21 kjøttdeigemballasjer = 10 minutters varm dusj

50 tunfiskbokser = 1 forhjul

Styrets beretning Bergensområdets interkommunale Renovasjonsselskap DA, BiR er opprettet for å ivareta avfallshåndteringen i Bergensområdet på en rasjonell og kostnadseffektiv måte. Selskapet ivaretar denne oppgaven for åtte kommuner og dekker alle områder fra innsamling, kildesortering til avfallsbehandling og gjenbruk. BiR håndterer også revidering og gjennomføring av den rullerende avfallsplanen for kommunene. Det er et mål for selskapet at samarbeidet mellom kommunene i ett felles selskap skal føre til reduserte kostnader for den enkelte abonnent, og høy kvalitet i forhold til målsettingen om reduserte avfallsmengder og gjenbruk av verdifulle avfallsfraksjoner. I 1999 har styrets fokus vært rettet mot effektivisering av selskapet og ferdigstilling av BiR Avfallsenergi. Samtidig har selskapet innført ny prising av tjenestene slik at abonnentene kan betale reduserte priser som følge av økt kildesortering og levering av lite restavfall. Ny og mer omfattende avtale er også inngått med BKK vedrørende et felleseid fjernvarmeselskap BKK Varme AS. Effektivisering I de senere årene har kostnadsøkningen innen renovasjon ført til økt fokus fra eierne på selskapets kostnader. Representantskapet i BiR fattet i juni 1998 et vedtak om 10-15 % effektivisering av egen virksomhet. Vedtaket var et resultat av en kostnadsgjennomgang der BiR skulle være like kostnadseffektiv som dokumenterte beste praksis i bransjen. Gjennom første halvår 1999 ble det arbeidet frem et forslag til ny organisasjonsplan og ny bemanningsplan for BiR. Bemanningsplanen medførte en total reduksjon på 25 årsverk i hele bedriften. For inntransporten i Bergen, som håndteres av egne mannskaper, er effektiviseringsgevinsten 23 prosent. I tillegg til bemanningsreduksjonen oppnås denne gevinsten også i form av skiftarbeid og derved lavere finanskostnader på kjøretøyer. Det ble også foretatt bemanningsreduksjon i andre deler av virksomheten først og fremst innen administrative funksjoner. I forhold til drifts- og finansbudsjettet for 1998 er totalkostnadene i BiR redusert med 12,5 prosent - justert for tilleggsinvesteringer og prisstigning etter 1998. Styret og representantskapet har i forbindelse med nedbemanningen opprettet en stillingsbank for de overtallige. Stillingsbanken har fått en rammebevilgning på 21,8 mill. kroner over fem år. I langtidsbudsjettet 2000 2003 er det ikke regnet med økning av renovasjonsavgiften til BiR. Forbrenningsanlegget BiR Avfallsenergi startet prøvebrenning 9. september 1999. Dette representerte slutten på byggefasen og begynnelsen på driftsfasen for det nye anlegget. Styret har med tilfredshet merket seg at prosjektet har vært gjennomført både innenfor de tidsmessige og budsjettmessige rammer som man allerede fastslo i 1996/97. Selv om prosjekt- og byggefasen har vært kort, har anlegget også blitt oppført uten alvorlige ulykker eller andre kritiske forhold som knytter seg til HMS i et såpass komplisert anlegg. Ny prisstruktur reduserte restavfallsmengder Det er en uttalt målsetting innen avfallsbehandling at en skal søke å redusere avfallsmengdene. Gjennom ulike påvirkningstiltak, som for eksempel kampanjer, har BiR informert om verdien av redusert avfall. Som et ytterligere tiltak ble det i september innført premiering av redusert avfall i form av rabatter for økt kildesortering. Gjennom å kompostere og samtidig levere inntil 30 liter avfall/uke (dele 120 l/14.dag med komposterende nabo), kan abonnenten få 35 prosent rabatt på gebyret. Også andre rabattordninger ble lansert med tilsvarende begrunnelse. Tilbudet ble godt mottatt i markedet og ca. 7000 nye abonnenter valgte en eller annen form for rabattordning. Når det gjelder avfallsmengden, ser vi en stagnasjon på restavfallsmengden i 1999. Mengdene avfall levert til gjenbruksstasjonen har riktignok økt, men dette ser vi dels som en effekt av at vi har etablert gjenbruksstasjoner i sju kommuner, og dels at redusert volum i bossspannet fører til økt bruk av de samme stasjonene. BKK Varme AS BiR inngikk i 1998 en rammeavtale med BKK (Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap) om utnyttelse av energien fra BiR Avfallsenergi. Senere dannet BKK selskapet Vest Varme AS sammen med blant annet Vattenfall for samme formål. Vattenfall trakk seg ut av Vest Varme våren 1999 og selskapet BKK Varme AS ble da dannet. For å kunne gjennomføre et effektivt prosjektsamarbeid med dette selskapet, ønsket BiR å reforhandle avtalen med sikte på et felles selskap med likeverdige incentiver for eierne. På denne bakgrunn ble det fremforhandlet en ny skisse til avtale som representanskapet godkjente i september 1999. Skissen baserte seg på et felleseid selskap med 7

eierandel 49 prosent til BiR og 51 prosent til BKK. Avtaleverket er siden utarbeidet i detalj. Felles renovasjonsgebyr BiR har til og med 1999 ført separat renovasjonsregnskap for den enkelte BiR kommune. På bakgrunn av intensjonene ved dannelsen av selskapet, fremmet styret en sak for representantskapet om felles renovasjonsgebyr i hele området. Dette ville medføre en mindre justering mellom eierkommunene. På bakgrunn av denne saken ble felles gebyr innført fra og med år 2000. BiR s Miljøfond BiR opprettet i 1998 et Miljøfond som skal virke til å skape arbeidsplasser og aktivitet innen gjenvinning av avfallsfraksjoner i regionen. Totalt er det med renter avsatt kroner 1 147 000 som kommer fra overskudd i konkurranseutsatt virksomhet. Det kom inn seks søknader til ulike prosjekter og fire av disse fikk tildelt til sammen kroner 205 000 fra fondet. Endring av definisjon på forbruksavfall St. meld. 8 (1999-2000) Styret i BiR har løpende behandlet høringsuttalelse vedrørende endring av definisjon på forbruksavfall og Regjeringens miljømelding til Stortinget, som ble lagt frem 29. oktober 1999. Styret har påpekt de uheldige konsekvensene denne endringen vil medføre først og fremst når det gjelder kontroll, investeringer og behandling av våtorganisk avfall fra storhusholdninger. Samtidig er arbeidet for å øke tilbudet til næringslivet intensivert. Regnskapsmessig resultat Omsetningen i BiR-konsernet var 256,3 MNOK i 1999 mot 219,1 MNOK i 1998. Det forretningsmessige resultatet for BiR-konsernet var i sum 5,4 MNOK. De kommunevise resultatene varierer med et overskudd i Bergen på 3,2 MNOK og et resultatmessig underskudd i Askøy med 0,3 MNOK. 1999 var et år med økende totalavfallsmengde, og hovedårsaken til variasjonene i resultat ligger i graden av økning i de enkelte kommunene. Intern organisasjon Selskapet hadde 204 fast ansatte ved årsskiftet 1999/2000 mot 203 foregående år. Tar en hensyn til nyansettelser i 1999 ved BiR Avfallsenergi, er antallet ansatte redusert med ni personer sammenlignet med 1998. Med innleide vikarer og reserver ble det totalt utført 230 årsverk i bedriften. I 1998 har morselskapet skilt ut virksomheten innen containerutleie i selskapet Avfall- og Transportservice AS, og selskapet ble satt i drift i april 1999. Om lag ti årsverk er overført dette selskapet. Likeledes er nå fem personer fast ansatt i selskapet Miljøfôr Vest AS, som eies 51 prosent av BiR og 49 prosent av Fatlandgruppen. En ny organisasjonsplan er iverksatt fra og med 1. mai 1999. Organisasjonsplanen medfører at det er opprettet en ny divisjon Marked og Kundetjenester. Samtidig er den tidligere Teknisk divisjon nedlagt og funksjonene overført andre enheter. Sikkerhet og arbeidsmiljø BiR er en miljøbedrift i ordets videste betydning. Gjennom de enkelte arbeidsoperasjoner, spesielt innen transport og behandling, er HMS-arbeidet viktig for å sikre arbeidstakerne i hverdagen. I 1999 har en spesielt fokusert på opplæringsprogram for alle nyansatte ved BiR Avfallsenergi samt oppstart av løsemiddelprosjekt ved Spesialavfallsmottaket. Også den omfattende effektiviseringen i bedriften har krevd stor oppmerksomhet, og ulike tiltak har vært gjennomført. Blant annet er det etablert egen støttegruppe som tiltak for de overtallige i bedriften. I tillegg er det gjennomført mindre ombygging av biler og ulike kartleggings- og opplæringstiltak vedrørende arbeidsmiljøet og forurensninger til det ytre miljø. Godtgjørelser Lønn og sosiale kostnader utgjorde 76,2 MNOK i 1999. Det er ikke inngått avtaler om pensjoner utover ordinære pensjoner eller godtgjørelser for øvrig som innebærer fremtidige forpliktelser med unntak av AFP-ordningen. BiR s godtgjørelse til representantskapet var kroner 67 918 og styret mottok kroner 268 540. Samlet godtgjørelse til administrerende direktør var kroner 648 011. Revisor har mottatt kroner 110 000. Disponering av overskudd Den delen av selskapets over- og underskudd som stammer fra innsamling av husholdningsavfall og tjenester knyttet til dette, tilbakeføres eierkommunene. Overskuddet fra øvrig konkurranseutsatt virksomhet, kroner 1 580 016 avsettes til fri egenkapital. Bergen, 31. desember 1999/27. april 2000 8

Nils Arild Johnsen Hans Edvard Seim Trygve Birkeland Svein Austrud Atle Marøen Administrerende direktør Hallgeir Utne Hatlevik Styrets leder Albrigt Sangolt Nestleder Gustav Bahus 9

1999 R E G N S K A P Omsetningen i BiR var i 1999 ca. 253,8 millioner kroner, noe som er en økning på 17 prosent fra 1998. Resultatet viser et samlet overskudd innen monopoldriften på ca. 3,8 mill. kroner, som utgjør ca. 1,6 prosent av omsetningen. Ifølge selskapets vedtekter har ikke BiR som formål å gi fortjeneste til eierne. Selskapet skal i utgangspunktet drive i balanse mellom inntekter fra kommuner og utgifter til leverandører. Til tross for det gode totalresultatet har resultatene vært varierende for de enkelte eierkommunene, noe som i hovedsak skyldes varierende avfallsmengder i forhold til budsjetterte mengder. Den konkurranseutsatte delen av selskapet hadde et overskudd på kr. 1 580 016,- GENERELLE PRINSIPP FOR ÅRSREGNSKAPET Årsregnskapet er utarbeidet etter bedriftsøkonomiske prinsipper. For BiR s vedkommende betyr dette at inntektsføringen skjer på leveringstidspunktet ved salg av varer og på ytelsestidspunktet ved salg av tjenester. Kostnader kostnadsføres når de påløper. Varebeholdning for Flesland spesialavfallsstasjon er verdsatt til 0,4 mill kroner pr. 31.12.99. Kjøp av beholdere og containere er utgiftsført i sin helhet i 1999. Det samme gjelder for prosjektering og bygging av nytt boss-suganlegg på Nedre Nygård. Avskrivninger av biler og utstyr er gjennomført i årsregnskapet og skal over tid tilsvare beregnede låneavdrag, sju års avskrivning er benyttet. Eiendeler knyttet til virksomhetens varekretsløp klassifiseres som omløpsmidler. Samme regel gjelder for kortsiktig gjeld. Aksjer, biler og utstyr som er lånefinansiert klassifiseres som anleggsmidler. Øvrig gjeld er ført opp som langsiktig gjeld. KONSERNREGNSKAPSPRINSIPPET Konsernregnskapet består av BiR s regnskap for den enkelte eierkommune samt regnskap for den forretningsmessige driften, forbrenningsanlegget, spesialavfallsstasjonen og containertjenestene. Konsernregnskapet er utarbeidet som om konsernet var én enhet, men hvor alle transaksjoner og mellomværende mellom eierkommunene og fri konkurranse fremgår som interne tjenester. Totalt ble det registrert slike tjenester for ca. 36,4 mill. kroner i 1999. Inntil videre er det bestemt at den enkelte eierkommune skal være ansvarlig for driften det enkelte år, dvs. at eventuelt overskudd tilbakeføres til den enkelte eier mens eventuelt underskudd dekkes inn fra den enkelte eier. REGNSKAPET FOR 1999 FREMLEGGES I HOVEDTREKK SLIK: konsernregnskap 1999 balanseutvikling 1994-1999 noter til regnskapet R E S U L T A T U T V I K L I N G I 1 9 9 9 Konsernets resultat etter finanskostnader ble 5,4 mill. kroner i 1999, og fordelingen mellom eierkommuner og fri konkurranse er som vist nedenfor; Tall oppgitt i 1.000 kroner Bergen Askøy Os Osterøy Vaksdal Fusa Samnanger Sund Fri-konkurr. Inntekter 205.832 12.173 8.243 4.797 3.688 2.923 1.841 3.628 47.083 Utgifter - 202.637-12.486-8.218-4.624-3.159-3.075-1.619-3.491-45.503 Driftsresultat 3.195-313 25 173 529-152 222 137 1.580 Totalt driftsoverskudd utgjør 2,2 % av omsetningen i 1999. 10

1999 999 Sammendrag av regnskap og budsjett for 1999 er vist i tabellen nedenfor: HOVEDPOSTER NOTE NR. REGNSKAP 1998 REGNSKAP 1999 BUDSJETT 1999 AVVIK Inntekter Overføringer fra eierkommuner 182.566.000 218.291.000 218.291.000 0 Diverse inntekter 29.681.207 26.539.514 18.519.296 8.020.218 Utleie av eiendommer, utstyr og personell 4.974.513 7.076.854 5.965.502 1.111.352 Salg av anleggsmidler, refusjoner, m.m. 220.200 1.746.650 0 1.746.650 Erstatninger, refusjoner, m.m. 36.465 110.060 8.072 101.988 Interne tjenester 10 9.652.220 36.442.582 33.223.872 3.218.710 Sum inntekter 227.130.605 290.206.660 276.007.742 14.198.918 Utgifter Lønn og andre sosiale utgifter 1 73.631.902 76.216.348 76.073.165-143.182 - refusjon sykelønn - 5.346.802-5.021.710-2.711.140 2.310.570 Honorar styret og representantskapet 1 232.387 336.458 240.000-96.458 Inventar og utstyr 2 4.383.950 7.439.436 3.768.047-3.671.389 Vedlikehold 5 1.554.951 913.927 1.247.692 333.765 Prosjektkostnader 1.567.610 3.323.618 1.601.680-1.721.937 Innsamling restavfall entreprise 6 11.001.975 11.416.771 10.641.000-775.771 Deponiavgifter og transport avfall til deponi 6 65.233.619 68.568.901 94.604.033 26.035.133 Gjenvinning (behandling/transport) 7 26.291.160 31.179.354 27.151.553-4.027.801 Andre driftsutgifter 8 24.930.466 27.843.227 27.527.986-315.241 Avskrivninger 9 8.360.173 14.731.695 16.923.408 2.191.713 Interne tjenester 10 9.652.220 36.442.582 5.073.247-31.369.335 Sum utgifter 221.493.611 273.390.605 262.140.671-11.249.934 Driftsresultat Inntekter 227.130.605 290.206.660 276.007.742 14.198.918 Utgifter 221.493.611 273.390.605 262.140.671-11.249.934 Driftsresultat før finanskostnader 5.636.994 16.816.055 13.867.071 2.948.984 Finansinntekter 1.595.456 2.517.144 636.207 1.880.937 Finanskostnader 11-3.760.582-13.937.397-14.601.458 664.061 Driftsresultat 3.471.868 5.395.801-98.180 5.493.982 Investeringer K O N S E R N R E G N S K A P 1 9 9 9 Administrasjonsbygg 71.750.000 0 0 0 Forbrenningsanlegg 4 179.148.642 280.689.404 280.689.404 0 Biler og utstyr 4 6.839.695 5.063.428 12.000.000-6.936.572 Sum investeringer 257.738.337 285.752.832 292.689.404-6.936.572 Låneopptak 11 257.738.337 285.752.832 292.689.404 6.936.572 Netto investeringsutgift 0 0 0 0 Kommentarer til enkelte regnskapsposter fremgår av noter. 11

Balanse 1999 fordelt: 1999 B A L A N S E U T V I K L I N G 1 9 9 4-1 9 9 9 NOTE NR 1994 1995 1996 1997 1998 1999 AKTIVA Omløpsmidler Kasse, bank og postgiro 2.000.000 1.442.123 33.801.468 35.427.150 92.328.953 48.917.559 Bank, skattetrekk 0 37 2.189.438 2.371.012 2.567.768 2.772.847 Debitorer 0 0 4.885.160 7.141.581 8.899.413 33.499.346 Personalfordringer 0 4.000 32.929 51.194 97.711 79.427 Biler og utstyr Biler 2/3/4 0 0 7.956.518 10.551.669 12.260.701 14.818.246 Beholdere 2/3/4 0 0 6.590.155 11.265.509 10.725.039 8.846.192 Bygg og anlegg 2/3/4 0 0 0 56.718.131 304.927.732 575.503.172 Aksjer 12 673.800 650.000 1.173.000 2.393.000 Kjernekapital BKP 0 0 0 446.000 1.595.000 1.595.000 Sum eiendeler 2.000.000 1.446.160 56.129.467 124.622.246 434.575.317 688.424.789 PASSIVA Kortsiktig gjeld Kreditorer 0 94.600 15.786.755 9.714.627 26.717.585 20.705.064 Fylkesskattesjefen 0-25.680-516.377-6.752.770-2.373.514 1.203.334 Feriepenger 0 21.905 4.623.341 4.900.649 5.040.241 5.192.076 Pensjonstrekk 0 24.811 240.722 1.555.780 1.746.659 1.935.941 Arbeidsgiveravgift 0 26.085 1.900.003 2.027.108 2.164.796 2.262.962 Skattetrekk 0 67.905 2.142.149 2.252.260 2.434.594 2.473.563 Påløpt renter 0 0 131.634 0 923.422 7.305.584 Påløpt avdrag sertifikatlån 0 0 650.253 0 0 Avsatt ubrukte løyvinger 0 0 437.990 909.262 1.444.639 1.444.639 Diverse påløpte kostnader 0 0 30.706 0 1.287.000 3.545.218 Langsiktig gjeld Sertifikatlån 0 0 25.000.000 85.000.000 0 0 Banklån 11 0 0 0 18.571.428 85.670.534 79.225.890 Obligasjonslån 11 0 0 0 0 300.000.000 550.000.000 Sum gjeld 0 209.626 50.427.175 118.178.344 425.055.955 675.294.271 Egenkapital 14 Kapitalkonto, innbetalt 2.000.000 2.000.000 2.037.600 2.037.600 2.037.600 2.037.600 Kapitalkonto, fri 0 0 636.200 1.158.700 2.830.700 4.050.700 BiRs miljøfond 0 0 0 0 731.452 1.141.452 Disposisjonsfond, fri konkurranse 0 0 1.593.930 1.186.452 864.964 504.964 Overskudd BiR kommuner 0 0 1.657.679 2.425.876 3.343.678 4.281.344 Underskudd BiR kommuner 0-763.466-223.116-364.727-289.032-465.558 Overskudd fri konkurranse 0 0 0 0 0 1.580.016 Sum egenkapital 2.000.000 1.236.534 5.702.292 6.443.902 9.519.363 13.130.518 Gjeld/Egenkapital 2.000.000 1.446.160 56.129.467 124.622.246 434.575.318 688.424.789 12

1999 1999 NOTE 1 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER Tall oppgitt i 1.000 kroner Bergen Askøy Os Osterøy Vaksdal Fusa Samnanger Sund Fri-konkur. Fast lønn 39.658 0 0 0 148 0 0 0 6.357 Kontrakt/ferielønn 5.500 0 0 0 0 0 0 0 146 Tillegg 4.769 0 0 0 0 0 0 0 471 Ekstraarbeid og overtid 2.925 0 0 0 0 0 0 0 545 Pensjon BKB 5.635 0 0 0 4 0 0 0 710 Arbeidsgiveravgift 8.202 0 0 0 19 0 0 0 1.127 Sum lønnskostnader 1999 66.689 0 0 0 171 0 0 0 9.356 NOTE 2 BILER OG UTSTYR INNKJØPT I 1999 Tall oppgitt i 1.000 kroner Bergen Askøy Os Osterøy Vaksdal Fusa Samnanger Sund Fri-konkurr. Ført i driften EDB utstyr 826 0 0 0 0 0 0 0 109 Inventar 155 0 0 0 0 0 0 0 260 Gjenbruksstasjoner, utstyr 32 0 0 0 0 20 0 4 0 Verksteder 148 0 0 0 0 0 0 0 0 Biler 1.929 0 0 0 0 0 0 0 0 Beholdere/containere 3.008 40 47 48 3 11 25 112 180 Forbrenningsanlegget, utstyr 0 0 0 0 0 0 0 0 469 Spesialavfall, utstyr 0 0 0 0 0 0 0 0 11 Sum ført drift 6.098 40 47 48 3 31 25 116 1.029 Lånefinansiert Forbrenningsanlegg, anlegg 0 0 0 0 0 0 0 0 280.689 Forbrenningsanlegg, utstyr 0 0 0 0 0 0 0 0 233 Biler 5.063 0 0 0 0 0 0 0 0 Lånefinansierte investeringer 5.063 0 0 0 0 0 0 0 280.922 NOTE 3 LAGERBEHOLDNING BILER OG UTSTYR 1999 Antall stk. oppgitt Beholdere restavfall og papir Bokser spesialavfall Glassigloer Beholdning 01.01. 163.455 120.480 341 581 401 57 26 101 Tilgang 1999 6.229 0 0 64 6 0 0 6 Avgang 1999 2.000 0 8 0 0 6 0 21 Beholdning 31.12.99 167.684 120.480 333 645 407 51 26 86 13 Restavfallscontainere Papircontainere Comprimator Miljøstasjoner Spesialavfall Biler

NOTE 4 1999 ANLEGGSMIDLER (LÅNEFINANSIERTE) Tall oppgitt i 1.000 kroner Gjenbruksstasjoner Biler Containere Beholdere Glassigloer Utstyr Adm.bygg BiR Avfallsenergi Sum Anskaffelseskost 01.01. 2.266 16.515 1.908 12.021 688 0 71.750 234.913 340.061 Tilgang 1999 0 5.063 0 0 0 233 0 280.690 285.986 Avgang 1999 0 0 0 0 0 0 0 0 Anskaffelseskost 31.12. 2.266 21.578 1.908 12.021 688 233 71.750 515.603 626.047 Akkumulert avskrivning -742-6.760-735 -4.988-275 -6-7.180-6.195-26.881 Bokført verdi 31.12. 1.524 14.818 1.173 7.033 413 227 64.570 509.408 599.166 Årets avskrivning 326 2.506 275 1.732 99 6 3.593 6.195 14.732 Biler og utstyr blir nedskrevet over 7 år og administrasonsbygg over 20 år. I byggeperioden for forbrenningsanlegget ble lånerenten tillagt investeringen, og avskrivning ble først gjennomført da anlegget ble satt i full drift. Forbrenningsanlegget er avskrevet med tre måneder i 1999, og anlegget blir avskrevet over 20 år. NOTE 5 VEDLIKEHOLD Tall oppgitt i 1.000 kroner Bergen Askøy Os Osterøy Vaksdal Fusa Samnanger Sund Fri-konkurr. Vedlikehold eiendommer 831 0 0 0 0 0 0 1-33 Vedlikehold inventar og utstyr 94 0 0 0 0 0 0 0 22 Sum vedlikehold 1999 925 0 0 0 0 0 0 1-11 NOTE 6 RESTAVFALL - INNSAMLING, TRANSPORT (INNLEID) OG DEPONIAVGIFTER Tall oppgitt i 1.000 kroner Bergen Askøy Os Osterøy Vaksdal Fusa Samnanger Sund Fri-konkurr. Innsamling private entreprenører 1.141 2.821 2.228 1.465 971 1.061 702 1.028 0 Transport av avfall til deponi 5.622 471 0 149 90 126 0 85 528 Avfall levert til deponi 31.551 1.784 1.268 447 274 278 156 392 3.474 Avfall levert til forbrenning 23.932 1.645 1.179 540 338 292 167 424 0 Sluttbehandlingsavgift til staten 12.527 967 703 267 169 166 90 226 6.757 Sum 1999 74.773 7.688 5.378 2.868 1.842 1.923 1.115 2.155 10.759 14

1999 1999 NOTE 7 GJENVINNING - INNSAMLING, TRANSPORT (INNLEID) OG BEHANDLINGSAVGIFTER Tall oppgitt i 1.000 kroner Bergen Askøy Os Osterøy Vaksdal Fusa Samnanger Sund Fri-konkurr. Innsamling av papir og glass 532 726 493 419 320 355 150 266 0 Gjenvinningskostnader papir/glass etc. 9.461 740 579 266 176 152 93 197 0 Transport avfall gjenbruksstasjoner 1.075 75 203 122 91 127 29 88 0 Avfall fra gjenbruk levert til sortering 9.390 693 358 180 162 60 26 191 0 Leie gjenbruksstasjoner 1.996 1.587 402 225 0 104 0 104 0 Sum 1999 22.454 3.821 2.035 1.212 749 798 298 846 0 BiR leier inn private renovatører/transportører i alle eierkommunene med unntak av Bergen kommune som drives med egne ansatte. Kostnadene som er vist ovenfor vedrører kjøp av eksterne tjenester. NOTE 8 ANDRE DRIFTSUTGIFTER Tall oppgitt i 1.000 kroner Bergen Askøy Os Osterøy Vaksdal Fusa Samnanger Sund Fri-konkurr. Bilkostnader 6.382 3 0 0 0 0 0 0 1.145 Eiendomskostnader 4.809 1.587 402 250 18 106 0 111 2.458 Kontorkostnader 2.619 0 0 0 0 0 0 0 198 Annonse og markedsføring 1.774 72 32 40 24 20 29 61 164 Reise, møter og styrets konto 790 0 0 0 0 0 0 0 277 Personalkostnader/opplæring 1.858 0 0 0 0 0 0 0 134 Konsulenter 1.826 0 0 0 0 0 0 0 198 Diverse 144 16 2 6 63 5 3 34 203 Sum 1999 20.202 1.678 436 296 105 131 32 206 4.777 NOTE 9 AVSKRIVNINGER Tall oppgitt i 1.000 kroner Bergen Askøy Os Osterøy Vaksdal Fusa Samnanger Sund Fri-konkurr. Eiendom 3.592 0 0 0 0 0 0 0 6.195 Biler 2.179 0 0 0 0 0 0 0 327 Utstyr 1.390 240 266 149 145 130 59 54 6 Sum 1999 7.162 240 266 149 145 130 59 54 6.528 15

NOTE 10 INTERNE TJENESTER Tall oppgitt i 1.000 kroner 1999 Bergen Askøy Os Osterøy Vaksdal Fusa Samnanger Sund Fri-konkurr. Utgifter Fra Ren Bergen 350 0 0 0 0 0 0 0 0 Fra spesialavfallsstasjonen Flesland 2.386 234 190 106 41 50 38 76 0 Fra verksteder 1.966 0 0 0 10 0 0 0 662 Fra forbrenning/omlastning 24.131 1.645 1.179 546 346 292 168 485 392 Felleskostnader fordelt i BiR 0 394 277 149 94 78 51 107 0 Sum interne utgifter tjenester 28.833 2.273 1.646 801 491 420 257 668 1.054 Inntekter Fra Ren Bergen 0 0 0 0 0 0 0 0 350 Fra spesialavfallsstasjonen Flesland 0 0 0 0 0 0 0 0 3.112 Fra verksteder 2.647 0 0 0 0 0 0 0 0 Fra forbrenning/omlastning 445 0 0 0 0 0 0 0 28.739 Felleskostnader fordelt i BiR 1.150 0 0 0 0 0 0 0 0 Sum inntekter interne tjenester 4.242 0 0 0 0 0 0 0 32.201 NOTE 11 FINANSKOSTNADER/TAP PÅ FORDRINGER Tall oppgitt i 1.000 kroner Bergen Askøy Os Osterøy Vaksdal Fusa Samnanger Sund Fri-konkurr. Renter/inkasso 23 0 0 0 0 0 0 0 36 Renter lån 4.604 51 57 34 34 34 13 15 9.038 Tap på fordringer 89 0 0 0 0 0 0 0 203 Sum finanskostnader 1999 4.716 51 57 34 34 34 13 15 9.277 LÅNEOPPTAK Låneopptak biler/utstyr 5.063 0 0 0 0 0 0 0 0 Låneopptak forbrenningsanlegg 0 0 0 0 0 0 0 0 280.689 Bruk av lån 5.063 0 0 0 0 0 0 0 280.689 NOTE 12 AKSJER Tall oppgitt i 1.000 kroner REKOM AS MILJØFOR VEST AS ATS AS SUM Anskaffelseskost 01.01.99 163 510 500 1.173 Tilgang 1999 0 0 1.220 1.220 Bokført verdi 31.12.99 163 510 1.720 2.393 16

1999 1999 NOTE 13 FRI KONKURRANSE Følgende tjenesteområder sorterer under den forretningsmessige driften: Tall oppgitt i 1.000 kroner Sum 1999 BiR Avfallsenergi Flesland spesialavfall Container-tjenester Inntekter Salgsinntekter 13.909 1.498 4.881 7.530 Utleie av eiendommer 966 0 0 247 Utleie utstyr 0 0 0 473 Utleie personell 0 0 0 246 Erstatninger 8 8 0 0 Interne tjenester 32.201 28.519 3.112 570 Finansinntekter 270 155 90 24 Sum inntekter 47.352 30.180 8.082 9.090 Utgifter Lønn og sosiale utgifter 9.356 5.145 1.892 2.319 - sykelønnsrefusjon - 191 0 0-191 Inventar og utstyr 1.029 705 167 157 Vedlikehold - 11 20-44 12 Prosjekteringskostnader 17 2 15 0 Deponi og transport av avfall 10.758 7.162 186 3.410 Destruksjonskostnader 3.381 500 2.876 5 Andre driftskostnader 4.779 1.829 1.196 1.754 Avskrivning 6.527 6.201 0 327 Interne tjenester 1.054 0 115 938 Finanskostnader 9.074 9.017 2 55 Sum kostnader 45.772 30.581 6.405 8.786 Netto driftsresultat 1999 1.580-401 1.677 304 I den konkurranseutsatte delen av virksomheten har det i 1999 vært ansatt 29 personer. Avdelingene disponerer tre biler. Samlet overskudd for fri konkurranse, kr 1 580 016,- er avsatt til fri egenkapital. NOTE 14 BOKFØRT EGENKAPITAL 31.12.99 Tall oppgitt i 1.000 kroner 31.12.96 31.12.97 31.12.98 31.12.99 Innbetalt egenkapital 2.000 2.038 2.038 2.038 Innbetalt egenkapital, fri 0 63 63 63 Aksjer i Miljøfor Vest AS 510 510 510 510 Aksjer i Rekom AS 164 140 163 163 Aksjer i ATS AS 0 0 500 1.720 Kjernekapital BKP 0 446 1.595 1.595 Fri egenkapital, avsatt miljøfond 0 0 731 1.141 Fri egenkapital, fra fri konkurranse 1.594 1.186 865 505 Overskudd 1999 fri konkurranse 0 0 0 1.580 Sum bokført egenkapital 4.268 4.583 6.465 9.315 17

NOTE 13 AKSJER Tall oppgitt i 1.000 kroner REKOMA/S MILJØFOR VEST A/S ATS A/S SUM Anskaffelseskost 01.01 163 510 500 1.173 Tilgang 1999 0 0 1.220 1.220 Bokført verdi 31.12 163 510 1.720 2.393 NOTE 14 BOKFØRT EGENKAPITAL 31.12.99 Tall oppgitt i 1.000 kroner 31.12.96 31.12.97 31.12.98 31.12.99 Innbetalt egenkapital 2.000 2.038 2.038 2.038 Innbetalt egenkapital, fri 0 63 63 63 Aksjer i Miljøfor Vest AS 510 510 510 510 Aksjer i Rekom AS 164 140 163 163 Aksjer i ATS AS 0 0 500 1.720 Kjernekapital BKP 0 446 1.595 1.595 Fri egenkapital, avsatt miljøfond 0 0 731 1.141 Fri egenkapital, fra fri konkurranse 1.594 1.186 865 505 Overskudd 1999 fri konkurranse 0 0 0 1.580 Sum bokført egenkapital 4.268 4.583 6.465 9.315 18

1999 R E V I S J O N S B E R E T N I N G Bergensområdets interkommunale Renovasjonsselskap DA 1999 Vi har revidert årsregnskapet for Bergensområdets interkommunale Renovasjonsselskap DA for regnskapsåret 1999. Regnskapet viser et netto driftresultat på kroner 5 395 801,40 som fordeler seg slik på de deltakende kommunene: Bergen kommune overskudd kr. 3.194.784,01 Askøy kommune underskudd kr. 313.366,96 Os kommune overskudd kr. 25.523,17 Osterøy kommune overskudd kr. 173.314,70 Vaksdal kommune overskudd kr. 528.575,40 Fusa kommune underskudd kr. 152.190,93 Samnanger kommune overskudd kr. 222.446,55 Sund kommune overskudd kr. 136.699,84 Fri konkurranse overskudd kr. 1.580.015,62 Sum kr. 5.395.801,40 Årsregnskapet består av driftsregnskap og balanseregnskap med noter. Årsregnskapet er avgitt av selskapets direktør og styre. Vår oppgave er å uttale oss om årsregnskapet og øvrige forhold i henhold til kravene i forskrift om revisjon av 13.01.93. Vi har utført revisjon i samsvar med forskrift om revisjon og god kommunal revisjonsskikk. God kommunal revisjonsskikk krever at vi planlegger og utfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Revisjon omfatter kontroll av utvalgte deler av materialet som underbygger informasjonen i årsregnskapet, vurdering av de benyttede regnskapsprinsipper og vesentlige estimater, samt vurdering av innholdet i og presentasjonen av årsregnskapet. I den grad det følger av forskrift om revisjon og god kommunal revisjonsskikk, omfatter revisjon også en gjennomgåelse av selskapets økonomiforvaltning og den interne, administrative kontroll. Vi mener at vår revisjon gir et forsvarlig grunnlag for vår uttalelse. Etter vår mening er selskapets regnskapsføring av avskrivninger, lån og låneavdrag ikke helt i tråd med de kommunale budsjett- og regnskapsforskriftene. BiR har utgiftsført i sitt driftsregnskap avskrivninger med kroner 14 731 695,- mens de betalte avdrag er kroner 6 444 644,-. Etter de kommunale forskriftene skal de betalte avdragene utgiftsføres i driftsregnskapet. Det gis anledning til å belaste driftsregnskapet med kalkulatoriske avskrivninger, men disse utlignes i driftsregnskapet ved at det foretas en tilsvarende inntektsføring, og dermed blir netto driftsresultat ikke påvirket av de kalkulatoriske avskrivningene. Dette innebærer at regnskapet for 1999 er for mye belastet tilsvarende differansen mellom bokførte avskrivninger og betalte avdrag kroner 8 287 051,- i henhold til forskrifter for kommunale budsjetter og regnskaper. Med unntak for virkningen av det som er anført om selskapets regnskapsmessige behandling av avskrivninger og låneavdrag, er etter vår mening årsregnskapet avlagt i samsvar med gjeldende budsjett- og regnskapsforskrifter, og gir etter vår oppfatning et uttrykk for selskapets økonomiske stilling 31.12.99 og for resultatet i regnskapsåret som er i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk. Bergen kommunerevisjon, 04. Mai 2000 Rolf Kalvø Revisjonssjef Bodhild Laastad 19

En god fotball = en like god fotball

1999 Dette er BIR ORGANISASJON Adm.dir Informasjon Kvalitetsledelse Økonomi/controller Personal/org. Marked/kundetjenester Transport Behandling Plan Kundetjenester Gjenbruk Driftsutstyr Drift Bildrift/ Verksted Forbrenning Spesialavfall BiR er et moderne renovasjonsselskap som sørger for miljøriktig og kostnadseffektiv avfallshåndtering i åtte eierkommuner. Selskapet eies av, og betjener kommunene Askøy, Bergen, Fusa, Os, Osterøy, Samnanger, Sund og Vaksdal. I sju av BiRs eierkommuner er innsamlingen av forbruksavfall satt ut på anbud slik at private renovatører utfører arbeidet på vegne av BiR. I Bergen kommune utfører BiR renovasjonen i hovedsak med egne ansatte. BiR tilbyr dessuten tjenester og rådgivning overfor et stadig mer miljøbevisst næringsliv både gjennom egen organisasjon og gjennom datterselskapene Miljøfôr Vest AS og Avfall- og Transportservice AS. Miljøfôr Vest AS driver innsamling av matrester fra storkjøkken, mens Avfall- og Transportservice AS tilbyr helhetlige avfallsløsninger til næringslivet. BiR åpnet i 1999 forbrenningsanlegget BiR Avfallsenergi. Anlegget produserer elektrisk kraft og varmeenergi av 90 000 tonn restavfall. Alt restavfallet fra husstandene i BiR og noe fra næringslivet behandles nå ved anlegget. BiR tilbyr innbyggerne tjenester innen forbruksavfall på tre nivåer; levering av avfall på ni gjenbruksstasjoner, levering av glass, metallemballasje, plastemballasje og spesialavfall på returpunkt som er plassert i nærmiljøet henting av papir og restavfall hjemme hos husstandene. 21

4500 syltetøyglass = nok til å isolere et husbankhus

En mer effektiv drift I 1999 ble hele BiR omorganisert og effektivisert for å takle nye krav til kostnadseffektivitet og økt konkurranse. Ved siden av å spare penger, skal BiR også bli mer kunderettet. Representantskapet i BiR vedtok i september å effektivisere driften av selskapet med 12,5 prosent i år 2000 i forhold til 1998-budsjettet. Vedtaket kom som en oppfølging av et generelt effektiviseringsvedtak fra 1998. 1999 er brukt til planlegging og iverksetting for å nå målet. Målt i forhold til 1998-budsjettet er det foretatt innsparinger på 21 millioner kroner i budsjettet for 2000. Ny kunderettet organisasjon Allerede i mai ble administrasjonen omorganisert og en ny divisjon med ansvaret for all kundeoppfølging ble etablert. Marked- og kundedivisjonen har ansvaret for tilbudet til alle kunder. Avdelingen tilbyr husholdningskundene restavfallshenting, papirhenting, returpunkt og gjenbruksstasjoner. I konkurranse med andre tilbydere tilbyr BiR næringslivet spesialtilpassede totalløsninger for avfallshåndtering. Transportdivisjonen ble etter omleggingen en intern transportentreprenør med divisjon Marked og kundetjenester som oppdragsgiver. Arbeidsmetoden krever at Transportdivisjonen er konkurransedyktig i forhold til utenforstående entreprenører. Kveldsinnsamling i gang En videre omorganisering og effektivisering ble planlagt i løpet av høsten. Effektiviseringen førte blant annet til at alle biler fra årsskiftet skal betjenes med to mann. For også å utnytte utstyret bedre, skal BiR i løpet av 2000 innføre kveldsinnsamling av restavfallet fra 1/3 av husholdningskundene. Overtallige får hjelp av stillingsbank Høstens effektivisering resulterte i at 25 ansatte fra flere divisjoner ble erklært overtallige fra nyttår. Det ble etablert en stillingsbank som skal hjelpe de overtallige over i annet lønnet arbeid eller over på ulike pensjonsordninger. Det er satt av 21 millioner kroner over fem år som skal benyttes til å gi de overtallige tilbud om etterutdanning, jobbutvikling, etablererstøtte til egen virksomhet, egen bedriftspensjon eller lignende. De overtallige ble overført til stillingsbanken like etter årsskiftet. 23

Lik pris til BiR uansett hvor du bor I 1999 ble det vedtatt at prisen abonnentene betaler til BiR skal være den samme for alle kommunene. Imidlertid varierer det kommunale påslaget, slik at det totale renovasjonsgebyret likevel er ulikt. Renovasjonsgebyret 2000 Priser eks. mva. 1600 1630 1660 1630 1697 1685 1570 1851 Kommunen BIR Kommunestyrene i BiR-kommunene fastsetter gebyret for den enkelte kommune i tråd med forurensningsloven. Gebyret skal dekke både kommunens administrasjon og BiRs kostnader til innsamling, transport, behandling, administrasjon og andre aktiviteter knyttet til håndtering av forbruksavfall. Utjevning av kostnader Representantskapet vedtok i 1999 at BiRs kostnader skal fordeles likt i hele regionen. Fra år 2000 vil alle abonnenter betale samme pris til BiR for samme tjenestetilbud, uansett hvilken kommune abonnenten bor i. Kostnadsutjevningen ble innført fra årsskiftet for å la stordriftsfordelene selskapet har komme alle kommunene og abonnentene til gode. Ved utjevning av renovasjonsgebyret håper BiR å oppnå enklere administrasjon og større fleksibilitet i renovasjonsordningene. Kommunene legger til et beløp som skal dekke kommunens kostnader knyttet til renovasjon. Dette kommunale påslaget varierer slik at renovasjonsgebyret blir ulikt fra kommune til kommune. Nye rabattordninger BiR tilbød i mai alle privathusstander valget mellom seks ulike tjenestetilbud til rabattert pris. Ved å kompostere, dele bosspann med naboen, eller få bosspannet tømt annenhver uke, kan abonnentene nå oppnå ulike rabatter i renovasjonsgebyret. Målet med tilbudet er større kundetilfredshet og avfallsreduksjon. Da ordningen trådte i kraft 1. september hadde 7000 abonnenter, eller vel ti prosent av dem som fikk tilbudet, valgt en løsning som ga rabatt. En del av tilbudene eksisterte fra før og ved årsskiftet hadde totalt 18 341 abonnenter redusert restavfallstjeneste. Tilbudet om bosstømming hver 14. dag fikk best tilslutning i kampanjen. Kompostering er likevel det mest benyttede tjenestetilbudet, da dette er tilbud BiR har hatt i flere år. BiR vil i framtiden utvikle lignende tilbud til abonnenter som bruker fellesbeholdere. Askøy Fordeling av rabatterte abonnementstyper Antall abonnenter Bergen 5578 Fusa 6528 Os Osterøy 242 125 Samnanger * Subsidiert av fondsmidler avsatt fra tidligere overskudd. Kommunens del av gebyret dekker kommunens administrasjonskostnader, og i noen tilfeller etterdrift av deponi. 2000 2001 5205 Standard volum, bosstømming hver 14. dag, 15% rabatt Deling av beholder, bosstømming hver uke, 20% rabatt Deling av beholder, bosstømming hver 14.dag, 25% rabatt Kompostering, bosstømming hver uke, 10% rabatt Kompostering, bosstømming hver 14. dag, 25% rabatt Kompostering og deling av beholder, bosstømming hver 14. dag, 35% rabatt 663 Tilbudene gis kun til husstander med egen bossbeholder - ca 65 000. Kunder som benytter fellesløsninger vil få egne tilbud. *Sund Prognose for BiRs andel av renovasjonsgebyret 2000-2002 1580 1580 1580 2002 Vaksdal Prisene vil bli justert for normal prisstigning. Gebyret for 1999 fordeles på følgende måte Sluttbehandlingsavgift til staten Innføringen av sluttbehandlingsavgift for avfall som går til deponering og forbrenning førte til store økninger i renovasjonsgebyret fra 1998 til 1999. Avgiftens mål er å oppfordre til avfallsreduksjon og gjenvinning. Det gis fratrekk i avgiften for energiutnyttelse når forbrenning er sluttbehandlingsløsning. BiR vil derfor få en lavere sluttbehandlingsavgift i år 2000, da vi vil få energigjenvinning gjennom hele året. 24 9,61 % 21,37 % 9,06 % 3,62 % 29,67 % 26,67 % * Kapitalkostnader administrasjonsbygget og sosial- og attføringsstillinger. Gjenvinning Administrasjon Off.avgifter Deponi Innsamling Diverse*

53 plastflasker = 1 fleecegenser (pluss nok energi til å vaske den)

Restavfallsmengden stagnerer, vekst i gjenvinning Restavfallsmengden stagnerte i 1999, mens mengden avfall til gjenvinning økte med rundt 4000 tonn. Det gav en vekst i total avfallsmengde på tre prosent. Til sammen leverte husstandene i BiR 121 000 tonn avfall i 1999. Av dette ble 32 prosent gjenvunnet. Avfallsmengder fra husholdningene i BiR 1997-1999 Tonn 31528 35157 38993 80488 82848 82290 Gjenvunnet Restavfall Avfallsreduksjon har lenge vært et uttalt mål både fra de offentlige myndigheter og i kommunenes avfallsplaner. Etter år med relativt stor økning både i total avfallsmengde og i restavfallsmengden, er stagnasjonen i restavfallsmengdene i 1999 derfor et steg i riktig retning. Et mål for fremtiden er å sikre en samfunnsøkonomisk fordeling mellom avfall som går til materialgjenvinning og energigjenvinning. 38 prosent gjenvinning totalt Restavfallet ble i åtte måneder sendt til deponering i Sunnhordland Interkommunale Miljøverk sitt deponi på Fitjar. I de fire siste månedene gikk restavfallet til forbrenning i BiR Avfallsenergi i Rådalen. Rundt 30 prosent av restavfallet som ble brent ble gjenvunnet til elektrisk kraft og varme. Fordelt på total avfallsmengde gir dette en gjennomsnitts energigjenvinning på seks prosent gjennom hele året. Av den totale avfallsmengden ble dermed til sammen 38 prosent gjenvunnet til nye produkter og energi. Over 400 kilo totalt fra hver innbygger I gjennomsnitt leverte hver innbygger i BiR-området 290 kg restavfall og 138 kg avfall til gjenvinning - til sammen godt over 400 kg. I gjennomsnitt leverer innbyggerne i Bergen og Os større mengder avfall pr innbygger enn i flere av de andre kommunene. Dette kan skyldes at avfallet fra mindre bedrifter blir samlet inn sammen med avfallet fra husholdningene og at det i Bergen og Os er større tetthet av bedrifter enn i de andre kommunene. Næringslivet flinkere Næringslivet er i de siste årene blitt flinke til å sortere og redusere avfallsmengdene, noe prispolitikken og kravene til sortering har medvirket til. På grunn av innsamlingssystemene leveres en del næringsavfall som forbruksavfall og mengdeforholdet mellom de to avfallstypene blir derfor ikke helt korrekt. BiR har ikke fullstendig oversikt over avfallsmengdene fra næringslivet. Kilo pr. innbygger Avfallsmengder 1999 266,7 Askøy 1997 Vekst i restavfallsmengdene 1996-1999 8% 96-97 119,8 142,5 301,5 Bergen 96,5 233,5 Fusa 1998 3% 97-98 136 269 Os 103 204 Osterøy 89,4 194,6 Samnanger 1999-1% 98-99 Prosentvis endring i total avfallsmengde for den enkelte kommune 1,6% 2,2% Askøy Bergen 8,9% Fusa 18,2% Os 5% Osterøy -2,0% Samnanger 14,0% Sund 85,4 238 Sund 5,6% Vaksdal 109,5 214,2 Vaksdal Mengden næringsavfall som er registrert som husholdningsavfall varierer fra kommune til kommune. Gjenvunnet Restavfall 26

Nye produkter og energi BiR fortsetter satsingen på gjenvinning av avfall, med en nystartet innsamling av plastemballasje. I 1999 ble for første gang også restavfallet i BiR en ressurs, gjennom åpningen av BiR Avfallsenergi. Energien fra forbrenningen skal utnyttes til elektrisk kraft og fjernvarme. Målet med gjenvinningen er å utnytte ressursene som finnes i avfallet, hindre at det skader naturen og spare nytt råstoff og energi i produksjonen av nye produkt. BiR vil gjøre fortløpende samfunnsøkonomiske vurderinger om de ulike avfallstypene skal materialgjenvinnes til nye produkter eller energigjenvinnes i forbrenningsanlegget. 32 prosent av avfallet gikk i 1999 til materialgjenvinning. Mengdene som ble levert til gjenvinning økte med ni prosent fra 35 187 tonn i 1998 til 38 993 tonn i 1999. Papir utgjør den største mengden, med over 17 000 av de rundt 39 000 tonnene som går til gjenvinning. Vaksdal og Osterøy best Vaksdal kommune oppnådde 35 prosent gjenvinning og har sammen med Osterøy den høyeste gjenvinningen av BiR kommunene. Flere av de andre kommunene nærmer seg. Os oppnådde i fjor 34 prosent, Samnanger 33 og Bergen og Askøy 32 prosent gjenvinning. Fusa og Sund har lavest gjenvinningsgrad med henholdsvis 30 og 28 prosent materialgjenvinning av avfallet. Gjenvinningsgraden forventes imidlertid å øke etter hvert som effekten av den nyetablerte gjenbruksstasjoner kommer inn. Tonn Gjenvinningsmengder 1997-1999 31528 35157 1997 1998 38993 1999 Ny avfallsplan De åtte by- og kommunestyrene i BiR vedtok våren 1999 "Avfallsplan for BiR" for perioden 1999 til og med 2002. 27

Avfallsplanen setter opp målene for avfallshåndteringen i perioden og skisserer hvilke tiltak som skal iverksettes for å nå disse målene. Sentrale mål i planperioden er: 35 prosent materialgjenvinning 50 prosent energigjenvinning innen 2005 Doble mengden innsamlet spesialavfall i forhold til 1997 Revidere og bygge ut kildesorteringssystemene Utvikle et system med ulike tjenestetilbud til ulik pris. Kroner pr. kilo Kostnader ved håndtering av spesialavfall 7,95 6,50 7,48 1,7 2,09 1,65 1,6 1,75 2,3 4,6 3,15 3,09 stasj.beh henting destruksj BiR startet flere av tiltakene allerede i 1999. 1997 1998 1999 Avfall til gjenvinning kilo pr. innbygger Papir 60,1 kg Spesialavfall 1,7 kg Glass/metallemballasje 5,6 kg Annet 70,4 kg Økt levering av spesialavfall Mengden spesialavfall fra husholdningene i BiR økte med 20 prosent i forhold til 1998. Dette er svært gledelig, siden mest mulig spesialavfall må ut av restavfallet før brenning. Avfallsplanen setter mål om en dobling i mengden innsamlet spesialavfall i forhold til 1997, og årets økning er et steg i riktig retning. I 1999 er det inngått avtaler med de fleste bensinstasjoner hvor det er utplassert miljøstasjoner for spesialavfall. I tillegg ble det plassert ut to nye miljøstasjoner slik at BiR nå totalt har 25 mottakssteder for denne typen avfall. BiR bruker informasjon som et virkemiddel for å få publikum til å levere spesialavfallet. I 1999 har spesialavfall vært omhandlet i flere utgaver av Bossanova. Plastgjenvinningen i gang 1. november 1999 gikk startskuddet for innsamling av plastemballasje i BiR. Innsamlingen kom i gang tidligere enn avfallsplanen legger opp til og ordningen ble derfor satt i gang med relativt få leveringssteder. Antallet returpunkt med plastmottak vil øke etter hvert, slik at publikum i framtiden kan levere plasten på samme sted som glasset og metallemballasjen. Plastretur har på landsplan et mål om å oppnå 80 prosent gjenvinning av plastemballasjen innen utgangen av 2001. Dette tilsvarer 1600 tonn årlig i BiR, eller ca 7,5 kilo per innbygger. BiR leverer plastemballasjen til sorteringsanlegg hvor hard og myk plast blir skilt fra hverandre. Plasten sendes så videre til produksjon av ny plastemballasje og andre produkter som plastposer, plastpaller, ryggsekker eller til energiutnyttelse. Gjenvunnet forbruksavfall fordelt på ulike typer avfall 6 4 9 7 8 5 32 1 Tonn 1 Papir 17014 2 Papp 213 3 Drikkekartong 294 4 Glass og metallemballasje 1570 5 Spesialavfall 479 6 Matavfall 1583 7 Hjemmekompostering 1075 8 Tekstiler, Fretex 502 9 Gjenbruksstasjonene 16263 Total 38993 Mengde spesialavfall pr. innbygger u/bilbatterier Kilo pr. innbygger 0,83 0,94 1,13 1997 1998 1999 Ny forskrift for elektronisk og elektrisk avfall EE-avfall, det vil si kasserte elektroniske og elektriske produkt, kan nå leveres gratis til forhandlere som selger slike varer. Den nye forskriften om EE-avfall trådte i kraft 1. juli 1999 og gir elektronikkbransjen ansvar for innsamling og gjenvinning av elektronisk og elektrisk avfall. Returordningen i butikkene og gjenvinningen av EE-avfallet dekkes av miljøgebyret som betales ved 28

nykjøp av slike produkter. EE-avfallet kan fremdeles leveres til BiRs gjenbruksstasjoner, men kundene oppfordres til å benytte det gjenvinningstilbudet de alt betaler for gjennom miljøgebyret. Mengden EE-avfall og hvitevarer som leveres BiR gikk ned med henholdsvis 44 og 37 prosent i 1999 i forhold til 1998. Informasjon BiR startet i 1999 kundebladet Bossanova. Bladet kommer ut tre ganger i året og gir nyttig informasjon om avfallshåndteringen i regionen. En spørreundersøkelse like etter at det første nummeret kom ut, viste at 32 prosent hadde lagt merke til bladet. Av disse ønsket over 80 prosent å motta flere blad. En lignende undersøkelse ble foretatt tidlig i år 2000. 45 prosent husket da å ha mottatt Bossanova. Andre sentrale informasjonsoppgaver har vært de nye tjenestetilbudene, oppstart av plastinnsamlingen, åpning av BiR Avfallsenergi, utsending av kalender for tømming av papir og boss, samt mediekontakt. Gjenbruksstasjoner gir godt resultat 1999 ble det første hele driftsåret for gjenbruksstasjonene i Osterøy, Fusa, Os og Sund. Etableringen av stasjonene har gitt gode resultater i alle de fire kommunene, for eksempel økte gjenvinningsgraden i Os fra 21 prosent i 1998 til 30 prosent i 1999. Da Corus (Blikkvalseverket) trakk seg fra driftssamarbeidet ved gjenbruksstasjonen på Laksevåg, ble stasjonen lagt ned. Istedet ble tilbudet på de tre resterende stasjonene i kommunen forbedret. Åpningstidene ble tilpasset publikums behov slik at stasjonene nå er åpne fra 11.00 18.00 på hverdager. To av stasjonene har også lørdagsåpent med åpningstider fra 10.00 15.00. En spørreundersøkelse tidlig i år 2000 viste at storparten av kundene er fornøyd med åpningstidene. Kostnader avfallshåndtering, pr tonn Kroner pr. tonn 1038 Gjenbruksstasjoner 1147 Glass, metall, papir/kompost Sum 2135 ORDLISTE: Gjenbruk det noen ønsker å kaste kan brukes om igjen av andre eller produktet kan få en ny funksjon uten større endringer. 296 870 969 Restavfall Deponi/forbrenning Innsamling Kostnader avfallshåndtering, pr abonnent Kroner pr. abonnent 181 185 Gjenbruksstasjoner Glass, metall, papir/kompost Sum 1120 155 Restavfall Sluttbehandlingsavgift til staten 457 Deponi/forbrenning 508 Innsamling 165 12 Administrasjon Attføring og overtallige 50 Kapital administrasjonsbygg Sluttbehandlingsavgift til staten Avfall levert på gjenbruksstasjonene 2 310 8 1 4 5 6 9 7 Tonn 1 Kuldemøbler 633 2 Hvitevarer 277 3 EE-avfall 187 4 Papp 1009 5 Grøntavfall 1834 6 Trevirke 7323 7 Skrapjern 2649 8 Bildekk 371 9 Jord/stein 1960 10 Eternitt 20 Total 16263 Materialgjenvinning avfallet brukes som råstoff i produksjon av nye varer. For eksempel lages det nytt skrivepapir og toalettpapir av brukt papir og nye glass, flasker og Glavamatter av resirkulert glass. Energigjenvinning store deler av avfallet har energi som kan utnyttes. BKK Varme utnytter energien i restavfallet gjennom produksjon av elektrisk kraft og fjernvarme. 29