Grant Thornton informerer Nr. 3/2012
Din samarbeidspartner innen revisjon, regnskap, skatt og rådgivning - et kunnskapshus i vekst. Grant Thornton Informerer Vi håper alle har hatt en fin sommer til tross for mye trist vær. Vi kan bare håpe at høsten bringer med seg mye sol og vakre farger. Heldigvis for oss i denne bransjen byr høsten på et nytt år med nye muligheter. Grant Thornton Norge er i år 25 år. Vi ønsker å takke våre kunder og samarbeidspartnere for mange fine år. Det har vært mange opp- og nedturer i den norske og internasjonale økonomien i løpet av denne perioden. Det som har berørt oss mest de siste årene er nok finanskrisen, som man fortsatt ser etterdønninger av. I Norge har vi heldigvis foreløpig sluppet unna de helt store konsekvensene av dette. Men det går ikke én dag hvor ikke landets aviser skriver om finanskrisen i Europa. Flere land er på konkursens rand med enorm arbeidsledighet. For å komme ut av nedgangstidene har man rettet fokuset mot økonomisk vekst og hvilke faktorer som kan snu den negative trenden vi er inne i nå. I 2011 satte Grant Thornton i gang en undersøkelse av selskapers vekstmiljø i 50 økonomier i verden. I Grant Thornton Global Dynamism Index (GDI) defineres dynamikk som endringer i økonomien som har gjort det mulig å hente seg inn etter resesjonen i 2008-09. Fem områder ble identifisert som nøkkelfaktorer for økonomisk handlekraft: - driftsmiljø - teknologi og utvikling - arbeidskraft og kompetanse - økonomi og vekst - finansmiljøet Konklusjonen er at Singapore har den mest dynamiske økonomien i verden med Sverige og Finland hakk i hæl. Norden er den mest dynamiske regionen globalt, mens Vest-Europa generelt ligger litt over snittet. Og nederst på lista finner vi Afrika og Midtøsten. Norge utmerker seg mest innen arbeidskraft og kompetanse. Vi anbefaler at dere tar en titt på resultatene fra GDI-rapporten på våre hjemmesider og ev. bruker resultatene av denne til å vurdere mulighetene for vekst og potensialet i andre land. Grant Thornton informerer Utgitt i samarbeid med DnR Kompetanse AS Kontaktinformasjon Grant Thornton Grant Thornton AS Jan Møller Bogstadveien 30 N-0355 Oslo Tlf. 22 20 04 00 Faks. 22 20 04 10 e-post: oslo@grant.thornton.no www.grant.thornton.no Kontaktinformasjon DnR Kompetanse DnR Kompetanse AS Postboks 2914 Solli N-0230 Oslo Tlf. 23 36 52 00 Faks. 23 36 52 02 revisorforeningen.no Redaksjon Redaktør Alf Asklund, tlf. 23 36 52 43 alf.asklund@revisorforeningen.no Redaksjonsutvalg Advokat Tom Larsen Rådgiver Børge Busvold Rådgiver Camilla Brunfelt Rådgiver Britt Torunn Hove Utgivelsesplan 2012 Nr. 1 - Torsdag 16. februar Nr. 2 - Mandag 4. juni Nr. 3 - Onsdag 3. oktober Nr. 4 - Fredag 7. desember Produksjon 07 Gruppen a.s. Ha en riktig god høst og god lesning! Christin Norvik Grant Thornton Revisjon AS www.grant.thornton.no
AKtueLLE DATOER 10. oktober Terminoppgave og betaling av moms. 17. oktober Skatteoppgjørene sendes ut (personlige skattytere og selskaper). 7. november Frist for betaling av restskatt 1. termin. 15. november Betaling av forskuddsskatt for personlige skattytere. Levering av terminoppgave og betaling av arbeidsgiveravgift og skattetrekk. 28. november Klagefrist skatteoppgjøret. 10. desember Terminoppgave og betaling av moms. 12. desember Frist for betaling av restskatt 2. termin. InnHOLD>03>2012 Det skremmende bokettersynet Side 4 Gunstig utslag ved inndeling i aksjeklasser Side 8 Fradrag for sponsing Side 10 VikaRByråDIRektIVet: Likebehandling ved utleie av arbeidstakere Side 12 Skattyternes rettssikkerhet Side 16 Merverdiavgift: Tilleggsavgift nye retningslinjer Side 18 Valg av foretaksform aksjeselskapet Side 20 Trådløse nettverk og elektromagnetisk stråling Side 24 Stress Side 26 Nytt styremedlem hva nå? Side 28 03:2012 > Side 3
Det skremmende bokettersynet DRAMatISK: Det kan oppleves som dramatisk når det like før stengetid kommer en gruppe mennesker inn i restauranten for å gjennomføre et «ikke-varslet» bokettersyn. Advokat Harald F. Strandenæs, Advokatfirmaet Strandenæs AS Mna Advokat Øystein Olausen, Advokatfirmaet Strandenæs AS Mna Advokatfullmektig Tone Kaarbø, Advokatfirmaet Strandenæs AS Mna Ordet bokettersyn gir deg kanskje grøss om forestående granskning og påfølgende økonomisk oppgjør med Staten? Har jeg gjort feil som kan koste meg penger? Hva risikerer jeg av konsekvenser og hvilke rettigheter har jeg? Kontrollen Kontrollaksjoner kan oppfattes som dramatisk av den virksomheten som utsettes for kontrollen: Like før stengetid kommer en gruppe mennesker inn i restauranten. Dørene stenges og telefonlinjer kobles ut. Personene legitimerer seg og det viser seg at de kommer fra ulike etater for å gjennomføre et «ikke-varslet» ettersyn: Mattilsynet etterprøver matkvalitet, kjøkkenhygiene og innkjøpsdokumentasjon knyttet til varer. Skjenkebevillingsmyndigheten tar prøver av sluk for å se om det er kassert alkohol (hvitvasking). Arbeidstilsynet krever legitimasjon av alle ansatte, og sjekker disse mot arbeidstakerregisteret. Ingen slipper ut av restauranten før de har legitimert seg. Politiet sjekker om det er ansatte som ikke har oppholdstillatelse. Skatteetaten tar med seg restaurantens telefoner, kassaapparat, betalingsterminaler og server, for å kunne speilkopiere innhold. For ansatte og eiere oppleves dette åpenbart som dramatisk. Langt de fleste kontroller er likevel ikke så dramatiske. Spørsmålet er derfor: Hva må jeg som næringsdrivende finne meg i av kontroller og hvordan gjennomføres dette? Hvilke rettigheter har jeg? Hva er et bokettersyn? I moderne språkbruk benyttes ofte begrepet Dawn Raid som i Wikipedia defineres slik: Side 4 > 03:2012
A police raid or dawn raid is a visit by the police, immigration officers or other officials in the early morning, hoping to use the element of surprise to arrest targets that they think may hide evidence, resist arrest, be politically sensitive, or simply be elsewhere during the day. Hovedregelen er at kontroller skal varsles. Kommer tilsynsorganene uvarslet, foreligger ofte mistanke om kriminalitet. Politiet kan i etterforskingsøyemed foreta ransaking, komme på besøk og kreve tilgang til lokaler, boliger osv. Dette er imidlertid ikke et ettersyn, men et straffeprosessuelt etterforskingsskritt som medfører at den ransakingen rettes mot, får status som siktet i straffesak, med de rettigheter det gir. Det er helt uvanlig at tilsynsmyndigheter kommer uten politiets medvirkning. Normalt skal skattemyndighetene varsle et bokettersyn som enkeltvedtak. Varsling kan unnlates når det medfører at formålet med undersøkelsen settes i fare. Normalt vil den kontrollerende myndighet avtale et møte med den oppgavepliktige for videre fremdrift. Noen ettersyn er også direkte positive for deg. For eksempel blir nystartede virksomheter ofte avlagt et besøk fra skatteoppkrever som en service og opplæring for de nye næringsdrivende. En gransking av økonomiske forhold Bokettersyn er myndighetenes gransking av en næringsdrivendes økonomiske forhold og andre forhold og er vanligvis helt udramatisk. Langt de fleste bokettersyn skjer ved at du blir bedt om å innsende dokumentasjon til etaten. Dette kan gjelde for eksempel: regnskapsmateriale, bilag, kontrakter, korrespondanse, styreprotokoller, generalforsamlingsprotokoller, nummererte brev fra revisor mv. Bokettersynet kan for eksempel være skatteetatens gjennomgåelse av ut valgte transaksjoner som et ledd i prøve av selvangivelse eller klage over ligningen, eller ved mistanke om ulovligheter. Næringsdrivende har plikt til å oversende foreliggende regnskapsmateriale. Pålegges du som næringsdrivende å innrette og organisere oversendelsen ut over det som er lovpliktig organisering av regnskapsmaterialet, har du ikke plikt til å etterkomme dette. Både fysiske og elektroniske dokumenter kan være gjenstand for nærmere kontroll. Pliktene gjelder også elektroniske programmer og programsystemer. Også bilder, lydopptak og videofilmer kan tenkelig omfattes, men bare i den utstrekning de har direkte betydning for kontrollens formål (skattyters ligning, avgiftskontroll e.l.). Ved gjennomgang av et selskaps arkiver kan ligningsmyndighetene foreta kopier til datalagringsmedium (såkalt speiling) for senere gjennomgang. Kopiering av tidligere slettede dokumenter er ikke tillatt brukt av ligningsmyndighetene. Hva må du finne deg i blir kontrollert? Som et utgangspunkt kan vi fastslå at skatte- og avgiftsmyndighetene ikke har tilgang til borgernes private domener uten særskilt hjemmel. Lovgivningen gir i stor utstrekning myndighetene tilgang til de næringsdrivendes lokaler og forretningsdokumenter. Hvordan unngå bokettersyn: For skattyter med hjemmekontor og lagerlokale hjemme i huset, vil skatteog avgiftsmyndighetene ha tilgang til disse deler av huset, mens den private delen av huset ikke inngår i innsynet. Ellers vil skatte- og avgiftsmyndighetene ha fullt innsyn i næringslokalene og all forretningskorrespondanse. Den næringsdrivende har også full opplysningsplikt etter hjemlene. Mange etater har hjemmel for å utføre kontroll. Dette gjelder blant annet, mattilsyn, arbeidstilsyn, finanstilsyn, skjenkebevillingsmyndighet, skatte- og avgiftsmyndighetene og politi. Hjemler finnes blant annet i ligningslovens kap 4. (se særskilt 4-10, jf. 4-8. merverdiavgiftslovens 15-11, skattebetalingsloven 5-13, folketrygdloven 24-5, og arbeidsmiljølovens 18-1). Nytt er det at også fagforeninger har anledning til å delta på kontroller. Kontrollen kan også avholdes uvarslet hos virksomhetens regnskapsfører eller revisor for å innhente dokumentasjon, bilag mv. som oppbevares her. Myndighetene kan videre foreta kontroll hos tredjemenn for å sikre informasjon til bruk i kontrolløyemed. Hvem plukkes ut og hvor hyppig kan du bli kontrollert? I stadig større grad ser vi at etater samarbeider om kontroller. I byggebransjen er det ofte kontrollsamarbeid mellom skatt, avgift og arbeidstilsynsmyndigheter, mens restaurantnæringen opplever kombinasjoner mellom skatt, arbeidstilsyn, utlendingsenheter og mattilsyn/skjenkebevillingsmyndigheter. 1. Ha orden på innleveringsfrister og unngå å få en «bad record» i forhold til det offentlige. 2. Manglende formell og faktisk inntektsgenereringsdokumentasjon som avstedkommer manglende signaturer eller påpekninger i revisorbrev, vil trigge et bokettersyn. 3. Omgi deg med seriøse medhjelpere. 4. Ofte bytte av regnskapsfører og revisor kan trigge kontroller. 03:2012 > Side 5
Hvordan forberede seg til bokettersyn: 1. Ha orden på all dokumentasjon, gjerne elektronisk. Kan du ikke dokumentere dagsoppgjørene fra kassaomsetningen, vil du stille svakt 2. Ta kopier av dokumentene eller be skatteetaten ta kopi av originaldokumentene. 3. Ta kontrollen på alvor og svar skikkelig. Husk at du har full opplysningsplikt om egne forhold. 4. Be om alle spørsmål skriftlig og besvar alt skriftlig. 5. Sats på et godt elektronisk system. 6. Innse at din dag kommer, og innrett deg derfor slik at du er forberedt på et ettersyn. 7. Sørg for at du har full orden på protokoller fra styremøter og følg aksjelovens bestemmelser knyttet til 3-8 (om transaksjoner mellom selskapet og aksjeeiere mv.). 8. Før timelister og kjørebøker og følg alle formaldokumentasjonskrav. BESVARE: Ved den rene skriftlige saksbehandlingen trenger du ikke annet enn å besvare presise spørsmål på en presist dokumentert måte. Arbeidstilsynets kontroller sammen med skattemyndighetene, er normalt rettet mot overtidsbetalingsproblematikk, minstelønn og sosial dumping. Skatte- og avgiftsmyndighetene har enkelte bransjer som gjengangere, slik som drosjer, restauranter, bilpleie, renhold, frisører og IT. Skattemyndighetene har også organisert seg i faggrupper som for eksempel finans, som kontrollerer spørsmål som tap på aksjer, tap på fordring, om et selskap er innenfor eller utenfor fritaksmeto den. Restitusjonsoppgaver knyttet til tilbakebetaling av inngående avgift vil, etter det vi har erfart, alltid medføre kontroll. Vår erfaring er at de tradisjonelle skattesakene som ofte gikk på tunge juridiske spørsmål, i stor grad er byttet ut med saker knyttet til manglende inntektsgenerering, og nærstående som forsyner seg uten beskatning av selskapets midler, firmabiler, firmahytter, firmabåter og andre uttak som ikke gjenspeiler markedspris. I 2009 gjennomførte skatteetaten 11 895 bokettersyn. De har blitt kritisert av Riksrevisjonen for manglende innsats på dette området, og det kan synes som om innsatsen er økt i ettertid. Likevel vil mange næringsdrivende ikke oppleve en eneste kontroll i løpet av livet. Det forutsettes ikke at det foreligger spesielle vilkår for å iverksette en nærmere kontroll. Skattekontoret kan foreta kontrollundersøkelse når det finner grunn til det. Den kontrollerte har ikke krav på å få be Side 6 > 03:2012
grunnet hvorfor man er plukket ut for kontroll. Hvordan møter du et bokettersyn? Ved den rene skriftlige saksbehandlingen trenger du ikke annet enn å besvare presise spørsmål på en presist dokumentert måte. I dagens regime forutsetter vi at det objektet som undersøkes, kan oversende dokumentasjonen elektronisk med et kvalitetssikret svar. I forbindelse med svarene, vil regnskapsfører, revisor eller advokat ha en nyttig rådgivningsfunksjon. Der hvor myndighetene henvender seg muntlig enten over telefon eller særskilt ved oppmøte som en start på kontrollen, vil vi anbefale følgende: Redegjør for virksomhetens forretningsområder og historikk muntlig og utfyllende, men besvar rettsspørsmålene først etter presise spørsmålsstillinger skriftlig og med vedlagt dokumentasjon. Vårt kontor har sett altfor mange eksempler på at de kontrollerte i bokettersynsrapportene er sitert på konklusjoner og oppfatninger som kontrollobjektet senere ikke kjenner seg igjen i. Vi må derfor råde dere til å avstå fra ren «plapring» om de faktiske forholdene. Det skal foregå en skriftlig saksbehandling og ikke et muntlig avhør. Det er politiet som gjennomfører muntlige avhør. Hva gjør du med dokumentene? Vi anbefaler elektronisk dokumentasjon. De som må bruke fysiske dokumenter, bør så langt det er mulig gi fra seg kopier av forretningsdokumentene og ikke originalene. Det har skjedd at myndighetene har mistet originalbilag og at virksomheten ikke selv har tatt kopier. Det kan være smart å utarbeide en oversikt over hva skattemyndighetene har mottatt av kopier, hva du er blitt spurt om og hva som er besvart. Eventuelt kan en be myndighetene om å utarbeide en oversikt over hva de har tatt med av dokumentasjon. Unnlatelse av å etterkomme opplysninger Dersom en unnlater å etterkomme en oppfordring om å gi nærmere opplysninger, kan dette føre til at: skattyter ikke får det fradraget han har bedt om skattyters oppgaver settes til side og ligningen fastsettes ved skjønn tap av klagerett Kontrollfasens avslutning Etter avsluttet kontroll med foreløpige konklusjoner skal du motta en rapport. Ikke sjelden tar dette lang tid. Du har rett til å gi kommentarer til rapporten. Er du uenig i fremstillingen, må rapporten imøtegås skriftlig. De neste fasene av saken Er saken en skattesak, vil bokettersynsrapporten bli oversendt skattekontoret for videre behandling. En vil motta varsel om endring, med ev. påfølgende vedtak fra skattekontoret. Et vedtak kan påklages, først til skatte kontoret, dernest til Skatteklagenemda og Klage nemda for merverdiavgift. Når klageadgangen er uttømt, kan rettslige skritt vurderes. Bokføringspålegg Vi ser stadig oftere at skatte- og avgiftsmyndighetene benytter seg av adgangen til å gi bokføringspålegg etter at kontroll er avholdt. Hjemmel for ileggelse av bokføringspålegg finnes i mval., lignl. og skattebetalingsloven. Skatteetaten kan ilegge bokføringspålegg ved manglende oppfyllelse av kravene i bokføringsloven. Skattyter gis i så fall en kort frist for å utbedre manglene og dokumentere utbedring. Etterkommes ikke pålegget, kan det ilegges tvangsmulkt på opptil ti ganger rettsgebyret pr. dag. Det er vanlig å ilegge 1 R pr. dag, kr 860. Vi ser at bokføringspålegg ilegges i stadig økende grad. Frist for å påklage slikt pålegg er svært kort kun tre dager. Dine rettigheter under kontroll er bl.a.: 1. Normalt krav til varsel. 2. Ettersynsrevisor skal legitimere seg. 3. Det er skriftlig saksbehandling og ikke avhør over telefon eller avhør i møte. Krev presise skriftlige spørsmål og gi skriftlige svar. 4. Du har rett til å være til stede under kontrollen. 5. Det er kun forhold av betydning for f.eks. ligningen som du skal opplyse om. I så fall har du full opplysningsplikt. 6. Det er krav til bytte av saksbehandler på ethvert nytt trinn av saksbehandlingen se Skatteetatens saksbehandlingsmelding nr. 11/11 pkt. 6, se www.skatteetaten.no/no/skattedirektoratetsmeldinger/?year=2011 7. Bokettersynsrapporten skal fremlegges og den næringsdrivende har rett til å kommentere denne. 8. Unngå å levere fra deg originaldokumenter. Om mulig, be om at myndighetene tar kopi, eller sørg i alle fall for at du beholder en kopi selv. 9. Bring med deg rådgiver. Denne kan yte bistand og være til stede under kontrollen. 10. Du trenger ikke finne deg i at media er til stede under kontrollen. 11. Skattekontoret har ikke adgang til å endre ligningen mer enn ti år tilbake i tid, jf. lignl. 9-6. 12. Om myndighetene har til hensikt å anmelde forholdet, er det behov for advokat tidlig i prosessen knyttet til rettigheter som siktet/mistenkt i straffesak, kontra oppgavepliktig etter annen prosesslovgivning. 03:2012 > Side 7
Gunstig utslag ved inndeling i aksjeklasser En aksjonær som har aksjer med ulike skatteposisjoner, kan ved en inndeling i forskjellige aksjeklasser selv velge hvordan disse skatteposisjonene skal fordeles. Rådgiver skatt Paal Braanaas, Revisorforeningen Dette kan gjøre det enklere å få tilbakebetalt deler av innbetalt kapital, utsette skatt på utbytte og gi gunstige utslag ved salg og generasjonsskifte. Skattedirektoratet har i en uttalelse av 30. mars 2012 kommer med en del avklaringer som åpner for gunstige tilpasninger. Selskapsrettslig Et aksjeselskap kan ha flere aksjeklasser der for eksempel A-aksjene kan ha rett til høyere utbytte og veie tyngre ved stemmegivning enn B-aksjer. Selskapet kan stiftes med flere aksjeklasser eller generalforsamlingen kan på et senere tidspunkt beslutte en slik inndeling. Ikke skattemessig realisasjon En overføring av rettigheter mellom ellers likestilte aksjer, til aksjer i forskjellige aksjeklasser, anses ikke som realisasjon. Dette fordi aksjonæren(e) beholder sine økonomiske rettigheter ved at eierandelen til nettoverdiene er uendret. Eksempler Kjell eier i dag alle aksjene i AS X. Det er 200 aksjer i selskapet. Pålydende på aksjene vil være likt. De første 100 aksjene er ervervet ved arv. Inngangsverdi pr. aksje er kr 0. De neste aksjene kjøpte han av en tidligere aksjeeier for kr 100 000 pr. aksje til sammen 10 millioner kroner. Utbytte Det deles ut utbytte på kr 200 000. Utbytte beskattes som om det er utdelt likt beløp pr. aksje. Skjermet beløp (skjermingsfradraget) for 2011 er 1,5 % av skjermingsgrunnlaget. På de 100 først ervervede aksjene er det altså delt ut kr 100 000, men skjermingsgrunnlaget er 0. Hele beløpet skattlegges med 28 %. De sist ervervede aksjene har samlet kr 150 000 i skjermingsfradrag. Kjell kan derfor ta ut utbytte på kr 100 000 skattefritt. Ubenyttet skjermingsfradrag på kr 50 000 fremføres. Om selskapet deler aksjene i to aksjeklasser og foretar en vedtektsendring om at kun én aksjeklasse skal få utbytte, vil skatten på utbytte kunne reduseres. Selskapet beslutter at det skal ha A- og B-aksjer hvor kun a aksjene skal ha utbytterett. Kjell er fortsatt eier av alle aksjene. Selskapet beslutter at de sist ervervede aksjene skal være A-aksjer. Om det neste år på ny deles ut kr 200 000, vil hele utbyttet tilfalle a aksjene. Opprinnelig skjermingsfradrag (kr 150 000) og fremført skjermingsfradrag på (kr 50 000) gjør at utbyttet nå i sin helhet blir skattefritt for Kjell. Tilbakebetaling av innbetalt kapital Ved tilbakebetaling av kapital er det slik at tilbakebetalt beløp skriver seg fra hver enkelt aksje. Er det forskjellig skattemessig innbetalt beløp på aksjene, typisk som følge av overkurs, vil tilbakebetalingen utover innbetalt beløp pr. aksje beskattes som utbytte. Uttalelsen innebærer at man ved inndelingen i aksjeklasser kan «plukke» aksjer med høy skatte messig innbetalt kapital og overføre disse i en egen aksjeklasse. Det er avklart i uttalelsen at FIFu prinsippet (se nærmere om dette i neste avsnitt) ikke får betydning for skattyters valg. Etter inndelingen kan selskapet for den aksjeklassen med høy innbetalt kapital foreta en kapitalnedsettelse med utbetaling. Nedsettelsen må skje ved en forholdsmessig innløsning av enkeltaksjer som da ikke er å anse som en realisasjon. Overdragelse av aksjer Ved salg eller gave gjelder FIFu prinsippet ved gevinstberegningen. «Først inn først ut» innebærer at de først ervervede aksjene skal anses først overdratt. Overdras samtlige aksjer, får prinsippet ikke betydning. Ved delvis overdragelse, hvor det som i vårt eksempel er null i inngangsverdi på de først ervervede aksjene og kr 100 000 pr. aksje på de sist ervervede, vil Kjell kunne få en betydelig skattebelastning om han for eksempel selger 50 % av sine aksjer. Virkningen av at han i forkant av en overdragelse deler inn i A- og B-aksjer, kan være betydelig. Han kan da fritt velge å selge A-aksjene som har den høyeste inngangsverdien. FIFu prinsippet vil altså ikke gjelde i et slikt tilfelle. Trolig kan Kjell ved et generasjonsskifte velge å gi A-aksjene direkte til sine barn og B-aksjene til ett eller flere aksjeselskap eid av barna. Barna vil på grunn av regler om kontinuitet ved arv/gave av aksjer/andeler, overta fars skatteposisjoner knyttet til aksjene de personlig har mottatt, men skattemessig kontinuitet vil ikke gjelde i forhold til aksjene gitt til barnas selskap. Ulovfestet gjennomskjæring Skattedirektoratet konkluderer med at inndeling i aksjeklasser ikke er illojalt mot FIFu prinsippet eller skjermingsmetoden. Side 8 > 03:2012
Behov for hjelp? Bjørg Fjell Bemanning er spesialbyrået innen økonomi, regnskap og lønn. Vi har over 25 års erfaring med å finne den riktige kandidaten til vikariat eller fast stilling innenfor våre spesialområder. Ring oss på 23 23 91 91 eller gå inn på www.bjorgfjell.no Vi finner løsninger som passer for deg. strongdesign.no - Foto: istock.com SpeSialiSt innen økonomi, regnskap, kontor og administrasjon OSLO DRAMMEN TRONDHEIM 03:2012 > Side 9
Fradrag for sponsing Sponsorkostnader kan være fradragsberettiget, men da bør det være en sammenheng mellom sponset beløp og den reklameverdien man får tilbake. Advokat Tom Larsen, Revisorforeningen «Sosiosponsing» I en Høyesterettsdom av 8. mai i år, var det spørsmål om sponsing av allmennyttige organisasjoner såkalt «sosiosponsing» skulle gi skattyter skattemessig fradragsrett. Skattyter hadde inngått profileringsavtaler med to allmennyttige organisasjoner, SOSbarnebyer og CARE Norge og mente at bidragene de betalte skulle være fradragsberettiget fordi disse var pådratt for å sikre skattyters skattepliktige inntekt. Det fremgikk av avtalene som var inngått mellom selskapet og organisasjonene, at sponsorbeløpene var delt opp i to deler. Den største delen av beløpet var i avtalene benevnt som «prosjektstøtte/prosjektbidrag», mens en mindre del, 10 % i den ene avtalen og 5 % i den andre avtalen, var benevnt «sponsoravgift/markedsføringsog eksponeringsrettigheter». Ligningsmyndighetene hadde innrømmet selskapet fradrag for kostnadene til markedsføringsrettighetene, men ikke for prosjektbidraget. Selskapet mente at disse avtalene var en troverdig profilering av virksomheten og viste at foretaket på denne måten tok samfunnsansvar. De mente at markedsføringseffekten ved slik «sosiosponsing» var god og skulle gi foretaket fradragsrett ved ligningen. Gavedisposisjon Høyesterett ga myndighetene medhold i at prosjektbidragene ikke ga rett til fradrag. De mente at formålet med bidragene var å overføre midler til organisasjonene uten at selskapet fikk noen motytelse. Så lenge organisasjonene ikke skulle prestere noe i tilknytning til disse bidragene, ville det heller ikke gi selskapet grunnlag for inntekt. Det fremsto som en gavedisposisjon. Høyesterett kom til at tilknytningen mellom disse bidragene og en eventuell inntekt av den assosiasjonsverdien bidraget kunne ha for selskapet, var for løs til at det kunne gi grunnlag for fradragsrett. Dommen gir nok ingen endringer i rettsbildet om hva som skal til for å kunne få fradrag for sponsorkostnader. Som tidligere må man avgrense verdien av motytelsen, markedsførings- og reklametjenester, mot gave og representasjon som ikke gir fradragsrett. I den ovennevnte saken ble det akseptert at selskapet fikk fradrag for kostnadene som var benevnt «sponsoravgift/markedsførings- og eksponeringsrettigheter» som utgjorde hhv. 10 og 5 % av den samlede betalingen til de to organisasjonene. Størrelsen på disse beløpene var ikke noe tema i saken slik at det ble lagt til grunn at prisingen av disse tjenestene var kor SKatt, SKatt IKKE: Å støtte et godt prosjekt gir ikke nødvendigvis skattefradrag. Side 10 > 03:2012
rekt med tanke på verdien av reklameeffekten. Annen sponsing Det inngås mange slags sponsoravtaler i dagens samfunn. I mange tilfeller er det tale om sponsing innen sport og kultur samt til diverse typer foreninger. I den første kategorien vil det ofte kunne dreie seg om betaling for draktreklame eller reklame på andre gjenstander. I de to andre kategoriene vil det kunne gjelde reklame i form av annonseplass i diverse programmer/ publikasjoner som gis ut. Så lenge motytelsen i form av reklame på den ene eller andre måten har den verdien man faktisk betaler, vil disse sponsorkostnadene være fradragsberettiget for den næringsdrivende/selskapet som betaler for tjenesten. Sponsing på store sportsbegivenheter vil ofte betales med store summer og vil være fradragsberettiget som markeds føringsutgift fordi det reelt sett har en reklameverdi. Reklameverdi? I mange tilfeller vil det nok være problematisk med fradragsretten fordi den som støtter disse arrangementene, ofte gjør det med en annen hensikt enn å betale for en reklameverdi. Det kan for eksempel være ideelle motiver eller ønsket om å støtte opp om et idrettslag hvor ens egne barn/barnebarn er aktive. I disse tilfellene vil ofte viljen til å støtte det aktuelle tiltaket gå langt ut over den reklameverdien man betaler for. Det kan dreie seg om «små» idretter hvor publikumsoppslutningen stort sett utgjøres av familie til deltakerne pluss en håndfull til. Eller det kan dreie seg om større idretter, for eksempel fotball, men på et meget lavt alders trinn. I disse tilfellene må man vurdere reklameverdien opp mot den summen man faktisk betaler. Hvis man er villig til å betale en større sum for å sponse arrangementer som egentlig har liten reklameverdi, må man foreta en «edruelig» vurdering av hva den virkelige reklameverdien man får igjen, er. Det er ikke slik at enten får man fradrag for alt eller intet. Det vil kunne innrømmes fradrag for den faktiske reklameverdien for den som betaler sponsorkostnadene. Skriftlige avtaler Det bør settes opp skriftlige avtaler om sponsorstøtte hvor det fremgår hva motytelsen til den som mottar sponsormidlene skal være, annonseplass på drakter, plakater, program osv. Ved mindre beløp og nærmest standard betaling som er lik for alle i et program-/medlemsblad, vil det ikke være problematisk med fradrag for denne typen sponsorkostnader. Problemene oppstår når sponsorbetalingen er av en viss størrelse og motytelsen er vanskelig å verdsette. Det å verdsette reklameverdi er vanskelig, men her bør man ikke tøye strikken for langt. Et sted går det en grense, og «ryker strikken» ved myndighetenes vurdering, vil det få negative skattemessige konsekvenser. Revisorforeningen foreslår forenklinger Revisorforeningen foreslår omfattende forenklinger i aksjeloven og i regnskapsreglene for mikroforetak. Forslaget antas å kutte næringslivets kostnader med mer enn 500 millioner kroner årlig. Forenklingsmuligheter som foreslås: Når alle aksjeeierne er styremedlemmer og enige seg i mellom kan: a. Årsregnskap og årsberetning fastsettes av styret uten generalforsamlingens godkjenning. Regnskapsreglene for de minste selskapene kan gjøres enklere. Mikroforetakene bør få reduserte notekrav og slippe å utarbeide årsberetning. b. Styret kan beslutte utdeling av utbytte. c. Styremedlemmer kan sitte inntil de skiftes ut. Styrevalg er bare nødvendig når det skal gjøres endringer i styret. Ikke krav om styrebehandling mv. (handleplikt) alene fordi egenkapitalen er blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen, bare dersom egenkapitalen er lavere enn forsvarlig. Ikke krav om varamedlem til styret selv om styret bare har ett medlem. Ikke krav om aktivt samtykke for å sende varsler mv. elektronisk til aksjeeierne. 03:2012 > Side 11
Vikarbyrådirektivet: Likebehandling ved utleie av arbeidstakere I denne artikkelen gir vi en kort innføring i hovedinnholdet i det mye omtalte og omdiskuterte vikarbyrådirektivet som ble besluttet gjennomført tidligere i sommer. Advokat Susanne Larsgaard, Advokatfirmaet Haavind AS Advokat Sten Foyn, Advokatfirmaet Haavind AS Vikarbyrådirektivet 22. juni 2012 ble det vedtatt endringer i arbeidsmiljøloven, tjenestemannsloven og ferieloven vedrørende likebehandling ved utleie av arbeidstakere fra bemanningsforetak. De fleste av endringene vil tre i kraft 1. januar 2013. Lovendringene implementerer EU-direktiv 2008/104/EF (vikarbyrådirektivet). Et formål med direktivet er å sikre likebehandling av innleide arbeidstakere, slik at disse minst skal få samme lønns- og arbeidsvilkår som arbeidstakere som er ansatte hos innleier. Den innleide skal gis like rettigheter i forhold til lønn og godtgjørelse, arbeidstidens lengde og plassering, overtidsarbeid, varighet og plassering av pauser og hvileperioder, nattarbeid, ferie og feriepenger mv. Videre skal den innleide i utgangspunktet ha samme tilgang til felles goder og tjenester hos innleier som innleiers egne ansatte. Det norske lovforslaget går imidlertid lenger enn det direktivet krever. Direk tivet viser til at likebehandlingen knytter seg til bindende generelle bestemmelser, typisk tariffavtaler og interne regler. I situasjoner hvor det ikke foreligger slike regler, viser forarbeidene til de nye reglene i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven imidlertid til at det skal «foretas en mer hypotetisk vurdering av hva innleievirksomheten sannsynligvis ville tilbudt» dersom vedkommende hadde vært ansatt og ikke innleid. Dette kan utvilsomt åpne for uklarhet og tvister. I tillegg er det vedtatt en «tiltakspakke» med andre regler, som inkluderer: Innleier blir forpliktet til å gi bemanningsforetaket de opplysninger som er nødvendige for at bemanningsforetaket skal kunne ivareta kravet om likebehandling, herunder om lønnsnivå. Bemanningsforetaket får opplysningsplikt overfor arbeidstaker slik at sistnevnte kan vurdere om vedkommende er likebehandlet. Bemanningsforetaket får opplysningsplikt overfor innleier om hvilke vilkår som er avtalt med arbeidstaker som leies ut, herunder om lønns- og arbeidsvilkår. I tillegg gis tillitsvalgte hos innleier innsynsrett i lønns- og arbeidsvilkår som er avtalt mellom den innleide og bemanningsforetaket. Det innføres også regler om årlig drøftingsplikt med de tillitsvalgte om bruk av innleie herunder likebehandling samt regler om at den utleide ved mislighold av likebehandlingsprinsippet fra utleier kan kreve lønnsforskjellen direkte utbetalt av innleier («solidaransvar»). Dette er naturligvis regler alle innleiere må kjenne til. LIKEBEHanDLIng: Lovendringene som trår i kraft 1. januar 2013, skal sikre likebehandling av innleide arbeidstakere. Side 12 > 03:2012
Økonomisk styring og kontroll. Punktum. Foto: Monkey Business Finales programmer tar over der økonomisystemene stopper, og hjelper deg videre med årsregnskap, noteopplysninger, ligningsoppgaver, skatteberegning, avstemming, dokumenta sjon, analyse- og nøkkeltallrapporter, prognoser, grafer, perioderapporter, konsernregnskap, avskrivninger, driftsmiddeloversikt, aksjeoversikt, kontantstrøm oppstilling m.m. I tillegg valideres dataene automatisk mens du arbeider, slik at feilføringer avsløres umiddelbart. Gratis demoversjoner finner du hos www.finale.no. 03:2012 > Side 13 Finale Systemer as Tlf.: 4000 2215 e-post: firmapost@finale.no SMS Finale til 26112 www.finale.no
AktueLLe satser > A jour pr. > 01.9.2012 AVGIFTSSATSER 2012 Arbeidsgiveravgift Ordinære næringer Landbruk og fiske Sone 1 14,1 % 14,1 % Sone 1a 10,6 % / 14,1 % * 10,6 % Sone 2 10,6 % 10,6 % Sone 3 6,4 % 6,4 % Sone 4 5,1 % 5,1 % Sone 4a 7,9 % 5,1 % Sone 5 0 % 0 % * Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgiften som ville følge av en sats på 14,1 % og den arbeidsgiveravgiften som ville følge av en sats på 10,6 % overstiger 530 000 for foretaket (kr 265 000 for foretak som driver veitransport), er satsen 10,6 %. Etter det er satsen 14,1 %. Sone for arbeidsgiveravgift fastsettes etter hvilken kommune selskapet driver virksomheten, dvs. hvor foretaket, ev. underenheter av foretaket er registrert. For ambulerende virksomhet og virksomhet som driver arbeidsutleie benyttes satser i den sonen hvor hoveddelen av arbeidet er utført. Det er særregler for foretak som driver med bygging og reparasjoner av skip og produksjon av stålprodukter. Merverdiavgift Ordinært 25 % matvarer 15 % persontransport, romutleie, kringkastingstjenester, adgang til museer, fornøyelsesparker og idrettsarrangementer 8 % Avgift på arv og gaver Av netto formuesoverføring ved arv eller gave svares avgift til staten etter følgende satser: Barn, fosterbarn, stebarn, foreldre Andre Av de første 470 000 0 % 0 % Av de neste 330 000 6 % 8 % Av overskytende beløp 10 % 15 % Fribeløp for gaver kr 39 608 kr 39 608 BETALINGSTERMINER VIKTIGE DATOER A = Terminoppgave og betaling av skattetrekk og arbeidsgiveravgift M = Terminoppgave og betaling av MVA F = Forskuddsskatt personlige skattytere (næringsdrivende) E = Forskuddsskatt upersonlige skattytere, f.eks. AS A M F E 1. termin 15.03. 10.04. 15.03. 15.02. 2. termin 15.05. 11.06. 15.05. 15.04. 3. termin 16.07. 31.08. 15.09. 4. termin 17.09. 10.10. 15.11. 5. termin 15.11. 10.12. 6. termin 15.01. 11.02. GEByRER til BrønnøySUNDREGISTRENE mv. Forsinkelsesgebyrer ved innsending av årsregnskap Første 8 uker 1R kr 860 pr. uke Neste 10 uker 2R kr 1720 pr. uke Neste 8 uker 3R kr 2580 pr. uke Forsinkelsesgebyr beregnes når regnskapet leveres etter 31. juli. Ved elektronisk innsending via Altinn er fristen 31. august. RENTESATSER Forsinkelsesrente (morarente) Fra 01.01. til 20.06.2012 Fra 01.07. til 31.12.2012 8,75 % p.a. 8,50 % p.a. Rentetillegg og rentegodtgjørelse ved skatteoppgjøret Rentesatsen er 1,26 % p.a. og er lik for både restskatt og tilgodebeløp. Ordinær rente ved skatteavregningen er ikke skattepliktig eller fradragsberettiget. For restskatt beregnes det rentetillegg fra 1. juli i inntektsåret (fra 15. mars året etter for upersonlige skattytere) til forfall 1. termin. For tilgodebeløp beregnes rente fra 1. juli i inntektsåret (fra 15. mars året etter for upersonlige skattytere) til skatte oppgjøret blir sendt. For tilleggsforskudd beregnes rente fra 31. mai til skatteoppgjøret blir sendt. Renter etter vedtak om endringssak Ved endringer i skatt og avgift etter endringssak beregnes det renter etter følgende satser: 2011 2012 Renter ved økning av skatt og avgift 3,0 % p.a. 2,75 % p.a. Rentegodtgjørelse ved nedsettelse av skatt og avgift 2,0 % p.a. 1,75 % p.a. Rentesatser ved forsinket betaling av skatt/avgift: Ved forsinket innbetaling av skatter og avgifter (betaling etter forfall) svares forsinkelsesrenter etter den ordinære satsen for forsinkelsesrenter. Utgiftsgodtgjørelser 2012 Godtgjørelse til kost og overnatting Innland Dagsreiser uten overnatting: Fra 5 til 9 timer: kr 190 Fra 9 til 12 timer: kr 290 Over 12 timer: kr 480 Reiser med overnatting: Over 12 timer: kr 640 For reiser som varer mer enn ett døgn, regnes 6 timer eller mer inn i det nye døgnet som et helt nytt døgn. Måltidstrekk i godtgjørelsen: Frokost: kr 64 (10 %), lunsj kr 256 (40 %), middag kr 320 (50 %). Nattillegg Ulegitimert nattillegg ved overnatting: kr 400 Utland I utlandet gjelder det egne satser for hvert land, www.regjeringen.no/fad Skattedirektoratets forskuddssatser for trekkfri kostgodtgjørelse For arbeidstaker som bor på pensjonat eller hybel/brakke uten mulighet for å koke mat: kr 293 For arbeidstaker som bor på hybel/brakke der det er mulighet for å koke mat eller har overnattet privat: kr 190 Matpenger (fravær fra hjemmet minst 12 timer) kr 82 Bilgodtgjørelse 10 000 km kr 3,90 pr. km 0ver 10 000 km kr 3,25 pr. km Arbeidstakere i Tromsø gis et tillegg på kr 0,10 pr. km til satsene ovenfor. Bruk av El-bil kr 4,10 pr. km Tillegg pr. passasjer pr. km kr 1,00 Tillegg for tilhenger pr. km kr 0,70 Satsene gjelder også utenlands, men for kjøring i utlandet er satsen kr 3,90 uansett kjørelengde. NaturalyTELSER Bilbeskatning 2011 og 2012 Fordelen ved privat bruk av firmabil skal med i grunnlaget for beregning av forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift. Fordelen fastsettes til 30 % av bilens listepris inntil kr 270 600 (kr 266 300 i 2011) og 20 % av overskytende listepris. Ved følgende forhold reduseres listeprisen til: Ordinær bil El-bil El-bil 50,00 % Eldre bil enn tre år pr. 1. jan. 75,00 % 37,50 % Yrkeskjøring over 40 000 km 75,00 % 50,00 % Eldre bil og yrkeskjøring over 40 000 km 56,25 % 37,50 % Ved firmabilordning i deler av inntektsåret fastsettes fordelen forholdsmessig for antall hele og påbegynte måneder bilen har stått til disposisjon. Biler som faller utenfor standardreglene (i liten grad egnet for privat bruk) 2011 2012 Arbeidsreise t.o.m. 4000 km, pr. km 3,20 3,25 Over 4000 km, pr. km. 1,50 1,50 Side 14 > 03:2012
Rentefordel ved rimelig lån hos arbeidsgiver Rentefordelen settes til differansen mellom normrentesatsen og den faktisk betalte renten. Normrente satsen offentliggjøres på Skatte direktoratets hjemmeside, www.skatteetaten.no. Mindre, kortsiktige lån beskattes ikke (lånebeløp på inntil 3/5 G = kr 49 273 pr. 1.05.2012 med til bakebetalingstid høyst ett år). Normrentesatser i 2011 2012 Januar og februar 2,75 % 2,75 % Mars og april 2,75 % 2,75 % Mai og juni 2,75 % 2,25 % Juli og august 2,75 % 2,25 % September og oktober 2,75 % 2,25 % November og desember 2,75 % 2,25 % SkjERMINGSRENTE Skjermingsrente på lån til selskaper 2011 2012 Optimal rente Januar februar 1,6 % 1,1 % 1,5 % Mars april 1,6 % 1,1 % 1,5 % Mai juni 1,6 % 1,1 % 1,5 % Juli august 1,6 % 1,1 % 1,5 % September oktober 1,6 % 1,1 % 1,5 % November desember 1,6 % 1,1 % 1,5 % Renter på lån fra personer til selskaper er skattepliktig som alminnelig inntekt. Renter som overstiger skjermingsrenten, skattlegges én gang til som alminnelig inntekt. Skjermingsrenten fastsettes på forskudd for to og to måneder av gangen og offentliggjøres på Skatteetatens hjemmeside www.skatteetaten.no Elektronisk kommunikasjon Skattepliktig fordel ved arbeidsgivers dekning av kostnader til telefon og Internett mv. settes til opptil kr 4000/6000 ved dekning av henholdsvis en og dekning av flere kommunikasjonstjenester. Dekning inntil kr 1000 er skattefri. Dekker arbeidstakeren selv kostnader, skal fordelen reduseres tilsvarende. FERIEPENGER Etter ferieloven: (4 uker Med 5 uker og én dag) ferie Personer under 60 år 10,2 % 12,0 % Personer over 60 år m/inntekt inntil 6 G 12,5 % 14,3 % For inntekt utover 6 G 10,2 % 12,0 % GRUNNBELØP I FOLKETRYGDEN Grunnbeløpet (1 G) pr. 1.5.2012 = kr 82 122 Gjennomsnittlig grunnbeløp for 2012 = kr 81 153 Gjennomsnittlig grunnbeløp for 2011 = kr 78 024 GAVER I OG UTENFOR ANSETTELSESFORHOLD Skattefrihet for mottaker Verdi Fradrag for giver Ansettelsestid 25, 40, 50 og 60 år kr 8000 ja Gullklokke m/innskrip. kr 12 000 ja Bedriften har bestått i 25 år eller antall år delelig med 25 kr 3000 ja Bedriften har bestått i 50 år eller antall år delelig med 50 kr 4500 ja Arb.taker gifter seg, går av med pensjon, slutter etter min. 10 år, eller fyller 50, 60, 70, 75 eller 80 år kr 3000 ja Premie for forbedringsforslag kr 2500 ja Andre gaver i arbeidsforhold kr 1000 nei Erkjentlighetsgave utenfor arbeidsforhold kr 500 ja Ovennevnte gjelder kun for gaver i form av naturalia. SKATTESATSER 2011 OG 2012 2011 2012 Aksjeselskaper Inntektsskatt 28,0 % 28,0 % Personer Alminnelig inntekt (Nord troms og Finnmark 24,5 %) 28,0 % 28,0 % Trygdeavgift lønnstakere 7,8 % 7,8 % Trygdeavgift næringsinntekt innen fiske, fangst og barnepass i eget hjem 7,8 % 7,8 % Trygdevgift næringsinntekt jordbruk og skogbruk 7,8 % 11,0 % Trygdeavgift næringsinntekt 11,0 % 11,0 % Trygdeavgift pensjons-, lønns- og nærings- inntekt for personer under 17 eller over 69 år 4,7 % 4,7 % Toppskatt 2011 2012 Innslagspunkt trinn 1, sats 9 % 1) 471 200 490 000 Innslagspunkt trinn 2, sats 12 % 765 800 796 400 1) I Nord-Troms og Finnmark er satsen 7 % Personfradrag 2011 2012 Klasse 1 43 600 45 350 Klasse 2 87 200 90 700 Formuesskatt 2011 2012 Innslagspunkt, sats 1,1 % 700 000 750 000 Maksimalt skattefradrag for pensjonister kr 28 150 kr 29 300 Nedtrapping 15,3 % fra kr 158 650 kr 165 000 Nedtrapping 6,0 % fra kr 242 000 kr 271 700 Særfradrag for uførhet kr 32 000 kr 32 000 MINSTEFRADRAG Minstefradrag i lønn 2011 2012 Sats 36 % 38 % Minimum kr 31 800 kr 31 800 Maksimum kr 75 150 kr 78 150 Minstefradrag i pensjonsinntekt 2011 2012 Sats 26 % 26 % Minimum kr 4 000 kr 4 000 Maksimum kr 62 950 kr 65 450 AVSKRIVNINGER DRIFTSMIDLER Grp. Gjenstand 2011 2012 A: Kontormaskiner 30 % 30 % B: Ervervet goodwill 20 % 20 % C: Vogntog, varebiler, lastebiler, busser, drosjebiler og kjøretøy for transport av funksjonshemmede 20 % 20 % D: Personbiler, traktorer, annet rullende maskineri og materiell, andre maskiner, redskap, instrumenter, inventar m.m. 20 % 20 % E: Skip, fartøyer, rigger m.m. 14 % 14 % F: Fly og helikopter 12 % 12 % G: Anlegg for overføring og distribusjon av elkraft og elektroteknisk utrustning 5 % 5 % H: Bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder m.m. 4/8 % 1) 4/6/10 % 2) I: Forretningsbygg 2 % 2 % J: Fast teknisk installasjon i bygninger, herunder varmeanlegg, kjøle- og fryseanlegg, elektrisk anlegg, sanitæranlegg, heisanlegg o.l. 10 % 10 % 1) Bygg med kort levetid kan avskrives med inntil 8 %. 2) Bygg med brukstid under 20 år kan avskrives med inntil 10 %. Husdyrbygg i landbruket kan avskrives med inntil 6 %. 03:2012 > Side 15
Skattyternes rettssikkerhet Det er vedtatt to viktige lovendringer som skal bedre skattyteres rettssikkerhet overfor skattemyndighetene. Rådgiver Børge Busvold, Revisorforeningen Ligningen bygger i utgangspunktet på et selvangivelsessystem. Opplysningene som skattyter gir i selvangivelsen, er grunnlaget for ligningen. På skatteområdet er det altså skattyter og ikke myndighetene som har hovedansvaret for at saken er tilstrekkelig opplyst. For å sikre at skattyter faktisk gir korrekte og fullstendige opplysninger, rår skattemyndighetene over flere sanksjonsmuligheter. Det kan bl.a. gis tilleggsskatt hvis skattyter gir uriktige eller ufullstendige opplysninger. Tidligere har ligningsloven hatt en bestemmelse om at skattyter mistet klageretten hvis opplysningsplikten ikke var oppfylt. Denne regelen er nå opphevet. Hensynet til effektiv saksbehandling må balanseres mot skattyters krav til rettsikkerhet. Det er et grunnleggende prinsipp at den enkelte skal være beskyttet mot overgrep og vilkårlighet fra myndighetenes side og at man skal ha mulighet for å forsvare sine interesser overfor myndighetene bl.a. ved å kunne klage på avgjørelsene. Tilleggsskatt på opplysninger gitt i lønnsoppgave mv. At beskatningen bygger på skattyters egne opplysninger, er etter hvert blitt en sannhet med modifikasjoner. I praksis bygger ligningen i minst like stor grad på opplysninger som ligningsmyndighetene får fra arbeidsgiver, banker, forsikringsselskaper og andre som plikter å gi opplysninger til ligningsmyndighetene om lønn, ren ter, utbetalinger, innskudd, lån osv. Disse opplysningene blir automatisk ført opp i den forhåndsutfylte selvangivelsen som skattyter får tilsendt fra skatteetaten. Det er ikke alltid at opplysningene fra arbeidsgiver eller andre oppgavegivere er fullstendige. Skattyter har derfor plikt til å sjekke opplysningene i den forhåndsutfylte selvangivelsen og eventuelt føre opp beløp som mangler når de returnerer selvangivelsen til skatteetaten. Mange tar for lett på denne oppgaven eller håper at inntektsposten ikke blir oppdaget. Å unnlate å korrigere feil i den forhåndsutfylte selvangivelsen gir grunnlag for tilleggsskatt. Ordinær sats for tilleggsskatt er 30 %. Tidligere var det en regel om at tilleggsskatten skulle begrenses til 15 % når den gjaldt poster som var oppgitt ukrevet av arbeidsgiver eller andre. Særregelen om redusert sats ble opphevet i 2010. Myndighetene mente det ikke lenger var behov for en slik særregel. Det viste seg imidlertid fort at kvaliteten på lønnsinnberetningen ikke var så god som myndighetene antok, og mange ble ilagt 30 % tilleggsskatt på poster som ble innberettet av arbeidsgiver for sent til å bli med i den forhåndsutfylte selvangivelsen, men likevel tidsnok til å bli med på skatteoppgjøret. Tidligere ville dette blitt sanksjonert med 15 % tilleggsskatt. Dette er bakgrunnen for at ligningsloven nå er endret med virkning fra og med inntektsåret 2011 (skatteoppgjøret i 2012) slik at satsen for tilleggsskatt skal være 10 % når de uriktige eller ufullstendige opplysningene gjelder poster som er oppgitt ukrevet av arbeidsgiver eller andre etter kapittel 6 i ligningsloven. Det er verd å merke seg at den lave satsen på 10 % kun gjelder når den korrekte lønnsoppgaven kommer frem til ligningsmyndighetene før skatteoppgjøret blir sendt til skattyter. Kommer oppgaven etter at skatteoppgjøret er sendt skattyter, skal det gis 30 % tilleggsskatt med mindre det foreligger unnskyldelige forhold som gjør at tilleggsskatt ikke skal ilegges. Skatteoppgjørene sendes ut fortløpende mellom juni og oktober etterhvert som den enkeltes selvangivelse er ferdigbehandlet. Dette innebærer at to skattytere med ellers like forhold kan bli behandlet ulikt. Sender arbeidsgiver en korrekt lønnsoppgave i slutten av august, vil en ansatt som fikk skatteoppgjøret i juni få 30 % tilleggsskatt (med mindre han hadde korrigert den forhåndsutfylte selvangivelsen), mens en ansatt som får skatteoppgjøret i september eller oktober, får 10 % tilleggsskatt. Unnskyldelige forhold Da reglene om tilleggsskatt ble endret i 2010, ble det også vedtatt å lempe på reglene om at tilleggsskatt ikke skal Side 16 > 03:2012
GRunnLeggenDE: Det er et grunnleggende prinsipp at den enkelte skal være beskyttet mot overgrep og vilkårlighet fra myndighetenes side og at man skal ha mulighet til å forsvare sine interesser overfor myndighetene. ilegges ved unnskyldelige forhold hos skattyter. Det skulle bli lettere å bli fritatt for tilleggsskatt. Det har imidlertid vist seg at ligningsmyndighetene i mange tilfeller ikke har tatt denne endringen helt inn over seg og Finansdepartementet har bl.a. i brev av 8. mai 2012 pålagt Skattedirektoratet å utarbeide retningslinjer slik at unntaket for unnskyldelige forhold brukes i tråd med intensjonen bak lovendringen. Eksempler på slike unnskyldelige forhold er lite synlige feil i tredjepartsopplysninger, for eksempel lønnsoppgave. Også tilfeller hvor det er lett å misforstå en skattebestemmelse kan være unnskyldelig. Det samme gjelder misforståelser knyttet til hvordan skatteetatens systemer virker. Et eksempel på dette kan være at skattyter kan ha grunn til å tro at en inntekts- eller formuespost blir overført automatisk til selvangivelsen av skatteetaten. Klagerett Som nevnt mistet skattyter tidligere retten til å få behandlet klage når skattyter ikke oppfylte opplysningsplikten. Dette gjaldt tilfeller der skattyter ikke: leverte selvangivelse, næringsoppgave eller oppgave over transaksjoner med nærstående selskaper ga nærmere tilleggsopplysninger som ligningsmyndighetene hadde bedt om medvirket ved bokettersyn, befaring eller annen særskilt kontrollundersøkelse Bestemmelsen om at skattyter kunne miste klageretten var bl.a. begrunnet i at man ville forhindre at skattyter kunne spekulere i å bli skjønnslignet med en lavere inntekt enn det som var reelt. Når skattyter ikke hadde klagerett, var det klageorganet (skattekontoret eller skatteklagenemda) selv som avgjorde om en eventuell klage skulle behandles. I mange tilfeller realitetsbehandlet skattemyndighetene klagen etter en konkret vurdering av saksforholdet og skattyters forhold, men skattyter hadde altså ikke noe krav om dette. Reglene om bortfall av klagerett ble opphevet blant annet på grunn av prinsipielle motforestillinger mot å bruke tap av prosessuelle rettigheter som sanksjon når skattyter ikke oppfyller opplysningsplikten. Retten til å klage over en ligningsavgjørelse er et så sentralt rettssikkerhetsprinsipp at det må gå foran motargumentene. Skattytere som ikke oppfyller opplysningsplikten, vil i mange tilfeller uansett kunne bli både skjønnslignet og få tilleggsskatt etter reglene for dette. 03:2012 > Side 17
Merverdiavgift: Tilleggsavgift nye retningslinjer Rådgiver merverdiavgift, Camilla Brunfelt, Revisorforeningen Skattedirektoratet har fastsatt nye retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven. Etter de nye retningslinjene skal individuelle forhold i større grad være retningsgivende for valg av tilleggsavgiftssats. De nye retningslinjene innebærer omlegging av praksis når det gjelder valg av sats. For å sikre større grad av likebehandling gis det ikke lenger anvisning på satsintervaller. Satsene som skal benyttes er 20 %, 40 % og 60 %. Når tilleggsavgift beregnet i prosent medfører en uforholdsmessig streng reaksjon, kan skattekontoret utmåle tilleggsavgiften med et bestemt beløp i stedet for minstesatsen på 20 %. Dette gjelder når den avgiftspliktiges uaktsomhet er forholdsvis liten. Bagatellmessige feil hos en ellers aktsom og lojal avgiftspliktig skal ikke medføre bruk av tilleggs avgift. Valg av satser for tilleggsavgift Etter de nye retningslinjene skal individuelle forhold i større grad være retningsgivende for valg av tillegg s avgiftssats. Graden av utvist skyld hos avgiftssubjektet, herunder om det foreligger formildende eller skjerpende omstendigheter, er avgjørende for valg av sats. Man skal ikke lenger klassifisere feilen som er begått som et bestemt typetilfelle og deretter anvende en tilleggsavgiftssats som ligger innenfor angitt intervall. Det gjelder fortsatt egne satser for tilleggsavgift ved manglende terminoppgaver (10 %, 20 % og 30 %). Ved vanlig eller simpel uaktsomhet skal tilleggsavgift ilegges med 20 %. Dette innebærer en strengere reaksjon enn før da det tidligere var anledning til å anvende både 5 % og 10 %. Men er uaktsomheten forholdsvis liten og tilleggsavgift beregnet i prosent medfører en uforholdsmessig streng reaksjon, kan skattekontoret fremdeles utmåle tilleggsavgiften med et bestemt beløp i stedet for minstesatsen på 20 %. Ved grov uaktsomhet eller forsett skal satsen være enten 40 % eller 60 %. Valg av sats avgjøres ut fra en totalvurdering av avgiftssubjektets forhold, herunder om det foreligger skjerpende omstendigheter. Skjerpende omstendigheter Eksempler på forhold som anses som skjerpende omstendigheter, er at man ikke har registrert seg, eller at man ikke har ført regnskap. Dette vil typisk være ved svart omsetning, som også tidligere kunne medføre 60 % tilleggsavgift. Andre forhold som ansees som skjerpende, er at det forekommer så store mangler i regnskapet at det blir vanskelig å foreta kontroll, at det er brukt fiktive dokumenter, eller dokumenter med uriktig innhold. Avgiftsunndragelser som er gjennomført på en planmessig måte, eller gjentagelse av tidligere påtalte forsettlige eller grovt uaktsomme forhold, vil også anses skjerpende. Det kan anses som skjerpende dersom feilen er gjennomgående eller skyldes mangelfulle rutiner. Skjerpende vil det også være om det unndratte beløpets størrelse er betydelig ut fra virksomhetens art og omfang. Forhold som kvalifiserer for anmeldelse, vil alltid være skjerpende. Det skal tas hensyn til individuelle forhold hos avgiftssubjektet når forholdets grovhet vurderes. I helt særlige tilfeller kan det benyttes høyere sats enn 60 %, men det krever i tilfelle en særskilt begrunnelse i vedtaket. Unntak fra tilleggsavgift Bestemmelsen i merverdiavgiftsloven 21-3 om tilleggsavgift gir anvisning på at tilleggsavgift kan anvendes. Det er dermed fremdeles ikke slik at tilleggsavgift skal anvendes i et hvert tilfelle. Avgiftsmyndighetene skal vurdere om den aktuelle overtredelsen er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Bagatellmessige feil hos en ellers aktsom og lojal avgiftspliktig skal ikke medføre bruk av tilleggsavgift. Unntakene fra tilleggsavgift er i stor grad en videreføring av gjeldene praksis, men omfatter også enkelte nye tilfeller og tilfeller der gjeldende retningslinjer gir anvisning på bruk av lavere satser. Side 18 > 03:2012
Ved åpenbare regne- eller skrivefeil, skal tilleggsavgift ikke ilegges, med mindre man i ettertid burde ha oppdaget feilen, og sendt en korrigering. Tilleggsavgift skal heller ikke anvendes i de tilfellene det er tvil om hvordan avgiften skal behandles, og det er lagt ved en utfyllende forklaring på hvordan faktum og regelverk er vurdert. Er avgiftspliktige død, skal tilleggsavgift ikke ilegges. Tilleggsavgift som er ilagt før innehaverens død, kan likevel opprettholdes. Arvingene vil ha tilsvarende klagerett som avgiftspliktige selv hadde. Retter avgiftspliktige feil i tidligere avgiftsoppgjør, for eksempel ved å sende inn korrigert oppgave eller tilleggsoppgave, skal det ikke ilegges tilleggsavgift. Foretas denne rettingen på grunn av skatteetatens kontroller, vil det likevel være anledning til å bruke tilleggsavgift. For periodiseringsfeil skal det fremdeles ikke ilegges tilleggsavgift med mindre feilen er gjort bevisst for å oppnå uberettiget kreditt. Har selger unnlatt å beregne merverdiavgift for et salg som kjøper ville hatt fradragsrett for, skal det ikke ilegges tilleggsavgift. Det er satt som vilkår at selger og kjøper i fellesskap har vært i berettiget tvil med hensyn til om lovens unntaks- eller fritaksbestemmelser kommer til anvendelse. Har den avgiftspliktige unnlatt å innberette omsetning fordi pengene han har mottatt ved salget er stjålet eller underslått, skal det ikke ilegges tilleggsavgift med mindre den avgiftspliktige kan bebreides for manglende oppfølging og kontroll. INDIVIDUELLE FORHOLD: Etter skattedirektoratets nye retningslinjer skal individuelle forhold i større grad være retningsgivende for valg av tilleggsavgiftssats. 03:2012 > Side 19
Valg av foretaksform Når du skal starte næringsvirksomhet, er flere foretaksformer aktuelle. Vi skal i en artikkelserie se nærmere på fordeler og ulemper ved ulike foretaksformer. I denne utgaven ser vi nærmere på aksjeselskapet. Rådgiver Børge Busvold, Revisorforeningen Nest etter enkeltpersonforetaket er aksjeselskapet (AS) den vanligste foretaksformen i Norge. Selskapsformen har lang tradisjon og streng regulering, og mange kunder og leverandører oppfatter aksjeselskapet som mer seriøst enn både enkeltpersonforetaket og NUF (norskregistrert utenlandsk foretak). Samtidig slipper eieren å ha ansvar for forpliktelser som selskapet pådrar seg. Aksjeselskapet som foretaksform passer godt for så vel små som for store virksomheter. ASet passer godt enten selskapet eies av én eller av flere. Det er enkelt å ta inn nye eiere eller å trekke seg ut ved å kjøpe og selge aksjer eller ved å forhøye eller sette ned aksjekapitalen. Går selskapet konkurs, slipper aksjonæren å måtte dekke virksomhetens gjeld (utover de garantier aksjonæren eventuelt har gitt overfor selskapets kreditorer). I allmennaksjeselskap (ASA) kan aksjer tegnes av eller selges til en ubestemt krets allmennheten. Et allmennaksjeselskap må ha en aksjekapital på minimum én million kroner, et styre på minst tre medlemmer og én daglig leder. Allmennaksjeselskapet omtales ikke nærmere i denne artikkelen. Stor økning i antall nye AS Endringer i aksjeloven det siste året har gjort at har vi opplevd en nærmest eksplosjonsartet vekst i antall nyetablerte AS. Økningen første halvår i år var på over 75 % i forhold til samme periode i 2011. Dette skyldes for det første at kravet til minste aksjekapital ble senket fra kr 100 000 til kr 30 000 fra 1. januar i år. Samtidig ble det bestemt at aksjekapitalen kunne benyttes til å dekke stiftelseskostnadene, for eksempel registreringsgebyret til Foretaksregisteret (kr 5485 ved elektronisk registering) og eventuelle utgifter til advokat for å utarbeide vedtekter. Tidligere måtte aksjonærene innbetale stiftelseskostnadene i tillegg til aksjekapitalen. Videre kan små AS 1 vedta at selskapets årsregnskap ikke skal revideres. Tidligere var det revisjonsplikt for alle aksjeselskaper, uavhengig av størrelse. Formelle regler Aksjeselskapet er gjennomregulert av aksjeloven. Loven er omfangsrik og detaljert og de fleste av reglene kan ikke fravikes. Dette er både en fordel og en ulempe. Ulempen er at det er 1 Driftsinntekter under fem millioner kroner, balansesum under 20 millioner kroner og ikke mer ansatte enn ti årsverk. mye å sette seg inn i og at det kan være lett å bryte en eller flere lovbestemmelser uten å være oppmerksom på det. Fordelen er at aksjonærene ikke trenger et omfattende avtaleverk seg i mellom for å regulere driften av selskapet og forholdet mellom aksjonærene. Dette er regulert i loven. Forhold som gjelder aksjonærene imellom kan, om ønskelig, reguleres gjennom en egen aksjonæravtale. Aksjonæravtale kan for eksempel være aktuelt dersom aksjonærene skal forplikte seg til å stemme på en bestemt måte eller en aksjonærgruppe skal ha rett til å være styremedlemmer på ubestemt tid. Det er ikke noe i veien for å stifte aksjeselskap uten hjelp av advokat eller rådgiver og mange velger å gjøre det. Ved et enkelt søk på Internett kan man finne både standard stiftelsesdokument og standard vedtekter. Det man ellers trenger er en bankkonto og en revisor til å bekrefte åpningsbalansen. Etter de siste endringene i aksjeloven kan banken bekrefte at aksjeinnskuddet er mottatt av selskapet dersom selskapet stiftes ved at kontanter skytes inn på bankkonto. Ved tingsinnskudd må revisor bekrefte innskuddet. Selskapet kan registreres elektronisk i Foretaksregisteret via Altinn. Det anbefales likevel Side 20 > 03:2012