KUNST EXFAC EURA SEMINAR, LITTERATUR HØST 2013 UKE 42
Hva er kunst? «Kunst» i snever forstand Billedkunst (malerier og skulpturer) «Kunst» i videre forstand (jf. pensumboka) Flere kunstu.rykk: billedkunst, musikk, film og liueratur.
Kunstens annerledeshet For å svare på spørsmålet «hva er kunst?», kan man seue kunst opp mot andre Yng: Kunst vs. virkelighet: Virkeligheten er konkret, ekstremt sammensa+ og uoversiktlig Kunsten innebærer abstraksjon og en Ylstrebet form og refleksjon. Kunst vs. vitenskap: Vitenskapen forbindes med systema7kk, rasjonalitet og objek7vitet. Kunsten har med fantasi, lek og subjek7vitet å gjøre.
Hva er poenget med kunst?
Hva kan kunst brukes Yl? Kunst har mange bruksområder: SYlle betraktning og beundring av skjønnhet Drømmerier og virkelighetsflukt Markering av sosial status Poli<sk agitasjon Den skal ikke brukes Yl noen Yng
Kunstverkenes fellestrekk Felles kjennetegn: all kunst er menneskeskapt all kunst er ladet med mening / intensjon kunstnerens mening er bearbeidet og giu en kunstnerisk form verket er mangetydig verket skal både sanses og forstås
Hvordan kan vi FORSTÅ kunst? Hvordan gjøre kuns_orståelse Yl en VITENSKAP?
Kunst som vitenskap Som mesteparten av humanisysk forskning er kunstvitenskapene ideografiske En vitenskap som er opptau av å beskrive det singulære, det særegne ved det enkelte objekt På 1800- tallet var humanisysk vitenskap påvirket av naturvitenskap Man ønsket i større grad å gjøre kunstvitenskapene nomote7ske, som studerer det allmenne og søker lovmessighet.
Ulike typer kuns_orståelse Det finnes mange måter å forstå og studere kunst på. I studiet av kunst (for eks. en roman) kan man: se på hvordan romanen gjenspeiler virkeligheten (mime<ske teorier; virkelighetseffekten) tenke seg romanen som et uurykk for forfauerens geni eller eget liv (ekspressive teorier; biografisk lesning) se på den formelle oppbyggingen av selve verket (objek<ve teorier; formalisme, strukturalisme narra<v teori) se på hvordan romanen har hau en effekt på publikum, hva slags mouagelse den har fåu (pragma<ske teorier; resepsjonsteori)
MimeYske teorier Verden Verk Kunstner Publikum
Ekspressive teorier Verden Verk Kunstner Publikum
ObjekYve teorier Verden Verk Kunstner Publikum
PragmaYske teorier Verden Verk Kunstner Publikum
Oppgave Les avisarykkelen «Nærum lekser opp for skolen» og svar på følgende spørsmål: Stemmer det Nærum og Ambjørnsen sier med deres inntrykk av norskundervisningen i skolen? Hva slags liueratursyn gir det uurykk for? Hva kunne liueraturundervisningen ellers fokusert på?
KUNST OG DEN «GODE» SMAK Må all kunst være «vakker»?
Nyskapende kunst Ikke all kunst har som mål å være vakker eller skjønn Noen kunstverk ønsker ikke å gi glede, men vil heller vekke smerte, forferdelse, provokasjon. Fra sluuen av 1800- tallet og fram Yl i dag: viljen Yl å sjokkere og vekke avsky dominerer kunst- utviklingen. Kunstens opgave er ikke å være det skjønne, men det moderne: målet er ikke å skape noe vakkert, men noe ny. og originalt, som bryter med gjeldene regler.
Kunst som sensureres Den pågående debauen rundt kunstneren Vanessa Bairds utsmykking av regjeringskvartalet har aktualisert debauen rundt kunstens rolle. Oppgave: se videoen om Vanessa Baird og les aryklene/kronikkene om saken. Noter argumentene for de ulike synspunktene og ta selv sylling Yl følgende: Hva bør være hovedhensikten med kunst? Å behage / være Yl pynt uten å plage noen eller å provosere/ skape følelser? Var det galt eller rik<g å herne Vanessa Bairds kunst?
Hva er «god» liueratur? Hvem er det som bør bestemme hva som defineres som god li.eratur? Er det det allmenne, «ulærde» publikum, eller den dannede eliten? Oppgave: Se på de to videoene om Frid Ingulstad og Nobelprisen i liueratur og noter hvilke holdninger <l li.eratur som kommer Yl syne. Ifølge de som bestemmer, hvilke kvaliteter bør «god» liueratur ha? Hvilke egenskaper teller ikke i definisjonen av «god» liueratur? Hvem mener du har «reu»? «Dårlig» liueratur: Frid Ingulstad «God» liueratur: NobelprisforfaUere