Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009
Yo Pro er et resultat av et EU finansiert prosjekt, hvor ungdomsarbeidere og pedagoger fra Norge, Italia, Polen, Sverige og Storbritania samarbeidet om å utvikle metoden. Består av ulike oppgaver og øvelser som har mange formål. Hovedmålgruppe: ungdommene selv med også ledergruppene. Og alle deltakerne i kurset klubblederne prøver ut metodene på seg selv gjennom kurset Basert på learning by doing - prinsippet
Å lære klubbarbeidere ny metodikk i medvirkning: Yo Pro metodikken: det overordnete målet er medvirkning! ved eierskap gjennom systematiske leker og øvelser: 1. å bli bedre kjent med hverandre 2. å ha det gøy sammen 3. å forbedre ens egen klubb 4. å forbedre kommunikasjonen mellom ungdommer og klubbarbeidere 5. å forbedre kommunikasjonen med andre samarbeidspartnere utenom klubben
Mao: å undersøke om, hvordan og på hvilke måter Yo-Pro-opplegget kan sies å medvirke til endring: 1) i klubbenes evne til sosial inklusjon av ungdommer både med og uten rusproblemer, 2) i personalets muligheter til å arbeide forebyggende, 3) i medlemmenes holdninger og praksis relatert til rus, 4) som følge av bedre ressurser som klubben tilføres gjennom deltakelse i prosjektet, og 5) i klubbenes status som samarbeidende instans i kommunen/nærmiljøet.
Forskningsprosjektet har følgende mål: 1. Å undersøke om ny tilført metodikk vil sette fritidsklubbene bedre i stand til å virke sosialt inkluderende gjennom en aktiv og strukturert kvalifiseringsstrategi. Dette gjelder både unge med rusrelatert risikoatferd og normalungdom
2. Å undersøke om rammevilkår og økonomiske faktorer som Yo-Pro opplegget ga fritidsklubben virker positivt i forhold til disse to målgruppene.
3. Å undersøke om prosjektet kan øke fritidsklubbens status som samarbeidende instans i kommunen, i nærmiljøet, blant foreldre, barnevern og andre samarbeidspartnere.
Forskningsmetoder: Sosialantropologi Feltarbeid: deltakende observasjon og samtaler/intervjuer Presentasjoner/publikasjoner/dialoger med informantene eller de utforskede
Forskningsdesign/metode forts: Dypdykk i to klubber - Spørreskjema til 11 klubber, før og etter. - Oppfølging av 11 klubber direkte eller ved telefonintervjuer, før, under og etter. - Relasjonen mellom klubbene og eksterne samarbeidspartnere - Oppgavene til kursdeltakerne
Ungdomsklubben som felt: feltet er ikke først og fremst et bestemt sted, men et felt av både steder, mennesker og aktiviteter - som er viktige for folk som er med i studien. Dette gjør det mulig å undersøke både lokale og mer generelle forhold mellom folk, og mellom folk og aktiviteter og steder, og måten de endrer seg på ut fra de ulike stedene der de befinner seg
Klubben i samfunnet: Hva slags institusjon er dette? Hvis du spør lokale klubbledere så vil de fleste av dem si at det er Et sted bare å være etter skoletid og i fritiden, for å møte andre ungdommer, å spille spill og musikk, i et band, prate, spise, danse, spesielt rap and hip-hop, rock/metal, og Et sted å føle seg trygg fra stoff og alkohol, vold og mishandling, fra foreldre, politi, barnevern, skole og lærere, fra andre organiserte antiviteter
Klubben i samfunnet forts? Spør klubbarbeidere: 1. sosialt og kulturtilbud, 2. noen mere sosialt, (sosialt arbeid) å ta vare på enkeltungdommer som trenger det 3. andre mere kulturelt, å ta vare på gruppen som en normal, velfungerende ungdomsgruppe
Resultat fra Ung i Oslo 2006 (NOVA) Unge som går i fritidsklubb drikker noe mindre enn unge som ikke er medlem. Bruken av hasj og marihuana og andre narkotiske stoffer viser ingen signifikante forskjeller blant unge som går i klubb sammenliknet med dem som ikke går i klubb.
De samarbeidende institusjonene og profesjonene: Skoler og lærere Kommunens barnevern og sosialarbeidere/utekontakter etc. Helsestasjonen, helsetjenesten og skolehelsesøster Lokalt politi og politifolk som arbeider i forebyggende enhet i politiet Religiøse samfunn og prester/diakoner Kriminalomsorgen (i frihet)
Som forskere 1. Har vi fulgt kursene: Vi har observert, hatt samtaler med deltakerne og deltatt i det sosiale livet på hotellet hvor kursene har vært avholdt, i de 5 kurssamlingene som har vært spredt over ett år. 2. Intenst, strevsomt og veldig moro!
Stoff-, alkohol- og voldsforebygging? Klubbarbeidere tar dette 1. for gitt, som 2. selvfølgelig, og som en 3. grunnleggende verdi for ungdomsklubbideologien
Alle klubbene har deltatt i en spørre-undersøkelse 1. Før kursbegynnelse, og 2. Etter at kursene er avsluttet. Det er ungdommene som går i klubbene som svarer. Her prøver vi å måle bruken av klubben, profilen på medlemmene/brukerne for eksempel i forhold til stoff og alkohol, forhold til lederne, osv.
2. Ved flere ulike anledninger: før kursstart, mens kursene pågår, og etter at det er avsluttet 1. har vi systematiske samtaler med deltakerne, for å få et inntrykk av resultater. Vi har også hatt samtaler med relevante samarbeidspartnere politi, barnevern, lærere osv. før og etter kursene, for å registrere om det har vært noen slags endringer som det er rimelig å forbinde med den nye metodikken som deltakerne har lært.
Vi har fulgt opp to klubber mere nært Gjort feltarbeid, observasjoner og intervjuer med ungdommene staben, og deres samarbeidspartnere
Resultater tre klubber: spesielt bedret samarbeid med skolen! to klubber som reiste til den tredje og var sammen en helg og spilte Forumteater: veldig vellykket, oppglødde ungdommer, lærte om hverandre, en av klubbene fikk et aktivt klubbråd etterpå I en klubb: Drømmereisen førte til kontakt og tillit mellom jenter og personale (obs. kjønnsdimensjonen)
Og ikke minst: Yo Pro Er et godt redskap for ungdommene selv: - utstyr - turer - oppussing - bevisstgjøring - kunnskap om deltakelse og medvirkning
Andre resultater og erfaringer: Store forskjeller mellom klubbene: 1. staben noen har 12 personer ansatt, andre har to. 2. stedene: veldig utpreget byområder, veldig utpreget landområder og mange midt i mellom på ulike måter. 3. sammensetning av medlemmer/brukere: noen har flest med innvandringsbakgrunn, noen har nesten bare ungdommer med norsk bakgrunn og 4. noen har rusproblemer, andre ikke.
To typer av klubbprofiler: 1. Den kultur- orienterte klubben: aktiviteter og utstyr er orientert mot ulike kreative virksomheter, som musikk, film, foto, dans osv. 2. Den sosial-arbeids- orienterte klubben: fokus på problemer og kanskje marginaliserte ungdomsmiljøer, tar fatt på stoff, kriminalitet, vold osv. blant ungdommene selv, og eller blant foreldre. Idealet for en norsk ungdomsklubb er kanskje begge deler?
Hvem er kvalifisert? De fleste klubbene har historier om kvalifisering : f.eks.: 17 år gammel gutt med stoff karriere, klarte å komme seg ut av det, klubben spilte en viktig rolle; 15 år gammel jente, klubben var sentral i å komme seg ut av misbruk og å kvalifisere seg innen foto, vant konkurranse Stor kunnskap blant klubbarbeidere om ulike ungdomskulturer
Yo Pro? kanskje lettere for den flinke, engasjerte og positive vanskeligere med ungdommer som er negative til skolen, som har problemer, som er marginalisert og er i en mer negativ opposisjon til voksenverdenen. Men: viktig, denne gruppen bruker også klubben. kanskje vil metodikken bli enklere å bruke når staben er mer trygge på å bruke den, og med flere nyanser og finjustering. Å lære, og å bruke metodikken som en selvfølge, tar tid.