EN VEILEDNING FOR OVERSETTELSE AV FAGTERMER av Elie Wardini Professor Denne veiledningen er ment som en hjelp for tolker som i sitt daglige virke må sjonglere mellom to språklige verdener og som på en rask og effektiv måte skal være et ledd i samtaler som ofte er av stor betydning for de involverte partene. I denne veiledningen får tolken et kort og generelt innblikk i problemene man møter når man arbeider med termer. Målet med dette er å hjelpe tolken til å bli mer bevisst sitt yrke og å diskutere noen av problemene han/hun kommer til å møte. Tolken og termer Studiet av betydningene av termer og deres bruksområder er meget interessant. Ord ser ut til å leve et eget liv og forandrer betydning og bruk etter tid, etter kontekst, og man kunne noen ganger tro etter eget forgodtbefinnende. Enhver som beskjeftiger seg vitenskapelig med dette feltet vil kunne erkjenne at dette er et meget vanskelig område, og at farene venter rundt hvert eneste hjørne. Saken blir neppe lettere når det er flere språk som er involvert. I sitt arbeid er tolken nødt til å forholde seg ikke bare til betydningen og bruken av termer innen ett språk, men han/hun må kunne, fort og effektivt, ha oversikt over betydningen og bruken av termene både i kildespråket (språket man tolker fra) og målspråket (språket man tolker til). Tolken må derfor finne de beste strategiene for å oversette termene korrekt, smidig og hensiktsmessig fra det ene språket til det annet for å oppnå den høyeste mulige graden av ekvivalens mellom kildespråket og målspråket. Terminologi Det er på det rene at tolking ikke bare innebærer kontroll over og beherskelse av to språk på et høyt nivå. Det er ikke nok å beherske to språk «flytende» for å kunne fungere som tolk. Dette er heller en nødvendig forutsetning. En god tolk har mange kjennetegn: bred samfunnskunnskap, høy grad av profesjonalitet og integritet, god hukommelse mm. Et annet viktig kjennetegn på en god tolk er et godt ordforråd og en relativ stor grad av beherskelse av spesialisert terminologi i to språk. Hva er så terminologi? Ifølge Bokmålsordboka, betyr uttrykket Terminologi: «samling el. system av *termer, fagspråk, nomenklatur» Igjen, ifølge Bokmålsordboka, betyr uttrykket Term: «ord el. uttrykk som har en fast avgrenset betydning, og er knyttet til et bestemt emne el. fagområde, fagord, faguttrykk»
Termer Termer, som andre ord, har både form og innhold. Når man skal forstå og oversette termer, er det nødvendig å være bevisst på de forskjellige bestanddelene (elementene) som danner denne termen. Når det gjelder termens form, kan man nevne de følgende bestanddelene: 1. grafemisk, dvs. måten termen er skrevet på 2. fonetisk, dvs. måten termen uttales på Mange termer kan både være skrevet på samme måte (grafemisk likhet) og uttalt på samme måte (fonetisk likhet), men likevel ha helt forskjellige betydninger. Som eksempel har man ordet råd som kan ha mange forskjellige betydninger, selv om skrivemåte og uttale er like. Jf. Bokmålsordboka: råd I råd 1 forråd, forsyning ha god, dårlig r- på noe / ha god r- rikelig med penger / ha r- til greie økonomisk 2 utvei, hjelp kommer tid, kommer r- / det blir nok en r- / det var ikke annen r- / ikke vite sin arme r- / mulighet det var ikke r- å slippe / jeg skal gjøre det så sant det er (mulighets) r-. II råd botemiddel, (lege)middel en god el. et godt r- mot forkjølelse / boter-, hjelper- / leger- middel som leger. III råd medlem av et råd (IV,3), særl i sms: riksr-, statsr-. IV råd 1 rådslagning ta en med på r- / holde r- / krigsr- 2 forslag til hjelp, utvei, veiledning gi en et godt r- / følge ens r- / spørre en til r-s 3 valgt el. oppnevnt forsamling elevr-, helser-, menighetsr- / Kongens r- regjeringen / Norsk språkr-. Videre, under form kan vi nevne de følgende bestanddelene: 3. leksikalsk, dvs. ordet, ordene og/eller prefikser, suffikser eller innfikser som danner termen. F.eks. statsminister < stat + -s- (genetiv s) + minister; NB: leksikalsk kan en term være: a) enkel: avledet av bare én leksikalsk enhet, dvs. ett ord eller b) sammensatt: enten ved avledning med tilføyning av prefiks eller suffiks eller ved sammensetning av flere leksikalske enheter 2
4. struktur, dvs. i tilfelle en term er sammensatt, måten de forskjellige bestanddelene er satt sammen på; f.eks.: sidestilte som i barnehage; bundet med genitiv s som i statsminister, osv. Under innhold er den viktigste bestanddelen: 5. semantisk, dvs. de forskjellige betydning(sfelt)ene termen dekker; NB:semantisk kan en term være mer eller mindre kompleks; f.eks. status kan ha en juridisk betydning: «situasjon som gir én visse juridiske rettigheter» eller en sosial betydning: «situasjon som gir én sosial anseelse» Ekvivalens Tolkens mål er å oppnå den høyeste mulige graden av ekvivalens mellom yttringer på kildespråket og ytringer på målspråket i en identisk eller tilsvarende kontekst. Det er viktig i denne sammenheng å være fullstendig klar over at ekvivalens skal utelukkende være på det semantiske plan, dvs. på innholdsplanet, altså betydningen. «Tolkens ansvar er å være tro mot innholdet i originalbudskapet» (jfr. Tolkens ansvarsområde, UDI, 2000, min utheving). For å oppnå ekvivalens, må tolken konsentrere seg om de enkelte semantiske feltene (spesifikke betydningene) som er dekket av en term. I en oversettelse må IKKE tolken bestrebe seg på å dekke ALLE de betydningene en term kan dekke i de forskjellige semantiske feltene, men bare den betydningen termen dekker i en gitt kontekst (eller domene) og i et gitt semantisk felt. Se for eksempel betydningen av ordet å abortere slik det er definert i Bokmålsordboka: abortere 1 føde så tidlig at fosteret ikke er levedyktig 2 i edb: avbryte utføringen av et program (oftest på grunn av feil). Vi kan konstatere fra denne definisjonen at ordet å abortere, på norsk, dekker to semantiske felt: medisinsk og data. Da må tolken sørge for å oversette termen med den betydningen den har i det relevante feltet, uavhengig av betydningen termen kan ha i det andre feltet. Se også som eksempel ordet utvalg slik det er definert i Bokmålsordboka: utvalg 1 det å velge ut, noe som er valgt ut trykke opp et u- av forfatterens artikler / gjøre et skjønnsomt u- / det naturlige u- ifølge utviklingslæren: det forhold at de best utrustede plante- og dyreartene overlever og formerer seg videre 2 masse, mengde dårlig u- i, av barneklær / vareu- 3 nemnd, komité oppnevne, nedsette et u- / arbeidsu-. se også: appendiks I appen diks (vedheng til) blindtarm. II appen diks tillegg, vedheng (til en bok) se a- A. 3
Når tolken oversetter termer, må han/hun da ha som mål: å finne oversettelser til målspråket som er best mulige ekvivalenter til termen på kildespråket i en gitt kontekst eller domene og et gitt semantisk felt. Holder tolken seg til dette prinsippet, vil han/hun unngå å begå grove feil. Oversettelsesstrategier For å oppnå den høyeste mulige graden av ekvivalens i tolkingen, anbefales det at tolken bruker de følgende oversettelsesstrategiene, sitert i rekkefølge fra den beste til den minst ønskelige: 1. én til én ekvivalens: statsminister = statsminister 2. én til flere ekvivalens: statsminister = sjefen for regjeringen 3. én til ekvivalent forklaring: statsminister = øverste politisk ansvarlig for en stats regjering Faresonen Den aller beste strategien for å oversette termer fra kildespråket til målspråket er å oversette termer på kildespråket med termer på målspråket som forholder seg til hverandre i en én til én ekvivalens i en identisk eller tilsvarende kontekst. Men dette er ikke alltid mulig. Derfor må en tolk ofte ty til andre oversettelsesstrategier. I det følgende vil jeg presentere noen eksempler på hvordan feil valg av oversettelsesstrategi kan føre til alvorlige feil i tolking. Semantiske felt: I oversettelsen av sammensatte uttrykk eller termer, er det fare for at tolken forstår termen basert på en analyse av termens bestanddeler. Denne feilen er meget utbredt. Man må én gang for alle legge til grunn følgende prinsipp: Det semanstisk feltet av en sammensatt term er ikke lik summen av de semanstiske feltene til ordene som denne termen er avledet fra. F.eks. jordmor «mor som har med jord å gjøre» men «offentlig godkjent fødselshjelper» Oversettelseslån: Tolken skal ikke innta rollen til et språkråd. Tolken skal ikke danne ord etter behov. Den vanligste måten å gjøre feil på dette feltet er med oversettelseslån, dvs. oversettelse ledd for ledd av termen i kildespråket til målspråket. 4
F.eks. Statssekretær Secretary of State Statssekretær: «høy embetsmann ved statsministerens kontor og i de fleste departementer, ansatt på politisk grunnlag.» Secretary of State: «In the official designations of certain ministers presiding over executive departments of state./ In the U.S., the Secretary of State corresponds approximately to the British Foreign Secretary.» (norsk: Utenriksminister) Struktur: I likhet med feil som kan begås i forbindelse med semantiske felt og oversettelseslån, kan en tolk begå grove feil ved å lage analyser av uttrykk eller termer basert på deres struktur. Denne feilen er også meget utbredt. Man må én gang for alle legge til grunn følgende prinsipp: Lik struktur betyr ikke nødvendigvis tilsvarende lik betydning. F.eks. barnefødsel setefødsel barnefødsel: «fødsel av et barn» setefødsel: IKKE = «fødsel av et sete» MEN = «fødsel av et barn der setet kommer først til syne» Konklusjon For en tolk er det tvingende nødvendig å skaffe seg oversikt over og beherske de viktigste fagtermer både i kildespråket og målspråket. Når det gjelder oversettelse av termer, har tolken i grunnen ingen annen utvei enn å finne ekvivalenter til termene som skal oversettes. Ekvivalens skal være på det semantiske plan, dvs. på innholdsplanet. I denne jakten etter den korrekte oversettelse vil ulike typer ordbøker og spesialiserte fagordlister være tolkens beste venner. Dessuten vil tolken være tjent med å utarbeide sine egne ordlister bl.a. med termer som man har erfart at kan dukke opp i forbindelse med et tolkeoppdrag. Referanser: Tolkens ansvarsområde. UDI 2000 Bokmålsordboka. Nettversjon: www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html 5