ROS-ANALYSE 441R Idrettsparken barnehage, Kongsberg kommune 03.03.2014
RAPPORT ROS-analyse - 441R Idrettsparken Prosjektnr: Oppdragsgiver: Kongsberg kommunale eiendom Dato 03.03.2014 Risiko og sårbarhetsanalyse for 441R Idrettsparken barnehage Datert 03.03.2014 Sammendrag: Det ble identifisert 10 mulige hendelser/prosesser i forkant av analysen. Det er generell lav risiko i området, med unntak av 3 hendelser med middels risiko. Rømningsveier, dambrudd og snøskred har blitt klassifisert som middels risiko, og rapporten gir anbefalinger til tiltak som kan senke risikoklassifiseringen. Et dambrudd ved Tangentjern kan gi katastrofale konsekvenser. Det er derimot mindre sannsynlig at et slikt dambrudd vil skje, og risikoen er klassifisert som middels. Ved å plassere bebyggelse og andre formål med aktiv bruk over kote 171 vil konsekvensene reduseres. Et snøskred vil kunne berøre mindre deler av planområdet. Enkle tiltak for å redusere konsekvensene er å unngå plassering av bebyggelse og andre formål innenfor aktsomhetsområdet. Is- og snødekte rømningsveier kan være et risikomoment ved evakuering, og tiltak som varmekabler eller overbygd rømningsvei bør vurderes. Gode rutiner for snørydding og brøyting er også viktig tiltak. Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. 01 17.02.2014 Endret plangrep/endret navn 02 03.03.2014 Revidert planforslag Utarbeidet av: Sign. Henrik Haver Kontrollert av: Pål Erik Olsen Oppdragsansvarlig: Pål Erik Olsen Sign. Kontor: 2
Innledning Denne ROS-analysen er utarbeidet i forbindelse med detaljreguleringsplan for 441R Idrettsparken barnehage. Planen skal legge til rette for etablering av barnehage med inntil 6 avdelinger, idrettspark med blant annet skileikområder, skiløype og fotballbaner, samt atkomstog parkeringsløsninger som kan sambrukes av barnehage og tilstøtende idrettsanlegg. Rapporten tar for seg risiko og sårbarhet innenfor planområdet. De ulike risiko- og sårbarhetsforholdene er identifisert ved hjelp av en sjekkliste. Det er gjort en kartlegging av risikoen, og der det er naturlig er også avbøtende tiltak foreslått i rapporten. 3
4
Innholdsfortegnelse 1 Formålet med ROS-analysen... 6 1.1 Overordnede krav... 6 1.2 Identifisering av hendelser... 7 2 Analysemetode og begrepsavklaring... 7 2.1 Begrepsavklaring... 9 2.2 Sannsynlighet... 9 2.3 Konsekvens... 10 2.4 Risikomatrise... 11 2.5 Akseptkriterier... 11 3 Kartlegging av risiko... 11 3.1 Klimatiske endringer over tid - havnivåstigning... 12 3.2 Radon... 12 3.3 Risikomatrise Hendelser... 12 3.4 Vurdering av hendelser... 12 4 Oppsummering og anbefalinger... 14 5 Kilder... 15 6 Vedlegg... 16 5
1 Formålet med ROS-analysen Hensikten med risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) er å utarbeide et grunnlag for planleggingsarbeidet slik at beredskapsmessige hensyn kan integreres i den ordinære planleggingen i kommunen. Analysen bidrar til å gi økt kunnskap og bevissthet rundt beredskapshensyn både for grunneiere, utbyggere, kommunen og publikum forøvrig. For å kunne redusere omfang og skader av uønskede hendelser, slik som uhell, ulykker, driftsstans og katastrofer, er det en forutsetning at man først kartlegger risiko og sårbarhet. Risikomatrisen bidrar til å påpeke hvilke områder det er behov for å iverksette eventuelle avbøtende tiltak for. ROS-analysen har i så måte en viktig praktisk verdi i gjennomføringen av planen. 1.1 Overordnede krav Det stilles forventninger til det kommunale arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalyser fra både statlige og regionalt hold. I Plan- og bygningsloven har risiko- og sårbarhetsanalyser fått et særskilt fokus: 4-3. Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse «Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. 11-8 og 12-6. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap.» 6
1.2 Identifisering av hendelser Sjekklisten fra Kongsberg kommune har vært utgangspunktet for å identifisere potensielle risiko- og sårbarhetsforhold for planområdet, jf. vedlegg 1. Følgende hendelser / prosesser er vurdert som aktuelle i arbeidet med detaljreguleringsplanen: Naturgitte forhold Snøskred Samferdsel og infrastruktur Trafikkulykker Strømbrudd Brudd på vann og avløp Brudd på telekommunikasjon Dambrudd Liv og helse Rømningsveier Ulykke ved anleggsgjennomføring Farlig gods Radon sees på som en naturlig tilstand og er vurdert i et eget punkt, jf. 3.2. Det er ingen registrerte grunnvannsforekomster innenfor eller i umiddelbar nærhet av planområdet. 2 Analysemetode og begrepsavklaring En ROS-analyse er en systematisk gjennomgang av mulige uønskede hendelser og hvor stor risiko de representerer. Basert på egne vurderinger av hvor sannsynlig hendelsene er, hvor store konsekvenser de har, og årsaksforhold, blir tiltak vurdert for å hindre at de skal oppstå eller for at man skal kunne redusere virkningen av dem. 7
Risiko- og sårbarhetsanalyser er hjemlet i plan- og bygningsloven (2008) 4-3, og analysen er utført i samsvar med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser. 8
Analysearbeidet deles inn i seks elementer: 1. Kartlegge uønskede hendelser 2. Redegjøre for årsaker til hendelsene 3. Redegjøre for konsekvenser av hendelsene 4. Klassifisere konsekvensene 5. Vurdere hendelsenes sannsynlighet 6. Komme med forslag til mottiltak 2.1 Begrepsavklaring Metoden for ROS-analysen er basert på følgende definisjon av risiko: Risiko = sannsynlighet x konsekvens Risiko uttrykker den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø, økonomiske verdier og samfunnsviktige funksjoner. Risiko er et resultat av sannsynligheten (frekvensen) for og konsekvensene av uønskede hendelser. Sårbarhet er et uttrykk for et systems evne til å fungere og oppnå sine mål når det utsettes for påkjenninger. 2.2 Sannsynlighet Teknisk forskrift 2010 gir kriterier til sikkerhetsklasser for byggverk i flom- og skredutsatte områder. Sikkerhetsklasse for Flom, største nominelle Skred, største nominelle Konsekvens flom (F) og skred (S) årlige sannsynlighet årlige sannsynlighet F1 / S1 Liten 1/20 1/100 F2 / S2 Middels 1/200 1/1000 F3 / S3 Stor 1/1000 1/5000 9
Sikkerhetsklasse F2 (flom) omfatter de fleste byggverk beregnet for personopphold, f.eks. boliger, industri, kontor, fritidsboliger, skoler og barnehager. Sikkerhetsklasse S2 omfatter f eks. enebolig, tomannsbolig, fritidsbolig med inntil to boenheter, små bygg for næringsdrift. Sannsynlighetsklassifisering: Begrep Lite sannsynlig Mindre sannsynlig Sannsynlig Meget sannsynlig Svært sannsynlig Frekvens Mindre enn en hendelse pr. 1000 år En hendelse pr. 100 1000 år En hendelse pr. 10 100 år En hendelse pr. 1 10 år En hendelse pr. år eller oftere 2.3 Konsekvens Begrep Liv og helse Miljø Økonomi Samfunnsviktige funksjoner Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Ingen personskader Få og små skader som trenger medisinsk behandling Alvorlige personskader. Alvorlige personskader og inntil 1 død. 1 eller flere døde, mange alvorlige personskader Ingen eller ubetydelig skade Mindre og lokale skader. Omfattende skader på miljø med regionale konsekvenser. Restitusjonstid < 1 år. Alvorlige skader på miljø med regionale konsekvenser. Restitusjonstid > 1 år. Svært alvorlige og langvarige skader, uopprettelige miljøskade. Skader for mindre enn 50 000 kr Skader mellom 50 000 500 000 kr Skader mellom 500 000 5 000 000 kr Skader mellom 5 000 000 50 000 000 kr Skader for mer enn 50 000 000 kr Systemet settes midlertidig ut av drift. Ingen personskader, ingen direkte skader på miljøet, kun mindre forsinkelser. Ikke behov for reservesystemer. Systemet settes midlertidig ut av drift. Kan føre til små personskader samt mindre skader på miljøet dersom det ikke finnes reservesystemer/alternativer Driftstans i flere døgn. Hendelser kan føre til personskade og evt. Omfattende skader på miljøet. Systemet settes ut av drift over lengre tid. Andre avhengige systemer rammes midlertidig. Hendelsen kan føre til alvorlig skade og 1 dødsfall samt evt. Alvorlige skader på miljøet. Hoved- og avhengige systemer settes permanent ut av drift. Hendelsen kan føre til flere døde samt evt. Svært langvarige skader på miljøet. 10
2.4 Risikomatrise For å sammenligne risikonivået for ulike hendelser benyttes en risikomatrise. Tallene i matrisen representerer risikoverdi og man har her valgt å legge til grunn at risiko er produktet av sannsynlighet og konsekvens. Sannsynlighet Konsekvenser 1. Ufarlig 2. En viss fare 3. Kritisk 4. Farlig 5. Katastrofalt 5. Svært sannsynlig 5 10 15 20 25 4. Meget sannsynlig 4 8 12 16 20 3. Sannsynlig 3 6 9 12 15 2. Mindre Sannsynlig 2 4 6 8 10 1. Lite sannsynlig 1 2 3 4 5 2.5 Akseptkriterier Risikonivå Akseptkriterier I utgangpunktet akseptabel risiko, men ytterligere risikoreduserende tiltak av vesentlig karakter skal gjennomføres når det er mulig ut i fra økonomiske og praktiske vurderinger. ALARP-sone (As Low As Reasonable Possible), dvs. tiltak skal gjennomføres for å redusere risikoen så mye som mulig. Det vil være naturlig å legge en kost - nytteanalyse til grunn for vurdering av ytterligere risikoreduserende tiltak. Medfører uakseptabel risiko. Her skal risikoreduserende tiltak gjennomføres. Alternativt skal det utføres mer detaljerte ROS-analyser for å avkrefte risikonivået. 3 Kartlegging av risiko Det ble identifisert 10 hendelser / prosesser i forkant av gjennomføringen av risikoanalysen, jf. 1.2. 11
3.1 Klimatiske endringer over tid - havnivåstigning I veiledningsnotatet til endret forskrift for konsekvensutredninger er risiko for havnivåstigning foreslått som eget utredningstema. Dette temaet er ikke aktuelt for denne planen siden planområdet ligger mellom ca kote 170 og 200 moh. 3.2 Radon Det er ikke registrerte forekomster av radon i planområdet, men det anbefales likevel bruk av radonduk ved oppføring av bygg. 3.3 Risikomatrise Hendelser Matrisen viser de 9 hendelsene som er vurdert: SANNSYNLIGHET Konsekvenser 1. Ufarlig 2. En viss fare 3. Kritisk 4. Farlig 5. Katastrofalt 5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig 5. Brudd på telekommunikasjon 3. Sannsynlig 3. Strømbrudd 4. Brudd på vann og avløp 2.Trafikkulykker 2. Mindre Sannsynlig 8. Ulykke ved anleggsgjennomførin g 7. Rømningsveier 1. Snøskred 1. Lite sannsynlig 9. Farlig gods 6. Dambrudd 3.4 Vurdering av hendelser Hendelse Årsak Konsekvens Naturgitte forhold 1. Snøskred - ustabilt snødekke og bratt terreng - materielle skader - personskader Konsekvensklassifisering Sannsynlighet Tiltak Farlig Mindre sannsynlig Unngå å legge til rette for bebyggelse og andre formåls som legger opp til aktiviteter i aktsomhetsområde. Hindre hogst av områder der snøskred kan oppstå. Risikovurdering iht. matrise: 8, middels risiko Kommentar: En mindre del av planområdet ligger i ytterkant av aktsomhetsområde for snøskred. En strategisk plassering av formålene vil medføre lav risiko for et evt snøskred vil berøre områder som brukes daglig. Tett vegetasjon mot Tangentjern og Rundtjern i vest for planområdet eliminerer i praksis risiko for snøskred. Uten betydelig hogst vil det nærmeste umulig for snøskred å danne seg i området. 12
Samferdsel og infrastruktur 2. Trafikkulykker - Uoversiktlig kryss - Manglende gang og sykkelsti - Materielle skader - Personskader 13 Kritisk Sannsynlig Utbedring av kryss, opparbeiding av gang/sykkelveinett, samt bedre markering av fotgjengerovergang. Risikovurdering iht. matrise: 9, middels risiko Kommentar: Det er ikke opparbeidet gang og sykkelvei langs adkomstveiene Idrettsveien og Brennerigata. Krysset mellom Idrettsveien og Brennerigata er oversiktlig og utbedres gjennom riving av eksisterende bebyggelse og etablering av ny veigeometri samt fortau og kryssløsning. Fotgjengerovergang på Idrettsveien er kun skiltet og mangler markering på bakken. 3. Strømbrudd - teknisk feil - anleggsarbeid - lynnedslag - få og små personskader Ufarlig Meget sannsynlig - Nødstrømkilde kan vurderes - Nødledelys langs gulv Risikovurdering iht. matrise: 4, liten risiko Kommentar: Strømbrudd i korte tidsrom som følge av teknisk feil, ekstremvær, lynnedslag og lignende oppstår. Korte perioder med strømbrudd vil ikke gi store konsekvenser for planlagt bebyggelse og anlegg. 4. Brudd på vann og avløp - teknisk feil - anleggsarbeid - ingen skader Ufarlig Sannsynlig - Ingen Risikovurdering iht. matrise: 3, liten risiko Kommentar: Et langvarig brudd på vann- og avløp kan skape praktiske utfordringer for personalet, men brukerne utsettes i svært liten grad for ekstra fare. Ved feil på vann- og avløpssystemer kan barnehagen stenges. 5. Brudd på - teknisk feil - ingen Ufarlig Meget sannsynlig - Ingen telekommunikasjon - anleggsarbeid personskader Risikovurdering iht. matrise: 4, liten risiko Kommentar: Mer og mer av telekommunikasjonstjenester er digitale, og sårbarheten for tekniske feil og sabotasje øker. Brudd på telekommunikasjon utgjør i svært liten grad for ekstra fare. 6. Dambrudd - Dambrudd ved Tangentjern - alvorlige personskader Katastrofalt Lite sannsynlig Plassering av bebyggelse og lekeareal over kote 171. Risikovurdering iht. matrise: 5, litenrisiko Kommentar: Et eventuelt dambrudd ved Tangentjern kan ha katastrofale konsekvenser for personer som oppholder seg i flomsonen. Det er derimot liten sannsynlighet for at dette vil skje. NVE oppgir at dammen er dimensjonert for 1000-årsflom og at risikoen dermed er svært lav. Sabotasje kan være mulig årsak til dambrudd, men synes svært usannsynlig. Hydrologiske simuleringer viser at vannet ikke vil overstige kote 171. En plassering av bebyggelse og andre formåls som legger opp til daglige aktiviteter over kote 171 vil redusere konsekvensene. Risikoen vil være størst for personer som oppholder seg på parkerings- og idrettsanlegget lavest i planområdet. Liv og helse 7. Rømningsveier - snø/is - manglende tilgjengelighet - stort behov for assistert rømming - alvorlige personskader Kritisk Mindre sannsynlig - Brukervennlige rømningsveier - vurdere overbygd rømningsvei vekk fra bygget - gode rømningsrutiner - tilfredsstillende brøyting og vedlikehold Risikovurdering iht. matrise: 6, liten risiko Kommentar: Barna i barnehagen vil måtte ha behov for en stor grad av tilrettelegging og hjelp ved evakuering. Ved evakuering kan snø- og isdekte rømningsveier være en utfordring. 8. Ulykke ved anleggsgjennomføri ng - uhell ved evt. sprenging - riving - anleggstrafikk - midlertidige rutevalg - personskader - materielle skader - potensielt langvarig driftsstans En viss fare Mindre sannsynlig Beredskapsplan. HMSrutiner under anleggsarbeid. Skjermet anleggsområde og vei. Risikovurdering iht. matrise: 4, liten risiko Kommentar: At det kan skje en ulykke ved anleggsgjennomføring kan vanskelig forebygges eller kontrolleres gjennom reguleringsprosessen. Dette styres av rutiner på anleggsplassen og gjennom planlegging og kontroll ved gjennomføring av tiltak. 10. Farlig gods - Ulykker med farlig gods langs Numedalsvegen. (Gasslekkasje med eksplosjons- og brannfare) - Materielle skader - Alvorlige personskader Farlig Lite sannsynlig - Brukervennlige rømningsveier Risikovurdering iht. matrise: 4, liten risiko Kommentar: I følge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er andelen farlig gods på Numedalsvegen 1-5 % av den totale transporten. Det
er registrert 5-7 uhell på Numedalsvegen i perioden 2002 til 2011. En ulykke kan ha store konsekvenser, men sannsynligheten for at en ulykke skal skje på den aktuelle strekningen av Numedalsvegen er liten. Det er mer enn 250 i luftlinje fra planlagt bebyggelse til Numedalsvegen. 4 Oppsummering og anbefalinger Utredningstema Risikovurdering Trafikkulykker 9 Snøskred 8 Rømningsveier 6 Dambrudd (Tangentjern) 5 Brudd på telekommunikasjon 4 Universell utforming 4 Ulykke ved anleggsgjennomføring 4 Strømbrudd 4 Farlig gods 4 Brudd på vann og avløp 3 14
5 Kilder Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet. Revidert utgave (2010), Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser (1994), Direktoratet for sivilt beredskap TEK 2010 Veileder TEK 2010, Statens byggtekniske etat Hydrologiske simuleringer Tangentjern, (2013), Multiconsult/Kongsberg kommune. 15
6 Vedlegg Sjekkliste fra kommunen 16