Vedlegg 2 til styresak: Forslag til praktisk gjennomføring av traumesystem i Helse Midt-Norge



Like dokumenter
Vedlegg 1 til styresak: Praktisk gjennomføring av traumesystem i Helse Sør-Øst

Nasjonalt traumesystem Hvor lenge må vi vente? Olav Røise Leder arbeidsgruppen Traumesystem

Sjekkliste traumesystem SSHF

Status regionalt traumesystem 2015

Akutte medisinske og kirurgiske tjenester i Nord-Trøndelag. Anne Fresvig Overlege anestesi Seksjonsoverlege Akuttmottaket SL Torsdag 12.

Betydning av teamtrening og BEST for utvikling av traumesystemet i Helse Vest og de øvrige RHF er

Ny traumeorganisering i Norge Betydningen av trening. Olav Røise Ortopedisk senter Bevegelsesdivisjonen Ullevål universitetssykehus

REVIDERT NASJONAL TRAUMEPLAN TRAUMESYSTEM I NORGE Styremøte Helse Midt-Norge RHF

Revisjon nasjonal traumeplan

Ny nasjonal traumeplan - Traumesystem i Norge 2015

Ny spesialitetsstruktur og innhold i utdanningen for legespesialister

Traumeplanen de viktigste konkrete anbefalinger

Ivaretagelse av det syke nyfødte barn på lokalsykehuset

Kompetansekurs i Traumatologi - i dag og fremover

Rett Pasient Til Rett Plass Til Rett Tid Et lokalsykehus sin rolle i Traumemottak og behandling.

Er det meningsfylt å ta i mot en potensielt alvorlig skadd pasient ved et sykehus uten døgnkontinuerlig kirurgi? Olav Røise

Etter alle utredningene hvor ble det av samhandlingen?

Kompetansespredningsplan. Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi NKT-Traume

Styret Helse Sør-Øst RHF 27. april 2017 SAK NR REVIDERT NASJONAL TRAUMEPLAN TRAUMESYSTEM I NORGE 2016

Status for BARNE BEST rundt om i landet. Nettverksmøte BEST 2014 Renate Giæver Barne BEST koordinator, Hammerfest sykehus

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

Team for mottak av kritisk syk medisinsk og nevrologisk pasient

Kan trening kompensere for manglende volum? J.Colin Poole. Avd.sjef Kir. VVHF (RS/BS)

FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: SAKSHANDSAMAR: Ingvill Skogseth SAKA GJELD: Revidert nasjonal traumeplan traumesystem i Norge 2016

Traumemo(ak, langt mot nord

Kvalitetsutvikling i et akuttsykehus med traumefunksjon Brevet til Lars. Svein Arne Monsen Helgelandssykehuset Sandnessjøen

Styresak Nasjonal traumeplan - Traumesystem i Norge 2016

Høringsuttalelse til Høringsutkast revidert nasjonal traumeplan Traumesystem i Norge 2015

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 41/17 Orienteringssak Revidert nasjonal traumeplan traumesystem i Norge 2016

REGIONALT TRAUMESYSTEM FOR HELSE NORD - BEHANDLINGSTILBUDET TIL ALVORLIG SKADDE PASIENTER HØRINGSUTTALELSE LINJA Rådmannens forslag til vedtak:

- Fremme helse og livskvalitet. NKT-Traume Att. Torben Wisborg. Høringsutkast revidert nasjonal traumeplan Traumesystem i Norge 2015

Utviklingsprosjekt: Reorganisering av ansvar og oppgavefordeling i akuttmottaket for å sikre god pasientbehandling

Forbedringsarbeid Enhet Sandnessjøen. Ann Karin Kjeldsand Kvalitetsrådgiver

Somatiske akuttmottak i Helse Nord status

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN

Rapport fra BEST traumesimulering SUS høsten 2012

Traumesystemet i Helse Vest inklusiv Pasientflyt multitraumepasienter. Best nettverksmøte

Akutte lokalsykehus og lignende Lokalsykehusutvalgets anbefalinger - og mine egne refleksjoner

Traumemottak -en forskjell på liv og død

Nasjonal traumeplan - Sosionomens rolle i utvikling

DERES REF: / YOUR REF: VÅR REF: / OUR REF: DATO: / DATE: 14/ / SAC 28. mai 2015

Når minuttene teller

Håndtering av stumpe bukskader. Sigrid Groven

Rapport arbeidsgruppe strategiplan Gruppe 6. Ett traumemottak på Agder?

Modell 3 (Avansert tilbud lokalisert i kommune): Senger med mer kompetanse og utstyr tilgjengelig (større kommuner/interkom.

Responstid i tettbebygde strøk øker. Liten Middels

Policydokument. Traumesenter i Norge. Funksjoner og krav

Sikre kirurgisk kompetanse frem mot 2030

Nasjonalt traumeregister Prehospitale data

Nasjonalt læringsnettverk for Tidlig oppdagelse og behandling av sepsis på sengepost. OUS, KIT, Avdeling for urologi

Styresak 09/2011: Lokalsykehusstrategi - orienteringssak

Risten Utsi & Torben Wisborg.

Det beste er det godes verste fiende

Akuttmedisin på skadested

Hvordan lykkes vi med implementering av standard for barneovervåkning i Norge?

Utarbeide bemanningsplan Definere og vedta krav og føringer for gjennomgående bemanningsplanlegging og døgnrytmeplaner der også kapasitets- og

Triage i den akuttmedisinske kjede

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig

Hvordan kan og bør kompetansesentrene bidra i utviklingen av fremtidens medisinske nødmeldetjeneste?

Multitraume. Pieter Oord Seksjonsoverlege traumatologi Stavanger Universitetssjukehus

Styret Helse Sør-Øst RHF 16. desember 2010

Tjenesteavtale nr 8. mellom. Alta kommune. Helse Finnmark HF. Samarbeid om jordmortjenester

Styresak. 1. Funksjonsfordelingsprosjektet kriterier for regionale kompetansesenter

Martin Hauge Ole Bjørn Kittang Olav Søvik Marte Ween-Velken Nils-Christian Ween-Velken. Kristiansand, 2012

PASIENTER TRAUMESYSTEM I HELSE NORD Sakspapirene ble ettersendt.

NASJONAL TRAUMEPLAN OG HVOR? BASERT PÅ KAPITTEL OM REHABILITERING I REVIDERT NASJONAL TRAUMEPLAN

Hvordan få tid til å trene i en travel hverdag. Ole Bjørn Kittang Overlege / Stedlig leder Barneavd SSK

Vedlegg 2. Rapport arbeidsgruppe 2: Akuttfunksjoner og prehospitale tjenester

Når traumesykehuset er evigheter unna.

Sårinfeksjoner etter kirurgiske inngrep

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester

Bakgrunn for sakene. 1. Utfordringsbildet; Vi må endre måten vi jobber på! 2. Krav om en «Utviklingsplan for akuttkirurgi»

Forventninger til farmasøyter i tverrfaglige team. Trine Marie Gundem Overlege kirurgisk intensiv Oslo Universitetssykehus, Ullevål

Slagbehandling Sørlandet Sykehus Kristiansand. BEST nettverksmøte nov Arnstein Tveiten Overlege PhD, nevrologisk avd. SSK

Hvordan kan radiologi bidra til god diagnostikk i akuttmottaket. Knut Tveit Radiologisk avdeling SSK

Traumemottak for befolkningen i Øst Finnmark

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Oversendelseav høringssvar Revidertnasjonaltraumeplan Traumesystemi Norge2015

TRAUMEORGANISERING UNN NARVIK. Fra Traumekomiteen UNN Tromsø

Beskrivelse av utdanningsvirksomheten

Nasjonale anbefalinger for bruk av PedSAFE og PEVS

Klinisk nytt fra radiologi

Styresak Stopp sepsis i akuttmottakene

Øvelse TYR 2012 Regionalt beredskapsseminar 7.mars Maj-Britt Aarnes Hvammen, Anne Birgitte Fabricius Berg, Mads Are Heie

Godkjent av Divsionsdirektør Oddbjørn Øien

NASJONALT FELLESREGISTER FOR TRAUMER, INTENSIVBEHANDLING OG BEREDSKAP. Oslo 10. mars 2016 Hans Flaatten HUS-Helse Bergen

Møtedato: 14. desember 2010 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Trude Grønlund, Dato:

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.

Nakkekrage. mulighet for nasjonal konsensus. Norwegian trauma competency service.

ROS-ANALYSE for Hattfjelldal.

Hvordan kan KAD styrke geriatrien? Seleksjon av pasienter til kommunal akutt døgnenhet

Samarbeid mellom helseforetak og kommuner

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge

Møtedato: 31. mai 2010 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Jan Norum, tlf Dato:

Adm. direktør la frem følgende endrede forslag til styrets vedtak (endringer i kursiv):

Samfunnsmedisin (SAM) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter

Tjenesteavtale nr 4. mellom. xx kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Trening i samhandling i lokale akuttmedisinske team - hvorfor og hvordan

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Transkript:

Vedlegg 2 til styresak: Forslag til praktisk gjennomføring av traumesystem i Helse Midt-Norge Anbefalinger om kvalitetskrav og tidsplan for gjennomføring av traumesystem Dedikert personell Dedikert personell med spesifiserte oppgaver: Registrering i nasjonalt traumeregister når det aktiviseres, sikre infrastruktur og oppdaterte protokoller, organisere trening, sørge for at kompetansekrav er fylt og evaluere funksjon i form av traumemøter. Vil jobbe i tett relasjon til regional koordinator. Dersom koordinator ikke er lege, må det settes av legeressurser i tillegg. Koordinator skal være på plass 1/1 2013. Definert traumestue Definert traumestue med adekvat utstyr i henhold til vedlagt liste(vedlegg 1) - De fleste aktuelle sykehus har definert traumestue. Tidsfrist 1/1 2013. Evaluering - Traumemøter regelmessig innen 1/1 2013, frekvens avhengig av volum. Dette bør tilrettelegges i samarbeid med regional koordinator. Definert traumeteam - Definert traumeteam med relevante aktiveringskriterier ved alle aktuelle sykehus. Tidsfrist 1.1.2013. - Regional koordinator sørger for samordning regionalt av aktiveringskriterier innen 1.1.2013 i samarbeid med traumesenteret Protokoller Protokoll for regional og lokal logistikk skal være på plass innen 1.1.2013 - Alle sykehus i regionen skal ha kjennskap til regional protokoll innen 1.1.2013 - Lokal og regional koordinator sørger for at lokale justeringer av behandlingsprotokoll er klare innen 1.1.2013 Kompetanse Kompetanse med spesifiserte kurs- og kompetansekrav innen 1/1 2013 (krav skal være oppfylt 24 timer/døgn hele året) - Alle leger i traumeteamet skal ha ATLS (advanced trauma life support) - Ansvarlig kirurg skal ha avansert kurs i nødkirurgisk prosedyrer. Dersom LIS i mottak har < 4 år kirurgisk erfaring gjelder kravet (ATLS+kurs i nødkirurgiske prosedyrer) bakvakt med generell kirurgisk spesialitet. I praksis betyr det at det at kompetansekravet gjelder det skiktet som vil komme til å ha ansvar under nødkirurgiske prosedyrer - Alle i team skal gjennomgå teamtrening lokalt før ansvar i teamet - De fleste sykehus arrangerer teamtrening i dag. Frekvens og gjennomføring vurderes lokalt, men alle i teamet skal være trent. Dette er oppnåelig for alle sykehus, men krever økt frekvens av øvelser. - Behovet for ATLS og kurs i nødkirurgiske prosedyrer kartlegges ved hvert sykehus via traumekoordinator og kommuniseres til traumesenteret slik at behov for ytterligere kurs/tilleggsopplæring kan planlegges - Jo tidligere kartlegging foreligger, jo enklere å holde fristen, Å arrangere nødvendig opplæring vil komme til å kreve ekstra ressurser til traumesenteret som må stille personellressurser til økt undervisningsbehov. Overflyttingskriterier Overflytningskriteriene er beskrevet i vedlegg 2 og baserer seg på internasjonalt anerkjente kriterier. 1

SJEKKLISTE AKUTTSYKEHUS MED TRAUMEFUNKSJON Helse Midt-Norge 2

3

4

Veiledende overflyttingskriterier for multitraumatiserte pasienter Helse Midt-Norge Hode/CNS Penetrerende skade/åpen fraktur Impresjonsfraktur Lateraliserende tegn GCS forverring GCS<14 med CT-funn Spinalskade eller ustabil rygg/nakkefraktur Thorax/Hals Hemothorax med pågående blødning (hvis transportstabil) Hjerteskade (hvis transportstabil) Mistanke om intrathorakal karskade Mistanke om bronchialruptur Betydelige lungekontusjoner eller lacerasjoner med behov for respiratorbeh Brystveggskade med behov for respiratorbehandling ( flail chest ) Abdomen Større karskade Betydelig urogenital skade Leverskade med transfusjonsbehov Pancreas- eller duodenalskade Åpen buk etter DCS Miltskade grad 4/5, stabil > 24 timer for coiling Bekken/Ekstremiteter Ustabil bekkenfraktur Åpen bekkenskade Bekkenskade med hemodynamisk påvirkning Fraktur/dislokasjon ekstr med pulsbortfall Åpen fraktur lange rørknokler Ischemi/crushskade Mengde skade Brannskade med andre skader Skade i > 2 organsystemer Etter DCS Forverring/sen overflytting Sepsis Nekrose MOF Komorbiditet (lav terskel for overflytting) Alder >55 år Alder < 5 år Hjerte- lungesykdom Diabetes Fedme (BMI>30) Graviditet 5