Prioriterte miljøgifter årsrapport Prioriterte miljøgifter i produkter - data for 2008 TA 2743 2010
Innhold 1 Sammendrag... 4 1.1 Presentasjon av data... 4 1.2 Informasjonskilder for omsetningsmengder... 4 1.3 Tilførsler til miljøet... 5 1.4 Utslippsfaktorer... 5 1.5 Usikkerhet i grunnlagsmateriale og beregninger... 5 2 Halogenerte organiske forbindelser... 6 2.1 Generelt... 6 2.2 Bromerte flammehemmere (Aquateam)... 6 2.3 Kortkjedete klorerte parafiner (SCCP) (Klif)... 11 2.4 Mellomkjedete klorerte parafiner (MCCP) (Aquateam)... 11 2.5 Klorerte løsningsmidler (TRI og PER) (Klif)... 13 2.6 PFCs (polyfluorerte organiske forbindelser)... 14 2.6.1 PFOS og PFOS-relaterte forbindelser (Klif)... 16 2.6.2 PFOA og PFOA-relaterte forbindelser (Aquateam)... 18 2.7 Triklosan (Klif)... 19 3 Ikke-halogenerte organiske forbindelser... 21 3.1 Generelt... 21 3.2 Tinnorganiske forbindelser (TBT/TFT) (Klif)... 21 3.3 Nonylfenoler, oktylfenoler og deres etoksilater (Aquateam)... 21 3.4 Dietylheksylftalat (DEHP) (Aquateam)... 23 3.5 Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) (Deloitte)... 26 3.6 Utvalgte kationiske tensider (Aquateam)... 29 3.7 Muskxylen (Klif)... 31 3.8 Tri-tertbutyl fenol (Aquateam)... 32 3.9 Dodecylfenol med isomerer (Aquateam)... 34 3.10 Bisfenol A (Aquateam)... 35 3.11 Siloksan D5 (Aquateam)... 37 4 Tungmetaller (COWI)... 40 4.1 Generelt... 40 4.2 Arsen... 40 4.3 Bly... 44 4.4 Kadmium... 49 4.5 Kobber... 52 4.6 Krom... 58 4.6.1 Krom(III)... 58 4.6.2 Krom(VI)... 62 4.7 Kvikksølv... 65
1. Sammendrag Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har siden 1993 utgitt årlige rapporter for omsetning og utslipp av miljøgifter i produkter. Innhold og form i rapporten er blitt noe endret etter hvert. Større endringer er gjort i 1997, 2000 og 2003. Dagens rapport om miljøgifter i produkter har tar for seg de stoffene på prioritetslisten som finnes i produkter. Stortingsmelding nr. 14 (2006-2007) inneholder seneste oversikt over de miljøgifter som er prioriterte for tiltak (prioritetslisten) jf. vedlegg 1. I stortingsmelding 14 er prioritetslisten utvidet med ytterligere 5 stoffer. Klif, Aquateam og Deloitte AS har utarbeidet grunnlaget for stoffene i 2008. Hvem som har utarbeidet grunnlaget for de ulike miljøgiftene er oppgitt for hvert stoff. Omsetnings- og tilførselsmengdene i rapporten er en del av grunnlaget for Klifs oppfølging av utvikling i utslipp for de prioriterte miljøgiftene. Rapporten brukes også som grunnlag for tiltaksanalyser ved vurdering av tiltak for ytterligere utslippsreduksjoner. De vesentligste endringene er: 2000: De ozonreduserende stoffene ble tatt ut. 2003: Pentaklorfenol og PCB ble tatt ut da bruken har opphørt. 2003: Nikkel og sink utelates, fordi de ikke oppfyller kriteriene for å være på prioritetslisten. 2005: Fem (5) nye stoffer inkluderes. 2007: Kobber oppfyller ikke kravet til å være på prioritetslisten. På grunn av lokale miljøproblemer med kobberutslipp følges utviklingen fortsatt i denne rapporten. Informasjon om helse- og miljøproblemer, bruksområder m.m. for de prioriterte miljøgiftene finnes også på direktoratets hjemmeside www.klif.no og nettstedet Miljøstatus i Norge, www.miljostatus.no. 1.1 Presentasjon av data I rapporten for 2008 er de miljøgiftene delt inn i tre hovedgrupper: halogenerte organiske forbindelser ikke-halogenerte organiske forbindelser tungmetaller For hvert stoff/stoffgruppe er de viktigste bruksområdene (produktgruppene) og reguleringer knyttet til stoffet/stoffgruppen beskrevet. Mengdeopplysninger vedrørende omsetning og utslipp for referanseåret 1995, forrige og gjeldende år er gitt i tabellform og kommentert. For de nyere prioriterte stoffene brukes ikke alltid 1995 som referanse år, fordi det ikke har vært mulig å fremskaffe pålitelige opplysninger så langt bak i tid. Der det ikke har vært mulig å fremskaffe tilstrekkelig pålitelig mengdeinformasjon, er dette angitt som i.k. (ikke kvantifisert). Der bruk har opphørt er det angitt ikke reg. (ikke registrert). 1.2 Informasjonskilder for omsetningsmengder Det er benyttet de samme informasjonskildene som tidligere år; dvs. henvendelser til produsenter og importører, data fra Produktregisteret, statistikk for utenrikshandel i SSB og data innsamlet av Klif.
1.3 Tilførsler til miljøet Tilførselen til miljøet av miljøgifter fra et produkt kan være svært komplisert å beregne, spesielt for produkter med lang levetid (f.eks. metalliske produkter). Utlekking til luft, vann og jord kan skje gradvis over flere år. For slike produkter kan den årlige utslippsmengden ikke relateres direkte til årets omsetning, fordi utslippene skjer fra en produktmasse som er omsatt over flere år. Mengden miljøgift i denne produktmassen omtales i denne rapporten som stående masse, dvs. den samlede mengden miljøgift som finnes i produkter som er i bruk. I denne rapporten er utslippsmengder i hovedsak oppgitt for årets omsetningsmengde. Utslipp fra stående masse (produkter omsatt tidligere år) er, med noen unntak, ikke tatt med. Unntakene er spesifisert i teksten under hver miljøgift. For produktgrupper som har lang levetid og ubetydelige utslipp i bruksperioden, er omsetningsmengden lagt til den stående massen uten at det beregnes utslipp. Størrelsen av stående masse er kun oppgitt for noen få produkter. For de aller fleste produktene finnes ikke tilstrekkelige opplysninger for å beregne eller anslå samlet mengde i den stående massen. For mange produkter mangler også kunnskap for å oppgi avfallsmengder fordelt på farlig avfall og annet avfall. Avfallsstatistikken er ikke så detaljert at det er mulig å skille ut enkelte produktgrupper eller prioriterte stoffer. Kunnskapen er også mangelfull med hensyn til fordeling mellom ulike innsamlings- og behandlingsmåter Det er heller ikke gjort forsøk på å fordele utslippene fra avfallsfasen mellom resipientene (luft, vann, jord). 1.4 Utslippsfaktorer Utslippsfaktorene som er benyttet i denne rapporten er dels basert på vurderinger av produktenes livsløp og fysiske og kjemiske egenskaper og dels på beregninger av fordeling i miljøet etter utslipp (gjelder flyktige stoffer). For noen få produkter finnes det utslippsfaktorer som er utviklet i tilknytning til internasjonal rapportering av utslipp. Hvilket grunnlag som er benyttet angis under kommentarene til hver enkelt produktgruppe eller miljøgift. 1.5 Usikkerhet i grunnlagsmateriale og beregninger Kildene til grunnlagsmaterialet er blant annet data fra Produktregisteret og utenrikshandelsstatistikken i Statistisk sentralbyrå. Disse dataene er beheftet med usikkerhet. Usikkerheten vil variere fra stoff til stoff og fra produktgruppe til produktgruppe, og er vanskelig å kvantifisere. Også valg av utslippsfaktorer og fordeling på luft, jord og vann har store usikkerheter knyttet til seg. Etter hvert som kunnskapsgrunnlaget blir bedre, oppdateres disse dataene og kvaliteten på resultatene bedres.
2. Halogenerte organiske forbindelser 2.1 Generelt Følgende stoffer er omtalt her: Bromerte flammehemmere (5 typer) Kortkjedete klorerte parafiner (SCCP) Mellomkjedete klorerte parafiner (MCCP) Trikloreten (TRI) Tetrakloreten (PER) PFOS og dess relaterte forbindelser PFOA og dess relaterte forbindelser I tillegg til disse er også pentaklorfenol (PCP) og polyklorerte bifenyler (PCB) halogenerte forbindelser som er med i oversikten over miljøgifter som er prioritert for tiltak i Stortingsmelding nr. 14 (2006-2007). Pentaklorfenol har vært inkludert i kartleggingen tidligere. Det er imidlertid ikke registrert omsetning av stoffet siden 1996 i Produktregisteret. Bruken av PCB er forbudt omsatt siden 1980 i Norge. PCB-holdige produkter har lang levetid og en betydelig mengde PCB finnes fortsatt i produkter som er i bruk (stående masse). Informasjon om PCP og PCB finnes på www.miljostatus.no. 2.2 Bromerte flammehemmere (Aquateam) Nasjonal handlingsplan for å redusere utslipp av fem typer bromerte flammehemmere (BFH) ble fastsatt i 2002 og siste oppdatering var i november 2009 /i/. De fem typene BFH er: Tetrabrombisphenol A (TBBPA) [79-94-7] Heksabromcyklododekan (HBCDD) [25637-99-4] og [3194-55-6] Dekabromdifenyleter (deka-bde) [1163-19-5] Oktabromdifenyleter (okta-bde) [32536-52-0] Pentabromdifenyleter (penta-bde) [32534-81-9] I 2004 ble det innført forbud mot bruk av to av disse stoffene (penta- og okta-bde) og fra mars 2008 er det også forbud mot bruk av deka-bde. Forbudet mot penta- og okta-bde har redusert bruken av disse stoffene, men kan ha ført til økt bruk av andre bromerte flammehemmere eller andre typer flammehemmere. Fra tidligere er det også forbud mot bruk av tris(2,3-dibrompropyl)fosfat og polybromerte bifenyler (PBB) i tekstiler som kommer i kontakt med hud. Kontroller de senere årene har ikke påvist bruk av disse stoffene i Norge. TBBPA og HBCDD er de BFH som er mest brukt i Norge i dag. Et generelt forbud mot bruk av HBCDD i forbrukerprodukter er under vurdering. For TBBPA avventes eventuell nasjonal regulering til en ser resultatene fra de prosesser som nå foregår i EU for eventuell regulering av dette stoffet. Klif fikk utført en litteraturstudie om bruken av andre bromerte flammehemmere i 2008. 2.2.1 Opplysninger om omsetning På oppdrag fra Klif (tidl. SFT) gjorde COWI AS en gjennomgang og oppdatering av omsetningstall for 2004 /ii/. Omsetningstall for 1995 er også hentet fra denne oppdateringen.
Mengder frem til 2007 er satt lik tallene for 2004 da nyere beregninger ikke er tilgjengelig, se Tabell 1 Tabell 1: Omsetning av bromerte flammehemmere (BFH) for 1995, 2007 og 2008. Omsetning av BFH, tonn Produktgruppe 1995 2007 2008 2007 jf Tabell 3 2008 jf Tabell 3 Elektriske, elektroniske produkter 30 70 210 220 ca 314 ca 276 Bygningsmaterialer, isolasjon 25 ca 30 ca 41 ca 36 Tekstiler 3 5 mot 0 mot 0 mot 0 Transportmidler i.k. 30-50 ca 60 ca 53 Sum 270 300 ca 415 31,32 (PR) 365 Det er generelt stor usikkerhet i de anslåtte omsetningsmengdene. Størst usikkerhet er knyttet til mengder av bromerte flammehemmere i importerte varer. I nevnte oppdatering oppgis at anslagsvis 30 tonn bromerte flammehemmere brukes i norsk produksjon, mens den totale mengden BFH som omsettes i produkter i Norge er anslått til å være 270-300 tonn/år. I Produktregisteret for 2008 var det kun registrert omsatt 31 tonn. Dette gjaldt HBCDD, hvorav import utgjorde ca 34 tonn og eksport ca 3 tonn. Dette er en økning fra 2007 hvor kun 4 tonn HBCDD var registrert i Produktregisteret. Elektriske og elektroniske (EE) produkter er dominerende produktgruppe og TBBPA er den klart dominerende BFH anvendt i her. For andre produktgrupper er en del HBCDD i bruk, mens deka-bde i liten grad anvendes i andre produkter enn transportmidler. Det brukes også andre BFH i enkelte produkter, men omsatt mengde av disse er i liten grad kartlagt. Som nevnt er det stor usikkerhet knyttet til omsetningstallene av BFH i produkter i Norge. En indikator for justering av omsetningstallene kan være å vurdere utviklingen i bruken i Europa og globalt, og forutsette at utviklingen i Norge i hovedsak følger denne. Dette vil være rimelig ut fra det faktum at omsetningen i Norge i hovedsak skjer via import av ferdige produkter eller mellomprodukter, og ut fra de produktgrupper som er dominerende. I tabell 2 ser vi på utviklingen i global bruk av bromerte flammehemmere /iii/. Denne viser en økning på i størrelsesorden 15 % fra 2001 til 2003. Data for 1999 ligger i samme størrelsesorden som for 2001. Tabell 2: Global omsetning av bromerte flammehemmere i 2001 og 2003 (tonn) og forventet utvikling videre i 2008 2001 2003 Endring Forventet endring i 2008 TBBPA 119.700 (59 %) 145.100 (62 %) 21 % Fortsatt økning HBCDD 16.700 (8 %) 22.000 (9 %) 32 % Stabilisering Deka-BDE 56.100 (28 %) 56.400 (24 %) 1 % Går mot 0 Okta-BDE 3.800 (2 %) 3.800* (2 %) - Nærmer seg 0 Penta-BDE 7.500 (4 %) 7.500* (3 %) - Nærmer seg 0 Totalt 203.800 (100 %) 234.800 (100 %) 15 % * For Okta- og Penta-BDE er det ikke opplysninger for 2003. Disse er derfor satt lik 2001.
Global omsetning av TBBPA er av samme kilde estimert til ca 170.000 tonn i 2004, med en fordeling på 58 % brukt i laminater, der bruk i kretskort er dominerende, og 24 % brukt i ABS-plast, mens resterende 18 % regnes brukt til avledede produkter (derivater og oligomere). Dette indikerer altså en fortsatt vekst i bruken av TBBPA på verdensbasis. Det er grunn til å anta at bruken av okta- og penta-bde er redusert vesentlig fra 2001, og er tilnærmet null i 2008. For penta-bde er produksjonen faset ut i Europa, Nord-Amerika, Japan, Canada, Australia. Det er ikke kjennskap til produksjon andre steder. I 2001 ble 7.100 av totalt 7.500 tonn penta-bde brukt i Amerika, mens forbruket i Europa kun var ca 150 tonn /iv/. I og med at deka-bde ble forbudt i 2008, antas det at også denne går mot 0. I og med at det i 2004 ble innført forbud mot penta- og okta-bde, samt forbudet mot deka- BDE kom i 2008, er det valgt å basere seg på statistikker fra 2003 for å estimere forbruket i 2008 for de tillatte forbindelsene. EFRA (European Flame Retardants Association) oppgir at estimert totalforbruk av BFH i Europa (EU-25) var ca 45.000 tonn i 2006. Norsk andel av befolkningen i forhold til EU-25 er 1 %. Forutsatt omtrent samme forbruk i 2007 og 2008 som i 2006 og et tilsvarende forbruksog produktmønster i Norge som i EU, gir dette en norsk andel for 2008 på ca 450 tonn. Dette er vesentlig høyere enn et forbruk på 31 tonn som angitt i Tabell 1. Statistikken fra EFRA viste at det totale estimerte forbruket av BFH i Europa sank fra 50 000 i 2005 til 45 000 tonn i 2006. Dette er en reduksjon på 10 %. Dersom vi forventer en tilsvarende reduksjon fra 2006 til 2007 og 2008, vil det Europeiske forbruket for 2008 estimeres til 36 450 tonn. Dersom Norge antas å ha en markedsandel på 1 % blir Norges forbruk i 2008 om lag 365 tonn. Tabell 3 viser estimert omsetning i Norge basert på fordeling i bruk mellom de ulike stoffene fra Tabell 2. Tabell 3: Mengde BFH i produkter i Norge i 2007 og 2008 basert på omsatt mengde i EU. Estimert mengde BFH (tonn) omsatt i Norge basert på EU statistikk for 2005 og 2006 2007 2008 2008 1) TBBPA 257 226 238 HBCDD 37 33 35 Deka-BDE 100 88 92 Okta-BDE 8 7 1) ~0 Penta-BDE 12 11 1) ~0 Totalt 415 365 365 1) Overført til norske forhold er det grunn til å anta at andelen okta-bde og penta-bde er overestimert, og i praksis vil være nærmere 0, jf vurderingene ovenfor. En annen indikator for å vurdere utviklingen i omsetning, kan være å se på utviklingen i omsetningsvolum for de mest typiske produktene/produktgruppene hvor BFH brukes. Statistikk fra Statistisk sentralbyrå over import og eksport viser utvikling for utvalgte EEprodukter, se Figur 1, neste side.
600 Index (1997 = 100) 500 400 300 200 Kontormaskiner Databehandlingsenheter Fjernsynsmottakere Radiomotakere Opptakere/avspillere lyd kjøretøy 100 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Figur 1: Utviklingen i antall enheter omsatt på i Norge (1997-2008) av utvalgte produktgrupper der BFH anvendes. kilde(ssb). Antallet kontormaskiner ble ikke oppdatert verken i 2007 eller 2008. Økningen i antallet enheter for enkelte av produkttypene skulle tilsi en langt større økning i mengde omsatt bromerte flammehemmere enn det som er angitt i Tabell 1 og i nevnte gjennomgang av COWI AS /ii/, og også i forhold til utviklingen i omsatt mengde globalt i Tabell 2. Dette tilsier at mengden bromerte flammehemmere per produktenhet for sentrale produkttyper er redusert fra siste del av 90-tallet til i dag. Foreløpig mangler imidlertid tilstrekkelig detaljert informasjon om utviklingen i mengde BFH i de enkelte produkter/produktgrupper til å kunne gjøre en mer nøyaktig analyse av hvordan dette påvirker omsatt mengde i produkter. I en rapport utgitt av European Commission i 2007 /v/, ble forbruket av Deca-BDE estimert til ca 8 300 tonn i Europa for 2002. Av dette gikk 70 % til plast- og polymerprodukter (hovedsakelig elektriske og elektroniske artikler) og de resterende 30 % gikk til tekstiler. Chemtura, en stor bromprodusent, estimerte Deca-BDE salget til Europa til å være ca 7 800 tonn i 2005. Dersom vi antar at Norge utgjør 1 %, blir Norges import / omsetning ca 78 tonn, noe som ligger i størrelsesorden med tallene i Tabell 3. 2.2.2 Tilførsel til miljøet Bromerte flammehemmere anvendes enten additivt eller reaktivt. Ved reaktiv anvendelse er stoffene kjemisk bundet i produktet og i mindre grad tilgjengelig for omgivelsene. I EUs risikoanalyse for TBBPA /vi/ oppgis at ca 90 % av TBBPA benyttes reaktivt, primært i produksjon av kretskort. På verdensbasis oppgir imidlertid BSEF (Bromine Science and Environmental Forum) at bruk av TBBPA i plaststoffer (primært ABS-plast) utgjorde 24 % av det totale forbruket av TBBPA i 2004 /vii/. I beregningene for 2008 har vi valgt å ta utgangspunkt i informasjon fra BSEF og antatt at ca 25 % av TBBPA er brukt additivt. Basert på oppdatert informasjon for norske forhold er det anslått at 75 % av bromerte flammehemmere i EE-utstyr er brukt reaktivt og de resterende 25 % additivt /i/. For andre produktgrupper er det i beregningene forutsatt at all anvendelse er additiv.
Tabell 4: Tilførsler av bromerte flammehemmere (BFH) fra produkter i 2008. Stoff/stoffgruppe Omsetning, tonn Utslipp til luft, tonn Utslipp til vann, tonn 2008 (estimert fra EU statistikk) 365 1,1 1) 1,1 1) i.k. 2008 (estimert fra PR registreringer) 31 16 kg 2) 16 kg 2) i.k. 1) Basert på stående masse 2) Basert på årets omsetning Utslipp til jord, tonn Tilførsel til luft Det antas at omsatt mengde BFH i produkter i Norge har ligget på ca 450 tonn per år i de senere årene, og for 2008 er det anslått 415 tonn omsetning (se Tabell 1) og ca 10 års levetid for produktene. Dette gir en stående masse på ca 4.500 tonn BFH i produkter i bruk i Norge. Dersom en regner at 25 % av omsatt mengde i TBBPA samt at de andre BFHene er benyttet additivt, gir dette en andel av additivt BFH i stående masse på ca 2.400 tonn. Fra additivt brukte bromerte flammehemmere er det antatt en årlig utlekking til luft på 0,05 % av stående masse /viii/. Tilførsel til luft fra stående masse i produkter er ut fra dette beregnet til ca 1,1 tonn. Utlekking fra stående masse som er benyttet reaktivt, antas å være liten og er satt til 0 i beregningene. Tilførsel til vann Grovt antas det en worst case utslippsfaktor for utlekking av bromerte flammehemmere til vann på 0,05 % fra innendørs bruk og 0,7 % for utendørs bruk /viii/. Det antas at produkter med BFH i hovedsak benyttes innendørs. Forenklet beregnes utlekking i henhold til worst case faktor for innendørs bruk og akkumulert stående masse additivt anvendt BFH (jf kommentar til tilførsel til luft). Dette gir en beregnet mengde tilført vann på ca 1,1 tonn. Det er da ikke tatt hensyn til en videre fordeling av dette til henholdsvis vann og slam/jord i den videre behandlingen av avløpsvann. Aquateam gjorde i 2007 en vurdering av metaller og organiske miljøgifter i innløps- og utløpsvann fra kommunale renseanlegg i 2006 /ix/. Det ble beregnet et årlig utslipp av pentabromdifenyletere (Penta-BDE) fra kommunale renseanlegg på 2,8 kg/år. Tilsvarende beregnede utslippstall for andre BFH er sammenstilt i Tabell 5. Tabell 5: Beregnede utslipp av BFH fra kommunale renseanlegg i 2006 /ix/. BFH Innløp til Utløp fra renseanlegg (kg/år) renseanlegg (kg/år) Kongener Tetrabrombisphenol A (TBBPA) 7,9 3,2 Heksabromcyklododekan (HBCDD) 23,4 13,8 Deka-bromdifenyleter (Deka-BDE) 71,1 24,7 BDE209 Okta-bromdifenyleter 2,2 0,87 Okta BDE og (Okta-BDE) Penta-bromdifenyleter (Penta-BDE) 8,3 2,8 Sum 112,9 45,37 BDE183 BDE99 og BDE100
Tilførsel til jord og avfall Det er ikke gjort spesifikke beregninger av tilførsel til jord fra bruksfase eller avfallsfase for produkter som inneholder bromerte flammehemmere. I 2007/2008 ble det gjennomført en kartlegging av BFH i avfallsstrømmen i Norge. Denne ble utført av COWI på oppdrag fra SFT. I rapport fra denne kartleggingen /x/ er det anslått at den totale mengden BFH i avfallstrømmer i Norge i 2008 var 520 540 tonn, og at mer enn 90 % av dette var i EEavfall. Av den totale mengden ble det vurdert at minimum 439 tonn ble samlet inn til kontrollert innsamlings- og mottaksordninger. Ca 401 tonn ble eksportert til destruksjon utenfor Norge og ca 1,5 tonn i lettfraksjon / fluff fra norske fragmenteringsverk ble sendt til deponi i Norge. 2.3 Kortkjedete klorerte parafiner (SCCP) (Klif) Kortkjedete klorerte parafiner (SCCP) har en karbonkjede på C10 C13. Klorerte parafiner med lengre karbonkjede brukes bl.a. som brannhindrende midler, i plastprodukter, skjærevæsker for metallbearbeiding, og som bindemidler i tokomponent lim og i maling. Ved søk i produktregisteret søkes det på CAS nummer [85535-84-8] og [108171-26-2], men mindre mengder kortkjedete klorparafiner inngår også i en del andre klorparafinblandinger. Bruken av kortkjedete klorparafiner er forbudt i Norge og EU. Det er i perioden i 2007 ikke registrert bruk av stoffet i Produktregisteret. 2005 ble det registrert noe bruk, men det meste var ikke reelt. Kontroll viste at innholdsdeklarasjonene ikke var oppdatert etter utfasing av SCCP i produkt. Det er sannsynlig at SCCP forekommer i en del importerte faste bearbeidete produkter. Innhold i importerte produkter og enkelte klorparafinblandinger fører til utslipp av SCCP i Norge. Det er per i dag ikke informasjon tilgjengelig om hvilket omfang dette utgjører. 2.4 Mellomkjedete klorerte parafiner (MCCP) (Aquateam) De stoffene som er omtalt her er klorerte alkaner med kjedelengde C14 til C17 (MCCP). Kun CAS nummer [85535-85-9] er inkludert når MCCP søkes på i Produktregisteret, men mindre mengder mellomkjedete klorparafiner inngår også i en del andre klorparafinblandinger. MCCP brukes i dag først og fremst i isolasjons- og tetningsmaterialer og som bindemidler i to-komponent lim, som myknere/flammehemmere i plast og i skjærevæsker for metallbearbeiding. 2.4.1 Opplysninger om omsetning Tallene for 2007-2008 i Tabell 6 er basert på tall fra Produktregisteret, med unntak av gruppen Mykner/brannhemmer i plast. For denne gruppen oppga Produktregisteret mellom 0 115 for 2006 og mellom 0 162 tonn for 2007 som henholdsvis minimum og maksimum netto mengde. For 2008 var det ingen registrerte deklarasjoner for denne gruppen. Basert på informasjon direkte fra dominerende aktør om reelt forbruk og deres anslag over andel som inngår i produkter levert på det norske markedet, er omsatt mengde for denne gruppen estimert til mellom 20 25 tonn per år. I gruppen andre inngår en stor andel til produksjon av basisplast. Totalt var det registrert 104 deklarasjoner for MCCP i Produktregisteret i 2008. En større andel av deklarasjonene er plassert i andre produkter da det er tre eller færre deklarasjoner innen de andre gruppene.
Tabell 6: Omsetning av mellomkjedete klorparafiner i produkter i 1995, 2007 og 2008. Produktgruppe Omsetning av MCCP, tonn 1995 2007 2008 Isolasjons-/tetningsmaterialer, lim i.k 46 Mykner/flammehemmer i plast i.k 20-25 Smøremidler/oljer i.k 3 2,3 Maling, lakk m.v. i.k 2 - Andre produkter i.k 4 42,4-143,7 Sum 350 1) 75 80 44,7-146 1) Grovt anslag basert på omsetning i Sverige, se avsnitt under Det finnes ikke data tilgjengelig om total omsetningsmengde i Norge i 1995. I Sverige er det rapportert en reduksjon i omsatt mengde MCCP fra ca 700 tonn i 1995 og varierende mellom ca 100 150 tonn i perioden 2000-2005/xi/. Grovt anslått synes norsk omsetning å ligge på omtrent halvparten av den en finner i Sverige. Omsetning i Norge i 1995 kan ut fra dette grovt anslås til ca 350 tonn. Omsetningstallene i Produktregisteret omfatter ikke MCCP fra import av faste bearbeidede produkter. Analyser av slike produkter, særlig PVC plastprodukter, viser betydelige mengder MCCP i kabler, byggevarer og reise- og fritidsartikler. Reell mengde omsatt MCCP i produkter må derfor antas å være større enn angitt i tabellen. Bruk av MCCP i EU er oppgitt til nær 54.000 tonn i 2003, ned fra ca 65.000 tonn i 1997. I 1997 utgjorde bruk i PVC nesten 80 % av totalt forbruk av MCCP, mens andelen utgjorde ca 60 % i 2003. Størst bruk ellers i 2003 var til metallbearbeiding (smøreoljer/skjærvesker) og til maling, lakk etc., med ca 15 % på hver av gruppene. Største endring i bruken fra 1997 til 2003 var som bruk i PVC, fra nær 52.000 tonn til ca 32.500 tonn. Reduksjonen oppgis i stor grad å ha sammenheng med overgang fra bruk av DEHP til andre mykgjørere i PVC og det faktum at MCCP er mindre egnet som sekundær mykgjører når man bruker andre mykgjørere enn DEHP /xii/. Dersom en forutsetter samme bruksmønster i Norge som i EU, og at Norge utgjør ca 1 % av EU målt i folketall, gir dette en forventet omsatt mengde av MCCP i Norge på ca 650 tonn i 2003. Dette er altså langt over det nivå som fremgår av Produktregisteret og gjennom informasjon fra importører og produsenter i Norge, jf omsetningstabellen ovenfor. De ulike kildene viser at det er stor usikkerhet mht. hvor mye MCCP som importeres og omsettes i Norge. 2.4.2 Tilførsel til miljøet Tilførsler fra produkter er beregnet basert på opplysninger om sammenhengen mellom omsetning og tilførsel rapportert i EU, antatt tilsvarende forhold for Norge. Dette er nærmere beskrevet i TA 2065/2004 /viii/, se sammenstilling i tabell 7. Tabell 7: Tilførsler av mellomkjedete klorparafiner (MCCP) fra produkter i 2008 Total Utslipp til Stoff/stoffgruppe Omsetning, tilførsel Utslipp til Utslipp til jord, MCCP tonn luft, tonn vann, tonn tonn 2008 44-145 ca 4,8 ca 0,24 ca 3,12 ca 1,44
Basert på dette er total tilførsel fra produkter beregnet til 5 % av omsatt mengde. Dette fordeles til luft, vann og jord etter følgende forhold: ca 5 % av tilførsel til luft, ca 65 % til vann og ca 30 % til jord. Tallene inkluderer da ikke tilførsel fra importerte faste bearbeidede produkter. Gjøres tilsvarende beregning med utgangspunkt i antatt omsatt mengde i Norge basert på andel av omsetning i EU, vil total årlig tilførsel (basert på 2003-tall) være ca 33 tonn, fordelt med ca 2 tonn til luft, ca 21 tonn til vann og ca 10 tonn til jord, altså nesten 7 ganger så høy som de mengdene man kommer fram til ved gjennomgang av Produktregisteret. 2.5 Klorerte løsningsmidler (TRI og PER) (Klif) Her omtales trikloreten (TRI) CAS nummer [79-01-6] og tetrakloreten (PER) CAS nummer [127-18-4]. Det er en avgift på 50 kr/kg ved omsetning av TRI og PER. Det er også en refusjonsordning på 25 kr/kg for TRI-holdig avfall som leveres til gjenvinning. 2.5.1 Opplysninger om omsetning Den største delen av de klorerte løsningsmidlene omsettes som ren vare. Tabell 8 viser omsetningen av TRI og PER i 1995, 2007 og 2008. Fra og med 2005 er omsetningsmengdene i all hovedsak hentet fra Produktregisteret (PR). Tabell 8 Omsetning av trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) i 1995, 2007 og 2008 Stoffnavn Omsetning (BULK) 1995 (tonn) Omsetning (PR) 2007 (tonn) Omsetning (PR) 2008 (tonn) Trikloreten 635 37,7 32,3 (TRI) Tetrakloreten (PER) 400 37,8 25,9 Tabell 9 viser omsetningen av TRI og PER i produkter i 2008 fordelt på produktgrupper. TRI brukes i hovedsak til avfetting i industrien (mekaniske verksteder etc.), mens PER i hovedsak brukes til tekstilrensing, og litt til laboratoriebruk. Det er registrert økende bruk av TRI i lim og lignende produkter i senere år. Bruken av TRI i disse produktene er ikke undersøkt nærmere. For 2008 er det registrert vesentlig økning i bruk i lignende produkttyper også for PER. Tabell 9 Omsetning av trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) i produkter i 2008 PRODUKTGRUPPE Omsetning av trikloreten (TRI)tonn Omsetning av tetrakloreten (PER)tonn Laboratoriekjemikalier 0,2 Tekstilimpregnering/ - 20,5 Vaskemidler til tekstiler Industri avfettingsmidler 26,7 0,2 Lim og lignende 5,6 5,0 SUM 32,3 25,9
2.5.2 Tilførsel til miljøet De klorerte løsningsmidlene er flyktige, og for de fleste produktgruppene tilsier bruksmåten at så og si hele mengden vil fordampe i forbindelse med bruken (FL=1). Laboratoriekjemikalier Unntak er laboratoriekjemikalier, hvor utslippet vil fordeles mellom luft, vann og avfall. Her er det antatt at 15 % av utslippet går til luft og 15 % til vann (FL= FV =0,15), og at resten (70 %) leveres som farlig avfall (FA=0,7). Industriavfetting og tøyrens For utslipp fra industriavfetting og tøyrens beregnes et utslipp til luft på 90 % av omsatt mengde, 5 % utslipp til vann og at 5 % leveres som farlig avfall. Lim og lignende For lim og lignende antas samme fordeling av utslipp som for industriavfetting og tøyrens. Beregnet fordeling av utslipp til luft og vann, samt avfall, vises i Tabell 10 og Tabell 11 for de to stoffene. Tabell 10 Omsetning og tilførsel av trikloreten (TRI) i 2008 PRODUKTGRUPPE Omsetning Tonn Utslipp luft Utslipp vann tonn tonn Industriavfetting 26,6 23,9 1,3 1,3 Lim og lignende 5,6 5,6??4,4 0,2 0,2 Laboratoriekjemikalier - - - - Tabell 11 Omsetning og tilførsel av tetrakloreten (PER) i 2008 PRODUKTGRUPPE Omsetning Tonn Utslipp luft Utslipp vann tonn tonn Tøyrens 20,5 18,4 1 1 Lim og lignende 5,0 4,5 0,02 0,02 Laboratoriekjemikalier 0,2 0,03 0,03 0,1 Industriavfetting 0,2 0,017 ~0 ~0 Avfall/ farlig avfall tonn Avfall/ Farlig avfall Tonn 2.6 PFCs (polyfluorerte organiske forbindelser) Polyfluorerte organiske forbindelser (PFCs) 1 er en stor gruppe kjemiske stoffer der bl.a. PFOS (perfluorooktansulfonat) og PFOA (perfluorert oktansyre) inngår. Totalt finnes det flere hundre forskjellige PFC-forbindelser. For de fleste PFCs har vi begrenset kunnskap om effekter på helse og miljø. Det pågår mye forskning for å øke kunnskapen om disse stoffene. NIVA utførte på oppdrag av direktoratet gjennomført en litteraturstudie /xiii/ om miljørisiko ved PFCs. Undersøkelser viste at PFOS og PFOA har alvorlige helse- og miljøfarlige egenskaper, er persistente og gjenfinnes i miljøet. 1 PFCs har tidligere blitt omtalt som PFAS (perfluoralkylstoffer)
PFCs har vært brukt i industri- og forbrukerprodukter siden 1950-tallet. PFCs blir ikke produsert i Norge. Stoffene brukes hovedsakelig på grunn av sine gode overflateegenskaper. De kan danne tynne hinner som hindrer spredning av brann, avdamping av flyktige forbindelser og de forbedrer produktenes vann- og smussavstøtende egenskaper. Stoffene brukes blant annet i brannslukningsmidler, som impregnering i tekstiler, i teflonbelegg og skismøring. Klif har tidligere påvist høye nivåer av fluortelomeralkoholer i enkelte tekstiler, og er i dialog med den norske tekstilbransjen om bruk og substitusjon av polyfluorerte forbindelser i tekstiler. Tabell 12 Omsetning av PFCs i produkter 2002 Omsetning av Produktgruppe PFCs, i tonn OBS! 2002 Brannslukningsmidler 15 Tekstilimpregneringsmidler 7-10 Teppeimpregneringsmidler 0,4 Lærimpregneringsmidler < 0,1 Impregneringsprodukter for privat bruk 0,2 Gulvvoks og polish 0,2 Avfettings- og rengjøringsmidler < 0,1 Maling, lakk og lignende < 0,1 Papirimpregneringsmidler i.k Elektronikkindustri < 0,1 SUM 23-26 Mengdene i tabellen ovenfor viser omsetningsmengder av PFCs i produkter i Norge, ut fra en kartlegging i 2002 /xiv/. Kartleggingen gir ikke grunnlag for å vurdere hvor stor del av omsetningsmengden som er PFOS eller PFOA og deres relaterte forbindelser. Det foreligger i liten grad oppdatert informasjon om omsatte mengder PFCs etter dette.
Hovedmengden av PFCs importeres til Norge i faste bearbeidete produkter og bare en liten del av den totale omsetningen er registrert i Produktregisteret. Tabell 13 Tilførsler av PFCs fra produkter (OBS 2002-tall) Utslipp til vann, tonn Utslipp til jord og avfall, tonn Produktgruppe Omsetning, tonn Utslipp til luft, tonn Brannslukningsmidler 15 10-11 3-4 < 1 Tekstilimpregneringsmidler 7 10 ~ 0 7 10 (fordeling ukjent) Teppeimpregnering 0,4 - - 0,4 Lær < 0,1 ~ 0 - < 0,1 Papir i.k - - i.k Gulvpolish 0,2-0,2 (fordeling ukjent) Elektronikkindustri < 0,1 - - < 0,1 Sum 23-26 21-25 Tilsvarende som for omsetning er tilførselsmengdene i tabellen ovenfor basert på kartlegging av PFCs i produkter i Norge i 2002 /xiv/. Tilførselsmengdene er basert på svært grove anslag og inkluderer ikke tilførsel fra langtransport. I en nordisk undersøkelse fra 2004 /xv/ er PFCs funnet i avløpsvann og slam fra kommunale renseanlegg, i avrenning fra deponier, i regnvann, innsjøvann, kystvann og sedimenter. Spredningen over store geografiske områder tyder på at utslippene kommer fra mange diffuse kilder, blant annet fra produkter. Det er også mulig at noen typer PFCs langtransporteres med hav- og luftstrømmer. Det finnes foreløpig lite informasjon om hvilke utslippskilder som er de viktigste. Målte nivåer av PFCs er i en del tilfeller omtrent som for velkjente miljøgifter som PCB, eller høyere. Svært grove beregninger viser at utslippene av PFCs var i størrelsesorden 18-22 tonn i 2002. Nyere data foreligger ikke. Det er ikke mulig å angi hvor mye av dette som er PFOA og dens relaterterte forbindelser. I undersøkelser fra 2003 og 2004 ble PFCs påvist i miljøet. Kommunale avløp og fyllinger ble identifisert som viktige kilder til utslipp. Utløp fra deponier og renseanlegg inneholdt noe PFOS-relaterte forbindelser, men også andre PFCs, spesielt PFOA. Studier har også påvist disse stoffene i sedimenter fra Isfjorden på Svalbard, der det ikke har vært menneskelig aktivitet de siste 40 årene. Stoffene er også påvist i fisk, sel og hval, og i en undersøkelse fra 2006 er det påvist PFOS og PFOA i samtlige av blodrøver tatt av et utvalg personer i Nord- Norge og Sibir, med PFOS som dominerende av de to stoffene. 2.6.1 PFOS og PFOS-relaterte forbindelser (Klif) PFOS (perfluorooktansulfonat) tilhører en stor gruppe kjemiske stoffer som med et fellesnavn kalles polyfluorerte forbindelser (PFCs). PFOS er giftig, brytes ikke ned i naturen, har potensial for bioakkumulering og kan spres globalt. De representerer derfor på sikt en fare for mennesker og dyr. Undersøkelser viser at PFOS og PFOA, finnes i avløpsvann og slam fra kommunale renseanlegg, i avrenning fra deponier, i regnvann, innsjøvann, kystvann og sedimenter. Studier har også påvist disse stoffene i sedimenter fra Isfjorden på Svalbard, der det ikke har vært menneskelig aktivitet de siste 40 årene. Stoffene er også påvist i fisk, sel og hval. I en
undersøkelse fra 2006 ble det påvist PFOS og PFOA i samtlige blodprøver tatt av et utvalg personer i Nord-Norge og Sibir. Innholdet av PFOS var høyere enn PFOA. I en undersøkelse fra 2006 er PFOS påvist i samtlige blodprøver tatt av et utvalg personer i Nord-Norge og Sibir. De fleste norske prøvene er tatt i og rundt Mjøsa. I andre overvåkningsstudier er PFOS-relaterte forbindelser påvist over store deler av verden, inkludert arktiske områder. 2.6.1.1 Opplysninger om omsetning Tabell 14 Omsetning av PFOS i produkter i 2008 PRODUKTGRUPPE Omsetning 2005 Omsetning 2006 tonn tonn tonn Brannslukningsmidler, (22) (8) (antas å være i.k. stående i ubrukt faset ut i løpet av brannskum 2007) Andre produkter ukjent ukjent i.k. SUM 0 0 0 Omsetning 2008 Omsetning av PFCs-forbindelser til brannskum er tidligere estimert til ca 15 tonn per år /xiv/. En stor del av PFCs i brannskum var PFOS-relaterte forbindelser, i alle fall før den viktigste produsenten 3M la ned sin produksjon av PFOS-forbindelsene i 2000. Senere utredning av PFOS i brannskum /xvi/ viser at ny bruk av PFOS/PFOS-relaterte stoffer i brannskum i all hovedsak er utfaset etter 2003. Stoffene synes i stor grad å være erstattet av fluorotelomerer2 (en gruppe stoffer som i denne sammenhengen har tilsvarende egenskaper, men som kjemisk skiller seg fra PFOS). PFOS forbindelser i brannskum er derved hovedsakelig erstattet av andre typer PFCs med kortere karbonkjeder3 enn PFOS. Mengden gjenværende PFOS i brannskum ble i kartleggingen anslått til ca 22 tonn i begynnelsen av 2005. Offshore oljeinstallasjoner og landbasert petroleumsvirksomhet har vært de dominerende kildene. Statoil og Norsk Hydro, som i kartleggingen var klart dominerende kilde til PFOS i brannskum, opplyste i juni 2006 at de har skiftet ut sitt PFOSholdige brannskum på sine offshoreinstallasjoner samt på landanleggene Sture og Mongstad. Mengden PFOS i gjenværende brannskum ble etter dette anslått til å være omtrent 8 tonn i 2006 /xvii/. Forbud mot PFOS i tekstiler, impregneringsmidler og brannskum ble vedtatt i mars 2007. Det ble da også stilt krav til utfasing av gjenværende brannskum med PFOS. Som nevnt ga ikke kartleggingen i 2002 /xiv/ grunnlag for å vurdere hvor stor del av omsatt mengde PFCs som er PFOS og PFOS-relaterte forbindelser. Senere studier, blant annet en rapport om alternativer til PFOS og PFCs fra Miljøstyrelsen i Danmark /xviii/, indikerer imidlertid at bruken av PFOS for de fleste bruksområder i stor grad er utfaset og ofte erstattet av PFCs med kortere karbonkjeder eller fluorotelomerer. 2 Se under PFOA om fluortelomeralkoholer 3 Karbonkjede = karbonatomer linket sammen i en rekke
Hovedmengden av PFCs, inkludert eventuell bruk av PFOS og dens relaterte forbindelser, importeres til Norge i ferdigprodukter. Bare en liten del av den totale omsetningen er derfor registrert i Produktregisteret (PR). Søk i PR for 2008 viser at kun 3 kg er registrert i gruppen PFOS-relaterte stoffer. 2.6.1.2 Tilførsel til miljøet Historiske utslipp av PFOS fra bruk av brannskum frem til midten av 2005 er anslått til minimum 57 tonn /xvi/. Det antas at lite PFOS-holdig brannskum er brukt siden 2005 Forbudet mot bruk av PFOS og PFOS-relaterte forbindelser i blant annet brannskum og krav om utfasing av PFOS-holdig brannskum vil hindre at gjenværende PFOS i ubrukt brannskum slippes ut i miljøet. Det antas at utslipp av PFOS via brannskum har vært små i 2008, hvis det har vært noe. De kjente forekomstene av PFOS-holdig brannskum skal nå være tatt ut av bruk og destruert. 2.6.2 PFOA og PFOA-relaterte forbindelser (Aquateam) Den viktigste kilden til spredning av PFOA i Norge er sannsynligvis langtransporterte forurensninger fra fabrikker i utlandet som produserer fluorpolymerer. Det er anslått at i størrelsesorden 100 400 kg PFOA transporteres til Norge fra andre land. Fluorpolymerer produseres ikke i Norge. Utslippsmengder i Norge av PFOA er ikke kjent. PFOA er påvist i dyr og mennesker, men kildene til eksponering av PFOA er ikke godt kartlagt. Det er funnet at PFOA blant annet kan dannes ved atmosfærisk nedbryting av visse typer fluortelomeralkoholer (FTOH). Det arbeides med ytterligere kartlegging av forekomst og bruk av PFOA, og stoffer som kan omdannes til PFOA. 2.6.2.1 Opplysninger om omsetning Utslipp av PFOA fra produkter i Norge er ikke kjent. Forbruksmengdene i Norge er kun delvis kjent (se tabell 8). Mengdene i tabellen er basert på en kartlegging gjennomført i 2007/xix/. Tabell 15: Omsetning av PFOA i produkter i 2008 antas lik den for 2007 (fra SFT rapport TA-2354/2007) Produktgruppe Impregneringsmidler for tekstiler 0,8-4 Voks (bilvoks og skivoks) < 0,5 Poleringsmidler (gulvpolering) < 20 Impregnerte produkter, papir i.k Impregnerte produkter, tekstiler < 0,25 Skotøy 0,5 Tepper 18 20 1) Maling og lakk 0,4 1,7 1) Brannslukkingsmidler i.k Biocider 1) Sum PFCs Beregnet maksimal omsetning av PFOA i produkter (kg/år) i.k
PFOA har blitt brukt i brannskum, kosmetikk, oljer, maling, lakk, biocider og plantevernmidler. Globalt antas 90 % av PFOA brukt i fluorpolymerproduksjon, og resterende 10 % til overflatebehandling. Det er ingen fluorpolymerproduksjon i Norge. Hovedmengden av PFOA og PFOA-relaterte forbindelser i produkter foreligger i importerte faste produkter og bare en liten del av den totale omsetningen er registrert i Produktregisteret. Det ble gjort søk på 29 ulike PFOA CAS nr i Produktregisteret, og det ble kun funnet registreringer på et av disse. For 2008 var det registrert 4 kg fordelt på tre deklarasjoner under gruppen polermidler, samme mengde som i 2007. Det antas at den totale omsetningen av PFOA i Norge er den samme i 2008 som for 2007. 2.6.2.2 Tilførsel til miljøet Tilsvarende som for omsetning er tallene i tabell 9 basert på kartleggingen av PFOA i Norge uført i 2007 /xix/. Det totale utslippet til miljø fra produkter som brukes i Norge er estimert til i underkant av 15 kg per år. I og med at det er lik mengde registrert i Produktregisteret i 2007 og 2008 er det samme anslått for 2008. I samme kartlegging er total tilførsel til Norge fra direkte og indirekte kilder gjennom langtransport via sjø og luft, estimert til mellom 130 380 kg per år. Tabell 16: Tilførsler av PFOA fra produkter i 2008 antas å være i størrelsesorden med 2007. Produktgruppe Utslipp av PFOA, kg/år 2007 2008 Tepper 12 12 Papirprodukter (bestrøket og impregnert papir) 1,3 1,3 Tekstiler 0,5 0,5 Maling og lakk 1 1 SUM <15 <15 Det finnes ikke fluorpolymerproduksjon i Norge, og utslippene fra industrien anses som små. Det er utført en undersøkelse ved norske bedrifter som dokumenterer denne informasjonen angående fluorpolymeren polytetrafluoretylen (PTFE). Denne konkluderte med at utslippet av PFOA var «meget lite»./xx/ Det er ikke skilt mellom utslipp til henholdsvis luft, vann/sjø, jord og som avfall. Generelt vil produkter som inneholder PFOA gi noe tilførsel til omgivelsene først og fremst gjennom partikler til luft eller gjennom utslipp til vann. 2.7 Triklosan (Klif) Triklosan brukes som antibakterielt middel i flere ulike forbruksprodukter som kosmetikk, hygieneartikler, tekstiler og plastprodukter. Utslippsreduserende tiltak er ikke gjennomført, men norske miljømyndigheter har fått gjennomslag i EU for at triklosan klassifiseres som et miljøskadelig stoff. Triklosan er påvist i alle sedimentprøver som er blitt analysert i Norge. Konsentrasjonen er forholdsvis høy i sediment fra kommunale deponier og i enkelte lokaliteter. Miljømålinger tyder på at triklosan spres både via vann og luft.
Høsten 2007 ble mulighet for å innføre avgift på bruk av triklosan utredet. Det ble konkludert med at en avgift på triklosan i tannpleiemidler og såpe, er et egnet virkemiddel dersom en ikke ønsker å innføre forbud. Triklosan er foreslått forbudt i forbrukerprodukter i Norge. 2.7.1 Opplysninger om omsetning Tabell 17 Omsetning av triklosan produkter i 2008 antas lik den i 2005 Produktgruppe Omsetning, i tonn 2005=2008 Kosmetika 1,5 Gulvbelegg, tekstiler og lignende 0,1 Sum 1,6 Forbruket av triklosan i Norge i 2005 er anslått til ca 1,6 tonn i året /xxi/. Det er ikke gjennomført ny kartlegging men forbruket anslås å være i samme størrelsesorden i 2008. Man regner med at utslippet og forbruket er omtrent det samme. Triklosan brukes i hovedsak i kosmetiske produkter, men bruk av triklosan, bl.a. som biocid kan forekomme i andre produkter. Innen kosmetiske produkter er triklosan brukt i bl.a. tannkrem, håndsåpe, munnskyllevann og deodoranter. Omsetningen av triklosan i kosmetiske produkter er beregnet til ca. 1,5 tonn i året. Bruk av triklosan som biocid er avdekket i gulvbelegg, men kan også finnes i tekstiler (sykkelbukser, sportsstrømper og løse skosåler) og i plastprodukter (brødfjøler, duker, stoff i barnevogn, regntøy for barn ). Omsetningen av triklosan som biocid er beregnet til å være under 0,1 tonn i året. 2.7.2 Tilførsel til miljøet Tabell 18 Tilførsler av triklosan fra produkter i 2008 (= 2005 tall) Produktgruppe Omsetning, tonn Utslipp til luft, tonn Utslipp til vann, tonn Triklosan 1,6 1,5 *) *) Det meste av utslippet antas å skje via kommunalt avløp Utslipp til jord, tonn Triklosan er påvist i sediment fra kommunale deponier. Triklosan er også påvist i slam fra flere kommunale renseanlegg langs Oslofjorden. Det er grunn til å tro at produkter brukt i husholdninger i stor grad er kilden til dette utslippet. Triklosan er påvist i alle sedimentprøver som er blitt analysert i Norge. I Sverige er triklosan i tillegg til å være påvist i sediment og slam, også påvist i luft. Det tyder på at triklosan spres både via vann og luft. Triklosan er blitt påvist i relativt høye nivåer i elver og i fisk i Sverige. I tillegg er triklosan påvist i brystmelk.
3. Ikke-halogenerte organiske forbindelser 3.1 Generelt Følgende forbindelser er omtalt her: Tinnorganiske forbindelser (TBT/TFT) Nonyl- og oktylfenoler og deres etoksilater Dietylheksylftalat (DEHP) PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner) Kationiske tensider Muskxylen Tri-tertbutyl fenol Dodecylfenol med isomerer Bisfenol A Siloksan, D5 3.2 Tinnorganiske forbindelser (TBT/TFT) (Klif) Tributyl- og trifenyltinnforbindelser har i senere tid hovedsakelig blitt brukt i bunnstoff til store skip, tidligere også brukt bl.a. på fritidsbåter og i treimpregnering. Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) 2-8, har et forbud mot bruken av disse tinnforbindelsene. Forbudet mot bruk gjelder ikke tilstedeværelse av organiske tinnforbindelser for å hindre begroing på fartøyer over 25 meter, hvis midlene er påført før januar 2003. Unntaket gjaldt fram til 1. januar 2008. Fra 2004 er det ikke registrert ny bruk av TBT/TFT i Produktregisteret. Miljøpåvirkningen av TBT/TFT vil likevel fortsette fra grunn og sedimenter som er forurenset med stoffene. Det arbeides med planer og tiltak for de mest forurensete sedimentene i fjordene. 3.3 Nonylfenoler, oktylfenoler og deres etoksilater (Aquateam) Produksjon, import, eksport, omsetting og bruk av nonylfenoler, oktylfenoler, deres etoksilater og av produkter som inneholder disse stoffene, ble forbudt fra januar 2002. Det er gjort unntak for bruk i maling- og lakkprodukter og i smøreoljer fordi det for disse bruksområdene ennå ikke er utviklet gode nok alternativer, og fordi denne bruken medfører små utslipp til miljø. Forbudet gjelder ikke for faste bearbeidete produkter. Det er søkt på 41 ulike CAS nr for nonyl og oktylfenoler og deres etoksilater. Det var registrert 383 deklarasjoner i Produktregisteret. 3.3.1 Opplysninger om omsetning Mengder for 2007-2008 er basert på registreringer i Produktregisteret, og omfatter ikke omsatt mengde i faste bearbeidede produkter. Maling og lakk er klart dominerende produktgruppe og det er registrert en svak nedgang i omsatt mengde til denne produktgruppen fra 2007 til 2008. I gruppen andre produktgrupper utgjør størsteparten av volumet; andre brenselstilsetninger (ca 14 tonn) som benyttes innen sjøfart. Omsetningen av nonylfenoler,
oktylfenoler og deres etoksilater har økt litt fra foregående år. Tabell 19 sammenstiller informasjonen. Tabell 19: Omsetning av nonylfenoler og oktylfenoler og deres etoksilater i produkter 1995, 2007 og 2008. Produktgruppe Omsetning, i tonn 1995 2007 2008 Rengjøring 90-94 3 0,5-0,6 Bilprodukter 90 0 3 kg Maling og lakk i.k. 55 47,9-48,3 Andre produktgrupper 435-443 11 22,4-28,2 SBR-gummigranulat (kunstgressbaner m.m.) 0 0,25 1) 0,19 1) Sum 615-627 69 71,19-77,19 1) Ikke registrert i Produktregisteret Et nyere produktområde hvor nonyl- og oktylfenol inngår er SBR-gummigranulat. Dette er oppmalte bildekk som brukes som fyll i første rekke på kunstgressbaner og lignende. SBR gummigranulat som brukes i kunstgressanlegg inneholder fra 0,003-0,005 % nonyl- og oktylfenol. De første kunstgressbanene med SBR-gummigranulat ble bygget i 2000 og ved utgangen av 2007 var det i alt 512 ellevebaner og 119 syverbaner med kunstgress i Norge. Hvor mange av disse som benytter SBR gummigranulat er fins det ikke tall på, men Norges Fotballforbund anslo at ca 80 % av de ca 370 kunstgressbanene, som var etablert per 2005, hadde slikt gummigranulat. NFF har vedtatt en handlingsplan med mål at det skal bygges minimum 100 kunstgressbaner hvert år i perioden for handlingsplanen (NFFs handlingsplan 2008 2011). I følge NFFs årsrapport for 2008 ble det bygget 83 nye kunstgressbaner i 2008. Det vil si at det kan det ha vært så mange som 67 nye kunstgressbaner med SBR- granulat. Dette kan utgjøre ca 0,19 tonn nonyl- og oktylfenol. Faste bearbeidede produkter som importeres, kan inneholde rester av nonylfenoler fra produksjonsprosesser. Dette kan for eksempel gjelde importerte tekstiler og plastprodukter. Flere undersøkelser i Norge og Sverige de senere årene har vist at det i enkelte produkter har vært til dels svært høye verdier av nonyl- og oktylfenol. Det foreligger imidlertid ikke grunnlag for å kunne beregne omfanget av omsatt mengde gjennom import av faste bearbeidede produkter. 3.3.2 Tilførsel til miljøet Tabell 20: Tilførsel av nonylfenoler, oktylfenoler og deres etoksilater fra produkter 2008 Utslipp til Produktgruppe Omsetning, tonn Utslipp til luft, tonn Utslipp til vann, tonn jord, tonn Rengjøring 0,6 i.k i.k. i.k Maling og lakk 2,5 i.k i.k i.k Andre produktgrupper 74 i.k i.k i.k SBR-granulat 0,19 i.k 0,017 *) i.k *) Beregnet årlig utslipp fra alle kunstgressbaner i bruk Tilførsel til miljøet av nonyl- og oktylfenol og deres etoksilater antas i hovedsak å skje via kommunale avløp og renseanlegg. Stoffene spres til vann og sedimenter og kan også spres til jord ved bruk av slam til jordforbedring. SFT regner med at det var et samlet utslipp på ca. 25
tonn i Norge i 1995. Utslippene antas å være redusert med rundt 95 % fra 1995 til 2007. Dette skyldes at bruken av stoffene i produkter for rengjøring og til bilpleieprodukter er sterkt redusert og nesten utfaset. Dermed er de viktigste kildene for utslipp til vann også stanset. Data for slam fra renseanlegg fra 1996/1997, 2001/2002 og 2006/2007 viser en nedgang i konsentrasjoner i slammet /xxii/. Det ble gjennomført en kartlegging av tungmetaller og organiske miljøgifter i innløps- og utløpsvann fra kommunale renseanlegg i 2005 /xxiii/ som også inkluderte nonylfenol. Denne viser en total tilførsel på ca 1,8 tonn og et utslipp på ca 0,8 tonn. Analysene er begrenset til 4-nonylfenol og iso-nonylfenol for 2/3 av prøvene. Nonylfenoletoksilater er ikke inkludert og vil kunne utgjøre like mye som iso-nonylfenol alene. Reelt vil tilførsel og utslipp av stoffgruppen nonylfenol, oktylfenol og deres etoksilater derfor være høyere enn oppgitt i rapporten. Usikkerheten i resultatene i rapporten er videre oppgitt å være 50 170 %. En tilsvarende rapport er utgitt for 2006 /ix/. I denne rapporten er datagrunnlaget for tynt til å gjøre beregninger for utslipp av nonylfenol. I følge rapport fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet /xxiv/ er konsentrasjonen av nonylfenol og nonylfenoletoksilater i norsk avløpsslam redusert kraftig de siste ti årene. Bruk i gruppen Rengjøringsmidler er kun tillatt til lukkede prosesser. Det må da antas at en vesentlig del ikke går til avløp, men samles opp og leveres som avfall. Det foreligger ikke grunnlag for å beregne fordeling til vann og avfall, eller videre fordeling til slam og utslipp til vann for den del som tilføres avløp. Det foreligger heller ikke tilstrekkelige grunnlag for å kunne beregne tilførsel til miljøet fra produktgruppene Maling og lakk samt fra gruppen Andre produktgrupper. Tatt i betraktning at disse produktgruppene kan ha til dels lang levetid og at det er innen disse produktgruppene at den største omsetningen skjer, må det antas at en del tilførsel skjer både til vann, jord og til avfall fra disse produktgruppene. For påføring av maling og lakk med sprøyting på større utendørs konstruksjoner, har en i andre sammenhenger estimert et tap til jord på 10 %. I tillegg vil noen rester bli levert som avfall. Det foreligger imidlertid ikke grunnlag for å estimere med rimelig nøyaktighet tilførsler til luft, vann og jord fra denne produktgruppen. Det regnes ikke å være tilførsel til luft fra produkter som inneholder nonylfenol, oktylfenol og deres etoksilater. På oppdrag fra SFT (nå Klif) gjennomførte NIVA en vurdering av miljørisiko knyttet til kunstgressanlegg /xxv/. I denne kartleggingen er årlig utlekking av nonyl- og oktylfenoler fra en kunstgressbane (11-bane) estimert til ca 27,5 g/år. Ved utgangen av 2007 var det 512 11- baner og 119 7-baner i Norge. En 7-bane har ca 1/3 areal av en 11-bane. I 2008 ble det laget 83 nye baner (antar 11-baner). Totalt tilsvarer dette ca 633 11-baner ved utgangen av 2008. Antas videre at minimum 80 % av disse bruker SBR-gummigranulat (jf estimat fra Norges Fotballforbund for 2005), gir dette en samlet utlekking på 17 kg per år. Disse utslippene antas å gå direkte til overflatevann. 3.4 Dietylheksylftalat (DEHP) (Aquateam) Siden 1999 har det vært forbud mot bruk av DEHP i leker og produkter til barn under tre år. Fra 2007 ble det i tillegg innført forbud mot bruk av de tre ftalatene (DEHP, DBP og BBP) i alle leker som er beregnet for barn helt opp til 14 år, samt forbud mot tre andre ftalater (DINP,