Langsiktige mål for luftambulansetjenesten Nye tider fra 2018? 1
Agenda 1. Luftambulansetjenesten ANS hvor står vi hvor går vi 2. Luftambulansetjenesten strategiske målsettinger framover 3. Ambulansehelikoptertjenesten fremover 2
Visjon og strategiske hovedmål Visjon Trygg luftambulanse, vårt ansvar! Strategiske hovedmål Ledende kompetansemiljø Høy kvalitet Effektiv og sikker drift God samarbeidspartner Vi skal være synlige og bidra til forskning og utvikling innenfor luftambulanse på en måte som understøtter gode og innovative løsninger Vi skal sikre høy kvalitet gjennom gode anskaffelser og oppfølging av kontrakter. Våre erfaringer bidrar til kontinuerlig forbedring Vi skal ha effektiv og sikker drift av vår operative virksomhet som tilbyr befolkningen likeverdige tjenester døgnet rundt Vi skal være en løsningsorientert og god partner i den akuttmedisinske kjeden. Vi bidrar til nasjonalt samarbeid for å få en best mulig utnyttelse av tjenesten. 3
Kompetanse og kapasitet 1 åv Daglig leder 1 åv Administrasjonssekretær 1 åv Økonomisk/administrativ rådgiver 0,4 åv Operativ rådgiver fly 0,3 åv Operativ rådgiver helikopter 0,5 åv Redningsteknisk rådgiver 1 åv Kvalitetsrådgiver 1 åv Medisinsk rådgiver 0,4 åv Kommunikasjonstekniske rådgivere 3 åv Medisinsktekniske rådgivere 1 åv Leder Flykoordineringssentralen (FKS) 0,5 åv Fagutvikler FKS 10 åv Flykoordinatorer (døgnbemannet sentral) 4
Struktur Helikopter (11 baser 12 helikoptre) Tromsø, Brønnøysund, Ålesund, Trondheim, Bergen, Førde, Stavanger, Ål, Dombås, Arendal, Lørenskog(2), (Evenes mvf 1. mai 2015) Fly (7 baser 9 fly) Kirkenes, Alta(2), Tromsø, Bodø, Brønnøysund, Ålesund, Gardermoen(2) Redningshelikopter (6 baser 6 helikoptre) Banak, Bodø, Ørland, Sola, Rygge, Florø (Sysselmannen på Svalbard (2 helikoptre)) 5
Samarbeidsavtale med Sverige Gjensidig støtte over landegrensene En påregnelig avtale som må tas med i vurderingene framover. Etableres flere baser i Sverige Karlstad, oppstart august 2014 Mora, Dalarna, oppstart sommer 2015 6 6
Aktivitetsutvikling 2006-2013 Gjennomførte oppdrag 10000 9000 8000 7000 6000 5000 4000 3000 Amb.hkp Amb.fly Redn.hkp amb. Legebil 2000 1000 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 7 Rediger footer og header 11/12/2014
Ambulansehelikopter Helse Nord 2500 2000 1500 1000 Primær Sekundær SAR 500 0 8 Rediger footer og header 11/12/2014
Ambulansehelikopter Helse Midt 2500 2000 1500 1000 Primær Sekundær SAR 500 0 9 Rediger footer og header 11/12/2014
Ambulansehelikopter Helse Vest 2500 2000 1500 1000 Primær Sekundær SAR 500 0 10 Rediger footer og header 11/12/2014
Ambulansehelikopter Helse Sør-Øst 2500 2000 1500 1000 Primær Sekundær SAR 500 0 11 Rediger footer og header 11/12/2014
Aktivitetsutvikling fly Nord Norge baser Sør Norge baser 3500 3500 3000 3000 2500 2500 2000 2000 1500 1500 1000 1000 500 500 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Prim Sek Tilbakef Prim Sek Tilbakef 12 Rediger footer og header 11/12/2014
Viktig for videreutvikling av luftambulansetjenesten Flyoperativ drift Luftambulansetjenesten er en risikoutsatt tjeneste. Hvordan kan man jobbe med sikkerhet for ytterligere redusere risiko i tjenesten? Hvordan ivaretar man krav til sikkerhet i forbindelse med økte krav til ytelse? Eks ønsker om All WX HEMS, SAR, IFR, osv. Bør LAT ANS gå i spissen for å få nasjonale virksomhetsdata innen luftambulansetjenesten? Det bør definere kvalitetsmål for tjenesten. Det bør utarbeides nasjonale kriterier for bruk av LA for å sikre et likeverdig tilbud. Flys det på de riktige tingene? Bør det være en annen basestruktur i Norge? Bør det være en annen mix av legebiler/ helikopter/ fly? Bør luftambulansehelikopter og ambulansefly bemannes på en annen måte? Skal helikopter- og ambulanseflyflåten være differensiert eller lik? Bør Luftambulansetjenesten ANS insource virksomheten og drive flyselskap selv? 13
Operative erfaringer helikopter Muligheter og trusler i neste kontraktsperiode Roy Inge Jenssen, operativ rådgiver helikopter
Erfaringer inneværende kontraktsperiode 1. Høy og stabil flytimeproduksjon. 2. God tilgjengelighet, til tross for sårbar reservekapasitet og utfordringer knyttet til duty. 3. Mange endringer i regelverk innenfor EASA området. 4. Svært sårbar tjeneste ved arbeidskonflikter, tap av godkjenninger. 5. Dagens basefordeling medfører stor sårbarhet. 6. Leverandørens leveransepresisjon varierende. 7. Risikoutsatt tjeneste, som stadig utfordres til å øke sin kapasitet. 8. Tilbakemeldinger fra eiere og myndigheter viser at beredskap prioriteres svært høyt, og at det er liten aksept for manglende tilgjengelighet (av andre årsaker enn vær). 9. Klare signal om at sårbarheten i tjenesten bør reduseres. 15
Muligheter og trusler i neste kontraktsperiode Muligheter: Innføre en annen basefordeling/flere operatører for å redusere sårbarhet Innføre flere ulike typer helikoptre/raskere helikoptre/bedre rekkevidde/bedre behandlingsplass. Øke antall reservehelikoptre i tjenesten. Innføre ulike konsept på forskjellige baser (overføringshelikoptre, SAR light/heis) ulike crewkonsept). Øke kapasiteten på SAR (større helikoptre, endret crewkonsept, økt trening) Øke kapasiteten i dårlig vær (AW-helikoptre (større) endret crewkonsept, økt trening) / øke dagens IFR-kapasitet (GPSruter, crew konsept). Øke den medisinske kapasiteten (flere behandlere i kabin / utstyr). 16
Muligheter og trusler i neste kontraktsperiode Alternativt: «Insource» tjenesten? Små muligheter for større endringer i kontraktsperioden uten å gjennomføre nye anskaffelsesprosesser Kontinuerlig utvikling av tjenesten i tråd nye behov. Begrenset fleksibilitet i langvarige kontrakter Politihelikoptertjenesten i Norge er offentlig drevet, og flere svenske landsting overtar luftambulansetjenesten i offentlig regi. Sikre en god offentlig kontroll over kritiske samfunnsfunksjoner, også for å minimalisere økonomisk og operativ risiko. 17
Nytt redningshelikopter AW 101 Operativ tjeneste 2018-2020. Luftambulansetjenestens dårligvær-ressurs. Allværskapasitet med avising hele landet (6 baser). Økt hastighet, rekkevidde, rednings- og medisinsk kapasitet. Svært robuste avtaler for å sikre høy tilgjengelighet. Utfordringer knyttet til landingsplasser, redning innland? 18
Utfordringer til helseregionene Innspill, synspunkter, diskusjon i møtene RHFene må gjennom egne prosesser bidra med konkrete innspill: Prioriteringer Utviklingstrekk Analyser Utredninger Fremlagt analysebehov skal konkretiseres. 19
Utfordringer til helseregionene selskapets strategi Behov og ønsker overfor LAT ANS? Skal vi bli mer «synlig» (både innen helsetjenesten og det offentlige rom), herunder ta en mer aktiv rolle som landsdekkende selskap? Forskning og utvikling budsjettere med og utlyse egne midler? Kompetansesenter på utvalgte områder hvilke? Rolle innen det medisinske fagfeltet? Nasjonale kriterier for bruk av LA (mer detaljert enn i dag)? Navn og/eller organisasjonsform (ANS/HF). Full offentlig drift av luftambulansetjenesten? 20 20
Utfordringer til helseregionene Forutsetning: Svarene på utfordringene vil kunne gjelde en 13-14 års periode Overordnet: Hva trenger RHFene av fly- og helikopterressurser for å ivareta sitt sørge for-ansvar? Spesialtransporter/intensivtransporter fortsatt bare med lege i kabinen (betydning for størrelse på kabin/helikopter)? Intensivtransportkonsept (bil/helikopter)? Kuvøsetransporter organisering (svært få transporter pr lege ved enkelte baser (0-1 pr år)) Funksjonsfordeling sykehus nye/endrede pasientstrømmer? 21 21
Utfordringer til helseregionene Kapasitet på den enkelte base? Samtidighetskonflikter Utmeldinger Basestruktur Opprettelse av nye helikopterbaser? Mobil beredskapsressurs helikopter? Nedleggelse eller flytting av helikopterbaser? Standardisert flåte i dag hva med i morgen? Avising Intensivtransporter Underhengende operasjoner 22 22
Utfordringer til helseregionene Redningsteknisk kapasitet? Behov for identisk konsept på alle baser? Eks: underhengende kapasitet (tau) medfører svært mye trening, men utføres svært sjeldent på enkelte baser Konsekvenser av nye redningshelikoptre (neppe avklart før 2017)? Samarbeid over grensene muligheter til tettere samarbeid føringer? Sårbarhetsvurderinger Habilitet ikke samarbeid med dagens eller mulige fremtidige operatører Redusere antall AMK-LA sentraler? 23 23
Til slutt kostnader Kostnadene øker mer enn aktivitet og prisstigning for øvrig. Arbeid- og hviletidsbestemmelser helikopter kan føre til kraftig kostnadshopp (70 %?). Flere beredskapskostnader overføres oss (de-ice, drivstoff, reduserte åpningstider ved lufthavnene) Alle «nye» elementer er kostnadsdrivere Større helikoptre/fly? Avising? Flere helikoptre/fly? Flere baser? Besetningskonsept (to piloter)? Besetningskonsept (to behandlere i kabin)? 900 000 800 000 700 000 600 000 500 000 Helse Sør-Øst 400 000 Helse Vest 300 000 Helse Midt-Norge Helse Nord 200 000 100 000 0 Kostnadsutvikling 2008 2015 (medisinsk tjenester er ikke inkludert) 24
25