Hygrotermiske problemstillinger i praksis



Like dokumenter
- Endret bygningsfysikk hva er mulig?

Norsk bygningsfysikkdag 2005

(3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk

Fukt i hus hva bør undersøkes og hva bør gjøres

Alternative dampsperrer med uttørkingsmulighet g innover? Stig Geving, SINTEF Byggforsk. Norsk bygningsfysikkdag 2010, 23.november, Oslo.

Feilfrie bygg Er det realistisk?

Trehusmoduler på betongplate

Tilstandsanalyse av utvendige overflater

Tørking av konstruksjoner etter vannskader

Norsk bygningsfysikkdag Smarte dampsperrer. erfaringer og riktig bruk. Stig Geving, prof. Institutt for bygg, anlegg og transport

Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt

Nye krav Fuktsikre løsninger

Tilstandsanalyse av utvendige overflater

Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av. konstruksjoner?

Bygningsfysikk badeanlegg

Kurs i regi av NAL og FBA: Passivhus prosjektering og utførelse. Yttervegger i passivhus metoder og utfordringer Fukt og fuktsikring

Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt

men vi lærer aldri! - Nasjonal database for byggkvalitet

Tilstandskontroll av konstruksjoner

Nye krav til høyisolerte konstruksjoner og fuktsikre

Status på årets bygninger fukttekniske utfordringer i dagens byggeteknikk

PROSJEKT NR: Skogvollveien 35 Bygningsfysisk premissnotat Fuktsikring. UTFØRT : Tor Kristensen. OPPDRAGSGIVERS NAVN: Omsorgsbygg Oslo KF

Er lufttette hus farlige for helsen?

Dvs. kan være gunstig at innvendig side er passe damptett:

Termografi som et verktøy i FDV

Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon

Fuktskadet regelverk? Forskriftsformuleringer som ikke er vanntette

Tilstandsanalyse av bygningsmessige forhold

VI. Fukt, våtrom og rom med vanninstallasjoner

Byggeskader og feil Erfaringer

Fuktkontroll i lavenergi- og passivhus

FORSKNING. Fukt i forskning og praksis i Norge de siste 10 år. Fukt i forskning og praksis i Norge siste 10 år

Metoder for rehabilitering av fuktskadde kjellerytervegger

Rapport. Oppdragsnavn: Gruben Kirke. Emne: Tilstandsanalyse av betongkonstruksjoner. Dokumentkode: REHAB

Fuktbelastede rom. Bade- og dusjrom. Vaskerom. Kjøkken - Kjølerom (Badstu) Kryperom. Fuktsikring - Ventilasjon!!!

Reinveien 9B - muggsopp

BESIKTIGELSERAPPORT LYNGVEIEN Helge Aasli HSH Entreprenør

Vil du vinne i ROT-markedet?

Fuktskader og massivtre erfaringer og forskningsprosjekt

Smarte dampsperrer i bindingsverksvegger

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Bygningsmessig oppgradering uten tap av kulturhistorisk eller teknisk verdi

Innvirkning av energitiltak på inneklima. Magnar Berge, HiB og NTNU

Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk. Fukt. Innledning Fukt

Fukt i kompakte tak Resultater fra en feltundersøkelse

Tilstandsanalyse av fuktutsatte rom. For eksempel skobutikker?

Klimatilpasning og sårbarhet Omstilling til endret klima hva betyr dette i praksis? Scenarier, muligheter og trusler for eiendomsforvaltning

Tilstandsanalyse av fuktutsatte rom. For eksempel skobutikker

Etterisolering av bygninger. Løsninger - Anbefalinger

Innspill TEK Ingve Ulimoen

Trebjelkelag mot kaldt loft

Ekte hussopp utfordringer ved energieffektivisering

Utfordringer knyttet til nye energikrav. Tema

Nye standarder for fuktmåling praktiske konsekvenser

Fukt i passivhusvegger og -tak målinger og beregninger

Figur 1: Kledning av kjellere og underetasjer med vannbestandige plater og fliser gir fuktrobuste vegger.

SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer BKS

Utvendig isolering og drenering av kjellervegg

Utvendig isolering og drenering av kjellervegg

Beregning og vurdering av behov for isolasjonstykkelse i veggkonstruksjon. Helge Furnes Samuelsen

Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk. Fukt. Innledning Fukt

WINDPROOF DALTEX FNS 125

Kurs i prosjektering og bygging av passivhus. Tema: Innemiljø

Gamle hus representerer store ressurser

Kuldebroer. Foredrag ved Norsk Bygningsfysikkdag 30. november Siv. ing. Håkon Einstabland. SINTEF Byggforsk

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING

HALLAGERBAKKEN BORETTSLAG

Robust Envelope Construction Details


Utredning angående salg av tørkeloft

Flislagte utearealer, terrasser og balkonger. Del 2 : Konstruksjonsoppbygging

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk

Innkalling til ekstraordinært sameiermøte vedrørende utbedring av gavlvegg mellom A og B

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk

W W W. F - T E C H. N O

Byggforskserien

Norsk Murdag Robuste løsninger for murverk opp av bakken. Geir Wold-Hansen, St. Gobain Byggevarer, Weber Tove Narvestad, Wienerberger

Marte Boro. nes. Mangler en denne oversikten, kan det føre til mange overraskelser underveis i byggeprosessen, kostnadsoverskridelser,

Windbreak. Etasjehøy vindsperre for vegg og tak. bmigroup.com

Fuktsikker innvendig etterisolering av mur- og betongvegger

Energieffektivisering og soppskader

Trekonstruksjoner egnet for passivhus

Årets 5 viktigste nyheter om fukt og fuktskader

Kap. 13 Miljø og helse og Kap. 14 Energi

Norsk bygningsfysikkdag Oslo 23. november 2010

Element- og modulbygg erfaringer fra skadesaker

Utbedring av fuktskadede kjelleryttervegger

Nasjonalt Fuktseminar 2014

Lufttetting og isolasjonsdetaljer i lavenergihus og passivhus. Krav til lufttetthet - småhus

Treoverflater gir energisparing effekt av hygrotermisk masse. Bygningsfysikkdagen, 26. november 2014 Kristine Nore Treteknisk

Hvert år går STORE verdier tapt på grunn av vann- og fuktskader. Vannskader er et sterkt økende problem både i antall og i

Tilstandsanalyse av fuktutsatte rom.

Klimaendringer Endrede påkjenninger og konsekvenser

Tema: Fuktig luft og avfukting

Ny TEK mer isolasjon mindre fuktskader?

Ødegård og Lund AS Rødbergvn 59 B 0591 OSLO Tlf / fax / 61 olbetong@online.no. Vår ref: 1490 / OSØ Dato: 8 juni 2006

Det hjelper ikke om detaljen er lekker når den lekker. Ingeniørfokus på bygningsdetaljer og konseptuelle løsninger NAL kurs

YTELSESBESKRIVELSE RÅDGIVENDE INGENIØR BYGNINGSFYSIKK

Tilstandsanalyse av utvendige overflater. Sverre B. Holøs, Seniorforsker, SINTEF Byggforsk.

Transkript:

WUFI Workshop Byggskader: Fukt er den største utfordringen Fra SINTEF Byggforsk byggskadearkiv: 3/4 av skadene skyldes fuktpåvirkning 2/3 av skadene opptrer i tilknytning til bygningens klimaskjerm 1/4 av skadene skyldes nedbør alene 1/3 av skadene i tilknytning til yttervegger over terreng skyldes nedbør alene 1/2 av skadene i tilknytning til tak og terrasser skyldes nedbør alene Hygrotermiske problemstillinger i praksis Fellesnevner: Små feil får store konsekvenser 2 Skadekilde: Typiske fuktskader Skademekanismer/problemer: Råte i trematerialer Muggvekst Dårligere inneluftkvalitet Svinn/svelling Endring i fasthetsegenskaper Frostsprengning Korrosjon Nedsatt varmeisolerende evne Endringer i farge og utseende Byggforsk Byggskadearkiv 1993-2002 (ca. 2003 skadesaker, 2423 skadetilfelle) Kondens og mugg i tak pga. kuldebro 3 4

Eksempler på vanlige byggskader Råte i tretak 5 6 7 8

Kjellervegger av betong Problem: Fukt på innvendig side av betong Fuktkilde: Byggfukt Luftlekkasje fra byggegrunn 9 10 Golv på grunnen Eksempel på skader Tette hellimte belegg på for fuktig betong: Limet forsåpes (hydrolyse) av høyt alkalisk fuktnivå og mister heften Noen belegg sveller (blærer/buler), men mindre for moderne belegg Fuktfølsomme belegg (linoleum) kan nedbrytes Kostbare utbedringsarbeider og tidkrevende uttørkingsprosesser! 11 12

Oppfukting i byggefasen Kritisk fuktnivå (RF) for golvbelegg på betong: NS 3420 + Byggforsk: Keramiske fliser med sementbasert lim: 100% - Flytende golv på plastfolie, akrylbelegg: 95% - vinyl, linoleum, epoxy etc. : 90% - gummibelegg: 85% - vinyl, gummi etc. ved golvvarme : 75% Oppfukting av lagrede materialer Lekkasjer av nedbørsvann gjennom åpninger i uferdig fasade/tak Innvendig vannsøl fra f.eks. hullboring Uttørking tar for lang tid Golvbelegg som legges på for fuktig betong Oppfuktede materialer som mister sine egenskaper eller får muggvekst Feil utførelse som gir skader i bruksfasen!!!!!! 13 14 Skjerpede energikrav gir nye løsninger nye problemstillinger Kombinert undertak/vindsperre Dobbelt yttervegg: Inntrukket dampsperre All lufting under stein Sperresjikt??? 15 16

Moderne byggskader Noen særtrekk: Kort byggetid Byggfukt Klimahensyn - Skjerming Endret bruk Andre påkjenninger Materialer og overganger Effekt på energiforbruket av fuktavhengig varmekonduktivitet fordampningsvarmen 17 Ref.: Hartwig M. Künzel / Hans Erhorn 18 Effekt på energiforbruket av fuktavhengig varmekonduktivitet fordampningsvarmen Estetisk forringelse pga tilsmussing og misfarging mikrobiologisk vekst Betongkonstruksjonen under pussen kommer til syne pga forskjeller i fukttilstanden på overflaten IEA-Annex 24 Common Exercise: Økning i varmefluks pga slagregn 10% (5% latent varme) Ref.: Hartwig M. Künzel 19 Ref.: Helmut Künzel 20

Estetisk forringelse pga tilsmussing og misfarging mikrobiologisk vekst Estetisk forringelse pga tilsmussing og misfarging mikrobiologisk vekst Mikrobiologisk vekst på utvendig puss på et nytt hus pga byggfukt i murverket Algevekst på utvendig isolasjonssystem pga nattkondens forårsaket av himmelstråling Ref.: Jürgen Blaich 21 22 Frostskader Frostskade Iskrystaller Skaden skyldes stor slagregnpåkjenning og utilstrekkelig frostbestandighet Avskalling av puss på murverk pga innvendig etterisolering med skumglass Ref.: Andreas 23 Holm Ref.: Hartwig M. Künzel 24

Frostskade Frostskade Yttersjiktet på porebetongen er ikke tilstrekkelig permeabelt når det oppstår sprekker Diffusjon av byggfukt i porebetongen gjennom utvendig isolasjon Ref.: Hartwig M. Künzel 25 Ref.: Helmut Künzel 26 Biologisk nedbrytning Korrosjon Råte i trekonstruksjonen skyldes trolig at malingssjiktet er for damptett til at konstruksjonen kan tørke ut med aktuell klimapåkjenning Armeringskorrosjon etter at betongen er karbonatisert 27 Ref.: Helmut Künzel Ref.: Michael Hergenröder / John Straube 28

Effekt på innemiljøet hygrotermisk komfort Effekt på innemiljøet hygrotermisk komfort luftkvalitet inne Muggvekst pga høy RF inne og lav overflatetemperatur Ref.: Erhard Mayer / Brüel & Kjaer 29 30 Effekt på innemiljøet hygrotermisk komfort luftkvalitet inne Hygrotermisk simulering av bygningsdeler: WUFI simulering av sørvendt trevegg med utvendig isolasjon og puss med klima som i Kristiansund Muggvekst pga sommerkondens 31 32

Fordeler med hygrotermisk simulering av bygningsdeler: visualisering av dynamiske varme- og fuktprosesser - døgnsykluser (f.eks. sommerkondens) - sesongsykluser (f.eks. vinterkondens) - oppfukting- / uttørkingssykluser (f.eks. regn/sol) skjelner mellom relevante parametere (sensitivitetsanalyse) ekstrapolering i tid, overføring til annet inne- eller uteklima produkttilpasning, optimalsiering og utvikling Hygrotermiske simuleringer er raske og kostnadseffektive, men: brukerkunnskap og pålitelige inputdata er påkrevd plausibilitetskontroll eller eksperimentell validering er nødvendig 33