Hvert år går STORE verdier tapt på grunn av vann- og fuktskader. Vannskader er et sterkt økende problem både i antall og i

Transkript

1 VANNSKADER I PRAKSIS S Forebygging og skadehåndtering Fagsjef Rolf Erling Eidsvold - NTF VANNSKADER Hvert år går STORE verdier tapt på grunn av vann- og fuktskader. Vannskader er et sterkt økende problem både i antall og i kroner. For 30 år siden kostet vannskader samfunnet NOK. 75 Mill I følge KPI tilsvarer det drøyt 370 Mill NOK i => Men utviklingen har vært en helt annen

2 VANNSKADER I 2007 utgjorde forsikringsselskapenes utbetaling til vannskader NOK 2.4 milliarder I tillegg kommer alle skader som ikke omfattes av noen forsikringsvilkår. Totalen nærmere 3,5 4 milliarder NOK Vannskadeutvikling utbetalinger i årene fra 1990 til 2007 Utbetalin ng vannsk kaderi mill l. k All time high Utvikling 1990 til

3 VANNSKADER EN DRAMATISK UTVIKLING JA MEN - SISTE 25 ÅR:» Sterk økning i antall installasjoner» Sterk økning i antall meter vannrør» Sterk økning av antall våtrom» Sterk økning av antall bygninger med utslitte installasjoner VANNSKADER Antall registrerte vannskader var rundt i 2007 Antallet har gått både opp og ned de siste 30 årene. Noe ned de siste årene pga milde vintre og lite nedbør. 3-4% av bygningsmassen rammes årlig av vannskade. I løpet av en 25 års periode vil HELE bygningsmassen i I løpet av en 25-års periode vil HELE bygningsmassen i Norge ha hatt en større eller mindre vannskade!

4 VANNSKADER - ÅRSAKER Vanlige årsaker til vann- og fuktskader er: Lekkasje/brudd i ledningssystem og tilknyttet utstyr Inntrengning gjennom utette bygningsdeler Tilbakeslag i ledningssystemet ved for eksempel kloakkstopp, nedbør og snøsmelting Slokkevann eller nedbør ved brann Naturskader VANNSKADER SKADESTED Fyrrom 9 % Garasje 0 % Kontor2 % Annet kjent 6 % Kontor 5 % Uspesifisert rom14 % Ukjent/ukjent kode 17 % Bad og vaskerom 19 % Kjøkken 12 % Kjellerrom 8 % Stue/soverom 8 % Rørledninger Bad og vaskerom Kjøkken Kjellerrom Stue/soverom Ukjent U.spes.rom Kontor med mer Annet kjent Garasje uthus, verksted Fyrrom

5 VANNSKADER SKADEKILDE Øvrig kjent 18 % 0 % Vannledning 0 0 % Kran/blandebatteri 1 % 1 % 5 % Bygnings g 1 % 4 % skall 1 % vvbereder 1 % ukjent 17 % Bygningsskall vaskemaskin Oppvaskmaskin Kran/blandbatteri Annet kjent Varmtvannsbereder Drensrør Ukjent Sanitærutstyr 24 % Avløpsledning 1 % Våtrom Avløpsledning våtrom og septiktank Vannledning 17 % Sluk lk 9 % Øvrig kjent Gulvvarmeanlegg Radiator VANNSKADER SKADEÅRSAK Korrosjon H.verk.feil Nedbør 6 % 1 % Brudd på rørdel Brudd på rørdel 1% Frost 8 % 19 % Ukjent 2 % Dårlig vedlikehold 1 % Brudd i skjøt 6 % 1% Prod. /Håndverker feil 5 % 5 % 5 % Tilstopping 6% Brudd i skjøt 9 % Ukjent Dårlig vedlikehold Frost 25 % Korrosjon Tilstopping priv Tilstopping off Hendelig uhell Pakning/ventil sviktet Mekanisk påvirkning Annet kjent Nedbør, vind,drenering Kondens

6 VANNSKADER SKADEÅRSAK Mye kan tilskrivers gamle rør og manglende vedlikehold. En del inntreffer de første årene i innkjøringsfasen Feil montering Feil ved utstyret Med unntak av frost => Relativt få skader på vannrørene inntil de er år gamle. Vannskader i perioden 5-30 år er frost i vannrør og lekkasje fra slanger og koplinger til utstyr (oppvaskmaskin, vaskemaskin, v.vbereder osv) VANNSKADER SKADEÅRSAK Det ble bygget mange boliger på 50 og 60-tallet. - Rør som ikke er skiftet ut = begynner å bli svært gamle. - Rør fra 70-tallet begynner også å komme i en kritisk fase. Her ligger det MANGE udetonerte vannbomber!!!

7 FOREBYGGE Tilstrekkelig varme unngå frostskader. Tilsyn ved fravær evt. skru av hovedkran. Plassering av utstyr og maskiner i rom med sluk. Lekkasjefølere. Tilbakeslagsventiler Forsiktig med bruk av utstyr uten tilsyn. Merk stoppekran og gjør kjent med hvor plassert. Tenk vannskadesikkerhet når det gjøres endringer / tiltak. Ved rehabilitering; ikke spar de gamle rørene Viktigste tiltak: Aktivt vedlikehold! Ha oversikt over alder, etterse og vurder tilstand regelmessig. FOREBYGGE Velg vannskadesikre installasjoner Installasjon av vann og avløpsledninger med spesiell vekt på å hindre at vannskader oppstår. Tilfredsstiller Byggeforskriftens funksjonskrav. Lekkasjer på ledninger og utstyr varsles og blir synlig. Legge til rette for at installasjon og vedlikehold kan utføres, og lekkasjevann oppdages uten skade på innredning eller bygg. Velge åpne rør i rom med vanntette gulv og sluk der mulig. Innstøpt samlekar i sjakt. Rør-i-rør system hvor lekkasjevann ledes ut av konstruksjonen og frem til rom med sluk.

8 FOREBYGGE HVOR FLINKE ER VI..?? Vannskadekontoret: Prosjektet Sanitæranlegg og vannskadesikkerhet Gjennomført i perioden Tilsyn av sanitæranlegg under oppføring i Oslo. Kartlegge om krav til vannskadesikkerhet i TEK 9-5 blir oppfylt. Prosjektet avdekket følgende hovedfunn: I 85 % av de undersøkte tiltakene er et eller flere krav vedrørende vannskadesikkerhet i henhold til TEK 9-5 ikke oppfylt. Hovedsakelig krav til utskiftbarhet og lekkasjevarsling. Det er svikt i egenkontrollen og kontrollsystemene, spesielt på åkontroll av utførelsen. Også avdekket svikt i kontrollen av prosjekteringen. Vi MÅ bli bedre!!!!! SKADEHÅNTERING Hvor store følgeskader en vannskade får, er avhengig av hvor lang tid det går fra skaden inntreffer til skadebegrensende tiltak iverksettes. Høyt fuktinnhold i lufta og god romtemperatur akselerer frem følgeskader. De første 48 timer er svært avgjørende!

9 SKADEHÅNTERING - FØRSTEHJELP Så fort en vannskade oppdages starter FØRSTEHJELPEN. Dette er strakstiltak for å stanse eller begrense skadeutviklingen etter en vannskade. Førstehjelpen inkluderer: Stanse lekkasjen og fjerne fritt vann Etablere avfukting/ventilasjon Redde møbler, verdier og inventar Opprette stabil provisorisk strømforsyning. Førstehjelpen må også foreta en vurdering av helserisiko dersom det kommer forurenset vann inn i bygningen, f.eks. fra kloakk. SKADEHÅNTERING - FØRSTEHJELP I hele landet er et apparat for gjennomføring av førstehjelp etter vannskade godt utbygd. Dette betyr at assistanse for førstehjelp i praksis er på plass så å si umiddelbart etter at huseier melder om skaden. Hvem huseier ringer til spiller mindre rolle, man kan kontakte brannvesen (RVR), forsikringsselskapene eller skadebegrensningsfirmaer.

10 SKADEHÅNTERING - FØRSTEHJELP Dersom det ikke iverksettes rask og kyndig førstehjelp allerede i akuttfasen, kan det oppstå alvorlige følgeskader og forringelse på grunn av: Svelling Oppløsning Korrosjon Frostsprengning Påvekst av jordslag/muggsopp Usunt innemiljø TAKSERING - KARTLEGGING Etter avsluttet førstehjelp: Engasjere Takstmann evt sammen med et skadebegrensningsfirma for en besiktigelse av bygningen og skaden. Så raskt som mulig, innen 2 dager etter at skaden er oppdaget. Denne fasen i prosessen bør inkludere: Avklare årsaken til vannlekkasjen Registrere og beskrive skadeomfanget Registrere fukttilstand og utbredelse av oppfuktede materialer Avklare håndtering av innbo og løsøre Avfalls- og sikringsplan Vurdere løsninger for uttørking Vurdere behov for riving/avdekking Vurdere behov for erstatningsbolig / -lokaler. Avklare forsikringsmessig dekning

11 KARTLEGGING AV FUKTTILSTAND Ved undersøkelsen av en vannskade er det helt sentralt å få en nøyaktig oversikt over vannskadens utbredelse. Dette gjøres ved å: visuelt kartlegge fuktmerker og deformerte materialer bruke fuktindikator - fuktmålinger åpne konstruksjoner på usikre og strategiske steder ut fra konstruksjonsoppbygging trekke konklusjoner om naturlige og mulige transportveier for vannet. VIKTIG MED KUNNSKAP OM KONSTRUKSONENE. SKADEBEGRENSNING OG UTBEDRING Selve skadebegrensningen og utbedringen består av ett eller flere følgende tiltak: Redning av møbler, inventar, dokumenter, m.m. Demontering og utskifting av skadde materialer Naturlig uttørking (konstruksjonene tørker av seg selv uten spesielle tiltak) Avfukting av romluften Tilleggsoppvarming og ekstra ventilasjon i romluft Konstruksjonstørking (lukkede hulrom i konstruksjonene ventileres med tørr luft) Desinfisering Oppbygging av ny konstruksjon

12 SKADEBEGRENSNING OG UTBEDRING Materialer: Overflater: Tapet og tapetlim tåler normalt ikke vann. Bygningsplater: gsp :» Gips: Suger vann, blir bløte og kartong løsner. Grobunn for mugg.» Trefiber- og sponplater; Sveller, stor fuktutvidelse. Varig deformerte skjøter. Fuktbestandig noe bedre men tåler ikke stå i vann. Golvbelegg:» Vinylbelegg tåler vann, limet tåler normalt ikke vann, er limsjiktet intakt vil det går bra. Tepper tørkes raskt her kan også ålimet være problem.» Parkett; stor svelling, sprekker Varmeisolasjon: Lar seg tørke ut og er ikke spesielt utsatt for muggvekst. Trekonstruksjoner: Tar opp fukt og kan sprekke og vri seg ved feil uttørking Soppskader kan oppstå raskt dersom blir stående fuktig. Mur og betong: Tåler generelt fuktpåkjenning godt. Lite utsatt tt for muggvekst. SKADEBEGRENSNING - MUGGVEKST 3 hovedfaktorer må være oppfylt for at det skal oppstå vekst av muggsopp; Tilgang på næring - Fuktighet t - Gunstig temperatur. t I tillegg tidsfaktoren, dvs. hvor lenge disse tre faktorene er oppfylt, avgjørende for hvor omfattende vekst som kan oppstå ved en fuktskade. Mugg / Mikroorganismer kan påvises ved ulike typer tapeavtrekk og luftanalyser. En vellykket skadebegrensning og utbedring kjennetegnes blant annet av at det ikke er oppstått noen muggvekst i konstruksjonene.

13 SKADEBEGRENSNING - TØRKING Rask oppstart! Tørkingen bør starte innen en uke. Hvis konstruksjonen inneholder gipsplater mot en plastfolie, kan sterk muggvekst starte etter 2-3 dager Tørkingen må ikke skje for raskt. Sprekker og deformasjoner. Oppvarming må kombineres med ventilasjon. Unngå at fuktig eller forurenset luft spres til andre deler av bygningen. Sperre av og etablere undertrykk Ødelagte materialer (muggsopp) må deponeres forsvarlig. SKADEBEGRENSNING - TØRKING Konstruksjonstørking t ki eller riving i / blottlegging. Konstruksjonstørking alene ikke å anbefale dersom: rask uttørking ikke er forventet (f.eks. mye vann, dårlig tilgjengelighet, damptette overflater) det er konstatert eller det er risiko for tidligere skader (muggvekst) på materialene tørkingen kommer så seint i gang at muggvekst allerede har funnet sted det er usikkerhet om de fuktige områdene kan nås med tørkeluften det er liten økonomisk gevinst ved konstruksjonstørking framfor utskifting. => ALLTID VURDERE OM RIVING ER RASKERE / BILLIGERE ENN TØRKING!!

14 SKADEHÅNTERING - AVSLUTNING Blant annet for å hindre eventuelle senere tvister, bør det etter avsluttet skadeutbedring være tilgjengelig følgende dokumentasjon: Klar beskrivelse av skadeårsak, med tidspunkter Vannets utbredelse, helst angitt på tegning Målt fuktnivå før tørking Måleprotokoll for tørkeprosessen Beskrivelse av skader, helst med fotografier Beskrivelse av tidligere skader, som ikke skyldes den aktuelle vannskaden. Beskrivelse av anvendte utbedringsmetoder. FUKTPROBLEMATIKK Kompetansegivende ende dagskurs Pressen skriver ukentlig om hvordan bygg- og eiendomsbransjen sliter. Vi opplever mange fagmiljøer som ønsker seg kompetanseheving innenfor taksering. Skaff deg ett fortrinn allerede i dag og meld deg på ett eller flere av våre høyaktuelle fagsamlinger innenfor ulike temaer. Tematikk for dagskurset er: Fuktmekanikk og bruk av måleutstyr. Muggsopp, et økende problem i boliger. Forelesere: Arne Hansen (Vinger takst og byggvurdering AS) Johan Mattsson (Mycoteam AS) Velg mellom følgende datoer og steder 12. November 08 Oslo 11. Desember 08 Stavanger 22. Januar Oslo For mer info og påmelding: Kontakt Salgsansvarlig Anja Holt på tlf: , eller e-post: anja@neak.no Fagsamlingen koster kr ,- inkl. fagkompendier og lunsj Norges Eiendomsakademi AS åpner deler av den formelle utdanningen til takstmannstudiet slik at du kan delta på forelesningen og få med deg dagens tematikk. Vår utdanning er høyaktuell i dagens samfunn og kvalitetssikret av Norges TakseringsForbund. På fagsamlingen vil du møte toneangivende forelesere innenfor sitt fagfelt og motta oppdatert fagstoff. Vi opplever at mange fagmiljøer ønsker seg kompetanseheving innen disse spesielle områdene for taksering. Norges Eiendomsakademi er kvalitetssikret av:

15 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN