Mindre avløpsanlegg (<50 pe) Renseløsninger og saksbehandling VA-dagene på Vestlandet Voss, 22.09.2010 Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø, Ås
Mindre avløpsrenseanlegg (<50 pe) Forurensningsforskriftens kap. 12 gjelder utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter, turistbedrifter og lignende virksomhet med utslipp < 50 pe Kommunen er forurensningsmyndighet etter forskriftens kap. 12 For at rensekravene i forurensningsforskriften og miljøkravene i EU s vanndirektiv skal tilfredsstilles, er det økt fokus på kompetanse i alle ledd Aktuelle renseløsninger Aktuelle renseløsninger Krav til søknad om utslippstillatelse Krav til kompetanse hos saksbehandler Krav til utførende aktører
Aktuelle renseløsninger Viktig å velge den rensløsning som er best egnet til den aktuelle lokaliteten, ut fra grunnforhold, lokale forhold, brukerinteresser, økonomi og eiers interesser Ny forurensningsforskrift setter krav til renseeffekt avhengig av utslippsområde, samt krav til dokumentasjon av rensegrad for de ulike løsningene Slamavskiller (forbehandling før hovedtrinn, alternativt eneste rensetrinn ved utslipp til mindre følsomt område) Infiltrasjonsanlegg Minirenseanlegg Filterbedanlegg/konstruert våtmarksfilter Kildeseparering; biologisk filter for gråvann i kombinasjon med avløpsfrie toalettløsninger Sandfilteranlegg Kombinasjonsløsninger
Slamavskiller Faste partikler og flyteslam holdes tilbake fra avløpsvannet. Konstruert slik at vannet får lengst mulig vei gjennom systemet, og slik at bunnslam og flyteslam holdes tilbake Renseeffekter: Fosfor: 5-10% Organisk stoff: 20-30 % Koliforme bakterier: Lav Benyttes som eneste rensetrinn (mindre følsomme områder), eller som forbehandling før hovedrensetrinnet (følsomme og normale områder) Foregår vanligvis i tanker med to eller flere kamre avhengig av avløpstypen.
Infiltrasjonsanlegg Etableres i stedlige jordmasser som grøfter eller basseng Vertikal strømning ned gjennom fordelingslaget og videre ut i stedlige jordmasser Vannet renses via mekaniske, kjemiske og biologiske prosesser ved at avløpsvannet filtreres gjennom naturlig lagrede jordmasser Forutsetter selvdrenerende jordmasser med god renseevne Anbefales i områder definert som normale og følsomme Renseeffekter: Fosfor: 95-99% Organisk stoff: 95-99% Koliforme bakterier: MEGET HØY!
Hovedtyper av infiltrasjonsanlegg
Minirenseanlegg Prefabrikkerte anlegg som kan plasseres i kjeller, garasje eller graves ned i bakken med eller uten overbygg Hovedtyper av minirenseanlegg: Biologiske: fjerning av organisk stoff Kjemiske: fjerning av fosfor Kjemisk/biologiske: fjerning av fosfor og organisk stoff Stor utbredelse i Norge og andre europeiske land Hovedrenseløsning siste 20-30 år der det ikke er funnet egnede jordmasser for infiltrasjon
Minirenseanlegg utforming og renseevne Biologisk/kjemiske minirenseanlegg (tidligere klasse 1 anlegg i typegodkjenningen) Primæroppgaven er å fjerne fosfor, organisk materiale og partikler Tilsetting av fellingskjemikalie i tillegg til biologisk rensing Simultanfelling der kjemikalier tilsettes direkte i det biologiske trinnet Etterfelling der biologisk rensing etterfølges av et kjemisk rensetrinn Forventet renseevne: Organisk stoff: 90% Fosfor: 90% Smittestoff: Relativt god (99%), men fortsatt restutslipp (10 000 200 000 per 100 ml) Biologisk/kjemiske minirenseanlegg tilfredsstiller strengeste utslippskrav for utslipp til følsomt og normalt område (rensegrad jf. 12-8 i avløpsforskriften, 90% for fosfor og 90% for org.stoff)
Filterbedanlegg/konstruert våtmark Plassbygd renseanlegg med tilkjørte filtermasser for behandling av totalavløp Fjerning av organisk materiale i biofilter Binding av fosfor og reduksjon av bakterier i filtermateriale med høy P-bindingsevne Renseeffekter: Fosfor: 95-99% Organisk stoff: 95-99% Koliforme bakterier: Meget høy!
Kildeseparering biologisk filter for gråvann Prefabrikkert renseanlegg for behandling av gråvann fra hytte eller bolig Hovedsakelig fjerning av organisk materiale Filtermateriale med høy P-bindingskapasitet gir også binding av fosfor Utbredt bruk i hytteområder de senere årene Forutsetter separat toalettløsning Renseeffekter: Fosfor: > 75% (95%) Organisk stoff: > 90% (95%) Koliforme bakterier: God (Meget god)
Sandfilteranlegg Etableres i stedlige jordmasser med tilkjørt filtermedium (filtersand eller lettklinker) Vertikal strømning gjennom filtermediet - kjemiske, biologiske og mekaniske renseprosesser Oppsamling av renset vann i drensrør i bunnen av grøfta Oppsamlet vann ledes til inspeksjonskum Renset vann ledes i lukket rør til overflateresipient eller drenssystem, alternativt til etterpolering i stedlige jordmasser Renseeffekter: Fosfor: 10-80% (NB! Filtermateriale og alder) Organisk stoff: 80-95 % Koliforme bakterier: Relativt god
www.avlop.no
Krav til søknad om utslippstillatelse Søknad om utslippstillatelse skal behandles etter et mer effektivisert søknadsog saksbehandlingssystem Mer omfattende og detaljerte krav til selve innholdet i søknaden Raskere saksbehandlingstid og mer forutsigbare krav fra forurensningsmyndighetene (kommunen) Utvidede krav til søknad betyr enklere prosess for kommunen når selve vedtaket skal treffes Større behov for veiledning overfor søker både etter direkte forespørsler fra søkere og på kommunens eget initiativ
Krav til innhold i utslippssøknad Krav gitt i forurensningsforskriften 12-4 og eventuelle tilleggsopplysninger angitt av kommunen Minimumsinnhold i fullstendig søknad: Ansvarliges navn og adresse (fremgå om ansvarlig søker er ansvarlig eier) Opplysninger om utslippet skal etableres og drives i samsvar med standardkravene i 12-7 til 12-13, eller om det søkes om å fravike kravene Dokumentasjon på hvordan utslippet skal etableres og drives Lokalisering av avløpsanlegg og utslippsted på kart i målestokk 1:5000 eller større (lokalisering av anlegg, eiendomsgrenser, arealbruk, veiadkomst) Utslippets størrelse i pe (beregnet etter NS 9426)
Krav til innhold i utslippssøknad (fortsetter) Beskrivelse av utslippsted (sjø, elv, bekk, innsjø, stedegne løsmasser, dybde under laveste vannstand dersom utslipp til vannforekomst) Interesser som antas å bli berørt (drikkevann, rekreasjon, næring) Oversikt over hvem som skal varsles Samtykke fra planmyndighet dersom utslippet er i strid med endelige planer etter plan- og bygningsloven Kvittering for at varsel er sendt Kopi av eventuelle uttalelser Eventuelle tilleggspunkter fra kommunen Søknadsskjema med vedlegg
Søknad iht. standardkrav Standardkrav 12-7 til 12-13; avløpsnett, utslippsområder, dokumentasjon av rensegrad, utslippssted, lukt, utforming og drift Kap.12 fastsetter standardiserte krav for utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Det skal fremkomme av søknad om den ansvarlige har til hensikt å forholde seg til standardkravene i kapittel 12, eller om det søkes om andre krav Søknad om andre krav bør begrunnes særskilt Dersom det søkes om andre krav, gjelder ikke kommunens saksbehandlingsfrist på seks uker
Avvik fra standardkrav Kommunen kan fastsette vilkår som avviker fra standardkravene I noen tilfeller vil det være behov for å fastsette strengere krav enn standardkravene for å forhindre at utslippet fører til skade eller ulempe Kommunen kan vurdere å fastsette tilleggskrav til for eksempel følgende: - Utslippssted og dyp - Etterpoleringstrinn - Bruk av kompetent personell til dimensjonering, bygging og drift av anlegg - Utvidet utslippskontroll - Resipientovervåkning Dersom kommunen ønsker å stille vilkår som avviker fra standardkravene, må vedtak fattes innen saksbehandlingsfristen på 6 uker
Krav til saksbehandlers kompetanse God kjennskap til behandling av utslippsøknader, herunder er det spesielt viktig å ha god kjennskap til hva som er god og dårlig dokumentasjon for rensegrad og prosjektering av anlegg. Ha oversikt over de vanligste renseløsningene på markedet, og kunne avklare behovet for tilsyn og kontrollrutiner for ulike mindre avløpsanlegg. Kunnskap om lokale naturforhold og forholdsregler for beskyttelse av helse og vannmiljø. Vurdering av resipientforhold og brukerinteresser. Behandling av søknad om bygging av avløpsanlegg etter plan- og bygningsloven. Behovet for kunnskap hos saksbehandler vil være størst i kommuner med følsomme områder for utslipp
Kommunal veiledning Kommunen har generell veiledningsplikt iht. forvaltningsloven 11 Krav i forurensningsforskriften gir økt behov for veiledning Kommunen vil alltid være den første og mest naturlige kilden til informasjon ved etablering av mindre avløpsanlegg. Kommunen må kunne gi tilfredsstillende veiledning. Saksbehandler kan vise til nettsiden www.avlop.no og/eller eventuell lokal veiledning på kommunens egne nettsider Ofte vil det være nødvendig å sende informasjon og søknadsskjemaer i posten til søker, og i enkelte tilfeller vil det også være behov for å avtale et informasjonsmøte Ikke krav til at saksbehandlere i kommunene skal gi veiledning om hvilke anleggstyper som passer best ut fra kommunens rensekrav. Dette er likevel ønskelig sett fra anleggseiers ståsted
Kommunal veiledning Kommunens veiledning bør som et minimum gi svar på følgende spørsmål: Hvilke standardkrav gjelder? Evt. krav utover standardkrav? Hva betyr pe, områdeinndeling, brukerinteresser og fare for eutrofiering? Hvordan finner man fram til egnet renseløsning? Stilles det krav til grunnundersøkelse? Finnes det noen fagkyndige som kan benyttes? Hvilke naboer og berørte parter må forhåndsvarsles? Hva gjøres med uttalelser fra naboer og berørte parter? Hvordan skrives en utslippsøknad? Når regnes tillatelse for gitt? Hva skjer hvis standardkravene ikke overholdes? Hva skjer hvis det foreligger brukerkonflikter? Hva er gebyret for kommunens saksbehandling? Saksbehandlingstid dersom det søkes om unntak fra standardkrav? Krav til kontroll og tilsyn?
Informasjon om søknad Kommunens bør benytte eget søknadsskjema med forklaringer for å forenkle søknadsprosessen. Krav til hva som skal være med i søknaden bør fremkomme av søknadsskjema eller egen liste (presiseringer utover 12-4) Dokumentasjon av nøytral fagkyndig Oversikt over berørte interesser: drikkevann, rekreasjon, næring etc. Dimensjonerende vannmengde (liter/døgn, pe) Resultater av grunnundersøkelse: beskrivelse av grunnforhold, resultater av kornfordelingsanalyse og/eller infiltrasjonstest, vannledningsevne, hydraulisk kapasitet, infiltrasjonskapasitet, egenskaper som rensemedium Beskrivelse av anlegg Dokumentasjon av renseevne Beskrivelse av utslippssted Kart med lokalisering av anlegg og utslipp Behov for drift og vedlikehold
Søknadsskjema utarbeidet av Klif (SFT)
Krav til ansvarlige aktører Ved etablering av mindre avløpsanlegg, bør det settes krav til ansvarlige aktører slik at anlegg bygges riktig og driftes forsvarlig Det bør settes krav til ansvarlige aktører ved prosjektering og bygging I tillegg bør det settes konkrete krav til drift og vedlikehold av anleggene Dette for å unngå at anlegg bygges med alvorlige feil og mangler og at etablerte anlegg får tilstrekkelig oppfølging slik at de fungerer som forutsatt Kommunen bør stille konkrete krav til kompetanse hos ansvarlige aktører i forbindelse med søknad, prosjektering og bygging av mindre avløpsanlegg Det bør også settes krav til foretak som godkjennes for service i forbindelse med mindre avløpsanlegg
Etablering av mindre avløpsanlegg Ved etablering av mindre avløpsanlegg bør det settes krav til ansvarlige aktører: - Ansvarlig søker, SØK - Ansvarlig prosjekterende, PRO - Ansvarlig for kontroll av prosjekteringen, KPR - Ansvarlig utførende, UTF - Ansvarlig for kontroll av utførelsen, KUT - Nøytral fagkyndig - Eier/tiltakshaver Krav til nøytral fagkyndig, ansvarlig søker, prosjekterende, kontrollerende og utførende bør vektlegges, da firmaer med manglende kompetanse og manglende driftsrutiner kan forårsake at nye anlegg som bygges kan få alvorlige feil og mangler
Krav til ansvarlig søker (SØK) Foretak må ha sentral godkjenning for å stå som ansvarlig søker, alternativt søke lokal godkjenning Mange mindre entreprenører har sentral godkjenning kun for utførelse Det bør vurderes om det skal stilles krav til at prosjekterende foretak også er ansvarlig søker
Krav til prosjekterende (PRO) og kontrollerende (KPR) Krav til prosjekterende bør justeres etter hvor vanskelig det er å prosjektere anlegget som skal bygges! Behov for kompetanse vil avhenge av type avløpsløsning; for noen typer anlegg vil det normalt være tilstrekkelig å kreve at prosjekterende har lokal eller sentral godkjenning for anlegg, konstruksjoner og installasjon i tiltaksklasse 1, gitt etter medhold i plbl. For andre anlegg vil det være behov for kurs med praktisk øving i felt, med gjennomgang av grunnundersøkelser og dimenjoneringsgrunnlag for ulike løsninger Mindre kompetanse og erfaring for å stå ansvarlig for prosjektering, dersom det skal etableres et prefabrikkert minirenseanlegg for et hus, hvor utløpet skal kobles til en eksisterende dreneringsgrøft, enn å stå ansvarlig for prosjektering av et infiltrasjonsanlegg for flere husstander. I mange tilfeller vil den som står som nøytral fagkyndig i forhold til dokumentasjon av renseløsning også være ansvarlig for prosjekteringen.
Krav til PRO og KPR (fortsetter) Kommunal saksbehandler bør vurdere følgende momenter når det skal settes krav til prosjekterende (og nøytral fagkyndig): Hvilke type anlegg skal bygges (infiltrasjon, minirenseanlegg, filterbed mm), Type utslippssted Utslippets størrelse Brukerinteresser (drikkevann, badeplass, fiskeplass, vernet område etc). For anleggstyper med infiltrasjon og filterbed, er det spesielt avgjørende for renseevnen at ansvarlig prosjekterende har god kompetanse og at prosjekteringen gjøres grundig I utgangspunktet skal prosjekterende følge normene som er gitt for den enkelte anleggstype Dersom prosjekterende har vanskeligheter med å følge dokumentasjonskrav som settes av kommunen, bør kommunen sette spørsmålstegn ved kvalifikasjonene til ansvarlig prosjekterende Normalt vil prosjekterende foretak også være ansvarlig for kontroll av prosjektering (KPR) av mindre avløpsanlegg. Det kan vurderes å kreve at annet foretak skal ha KPR-ansvar
Krav til PRO Prosjekterende skal kunne fremlegge dokumentasjon på at firma/person har nødvendig kompetanse Personer med utdannelse innen hydrogeologi og avløpsrensing i jordmasser forventes å ha nødvendig kompetanse for de fleste løsninger av mindre avløpsanlegg Generelt bør prosjekterende gi kommunene referanser på anlegg som er prosjektert tidligere Prosjekterende må alltid gi tilfredsstillende dokumentasjon for planlagt anlegg
Krav til utførende (UTF) og kontrollerende (KUT) Krav til utførende bør justeres etter vanskelighetsgraden på anlegget som skal bygges! Kommunene bør sette krav til at utførelse av anlegg skal følge bestemmelsene i det til enhver tid gjeldende "Normalreglement for sanitæranlegg" Kommunene bør også sette krav til at ansvarlig utførende som et minimum skal ha ADK-1, og at det gis dokumentasjon på dette Et alternativ til ADK-1 kan være kurs i regi av kommunen eller annet kompetansehevende kurs Det bør vurderes om ansvarlig prosjekterende bør stå som ansvarlig kontrollerende for utføringen (KUT) av plassbygde anlegget (infiltrasjon og filterbed) for å få en ekstern kontroll
Vilkår kommunen kan sette Krav til at det skal inngås en driftsavtale/serviceavtale for anlegg etter kommunens krav - avtalen skal foreligge før anlegget kan tas i bruk Krav til avtale om etablering og drift for fellesanlegg for flere eiendommer - avtalen skal tinglyses og fremlegges for kommunen før anlegget kan taes i bruk. Krav til avtale mellom eiendommer dersom avløpsanlegg skal bygges, eller utslipp skal føres til avløpsrør/drenering, på annen eiendom enn hus som er tilknyttet anlegget - avtalen skal tinglyses og fremlegges for kommunen før anlegget kan taes i bruk. Krav til egnet sted for prøvetaking av renset vann fra anlegget dersom dette ikke går tydelig frem av byggemelding. Krav til at dokumentasjon i ferdigmelding oppfyller gitte vilkår før ferdigattest gis
Ferdigmelding og ferdigattest Så snart arbeidet med avløpsanlegget er ferdig, skal det sendes inn anmodning om ferdigattest til kommunen Dokumentasjon i ferdigmelding skal oppfylle vilkårene som er satt i byggemelding for at ferdigattest kan gis Et avløpsanlegg er ikke i forskriftsmessig godkjent før ferdigattest er gitt Krav til dokumentasjon i ferdigmelding vil kunne være følgende: Kvittert kontrollerklæring for utførelse (minimum!) Korrekte målsatte tegninger av utført anlegg i målestokk 1:2000 eller større Kopi av tilfredsstillende drifts- og serviceavtale Kopi av tinglyst avtale mellom medeiere av fellesanlegg Kopi av tinglyst avtale med grunneier av eiendom, dersom hele eller deler av anlegget ligger på annen eiendom
Midlertidig tillatelse til drift Dersom anlegg er satt i drift, før det er gitt ferdigmelding kan kommunen vurdere å gi en midlertidig tillatelse til videre drift med en frist for når fullstendig ferdigmelding skal være mottatt Dette kan gjøres dersom det ved befaring ser ut til at anlegget er etablert og driftes etter de krav kommunen har satt Vedtaket og frist for når fullstendig ferdigmelding skal være mottatt registreres på saken og følges opp av kommunen
Informasjonsside for mindre avløpsrenseanlegg (<50 pe) Mye av informasjonen utformet av Bioforsk Jord og miljø (tidligere Jordforsk) og UMB i tidligere prosjekter Tilrettelagt og bearbeidet for internett med delfinansiering av Klima- og forurensningdirektoratet, KLIF (tidligere SFT) Bioforsk er faglig ansvarlig for innholdet på nettstedet Informasjonen retter seg først og fremst mot tre interessegrupper; 1) saksbehandlere for mindre avløpsanlegg i kommunene 2) utbyggere av mindre avløpsanlegg 3) privatpersoner som skal etablere avløpsanlegg Nettsiden er inndelt i følgende tre hovedtemaer: 1) Kommuneveildning; info tilpasset saksbehandlere i kommunene 2) Hvordan velge avløpsløsning; info spesielt for utbyggere av anlegg 3) Renseløsninger; generell informasjon om ulike typer mindre avløpsanlegg