Prosessledelse av ungdomsrådet "Vil du være så snill å si meg hvilken vei jeg burde gå for å komme bort herfra?» spurte Alice. "Det avhenger i høy grad av hvor du ønsker å komme hen," sa katten. Alice i Eventyrland, av Lewis Carroll Innledning Dette er skrevet på bakgrunn av erfaringene med prosessledelse av ungdomsrådet på Ahus i første fase av prosjektet, fra desember 2012 til januar 2014. Det har vært brukt forskjellig type metodikk i arbeidet med ungdomsrådet. Som sitatet illustrerer, har veien vi har gått vært avhengig av hvor vi har ønsket å komme. Det viktigste prinsippet i arbeidet har altså hele tiden vært å forsøke å definere hva vi har ønsket med de ulike prosessene. Når vi hadde definert målet, så valgte vi ganske enkelt den metoden som best ledet oss dit. Ungdomsrådet på Ahus er jo nedsatt for flere formål. De skal forsøke å formidle hvordan det er å være ungdom på sykehus (fremme brukerperspektivet fra en ungdoms synsvinkel). De skal gi konkrete råd for at sykehuset kan bli bedre for ungdom, og de skal dele sine erfaringer og sin kunnskap til nytte for annen ungdom på sykehuset. Hovedmålet med å nedsette et ungdomsråd har vært at Ahus trenger kunnskapen ungdommene besitter. Dette har vært et viktig fokus gjennom hele prosessen: Ungdomsrådet eksisterer ikke for egen nytte, men for å gi best mulig råd og innspill til Ahus, slik at helsetjenesten sykehuset gir ungdom kan bli enda bedre. Nettopp derfor har det vært et viktig prinsipp å hele tiden definere «hva man ønsker svar på», altså: hvilken vei du velger avhenger i høy grad av hvor du ønsker å komme hen. Deltakende metodikk I stor grad har Ahus ønsket svar på hvordan ungdom opplever de ulike sidene ved det å være pasient på sykehus. For å være sikre på at ungdommene ville tørre å være ærlige, og også snakke om det som var vondt og vanskelig, kanskje også forbundet med andre negative følelser som skam, skyld eller redsel, så har vi i stor grad brukt det som kalles deltagende metodikk, eller PLA (Participatory Learning and Action). Denne metodikken ble utviklet i arbeidet med utviklingsland på 70 og 80 tallet. Det var en tilnærming til samfunnsforskning som brøt med tidligere tradisjoner. Der man tidligere iakttok og analyserte, eller brukte lange, omfattende spørreskjema for å kartlegge gruppen eller samfunnets behov og forslag til løsninger følte mange at de fikk bedre resultater med deltakende metodikk. Deltakende metodikk/pla er en paraplybetegnelse som omfatter mange ulike tilnærminger. Felles for dem er tanken om å involvere de det gjelder på en slik måte at de selv er med å kartlegge situasjonen, utfordringene, behovene, ønskene og forslag til løsninger. Dette krever full deltakelse i prosessene som leder til svarene, og at de som tilrettelegger for prosessen inntar en annen rolle enn «eksperten/forskeren». I deltagende metodikk bruker man i stor grad visuelle eller fysiske metoder. I arbeidet med ungdomsrådet ble det i stor grad brukt en variant av PLA som heter Forandringsmetodikk, utviklet av Marit Sanner og Eva Dønnestad i Forandringsfabrikken, som tidligere jobbet i Redd Barna og har lang erfaring med deltakende kommunikasjon for 1
barn og unge. I Forandringsmetodikk er det viktigste målet å få barn og unge til å snakke sant om det som er viktig for dem. 1 Forandringsfabrikken har lyttet til barn og unge som brukere av hjelpesystemer i mange år. Deres budskap har vært at dersom man skal forbedre hjelpesystemene for barn og unge, så må man lytte til de som faktisk bruker dem. De har blant annet et prosjekt kalt Sykehusproffene, der de lytter til unge på sykehus. Under redegjøres det for prosessen med ungdomsrådet i grove trekk. Det blir ikke listet opp hvilke metoder som ble brukt i hvilke faser, men sist i kapittelet ser du hvor du kan lete for å finne gode metoder til de ulike prosessene. Første fase helgeseminar og bli kjent-fasen I den første fasen i arbeidet med ungdomsrådet var det aller viktigste å skape en god plattform å jobbe ut fra. Det var flere mål med denne fasen. Ett mål var å bli kjent med hverandre, videre å bli ordentlig trygge på hverandre, slik at man skulle tørre å være ærlige. Et annet viktig mål var også å avklare forventninger. Ahus hadde forventninger til rådet, og ungdommene hadde forventninger til arbeidet i rådet. Det var viktig å få satt disse ned. Samtidig var dette nybrottsarbeid, så vi ønsket ikke å fastsette alle rammene for rådet i starten, men heller finne veien i fellesskap mens vi gikk. Det er viktig å bruke god tid på denne fasen. Det får man igjen for senere. Vi var så heldige å få en hel helg sammen, sponset av Hurdalsjøen hotell og konferansesenter. Det å reise bort og oppleve noe sammen skaper samhold i seg selv, og er en lur ting i begynnelsen av et slikt type arbeid. Bli-kjent prosess I denne fasen var målet å bli kjent. Vi brukte derfor ulike bli-kjent aktiviteter. I en gruppe er det alltid mange ulike personligheter og ulike behov. Det er viktig å klare å se alle og ta hensyn til alle. Det finnes et vell av bli-kjent aktiviteter. Noen er veldig enkle, andre er kompliserte. Noen er veldig fysiske, andre ikke. Noen kan være veldig morsomme, andre kan være mer formelle. Ikke alle passer for alle mennesker eller grupper, så det kan være lurt å kjenne til mange metoder, slik at du kan tilpasse opplegget underveis, ettersom behovene kommer til syne og utvikler seg i gruppen. Målet vårt var at man skulle bli kjent «på ordentlig», og bli trygge på hverandre. Da holder det ikke bare med en tradisjonell «runde» rundt bordet, hvor deltakerne ofte presenterer en overflatisk eller «glanset» versjon av seg selv. Vi brukte derfor mange forskjellige metoder, noen som gikk på å lære navn, noen som gikk på interesser og talenter og noen som bare gikk ut på å ha det morsomt sammen. Vi brukte også en del tid på å identifisere følelsene rundt sykdom og helse, siden det var den kompetansen og erfaringen vi skulle jobbe mest med i rådet. Vi brukte gode metoder fra Forandringsmetodikken som går på virkelighetsbeskrivelser, som BraFoto & DårligFoto, og StyrkeHjerte. Avklare forventninger 1 Karoline Bakka Hjertø jobbet i Forandringsfabrikken da arbeidet med ungdomsrådet startet i 2012. Hun avsluttet arbeidet i Forandringsfabrikken i mars 2013, men fortsatte å arbeide med ungdomsrådet. Forandringsfabrikken arbeider i dag med å høre barn- og unge innen alle typer hjelpesystem. Innen helse jobber de blant annet med prosjektet Sykehusproffene. For mere info se www.forandringsfabrikken.no 2
Det var viktig å avklare forventninger. Både forventningene Ahus hadde til rådet, og forventningene ungdommene hadde til arbeidet i rådet. Vi brukte en del tid på dette, hvor målet hovedsakelig var å dele informasjon og «få tømt seg», både med spørsmål og innspill. Vi skrev alt ned og repeterte det som ble sagt. Denne prosessen endre med at vi kom fram til hva vi ønsket at ungdomsrådet skulle være -et ønsket mandat-, og hvordan vi ønsket å jobbe informasjonsdeling, organisering, møteform, etc. De ulike temaene Til hver kveldssamling har vi hatt ulike temaer og problemstillinger som Ahus har ønsket svar på. Et eksempel på tema er fysisk og psykisk miljø. Til hvert tema har vi som tilretteleggere jobbet med å spesifisere godt hva Ahus konkret trenger svar på hva som er målet med prosessen. Når målet har vært godt definert har vi som regel begynt med en ganske åpen prosess med ungdommene, som vi har smalnet inn etter hvert. Dette for å sikre at det ikke er andre problemstillinger eller utfordringer som ungdommene ser rundt temaet, som Ahus ikke selv har tenkt på. Under den åpne delen har jo jobbet med ulike assosiasjonsøvelser eller idémyldringer, ofte først alene, så i små grupper, så i plenum. På den måten har vi sikret at alle har fått komme til ordet med sine tanker og innspill. Denne delen av prosessen har i stor grad vært basert på erfaringer. Et eksempel på en øvelse vi brukte på fysisk miljø var «En reise på Ahus». Prosessleder sa følgende: «Sett deg komfortabelt, lukk øynene og bruk noen minutter på å konsentrere deg om pusten din. Så ser du får deg at du går inn på Ahus. Hva du skal på sykehuset bestemmer du selv. Du merker deg det fysiske miljøet rundt det, hvordan det ser ut, hvordan det kjennes under føttene dine, hvordan det lukter, hvordan lyset er, hvem du møter og hvordan stemningen er. Hvilke følelser gir det fysiske miljøet deg? Merk deg den følelsen.. ( )». Vi foretok videre en «reise» rundt på Ahus. Etterpå fortalte ungdommene hverandre og «reisen» og snakket i grupper om hva som er viktig når det gjelder fysisk miljø på Ahus. Til slutt tok vi en runde i plenum og fikk ned en tettpakket liste med innspill på fysisk miljø. Så hadde vi en rydde-seanse, der vi prioriterte blant forslagene, og kom opp med ungdomsrådets 8 konkrete, gjennomførbare forslag. Disse var: 1. Mer farger 2. Musikk eller radio på poliklinikken 3. Bedre og flere tv kanaler på rommene (f.eks. sport) 4. Eget venterom for ungdom på poliklinikken 5. Litt morsommere bilder på veggene (popstjerner, etc) 6. Bedre mat, f.eks. på lørdager, ungdomsmeny. 7. Skål med sjokolade eller godteri i skranken. 8. Vann i bassenget! Ved å jobbe bredt og åpent først, med erfaringer og tanker, så er det lett å la alle få ta like mye plass, la alle tanker være like viktige, og la alle erfaringer høres. Det er viktig når man jobber med et tema. Det er mye som blir enklere når man først har fått «tømt seg», blitt sett og hørt i forhold til egne opplevelser rundt temaet. Da blir det enklere å lytte på andre, ta andres opplevelser på alvor, og akseptere at de har andre erfaringer enn deg. I tillegg blir neste fase enklere. Det blir lettere å prioritere i fellesskap, og det blir lettere å finne ut hvilke tiltak som er realistiske og ikke. Det syndes mye rundt dette i mange prosesser. Hvem har ikke vært i møter der alle har sin egen kjepphest som de vil ha igjennom, ingen føler seg sett og forstått og alle står på sitt. Det er en lite konstruktiv prosess, men svært vanlig i mange møterom! 3
Prosesser som ikke var knyttet direkte til temaene. Vi har også jobbet med andre typer prosesser som ikke har vært direkte knyttet til et tema. Det kan ha vært forberedelse til møter, konferanser eller besøk, eller det kan ha vært planlegging av arbeid fremover. Til hver bolk hva vi stilt oss det viktige spørsmålet «hva er det vi ønsker svar på i denne bolken hva er målet?». Så har vi lagt opp gode metoder ut fra det. Svært ofte har vi jobbet i grupper, for å spare tid. Da kan én gruppe forberede det ene innlegget, men den andre gruppen forbereder det andre innlegget. Ofte handler det mye om å tilrettelegge i forkant slik at ungdommene kan bruke tiden de er samlet på best mulig måte. Et eksempel er det å jobbe med høringsinnspill. Et høringsbrev kan ha vanskelig form og vanskelig språk. Da gjelder det å bryte det ned i forkant til de forskjellige problemstillingene høringsbrevet ber om innspill på. Da er det lettere for ungdomsrådet å be om innspill. Litt avhengig av tema kan man da først ha en prosess der alle får komme med sine erfaringer og tanker rundt problemstillingene, for så å bruke disse til å komme fram til konkrete råd og innspill. Repetisjon Det har vært viktig å repetere godt underveis. Prosessleder har oppsummert alt som har kommet fram under arbeidsprosessene og ved neste samling har vi repetert det vi gjorde sist. På den måten har vi hele tiden hatt en følelse av framdrift og at det vi gjør henger sammen. Det er også tilfredsstillende å se hvor gode resultater vi har kommet fram til, og det har gjort at ungdommene har følt eierskap til resultatene, noe som gjør det lettere for dem når de skal snakke, holde presentasjoner eller innlegg i møter og på seminarer. Dokumentasjon Det har hele tiden vært en voksen som har dokumentert prosessene. Ofte har vi valgt å samle resultatene i powerpoint, for da er det enkelt å se på det igjen. Vi har også tatt vare på store ark, tegninger, bokser og annet som ungdommene har produsert under prosessene. Dersom det har vært nødvendig har vi tatt dem med på neste samling for å bruke dem til å snakke videre om temaet. Det er veldig viktig å dokumentere godt. Det er også viktig å sortere og oppsummere innspillene, slik at de kan brukes av de som skal forbedre systemene. Tilretteleggerrollen Det er viktig å være seg sin rolle bevisst når man tilrettelegger for deltakende prosesser. Det er ikke du som er eksperten, det er ikke du som skal prate mest eller ta mest plass. Det er ungdommene som er i sentrum, hele tiden. Samtidig krever det litt erfaring og kunnskap for å styre prosessene godt så man kommer fram til det resultatet man vil. Ofte handler det om å kjenne til tilstrekkelig antall prosesser, slik at man kan bruke den beste for formålet. Det er også viktig å kunne sjonglere litt underveis. Med ungdomsrådet på Ahus har vi jobbet med ungdom som tildelt har vært ganske syke, da må pauser og arbeidsprosesser være gode tilrettelagt. Gode steder å hente metoder og mer informasjon om deltakende metodikk fra: 4
Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) har ofte gode «Deltakende kurs om deltakende metode», de har også mye godt materiell om prosessledelse av unge: www.lnu.no Barneombudet eksperthåndbok. Dette er et godt verktøy for alle som jobber med barns medvirkning. Den inneholder metode og praktiske tips om hvordan man planlegger, gjennomfører og evaluerer arbeidet, og i tillegg om hvordan man melder tilbake til de unge hva arbeidet resulterte i. www.barneombudet.no Håndbok for Forandrere, av Eva Dønnestad og Marit Sanner. Forandringsfabrikkens bok for alle som ønsker å jobbe med forandring. Den inneholder fabrikkens ForandringsFilosofi og ForandringsMetodikk, i tillegg til konkrete råd og verktøy. www.forandringsfabrikken.no 5