Info-ansvarlig: Strategi- og kommunikasjonsdirektør Anne Selnes

Universitetet i Stavanger Styret US 38/13 Orientering om søkertall for UiS 2013 ephortesak: 2011/3095 Møtedag: 13.06.2013 Saksansvarlig: Strategi- og kommunikasjonsdirektør Anne Selnes Info-ansvarlig: Strategi- og kommunikasjonsdirektør Anne Selnes Saken gjelder: I denne saken bes styret ta saken om søkertall for UiS 2013 til orientering. Universitetet i Stavanger har aldri hatt flere søkere. UiS har i Samordna opptak (SO) 2,4 primærsøkere per studieplass (PPS). I det nasjonale opptaket, som omfatter grunnstudiene ved UiS, er søkningen til UiS omtrent som i fjor, med en liten nedgang på 2,37 prosent. Søkertallene i det lokale opptaket viser en oppgang på 16,1 % og en PPS på 3,6. I det Internasjonale lokale opptaket er det 6 147 internasjonale søkere som kjemper om 204. Søkningen viser en økning på 15,2 %. Vurdering: Universitetsdirektøren er tilfreds med årets søkertall. UiS fremstår som et attraktivt universitet og Stavanger som et konkurransedyktig studiested. I SO er det bare UiO og NTNU av de andre universitetene som har høyere antall primærsøkere per studieplass enn UiS. Utviklingen i de lokale opptakene (norske søkere) over tid viser at UiS tilbyr studier som er populære i markedet. Universitetsdirektøren mener likevel at UiS må intensivere markedstiltakene både for studier i SO og lokale opptak i en stadig økende konkurransesituasjon. De høye søkertallene til de internasjonale studiene viser potensialet UiS har for vekst i det totale studenttallet ved internasjonalisering av studieprogrammene. Flere studier på engelsk vil også gjøre UiS mer attraktiv som studiested og samarbeidspartner internasjonalt. Det er positivt og berikende for universitetet med internasjonale studenter, men det finnes også utfordringer. Ikke minst er dagens boligkapasitet en utfordring for økt opptak. I tillegg er internasjonale studenter ekstra ressurskrevende administrativt sett. Universitetsdirektøren vil i samarbeid med fakultetene ha fokus på de strategiske målene og utfordringene på dette området i årene framover, og vurdere tiltak som kan bidra til at UiS fremstår med en tydeligere internasjonal profil. Tross gledelige totaltall mener universitetsdirektøren at hvert fakultet må gjennomgå de utdanningene som har PPS<2 og spesielt de utdanningene som har PPS<1. Lærerutdanningene, og spesielt GRL 1-7, er urovekkende. Universitetsdirektøren har grunn til å tro at noen studier vil ha ledige til høsten. Dårlig søkte studier i lokale opptak må umiddelbart legges ut på Restetorget på www.uis.no. For SO kan dette gjøres fra 20. juli på Restetorget i SO og på vår nettside. Andre tiltak som må vurderes er omstruktureringer med hensyn til ressursbruk, planer for oppfølging av førsteårs-studenter, antall, utfasing, internasjonalisering, ekstra markedsføringstiltak etc. Universitetsdirektøren vil følge opp dette arbeidet. Universitetsdirektøren oppfordrer fakultetene til å ha et årvåkent fokus på opptaket i år som i fjor. Universitetsdirektøren vil påse at det overbookes for å sikre at studieplassene blir fylt. Universitetsdirektøren ber om tilbakemelding innen 10. september 2013 på hvilke tiltak det enkelte fakultetet har iverksatt for å fylle opp studieplassene og for å høyne attraktiviteten. Disse tiltakene skal inngå i sak om studentopptaket 2013-14 som legges frem for styret i høst. Forslag til vedtak: Styret tar sak om søkertall for UiS 2012 til orientering. Stavanger, 3. juni 2013 John B. Møst universitetsdirektør 1/11

US 39/13 Orientering om søkertall for UiS 2013 Innledning Universitetet i Stavanger har aldri hatt flere søkere. UiS fremstår som et attraktivt universitet og Stavanger som et konkurransedyktig studiested. UiS har i Samordna opptak 1 (SO) 2,4 primærsøkere per studieplass (4943 søkere til 2045 ). Primærsøkere er søkere som har UiS som. I det nasjonale opptaket, som omfatter grunnstudiene 2 ved UiS, er søkningen til UiS omtrent som i fjor, med en liten nedgang på 2,37 prosent. Dette tilsvarer 120 færre primærsøkere. I de lokale opptakene 3 kjemper 3 919 søkere om 1 084 (oppgang på 16,1 % fra 2012), mens 6 147 internasjonale søkere kjemper om 204 (oppgang på 15,2 % fra 2012). Til de lokale opptakene kan søkeren ha søkt i flere av de fire opptakene eller til andre studieinstitusjoner samtidig. Denne orienteringssaken er tredelt. Del 1 omhandler søkerdata fra SO med vekt på primærsøkere. Del 2 tar for seg data fra de lokale opptakene (UiS sine lokale opptak, samt det internasjonale opptaket). I del 3 presenteres vedleggene som gir detaljert informasjon om utviklingen i søkertall for studieprogrammene ved de tre fakultetene (vedlegg 1). Utvekslingsstudenter, studenter på forkurs ved ingeniørutdanningen og UiS Pluss-studentene (kurs og etter- og videreutdanning) er ikke med i søkertallene. Del 1: Samordna opptak (SO) nasjonale trender og utvikling UiS SO har i år registrert rundt 117 200 4 søkere ved søknadsfristens utløp. Dette er en økning på ca. 1 400 søkere fra 2012 tilsvarende 1,2 % økning. De siste fem årene har det vært en økning i søkertallene til SO som i stor grad kan forklares med større ungdomskull (ca. 92 500 søkere i 2008). Fortsatt er det flere kvinner enn menn som søker opptak; 58,9 kvinner (59,2 % kvinner i 2012) mot 41,1 % menn. UiS har totalt 31 076 søknader 5 i SO i år mot 31 219 i fjor og 4942 primærsøkere. Det er 2,4 primærsøkere per studieplass på UiS (2,6 i 2012). Antall primærsøkere per studieplass i SO i gjennomsnitt er 2,25 (2,29 i 2012). Strategidokument for UiS 2011-2020 har som mål at i 2020 skal det være minst 2 primærsøkere per studieplass i alle programmer. Det gjenstår en del før UiS oppfyller dette i alle programmene (se vedlegg 1 kolonnen «PPS 2013)». Antall primærsøkere (førsteprioritetssøkere) er en god indikator på interessen for en utdanningsinstitusjon. I denne saken rettes oppmerksomheten mot utviklingen i primærsøkertall. Tabell 1 viser utviklingen for hele markedet (Norge) fordelt på utdanningsområde og type. Utvalget i tabellen inneholder de utdanningsområdene som er aktuelle for UiS med maitall. 6 Tabellen viser endring i antall primærsøkere og primærsøkere per studieplass (PPS) fra 2011-2013 (etterspørsel/tilbud). Av utdanningsområder og utdanningstyper med omkring 1000 eller mer på nasjonalt nivå i 2013, er økningen størst for 5-årig integrert lærerutdanning med 15 % (inkludert i utdanningsområdet «lærer»), mens det er størst nedgang for barnehagelærerutdanningen med -18 % (inkludert i utdanningsområdet «lærer»). Videre innenfor utdanningsområdet «lærer» har utdanningstypene grunnskolelærerutdanning 5-10. trinn en økning på 6 %, mens grunnskolelærerutdanning 1-7. trinn har en nedgang på -5 %. Sykepleierutdanningen har økt med 6 % (inkludert i utdanningsområdet «helsefag»). Søkingen til økonomisk-administrative fag har økt med 8 %. Innen utdanningsområdet «tekno» har 3-årig ingeniørutdanning og sivilingeniørutdanning økt med ca. 7,5 %. 1 Samordna opptak er et nasjonalt organ for høgskoler og universiteter som samordner opptaket av søkerne til høyere grunnutdanninger 2 De fleste grunnstudiene ved UiS (årsstudier, bachelorprogrammene, grunnskolelærerutdanningene og 5-årige masterstudier) søkes til via SO. 3 UiS har flere lokale opptak. De fire største lokale opptakene er: masterutdanninger ved humanistisk fakultet, masterutdanninger ved samfunnsvitenskapelig fakultet, masterutdanninger innenfor teknologiske fag og realfag, samt bachelorutdanninger på deltid og et opptak for internasjonale søkere. De lokale opptakene består av toårige masterutdanninger, årsstudier, påbyggings- og videreutdanninger, bachelorstudier i musikk og dans, deltid bachelor førskolelærerutdanning, bachelor i nettsykepleie (deltid) samt opptaket av internasjonale studenter til internasjonale masterprogram og det ettårige studiet Norsk språk og kultur for fremmedspråklige studenter (NOMSA). 4 Kilde: http://www.samordnaopptak.no/tall/2013/mai/soekerepraar/ 5 En søker kan sette opp flere søknadsalternativer, maksimum 10, til ulike studier og studiesteder. Kilde: http://www.samordnaopptak.no/tall/2013/mai/so46/ 6 Kilde: http://www.samordnaopptak.no/tall/2013/mai/so49/ 2/11

Tabell 1: Endringer i det totale markedet (Norge) for utdanningsområder tilbudt ved UiS 2011* 2012* 2013 Primærsøkere Årlig %- vis PPS Primærsøkere Årlig %- vis PPS Primær søkere Årlig %- vis PPS ESTETISK 3206-3 2,1 2975-7,2 2,0 2887-3 2,1 HELSEFAG 25449 4 2,7 26480 4,1 2,8 27054 2,2 2,8 HISTORIE 3254-4,6 1,1 3212-1,3 1,1 3194-0,6 1,1 IDRETT 3879 16,9 2,7 3838-1,1 2,6 3602-6,1 2,3 JUS 7574-3,3 3,9 8465 11,8 4,1 8784 3,8 4,2 LÆRER 10109 3,4 1,5 11290 11,7 1,7 10656-5,6 1,5 MEDIEFAG 4158 5,5 2,6 4236 1,9 2,7 3996-5,7 2,3 REALFAG 3104 8,6 1,3 3452 11,2 1,5 3485 1 1,5 REISELIV 672-1,9 1,7 772 14,9 1,7 718-7 1,5 SAMFUNN 14559 10,4 2,4 14275-2,0 2,3 13938-2,4 2,3 SPRÅK 4596 0,7 1,6 4930 7,3 1,7 4834-1,9 1,6 TEKNO 10619 1,7 2,0 12747 20,0 2,4 13485 5,8 2,4 ØKADM 13175 12,9 2,8 14321 8,7 2,9 15438 7,8 2,9 * Det kan være litt forskjellige tall for 2011 og 2012 alt etter hvilket år tallene opprinnelig ble satt inn i tabellen i og med at SO gjør mindre oppdateringer. Samlet sett følger UiS delvis de overnevnte nasjonale trendene. UiS sin utvikling i en slik sammenlikning må ses i lys av primærsøkere per studieplass (PPS). En PPS 2 regnes som solid for et studium. Er PPS<2, vil studieprogrammet kunne få utfordringer med å fylle høstens planlagte. Utdanninger ved UiS som har en PPS<1, har problemer. Nedenfor er en gjennomgang av primærsøkere og primærsøkere per studieplass (PPS) ved på de ulike utdanningene sammenliknet med de nasjonale trendene som tabell 1 viser: Estetiske utdanninger: Den nasjonale trenden for utdanningsområdet «estetisk» er på -3 %. Årsstudium i kunst og håndverk og årsstudium i drama ved UiS har hhv gått ned -43 % (siste opptak i 2011) og -58 %. Dette er en stor nedgang i forhold til den nasjonale trenden. Kunst og håndtverk er imidlertid populært med PPS på 3,3, mens drama nå har PPS < 1. Helsefag: Ved UiS har bachelor i sykepleie økt med 10 % (+6 % nasjonalt). Innen utdanningsområdet «helsefag» ligger også bachelorutdanningene sosionom og barnevern. Ved UiS har disse hhv en økning på 10 % og en nedgang på -11 %. Alle tre utdanningene har PPS> 2. Historie: Nasjonalt sett har utdanningsområdet «historie» gått tilbake med -0,6 %. På UiS har bachelor i historie en nedgang på -4 %, mens årstudiene i historie og i religion har nedgang på hhv -15 % og -33 %. Bachelor historie og årstudium historie har nå PPS< 2, mens årsstudium religionsstudier har PPS<1. Idrett: Bachelor i kroppsøving/idrett har en nedgang på -7 % og årsstudium kroppsøving/idrett har en nedgang på -17 % («idrett» er -6,1 % nasjonalt), men begge disse utdanningene har gode primærsøkertall per studieplass (PPS >2) og er blant de mest populære på UiS. Jus: På UiS går bachelor i rettsvitenskap tilbake med -29 % (+4 % nasjonalt). I 2012 hadde imidlertid dette studiet en meget høy søkning. En PPS på 6,2 viser at dette fremdeles er en svært populær utdanning. Lærerutdanninger: Innen utdanningsområdet «lærer» har adjunkt- og lektorprogram i humanistiske fag ved UiS en økning på 14 % (+15 % nasjonalt), mens bachelor i førskolelærer/barnehagelærer har en nedgang på -16 % (-18 % nasjonalt). Bachelor i førskole/barnehage deltid, (ikke inkludert her; ligger i det lokale opptaket), har en økning på 30 %. Når det gjelder grunnskolelærerutdanning, fraviker UiS fra den nasjonale trenden i og med at det er nedgang på begge trinn; 5-10. trinn har en nedgang på -4 % (+6 % nasjonalt), mens grunnskolelærerutdanning 1-7. trinn har en nedgang på -27 % (-5 % nasjonalt). Alle disse utdanningene (adjunkt- og lektorprogram, barnehagelærer, lærer 5-10. trinn og lærer 1-7. trinn) har nå en PPS<2. 3/11

Mediefag: Nasjonal trend i mediefag viser en nedgang på -5,7 %. Bachelor i journalistikk og bachelor i fjernsynsog multimedieproduksjon har hhv gått ned med -19 % og -13 %, men dette er fremdeles noen av de mest populære utdanningene på UiS med PPS på 3,2 for journalistikk og 4,8 for fjernsyn og multimedieproduksjon. Realfag: Området «realfag» (bachelorutdanningene ved UiS i biologisk kjemi og matematikk og fysikk samt årsstudium i matematikk) har gjennomsnittlig økt med 2 % (+1 % nasjonalt). Imidlertid har bachelor i matematikk og fysikk PPS<2, mens de to andre har tilfredsstillende PPS. Reiselivsutdanninger: Reiselivsfagene på UiS (bachelorutdanningene i reiselivsledelse og hotelledelse) har gått tilbake med gjennomsnittlig -13 % (-7 % nasjonalt). Begge utdanningene har nå PPS på 1,8. Det er imidlertid positivt at årsstudiet i restaurantledelse har 42 søkere; PPS er 2,1 (nytt studium; ikke sammenlignbare tall fra 2012). Samfunnsutdanninger: Ved UiS har bachelor i statsvitenskap nedgang med -10 %, mens bachelor i sosiologi og årsstudium i sosiologi har nedgang med hhv -14 % og -12 % (- 2 % nasjonalt). Alle tre utdanningene har nå PPS<2. Språkutdanninger: På nasjonalt plan har språkstudiene gått ned med -2 %, mens språkfagene på UiS har enten tilnærmet samme søkning som i 2012 eller stor nedgang. Både bachelor i nordisk språk og litteratur (-56 %) og årsstudium i nordisk (-19 %) har nå PPS <1. Bachelor i engelsk språk og litteratur har PPS<2, mens årsstudium engelsk har PPS>2. Teknologiutdanninger: Bachelor ingeniørutdanningene har alle en økning i primærsøkere bortsett fra bygg og elektro. Maskin og kjemi ligger øverst med hhv økning på 36 % og 37 %, mens petroleumsgeologi har en økning på 16 %. Bygg og elektro har en nedgang på hhv -16% og -21 % (bachelor elektro Y-vei (ikke inkludert her; ligger i det lokale opptaket) har meget god søkning). Gjennomsnittlig ligger bachelor ingeniørutdanningene på en økning på 3,8 % og mastere i teknologi på en økning på 16,5 %. (Ca. +7,5 % nasjonalt for både bachelor- og masterutdanninger). Bortsett fra bachelorutdanningene i elektro og bygg som har PPS<2, har de andre gode PPS tall. Masterutdanningene har alle, bortsett fra Byutvikling og urban design (PPS<2) gode og svært gode PPS tall. Øk.adm. utdanninger: Søkning til økonomiske-administrative fag ved UiS (bachelorutdanningene i revisjon og øk.adm samt 5-årig master i øk.adm) er på omtrentlig samme nivå som i 2012 (2-årig master i øk.adm, ikke inkludert her; ligger i det lokale opptaket), har en økning på 4 %) Øk.adm fagene ligger derfor under den nasjonale trenden som viser økning på 8 %. Imidlertid viser PPS at utdanningene absolutt er populære; en gjennomsnittlig PPS på 4 mot landsgjennomsnittet innen «øk.adm» på 2,9. Utdanninger ved UiS sammenlignet med andre institusjoner Det er av interesse å se på noen utvalgte utdanninger på UiS sammenliknet med andre læresteder med samme type utdanninger målt etter PPS. Under, i tabellene 2 10, vises oversikter over sykepleierutdanning, sosionomutdanning, barnehagelærerutdanning, begge lærerutdanningene, bachelor- og masterutdanninger i øk.adm. fag og bachelorog masterutdanninger i teknologiske fag sortert på lærersteder. Tabellene 2 6 viser at sykepleie, barnehagelærer, sosialt arbeid og lærerutdanningene på UiS ligger et stykke ned i popularitet sammenliknet med de andre lærestedene som tilbyr samme type utdanning. Sykepleierutdanningen (tabell 2) ved UiS ligger på en 11. plass av 27 læresteder (I det lokale opptaket har bachelor deltid sykepleier også god søkning og PPS 4,2), mens sosionomutdanningen ved UiS (tabell 4) ligger på 7. plass av 12 læresteder, og ligger under det nasjonale PPS snittet på 3,6. Diakonhøgskoler (DHS, BDH og HDH) har tradisjonelt en særstilling innen sykepleie, men også HiB, HiST, UiT, UiA og HiOA har PPS høyere enn UiS. Oversikten over sosionomutdanningen viser at HiB og UiA har over dobbelt så høy PPS som UiS. Av 19 læresteder som tilbyr barnehagelærerutdanning (tabell 3) ligger UiS på en 11. plass i popularitet og ligger under det nasjonale PPS snitt på 1,2. HiOA ligger øverst med PPS 1,81 mens UiS nå har PPS 1,1. (Ved UiS har bachelor førskole/barnehage deltid (lokalt opptak) god søkning og en PPS på 3,2). Når det gjelder lærerutdanningene (tabell 5 og 6) ligger UiS dårlig an (GRL 5-10 ligger på 6. plass av 19 læresteder og GRL 1-7 på 15. plass av 19 læresteder). Begge utdanningene har PPS<2 og spesielt ligger GRL 1-7 dårlig an med en PPS på 1,19. For GRL 5-10 (tabell 5) ligger fem læresteder over UiS i popularitet. Både UiN (PPS 4,29), HiB (PPS 2,22) og UiA (PPS 1,93) ligger over UiS med sin PPS på 1,84. GRL 1-7 (tabell 6) viser at fire læresteder har PPS>2 (bl.a. HiOA) og UiN, UiA, HiB og HiST ligger over UiS selv om de har en PPS<2. UiA har en PPS på 1,74 mot UiS på 1,19. 4/11

GRL 5-10 på UiS hadde i 2011, 2012 og 2013 en gjennomsnittlig PPS på hhv 2,1, 1,9 og 1,8, mens gjennomsnittlig PPS på nasjonalt nivå lå på hhv 1,6, 1,7 og 1,7. GRL 5-10 på UiS har med andre ord hatt synkende PPS fra 2011 til 2013, mens PPS nasjonalt har gått opp med eller holdt seg på samme nivå. GRL 1-7 på UiS hadde i 2011, 2012 og 2013 en gjennomsnittlig PPS på hhv 1,9, 1,6 og 1,2 mens gjennomsnittlig PPS på nasjonalt nivå lå på hhv 1,4, 1,5 og 1,6. GRL 1-7 på UiS har med andre ord hatt synkende PPS fra 2011 til 2013, mens PPS nasjonalt har gått opp. Ifølge SO er tendensen at lærerutdanningene ved UiS har stadig færre primærsøkere fra andre fylker. Tabell 2 Bachelor i sykepleie fordelt på læresteder sortert etter PPS Lærested (PPS)* DHS 90 384 4,3 HIB 170 620 3,6 HIST 238 784 3,3 BDH 70 207 3 UIT 120 335 2,8 HIØ 160 420 2,6 UIA 245 554 2,3 HIT 170 384 2,3 HIOA 663 1457 2,2 HDH 95 206 2,2 UIS 210 433 2,1 HIBU 170 336 2 HIVE 150 300 2 LDH 180 336 1,9 UIN 135 250 1,9 HINT 248 447 1,8 HIHM 232 404 1,7 HIG 205 349 1,7 HIN 45 75 1,7 HIÅ 148 222 1,5 HD 100 150 1,5 HSH 200 274 1,4 HISF 130 187 1,4 HIM 120 143 1,2 HIH 108 118 1,1 HIF 70 80 1,1 HINE 30 34 1,1 *Snitt 2,1 **Snitt 1,2 ***Snitt 3,6 Tabell 3 Bachelor i barnehagelærer fordelt på læresteder sortert etter PPS Lærested (PPS)** HIOA 355 641 1,81 HIHM 175 263 1,5 HIF 30 44 1,47 HVO 60 87 1,45 HISF 68 97 1,43 UIN 60 80 1,33 UIT 120 156 1,3 HIØ 130 166 1,28 UIA 175 208 1,19 HIT 220 246 1,12 UIS 120 133 1,11 DMMH 307 327 1,07 HINE 30 32 1,07 HINT 60 64 1,07 HSH 60 61 1,02 HIVE 120 120 1 NLA 77 77 1 SA/SH 12 8 0,67 HIB 374 247 0,66 Tabell 4 Bachelor i sosialt arbeid fordelt på læresteder sortert etter PPS Lærested (PPS)*** HIB 50 397 7,9 UIA 50 312 6,2 HIØ 42 183 4,4 HIOA 145 599 4,1 DHS 100 405 4 HIST 90 298 3,3 UIS 80 243 3 UIN 70 170 2,4 HVO 50 108 2,2 HIL 90 179 2 HISF 45 73 1,6 HIF 30 32 1,1 5/11

Tabell 5 Lærerutdanning GRL 5-10 fordelt på lærersteder sortert etter PPS Lærested (PPS)* UIN 24 103 4,29 HIØ 40 118 2,95 HIB 152 337 2,22 UIA 100 193 1,93 HIT 95 178 1,87 UIS 70 129 1,84 HISF 35 64 1,83 HIOA 168 303 1,8 HSH 36 64 1,78 HIHM 60 96 1,6 HIST 185 290 1,57 UIT 56 82 1,46 HVO 40 58 1,45 HIVE 60 85 1,42 HIF 40 54 1,35 HIBU 60 75 1,25 HINT 60 73 1,22 HINE 25 21 0,84 NLA 70 59 0,84 Tabell 6 Lærerutdanning GRL 1-7 fordelt på lærersteder sortert etter PPS Lærested (PPS)** HIT 100 240 2,4 HISF 20 43 2,15 HIOA 192 395 2,06 HIØ 60 118 1,97 HIBU 40 75 1,87 UIN 36 64 1,78 UIA 115 200 1,74 HINE 25 43 1,72 HINT 60 100 1,67 HIHM 100 166 1,66 HIB 200 281 1,4 HIVE 60 84 1,4 HIST 195 265 1,36 NLA 40 51 1,27 UIS 80 95 1,19 HVO 60 64 1,07 HSH 54 46 0,85 UIT 84 70 0,83 SA/SH 12 6 0,5 *Snitt 1,7 **Snitt 1,6 Tabellene 7 10 under viser at bachelor- og masterutdanningene innen økonomi og administrasjon og teknologi ved UiS ligger godt og svært godt an i forhold til de (fleste) andre lærestedene som tilbyr tilsvarende utdanninger. Master i øk.adm (tabell 7) ligger på tredjeplass av 9 læresteder, og PPS-snittet av mastere i teknologi (tabell 8) ligger på førsteplass over Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og over NTNU. Tilsvarende ligger PPS-snittet av bachelorutdanninger innen økonomi og administrasjon (tabell 9) på 3. plass av 28 læresteder, og PPS-snittet av bachelorutdanningene i teknologi (tabell 10) på en førsteplass (NTNU tilbyr bare 5-årige utdanninger). Tabell 7* Master i Øk.adm fordelt på læresteder sortert etter PPS Tabell 8* Master i Teknologi (siv.ing.) fordelt på læresteder sortert etter PPS Lærested (PPS) HIBU 10 62 6,2 NHH 440 2265 5,1 UIS 30 134 4,5 HIBU 10 32 3,2 NTNU 25 59 2,4 UIA 100 216 2,2 UIO 50 87 1,7 UIB 22 36 1,6 UIN 35 42 1,2 Lærested *Lærestedene tilbyr ikke nødvendigvis de samme typene masterutdanninger (PPS) UIS 109 485 4,5 AHO** 35 126 3,6 NTNU 1305 4066 3,1 UIA 20 61 3,1 UMB 130 278 2,1 UIT 80 68 0,9 HIN 35 29 0,8 ** Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 6/11

Lærested Tabell 9* Bachelor i øk.adm fordelt på læresteder sortert etter PPS (PPS) HIB 90 566 6,3 UIA 140 588 4,2 UIS 170 658 3,9 HIOA 389 1462 3,8 UIO 190 699 3,7 HIST 310 960 3,1 UIB 70 217 3,1 HISF 80 246 3,1 HIÅ 125 378 3,0 HIG 79 228 2,9 HIHM 130 370 2,9 HIBU 175 441 2,5 NTNU 70 166 2,4 HIM 180 418 2,3 UIT 200 430 2,2 UMB 125 242 1,9 HIVE 125 240 1,9 UIN 140 268 1,9 HSH 100 179 1,8 HIT 235 419 1,8 HIL 145 255 1,8 HIØ 115 194 1,7 NLA 50 81 1,6 HVO 15 23 1,5 HIN 25 32 1,3 HINT 70 79 1,1 HIF 50 52 1,0 HIH 110 80 0,7 Lærested Tabell 10* Bachelor i tekno (ingeniør) fordelt på læresteder sortert etter PPS (PPS) UIS 255 735 2,9 UIA 180 411 2,3 HIG 85 181 2,1 HIB 497 1037 2,1 HSH 100 186 1,9 HIØ 95 176 1,9 HIST 486 831 1,7 HIOA 466 763 1,6 HIBU 102 165 1,6 HIVE 100 150 1,5 HIÅ 95 142 1,5 UIT 90 127 1,4 HIN 270 349 1,3 HIT 110 129 1,2 HISF 45 29 0,6 *Lærestedene tilbyr ikke nødvendigvis de samme typene bachelorutdanninger Tabell 1 og tilhørende analyse samt tabellene 2-6 viser at Det humanistiske fakultet er det fakultetet som har dårligst søkning og laveste PPS. Med noen få unntak har utdanningene PPS <2 og fire av utdanningene har PPS<1. Gjennomsnittlig PPS er 1,6. Det samfunnsvitenskapelige fakultet har fem utdanninger med PPS<2, men snittet for hele fakultetet gir en PPS på 2,6. Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet har en gjennomsnittlig PPS på 3,1, men fem utdanninger har PPS<2. Universitetsdirektørens vurdering: Universitetsdirektøren ber hvert fakultet å vurdere omstrukturering (mht. ressursbruk, antall, utfasing, internasjonalisering etc.) eller å igangsette ekstra markedsføringstiltak for de utdanningsprogrammene som ligger under PPS <2; særlig gjelder dette for utdanninger med en PPS<1. Lærerutdanningene, og spesielt GRL 1-7, er urovekkende. Universitetsdirektøren vil følge opp dette arbeidet. Markedsandeler Tabell 7 viser utviklingen i markedsandeler for institusjonene. UiS har en markedsandel på 4,2 %, som er en nedgang på 0,2 fra i fjor. UiO, HiOA, NTNU, UiB, UiA, HiST og HiB har alle større markedsandeler enn UiS. Fra 2012 gikk UiA forbi UiS i markedsandeler, og denne posisjonen holder de i 2013. UiA har for første gang i år gått forbi HiST. Tabellen viser at UiS har gått noe opp og ned med topp i 2007. Fra 2008 er det nedgang, men i 2011 er UiS på vei opp igjen. Denne posisjonen ble hold i 2012, men 2013 viser igjen nedgang. 7/11

For øvrig har noen av de mindre høgskolene økning i primærsøkertall. Dette gjelder eksempelvis Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Hedemark, Høgskolen i Narvik, Høgskolen i Nord-Trøndelag, Høgskolen i Sogn og Fjordane, NLA Høgskolen og Politihøgskolen. Tabell 7: Utviklingen i markedsandeler for primærsøkertall 2004 2012 i prosent 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 UiO 17,2 16,7 17,4 16,7 15,8 15,5 15,2 15,0 14,5 HiOA 9,9 10,5 10,7 10,6 10,8 10,5 10,5 11,0 10,7 NTNU 9 9,5 10,5 11 10,4 10,2 10,7 10,3 10,1 UiB 8,2 7,8 8 7,9 7,9 8,3 8 7,4 7,8 HiST 4,7 4,8 5 4,9 4,7 4,8 4,6 4,7 4,5 UiA 3,9 4 3,9 3,9 4 4,2 4,1 4,6 4,6 UiS 4,9 4,8 5 4,6 4,4 4,1 4,4 4,4 4,2 HiB 4,8 4,5 5,1 4,8 4,7 4,6 4,3 4,3 4,3 UiT 2 1,8 2 2,1 3,5 3,6 3,5 3,9 3,7 UiN 1,5 1,2 1,4 1,4 1,4 1,3 1,5 1,5 1,6 UMB 0,8 1,1 1,2 1,2 1,2 1,3 1,4 1,4 1,5 Her er sammenlikningsgrunnlaget de andre universitetene og de store regionale høgskolene. Disse utgjør til sammen ca. 67 % av markedet. Markedsandeler er primærsøkertall dividert på totalt antall primærsøkere/ markedet. Kilde tom 2006: SO-sluttstatistikker. Kilde 2007-2013: Maitall. Tabell 8 viser en oversikt over utviklingen i antall planlagte tilbudte studier gjennom Samordna opptak i årene 2006-2013. UiS tilbyr i år 47 studier via SO (to flere enn i fjor). Til sammenligning tilbyr for eksempel UiA 78 studier, HiST 30 og HiB 42. Disse institusjonene ligger nær UiS i markedsandeler. De fleste universitetene tilbyr langt flere studier i SO enn UiS. Tabell 8: Antall studier som tilbys i Samordna opptak 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 NTNU 88 94 93 97 98 105 107 105 UiO 80 82 82 84 87 96 96 97 UiB 80 79 78 83 98 94 93 94 UiA 73 74 70 73 76 75 77 78 HiOA 63 59 63 61 65 73 73 69 UiT 44 44 45 71 69 81 68 65 UiN 43 43 40 43 41 53 48 47 UiS 51 56 53 48 46 45 45 7 47 8 HiB 35 40 40 39 38 42 42 42 7 Bachelor i rettsvitenskap var nytt tilbud. Årstudium i kunst- og håndverk ble ikke tilbudt, men ble tilbudt i 2011. Bachelor i religion, kultur og globalisering er ikke medregnet da studiet ble trukket før søknadsfrist. 8 Årstudium i kunst- og håndverk tilbudt (forrige gang 2011). Årsstudium i restaurantledelse er nytt tilbud. 8/11

UMB 26 30 30 31 32 30 30 30 HiST 30 30 31 27 27 28 30 30 Kilde: SO-statistikk 2006-2013 (mai-tall) Tabell 9 viser beregningene av antall primærsøkere per studieplass (PPS). Fra 2007 til 2008 var det en nedgang i PPS-indikatoren ved UiS. Dette året var det en relativt stor økning i antall disponible (opptaksrammen) og en nedgang i antall primærsøkere til UiS. I 2011 hadde UiS en økning i PPS på 0,4 grunnet god økning i antall primærsøkere samt en nedgang i planlagte. I 2012 hadde UiS fortsatt oppgang med 0,2 med økning i antall primærsøkere og en liten nedgang i planlagte. For 2013 har primærsøkere per studieplass gått ned med 0,2 til 2,4. Tabell 9: Attraktivitet - Antall primærsøkere per studieplass (PPS) 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 HiOA 3,5 3,5 3,4 3,2 3,7 3,3 3,4 3,1 2,9 UiO 3 2,8 2,8 2,8 3 2,8 2,9 3,0 2,9 HiB 2,9 2,8 2,8 2,8 2,9 2,8 2,6 2,8 2,6 NTNU 2,6 1,8 1,9 2,2 2,3 2,3 2,6 2,8 2,7 UiS 2,6 2,4 2,3 2,0* 2,1 2 2,4 2,6 2,4 HiST 2,8 2,8 2,7 2,6 2,9 2,4 2,3 2,4 2,4 UMB 1,4 1,9 1,9 1,9 1,9 1,9 2,1 2,3 2,4 UiB 2,3 2,1 2 2 2,2 2,2 2,3 2,2 2,3 UiA 1,6 1,7 1,5 1,5 1,8 1,8 1,9 2,1 2,1 UiT 1,3 1,1 1,1 1,2 1,6 1,6 1,5 1,9 1,7 UiN 1,3 1,1 1,2 1,2 1,3 1,2 1,2 1,4 1,6 Kilde: Samordna opptaks sluttstatistikker 2004 2006. Maitall for 2007-2013. * I mai 2008 var antall primærsøkere per ved UiS 2,2 (SO-rapporten s. 46). Etter det tidspunktet ble antall ved UiS i forbindelse med opptaket økt (styresak 36/08). Dermed falt antallet primærsøkere per studieplass til 2,0. BA i religion, kultur og globalisering er ikke medregnet i tabellen da studiet ble trukket før søknadsfristen i 2012. Del 2: De lokale opptakene ved UiS Lokalt opptak 3 919 søkere (primærsøknader) kjemper om 1084 i det lokale opptaket (internasjonalt opptak tas separat nedenfor). Dette er en oppgang med 16,1 %. 2-årige masterutdanninger i det lokale opptaket viser en positiv utvikling over tid. I 2013 er det en PPS på 3,7. Dette er igjen en økning fra foregående år: I 2007 hadde 2-årige masterutdanninger en gjennomsnittlig PPS på 2,3, i 2008 en PPS på 2,4, i 2009 og 2010 en PPS på 3,5, i 2011 og 2012 en PPS på 3,6. (5-årige masterutdanninger tilbys gjennom Samorda opptak). Selv om det er en god gjennomsnittlig PPS på de 2-årige masterne, er det likevel en del mastere og påbyggings- og videreutdanninger som har dårlig søkning. På Det humanistiske fakultetet er det, av totalt 27 tilbudte utdanninger, åtte utdanninger som har PPS<1 (master i utdanningsvitenskap matematikkdidaktikk-deltid, master i lesevitenskap heltid og deltid, Master i Literacy Studies-deltid, master i historiedidaktikk-deltid, historie fordypning (30 sp), nordisk fordypning (30 sp) og videreutdanning i utøvende musikk) og fem utdanninger har PPS<2 (PPU musikk og dans, master i utdanningsvitenskap matematikkdidaktikk-heltid, master i utdanningsvitenskap norskdidaktikk, master i historiedidaktikk-heltid og barnehagepedagogikk-nettbasert). Merk at andre retninger i master i utdanningsvitenskap (spesialpedagogikk heltid og deltid samt idrett) har god søkning slik at totalt sett kommer denne utdanningen godt ut med gjennomsnittlig PPS 3,2. 9/11

På Det samfunnsvitenskapelige fakultet er det, av totalt 13 utdanninger, to utdanninger har PPS <2 (videreutdanning i operasjonssykepleie og master i helsevitenskap) og to utdanninger har PPS<1 (videreutdanning i intensivsykepleie og barnesykepleie). Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet har fire utdanninger med PPS<2; master i konstruksjoner og materialermaskinkonstruksjoner, master i Petroleum Engineering-reservoarteknologi (merk at denne utdanningen har god søkning i det internasjonale opptaket), master i byutvikling og urban design og master i matematikk og fysikk (merk at denne utdanningen har god søkning i det internasjonale opptaket), men ingen med PPS<1. Nytt tilbud i 2013 er bachelor i elektro - Y-vei med 138 søknader til 20. Universitetsdirektørens vurdering: Universitetsdirektøren ber hvert fakultet å vurdere omstrukturering (mht. ressursbruk, antall, utfasing, internasjonalisering etc.) eller å igangsette ekstra markedsføringstiltak for de utdanningsprogrammene som ligger under PPS <2; særlig gjelder dette for utdanninger med en PPS<1. Universitetsdirektøren vil følge opp dette arbeidet. Internasjonalt opptak 6147 internasjonale søkere kjemper om 204 på UiS. Dette er en oppgang på 15,2 % fra 2012 (i 2012 var oppgangen 12%). Fra 2008 til 2012 har antallet internasjonale studenter i Norge økt med ca. 42 %. Høsten 2012 var det registrert 19 898 utenlandske studenter 9 i Norge. For internasjonale søknader opereres det ikke med primærsøkere, på samme måte som i SO, da søkeren kan ha søkt flere studieinstitusjoner. Det opereres heller ikke med prioriteringer innen de forskjellige studieprogrammene på UiS. Tabell 10 viser internasjonale søkere. Den største framgangen i internasjonalt opptak har master i Petroleum Engineering med en økning på 37 %. Studiet Norwegian Language and Culture (NOMSA) har en økning på 17 %. De andre studiene har godt med søknader. Den gode internasjonale søkningen viser potensialet UiS har for vekst i det totale studenttallet ved internasjonalisering av sine studieprogrammer. Tabell 10: Internasjonale søkere Studium Søkere Antall studie -plasser % vis endring fra 2012 Årsstudium i norsk språk og kultur for fremmedspråklige studenter (NOMSA) (HUM fak.) 1162 75 17 % Petroleum Engineering (Natural gas, Reservoir og Well) (TN fak.) 1162 25 37 % Offshore Technology (Marine and Subsea, Industrial Asset Management 24 % 1052 35 og Risk Management) (TN fak.) Computer Science (TN fak.) 744 10 8 % Environmental Technology (TN fak.) 518 10 13% Petroleum Geoscience (TN fak.) 496 10 25 % International Hotel and Tourism Leadership (SV fak.) 462 15 12 % Biological Chemestry (TN fak.) 252 10 5 % Master in Literacy studies (HUM fak.) 196 4 15 % Master in Mathematics and Physics (nytt fra 2013) (TN fak.) 103 10 - Sum: 6147 204 Universitetsdirektørens samlede vurdering Universitetsdirektøren er tilfreds med årets søkertall. UiS fremstår som et attraktivt universitet og Stavanger som et konkurransedyktig studiested. I SO er det bare UiO og NTNU av de andre universitetene som har høyere antall primærsøkere per studieplass enn UiS. UMB ligger på omtrent samme nivå som UiS. Utviklingen i de lokale opptakene (norske søkere) over tid viser at UiS tilbyr studier som er populære i markedet. Dette gjelder bl.a. flere 2-årige masterutdanninger, bachelor i utøvende musikk, bachelor i dans, bachelor i barnehageutdanning - deltid, praktisk pedagogisk utdanning - heltid og deltid og bachelor i sykepleie - deltid, De høye søkertallene til de internasjonale studiene viser potensialet UiS har for vekst i det totale studenttallet ved internasjonalisering av studieprogrammene. Flere studier på engelsk vil også gjøre UiS mer attraktiv som studiested og samarbeidspartner internasjonalt. 9 Utenlandske studenter er personer som studerer ved universiteter og høgskoler i Norge, og som har utenlandsk statsborgerskap (Kilde: Database for statistikk for høgere utdanning (DBH)) 10/11

Strategidokument for UiS 2011-2020 legger opp til 10 % internasjonale studenter i 2020 (900 internasjonale studenter). UiS hadde et snitt på 891 internasjonale studenter i 2012 (snitt vår og høst) og 201 av disse var utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram inn til UiS (UiS har fom 2013 tatt i bruk samme tellemåte som Database for statistikk for høgere utdanning). Det er positivt og berikende for universitetet med internasjonale studenter, men det finnes også utfordringer. Ikke minst er dagens boligkapasitet en utfordring for økt opptak. I tillegg er internasjonale studenter ekstra ressurskrevende administrativt sett. Universitetsdirektøren vil i samarbeid med fakultetene ha fokus på de strategiske målene og utfordringene på dette området i årene framover, og vurdere tiltak som kan bidra til at UiS fremstår med en tydeligere internasjonal profil. Tross gledelige totaltall mener universitetsdirektøren at hvert fakultet må gjennomgå de utdanningene som har PPS<2 og spesielt de utdanningene som har PPS<1. Lærerutdanningene, og spesielt GRL 1-7, er urovekkende. Universitetsdirektøren har grunn til å tro at noen studier vil ha ledige til høsten. Dårlig søkte studier i lokale opptak må umiddelbart legges ut på Restetorget på www.uis.no. For SO kan dette gjøres fra 20. juli på Restetorget i SO og på vår nettside. Andre tiltak som må vurderes er omstruktureringer med hensyn til ressursbruk, planer for oppfølging av førsteårs-studenter, antall, utfasing, internasjonalisering, ekstra markedsføringstiltak etc. Universitetsdirektøren vil følge opp dette arbeidet. Universitetsdirektøren oppfordrer fakultetene til å ha et årvåkent fokus på opptaket i år som i fjor. Universitetsdirektøren vil påse at det overbookes for å sikre at studieplassene blir fylt. Universitetsdirektøren ber om tilbakemelding innen 10. september 2013 på hvilke tiltak det enkelte fakultetet har iverksatt for å fylle opp studieplassene og for å høyne attraktiviteten. Disse tiltakene skal inngå i sak om studentopptaket 2013-14 som legges frem for styret i høst. Forslag til vedtak: Styret tar sak om søkertall for UiS 2013 til orientering. Stavanger, 31. mai 2012 John B. Møst universitetsdirektør Anne Selnes strategi- og kommunikasjonsdirektør Saksbehandler: Seniorrådgiver Hege Skjelbred-Knudsen, Strategi- og kommunikasjonsavdelingen. Vedlegg (Del 3): Vedlegg 1: Tabell 1 6: Utvikling i antall primærsøkere, opptaksplasser og PPS ved UiS. Studier gjennom Samordna og lokale opptak. 11/11

Vedlegg 1 SAMORDNA OPPTAK (april-/maitall) - Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) Tabell 1: PPS Opptaksplasser Antall primærsøkere 2009-2013 Det samfunnsvitenskaplige fakultet (SV) PPS PPS 2013 2012 2013 2012 2009 2010 2011 2012 2013 Bachelor i økonomi og administrasjon 4,5 4,4 120 120 432 467 517 527 537 Bachelor i sykepleie 2,1 1,9 210 210 480 416 462 392 433 Bachelor i rettsvitenskap (Lokalt 2011 - I SO fra 2012) 6,2 20,4 35 15 (340) 306 218 Bachelor i barnevern 2,1 2,3 100 100 229 195 223 230 205 Bachelor i sosialt arbeid 3,0 2,8 80 80 211 223 266 221 243 Bachelor i sosiologi 1,6 1,9 80 80 204 142 152 131 Bachelor i reiselivsledelse 1,8 1,9 80 80 141 146 144 148 144 %-vis endring primærsøkere 2012-2013 Endring antall primærsøkere 2012-2013 2 10 10 41-29 -88-11 -25 10 22-14 -21-3 -4 5-årig master i økonomi og administrasjon 4,4** 4,8 30 30 140 143 133** -7-10 Bachelor i hotelledelse 1,8 2,2 53 60 183 136 127 131 98-25 -33 Bachelor i regnskap og revisjon 2,4 2,3 50 50 124 140 135 115 122 6 7 Bachelor i Fjernsyns- og multimedieproduksjon 4,8 5,5 20 20 115 97 104 110 96-13 -14 Årsstudium i sosiologi 1,8 2,0 51 50 109 102 84 102 90-12 -12 Bachelor i journalistikk 3,2 4,0 25 25 128 115 114 99 80-19 -19 Bachelor i statsvitenskap 1,5 1,8 43 40 90 71 64-10 -7 Årsstudium i kunsthistorie* 33 33 0* Bachelor i kunst og kulturvitenskap* 39 39 6* Bachelor i samfunnsfag med personalledelse 231 Årsstudium i restaurantledelse 2,1 20 42-42 Total/gjennomsnittlig PPS 2,6 2,9 997 960 2455 2313 2548 2747 2636-4 -111 Kilde: So45 - Søkertall pr studium (maitall), 99 % -tall, 2013. *Trukket før søknadsfristen i 2011. **Siste oppdateringer i SO (maitall) viser 134 søkere og PPS 4,5 Side: 1/6

SAMORDNA OPPTAK (april-/maitall) Det teknisk-naturvitenskaplige fakultet (TN) Tabell 2: PPS Opptaksplasser Antall primærsøkere 2009 2013 Det teknisk-naturvitenskaplige fakultet (TN) PPS 2013 PPS 2012 2013 2012 2009 2010 2011 2012 2013 % vis primærsøkere 2012-2013 Endring antall primærsøkere 2012-2013 Bachelor i petroleumsteknologi 4,7 5,5 60 50 143 139 166 274 283 3 9 Master i petroleumsteknologi 5,7 3,7 35 45 113 119 128 167 201 20 34 Bachelor i bygg 1,7 2,0 45 45 93 94 113 92 77-16 -15 Master i industriell økonomi 5,8 4,4 20 20 69 82 92 87 116 33 29 Master i offshoreteknologi 5,9 5,7 15 15 40 52 57 86 89 3 3 Bachelor i elektro 1,9 1,9 35 45 58 65 61 84 66-21 -18 Bachelor i petroleumsgeologi 3,8 4,2 25 20 48 31 50 83 96 16 13 Bachelor i maskin 2,7 2,0 40 40 57 56 67 79 108 37 29 Bachelor i data 1,9 1,7 40 45 84 75 70 75 76 1 1 Bachelor i biologisk kjemi 2,0 1,4 25 30 49 51 41 42 49 17 7 Årsstudium i matematikk 2,6 2,0 15 20 44 30 36 40 39-3 -1 Master i informasjonsteknologi 2,6 3,3 10 10 17 17 29 33 26-21 -7 Bachelor i matematikk og fysikk 1,3 1,5 20 20 27 29 25-14 -4 Master i konstruksjoner og materialer 2,1 1,8 15 15 30 33 30 27 31 15 4 Bachelor i kjemi og miljø 2,0 1,1 15 20 26 25 21 22 30 36 8 Master i byutvikling og urban design 1,6 1,1 14 15 29 42 14 17 23 35 6 Bachelor i matematikk 13 15 Bachelor i teknisk realfag 11 8 Master i realfag, lærerutdanning 11 Total/gjennomsnittlig PPS 3,1 2,7 429 455 935 934 1002 1237 1335 8 98 Kilde: So45 - Søkertall pr studium (maitall), 99 %-tall, 2013. Side: 2/6

SAMORDNA OPPTAK (april-/maitall) - Det humanistiske fakultet (HF) Tabell 3: PPS Opptaksplasser Antall primærsøkere % vis primær søkere Endring antall ant primærsøkere Det humanistiske fakultet (HF) 2013 2012 2013 2012 2009 2010 2011 2012 2013 2012-2013 2012-2013 Bachelor i førskolelærer 1,1 1,4 120 110 180 149 156 159 133-16 -26 Grunnskolelærerutdanning 5.-10- trinn 1,8 1,9 70 70 140 144 134 129-4 -5 Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn 1,2 1,6 80 80 121 154 131 95-27 -36 Årsstudium idrett/kroppsøving 4,3 5,2 20 20 110 86 134 103 85-17 -18 Årsstudium i engelsk 2,1 2,3 48 43 106 77 112 99 100 1 1 Bachelor idrett/kroppsøving 3,6 3,8 25 25 86 70 85 96 89-7 -7 Årsstudium historie 1,5 1,9 47 42 94 72 75 81 69-15 -12 Adjunkt og lektorprogram i humanistiske fag 1,8 2,0 50 40 65 78 78 89 14 11 Bachelor i historie 1,4 1,4 34 34 45 40 45 48 46-4 -2 Årsstudium i religionsstudier 0,8 3,6 30 10 37 36 39 36 24-33 -12 Bachelor engelsk språk og litteratur 1,2 1,2 30 30 36 43 29 35 35 0 0 Årsstudium i nordisk 0,9 1,1 30 30 30 21 32 32 26-19 -6 Årsstudium i drama 0,7 1,7 15 15 30 28 20 26 11-58 -15 Bachelor i nordiske språk og litteratur 0,8 1,8 10 10 14 15 6 18 8-56 -10 Religion, kultur og globalisering* (40)* Årsstudium kunst og håndverk 3,3 10-61 53 58 ** 33-33 Årsstudium i fransk 19 Allmennlærer 249 Årsstudium i tysk 14 1 Bachelor i religion 7 Årsstudium i spansk 59 Total/gjennomsnittlig PPS 1,6 1,9 619 559 1177 1017 1167 1076 972-10 -104 Sum alle fakultet 2,4 2,5 2045 1974 4567 4264 4717 5060*** 4943 2,37*** (2,31) -117*** Kilde: So45 - Søkertall pr studium (maitall), 99 %-tall, 2013.*Trukket før søknadsfristen. **Ikke tilbudt i 2012.***SO opererer med 5 063 primærsøkere i 2012 og dermed 120 færre pr.søkere Side: 3/6

LOKALT OPPTAK (april-/maitall) Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) Tabell 4: Utviklingen i antall primærsøkere i det lokale opptaket ved SV Primærsøkere per studieplass (PPS) Opptaks-plasser Antall primærsøkere 2010-2013 %-vis endring primærsøkere Endring antall primærsøkerer Det samfunnsvitenskaplige fakultet (SV) 2013 2012 2013 2012 2010 2011 2012 2013 2012-2013 2012-2013 Master i økonomi og adm. 5,8 5,5 80 80 320 375 441 460 4 19 Master i samfunnssikkerhet 7,6 6,2 40 40 196 240 248 304 23 56 Master i endringsledelse 5,9 5,0 40 40 215 244 200 234 17 34 Bachelor i sykepleie, deltid 4,2 3,9 30 30 92 112 118 125 6 7 Kreftsykepleie, 2 år deltid 2,9 20 56-58 - - -58 Master i sosialfag 2,5 1,9 22 30 69 59 57 56-2 -1 Master i internasjonal hotell- og reiselivsledelse 2,9 3,0 15 15 66 39 45 43-4 -2 Master i dokumentarproduksjon 2,3 10 23-23 Tverrfaglig veiledning 25 39-42 - - -42 Masterstudium i helsevitenskap (alle spesialiseringer) 1,8 2,4 65 50 64 152 121 114-6 -7 Master i kunst- og kulturvitenskap* (10) 17 27 Anestesisykepleie, 1.5 år heltid (90 sp.) 9,4-5 - 56 47-47 Barnesykepleie, 1.5 år heltid (90 sp.) 0,4-5 - 11 2-2 Operasjonssykepleie, 1.5 år heltid (90 sp.) 1,6-10 - 17 16-16 Intensivsykepleie, 1.5 år heltid (90 sp.) 0,9-15 - 24 13-13 Psykisk helsearbeid, fordypn. i sykepleie, 2 år deltid (60 sp.) 34 Psykisk helsearbeid tverrfaglig, 2 år deltid (60 sp.) 22 Bachelor i rettsvitenskap (i SO fom 2012) 340 Helsesøsterutdanning, 2 år deltid (60 sp.) 11,9-25 - 319 298-298 Flerkulturell forståelse, 2 år deltid (60 sp.) 13 Akuttmottak og prehospitale tjenester, 2 år - heltid (120 sp.) 33 Totalt /gjennomsnittlig PPS med rettsvitenskap 4,8 4,0 362 330 1311 1940 1330 1735 30 405 Totalt /gjennomsnittlig PPS uten rettsvitenskap 4,8 4,0 362 330 1311 1600 1330 1735 30 405 Kilde: Opptakskontoret ved UiS. *Trukket før søknadsfristen Side: 4/6

LOKALT OPPTAK (april-/maitall) - Det teknisk-naturvitenskaplige fakultet (TN) Tabell 5: Utviklingen i antall primærsøkere i det lokale opptaket ved TN Primærsøkere per studieplass Kilde:Opptakskontoret ved UiS (PPS) Opptaksplasser Antall primærsøkere %-vis endring primærsøkere Endring antall primærsøkerer Det teknisk-naturvitenskaplige fakultet (TN) 2013 2012 2013 2012 2010 2011 2012 2013 2012-2013 2012-2013 Bachelor i elektro Y veien 6,9-20 - 138-138 Master i Industriell økonomi 4,1 4,4 30 30 126 132 133 123-8 -10 Master i Offshore technology - Subsea Technology 8,1 7,8 10 10 66 57 78 81 4 3 Master i Industrial Asset Management 2,5 7,7 15 10 59 46 77 38-51 -39 Master i Konstruksjoner og materialer, bygg- og offshorek. 5,2 5,1 15 15 112 76 78 3 2 Master i Konstruksjoner og materialer maskinkonstr. 1,9 2,2 10 10 13 22 19-14 -3 Master i Konstruksjoner og materialer 141 Master i Petroleum Engeneering-Well Engineering 2,4 3,7 20 15 55 47-15 -8 Master i Informasjonsteknologi-automatisering og signalbehand. 3,4 2,9 15 15 35 35 43 51 19 8 Master i Risikostyring 2,7 2,2 20 20 39 26 43 53 23 10 Master i Petroleum Engineering-Resevoarteknologi 1,3 2,6 20 15 83 70 39 26-33 -13 Master i Computer Science 4,2 3,6 10 10 23 25 36 42 17 6 Master i Biological Chemistry 2,9 2,6 10 10 23 28 26 29 12 3 Master I Matematikk og fysikk 1,5-10 15-15 Master i Petroleum Geosciences Engineering 2,2 2,0 13 13 11 24 26 28 8 2 Master i Environmental Technology 2,3 2,3 10 10 26 22 23 23 0 0 Master i Byutvikling og urban design 1,3 2,1 10 10 26 20 21 13-38 -8 Master i Samfunnssikkerhet 2,4 2,1 10 10 20 18 21 24 14 3 Sikkerhetsadministrasjon (ettårig påbyggingsstudium) 12 - Environmental Monitoring in the Northern regions 4 - Master i Bærekraftig energiteknologi 0 40 47 Byutvikling, (ettårig påbyggingsstudium 60 sp.) 1 - Petroleumsteknologi (ettårig påbyggingsstudium, 60 sp.) 1 - Totalt/ gjennomsnittlig PPS 3,3 3,5 248 203 736 675 719 828 15 109 Side: 5/6

LOKALT OPPTAK (april-/maitall) Det humanistiske fakultet (HF) Tabell 6: Utviklingen i antall primærsøkere i det lokale opptaket ved HF Kilde: Opptakskontoret ved UiS Primærsøkere per studieplass (PPS) Opptaksplasser Antall primærsøkere %-vis endring primærsøkere Endring antall primærsøkere Det humanistitiske fakultet (HF) 2013 2012 2013 2012 2010 2011 2012 2013 2012-2013 2012-2013 Bachelor i utøvende musikk 6,2 5,4 30 40 335 213 214 186-13 -28 Praktisk pedagogisk utdanning, heltid (60 sp.) 4,2 3,8 50 50 107 116 191 212 11 21 Praktisk pedagogisk utd. deltid 3,0 3,2 60 60 116 62 189 180-5 -9 Praktisk pedagogisk utd. musikk og dans 1,5-20 - 30-30 Bachelor i førskolelærerutdanning, deltid (4-årig) 3,2 2,5 50 50 127 114 124 161 30 37 Bachelor i dans (4-årig) 3,7 4,3 20 20 115 104 86 73-15 -13 Master i spesialpedagogikk,deltid (utd.vitensk) 4,1 4,1 20 20 64 73 81 82 1 1 Master i spesialpedagogikk,heltid (utd.vitensk) 4,0 4,0 20 20 79 88 80 80 0 0 Videreutdanning i utøvende musikk 0,9 1,9 20 30 56 17-70 -39 Master i utøvende musikk (120 sp.) 2,7 2,9 18 18 42 48 52 49-6 -3 Årsstudium i utøvende musikk (grunnstudium) 3,4 4,5 10 10 26 45 34-24 -11 Musikkproduksjon/opptaksteknikk (60 sp.) 3,5 3,6 10 10 23 26 36 35-3 -1 Småbarnspedagogikk, ettårig deltid (30 sp.) 0,8 40 32-32 - - -32 Postgraduate Diploma, Music Performance (60sp.) 3,8 4,2 5 5 7 18 21 19-10 -2 Master i Literacy Studies, heltid og deltid 1,3 1,3 16 16-26 20 21 5 1 Master i lesevitenskap, heltid og deltid 0,7 1,0 20 20-22 20 14-30 -6 Master i historiedidaktikk, heltid og deltid 0,8 0,9 20 20 i.o. 26 17 16-6 -1 Barnehagevitenskap, deltid MA (120 sp.) 1,5 10 21-15 - - -15 Master i utdanningsvitenskap, idrett 4,1-10 - 41-41 Master i utdanningsvitenskap, norskdidaktikk 1,2-5 - 6-6 Engelsk fordypning (30 sp.) 3,2 1,5 5 10 15 11 15 16 7 1 Master i matematikkdidaktikk,deltid(utd.vitensk) 0,6 1,2 10 10 16 5 12 6-50 -6 Master i matematikkdidaktikk,heltid(utd.vitensk) 1,6 1,8 5 5 4 7 9 8-11 -1 Historie fordypning (30 studiepoeng) 0,4 0,7 5 10 12 13 7 2-71 -5 Nordisk fordypning (ett semester, 30 sp.) V10 0,8 0,4 5 10 8 14 4 4 0 0 Div. videreutd. på IMD/musikkteoretiske studier - 52 25 6-6 Barnehagepedagogikk, nettbasert 1,5-40 0 i.o. 44 58-58 Studier som ikke tilbys i 2012 eller 2013 28 7 Totalt/ gjennomsnittlig PPS 2,9 2,74 474 484 1090 1101 1326 1356 2 30 Sum alle fakultet med rettsvitenskap 3,6 3,3 1084 1027 3137 3716 3375 3919 16,1 544 Sum alle fakultet uten rettsvitenskap 3,6 3,3 1084 1027 3137 3376 3375 3919 16,1 544 Side: 6/6