Sak: Primærsøkertall 2007 Dato:

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Strategi- og kommunikasjonsavdelingen NOTAT Til: SKA Sak: Primærsøkertall 2007 Dato: I dette notatet gjøres det rede for utviklingen i søkertall ved Universitetet i Stavanger. Notatet er todelt: Del 1 fokuserer på primærsøkertall fra Samordna opptak (SO), dvs. grunnstudiene, bachelor-programmene og enkelte masterstudier 1. Sluttrapporten fra SO publiseres i januar 2008, slik at 2007-tall i dette notatet baserer seg på standardrapporter; antall tilbud, fordelt på prioritet/utdanningstype/ lærested o.l. Del 2 ser på utviklingen i antall primærsøkere i det lokale opptaket; videreutdanning, bachelor og 2-årig master. Del 1: SAMORDNA OPPTAK (SO) FAKTA OM SØKERMASSEN Samordna opptak har registrert til sammen søkere til høyere grunnutdanning i Norge. Det er en nedgang i søkermassen på 1,6 % 64 % av de som får tilbud om studieplass, får dette på sitt høyest prioriterte studieønske (primærsøkere). Blant universitetene går NTNU, UiT og UMB frem i antall primærsøkere. UiS, UiB og UiO går tilbake. FAKTA OM UIS UiS har stabile totalsøknadstall med en liten økning fra søknader i 2006 mot i Markedsandelen målt i antall primærsøkere er stabil på 5 %. Nedgang på 3,7 % i antall primærsøkere fra i fjor til i år. I 2007 er antall primærsøkere til UiS 4612, som er 175 færre primærsøkere enn i fjor. Antall (planlagte) studieplasser er Antall primærsøkere per studieplass (PPS) er i gjennomsnitt 2,3. Dette er et solid resultat, og ingen store endringer har skjedd de siste fire årene. Det er ifølge SO totalt fem nye studier ved UiS sammenlignet med (Dette tallet beregnes ved å subtrahere utgåtte studier fra de nye studiene). De nye studiene er; kjøkken- og restaurantledelse, læreutdanning realfag, offshoreteknologi teknisk miljøvern, offshoreteknologi industriell teknologi og ledelse, mattematikk (Bachelor) og risikostyring. Studiet natur og miljøfag (HUM) er i år fjernet. SO-tallet for nye studier er noe misvisende, da det er gjennomført strukturelle endringer ved TN-fakultetet, samt at kjøkken- og restaurantledelse tidligere har vært med i det lokale opptaket (ikke nytt studie ved UiS). 75 % av søkerne har Rogaland som hjemstedsfylke, 8 % kommer fra Hordaland 4. 1 Jfr. Søkerhandboka 2007, Samordna opptak. 2 Totalsøknadstall analyseres ikke i notatet pga. irrelevans i forhold til strategiske beslutninger. Kilde: O-sak 35/06 Søkertall for UiS Tall fra SO Tall fra SO, sluttrapporten 2006.

2 Tabell 1: Antall primærsøkere ved store utdanningsinstitusjoner, * UiS (-3,7 %) UiB (-3,8 %) HiA (-9,4 %) UiO (-2,6 %) NTNU (+1,2 %) UiT (+0,4 %) HiB (+6,6 %) HiO (-5,3 %) UMB (+5,1 %) Markedet (-1,6 %) * Prosentvis endring, , i parentes. Alle 2007-tall er foreløpige, ferdig rapport fra SO kommer i januar Kilde: SO [nedlastet 30. aug. 2007]. Side: 2/23

3 FAKULTETENES SØKERMASSE 2007 SV= Det samfunnsvitenskapelige fakultet, TN= Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, HUM= Det humanistiske fakultet. SV: Primærsøkerantallet som helhet faller med 3,2 % for SV-fakultetet: Selv om primærsøkertallet faller noe i 2007, er søknadstallene til de fleste SVstudier gode. Søkertallet og rekrutteringsarbeidet burde likevel overvåkes og videreutvikles (nedgangen i 2006 var på hele 15 %). Økonomi og administrasjon, samt revisjon har i år hatt en stor økning i antall primærsøkere. Søkningen til sosionomstudiet (sosialt arbeid), kunst- og kulturvitenskap, sosiologi, kunsthistorie og fjernsyn/multimedia går ned. De fleste av disse studiene har likevel langt flere søkere enn studieplasser. Antall studieplasser ved SV-fakultetet (grunnstudiene) er i år er 908, antall førsteprioritetssøkere er 2556, 1666 fikk tilbud om studieplass, og 1053 møtte ved studiestart 6. PPS for SV er i gjennomsnitt i år 2,8, dvs. 2,8 søkere per studieplass. Imidlertid skiller Kunst- og kulturvitenskap (0,6), hotelledelse (1,8), kunsthistorie (1,6) og kjøkken- og restaurantledelse (1,6) seg negativt ut med PPS mindre enn 2, dvs. 4 studier av totalt 15. Generelt regnes en PPS>2 som solid 7. Tabell 2: SV-fakultetet: Antall primærsøkere per studium, rangert etter prosentvis økning i 2007: Ant. planlagte Studium studiepl PPS kortnavn Endring 74 5,4 Økonomi og admin % 49 2,3 Revisjon % 67 3,4 Personalledelse % 99 2,8 Barnevern % 25 4,5 Journalist % 33 2,0 Økonomi/informatikk % 67 3,0 Reiselivsledelse % 179 2,5 Sykepleier % 79 1,8 Hotelledelse % 79 2,6 Sosialt arbeid % 48 0,6 Kunst-/kulturvitensk % 30 3,5 Sosiologi % 20 6,7 Fjernsyn-/multimedie % 19 1,6 Kunsthistorie % 15 1,6 Kjøkken- og rest.led nytt 6 Kilde: Opptakskontoret ved UiS. 7 Kilde: Rapport søkertall for UiS 2005 (SKA). Side: 3/23

4 TN: Primærsøkerantallet som helhet øker med 4 % ved TN-fakultetet: Her er det stor variasjon mellom de ulike studiene. Størst fremgang er det innen realfagene; ingeniør og biologisk kjemi. Søkermassen til studieprogrammene i offshoreteknologi, hvor det er foretatt endringer i spesialiseringsretningene, er med å bidra til fortsatt vekst i teknologi- og realfagstudier. Det er tre nye studier; risikostyring, offshoreteknologi industriell teknologi og ledelse, samt offshoreteknologi teknisk miljøvern. Studiene supplerer de eksisterende offshorelinjene ved fakultetet (alle tre har sin opprinnelse som innholdskomponenter i studiet offshoreteknologi). Offshoreteknologi har i år altså endret navn/struktur og heter offshoreteknologi offshore systemer (SO benytter samme studiumkode for dette studiet som fjorårets offshoreteknologi). Det nye Bachelorsstudiet i matematikk supplerer årsstudium matematikk, og det kan være en forklarende faktor for nedgangen i antall søkere til dette studiet. I år er det 420 studieplasser ved TN, 943 førsteprioritetssøkere, 649 fikk tilbud om studieplass, og 478 møtte ved studiestart 8. PPS for TN-fakultetet totalt er i år 2,25. Imidlertid har 10 av 19 studier en PPS som er lavere enn 2 (se tall i tabell nedenfor). Tabell 3: TN-fakultetet: Antall primærsøkere per studium, rangert etter prosentvis økning i 2007: Ant. planlagte Studium studiepl PPS kortnavn Endring 10 2,2 Teknisk realfag % 18 2,2 Biologisk kjemi % 15 4,1 Industriell økonomi % 28 2,0 Data % 39 2,8 Bygg % 10 1,2 Konstruk. og material % 10 1,3 Ingeniør, kjemi % 5 2,2 Biologisk kjemi % 68 3,3 Petroleumsteknologi % 39 1,3 Elektro % 15 1,4 Info.teknologi % 5 5,4 Offshore systemer % 10 1,6 Bygg, 2-årig % 35 1,1 Matematikk (årsstudium) % 20 3,4 Petroleumsteknologi % 5 1,2 Samfunnssikkerhet % 5 1,4 Offshore-tekn.miljøv nytt 15 1,5 Matte (Bachelor) nytt 15 0,6 Læreutd, realf 5-årig nytt 5 8,8 Offshoreteknologi nytt 5 1,5 Risikostyring nytt 8 Kilde: Opptakskontoret ved UiS 9 Bachelor. 10 Master. Side: 4/23

5 HUM: Primærsøkerantallet som helhet faller med 19 % ved HUM-fakultetet. Dette utgjør 240 studenter: I år er det en generell nedgang i antall primærsøkere til de fleste studiene ved fakultetet. Kun et studium øker i forhold til i fjor (fransk årsstudium med en PPS på 1,7). Studiet natur og miljøfag er i år fjernet. Kunst og håndverk og idrettsfagene er de best søkte fagene ved HUM-fakultetet med en PPS på hhv. 6,1 for kunst og håndverk og 4,2 og 5,6 for idrettsfagene. Søkningen til allmennlærer- og førskolelærerstudiet er tilfredsstillende (hadde en sterk fremgang i fjor), men har en PPS lavere enn 2 (det ideelle er PPS>2) på hhv. 1,7 og 1,8. Det er få søkere til språkfag. Dette er del av en nasjonal trend, og ikke unikt for UiS. Kun et av språkfagene har en PPS>2; engelsk (årsstudium) har, selv med en nedgang i antall primærsøkere, oppnådd en solid PPS lik 2,2. Det er i år er 790 studieplasser ved HUM, 1122 førsteprioritetssøkere, 1218 fikk tilbud om studieplass, og 703 møtte ved studiestart 11. PPS for HUM er i år 1,4. Dette er ikke tilfredsstillende. Av 16 studier har 13 en PPS lavere enn 2. Tabell 4: HUM-fakultetet: Antall primærsøkere per studium, rangert etter prosentvis økning i 2007: Ant. planlagte Studium studiepl PPS kortnavn Endring 15 1,7 Fransk (årsstudium) % ,8 Førskolelærer % 25 4,2 Idrett (Bachelor) % 40 0,9 Nordisk % 20 5,6 Idrett (årsstudium) % 50 2,2 Engelsk % 135 1,7 Allmennlærer % 30 0,3 Hist./kultur, KRL % 30 1,0 Språk og litt., eng % 30 1,2 Hist./kult, historie % 40 1,1 Kristendom % 35 0,4 Tysk % 30 0,3 Språk/litt., nordisk % 10 6,1 Kunst og håndverk % 20 0 Fransk språk og litt % 20 0,1 Tysk språk og litt % Tabell 2 4, kilde: Samordna opptak (SO), soekertall_2007 [nedlastet 16. aug. 2007]. 11 Kilde: Opptakskontoret UiS. 12 Kunnskapsdepartementet ga i år UiS penger til å utdanne 36 ekstra førskolelærere, deltid (lokalt opptak). Side: 5/23

6 ANDRE AKTØRER NTNU: Fram også i år, 1,2 %. NTNU tilbyr i år åtte nye studier, mens Gresk og Afrikastudier utgår. De ender dermed med en total økning på seks studier. Fremgang for realfag, idrett og lærerutdanningene. Franskstudiet har hatt 10 søkere de siste årene, mens i år hadde studiet 24. Ellers kan det nevnes at NTNUs tyske språkstudie går ned med 43 %, og er tilbake på en mer normal søkermasse etter voldsom økning i fjor. Stabile på andre språkfag, arkitektutdanning, sivilingeniørutdanning, økonomi og samfunnsvitenskapelige fag. Spansk (årsstudium) har en PPS=3,8. Ifølge SO har NTNU fjernet seks språkstudier de siste tre årene (Gresk, Kommunikasjon, Lingvistikk, Latin årsstudium, Swahili og Fonetikk). UiB: Tilbake med 3,8 %. Ett mindre studium. Fremgang for studiene off. org/ledelse, lærer - språk (5-årig), estetiske fag, informatikk og geofysikk. Realfag har en generell fremgang. Fag som går kraftig tilbake er for eksempel bachelor retorikk (-42.9 %), bachelor språk og informasjon (-25 %), spansk årsstudium (-40.8 %), fransk årsstudium (-35.5 %) og engelsk årsstudium (-32.6 %). Det nye studiet språk/ interkulturell kommunikasjon har PPS=0,8, mens nanoteknologi har PPS=2,9. HiA: Tilbake med 9,4 %. Fem nye studium, og fire er fjernet (OS-tall viser dermed ett nytt). Fremgang for studiene religion, etikk og kultur, ingeniør (IKT) samt ernær./mat og kult. Fag som går kraftig tilbake er for eksempel fysikk (), og tysk/kommunikasjon (media) Økonomi og administrasjon går tilbake. Andre aktører, bl.a. UiS, merker fremgang innen denne studieretningen. I år har HiA fjernet studiene; tyskoversetting, franskovers., språk og kultur(fransk), energi og økonomi. I fjor fjernet HiA språk og kultur (tysk). HiB: Frem med 6,6 %. Totalt fem nye studier. Økningen skyldes bl.a. fremgangen i søkere til det ettårige studiet idrett. I fjor var det 56 søkere, mens det i år var 224 søkere (400 % økning pa.). Samfunnsfag/globalstudie og folkehelsearbeid opplever også økning i søkermassen. De nye studiene ingeniør undervannsteknikk, idrett (lærer), samt mat og helse har alle gode søkertall. I 2005 fjernet HiB fagene; vernepleier (deltid), kunst og håndverk, kunst og håndverk (deltid), heimkunnskap, natur, samf., miljø (realfag) og natur og miljøfag (realfag). Side: 6/23

7 UiO: Tilbake med 2,6 %. Fem nye studier, og tre er fjernet. Fem nye studier har bra søkertilstrømning; matem. og øk., spansk (årsstudium), informatikk/robot, psykologi (prof, høst og vår). Spansk (årsstudium) har 215 primærsøkere dette tilsvarer en PPS=8,6. Mye tyder på at spansk har blitt mer populært de seneste årene blant søkerne i Samordna opptak. Flere ungdomsskoleelever har muligheten til å velge spansk valgfag, og den fremtidige etterspørselen til høyre studier innen spansk vil sannsynligvis øke. UIS OG MARKEDET De ulike studiestedenes markedsandel målt i primærsøkere fra 2005 til 2007 har vært mer eller mindre uendret. Figur 1: kakediagram/markedsandeler Andre 31 % UMB 1 % UiT 2 % HiA 4 % HiST 5 % HiB 5 % UiS 5 % UiO 18 % HiO 11 % NTNU 10 % UiB 8 % Offshoretekn 5 Fjernsyn-/multimedie Kunst og håndtverk Byutvikling 5 Kroppsøving/idrett Offshore systemer Økonomi og admin. Journalist Idrett/kroppsøving Drama IIndustriell økonomi Sosiologi Petroleum Personalledelse Petroleumsteknologi Personalledelse Reiselivsledelse Bygg Barnevern Sosialt arbeid Sykepleier Engelsk Biologisk kjemi 5 Tekn realfag Biologisk kjemi Data Økonomi/informatikk Maskin Risikostyring 5 Førskolelærer Hotelledelse Allmennlærer Fransk Bygg, 2-årig Historie Kunsthistorie Kjøkken- og rest.led Informasjonstekn Offshore-tekn.miljøv. 5 Elektro Ingeniør, kjemi Samfunnssikkerhet Konstr. og material Hist./kult, historie Kristendom Matematikk Språk og lit. Eng. Nordisk Kunst-/kulturvitensk. Lærerutd. Realfag Hist./kultur, KRL Språk/litt., nordisk Tysk språk og litt. 4,5 4,2 4,1 4,1 3,9 3,5 3,4 3,3 3,3 3 2,8 2,8 2,6 2,5 2,2 2,2 2, ,9 1,8 1,8 1,8 1,7 1,7 1,6 1,6 1,6 1,6 1,4 1,4 1,3 1,3 1,2 1,2 1,2 1,1 1,1 1 0,9 0,6 0,6 0,3 0,3 0,1 6,7 6,1 5,6 5,6 5,4 5,4 8,8 Figur 2 viser antall primærsøkere per studieplass (PPS) ved UiS i De studiene som havner under snittet for UiS (2,2) krever ekstra oppmerksomhet. Vi ser at dette gjelder en del TN-studier, hotelledelse, lærerutdanningene, noen HUM-studier og spesielt språkstudier. Side: 7/23

8 Tabell 5 ser på søknadsutviklingen for UiS. Her kommer endringer i markedsandel og antall primærsøkere per studieplass (PPS) tydelig frem. Tabell 5: Søknadsutviklingen for UiS ( ) Primærsøkere Markedsandel primærsøkere (%) 5,1 5,1 5,1 5 Studieplasser Antall primærsøkere pr studieplass (PPS) 2,45 2,49 2,37 2,30 DEMOGRAFI OG GEOGRAFI 1560 av primærsøkerne til UiS har Rogaland som hjemstedsfylke. Fordeling av primærsøkere på hjemstedsfylke (fig.3: kakediagram nedenfor) er uendret frem til 2006; 75 % av primærsøkerne kommer fra Rogaland, 8 % fra Hordaland, 4 % fra Vest-Agder og 3 % fra Oslo og Akershus. Ideelt sett burde UiS ha flere søkere fra andre fylker. Også de andre utdanningsinstitusjonene i Norge har en hoveddel av studenter fra sitt hjemstedsfylke. Ved HiB er 60 % av søkerne fra Hordaland, ved HiA er 63 % fra Agder-fylkene. Universitetene i Oslo, Bergen og Trondheim ligger noe lavere med en andel på ca. 50 % 14. a) Bakoverskuende perspektiv: Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at folkemengden i Rogaland, og på landsbasis, innenfor primærmålgruppen (19 21 åringer) har økt de siste fem årene. Tall fra SO (sluttstatistikken 2006) viser derimot at det har blitt totalt færre søkere til høyere studier generelt fra fylkene Rogaland, Hordaland og Vest-Agder (tabell 6) 15. Tabell 6: Endring antall søkere fordelt på fylker Fylke Endring i % Rogaland ,1 Hordaland ,1 Vest-Agder ,2 Buskerud ,5 13 Planlagte studieplasser ved UiS 2007/08. Tall fra SO. 14 Alle tall er fra sluttrapporten Nedgangen har pågått noen år, og kan muligens skyldes det gode arbeidsmarkedet. Side: 8/23

9 I følge sluttrapporten fra SO i 2006 blir UiS mer avhengig av søkerne fra Rogaland og Hordaland (hovedhjemstedsfylkene) 16. Det blir altså færre søkere fra de viktigste fylkene totalt, men flere av dem er primærsøkere ved UiS. b) Fremoverskuende perspektiv: Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at folkemengden i Norge innenfor primærmålgruppen øker i årene frem mot Deretter vil folkemengden flate noe ut, og vil nærme seg 2008-nivå i Den samme utviklingen gjelder for Rogaland (Kilde: Figur 4: AVSLUTTENDE KOMMENTARER DEL 1 Gjennomgangen av primærsøkertallene fra OS 2007 viser at UiS har hatt en svak nedgang i antall primærsøkere. Markedsandelen til UiS ligger stabilt rundt 5 %. Det har vært en oppgang i flere av de viktige ingeniørfagene, samt i revisjon og økonomi og administrasjon. Nesten alle språkstudiene fortsetter nedgangen. Sosialt arbeid (sosionomutdanning), barnevern og sykepleier har alle en bra PPS, men vi må være bevisst nedgangen i antall primærsøkere som har pågått de siste fem årene. I søkerhåndboka (Samordna opptak 2007) tilbyr SV-fakultetet ved UiS studiene sosiologi og samfunnsfag og personalledelse under studiekategorien samfunnsfag, psykologi. Det var i år 1465 primærsøkere til profesjonsstudiet psykologi ved Universitetet i Oslo (UiO), dette tilsvarer en PPS=33,3. Med tanke på den høye etterspørselen kan det være aktuelt for SV-fakultetet å vurdere å tilby årsstudium i psykologi. Lengre psykologistudier krever en større investering, som neppe går i breakeven før etter flere år. Ingeniørutdanningene ved UiS har en god søkertilstrømning. Vi ser for eksempel at petroleumsfagene er sterkt etterspurt internasjonalt. For å møte denne etterspørselen ble antall studie- 16 SO-tall viser bl.a. at antallet søkere fra Hordaland til UiS økte med 11,5 % fra 2005 til Side: 9/23

10 plasser ved petroleumsfagene utvidet med % høsten Det nye studietilbudet lærerutdanning, realfag har dessverre ikke oppnådd et tilfredsstillende søkerantall (PPS=0,6). Her kan det vurderes nye markedsføringstiltak. Nedgangen fra 2006 til 2007 på landsbasis i antall søkere til språkfagene er 6,9 %. Enkelte av tilbyderne av høyere språkstudier i 2007 opplever ikke nedgangskonjunkturen like sterkt som UiS. Dette kan f.eks. ses ved NTNU (fransk, spansk), og UiB (spansk). Det kan muligens være noe å lære ved å studere andre institusjoners tilbud innen språkstudier (struktur og innhold). a) Ungdomsskolene: Elever på ungdomsskolen kan fra høsten 2007 velge et 2. fremmedspråk i tillegg til engelsk. Minimumstilbudet skal være minst ett av språkene tysk, fransk, spansk eller russisk. Fem Osloskoler tilbyr i tillegg arabisk, kinesisk, tyrkisk, urdu og vietnamesisk 18. Figur 5 viser utviklingen i antall elever med 2. fremmedspråk i ungdomsskolen 19. Dataene fra Grunnskolens informasjonssystem viser en klar nedgang i antall elever som velger tysk som andrespråk, og en klar økning blant dem med spansk som andrespråk. Etter kunnskapsløftet høsten 2007 er videregående opplæring inndelt i tre studieforberedende (og ni yrkesfaglige) utdanningsprogrammer. Utdanningsprogrammet studiespesialisering inneholder programområdene: realfag, språkfag, formgivingsfag og samfunnsfag og økonomi 20. b) Videregående skoler: Den nye strukturen for fordypningene på videregående skole vil trolig påvirke rekrutteringsgrunnlaget for språkfagene på UiS i årene som kommer. De nye programområdene snevrer inn kombinasjonsmulighetene for elevene. Det er blitt vanskeligere å kombinere språkfag med andre spesialiseringer. Det var høsten 2007 mulig å velge programområdet språkfag ved tre ulike videregående skoler i Rogaland (ca. antall elever høsten 2007 i parentes): Stavanger Katedralskole (35), Sandnes (20), Vardafjell Haugesund (12) 21. Tabell 9 viser prosentvis fordeling av elever på studieretningsfag i Vk2 skoleåret 2006/2007 sammenlignet med søkningen til de ulike programområdene innen studiespesialisering på Vg2 skoleåret 2007/ Kilde: 18 Kilde: 19 Kilde: Grunnskolens Informasjonssystem på Internett, Spansk ble registrert som andrespråk i Utdanningsdirektoratet, 21 Kilde: Rogaland fylkeskommune. 22 Kilde: Utdanningsdirektoratet, Statistikk/ Analyse_av_sokerstatistikk_2007.pdf. Side: 10/23

11 Tabell 9: Andel med full fordypning i to språkfag på Vk2 inneværende skoleår 2006/07 10,9 % Andel med full fordypning i to realfag på Vk2 inneværende skoleår 06/07 28,8 % Andel uten full fordypning i realfag eller språk 60,3 % Andel som hadde fordypning forming på Vg1 6,3 % Andel som søker programområdet for språk i Vg2 skoleåret 2007/08 5,9 % Andel som søker programområde for realfag i Vg2 2007/08 44,1 % Andel som søker programområde for samfunnsfag og økonomi i Vg2 07/08 42,6 % Andel som søker programområde formgiving i Vg2 07/08 6 % Andel som søker andre tilbud i studiespesialisering i Vg2 07/08 1,7 % Utdanningsdirektoratets analyse av søkerstatistikken for 2007 viser at vesentlig færre elever velger fordypning i språkfag på Vg2, sammenliknet med tidligere år. Samtidig ser søkningen til realfag ut til å øke betydelig fra fjoråret. Det er viktig å få fram i våre kommunikasjonskanaler at næringslivet og nasjonen Norge trenger personer med språkkompetanse for å kunne hevde seg på den internasjonale arena. Her vil det i fremtiden være jobbmuligheter. Særlig valgmuligheten til å kombinere språkkunnskap og annen kunnskap (realfag, økonomi og lignende) i graden sin vil kunne gi økt søkertilstrømning. Uavhengig av hvilke andre fag man er interessert i, vil språkkompetanse ofte være en forutsetning for fordypning, forståelse og gode karrieremuligheter. Direktør Sigrun Vågeng i NHO påpeker for eksempel at "Tyskland er en av Norges desidert viktigste handelspartnere. Dersom norsk ungdom ikke vil lære seg tysk, kan det få uheldige konsekvenser" (Hegnar Online, 1. juni i år). Ved UiS tilbyr Hotell og reiseliv valgfrie emner innen tysk og fransk (10 studiepoeng). Økonomi og informatikk har ikke språk blant sine valgfrie emner, det samme gjelder Økonomi og administrasjon. Det kan vurderes å integrere anbefalte valgemner innen språk i de ulike studietilbudene. Studietilbudene ved UiS i kategorien Teknologi og naturvitenskap kan også vurdere å tilby språk som anbefalte valgemner. Spansk språkkunnskap vil være en nøkkelkompetanse i det fremtidige samarbeidet med noen av de største aktørene innen oljeindustri og offshorevirksomhet (Mexico, Venezuela osv.). Studietilbud i spansk ved UiS vil derfor kunne øke søkertallene til språkfag. Her er det et potensial for samspilleffekter mellom fakultetene. Betydelig vekst i antall primærsøkere hos utdanningsinstitusjoner kan ofte forklares med opprettelse av nye studier. HiB har for eksempel i år fem nye studier å tilby, og disse er etterspurt i markedet. Vi ser at noen institusjoner skiller seg ut ved å markedsrette studietilbudet Det er viktig å se og forklare langsiktige tendenser i ungdommens utdanningsvalg, og dermed sikre at UiS tilbyr studier som gir høy rekruttering på lang sikt. Side: 11/23

12 Del 2: DET LOKALE OPPTAKET VED UIS Det lokale opptaket omfatter i hovedsak videreutdanning, 2-årig master og bachelor (IMD og førskolelærerutdanning, deltid). DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET I år er det en 17 % oppgang i antall primærsøkere ved fakultetet. Fakultetet tilbyr syv flere studier i år enn i fjor. Gjennomsnittlig PPS= 3,9. Dette er meget solid. Nytt i år under lokalt opptak er for eksempel helsesøsterutdanning og anestesisykepleie. De har begge en sterk PPS> 10. Masterstudium i samfunnssikkerhet har i år en økning i antall primærsøker på 70 %. Fire studier har en dårlig PPS. Dette gjelder masterstudium i sosialt arbeid (sosionom), masterstudium i internasjonal hotell- og reiselivsadm., rusproblematikk og intensivsykepleie. Tabell 10: Utviklingen i antall primærsøkere i det lokale opptaket ved SV Primærsøkere lokalt opptak SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET PPS 2007 Masterstudium i endringsledelse ,5 Masterstudium i endringsledelse, deltid ,2 Masterstudium i intern. hotell- og reiselivsadm ,3 Masterstudium i samfunnssikkerhet ,6 Masterstudium i økonomi og administrasjon Masterstudium i helse- og sosialfag ,2 Masterstudium i sosialt arbeid (sosionom) 51 1,7 Masterstudium i helse, heltid 49 Masterstudium i helse, deltid 54 Masterstudium i kunst- og kulturvitenskap ,3 Helsesøsterutdanning ,4 Aldring og eldreomsorg ,1 Rusproblematikk ,5 Anestesisykepleie 51 10,2 Intensivsykepleie 22 1,5 Operasjonssykepleie 25 2,5 Barnesykepleie ,2 Psykisk helsearbeid tverrfaglig ,9 Psykisk helsearbeid, fordypn. i sykepleie ,2 Kjøkken- og restaurantledelse Totalt/ gjennomsnittlig PPS ,9 PPS= Antall primærsøkere per studieplass (avrundet til én desimal). Når data mangler står antall studieplasser i parentes. 23 Samordna opptak fra Side: 12/23

13 Tabell 11: Utvikling i antall studieplasser i det lokale opptaket ved SV SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET Masterstudium i endringsledelse Masterstudium i endringsledelse, deltid Masterstudium i intern. hotell- og reiselivsadm Masterstudium i samfunnssikkerhet Masterstudium i økonomi og administrasjon Masterstudium i helse- og sosialfag Masterstudium i sosialt arbeid (sosionom) 30 Masterstudium i helse, heltid 15 Masterstudium i helse, deltid 20 Masterstudium i kunst- og kulturvitenskap Helsesøsterutdanning 25 Aldring og eldreomsorg 25 Rusproblematikk Anestesisykepleie 5 Intensivsykepleie 15 Operasjonssykepleie 10 Barnesykepleie 5 Psykisk helsearbeid tverrfaglig Psykisk helsearbeid, fordypn. i sykepleie Kjøkken- og restaurantledelse Sum Samordna opptak fra Dataene for totale primærsøkere og totale studieplasser er ikke nøyaktige for årene fordi tabellene tar utgangspunkt i studietilbudet i 2007 (og dermed blir data for utgåtte studier underrapportert). Side: 13/23

14 DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET Har en 7 % nedgang i antall primærsøkere. Fakultetet tilbyr tre flere studier. Gjennomsnittlig PPS= 1,8. Petroleumsteknologi (ettårig påbyggingsstudium), med PPS=5, har hatt en jevn økning i antall primærsøkere de siste tre årene. Datateknikk har opplevd en jevn nedgang i antall primærsøkere de siste tre årene. Samfunnssikkerhet har en nedgang i antall primærsøkere på hele 71 %. Studiet sikkerhet er i år fjernet. Risikostyring - master i teknologi/siv.ing.5-årig er nytt. Det nye studiet master i risikostyring, 2-årig har hele 31 primærsøkere til 10 studieplasser. Dette studiet er åpent for økonomistudenter fra SV-fakultetet (i tilegg til TN-studentene). Studier med en PPS<1 er: samfunnssikkerhet, byutvikling, medisinsk teknikk, kybernetikk/signalbehandling og datateknikk. Tabell 12: Utviklingen i antall primærsøkere i det lokale opptaket ved TN Primærsøkere lokalt opptak TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG FAKULTET PPS 2007 Byutvikling ,8 Medisinsk teknikk ,8 Petroleumsteknologi (ettårig påbyggingsstudium) ,1 Sikkerhetsadministrasjon ,4 Master i teknologi (120 sp): Industriell økonomi ,7 Samfunnssikkerhet ,4 Datateknikk ,7 Kybernetikk/signalbehandling ,9 Konstruksjoner og materialer ,8 Materialteknologi 6 11 Teknisk miljøvern ,5 Offshore systemer ,7 Offshore konstruksjon Maskinteknikk Industriell teknologi og driftsledelse ,7 Byutvikling og urban design Petroleumsteknologi ,9 Petroleumsteknologi, engelsk variant (20) Risikostyring 16 1,6 Sikkerhet Offshore technology 10 2 Offshore technology, internasjonalt opptak (20) M. Biologisk kjemi, 2-årig, Akvatisk miljøvitenskap 6 1,2 M. Biologisk kjemi, 2-årig, Molekylær- og cellebio 21 2,1 Master i biologisk kjemi 17 Master i risikostyring, 2-årig 31 3,1 Totalt/ gjennomsnittlig PPS ,8 PPS= Antall primærsøkere per studieplass (avrundet til én desimal). Når data mangler står antall studieplasser i parentes. Side: 14/23

15 Tabell 13: Utvikling i antall studieplasser i det lokale opptaket ved TN TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG FAKULTET Byutvikling Medisinsk teknikk Petroleumsteknologi Sikkerhetsadministrasjon Master i teknologi (120 sp): Industriell økonomi Samfunnssikkerhet Datateknikk Kybernetikk/signalbehandling Konstruksjoner og materialer Materialteknologi 10 9 Teknisk miljøvern Offshore systemer Offshore konstruksjon 10 9 Maskinteknikk Industriell teknologi og driftsledelse Byutvikling og urban design Petroleumsteknologi Petroleumsteknologi, engelsk variant Risikostyring 10 Sikkerhet Offshore technology 5 Offshore technology, internasjonalt opptak 20 M. Biologisk kjemi, 2-årig, Akvatisk miljøvitenskap 5 M. Biologisk kjemi, 2-årig, Molekylær- og cellebio 10 Master i biologisk kjemi 20 Master i risikostyring, 2-årig 10 Sum Side: 15/23

16 DET HUMANISTISKE FAKULTET I år er det en 19 % nedgang i antall primærsøkere ved fakultetet. Fakultetet tilbyr to færre studier enn i fjor. Det nye studiet master i historiedidaktikk oppnådde en PPS=1,2 UiS fikk i år penger fra Kunnskapsdepartementet til å utdanne 36 ekstra førskolelærere 26. PPS for denne utdanningen er 4,3. IMD har gode søkertall for studiene: bachelor, faglærerutdanning i jazzmusikk, klassisk musikk, dans og utøvende musikk klassisk, samt i masterprogram i utøvende musikk, instrumental-/vokalutøving, IMD har få søkere til musikkproduksjon/opptaksteknikk, praktisk pedagogisk utdanning, arrangering/komponering. Emne praktisk spansk (15 studiepoeng), som er nytt fra høsten 2007, er blitt godt mottatt i markedet. HUM hadde planlagt 30 studieplasser (maks 40). Nå etter studiestart er 45 oppmeldt til eksamen. Tar vi med de interne deltakerne fra UiS blir tallet 50. Språkfagene, fransk fordypning og tysk fordypning, skiller seg negativt ut med lav verdi for antall primærsøkere per studieplass (PPS). Studiene årsstudium i samfunnsfag og engelsk årsstudium med didaktikk har PPS< 1. Studiene norsk 2, halvårsstudium og KRL 2, halvårsstudium har en PPS< 0,5. Disse fire er valgemner i lærerutdanningen. Det er derfor muligheter for at flere studenter enn de som takker ja i det lokale opptaket er meldt opp til eksamen Side: 16/23

17 Tabell 14: Utviklingen i antall primærsøkere i det lokale opptaket ved HUM Primærsøkere lokalt opptak PPS HUMANISTISK FAKULTET 2007 B i førskolelærerutdanning, deltid ,3 B, faglærerutdanning i klassisk musikk ,6 B, faglærerutdanning i jazzmusikk ,2 B, faglærerutdanning i dans ,8 B. program i utøvende musikk - klassisk Årsstudium i samfunnsfag ,5 Musikkproduksjon/opptaksteknikk ,5 Engelsk årsstudium med didaktikk ,7 Norsk språk og kultur for fremmedspr. studenter (60) Praktisk pedagogisk utdanning heltid ,8 Praktisk pedagogisk utdanning deltid Praktisk pedagogisk utdanning IMD 8 5 0,5 Masterstudium i spesialpedagogikk ,9 Masterprogram i utøvende musikk ,2 Master i historiedidaktikk ,2 Master i grunnskolens matematikkfag 4 0,5 Historie fordypning ,5 Nordisk fordypning Fransk fordypning ,3 Tysk fordypning ,4 Instrumental-/vokalutøving Arrangering/komponering ,4 Annen videreutd. på IMD ,2 KRL 2, halvårsstudium ,1 Norsk 2, halvårsstudium ,2 Postgraduate Diploma, Music Performance 5 (4) Totalt/ gjennomsnittlig PPS ,8 B=Bachelor Side: 17/23

18 Tabell 15: Utvikling i antall studieplasser i det lokale opptaket ved HUM HUMANISTISK FAKULTET B i førskolelærerutdanning, deltid B, faglærerutdanning i klassisk musikk B, faglærerutdanning i jazzmusikk B, faglærerutdanning i dans B. program i utøvende musikk - klassisk Årsstudium i samfunnsfag Musikkproduksjon/opptaksteknikk Engelsk årsstudium med didaktikk Norsk språk og kultur for fremmedspr. studenter Praktisk pedagogisk utdanning heltid Praktisk pedagogisk utdanning deltid Praktisk pedagogisk utdanning IMD Masterstudium i spesialpedagogikk Masterprogram i utøvende musikk Master i historiedidaktikk 0 20 Master i grunnskolens matematikkfag 8 Historie fordypning Nordisk fordypning Fransk fordypning Tysk fordypning Instrumental-/vokalutøving Arrangering/komponering Annen videreutd. på IMD KRL 2, halvårsstudium Norsk 2, halvårsstudium Postgraduate Diploma, Music Performance 4 4 Sum Instrumental-/vokalutøving A, B og C. Side: 18/23

19 AVSLUTTENDE KOMMENTARER DEL 2 Gjennomgangen av primærsøkertallene fra det lokale opptaket i 2007 viser at UiS har hatt en oppgang i antall primærsøkere per studieplass fra 2006 til 2007 på 8,7 %. Antallet primærsøkere er i år totalt Det har vært en 70 % oppgang i antall primærsøkere til masterstudium i samfunnssikkerhet (SV), 22 økning % til petroleumsteknologi (TN), 37 % økning til masterstudium i spesialpedagogikk (HUM) og 48 % økning til masterprogram i utøvende musikk (HUM). Alle disse studiene har også en solid PPS(>2). Det har vært en 26 % nedgang i antall primærsøkere til masterstudium i internasjonal hotell- og reiselivsadministrasjon (SV), 55 % nedgang til datateknikk (TN) og 41 % nedgang til Kybernetikk/ signalbehandling (TN). Disse tre studiene har en PPS mindre enn to (PPS<2). Samfunnssikkerhet (TN) skiller seg negativt ut i 2007 med en 71 % nedgang i antall primærsøkere og en PPS=0,4. Figur 6 viser antall primærsøkere per studieplass (PPS) ved det lokale opptaket i De studiene som havner under to (PPS<2) krever ekstra oppmerksomhet LOKALT OPPTAK Helsesøsterutdanning Anestesisykepleie M i endringsled., deltid Instrumental-/vokalutøving M i samfunnssikkerhet B faglærer i dans B i faglærer jazzmusikk Petroleumstekn. B i førskolelærer, deltid M i øk. o g adm. Industriell tekn. og drift P sy. helsearb, ford. sykepleie M i risikostyring, 2år B i utøv. musikk klassisk Psysisk helse tverrf. M i spesial ped. Industriell øk. B faglær. Klassisk musikk Operasjonssykepleie M i endringsledelse M i kunst- og kulturv. M i helse- og sosialfag M i utøvende musikk Aldring og eldreroms. M biologisk kjemi (cellebio) Offshore techn. Petroleumstekn. Praktisk ped.utd. heltid Konstruksjoner og mat. M i sosialt arb. Offshore sys. Risikostyring Rusproblematikk Intensivsykepleie Tekn. miljøvern Sikkerhetsadmin. M i intern. hotell- og reise Annen videreut. IM D M i his.didaktikk M biologisk kjemi (akvatisk miljøv.) Byutvikling og urban design Nordisk fordypn. Praktisk ped.utd. deltid Byutvikling M edisinsk teknikk Datateknikk Engelsk årss. M. didaktikk Årss. samfunnsfag M usikkprod./opptakstekn. Praktisk ped. IM D M. i grunnsk. matematikk Historie fordypn. Arrangering/komponering Tysk fordypn. Samfunnssikkerhet Fransk fordypn. Norsk 2 KRL 2 7 6,6 5,8 5,2 5,1 4,3 4 3,7 3,2 3,1 3 2,9 2,9 2,7 2,6 2,5 2,5 2,3 2,2 2,2 2,1 2,1 2 1,9 1,8 1,8 1,7 1,7 1,6 1,5 1,5 1,5 1,4 1,3 1,2 1,2 1, ,8 0,8 0,7 0,7 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,4 0,4 0,4 0,3 0,2 0,1 8,2 11,4 10,2 Side: 19/23

20 Figurene under viser endring i antall studieplasser og PPS-verdier (fra 2004 til 2007) for ulike studier i det lokale opptaket ved UiS. X-aksen viser årstall, og Y-aksen er antall studieplasser samt PPS*10. PPSverdiene er ganget med ti for å fungere i punktdiagrammet. For PPS-grafen (lyseblå) blir dermed verdien 20 på Y-aksen det samme som PPS=2. Alle punkt under 20 for PPS-linjen er derfor hvert å merke seg (studier med dårlig oppslutning blant primærsøkere). For studieplassgrafen (mørkeblå) betyr verdien 20 på Y-aksen 20 studieplasser. Figur 7: Samfunnssikkerhet (TN) Studiepl. samfunnssikk erhet PPS*10 samfunnssikk erhet Her ser vi at studiet har en svært dårlig PPS på 0,4. Selv med kutt i antall studieplasser fra 2006 til 2007 synker PPS-verdien. Figur 8: Industriell økonomi (TN) Studiepl. industriell økonomi PPS*10 industriell økonomi Studiet har en PPS større enn 2 i år, dette er et bra resultat. Antall studieplasser har økt siden Side: 20/23

21 Figur 9: Årsstudium samfunnsfag (HUM) Studiepl. årsstud. samfunn PPS*10 årsstud. samfunn Dette studiet har økt antallet studieplasser (fra 5 til 35 plasser). Studiet har gått fra en PPS>5 til en PPS< Figur 10: Tysk fordypning (HUM) Studiepl. tysk fordypning PPS*10 tysk fordypning Fordypning i tysk har redusert antall studieplasser, men PPSverdien ligger stabilt rundt 0,4. Side: 21/23

22 Figur 11: Praktisk pedagogisk utdanning heltid (HUM) Studiepl. praktisk pedagogisk utdanning heltid PPS*10 praktisk pedagogisk utdanning heltid Her ser vi en negativ PPSutvikling. I år er PPS<2. Figur 12: Historie fordypning (HUM) Studiepl. historie fordypning PPS*10 historie fordypning Studiet har en reduksjon i antall studieplasser, og en liten økning i PPS-verdi. PPS er fremdeles under 0,5. Figur 13: Fransk fordypning (HUM) Studiepl. fransk fordypning PPS*10 fransk fordypning Dette studiet har i år minsket antall studieplasser med 50 %, men opplever allikevel en reduksjon i PPS Side: 22/23

23 KILDER TIL SVAKHETER OG BEGRENSNINGER MED NOTATET Tall fra Samordna opptak i 2007 er foreløpige. Den gjennomarbeidet sluttrapporten fra SO med kommentarer publiseres i januar Tallmateriale om primærsøkere fra Rogaland til studiested for 2007 er ikke publisert, kun antall søkere fra hjemstedsfylke til studiestedsfylke. Derfor er noen av de geografiske kommentarene i notatet basert på data fra sluttrapporten i En generell utfordring er sammenligningen av tall fra ulike år. Det kan for eksempel være strukturelle forskjeller i registreringen av 2001-tall sammenlignet med de foreløpige tall i Det viser seg at tallene fra SO om nye studier kan være noe misvisende. Dette har vi tatt hensyn til i analysen av nye studier ved UiS, men vi har ikke gått de andre studiestedene i sømmene angående denne problemstillingen (navneendringer, struktur og innhold). Utviklingen i det lokale opptaket er komplekst mht nye og utgåtte fag. Dataene for totale primærsøkere og totale studieplasser er ikke nøyaktige for årene fordi tabellene (i del 2) tar utgangspunkt i studietilbudet i Saksbehandler: Kjartan Lindland, markedsrådgiver (strategi- og kommunikasjonsavdelingen) kjartan.lindland@uis.no, tlf Side: 23/23