Grunneier Erling Liabø Fjærem Søndre 7540 Klæbu NOTAT 07. SEPTEMBER 2012 Til: Fra: - den det måtte angå NIVA ved Morten Andre Bergan Kopi: Sak: Akvatiske mangfoldundersøkelser, vannkvalitet og yngel-ungfiskregistreringer i Fjæremsplassbekken. Innhenting av kunnskapsgrunnlag for berørt bekk i tiltaksområde for igangsatt reguleringspianarbeid knyttet til oppfylling og nydyrking ved Nidarheim i Klæbu kommune, Sør-Trøndelag I e-post av 18. august i år fra Klæbu kommune v/geir Magne Sund vedr. Fjæremsplassbekken kommenteres det at oppfyllingen medfører blant annet bekkelukking. Tiltak som berører vassdrag, må vurderes av NVE etter vannressursloven 8 om konsesjonsplikt. Dersom det konkluderes med at vassdragstiltaket er konsesjonspliktig, må det søkes om konsesjon etter vannressursloven. For vassdragstiltak, som ikke medfører manipulering av vannføring og vannstand, har NVE anledning til å avgjøre om behandlingen av en reguleringsplan etter plan- og bygningsloven kan erstatte en konsesjonsbehandling etter vannressursloven, jf. vannressursloven 20. Forutsetningen for at en reguleringsplan skal kunne erstatte en konsesjonsbehandling etter vannressursloven, er at reguleringsplanen inneholder tilstrekkelig med opplysninger til at NVE kan vurdere hvordan de allmenne interessene i vassdraget vil bli berørt, og om disse vil bli tilstrekkelig ivaretatt. I den forbindelsen er det viktig at reguleringsplanen inneholder opplysninger om b.l.a følgende forhold: «Det må gis en beskrivelse av fisk- og bunndyrfaunen, og hvordan det planlagte tiltaket kan påvirke disse faunaelementene. Det må legges vekt på å sjekke ut om det kan være rødlistarter i det aktuelle utfyllingsområdet.» På forespørsel fra grunneier Erling Liabø har NIVA ved Morten Andre Bergan den 7.9.2012. utført feltundersøkelser for å beskrive bekkens eventuelle fiskesamfunn og eventuelle betydning for Nidelvas stedegne ørretbestand. Videre er det gjort vurderinger av det planlagte tiltakets påvirkning på dagens tilstand for fisk. Bekkens bunndyrsamfunn er undersøkt for å gi en beskrivelse av dagens akvatiske mangfold i tillegg til miljøtilstand, samt angi potensiale for rødlistede arter knyttet til
2 bunndyrsamfunnet. Videre er en vannprøve analysert for næringssalter og bakterier for gi et øyeblikksbilde av vannkjemisk tilstand. NIVA har utarbeidet vedlagte notat på bakgrunn av disse undersøkelsene. Bunndyr og fiskeundersøkelser i sidebekk til ferskvannsstasjonær strekning av Nidelva ved Fjærem. Innledning Bekken i denne undersøkelsen er ikke navnsatt på kart, og er ikke definert som egen vannforekomst i Vann-nett. NIVA benytter Fjæremsplassbekken som navn på vassdraget i dette notatet, som følge av bekkens nærhet til Fjæremsfossen og gårdsnavn i nedbørfeltet. Fjæremsplassbekken er aldri tidligere undersøkt mht akvatisk biologi så langt vi kjenner til. Bekken kommer hovedsakelig fra skog- og myrområder vest og nordvest for Fjæremsåsen (268 moh). Deler av bekkens nedbørfelt er i dag dyrkamark i stedet for skog og myr, med innslag av spredt bebyggelse. Bekkens to greiner, en fra nord i retning Nordset og en fra vest retning Fjæremsåsen, møtes øst for Fjæremsplassen. Herfra renner bekken ned mot Nidelva i ett løp, og munner i Nidelva om lag 500 meter nedstrøms Fjæremsfossen. Fjæremsplassbekken kjennetegnes ved å gå i en ravinedal som er mindre berørt av menneskelig påvirkning i nedre avsnitt før munning til Nidelva. Bekken har beskjeden størrelse, med snittbredde på 1,5 (1-2 +) meter etter samløp med de to sidegreinene. Fra munning til Nidelva og opp mot bekkedelingen domineres substratet av elvegrus og stein, med innslag av finere substrat som sand. Spredt storstein forekommer. Bekken domineres av strykstrekninger, med spredte innslag av mindre kulper med dybde opp mot 0,5 meter ved normale vannføringer. Kantevegteasjonen er intakt, der den også er tett overhengende i partier av bekken. Etter bekkedelingen endrer substratsammensetningen seg i bekken. Greina mot nord utgjør i dag hovedtilsiget. Her domineres bekken av rislepartier med finere substrat bestående av sand og småstein i grusstørrelser, med innslag av grunnere kulper dominert av mudder. Kun spredte innslag av elvestein forekommer. Det er synlig leire i dagen langs kanter og i selve bekkestrengen langs hele Fjæremsplassbekken. Stasjonsvalg og undersøkelsesomfang Fire stasjoner ble valgt ut på bakgrunn av tiltakets problemstillinger (se figur 1 og 2 for oversiktskart over bekkens beliggenhet og plangrense for tiltaket/tiltaksområdet). Stasjon 1a var lokalisert i nedre deler før munning til Nidelva (se kart over stasjoner i figur 3). På denne stasjonen ble det utført kvantitative elfiskeundersøkelser, bunndyrundersøkelser og vannprøvetaking. Stasjonsområdet ble også avfisket kvalitativt med elfiskeapparatet. Stasjon 1b ble kun undersøkt kvalitativt med elfiskeapparatet. Fjæremsplassbekken har potensiale for å være en gyte-/rekrutteringsbekk (Bergan m.fl. 2012) for stedegen nidelvørret. Tilsvarende bekker i ferskvannstasjonær strekning av Nidelva er tidligere vurdert som viktige gyteområder for nidelvørreten (se Bergan 2011, Bergan & Arnekleiv 2009) og det vil være viktig å synliggjøre om dette er tilfelle i Fjæremsplassbekken i forkant av tiltaket. De to nederste stasjonsområdeme befinner seg like utenfor (nedenfor) tiltaksområdet, og kan potensielt kunne bli påvirket av ovenforliggende arbeider.
3 Stasjon 2 a, i området hvor bekken deler seg i to greiner, ble kun avfisket kvalitativt med elfiskeapparatet. Stasjon 2b ble også avfisket kvalitativt med elfiskeapparatet i tillegg til at bunndyrundersøkelser ble gjennomført. Stasjon 2b var lokalisert i tilsigreina mot nord, altså hovedgreina etter bekkedelingen. Figur 3 viser stasjonslokaliseringen nærmere angitt på kart. Figur 1. Oversiktskart tiltaksområde.
Figur 2. Plangrense angitt i kart. Stiplet linje angir tiltaksområde. Blå linje viser bekkeløpet. 4
5 Figur 3. Kartangivelse av stasjoner i Fjæremsplassbekken (bekkeløp angitt med blå strek) i september 2012. (Kart hentet fra http://kart.finn.no/) Metodikk Fiskeundersøkelser Elfisket ble gjennomført etter standardisert metode (Jf. NS-EN 14011), det vil si tre gjentatte overfiskinger med et opphold på 30 minutter mellom hver fiskeomgang (Bohlin et al. 1989). Samtlige fiskearter som ble fanget ble registrert. Fisk fra hver omgang ble oppbevart levende i en bøtte til fisket på stasjonen var avsluttet. All fisk ble lengdemålt fra snutespiss til naturlig utstrakt halefinne. Etter lengdemåling ble fiskene sluppet tilbake i vassdraget igjen. Det ble beregnet tetthet av yngel og ungfisk etter Zippin (1958) Aldersfordelingen i materialet tar utgangspunkt i lengdefrekvensfordelingen hos den registrerte fisken Bunndyrundersøkelser Metoden for innsamling av bunndyr materialet var i henhold til Vanndirektivet-/Vannforskriften og Veileder 01: 2009: Klassifisering av miljøtilstand i vann (DG, 2009). Metoden går ut på at en holder en standard elvehåv (25 x 25 cm, maskevidde 250 μm) ned mot elvebunnen og sparker opp substratet ovenfor håven, slik at bunndyrene og annet organisk materiale blir ført av vannstrømmen inn i håven (jf. NS4719 og NS-ISO 7828). Det ble tatt 3 x ett minutts prøver, der hvert minutts prøvetaking besto av 3 delprøver à 1 m (R1= 3 x 20 sek) på hver stasjon. I alt ca 9 meter lengde av elvebunnen ble prøvetatt, og fra områder med fortrinnsvis hurtigrennende vannhastighet og habitater med stein/grussubstrat (stryk- og rislepartier). Små kulper ble også inkluert, dersom de fantes i stasjonsområdet. Etter hvert minutt med sparking ble håven tømt for å hindre tetting av maskene og tilbake-spyling av materiale ut av håven. Hver prøve ble konservert med etanol i felt for videre bearbeiding og taksonomisk bestemmelse i NIVAs laboratorier. Bunndyrmaterialet er vurdert etter
6 metoder som indikerer miljøbelastning-/påvirkning. For å kunne rangere eutrofiering og/eller organisk belastning i vassdraget, er ASPT-indeksen benyttet, og økologisk tilstand klassifisert på bakgrunn av denne. Denne indeksen må derimot benyttes med varsomhet i små bekker, da naturtilstanden er ulik større vassdrag. ASPT verdiene og tilstandsklassene for vannforskriften/vanndirektivet er interkalibrert for bruk i større vassdrag. NIVA benytter derfor ekspertvurdering av bunndyrsamfunnet i små bekker eller der substratet er uegnet. En vanlig tilnærming til biologisk mangfold i bekker og elver er en vurdering av forekomsten av ulike indikatortaksa i samfunnet av bunndyr. En mye brukt indeks her er det totale antall EPT arter/taxa, som tar utgangspunkt i hvor mange arter av døgnfluer (Ephemeroptera), steinfluer (Plecoptera) og vårfluer (Trichoptera) en registrerer på lokaliteten. En reduksjon i antall EPT taxa i forhold til det en ville forvente var naturtilstanden danner grunnlaget for vurderingen av påvirkning. Naturtilstanden hos bunndyrfaunaen i våre vannforekomster varierer mye, både etter vannforekomstens størrelse, biotopens utforming og beliggenhet (høyde over havet, nedbørfeltets geologi og geografisk beliggenhet), så systemet må brukes med forsiktighet Undersøkelse av vannkvalitet For kjemisk tilstand/ vannkvalitet ble følgende parametre undersøkt: Fosfor (Total P), nitrogen (Total N) og termotolerante koliforme bakterier (TKB). Total P og Total N analyseres for å gi et øyeblikksbilde av næringssaltanrikning. Videre vil innholdet av Termotolerante koliforme bakterier (TKB) analyseres for å få en indikasjon på utslipp av sanitært avløpsvann m.m. Analysene er utført av Analysesenteret i Trondheim. Tabell 1. Oversikt over anvendte parametre, parametergruppe og de analysemetoder som er brukt Parameter Benevning Metode Tot P - total fosfor µg P/ l NS 4725 Tot N - total nitrogen µg N/ l NS 4743 Termotolerante koliforme bakterier (CFU) CFU/100ml NS 4792
7 Bilder fra vassdraget og stasjonene Bildene ligger i rekkefølge fra munningsområdet til nidelva og oppover. Figur 4. Munningsområdet til Nidelva (Foto: Morten Andre Bergan, NIVA). Figur 5. Munningsområdet til Nidelva (Foto: Morten Andre Bergan, NIVA).
8 Figur 6. Stasjonsområde 1a i nedre del av Fjæremsplassbekken (Foto: Morten Andre Bergan, NIVA). Figur 7. Stasjonsområde 1a i nedre deler av Fjæremsplassbekken (Foto: Morten Andre Bergan, NIVA).
9 Figur 8. Stasjonsområde 1 a i nedre deler av Fjæremsplassbekken (Foto: Morten Andre Bergan, NIVA). Figur 9. Fjæremsplassbekken ovenfor stasjonsområde 1a, opp mot rasområdet. Veltede trær skimtes øverst i bildet. (Foto: Morten Andre Bergan, NIVA).
10 Figur 10. Starten på rasområdet og tiltetting av bekken. Raset skimtes øverst til venstre (lysere felt i bildet). (Foto: Morten Andre Bergan, NIVA). Figur 11. Rasområde (Foto: Morten Andre Bergan, NIVA).
11 Figur 12. Rasområde (Foto: Morten Andre Bergan, NIVA). Figur 13. Rasområde: Utglidning av 20-30 meter i kanten av bekkeløpet. (Foto: Morten Andre Bergan, NIVA).
12 Figur 14. Stasjonsområdet 1b ovenfor rasområdet. (Foto: Morten Andre Bergan, NIVA). Figur 15. Stasjonsområde 2 a. Fjæremsplassbekken deler seg i to greiner øverst til venstre i bildet. (Foto: Morten Andre Bergan, NIVA).
13 Figur 16. Grein fra vest møter grein fra nord i Fjæremsplassbekken. (Foto: Morten Andre Bergan, NIVA). Figur 17. Grein fra nord i Fjæremsplassbekken. (Foto: Morten Andre Bergan, NIVA).
14 Figur 18. Grein fra nord er lagt i bakken (gammelt inngrep) i kulvert over en strekning på anslagsvis 50 meter. (Foto: Morten Andre Bergan, NIVA). Figur 19. Stasjonsområde 2 b i Fjæremsplassbekken. (Foto: Morten Andre Bergan, NIVA).
15 Figur 20. Dominerende substrat i stasjonsområde 2b er finkornet grus i små størrelser og sand/mudder/leire. (Foto: Morten Andre Bergan, NIVA).
16 Resultater Elfiske Det ble registrert totalt 21 ørret på stasjon 1a nedstrøms tiltaksområdet. Avfisket bekkelengde var 25 meter, noe som med ca 1,5 meter snittbredde gir et areal var 38 m². Det ble kun registrert årets yngel av ørret på stasjon 1. Den estimerte tettheten av årsyngel per 100 m² var på 66,86 individer (tabell 1). Den observerte tettheten, dvs oppskalert fangst per 100 m² blir noe mindre, 56 indivder per 100 m². Figur 21. Årsyngel av ørret fra Fjæremsplassbekken. (Foto: Morten Andre Bergan, NIVA). Figur 22. Årsyngel av ørret fra Fjæremsplassbekken. (Foto: Morten Andre Bergan, NIVA).
17 Tabell 2. Estimert tetthet av ørret per 100m² på stasjon 1 i Fjæremsplassbekken ØRRET Lokalitet Stasjon Årsyngel (0+) Eldre ungfisk 1+ Fjæremsplassbekken 1 66,86 ± 15,67 Ingen fangst Tabell 3 Observert tetthet av ørret per 100m² på stasjon 1 i sidebekk til Nidelva ØRRET Lokalitet Stasjon Årsyngel (0+) Eldre ungfisk 1+ Fjæremsplassbekken 1 56,0 Ingen fangst Figur 23. Antall registrert ørret ved stasjon 1 a, lengdefordeling og antatt aldersgruppe i Fjæremsplassbekken den 7.9.2012. Søk med elfiskeapparatet (kvalitativt elfiske) avdekket tilsvarende eller høyere forekomster av årsyngel ørret fra stasjon 1a og opp til et rasområde som ble avdekket under feltbefaringen. Her har det inntruffet et (nylig?) ras eller utglidning av området (se tidligere bilder) nært opp mot bekkeløpet over en strekning på om lag 20-30 meter. Det ble ikke påvist ørret ovenfor dette rasområdet i bekken. Stasjonsområdene 1b, 2a og 2b var følgelig fisketomme. Det ble avfisket anslagsvis 20-30 meter av hvert av disse stasjonsområdene, og gjort søk i kulper på bekkestrekningene, uten å påvise fisk. En nylig anlagt grusvei over bekken er ikke inspisert mht vandringsmuligheter for fisk. Denne er ikke synlig på flyfoto fra 2009, og ble ikke oppdaget før etter feltbefaringen. Grusveien vises på flyfoto fra 2010. Grusveien er anlagt mellom stasjonsområde 1b og 2 a (figur 3).
18 Figur 24. Grusvei anlagt over bekken i 2010. (Fyfoto fra http://kart.finn.no/) Figur 25. Ingen gruvei over bekken på flyfoto fra 2009. (Fyfoto fra http://kart.finn.no/) Bunndyr Det ble registrert et moderat antall EPT-arter (14 taksa) ved stasjon 1a i nedre deler av Fjæremsplassbekken, fordelt på hhv. 2, 7 og 5 døgn-, stein- og vårfluer. Antall bunndyr per prøve var moderat (2674 individer). Dominerende bunndyrgruppe ved stasjonen var døgnfluer, fortrinnsvis arten Baetis rhodani, norges vanligste døgnflueart i rennende vann. Bunndyrsamfunnet oppnår 6,06 ved bruk av ASPT-indeksen.
19 På den øverste stasjonen (2b) ble det registrert et lavere antall EPT-arter. Her ble kun 8 taksa påvist, fordelt på hhv. 1, 5 og 2 døgn-, stein- og vårfluer. Antall bunndyr per prøve var også lavere (1258 individer). Følsomme indikatorarter var derimot til stede med tilfredsstillende forekomster. Dominerende bunndyrgruppe ved stasjonen var tovinger, fortrinnsvis sommerfuglmygg. Figur 26. Antall registrerte døgn, stein og vårfluer på stasjonene i Fjæremsplassbekken den 7.9.2012. Komplette artslister fra bunndyrundersøkelsene finnes i vedlegg 1 Vannkvalitet Resultatene fra målingene fra nedre deler av Fjæremsplassbekken (st. 1a) viser relativt høye fosfor- (tot-p) og nitrogenverdier (tot-n). Måleeverdiene var hhv 74 µg P/ l. og 940 µg N/ l for disse parameterene. Dette tilsvarer vannkjemisk tilstandsklasse «Dårlig» for både tot-p og tot-n. Innholdet av Termotolerante Koliforme Bakterier (TKB) var også forhøyet, tilsvarende «Mindre god» vannkvalitet etter SFT (1997). Se vedlegg 2 nærmere beskrivelse av vurderingsmetodikk og tilnærming til grenseverdier mht innholdet av næringssalter og TKB. Vurdering av resultater Resultatene fra elfiskeundersøkelsene viser at nedre deler av Fjæremsplassbekken i dag er en viktig gyte- /rekrutteringsbekk for nidelvørret, og at større ørret fra Nidelva går opp i bekken om høsten for å gyte. Denne konklusjonen kommer som en følge av at de estimerte og observerte tetthetsnivåene av årsyngel ørret er relativ høye, noe som videre indikerer at bekken har god helårsavrenning, egnet substrafordeling for ørret og akseptabel vannkvalitet (for ørret) gjennom året. Ved bruk av laksefisk som indikator (Bergan m.fl. 2011) på bekkens økologiske tilstand oppnår fiskesamfunnet 11 poeng og «god økologisk tilstand». Se NIVA-rapport L. NR. 6224-2011 for nærmere informasjon om vurderingsmetodikk. Det ble ikke registrert eldre årsklasser av ørret i bekken. Dette vurderes som mer eller mindre naturlig, da bekken er så liten at ørreten går ut i Nidelva i løpet av første leveår, og bruker Nidelva som oppvekstområde fram til kjønnsmoden alder og gyting. Registrering av eldre ørret vil
20 derfor være tilfeldig i Fjæremsplassbekken. Dette er vanlig forekommende i de minste bekkene som fortsatt har akseptabel miljøtilstand i Nidelva (Bergan 2011, Bergan & Arnekleiv 2009) Fra rasområdet og oppover bekken er det fisketomme strekninger i dag. En grovbonitering og vurdering av substratet ovenfor gir ingen forklaring på dette. Det er gode gyteforhold også ovenfor rasområdet og fram til bekkedelingen. Mangelen på fisk ovenfor rasområdet kan trolig skyldes selve raset, og at tiltettinger av trær, kvist og annet rasmateriale har skapt brudd på den økologiske kontinuiteten i bekken, slik at det er har oppstått et vandringshinder eller barriere. Bunndyrundersøkelsene viser at Fjæremsplassbekkens nedre strekninger (st 1 a) har et moderat biologisk mangfold på undersøkelsestidspunktet. Følsomme indikatorarter var til stede med tilfredsstillende forekomster. Bunndyrfaunaen viser kun mindre tegn til menneskelig påvirkning, og oppnår 6,06 ved bruk av ASPT indeksen, tilsvarende God økologisk tilstand.. Øvre deler av bekken (st 2 b) har lavere mangfold. Det er sannsynlig at et lavere artsmangfold til en viss grad kan knyttes til redusert vannkvalitet sammenlignet med nedre stasjon, siden vi nå trolig nærmer oss avrenningskildene for næringssalter og bakterier. Belastningen vil derfor kunne være størst i øvre deler av bekken, hvor jordbruket befinner seg. Det vil kunne være en uttynningsfaktor fra restfeltet nedover bekkestrengen, som gir bekken større resipientkapasitet i endre deler. I tillegg vil økt innblanding av okysgen i vatnet og opptak/sedimentering av partikler nedover bekken redusere påvrikningen. Årsaken til det reduserte mangfoldet er i stor grad naturlig, og skyldes ett mer ensartet substrat, da øvre strekninger domineres i stor grad av finsubstrat og sand. Trolig vil også lavere helårsavrenning på dette partiet begrense det biologiske mangfoldet. Stasjonsområdets avstand fra Nidelva vil også kunne begrense kolonisering av bunndyr/voksne insekter fra hovedelva, slik at det naturlige biologiske mangfoldet vil bli lavere sammenlignet med de nederste strekningen. Ved bruk av ASPT-indeksen for generell påvirkning oppnås en score på 5,58 tilsvarende «Moderat økologisk tilstand», men nært opp mot God (grense Moderat/God: 6,0). Bunndyrsamfunnet på den øverste stasjonen indikerer derfor noe vannkjemisk påvirkning. Den interkalibrerte grenseverdien for ASPT-indeksen er derimot tilpasset større vassdrag, noe som kan føre til at små bekker som Fjæremsplassbekken får en lavere score enn hva påvrikningsgraden egentlig skulle tilsi. Det ble ikke registrert rødlistede eller sjeldne arter av døgn-, stein- og vårfluer i denne undersøkelsen. Dette betyr derimot ikke at sjeldne arter kan utelukkes å være til stede i vassdraget. En bør vanligvis påregne betydelig større undersøkelsesinnsats flere ganger i året over flere år for å kunne påvise rødlistede eller sjeldne arter innenfor bunndyrgruppene i et vassdrag. På bakgrunn av bekkens beskjedne størrelse og avtagende mangfold oppover mot tiltaksområdet vurderes potensialet for rødlistete bunndyrarter i Fjæremsplassbekkens tiltaksområde som liten. Undersøkelsene av vannkvalitet indikerer at bekken er påvirket av næringssalter og termotolerante koliforme bakterier. De forhøyde verdiene gjør at vannkvaliteten vurderes som «Dårlig» for næringssalter og «Mindre god» mht bakterieverdier. Dette betyr at nedbørfeltet til Fjæremsplassbekken lekker en ikke ubetydelig mengde næringssalter til bekken, mest sannsynlig fra det nærliggende jordbruket. De forhøyde bakterieverdiene kan indikere utslipp av sanitært avsløpsvann, men også avføring fra husdyr kan være kilden. Det ble ikke registrert belegg på substrat, sanitært avfall eller kloakk-lukt under feltbefaringen. Vannprøven er tatt inn i en periode middels vannføring, men med mye nedbør i forkant av prøvetakingen. Dette er forhold som kan gi økt avrenning fra nærliggende jordbruksområder, eller fare for overløp fra kloakk fra spredt bebyggelse. Det er grunn til å tro at de vannkjemiske verdiene trolig representerer maksimumsverdier for denne bekken, basert på vassdragets gode økologiske tilstand mht fisk og bunndyr. Det er ingen indikasjoner på de biologiske
21 kvalitetselementene som tilsier at større, negative vannkjemiske episoder inntreffer i dette vassdraget. Dette betyr videre at bekkens resispientkapasitet ikke har store problemer med å takle dagens vannkjemiske påvirkning. Konklusjon og oppsummering På bakgrunn av undersøkelsene som ble gjort den 7. september i 2012, vurderes Fjæremsplassbekken som en viktig gyte-/rekrutteringsbekk for nidelvørret i dette elveavsnittet i Nidelva. Større gytefisk av ørret går opp i bekken hver høst for å gyte. Høye tetthetsnivåer av årsyngel ørret fastslår dette (Bergan m.fl. 2011). Den viktigste gytestrekningen er i dag på de nedre 100 meter av bekken, nedstrøms tiltaksområdet. Et nylig (?) ras har trolig hindret gytefisk å bruke bekken i deler av tiltaksområdet, fram mot det punktet der bekken deler seg i to greiner. Fra dette punktet og oppover vurderes bekken som mindre egnet som gytebekk for nidelvørret. En nyere anlagt grusvei er lagt over bekken. Vandringsmulighetene for ørret i forbindelse med denne krysningen, som er oppstrøms rasområdet og mellom stasjon 1b og 2a, ble ikke inspisert eller vurdert. Fjæremsplassbekken befinner seg i ett parti av Nidelva som er naturlig fragmentert av to fosser; Fjæremsfossen og Nordsetfossen. Elveavsnittet mellom disse fossene vurderes å være noe dominert av oppvekstområder for ørret, slik at gyteområder for ørret kan være mangelfullt. Dette er imidlertid ikke kartlagt, men baserer seg på vurderinger gjort av NIVA. Elveavsnittet har kun en intakt bekk for gyting i dag, og det er Hallbekken (Bergan & Arnekleiv 2009). Denne har beskjeden gytestrekning pga naturlig bratt stigning. Den andre tilløpsbekken i dette elvepartiet av Nidelva, Mjølkhusbekken (Bergan 2011) er i dag 100 % utilgjengelig for ørret og ødelagt av menneskelige inngrep. Ytterligere en mindre tilløpsbekk finnes på elveavsnittet (ved Bomberget), men denne er aldri undersøkt. Bekken er liten og naturlig bratt, og har trolig begrenset økologisk funksjon som gyteområde. Det blir derfor svært viktig å ta hensyn til at Fjæremsplassbekkens funksjon som gytebekk for nidelvørret ikke forringes som følge av det planlagte tiltaket. Strekningen Fjæremsfossen og Nordsetfossen er populære fiskeplasser for sportsfiskere og brukere av Nidelva. En vesentlig reduksjon av elveavsnittets gyteområder for ørret vil derfor kunne få konsekvenser for fiskemulighetene i framtiden. Fjæremsplassbekken biologiske mangfold er moderat i nedre deler nedstrøms tiltaket og lavt i øvre deler i tiltaksområdet. Bunndyrsamfunnet indikerer at vannkvaliteten ikke reduserer mangfoldet vesentlig i dag.. Det akvatiske mangfoldet avtar oppover bekken og opp mot tiltaksområdet. Det planlagte tiltaket antas å ikke gi en permanent reduksjon i mangfold i bekkens nedre strekninger og /eller reduksjon i økologisk tilstand (strekningen med størst potensiale for rødlistearter og størst betydning for fisk). En gjenfylling av øvre del vil kunne gi kortvarige reduksjoner på bekkens akvatiske liv nedstrøms, men dette vil bli reetablert når tiltaksperioden er over. Strekninger av bekken som fylles igjen vil naturlig nok ikke ha forutsetninger for hverken biologisk mangfold eller annet liv knyttet til vann. Bekkens vannkvalitet er noe påvirket i dag, men dagens resipientkapasitet er trolig stor nok til å håndtere påvirkningen. Tiltaket vil sannsynligvis ikke føre til en permanent forverret vannkvalitet i Fjæremsplassbekken, eller utgjøre en langvarig trussel for dagens akvatiske liv. Episodiske avrenninngsstøt under i tiltaksperioden kan gi forbigående høyere nivåer av næringssalter, slampåvirkning og økt turbiditet. Forhold som endrer avrenningsmønsteret for vannet i bekken, dvs drenering av myrområder eller reduksjon i tilført vann fra nedbørfeltet, vil kunne ødelegge denne bekkens naturlige forutsetninger for
22 helårsavrenning, og dermed også livsgrunnlag for fisk og bunndyr. Dette som følge av bekkens beskjedne størrelse og allerede drenerte områder (jordbruk) i nedbørfeltet. Fjæremsplassbekken er en liten bekk, som vil være svært sårbar for selv den minste endring i dagens vannavrenningsmønster. Litteratur Bergan, M. A., Nøst T. & Berger, H. M. 2011. Laksefisk som indikator på økologisk tilstand i småelver og bekker. Forslag til metodikk iht. vanndirektivet. NIVA rapport L. NR. 6224-2011. 52 s Bergan, M. A. 2011. Fiskebiologiske undersøkelser i vannområde Nidelva og Gaula, Vannregion Trøndelag. Yngel-/ ungfiskregistrering og vurdering av vandringshindre i sidevassdrag til Nidelva og Gaula. NIVA-rapport L- NR. 6150-2011. 50 s. Bergan, M.A. & Arnekleiv, J.V. 2009. Vurdering av økologisk tilstand i bekker og mindre elver i vannområdene Nidelva og Gaula i Sør-Trøndelag 2008. NTNU Vitenskapsmuseet Zoologisk notat 2009, 2: 1-112. Bohlin, T, Hamrin, S., Heggberget, T. G., Rasmussen, G. & Saltveit, S. J. 1989. Electrofishing Theory and practice with special emphasis on salmonids. Hydrobiologia 173. DG. 2009. Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet.. Iversen, A. (leder). Veileder 01: 2009. Klassifisering av miljøtilstand vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, innsjøer og elver i henhold til vannforskriften. 181 s. Frost, S., Huni, A. & Kershaw, W.E. 1971. Evaluation of a kicking technique for sampling stream bottom fauna. Can. J. Zool. 49. NS-EN 14011 1/2003 Vannundersøkelse - Innsamling av fisk ved bruk av elektrisk fiskeapparat Zippin, C. 1958. The removal method of population estimation. J. Wild. Managem. 22
23 Med vennlig hilsen NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING Morten Andre Bergan Forsker / Cand. scient. Direktelinje: 928 98 175 e-post: Morten.bergan@niva.no Vedlegg 1 Artsliste bunndyr Vedlegg 2 Grenseverdier næringsslater og TKB Vedlegg 3 Analyserapport TKB Vedlegg 4 Analyserapport næringssalter
Vedlegg 1. Artslister fra 3 minutts sparkeprøver i Fjæremsplassbekken den 7.9.2012 Bunndyr Stasjon 1 a Stasjon 2 b Bivalia (Småmuslinger) Sphaeriidae- erte-/kulemusling 1 16 Gastropoda (Snegler) Lymnaeidae- damsnegl 0 8 Planorbidae- skivesnegl 16 2 Annelida (Bløtdyr) Oligochaeta- fåbørstemark 16 48 Isopoda (Krepsdyr) Asellus aquaticus- asell 16 0 Arachnidae (Edderkoppdyr) Acari - midd 48 0 Ephemeroptera (Døgnfluer) Baetis muticus 112 0 Baetis niger 16 0 Baetis rhodani 1056 128 Plecoptera (Steinfluer) Isoperla sp. 32 0 Brachyptera risi 8 0 Amphinemura sp. 0 2 Nemouridae 96 48 Nemoura sp 32 112 Capniidae 48 0 Capniopsis schilleri 112 96 Leuctra sp. 160 0 Leuctra fusca* * * Coleoptera (Biller) Hydraenidae- palpebiller 112 32 Scirtidae- hårbiller 32 2 Trichoptera (Vårfluer) Rhyacophila nubila 40 24 Plectrocnemia conspersa 8 0 Limnephilidae sp. 4 0 C. villosa./ A. obscurata 1 0 Sericostoma personatum 4 4 Diptera (Tovinger) 0 16 Psychodidae - sommerfuglmygg 48 352 Limoniidae - småstankelbein 80 48 Simuliidae - knott 32 0 Ceratopogonidae - sviknott 64 32 Chironomidae - fjærmygg 480 288 Total antall bunndyr 2674 1258 * registrert som voksen i bekkens kantvegetasjon. Tilhører bekkens bunndyrfauna ellers i året. 24
25 Vedlegg 2. Når man skal vurdere kjemisk tilstand i en vannforekomst er det viktig å vite hvilken vanntype den har (ref. klassifiseringsveilederen (DG, 2009) for oversikt over elvetyper i Norge). Vanntypene er med å bestemme aktuelle grensenivåer for parametre som skal benyttes når vannkvaliteten skal klassifiseres. NIVA har ikke data på kalsium eller fargetall for Fjæremsplassbekken, med antar at kalsium og fargetallverdier er lik tilsvarende småbekker til Nidelva i dette området (Bergan & Arnekleiv 2009). Fjæremsplassbekken typifiseres dermed til elvetype 4; lavlandsvassdrag, moderat kalkrik og humøs. Tabell 4 Grenseverdier for tilstandsklasser mht. Tot - P og Tot - N for elvetype 3 og 4. supplert med tidligere klassegrenser for vurdering av miljøkvalitet i ferskvann (SFT, 1997). Høyderegion Vanntype tilsvarende Typebeskrivelse Tot P ref.verdi SG/G G/M M/D D/SD Lavland 3 moderat kalkrik, klar 8 15 21 38 75 Lavland 4 moderat kalkrik, humøs 11 20 29 53 98 SFT - 1997 7 11 20 50 Høyderegion Vanntype Typebeskrivelse Tot N ref.verdi SG/G G/M M/D D/SD Lavland 3 Kalkrike, klare 275 375 450 700 1200 Lavland 4 Kalkrike, humøse 300 450 550 900 1500 SFT - 1997 300 400 600 1200 Tabell 5 Klassegrenser for innhold av organiske stoffer (KOF) og hygienisk vannkvalitet (TKB) vurdert ved hjelp av SFT s system for miljøkvalitet i ferskvann (SFT 1997). Meget Mindre Meget Tilstandsklasser God Dårlig God god dårlig TKB (CFU/100ml) < 5 5-50 50-200 200-1000 > 1000
Vedlegg 3 Analyseresulater 26