«... det er ikke akkurat gøy å flytte hjemmefra.» Anniken, 5. klasse

«... det er ikke akkurat gøy å flytte hjemmefra.» Anniken, 5. klasse

Foto som historieforteller I Alta kommune er barna flinke til å fortelle historier, både med ord og bilder. Visste du at Finnmark er det fylket hvor flest barn måtte bo på skoleinternat? Det var både et ledd i fornorskingspolitikken til den norske staten, og en dyd av nødvendighet i et fylke som er større enn Danmark, med spredt bosetting og dårlig kommunikasjon. Elever fra 5. til 7. klasse får i disse dager møte Ingjerd Tjelle, fotograf og forfatter, og lære litt om livet til alle de barna som tilbrakte oppveksten på barnehjem eller måtte bo på internat fra de var sju år gamle, for å gå på skole.

Dette er de fire fotoene som elevene fikk utdelt. Oppgaver: 1. Tegn hva som skjedde før eller etter at dette bildet ble tatt. 2. Du er en av personene på bildet. Skriv et brev til noen. 3. Skriv om bildet

Første skoledag på internatet «Her er et bilde av noen barn som er første dagen på internatet. De forteller at det var en kvalm båttur. Sofia, øverst til venstre, har tatt med seg bamsen sin. Sjøl om det er lenge til de kommer hjem, skal de ha det artig...» Teksten er skrevet av Cecilie, 6. klasse «Jeg var sju år da jeg kom til internatet. Der gikk det mange unger på min alder og det var ganske artig. Men jeg hadde fryktelig hjemlengsel....en gutt som het Olav var sengevæter. Han ble mobba, og mange år senere hengte han seg. Men det sies at det spøker på rommet hans... Utdrag av brev fra Ida Sofie, 7. klasse

Her har Vebjørn i 6.klasse tegnet hva som skjedde på veg til skolen, før bildet ble tatt

Krister i 7. klasse tror at dette var hva som skjedde etter at bildet var tatt.

Kjære mor og far, det er veldig trasi uten dere. Jeg har blitt plaget mange netter nå. Særlig etter at de voksne har vært inne og sagt natta. Jeg har fått en ny venn og vi trøster hverandre, både når vi har blitt plaget og når vi tenker på dere. Da vi kom til internatet hadde noen svære kofferter mens andre hadde små. Jeg har spurt en av tantene om jeg kan feire bursdagen min, men jeg fikk ikke lov. De første 6 ukene prøvde jeg å rømme, men jeg kom meg ikke langt. Når de tok meg fikk jeg straff og da måtte jeg vaske ullgensere! Når vi får mat må vi spise opp alt, mens de voksne kan gå og ta seg noe annet, og det er urettferdig. Jeg vet ikke hva jeg skal skrive nå mer. PS: Jeg savner Bravo, hunden vår! Hjertelig hilsen Lisa Benedicte, 6. klasse:

Mika, 7. klasse Kjære mor og far, Nå er det bare noen dager siden jeg kom hit til internatet. Turen hit var vanskelig, det var langt å gå. Koffertene mine var tunge og slitsomt å bære. Da jeg kom fram var det mange andre der. Noe av det første vi gjorde var å ta et bilde av alle på internatet. Det er veldig strenge regler her. Hvis vi ikke spiser maten vår får vi straff. Det er også mye annet vi får straff for, men jeg orker ikke å si det nå. Jeg blir ofte mobbet av ungene her. De tar mange ganger dyna mi når jeg sover, og de gjemmer klærne mine så jeg ikke har noe å ta på meg når jeg står opp. Men jeg ar også fått en venn! Hun er kjempegrei og hjelper meg i vanskelige stunder. Men, jeg vil hjem! Hvorfor sendte dere meg hit? Jeg vet at skole er viktig, men det er så trasig her! Gleder meg til å komme hjem! Hilsen Marie!

Kamilla, 7. klasse, skriver: Det var forferdelig å være på internat. Helt grusomt! Nå er jeg 70 år og jeg tenker på hvordan jeg hadde det og hva jeg gjorde der. Det er den første dagen jeg husker best. Jeg satt på en koffert sammen med noen unger. Jeg var 7 år gammel, klar til å flytte inn på internatet. Vi kom dit for å gå på skole, men vi måtte også arbeide. Det var akkurat som om vi var slaver. Jeg kommer aldri til å glemme det. Jeg sitter og ser på et brev som jeg skrev til min mor. Der sto det: Kjære mor, Jeg har det helt forferdelig her. Jeg savner deg kjempemye! Jeg blir mobbet hver eneste dag. De hiver vann på meg når jeg sover, ødelegger tingene mine og ber meg løpe i bare trusa ute på vinteren. Jeg vil hjem! Jeg liker ikke maten engang... Håper du forstår meg. Hilsen Mia

«Folkan spiser antageligvis kald grøt, med fotan bundet fast til stolen og har det ikke bra.» Mats

Bethine i 5. klasse har tegnet noen av barna som gruer seg til å gå inn i matsalen, der Mor venter.

Her har Ståle tegnet hvordan barna måtte trekke tunge baljer med vann, mens læreren jager på.

Hei Mamma, Vi får dårlig mat her. De gir oss sur grøt og maten er kald. De behandler oss som slaver, men jeg har noen venner. Vi må arbeide hele tiden. Hvis vi ikke arbeider får vi straff. Jeg blir plaget om kvelden og jeg vil hjem! Brage, 6 klasse hei mamma! I dag startet dagen med at vi spiste frokost. Frokosten var grøt. Etter at vi hadde spist, måtte vi rydde av bordet. Det var slitsomt. Men så fikk vi lov til å tegne. Vi fikk til og med lov til å gå ut og leke litt. Men så måtte vi vaske gulvet på spisesalen. Vi hadde noe grusomt til middag. Etterpå måtte vi vaske opp etter de andre. Savne dæ! Hilsen Hjalmar Terese, 5. klasse Det var lunsj og vi hadde kald grøt til mat. Men først måtte lese bordbønn. Det var stille. Og sp begynte vi å spise. Kristel, 7. klasse

Åsta, 7. klasse: Jeg var sju år da jeg kom hit til barnehjemmet. Mamma er syk, så hun kan ikke ta vare på meg. Nå er jeg 10 år. Jeg får lov til å skrive et brev hjem en gang i året, så dette blir det tredje brevet jeg skriver. «Til mamma» Jeg har lært meg å skrive ganske bra. Før har tantene hjulpet meg, men nå skriver jeg selv. Jeg har fått noen flere venner, men jeg vil hjem. Jeg husker nesten ikke deg lenger. Øynene, håret og ansiktet er det eneste jeg minnes, men du er fortsatt moren min. Vi får mat som er ganske fæl, men jeg har vennet meg til det. Det er ofte rester fra uken før, eller fra andre familier. Det har kommet en ny tante. Hun er slem. Hvis noen snakker når vi ikke skal, blir vi pisket med et tau, på ryggen. En gang ble jeg dyttet av en gutt, og jeg sølte ut suppen da vi skulle spise. Skålen ble knust og suppen rant ut. Da fikk jeg ikke mat på to dager. Jeg måtte også vaske opp både tallerkenene til de andre og klærne deres. Jeg savner deg veldig og kommer alltid til å være glad i deg. Håper du svarer. Hilsen meg, Lise

«Jeg har savna mamma. Har vært her mange dager, men har hatt en fin jul.» (Victoria, 5. klasse)

Mitt navn er Elise. Jeg er 40 år og jeg har bodd på barnehjem. På bildet er jeg 7 år. Du ser meg til høyre, oppe i hjørnet. En dag skulle mamma og pappa på fjelltur, til Skarvevannet. Storesøsteren min skulle passe på meg. Hun heter Emilie. Vi hørte et rykte om at to mennesker hadde omkommet. En dame og en mann. Da skjønte vi at det var mamma og pappa. Plutselig kom politiet og drog meg ut. De tok ikke Emilie, for hun var 15 år. Martha Helen, 7. klasse Vi gikk opp på rommet for å kle på oss penklær. Det var ikke ofte vi fikk pynte oss. Vi åpnet pakker og alle var glade. Etterpå satte vi oss til bordet. Det var ikke mange ganger vi fikk annet enn kald grøt. Men denne dagen fikk vi saftige kyllinglår. Mor Theresa reiste seg opp og sa: «Bare ett kyllinglår til hver!» Plutselig stormet julenissen inn. Ingen ble særlig glade. Mange er redd julenissen, så de stormet opp på rommet og gjemte seg under dyna. Mor Theresa kom opp og trøstet ungene. Senere gikk alle ned for å gå rundt juletreet. Vi sang «glade jul». Martine & Lise, 7. klasse Hei mamma og pappa, Jeg savner dere kjempemye. Jeg har lyst til å rømme. Her er jula helt annerledes. Jeg fikk bare en pakke. Mari, 5. klasse

Sånn gikk det da barna kom til utdeling av pakker, skal vi tro denne tegneren som heter Johanne

Julaften på barnehjemmet

Kjære mamma og pappa, Jeg lengter etter å klemme dere. Jeg vil gjerne komme hjem igjen. I dag gikk vi rundt juletreet. Det var artig. Så åpnet vi presanger, men jeg ville gjerne gitt dere en presang! Noen av barna er ikke så greie, men det er mange som er snille. Bendik, 5. klasse Kjære mamma og pappa, Hvordan går det med deg, mamma? Er du bedre av tuberkulosen? Jeg savner dere masse og skulle gjerne kommet hjem til dere. Vi har spist grøt til julemat. Den var kald. Hilsen Anne Lise Ellen, 6. klasse Hei dere, Nå er jeg på barnehjemmet. Det er forferdelig å være her. Jeg må vaske og rydde og liker meg ikke. Jeg savner dere veldig mye. Hvis vi ikke er sterke nok, så slår de oss hardt, og det gjør vondt. Snart er det julaften igjen og i morgen setter vi opp juletreet. Da blir det mye pynting. Morten Andre', 6. klasse Hei mamma og pappa, Jeg har fått nye venner. Vi har akkurat feiret jul, men det var ikke som vanlig. Det er kjedelig her. John Erik

Jenta i hvit kjole forteller: Jeg kom til barnehjemmet da jeg var baby. Kunne ikke snakke norsk eller noen språk. Nå er det min andre julaften. Jeg har ingen foreldre. Jeg fikk en dokke i julegave! Det er utrolig kaldt ute. Julemiddagen var pølser. Julen er det beste vi vet. Karina, 6. klasse PS: Det må være fælt at man for eksempel ikke kan møte foreldrene sine. Man får ikke så mange gaver. Julaften på barnehjemmet: Vi pyntet juletreet og gjorde oss klar til julen. Alle hjalp til med å feste røde kuler på treet og legge harde pakker under. Jeg bare sto der og hadde ingen å danse med. Skrevet av Bjørn Martin, 6. klasse Ikke alle barn har det gøy. Det har vært hardt for nesten alle barn. Knut Even

«Her er en jente som bor på internat. De er sikkert trøtte, men får ikke sove. Det er kanskje første gang de er på internat, og de savner sikkert foreldrene sine», skriver Guro i 6. klasse «Det er tungt å legge seg når man vet at det er noen som savner deg der hjemme! Da kan det være tungt å holde tårene tilbake.» Emilie, 6. klasse «Hjemlengsel og drømmer kommer alltid når du prøver å sove. Kosebamsen min bruker å hjelpe meg» Sigurd 6. klasse «Hei mamma og pappa, Jeg har det dårlig. Jeg blir mobbet. Jeg skal rømme!!!!» Mads, 5. klasse

Skal vi tro Marthe i 5. klasse ble det slåssing om dyna etter at fotografen var gått

Ingrid, 5. klasse; Kjære mamma og pappa. Jeg liker meg ikke så godt her uten dere. Nå ligger jeg i min seng og tenker på det gale jeg har gjort i dag. Jeg prøvde å rømme hjem til dere. Men da jeg ble oppdaget, fikk jeg i straff å måtte vaske klærne til alle barna her. Savner dere masse og håper at dere blir friske snart. Hilsen Amalie. Mia, 6. klasse: Hei mor og far! Her har jeg det bra, men jeg har begynt å lengte hjem. Jeg har fått ganske mye kjeft fordi jeg ikke har oppført meg helt bra. Derfor har jeg ligget i sengen og skammet meg. Det er mange barn her og jeg hat fått mange venner. Jeg syns det er mye mobbing her og det liker jeg ikke. Håper dere har det bra. Hjertelig hilsen Trine Magne, 5. klasse: Kjære Mamma, Jeg har sånn hjemlengsel. Maten vi får er ikke veldig god. Men jeg har fått mange gode venner, - og noen uvenner. Jeg gleder meg til jeg får komme hjem. Det er ganske kaldt for tiden. Vi bruker å bryte reglene når vi skal legge oss. Har jobbet mye i det siste, hilsen...

Savn Sent på kvelden pleier storesøstera mi og jeg av og til å ligge i sengen og tenke på foreldrene våre som bare har stukket fra oss. Selv om vi har venner her på barnehjemmet, er det trist å tenke på at foreldrene våre ikke vil være hos oss. De voksne på barnehjemmet har prøvd å ta kontakt med dem, men de vil ikke komme å hente oss. Så av og til drømmer vi at de henter oss. Av og til gråter jeg meg i søvn. Maja, 7. klasse