SPORTSPLAN 2015-2016. Innhaldsliste: 1. Innleiing: 3 1.1. Bakgrunn for denne sportsplanen

Innhaldsliste: 1. Innleiing: 3 1.1. Bakgrunn for denne sportsplanen 2. Overordna mål: 4 2.1. Mål og verdigrunnlag i Stranda Fotball 2.1.1. Sportsleg plan hensikt og mål 2.1.2. NFF visjon 2.1.3. Holdning 2.1.4. Motivasjon 2.1.5. Miljø 2.1.6. Kosthald og restitusjon 2.2. Rekruttering - kontinuitet og samarbeid 2.2.1. Pedagogisk profil 2.2.2. Overordna retningslinjer fotballaktiviteten 2.2.3. Retningslinjer barnefotball i SIL Fotball 2.2.4. Retningslinjer ungdomsfotall i SIL Fotball 2.2.5. Trenerfunksjonen i SIL Fotball 2.2.5.1. Barnetrenaren i Stranda Fotball 2.2.5.2. Kva ønsker vi med barnefotballen? 2.2.5.3. Ungdomstrenaren i Stranda Fotball 2.2.6. Trenarens Ti bud 2.2.7. Ferdigheitsutvikling 2.2.7.1. Ferdigheitsutvikling 2.2.7.2. Sportsleg leiing 2.2.7.3. Spelarutvikling 3. Treningsarena: 17 3.1. Treningskvardagen 3.1.1.Kva er treningsbelastning? 3.1.2. Kva er totalbelastning? 3.1.3. Treningsdisiplin og hyppigheit 3.1.4. Treningsinnhald 3.2. Treningsgrupper 3.2.1. Seniorklassene 3.2.2. Ungdomsklassene 3.2.3. Barnefotballklassene 3.3. Hospitering 3.3.1. Kva er hospitering? 3.3.2. Ulike måtar og hospitere. 3.3.3. Farar med hospitering. 3.4. Differensiering 3.4.1. Differensiering i praksis 3.4.2. 3.5. Spelarutvikler 3.5.1. Ansvar 3.5.2. Spesialtrening 3.5.2.1. Utvalgte på tvers av årskull 3.5.2.2. Jenter på guttelag 3.5.2.3. Reine årskull 3.5.2.4. Strandatalentet 3.5.2.5. Lørdagstreffen 3.5.2.6. Fotball ekstra 3.5.3. Oppfølging 3.5.3.1. Faddarordning 3.5.3.2. Mentorordning STRANDA FOTBALL 1

3.6. Trener ressurs gruppe 3.6.1. Ansvar 3.6.2. Gjennomføring 4. Kamparena: 23 4.1. Lag og Lagsamansetjing 4.2. Klasseinndeling 4.2.1. Definisjon av lag 4.2.2. Begrepsavklaring topping 4.2.3. Nivåpåmelding av lag 4.3. Speleformer 4.3.1. 11-er klassa 4.3.2. 9-er klassa 4.3.3. 7-er klassa 4.3.4. 5-er klassa 4.3.5. 3-er klassa 4.3.6. Futsal 4.4. Turneringsbestemmelsar 5. Trenerutvikling: 31 5.1. Trenerkompetanse 5.1.1. Motivasjon til kurs 5.1.2. Kven bør på kurs 5.1.3. Barnefotballkvelden 5.1.4. Trenar: C-lisens: Delkurs 1-4 5.1.5. Ungdomsfotballkvelden 5.2. Trenerkoordinator 5.3. Trenerforum 5.3.1. Hyppigheit 5.3.2. Fagleg innhald 5.3.3. Fagleg studietur 6. Sunnmøre Fotballkrets: 32 6.1. Seriekamper 6.1.1. Miniklassene 6.1.2. Lilleklassene 6.1.3. Ungdomsklassene 6.1.4. Seniorklassene 6.2. Spelarutvikling 6.2.1. Trene mykje med kvalitet 6.2.2. SFK Kartlegging - Bylagsmodell 6.2.3. Kretslag 6.2.4. NFF tiltak 6.3. Aktivitetstilbud 6.3.1. Turneringer 6.3.2. Fotballskuler 6.3.3. Futsal tilbudet i SFK 7. Planverk: 33 7.1. Minihandlingsplan 7.2. Barnefotball organisering 8. Tabelloversikt 38 8.1. Råd om barnefotball 8.2. NFFs merkeprøver 8.3. Turneringsmaler STRANDA FOTBALL 2

8.4. Trenarar og oppmenn 2014 9. Litteraturliste: 39 9.1. NFFs nettside 9.2. SFKs nettside 9.3. NFFs tilbod om trenarkurs 9.4. NFFs UEFA C-lisens 10. Skuleringsplan: 39 10.1. Treningsplanlegging 10.2. Barnefotball 10.2.1. Aldersgruppa 6-10 år 10.2.2. Aldersgruppa 11-12 år 10.3. Ungdomsfotball 10.3.1. Sportslege og sosiale målsetjinger 10.3.2. Aldersgruppa 13-14 år 10.3.3. Aldersgruppa 15-16 år 10.3.4. Aldersgruppa 17-19 år 1.Innleiing: 1.1. Bakgrunn for sportsplanen Stranda idrettslag har alltid hatt ein sentral plass som idrettsklubb på Indre Sunnmøre. Fotball, handball og ski har vore, og er fortsett hovudidrettane, med fotball som den aller største idretten. Stranda Fotball held til i hjartet av Stranda, med eit flott idrettsanlegg, Stranda Stadion, på Mona. Idrettslaget er eit naturleg midtpunkt i bygda, som engasjerar gamle og unge i eit godt og trivelig miljø. Stranda Fotball skal gje naturleg tilhøyrsle for barn og unge frå Stranda tettstad, med områder som Sløgstad, Langlo, Storegjerde, Framhus, Bygda, Helsemvika, Furset og Strandadalen. I tilegg ønskjer Stranda Fotball å inkludere born og ungdom frå Liabygda. Stranda Fotball skal være ein organisasjon for heile fotballfamilien; spelarar, leiarar, trenarar, foreldre, dommarar, og andre med fotballinteresse på Stranda. Det er viktig for eit lokalsamfunn å ha eit idrettslag som engasjerer mange, og det er viktig for fotballaktiviteten å ha ei bygd som viser entusiasme og interesse rundt fotballaga. Stranda Fotball skal jobbe for god kontakt, og godt samarbeid med dei andre særidrettane i idrettslaget, slik at innbyggarane på Stranda får eit allsidig og godt idrettstilbod. Stranda Fotball skal være ein leiande og inkluderande fotballklubb på Indre Sunnmøre. Det skal vere ein klubb som driv godt både sportsleg og administrativt, som tek vare på gamle tradisjonar, og som samtidig tek i mot nye impulsar og er nytenkjande i aktiviteten sin. Stranda sitt fotballmiljø skal vere prega av tryggleik, trivsel, toleranse, likestilling og respekt. Alle som vil vere ein del av fotballmiljøet skal kunne finne sin plass i organisasjonen. Stranda Stadion skal vere ein samlingsplass for alle, uavhengig av alder, kjønn og etnisk tilhøyrsle. Alle skal kunne vere glade og stolte over å ha på seg strandadrakta i raudt og blått. Sportsplanen inneheld overordna mål og verdiar for Stranda fotballklubb. Den viser korleis klubben ønskjer å arbeide i det daglege, og gjev konkrete råd til leiarar, trenarar og spelarar i treningsarbeidet. Stranda Fotballklubb ønskjer at alle medlemmane skal drive med fotball etter ein del felles retningslinjer. Sportsplanen skal vere ein arbeidsreiskap for å sikre heilskapstenking og kvalitet. STRANDA FOTBALL 3

Kjekke gutar som stortrives i klubben Gutar født 2002 2.Overordna mål: 2.1. Mål og verdigrunnlag i Stranda Fotball 2.1.1. Sportsleg plan hensikt og mål: Den sportslege planen skal vere eit felles rammeverk for den sportslege verksemda i klubben. Planen skal tydeleggjere klubben si sjel, visjonar og grunnverdiar, samt sikre kontinuitet og faglig struktur på det arbeidet som skal gjerast. Sportsleg plan skal være eit verktøy for klubben: Eit rammeverk og oppslagsverk for leiarar, trenarar og spelarar, for nyttig informasjon om, blant anna, klubben sine haldningar til organisering av trening og kampar, treningsmengde, spelarutvikling, hospiteringsordningar og utvikling av gode sosiale miljø. Eit dokument som gjev nyttig informasjon om klubben sine visjonar og verdiar til samarbeidspartnarar. 2.1.2 Mål og grunnverdiar for barne- og ungdomsfotballen i Stranda At alle i Stranda tettstad som ønskjer det, får eit tilbod om å spele fotball. At aktivitetstilbodet er prega av trivsel og tryggleik, og gjev ei positiv oppleving av fotballen. At Stranda fotball skal være ein utviklingsstad for alle som er involvert i fotball. At spelarane får eit godt differensiert tilbod med optimal spelarutvikling, og at klubben slik og vil kunne rekruttere spelarar med høg kvalitet til seniorlaga. At jenter/damer og gutar/menn får eit likeverdig tilbod. STRANDA FOTBALL 4

At spelarane i klubben lærer å ta ansvar overfor seg sjølv og andre i, og utanfor fotballmiljøet. At all aktivitet i klubben er forankra i NFF sine mål, reglar og retningslinjer for idretten. Klubben i rødt og blått J13 (96) 2009 Den store fotballfesten I Stranda er vi stolte over å kunne sei at Strandafotball er i våre hjerter STRANDA FOTBALL 5

Vår stolte klubb Breiddefloken 2010 Stemning og identitet 2.1.2. NFFs VISJON: Vår visjon er fotballglede, muligheiter og utfordringer for alle. Det innebærer i praksis at: Fotballen skal vere open og inkluderande Ingen skal stenges ute, uansett sosial eller kulturell bakgrunn, alder og kjønn. Dei med funksjonshemming kan ein prøve og involvere i ulike utval i klubben. Alle skal kunne få eit tilbod tilpasset: eige ferdigheitsnivå eigne ønsker eigne behov eigne ambisjoner Vår organisasjon skal preges av trivsel, glede og felleskap. Våre aktiviteter skal bygge på verdier som: - respekt - toleranse - likeverd - solidaritet 2.1.3. Haldningar: Aktivitetsmiljø for barn og unge bør vere prega av at aktørane viser ansvar, respekt, disiplin og toleranse for kvarandre. Det er difor viktig at ein jobbar for å utvikle gode haldningar hos alle som er aktive. Det hjelper lite at aktivitetane er gode, instruksjonen presis, kampoppsettet fornuftig, og at utfordringane er tilpassa den enkelte, dersom ein ikkje samtidig jobbar med utvikling av gode haldningar. Ein klubb som vektlegg haldningsskapande arbeid vil dessutan bli verdsett meir av samfunnet elles. Foreldre vil setje pris på at barna får utvikle seg i eit godt sosialt miljø, og næringslivet vil vere positive til å støtte idretten. Stranda fotball vil difor at alle leiarar og instruktørar skal prioritere haldningsskapande arbeid frå første treningsdag, og elles framstå som gode rollemodellar. STRANDA FOTBALL 6

Spelarane må utvikle gode haldningar som gjeld å stille krav til seg sjølv, og gode haldningar i forhold til samhandling med andre aktørar på fotballbana. For å få til dette kan ein fokusere på følgjande: Spelaren sine haldningar / krav til seg sjølv: Å vere presis /punktleg i alle samanhengar Å vere godt budd til trening og kamp, fysisk og mentalt, og med riktig utstyr Å forstå at eit sunt kosthald er viktig for gode prestasjonar Å forstå at tilstrekkeleg søvn og kvile er viktig for å prestere Å seie nei til røyk, snus, alkohol og andre rusmidlar Å forstå at ein har medansvar for eigen utvikling, det vil seie at ein møter på trening for å trene, ikkje for å bli trena Å forstå at det er viktig å prioritere skulearbeid parallelt med idrettsleg utvikling Å forstå at ein må tole både å vinne og tape Spelaren sine haldningar overfor medspelarar: Å vere positiv og ein god "kompis" i alle samanhenger Å gje kvarandre ros/oppmuntring Å unngå kjeftbruk Å vise fairplay Spelaren sine haldningar overfor motspelarar: Å vise respekt for motspelarar Å vise fairplay Spelaren sine haldningar overfor trenararar og lagleiarar: Å vise respekt og evne til samarbeid Å vise merksemd, og lytte til gode råd Å møte presis, og varsle forfall til trening og kamp Å delta aktivt i drøftinger, men vere lojal i høve avtaler som vert bestemt Spelarane sine haldningar overfor dommarar og regelverk: Å respektere reglar Å respektere avgjerslene til dommarane STRANDA FOTBALL 7

Å utføre fairplay, og unngå gule/raude kort Spelarane sine haldningar overfor klubben: Å vere stolt av klubben Å jobbe for samhald og felles klubbkjensle Å representere klubben på ein positiv måte Å vere positiv for oppdrag og dugnadsjobbar for klubben Trenarane og leiarane sine haldningar: Å vere gode rollemodellar for utøvarane Å vise respekt for utøvarane Å vise respekt for dommarar og regelverk Å møte presis, og godt budd til aktivitetar. Å representere klubben på ein positiv måte Å vere stolt av klubben Thomas Roset 390 kampar i 2012 1995-2012 17 år samanhengande 2.1.4. Motivasjon: Motivasjon er berebjelka i idretten, og motivasjon er sjølvsagt kjelda til sosial og sportslig framgang i alle fotballklubbar. Kjenneteikn på motivasjon hos utøvarane er høg innsats, uthald, engasjement, vilje, tru og entusiasme. Og alle veit kor mykje lettare det er å arbeide med ei gruppe som kjem motiverte for trening og aktivitet. Det er vanleg å skilje mellom ytre motivasjon, og indre motivasjon. Ein utøvar med ytre motivasjon er med på aktiviteten for å få anerkjenning, suksess, premiar eller andre former for ytre løn. Den indre motiverte utøvaren deltek fordi han eller ho opplever meistring, og glede i sjølve aktiviteten. All forsking på motivasjon viser at det er indre motivasjon som gjev best resultat over tid. Utøvarane presterar betre, og held på med idretten lengre. STRANDA FOTBALL 8

Nokre faktorar som stimulerer til indre motivasjonen er: - Oppleving av meistring Aktiviteten og øvingane må organiserast på ein slik måte at utøvarane opplever meistring. Tekniske øvingar, terping på ferdigheitar, og drilling av taktiske formasjonar er ofte naudsynt, men kan vere veldig kjedeleg. Men dersom utøvarane opplever framgong og meistring vil dei sjå nytta av treninga. Utøvarane er ulike, og har ofte svært ulikt ferdigheitsnivå. Det er difor viktig av trenaren tilpassar (differensierar) øvingane på ein slik måte at alle opplever meistring. - Positiv forsterking For å hjelpe utøvarane til å oppleve meistring er det viktig med konkrete og positive tilbakemeldingar. Trenaren må gi ros for det som er bra, og vere tydleg på kva som var bra og/eller kvifor det var bra. - Konkurranse Konkurranse har alltid vore eit motiverande element idretten. Barn og unge likar å konkurrere så lenge dei oppfattar konkurranseforma som rettferdig. I fotball er det kampen mellom to eller fleire motstandarar som er konkurransesituasjonen. Slike situasjonar kan ein få i aktivitetar og deløvingar på treningsfeltet, og ein får det sjølvsagt i sjølve fotballkampen. Det er viktig å skape gode konkurransesituasjonar der utøvarane får jamnast mogleg motstand. Ein bør organisere trening og kamp slik at alle opplever både å vinne og tape. Det er og viktig at konkurransar i deløvingar liknar mest mogleg på situasjonar som ein møter i fotballkampar. 2.1.5. Sosialt Miljø: Ei av dei viktigaste årsakene til at barn og unge driv med idrett er at dei opplever glede i aktiviteten. Mange toppidrettsutøvarar har framheva det å ha det kjekt på trening og i konkurranse, som ein viktig faktor for å lukkast. Ein veit og at ein hovudårsak til fråfall i idretten er mangel på trivsel og glede. Det er difor viktig at trenarar, leiarar og utøvarar jobbar bevisst for å utvikle eit godt sosialt miljø. Det treng ikkje vere noko motsetning mellom trivsel og seriøsitet. Forfattaren og professoren Willy Railo, har jobba mykje med idrettspsykologi, prestasjonspsykologi og teambygging i idretten på internasjonalt nivå. Han seier mellom anna; "I de senere årene har man fått en stadig større forståelse for at et godt lag ikke nødvendigvis er summen av de individuelt beste utøverene. Det gjelder i stor grad å finne utøverer som er i stand til å handle sammen, og påvirke hverandre positivt". I arbeidet med barn og unge ser ein stadig kor viktig det er at det skjer samhandling også utanfor fotballbana. Det å skape ein god kameratgjeng gjev positiv effekt på mange måtar. Mange svært gode lag i aldersbestemt fotball og seniorfotball har profittert på ein slik tenkjemåte. STRANDA FOTBALL 9

Miljøet på Stranda Stadion er svært godt. Jenter født 1998 2.1.6. Kosthald og restitusjon: Idrettsutøvarar er fysiske aktive og treng meir energi enn dei som er mindre aktive. Kva ein et, og at ein et nok er avgjerande faktorar for dei idrettslege prestasjonane. Sjølv om kroppen vert sterkare og meir uthalden når ein trener systematisk, er det viktig å vite at ein i kvar treningsøkt bryt ned kroppen. Kroppen treng difor god kvile mellom øktene for å restituere seg, og vere klar til neste treningsøkt. Her er nokre enkle, men viktige råd for utøvarar som trener mykje, og er opptekne av å prestere optimalt. Et regelmessig: 4 hovudmåltid og 1-2 mellommåltid. Det bør ikkje vere meir enn 3-4 timar mellom kvart måltid. Et frukost: kroppen, og ikkje minst hjernen får ein god start på dagen! Et nok karbohydrat: grovt brød, pasta, potet, frukostblandingar, havregryn, frukt, og grønsaker er gode kjelder til karbohydrat. Drikk mykje vatn: Gjennom heile dagen, medan du trener, og etter trening. Unngå brus og sportsdrikkar: brus og sportsdrikkar inneheld mykje energi, men dei inneheld raffinert sukker eller søtningsstoff som gjev ustabilt blodsukkernivå Ta med matpakke: ha med deg rikeleg og sunn mat på bortekampar og turneringar. Få nok og regelmessig søvn: idrettsutøvarar treng 8-9 timar kvar dag (tenåringar). Og det er viktig å ikkje bryte for mykje med søvnrytmen i helgane. For fleire råd om kosthald: Sjå www.nif.idrett.no 2.2. Rekruttering kontinuitet - samarbeid 2.2.1. Pedagogisk profil i Stranda Fotball Vi ønsker at trenarane bruker ein involverende og veiledende tilnærmingsmåte opp mot spelarane. Trenarane bør kunne veksle mellom å stille spørsmål til spelarane, og komme med svar. Å fryse spelet for å synliggjere valgalternativer i situasjoner, kan være en måte å få spelarane til å tenke sjølv. Det er liten tvil om at spelarane lærer best og blir meir engasjert når dei får være med på å utforme STRANDA FOTBALL 10

løysinger. Hvis du som trenar stiller spørsmål og tar hensyn til dei svara du får, vil du involvere spelarane på ein god måte. Undersøkelser viser at medbestemmelse, differensiering og trivsel er dei tre nøkkelfaktorane for å hindre frafall i ungdomsfotballen. Klubben meiner at spelarane vert bedre fotballspelarar og lærer meir effektivt gjennom ein slik involverande og veiledande tilnærmingsmåte. Vær bevist på kva er tema før trening og kamp. Kva moment vi vil følgje opp? Prioriterer 2-3 moment i kvar aktivitet, dette er nok. Følgje dette opp både med at trenar løyser dette gjennom problemløysingsmetoden for spelarane og gir råd direkte til spelar eller i grupper. Unngå for mange beskjeder. 2.2.1.1. Feedback. Kva er feedback? Tilbakemeldinger ROS og RIS. Så er det viktig at utøvaren får tilbakemelding på det ein faktisk presterer på trening og kamp. Hjelpe utøvaren med riktig påvirkning til ei kvar tid. Det er viktig og gi mykje ROS i kvardagen. RIS er også viktig, men det er viktig at dette er rettferdig, berettiga og konkret. Korleis gir vi feedback? Augene, stemmen, kroppspråk, øyrene, skriftleg, applaus, video, penger eller ved og gjere ingenting. 2.2.2. Overordna retningslinjer for fotballaktiviteten Breiddeklubb Stranda Fotball er ein breiddeklubb som har som hovudmål at flest mogleg skal spele fotball lengst mogleg. All aktivitet skal difor drivast etter formelen: tryggleik + meistring = trivsel Forankring i NIF og NFF Barnefotballen (7-12 år) skal drivast etter retningslinjene og regelverket for barneidrett i Norges Idrettsforbund, og regelverket for barnefotball i Norges Fotballforbund. Utviklingsperspektivet Omsynet til den enkelte spelar si sportslige og personlige utvikling skal vege tyngre enn omsynet til det enkelte lag sine sportslege resultat. Differensiering Så langt som råd skal fotballtilbodet tilpassast og tilretteleggast slik at alle får drive med fotball ut frå sine føresetnader, ønskjer og behov. Samarbeid mellom lag Dersom eit lag har for få spelarar til å stille eige lag i ein konkurranseklasse, skal det samarbeidast med årsklassa under. Dette skal vere eit samspel mellom Sportsleg utval og den aktuelle årsklassa. 2.2.3. Retningslinjer barnefotball i Stranda Fotball Prinsippet om likskap. (Likheitsprinsippet) Alle barn skal ha like muligheiter til å utvikle sine ferdigheiter på trening og i kampar, uavhengig av kva føresetnader dei måtte ha. Sentralt her er at alle skal ha lik speletid både i cup- og seriespel. Dette betyr og at alle barn skal ha like muligheiter til å spele i dei ulike posisjonane til laget i kamp. Det er eit mål at alle spelarane over tid skal ha fått prøvd seg i alle posisjonane i laget (rotering). Dette inkluderer også å stå i mål. Jevnbyrdigheit: Prinsippet om jamne lag /partar. (Jevnbyrdigheitsprinsippet) Trenarar skal både på trening og i kampar legge vekt på å setje saman spelegrupper som er på same ferdigheitsnivå. Dersom det i ei årsklasse (konkurranseklasse) vert etablert fleire lag, skal desse STRANDA FOTBALL 11

settast saman slik at det er mest mogleg jamne lag. Det skal ikkje dannast 1. lag, 2. lag osv. rangert etter ferdigheitsnivå. I kampar kan laga seg i mellom verte einige om å tilpasse ferdigheitsnivået ved å bruke spelarar med same nivå, samtidig på bana. Lagsnavn i Stranda Fotball: Stranda Blå Stranda raud Stranda Kvit Stranda svart Prinsippet om trivsel. (Breiddeprinsippet) For å skape trivsel og eit godt treningsmiljø må ein ha trygge rammer. Leiarar og trenarar må vere tydelege, dei må setje grenser og opptre konsekvente. Barn må kjenne seg trygge for å kunne lære nye ferdigheiter. Idrettsaktiviteten må også organiserast slik at alle opplever å lukkast. Barn må oppleve meistring for å ha motivasjon. Når barna får oppgåver og utfordringar som er tilpassa ferdigheiter og modningsnivå, vil dei vere i ein optimal situasjon for å lære (flytsona). Trenarane må gje mykje ros og vere rettferdige. I blant vil det å vere retteferdig bety at ein behandlar barna ulikt. Barna har ulike føresetnadar, og har ulike behov for støtte og oppmuntring. Prinsippet om utvikling. (Utviklingsprinsippet) Den utviklingsorienterte trenaren i barnefotballen gleder seg meir over enkeltspelaren sine ferdigheiter og prestasjonar, enn laget sitt resultat i ein kamp. Det skal vere lov og akseptert å gjere feil. Dette kan bety at ein spelar som taper ein duell likevel kan få skryt for å satse i duellen. Eller det kan bety at trenaren rosar ein spelar som forsøker å drible, eller spele seg ut av vanskelige situasjonar i bakre ledd, framfor å sparke ballen høgt og langt vekk! Det skal vere eit grunnleggande prinsipp at trenaren brukar ros for å forsterke utviklinga til spelaren. VIKTIGHETEN AV Å LYKKES UTFORDRINGER UTRYGG SONE - ANGST REDD FOR IKKE Å LYKKES LIKEGYLDIGHET - FORNØYD 14.06.2011 14.06.2011 FERDIGHETER 63 2.2.4. Retningslinjer ungdomsfotball i Stranda Fotball Retningslinjer skal støtte opp om fornufta, ikkje erstatte ho. Ein jamn og god dialog mellom trenarar, og bruk av sunn fornuft er viktige reiskapar for god kvalitet i arbeidet. Alle laga bør drøfte målsetjingar for sesongen, og kva konsekvensar desse måla får i treningsarbeidet. STRANDA FOTBALL 12

Ein bør også ha samtalar med spelarane om individuelle utviklingsmål. NFF sine retningslinjer for Fair Play og foreldrevett skal gje retning for korleis ein skal ha det på dei ulike laga. Medbestemmelse er ein riktig veg å gå i Stranda Fotball for å vere på bølgelengde med utøvarane. HOVUDMÅL: 1) Å gje flest mogleg eit godt tilpassa tilbod over lengst mogleg tid. 2) Å gje alle spelarane eit trening-, og kamptilbod, tilpassa ferdigheiter og motivasjon. 3) Å utvikle enkeltspelarar som på sikt kan spele på, og vere viktige over tid, for i A-laga til Stranda. 4) Å utvikle enkeltspelarar som har særlege talent og motivasjon, til å kunne spele på høgare nivå regionalt, nasjonalt og internasjonalt. RETNINGSLINJER: For å oppnå hovudmåla, er det viktig og naudsynt med god og riktig differensiering både i dei enkelte treningsøktene, og i kampane. Hospitering skal vere ei differensieringsordning for å utvikle enkeltspelarar, og ikkje for å styrke enkelte lag. Ein spelar bør normalt ikkje spele meir enn 3 kampar i løpet av 14 dagar. Ein bør prioritere å toppe 16-årslag og 14-årslag i viktige NM-kampar, KM-kampar, og turneringar. Nokre 14-årsspelarar skal/bør spele kampar på 16-årslaget. Sjå hospiteringsordning. Nokre 16-årsspelarar skal/bør spele kampar på juniorlaget. Sjå hospiteringsordning. Ein spelar som ikkje spelar meir enn ein omgang i ein juniorkampen, kan spele den påfølgande 16-årskampen. Det same gjeld A-laga i forhold til juniorlaga, og 16-årslaga i forhold til 14-årslaga. Trenarane må ha ein god dialog, og gjere avtalar i god tid før kampane. Ein må alltid hugse at det er utviklinga til den enkelte spelar som er det viktigaste. For at spelarane skal utvikle seg optimalt er det viktig med god kvalitet og høg intensitet i treningsøktene. Alle bør ha minst 2-3 treningar i veka med god kvalitet, men intensiteten må tilpassast den totale treningsbelastninga. Ein må ikkje presse skada spelarar til å spele kampar. Dei bør ha ei heil treningsveke utan å spele kamp, etter ein skade. Ein må passe på at belastninga på einskilde spelar ikkje vert for stor. Ein har sett at dette serleg gjeld om på hausten når kampane kjem tett, når skulen krev meir arbeid, og når andre spelarar må stå over kampar pga suspensjonar. Alle spelarar skal ha eit kamptilbod. Det skal vere mogleg og lov å bli god skikkeleg god i Stranda. Spelarane med dei beste føresetnadane må få optimale utfordringar, og god oppfølging. 2.2.5. Trenerfunksjonen i Stranda Fotball 2.2.5.1. Barnetrenaren i Stranda Fotball I Stranda fotball er trenarane i barnefotballen hovudsakeleg rekruttert frå foreldregruppa. Kvart lag skal minst ha to trenarar, og han eller ho skal berre ha sportsleg ansvar. Ein bør jobbe for å ha ein trenar pr. åttande spelar, for å sikre god kvalitet, og god oppfølging under treningane. Trenaren i barnefotball må halde seg til føringane og retningslinjene som er gjeven av klubben gjennom Sportsleg plan. For trenaren i barnefotball er det viktig å være klar over at det sosiale og sportslege miljøet i laget betyr mykje for tryggleiken og trivselen til barna. Ein ønskjer difor at trenaren i stor grad skal legge til rette for både sosial og sportsleg utvikling. Ved å tilpasse treningstilbodet til den enkelte spelar sine føresetnadar i eit trygt og godt miljø, vil ein kunne utvikle flest moglege, og best moglege fotballspelarar. I tilegg til å øve på fotballferdigheiter ønskjer ein difor trenarar som vil utvikle trivsel, motivasjon, og gode haldningar blant spelarane. Idrettslaga er viktige sosiale institusjonar i samfunnet, og har difor eit ansvar for å stimulere sosiale ferdigheiter, refleksjonsevne og sjølvstende blant utøvarane. STRANDA FOTBALL 13

For at den sportslege aktiviteten skal vert best mogleg, ønskjer klubben at flest mogleg av trenarane gjennomfører aktivitetsleiarkurs. I den grad det er mogleg å få til, ønskjer ein å gje tilbod om slike kurs internt i klubben for å i vareta klubben sine visjonar og grunnverdiar. Alle trenarane i barnefotball kan dessutan nytte seg av det fagpersonellet som klubben har til ein kvar tid, og klubben vil legge til rette for at desse vert enkle å finne/nytte. Dette kan mellom anna vere klubben sin treningskoordinator, den sportslege ansvarlege eller den som har ansvar for spelarutvikling. Ei oversikt over klubben sine fagpersonar og ansvarsområde står meir forklart i eit anna avsnitt i sportsleg plan. 2.2.5.2. Kva ønskjer vi med barnefotballen? I barnefotballen i Stranda ønskjer ein å gje eit organisert tilbod til alle som vil delta. Barna skal ha det kjekt, og utvikle grunnleggande fotballferdigheiter og grunnleggande fysiske ferdigheiter. Aktiviteten skal være med å dekke barn sine behov for fysisk og psykisk fostring, for leik og samvær. Dei skal oppleve meistring og spenning. Kjensla av meistring, og det å lukkast bør opplevast så ofte som mogleg, då dette er avgjerande faktorar for motivasjon og læring. Det sosiale miljøet er viktig, også ein viktig faktor for læring. Barn som opplever meistring i trygge og gode sosiale miljø vil halde på med idretten lenge. Trenarar og leiarar i barnefotballen skal søke godt samarbeid med dei andre særidrettane i idrettslaget (ski, handball, friidrett), slik at barna får høve til å prøve ut / vere med på ulike aktivitetar. Det stiller spesielle krav til planlegging av trenings- og konkurransetider (terminlister - aktivitetsplanar). 2.2.5.3. Ungdomstrenaren i Stranda Fotball Ungdomstrenaren i Stranda Fotball bør/skal vere både fagleg og pedagogisk dyktig. God ferdigheitsutvikling i ungdomsgruppa krev meir fagleg kompetanse enn i barnegruppa, og dei pedagogiske utfordringane er annleis. Trenaren må kunne tenke heilskapleg for å utvikle eit godt miljø, gode haldningar og treningsvanar, og samstundes utvikle spelarane sine ferdigheiter. Eit læringsmiljø med god trivsel er avgjerande, og trenaren er ein viktig ressurs for å få til dette. Trenaren i ungdomsfotballen må være bevisst på at spelarane har ulike motiv, behov og målsetjingar for si deltaking. Sentrale faktorar vil difor vere; medbestemming, differensiering, trivsel og tryggleik. - Med medbestemming meiner ein at spelarane vert involverte i planlegginga av aktivitetar. - Med differensiering meiner ein at ein skal tilpasse aktiviteten den enkelte sine ønskjer og behov, samt ferdigheiter, modning, ambisjonar og interesser. - Med tryggleik og trivsel meiner ein at ein skal legge til rette for oppleving av meistring i trygge og rosande miljø Ungdomstrenaren bør og ha ein del kjennskap til spelaren sine andre arenaer, og kva krav og utfordringar som vert stilt til dei i desse. Trenaren må ha kunnskap om sentrale treningsprinsipp for å tilpasse treningsmengde og belastning på ein optimal måte. Målet må vere å utvikle spelarane jamt, og halde laget og spelarane i flytsona til ein kvar tid. For å utvikle gode spelarar og lag må trenaren ha kunnskap om fotballspelet og fotballferdigheiter, dei må ha kunnskap om formidling av ferdigheiter, og kjenne til metodar for læring. For at trenarane i ungdomsfotballen skal meistre desse krava, og kjenne seg trygge i utviklingsarbeidet, ønskjer Stranda fotball at alle trenarane har minimum Trenar 1-utdanning. I den grad det er mogleg å få til, ønskjer ein å gje tilbod om slike kurs internt i klubben for å i vareta klubben sine visjonar og grunnverdiar. Det er vidare ønskjeleg at ønskelig at hovudtrenarane for 16-årslaga har Trener 2-utdanning. Alle trenarane i barnefotball kan dessutan nytte seg av det fagpersonellet som klubben har til ein kvar tid, og klubben vil legge til rette for at desse vert enkle å finne/nytte. STRANDA FOTBALL 14

Sparebanken Møre Arena Kva skal eg gjere eller kva bør eg gjere? 2.2.6. Trenaren sine ti bod Kvardagen til ein trenar kan vere krevjande og hektisk. Ofte må ein skunde seg frå jobb for å hente barn i barnehagen og lage middag til alle, før ein må hive seg i bilen til treningsfeltet. Då kan det vere greitt å ha ei hugseliste for den gode trenaren, som ein kastar eit blikk på før trening. 1. Møt opp i god tid før treninga startar med riktig utstyr. Då er du eit godt førebilete for spelarane dine, og kan krevje det same av dei. 2. Møt opp godt budd til øktene. God organisering og gjennomtenkt innhald, gjev god flyt og god kvalitet. 3. Delta på kurs og etterutdanning. Det er alltid noko nytt å lære og bli inspirert av. 4. Tenk at spelarane dine er ressursar for laget, i like stor grad som deg sjølv. 5. Kjenner du deg seg sjølv? Snakk opent om styrker og svakheiter i treningsteamet. 6. Vær tilgjengeleg, snakk med spelarane gjennom god og open kommunikasjon. Ha opne kanalar kor alle tør å meine noko, tru, tenke og tale fritt om det som måtte oppta den enkelte, og kor reglane er like for alle. Medbestemming er meiningsfullt for spelarane. 7. Tenk at usemje kan vere eit teikn på at spelarane er engasjerte, og at usemje og drøfting kan fremje vekst og utvikling. 8. La spelarane få delta i viktige slutningar. 9. La spelarane få delta i prosessen med å fastsetje mål og retningslinjer for laget. 10. Leit etter mulegheiter for samarbeid med dei ressursane som er disponible i klubben. 11. Skap forståing for medansvar når det gjeld alt, anten det gjeld å ta vare på utstyr, sportslege resultat, eigen spelarutvikling osv. STRANDA FOTBALL 15

12. Kartlegg spelarane sine individuelle behov gjennom analyser. Det er trenarane og leiarane sine oppgåver og plikter å følgje opp dei regler og retningslinjer som vert satt opp. Både barn og unge vil stadig prøve ut kor grensene går. Vær klar over at din eigen oppførsel er viktig. Barn har ein eigen evne til å gjere som du gjer ikkje som du seier! 2.2.7. Ferdigheitsutvikling i Stranda Fotball Mario Strecky (27) Stilbilde innlegg 2.2.7.1. Ferdigheitsutvikling Stranda Fotball har eit ønske om å tilby spelarane sine ferdigheitsutvikling, og meiner at ein oppnår dette ved å organisere aktiviteten slik at kvar enkelt spelar opplever meistring så ofte som mogleg. Trenarane har difor eit særskilt ansvar for å gje kvar enkelt spelar utfordringar i høve til ferdigheiter. Det skal ikkje vere slik at berre dei med høgast ferdigheitsnivå opplever meistring, og det å lukkast, dette må alle få oppleve. Oppleving av meistring er ein føresetnad for motivasjon og utviling av god sjølvkjensle. Dersom ein i treninga organiserer øvingar slik at spelarar med relativt likt ferdigheitsnivå øver saman, vil en sikre raskare individuell framgang, og best ferdigheitsutvikling på alle nivå. Gjennom ein slik differensiert aktivitet kan ein tilpasse utfordringane og kvalitetskrava til kvar enkelt spelar, slik at dei opplever meistring, og samstundes får testa ut grensene sine (jf. Flytsone-modellen, teikning avbilda). På denne måten ønskjer også klubben å bidra til at spelarane både i barne- og ungdomsfotballen blir verande i fotballmiljøet lengst mogleg. Nokre dømer på kor ein bør differensiere i økta: - Øving mellom to eller fleire spelarar; ei Føring -finting- dribleøving gjev liten treningseffekt for spelarar med lavt ferdigheitsnivå dersom motstandaren er ein spelar med høgt ferdigheitsnivå. - I speleøvingar i små grupper vil inndeling i grupper med likt ferdigheitsnivå sikre meir ballkontakt for alle. Mykje ballkontakt er ein føresetnad for utvikling av ferdigheiter. - I grupper med høgt ferdigheitsnivå kan ein avgrense talet på berøringar, medan dei med lågare ferdigheitsnivå kan spele fritt. På denne måten tilpasses utfordringane til dei individuelle behov, og læringseffekten blir størst. Metoden bidreg til at spelarane med høgare ferdigheitsnivå skjerper seg optimalt heile tida, og dei på lågare ferdigheitsnivå blir meir involvert, og dermed meir aktive i treninga. Flytsone-modellen illustrerar at høvet mellom utfordringar og ferdigheiter må vere optimalt, slik at aktiviteten verken vert for enkel og kjedeleg, eller for vanskeleg og skremmande. Ideelt sett bør alle oppleve utfordring, spenning og meistring heile tida. Eit utdrag frå NFF sitt hovudmål: Ha eit tilbod til alle som ønskjer å spele fotball ut i frå sine ønskjer, behov og ambisjonar tilboda skal gje trivsel og utviklingsmuligheiter for den enkelte. Dette betyr i praksis at fotballtilbodet til kvar enkelt spelar må differensierast ut frå målgruppetenkning. STRANDA FOTBALL 16

Sjå og lær Lasse Olsen, Herd 2010 Stranda Herd 2-1 2.2.7.2. Sportsleg leiing: Sportsleg utval: - Sportsleg koordinator - Trenerkoordinator - Spelarutviklar - Sportsleg ansvarlege - Utdanningskoordinator - Keepertrenar - Dommarkoordinator - Utstyr ansvarleg - Hovudtrenarar (ikkje nødvendigvis alle) Stranda fotball tenkjer at dette er den ideelle samansetjinga av medlemmar og funksjonar i sportsleg utval. Dette er nok ikkje realistisk å få til alle år, og ein må difor tilpasse utvalet i høve til dei fagpersonane klubben til ein kvar tid har. Det vil altså variere frå år til år korleis denne organiseringa vert overlappa mellom sesongane. 2.2.7.3. Spelarutvikling: Med utgangspunkt i NFF sin visjon: Fotballglede, muligheter og utfordringer for alle omfatter begrepet spillerutvikling Vi ønsker at det enkelte lag har nok tid i kvardagen til individuell oppfølging av spelaren. Spelaren i sentrum er eit godt begrep å bruke. 3.Treningsarena 3.1. Treningskvardagen. 3.1.1. Kva er treningsbelastning? Treningsfrekvens + Treningsvarigheit + Intensitet = Treningsbelastning 3.1.2. Kva er totalbelastning? STRANDA FOTBALL 17

Treningsbelastning + anna fysisk og psykisk belastning = Totalbelastning 3.1.3. Treningsdisiplin og hyppigheit: Utnytte treningstid: Det er viktig at det enkelte lag utnyttar den tildelte treningstida maksimalt. Kjem i gang med treninga til oppsatt tid. Har effektivitet i økte. Ikkje for mange pauser. Trenarar er godt forberedt for å få god og fornuftig aktivitet kvar gong laget møtast. Benytte dei voksne maksimalt i treningsøkta. Få god effekt ut av treningstida. 3.2.4. Treningsinnhald: Viser til skuleringsplanen i Sportsplanen. Ei optimal økt vil kunne vere slik: 75 min.: -10-Oppvarming -20-Hovuddel -35-Speldel -10-Avslutning 90 min.: -15-Oppvarming -20-Hovuddel -45-Speldel -10-Avslutning Bruke trenarar og foreldre maksimalt i organiseringa av økta. 3.2. Treningsgrupper. 3.2.1. Seniorklassene. Senior herrar A-lag. Senior B-lag/hobby/Bedrift. Senior damelag/j19 lag. 3.2.2. Ungdomsklassene. Stranda Fotball ser det som svært viktig og halde reine årskull for treningsgruppene. I feriar så kan desse gruppene samarbeide på tvers for og skape fornuftige treningsgrupper. Klasser gutar: G16 G14 G13 (G12) Klasser jenter: J16 J14 J13 (J12) 3.2.3. Barnefotballklassene. I desse klassene er det særdeles viktig med reine årskull heile vegen. Grunnen til dete er at vi ønsker tryggheit og kameratskap som hovudmål i gruppene. Klasser gutar: G12 G11 G10 G09 G08 G07 G06 Klasse jenter: J12 J11 J10 J09 J08 J07 J06 3.3.Hospitering. 3.3.1. Kva er hospitering Kan spelarane trene med fleire lag? Hospitering med andre lag er metodar for å tilpasse / optimalisere treningstilbodet til enkelte spelarar. Det er ein differensieringsmetode for å gje spelarar utfordringar som samsvarar med motivasjon, ferdigheiter, og modningsnivå. Det er eigentleg forskjellsbehandling av spelarar, men i positiv forstand. Nokre ønskjer å spele fotball ein gang i veka, andre ønskjer å spele kvar dag. Det er ei utfordring å gi eit tilbod til alle. Hospitering er ei organisatorisk differensiering som inneberer at spelaren får eit trenings- og kamptilbod utover det laget spelaren vanlegvis får med eige lag. Stranda Fotball ønskjer å gje spelarane eit optimalt trenings- og kamptilbod. For dei aller fleste spelarane betyr det treningar og kamper for sitt eige lag. Men for enkeltspelarar, som har gode haldningar, god treningsinnstilling, og held eit høgt ferdigheitssnivå, vil klubben sjå på andre løysingar for at spelaren skal få tilstrekkelege utfordringar. Det treng difor ikkje vere fødselsåret aleine som avgjer kva klasse/nivå spelaren skal spele fotball på, men det totale prestasjonsnivået. I Stranda Fotball er spelarutvikling viktigare enn sportslege resultat. Det er difor ikkje ønskjeleg at trenarane har eigarforhold til spelarar. Dersom ein spelar ikkje får utfordringar og kamptilbod som samsvarar med spelaren sitt nivå, forpliktar klubben seg gjennom rammeverket å utvide/endre spelaren sin trenings/kamparena. Det kan då vere aktuelt at spelaren hospiterar på trening og kampar med eit anna lag. STRANDA FOTBALL 18

Det er klubben sitt sportslege utval, dvs trenarkoordinator og sportleg leiar som er formelt er ansvarlege for alle hospiteringsordningar. Trenarar og lag må ta kontakt med desse for vurdering av ei eventuell hospitering. Ordninga skal vidare drøftast og vurderast i samarbeid mellom sportsleg leiing, trenaren til moderlaget, trenaren til hospiteringslaget, spelaren og dei føresette til spelaren. Dette er fordi ein vil sikre seg at ei eventuell hospitering er til det beste for spelaren, med omsyn til modning, ferdigheiter, og total treningsbelastning. 3.3.2. Ulike former for hospitering: 1. Besøk hos ei anna treningsgruppe for å gi ei endra utfordring eller mengde i forhold tilnormal treningsgruppe. 2. Hospitering innstilles normalt av trenar på spelarens alderstrinn. Eventuelt i samarbeid med trenarkoordinator, spelarutviklar eller sportsleg ledar. 3. Hospitering avklarast av sportsleg leiing, foreldre, spelar og trenarane på det aktuelle laget. 4.Hospitering er eit utviklingsorientert tilleggstilbud, som skal sjåast i samanheng med prinsippa rundt differensiering i trening gir best utvikling for den enkelte utøvar. 5. Hospitering er eit tilpassa tilbod for enkeltspelarar i alderen 9 19 år. 6. Spelaren følger treninger på eige alderstrinn og hospitering er eit supplement. 7. Hospitering forankrast i alle involverte grupper før oppstart. 8. Ved vurdering av moglegheita for hospitering må individ settast i fokus og barrierar i form av alder og kjønn brytast ned. 9. Ved vurdering av hospitering ska ikkje berre fotballnivå vurdeast, ein må ta ehnsyn til tid, vennskap, holdning, mengde, fysikk, alder mentalt gruppa ein hospiterer til osv. 10.Viktig at alle involverte har sterk fokus rundt det å være utviklingsorientert og ikkje posisjonorientert eller resultatorientert. 11. God hospitering krever god planlegging, god oppfølging samt kontinuerleg evaluering. 12. Ved ekstern hospitering må det foreligge skriftleg godkjennelse frå moderklubb for at spelar skal være dekka av gjeldande forsikringsordinger. 3.3.3. Farar ved hospitering: - Der vert for stor belastning for hospitanten - Nivået er for høgt slik at hospitanten ramler au av flytsona. - Hospitanten får «nykkar» - Dersom fleire hospiterer samtidig, kan nivået forandrast. - Hospitanten forlater eit trygt miljø og går inn i eit nytt. Her er det viktig at hospitanten blir tatt godt imot, finner venner og kjem inn i det nye miljøet. - Dersom hospitanten får tilbod om å spele kamp, går dette ut over speletida for andre. Dette kan føre til «gnisninger» og at frafallsproblematikken slår inn. - Vi «mister» hospitanter som går «tilbake» til ordinær treningsgruppe grunna dårleg kommunikasjon. STRANDA FOTBALL 19

Hospitering fører til at ein viskar ut grensene mellom klubbar og lag. Ved å opne dørene mellom laga vil ein kunne styrke klubbidentiteten. Kanskje vil spelarane springe stolte omkring med drakter frå Brattvåg IL, Klepp, Raufoss og Stranda IL, i staden for reklamefylte og dyre drakter frå europeiske storklubbar? 3.4. Differensiering 3.4.1. Differensiering i økta: Å differensiere vil seie å tilpasse opplæringa i forhold til ønske/interesse, modning og føresetnader/ferdigheiter. Det er viktig å organisere fotballopplæringa slik at den vert tilpassa både dei beste og dei svakaste spelarane. For Stranda Fotball er alle fotballspelarar like mykje verd. Likskap og likeverd betyr ikkje at alle er like, men ei erkjenning av at ein er ulike, og at ein difor bør tilpasse aktiviteten med ulike utfordringar i forhold til spelaren sine eige ønsker. Ei føresetnad for at klubben skal lukkast med differensiering er at leiarar og trenarar i klubben forstår både dei sosiale vinstane, og utviklingsmuligheitene som ligg i å differensiere. Det føreset koordinering av kva lag som trener til ei kvar tid, og det føreset samarbeid mellom laga sine trenarar, og foreldre til borna. Differensiering skal styrast av klubben! Differensiert smålagspel: I smålagspel ligg det mange moglegheiter for differensiering. Å variere talet på spelarar på kvart lag er ein metode. I femmerfotball for dei aller yngste kan bli for komplekst og føre til lite ballkontakt. 3-er fotball er no den nye spelforma som skal sikre meir ballkontakt for dei yngste. Dette er ei god spelform for dei yngste. Å redusere banestorleiken er ein annan god differensieringsmetode. Dei fleste lag spelar med for store baner på treninga. Med mindre baner får ein høgare intensitet, meir ballkontakt og ein kjem oftare i avslutningsposisjonar. For spelarar med gode ferdigheiter kan ein utvide/forlenge banestorleik for å øve på oppspel/løp i rom i lengderetning. Differensiert laginndeling: Bevisstheit i høve inndeling av lag i øktene kan vere ein god måte å differensiere treninga. Det er viktig å variere kven som spelar saman og mot kvarandre slik at alle spelarane opplever både utfodringar og meistring. Ein god regel bør vere at spelarane 1/3 av tida spelar saman og mot spelarar som er på høagre nivå enn seg sjølve, 1/3 av tida med og mot jamn motstand, og 1/3 av tida spelar dei med og mot spelarar som er på lågare nivå enn dei sjølve. I ei og same økt kan ein spele saman og mot spelarar som er på same nivå tidleg i økta, men avslutte med spel på lag der spelarane har ulikt nivå, men jamnbyrdig motstand. Dette kan høyrest komplisert ut, men når trenarane kjenner spelarane og spelarane kjenner kvarandre vert dette naturleg og enkelt. Differensiering i aktivitetane med tilpassa speleformer: Ein kan lett tru at instruksjon er det viktigaste pedagogiske grepet til ein instruktør. Det treng det ikkje alltid vere. Tilpassingar i spelesekvensane kan vere like effektive for læring. Her er nokre dømer på tilpassingar ein kan gjere for å forsterke spesielle læringsmoment. For å framtvinge breidde i spelet kan ein til dømes: STRANDA FOTBALL 20

- Spele 4 mot 4 med fire mål, to på kvar side av kortlinjene. - Spele 4 mot 4 med godkjent mål når den legg ballen død på kortlinja. - Spele 4 mot 4 med godkjent mål når pasninga treff ein spelar inn i ei sone på kortlinja. Her har ein lagt inn tilpassingar i måten ein skårar mål på, slik at spelarane skal forstå at det løner seg å utnytte breidda på bana. Oppgåva i spelet styrer vala deira, og dei lærer utan at trenaren står på sidelinja og masar om breidde i spelet. Muligheitene for tilpassingar i spelet er uendeleg. Det gjeld å vere oppfinnsam, og samtidig kritisk til om metodane får fram det ein ønskjer. Differensiering i aktivitetane med bruk av avgrensingar og vilkår: Som trener vil ein ofte oppleve at det kan vere vanskeleg å få god flyt i øvingar fordi vanskegraden for spelarane er større enn vi hadde venta, eller at spelarane er på så ulikt ferdigheitsnivå at vanskegraden vert for høg for enkelte av dei. Då kan det vere hensiktsmessig tilpasse øvingane ved å innføre spesielle vilkår (betingelsar). I dei kjende firkant/boksøvingar der ein trenar på pasningsferdigheiter kan ein tildømes tilpasse ved; - Spele: 4 1 og 5 2 og 4 2 osv. - Avgrensing av tal på berøringar. Differensiering i pararbeid: Det er viktig at trenaren styrer og bestemmer kven som arbeier saman i parøvingar. Som regel er det mest hensiktmessig at spelarar på same ferdigheitsnivå øver og duellerer saman, men enkelte gongar kan ein tenke annleis. Detr viktigaste er likevel at trenaren er bevisst på dette, og ikkje overlet inndelinga til spelarane eller organiserer tilfeldige lag. Differensiering av instruksjonen, rettleiinga og vanskegraden når ein øver ferdigheiter: Innimellom er det nødvendig å terpe på ulike tekniske ferdigheiter. Det kan til dømes vere innsidepasninga, langpasninga eller det loddrette vristsparket. Korleis skal ein få spelarane til å finne riktige løysingar? Korleis skal ein få dei til å kjenne att læringsmomenta? Spelarane er ulike og trenaren må finne ut korleis ein best rettleiar den enkelte. Det handlar ofte om å fange spelaren si merksemd, og få ho eller han til å kjenne på kropen kva som er riktig. For somme kan det vere nok at ballen treff akkurat der ein sikta, andre må ein kanskje hjelpe til å «kjenne» korleis dei utfører teknikkane ved å kommentere slik ; - Høyrde du den klare lyden når du traff ballen? - Kjende du at vrista formelig la seg rundt ballen? - Såg du korleis pasninga di fekk ballen til å trille utan å humpe på graset? Tilpassinga av vanskegrad i øvingane er ofte nødvendig dersom alle skal oppleve mesitring. Spelarar med lavt ferdigheitsnivå bør til dømes få lov til slik; - Å skyte på ein ball som ligg i ro. - Å få god tid på tilløpet mot ein ball som kjem rullande mot. - Å få ballen slått på godfoten. Spelarar som meistrar dette godt bør heller få lov slik; - Ballen trillande på same side som godfoten. - Ballen trillande frå motsatt side. - Få gradvis dårlegare tid i tilløpet. 3.5. Spelarutvikler STRANDA FOTBALL 21

3.5.1. Ansvar Spelarutvikler vil få spesifisert ein arbeidsinnstruks kvar sesong. Tilpassa den enkelte sesong fordi i ein breiddeklubb som Stranda så vil den alltid vere i endring både i prioritering og behov. Sportsleg utbalg i klubben er overordna i organisasjonen og vil vere fagleg ansvarleg for kva oppgaver spelarutvikler skal gjennomføre. I neste avsnitt så kjem ulike oppgaver som kan vere aktuelle med ei kort forklaring. 3.5.2. Spesialtrening Stranda Fotball vil opplve svingningar i organisasjonen og fagpersoner som er tilgjengelege. Vi har ulie modeller for ekstar trening som motivasjon og utviklings arenaer. Det vil ikkje vere naturleg at alle alternativ emodellane vil vere aktuelle kvar sesong. Det som er viktig for Stranda er at det er moglegheiter til ekstra trening eller meir trening for den enkelte. Både den som er ivrig og den som ønsker og utvikle seg. 3.5.2.1. Utvalgte på tvers av årskull: Vi kan køyer treningar utanom den ordinære lagsaktiviteten. Samle dei spelaren med «dagens» beste forutsetninger til treningar på tvers av fleire årskull og kjønn. Det kan også vere dei spelarane som har interesse av og trene meir som får delta. Korleis utvelgelse organsiering ska vere, MÅ kvalitetsikrast i sportsleg utvalg. 3.5.2.2. Jenter på guttelag: Dette gjeld aldersgruppa 12-19 år. Er det heilt spesielle jenter med eit ekstra ferdigheitsnivå så ønsker vi at klubben løfter desse jentene inn på ekstra treningar med gutar. Kommunikasjon og tilbakemlding er viktig for den enkelte jente og føresatte. Også det guttelaget ho skal trene med må vere orientert om hensikta og mål med dette. 3.5.2.3. Reine årskull: Eit enkelt lag/årskull kan køyre ekstar treningar i periodar av året eller i tillegg til den ordinære aktiviteten. Det er viktig at dette er ein aktivitet som er frivilleg utanom obligatoriske treninger. 3.5.2.4. Strandatalentet: Ungdomar med ekstra gode ferdigheiter kan vi ta ut til spesialoppfølging på ekstra/enkeltøkter. Gi denne spelaren individuelle utviklingsmål og jobbe med dette. 3.5.2.5. Lørdagstreffen: Faste treningar kvar lørdag i periodar av året. 1000-1130. Stasjonsøvelsar og god oppfølging. Med denne tidlege treninga så har alle fortsatt mykje av fridagen igjen. 3.5.2.6. Fotball ekstra: Litt det same som lørdagstreffen. Ekstra tilbud for spelarar i enklete årskull og til dei som har ekstra interesse av og trene meir. Her skal det vere plass til alle som vil. Men innanfor eit regelsett. 3.5.3. Oppfølging 3.5.3.1. Faddarordning: Dett er mest aktuelt for spelarar som hospiterer på G19 eller seniornivå. At ein etablert spelar tar opgava og følger opp den yngre spelaren for og skape tryggheit. 3.5.3.2. Mentorordning: For spesielle spelarar som har noko ekstra, kan det vere aktuelt med litt ekstra oppfølging. Dette kan vere ein eksternt trenar frå eit anna lag, trenerkoordinator eller ein annan støttespelar. Det kan også vere ansatte ved idrettslinja på Stranda VGS toppfotball. 3.6. Trener-ressurs gruppe 3.6.1. Ansvar: Denne gruppa er underetta Sportsleg utvalg i klubben. STRANDA FOTBALL 22

Det vil variere frå sesong til sesong om denne gruppa er oppretta. 3.6.2. Gjennomføring: Målsetjinga til den gruppa er og følgje opp trenarar og foreldre i barnefotballen som treng råd og tips i Kvardagen på sitt lag. Det kan også vere aktuelt at ein i ressursgruppa gjennomfører treninger for det aktuelle årskullet/laget. 4.Kamparena: 4.1. Lag og lagsammensetting 4.1.1. Lagsammensetting i barnefotball Inndeling av treningsgrupper og lag har vært heilt vanlig å gjere i forhold til skulekretsane, Ringstad, og Liabygda. I barnefotballen kan ein dele Stranda rød og blå inn etter klasse A og B som eit eksempel. Det er svært viktig og tenke gjennom korleis ein deler inn dei ulike laga i barnefotballen. Vi streber mot likeverdige lag og jamnbyrdige lag. I seriespelet bør laga i 11- og 12-årsklassa settes saman i forhold til antatt styrke hos motstander. Det innebærer at for eksempel resultata fra vårsesongens kamper danner grunnlaget for samansetningen på høstsesongen. Med dette meiner vi at trenarane skal ta hensyn til differensiering for å stimulere til best mulig spelarutvikling, også i kamper. Siktemålet med disse to aldersklassene bør være å tilstrebe jevnest mulig kamper. Det er ikkje ønskelig å vinne eller tape kamper med 10-0. Med treningsgrupper på 10-20 spelarar vil alle lagsamansetninger være mulige der både spelarar med høgare ferdigheitsnivå spelar saman og da tilsvarende kor dei med lavaste ferdigheitsnivå spelar saman. Det vil på denne måten kunne gis individuelle terminlister. Det forekommer ikkje turneringer for spelarar opp til 12 år med sluttspel. Det spelast altså kun seriekamper og ein del enkeltkamper i diverse turneringer. Dette vil åpne for at trenarar skal praktisere lik speletid i kampane. Dette gir best effekt når det settes saman lag etter forventet styrke hos motstandar. 4.1.2. Lagsammensetting i ungdomsfotball Differensiering og jevnbyrdighet har alltid vært NFF sin intensjon. Det å kjempe om kretsmeisterskap i ungdomsfotballen skal komme som en naturlig konsekvens av vårt fokus på miljø og spelarutvikling, og er derfor ikkje eit mål i seg sjølv. Jentelaga i ungdomsfotballen: Klubben har som mål å stille jentelag i alle klasser. Trenarar og lagledarar må kanskje i enda større grad enn på guttesida fokusere sterkt på å bygge gode miljø i årsklassene for å beholde jentene i fotballen. Årsklassene som består av ulikt antall jenter vil avgjere kva spelform laget skal meldast på til det aktuelle året. Samarbeid mellom årsklassene, les også hospitering, vil være eit viktig bidrag for å løyse enkeltsituasjoner i så måte. Men på grunn av antall spelarar, spelform og divisjonspel i jenteklassene, vil det være ei årleg vurdering fra trenarar og klubbens sportslige ledelse, kva som blir målsetting og fokus for det enkelte lag. Stranda skal jobbe aktivt med å etablere sunne og gode jentemiljø i alle årsklasser, allerede frå tidlig i barnefotballen. For vår klubb skal målet være å stille lag i alle årsklasser. Gutar 13 år: Stranda sitt G13 lag skal ha eigne treninger for sitt årskull. Vi ønsker i tillegg at kullet samarebeider med G12 og G14 for meir trening. Kamparena for vårt G13 lag vil variere kvart år truleg. Vi vil gjere grundige vurderinger for kva lag som skal meldast på i seriespel. Dette kan vere spelforma 9-er og 7-er og ikkje minst kva divisjon? STRANDA FOTBALL 23