REGULERING FOR RØYKEN NÆRINGSPARK FELT C



Like dokumenter
RISIKO- OG 0605 Oslo SÅRBARHETSANALYSE (ROS-ANALYSE) REGULERINGSPLAN FORTAU LANGS NEDRUMSVEIEN/ LUNDVEIEN FET KOMMUNE. Grensev. 88

MAI 2013 OSCAR TORP HEIMEN ANDELSLAG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS-ANALYSE) FOR OSCAR TORP HEIMEN

Risiko- og sårbarhetsanalyse. Forslag reguleringsplan for Viadukten - Møglestu, Lillesand kommune

Risiko og sårbarhetsanalyse (ROSanalyse) for detaljreguleringsplan for Sandesundveien barneskole, Sarpsborg kommune

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde

3.0 ROS-analyse til reguleringsplan for nybuåsen boligområde

Betegnelser for konsekvens er vurdert i fem kategorier, med vurdering fra "Ufarlig" til "Katastrofal".

Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS-ANALYSE)

Områdereguleringsplan for Nordre del av Gardermoen næringspark I

APRIL 2016 DETALJREGULERINGSPLAN FOR SORGENFRI, FELT F/K/O - RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS-ANALYSE)

Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for Reguleringsplanforslag Nærsnes Syd II, Røyken kommune

Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljreguleringsplan for Lillesand Senter- etappe 1

ULLENSAKER. Risiko- og sårbarhetsanalyse MULIGHETSLANDET. Kommuneplan for Ullensaker

Justert etter vedtak i hovedutvalget for overordnet planlegging KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , ROS ANALYSE 1

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS-ANALYSE) FOR SPENNCON RAIL, RINGERIKE KOMMUNE

TILBYGG MOSSEHALLEN - RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE MILJØ

STATENS VEGVESEN REGION ØST MARS 2015 ROSANALYSE RV.111 RUNDKJØRING RÅDHUSVEIEN VEDLEGG A1 TIL DETALJREGULERINGSPLAN PLANID

Fet kommune. Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROSanalyse) for reguleringsplan for nytt renseanlegg

Risiko- og sårbarhetsundersøkelse Ludeflaten 6/486 og 6/690 m.fl. i Vennesla kommune Utført av Trollvegg Arkitektstudio AS den

SEPTEMBER 2012 VESTBASE AS VIKANHOLMEN VEST REGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING ROS-ANALYSE

JULI 2017 AF GRUPPEN NORGE AS ROS-ANALYSE JØSLEN NÆRINGSOMRÅDE

ROS-ANALYSE. for Reguleringsplan PARKSTUBBEN 2. Ullensaker Kommune. Forslagsstiller. BoligPartner as

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

ROS-vurdering I dette kapitlet er det gjennomført en risiko og sårbarhetsvurdering (ROS-vurdering) i tilknytning til forslag til detaljregulering.

MAI 2013 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS-ANALYSE) FOR REFSNES GODS, MOSS KOMMUNE

Risiko og sårbarhetsanalyse (ROSanalyse) for detaljreguleringsplan for Bjørnstad næringspark, Sarpsborg kommune

VENNESLA KOMMUNE. Detaljregulering masseuttak/-deponi Drivenes. Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)

DETALJREGULERINGSPLAN FOR VÅLER NÆRINGSPARK, FELT 2 RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

ROS- ANALYSE. For plan 2576P Detaljregulering for Atlantic hotel, Eiganes og Våland bydel Datert

2. Metode. 2.1 introduksjon

Byborg Eiendom as. Plankonsulent: ROS analyse

JANUAR 2015 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS-ANALYSE) FOR ODDENSENTERET, GRIMSTAD KOMMUNE

Detaljregulering for Stordalen hyttefelt/skaret

Detaljregulering for Cap Clara RA1

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN FOR HØGEDALSLIA, ARENDAL NORDVEST

RISIKOANALYSE FOR DETALJREGULERING AV KAMPENESMYRA NORD. Risiko- og sårbarhetsanalyse for detaljreguleringsplan for.

ROS-analyse for Storøynå hytteområde

ROS- Risiko og sårbarhetsvurdering

DETALJPLAN FOR KONGEHAUGEN. PLAN NR. 65 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

Ny pbl og samfunnssikkerhet

6.0. Risiko og sårbarhetsvurdering

ROS-analyse for detaljregulering Brøholtskogen dato:

Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROSanalyse) for gang- og sykkelveg Hetleskei, Kvinesdal kommune. PlanID JANUAR 2013 KVINESDAL KOMMUNE

Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)

Detaljregulering for Årølia Vest BK 2-2

JUNI 2014 HOLTESKOGEN NÆRINGSOMRÅDE, DETALJREGULERINGSPLAN RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS-ANALYSE)

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS- ANALYSE)

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS-ANALYSE) FOR DOWN TOWN

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

FEBRUAR 2015 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS-ANALYSE) FOR NY SENTRUMSBARNEHAGE, SARPSBORG KOMMUNE

Risiko og sårbarhets-analyse - detaljregulering Stiklestad Allè 2-8

Kommuneplan for Radøy ROS

RISIKO OG SÅRBARHET Analyse av risiko- og sårbarhet for detaljregulering for: Åsane, gnr. 209 bnr. 14, 696 mfl. Nedre Åstveit Park. Bolig.

Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for Felt B7b, Skorpefjell

Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljert reguleringsplan for Kromviki, g.nr. 160 b.nr. 5, Vinje kommune

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

JULSUNDVEGEN 91 OG 93

BERGEN KOMMUNE. Plannr.: 1201_ Saksnr.: Sist oppdatert: Ard arealplan as Nygårdsgaten Bergen

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

Detaljregulering for Bjørnstjerne Bjørnsons veg 27/29 og Røysan 16

AUGESTADVEIEN 3 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE. Detaljregulering av fortau i Holmengata og Idrettsveien. Tynset kommune

1. BAKGRUNN 2. METODE

ROS-ANALYSE. for Detaljregulering Hornåsen trinn 3. Evje og Hornnes kommune. Forslagsstiller BoligPartner AS

Detaljregulering for Nord- Nesje hyttefelt

Detaljregulering for gbn.32/12 og del av 32/1 på Fagerheim Bamble kommune

TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR HØGHAUGEN - HARESTIEN HARSTAD KOMMUNE

DETALJPLAN FOR NYE ØLSJØLIEN HYTTEOMRÅDE ETNEDAL KOMMUNE. PLAN-ID RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

R 85b OMREGULERING AV RAMMSMOEN KVARTALET

Mellom en gang i løpet av ett år og en gang i løpet av 10 år

ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo

Detaljregulering Hatlelia barnehage

Betegnelser for konsekvens er vurdert i fem kategorier, med vurdering fra "Ufarlig" til "Katastrofal".

Klimatilpasning i det daglige arbeidet med plan- og byggesaker i Drammen kommune

Vurdering av risiko og sårbarhet

Risiko- og sårbarhetsanalyse for reguleringsplan «Bratholt skog II» Lunner

Seterfjæra. Endring av reguleringsplan Seterfjæra ROS- analyse. planid:

NOTAT 1. BAKGRUNN 2. METODE

RINGKOLLVEIEN 95 RINGERIKE KOMMUNE

Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljregulering Åkebergmosen 2

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

FJELLVEIEN 16 ROS ANALYSE

Detaljregulering for gang- og sykkelveg fra kryss til Dragvågen til Bolsøys skole

DETALJREGULERING FOR FELLESKJØPET BREISET, Nord-Aurdal kommune

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS): Detaljregulering Våttåbukta GBNR. 122/5, 122/34 og 135/46 PlanID: R-298

ROS analyse - Ulvåmoen massetak

RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE (ROS-analyse) FOR FURULY

ROS-ANALYSE for Løvvik Vest, Skånevik PLANID

Detaljregulering for Elgåslia

461R Edvardsløkka ROS analyse Datert , mv

Kommunenes forhold til flom og skredfare i arealplanleggingen Steinkjer kommune

Vedlegg 1: ROS-analyse Risiko- og sårbarhetsundersøkelse: Reguleringsplan Grømheia A Utført av COWI AS. Dato:

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN FOR BOLIGER, KOBBERVIKA, PLANID: 141

Detaljregulering for Hasleliåsen på Skåla

ROS-analyse for planområde Ormhaugen, planid

! /!!(! " $ ') $')!'2 1) ) () '

Vedlegg 1 ROS-analyse

Transkript:

NOVEMBER 2013 RØYKEN EIENDOM AS REGULERING FOR RØYKEN NÆRINGSPARK FELT C ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) OPPDRAGSNR. 128146/ A045728 VERSJON 01 UTGIVELSESDATO 26.11.2013 UTARBEIDET Vegard Ulland KONTROLLERT Kirsti Stokke Burheim

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOLLESTAD INDUSTRIOMRÅDE 2/18 INNHOLD 1 Innledning 4 2 Metode 5 3 Gjennomføring og organisering 5 3.2 Kriterier for sannsynlighet 6 3.3 Akseptkriterier konsekvens 6 4 Fareidentifikasjon/ uønskede hendelser 7 5 Kartlegging av sårbare objekter 8 6 Analyse 8 6.1 Natur- og miljørisiko 8 6.2 Virksomhetsrisiko 11 6.3 Forsynings- og beredskapsrisiko 15 7 Resultat 16 8 Referanser 18

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOLLESTAD INDUSTRIOMRÅDE 3/18 Sammendrag I forbindelse med plan for omregulering av Follestad industriområde felt C, Røyken kommune, er det utarbeidet en ROS-analyse. ROS-analysen har identifisert 12 relevante hendelser/situasjoner, hvorav 5 hendelser/situasjoner utgjør en middels risiko og 2 hendelse utgjør en høy risiko. Hendelser som utgjør en høy risiko er: Radon (6.1.4.) Spredning av svartlistearter (6.2.2.B) Hendelser som utgjør en middels risiko er: Skog-/ lyngbrann (6.1.3.) Forurensning av resipient (6.2.1.) Skade på vilttråkk (6.2.2.A) Trafikkulykker (6.2.5.) Skade på kulturminner (6.2.8.) Dette er forhold som kan påvirkes i planleggingen, slik at risikosituasjonen kan gjøres akseptabel. Det er således ikke fremkommet risikoforhold som gjør at området anses uegnet for den planlagte utbyggingen. Det skal presiseres at tiltak som reguleres av lover, forskrifter og regelverk må gjelde uansett hva ROS-analysen viser, f.eks grunnforurensning, støy og luftforurensning.

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOLLESTAD INDUSTRIOMRÅDE 4/18 1 Innledning I forbindelse med reguleringsplan for Røyken Næringsområde Felt C i Røyken kommune krever PBL at det skal utarbeides en Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Det aktuelle området er omfattet av tidligere vedtatt reguleringsplan for Smedmyråsen, datert 20.05.2003, sist revidert 11.10.2004, og reguleringsplan for Follestad felt C, vedtatt 20.05.2010. Det aktuelle området er omfattet av reguleringsplan for Follestad felt C og er regulert til byggeområde for forretning/industri, område for landbruk-, natur- og friluftsliv samt reindrift, naturområde, friluftsområde i sjø og kjøreveg. Hensikten med planarbeidet er å utarbeide en ny plan for området som inneholder en del mindre endringer i forhold til dagens regulering. Området er i dag regulert til industri/forretning, og det har vært gjennomført tiltak på området som ikke har vært i henhold til eksisterende plan. Dette innebærer at ca. 10 daa av dagens LNF-område og grønnstruktur blir foreslått omdisponert til byggeområde. Planforslaget omfatter totalt ca. 280 daa. Fig.1. Planområdet.

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOLLESTAD INDUSTRIOMRÅDE 5/18 2 Metode Analysen er utført som en grovanalyse basert på den systematikk som bl.a. er beskrevet i Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet, utarbeidet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), 2011/1/. Gradering av konsekvens og risiko følger i betegnelsene i samme publikasjon. Hensikten med ROS-analysen har vært å vise risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til det planlagte utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planforslaget. Risikoforhold som ikke vil bli endret fra dagens situasjon, er således ikke vurdert. Basert på vurderinger av hvor sannsynlig uønskede hendelsene er, konsekvensene av disse, samt årsaksforhold, må tiltak vurderes for å unngå hendelsene, redusere sannsynligheten for at disse kan oppstå, eller redusere konsekvensen av hendelsene. Tiltakene kan således både være forebyggende og skadebegrensende. Eventuelle hendelser som planen forutsetter skal skje er ikke inkludert i ROS-analysen. Dette er hendelser som innebærer en villet konsekvens uten at vurdering av sannsynlighet er relevant, og således ikke en uønsket hendelse. 3 Gjennomføring og organisering ROS-analysen er basert i hovedsak på tidligere utarbeidet ROS-analyse for samme område (se under), og kan sees på som en ny versjon av denne. Det har ikke vært avholdt møte med Røyken kommune om ROS spesielt. Følgende dokumenter har vært sentrale: Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for reguleringsplanforslag Follestad Felt C. COWI AS. 17.09.2009. Røyken Næringspark industriområde, Felt C. Rapport om biologisk mangfold. COWI AS. 08.11.2013 Overvannsplan, Felt C Follestad Næringspark. Høringsutgave av 11.11.2013. Utarbeidet av COWI AS. Rapporten Risiko- og sårbarhetsanalyse for Buskerud, utarbeidet av Fylkesmannen i Buskerud. 2007. Ytterligere informasjon om planområdet er innhentet fra ulike databaser.

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOLLESTAD INDUSTRIOMRÅDE 6/18 3.2 Kriterier for sannsynlighet Tabell 1. Vurderingskriterier for sannsynlighet Betegnelse Frekvens Vekt Lite Mindre enn en gang i løpet av 50.år 1 sannsynlig Mindre Mellom en gang i løpet av 10 år og en gang i 2 sannsynlig løpet av 50 år Sannsynlig Mellom en gang i løpet av ett år og en gang i 3 løpet av 10 år Meget sannsynlig Mer enn en gang i løpet av ett år 4 Tabell 1. Vurderingskriterier for sannsynlighet for at en hendelse skal inntreffe 3.3 Akseptkriterier konsekvens Tabell 2. Kriterier for konsekvensgrad Betegnelse A. Mennesker Ufarlig Ingen personskade En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Få og små personskader Alvorlige personskader Alvorlige skader/en død. En eller flere døde. B. Miljø C. Materielle verdier/økonomiske tap Ingen skade Ingen skade Driftsstans / reparasjoner < 1 uke. Mindre skader, lokale Mindre lokal skade på og skader ikke umiddelbart behov for reparasjoner, eventuelt mulig utbedring på kort tid. Driftsstans / reparasjoner Omfattende skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid < 1 år. Alvorlige skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid > 1 år Svært alvorlige og langvarige skader, uopprettelig miljøskade < 3 uker. Betydelig skader Driftsstans / reparasjoner > 3 uker. Alvorlige skader. Driftsstans / reparasjoner > 3 mnd. Fullstendig skader Driftsstans / reparasjoner > 1 år. Vekt 1 2 3 4 5 Risikogradering som er basert på sannsynlighet og konsekvens er illustrert i matrise i figur 2.

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOLLESTAD INDUSTRIOMRÅDE 7/18 Risikomatrise Sannsynlighet Konsekvens Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Meget sannsynlig 4 8 12 16 20 Sannsynlig 3 6 9 12 15 Mindre sannsynlig 2 4 6 8 10 Lite sannsynlig 1 2 3 4 5 Lav risiko Middels risiko Høy risiko Fig. 2. Risikomatrise 4 Fareidentifikasjon/ uønskede hendelser I det følgende er det angitt situasjoner eller hendelser som anses som relevante å vurdere fordi de kan representere en potensiell risiko knyttet til reguleringen. Dette er situasjoner eller hendelser som kan inndeles i naturrisiko, virksomhetsrisiko og forsynings- og beredskapsrisiko. Følgende hendelser/situasjoner er ansett å være aktuelt og inkludere i denne analysen: Naturrisiko Naturrisiko er knyttet til hendelser som naturen selv kan forårsake som skred, flom etc., og som vil innebære en risiko for beboere og materielle verdier etter utbyggingen. Følgende hendelser er vurdert: Flom/oversvømmelse Ras/skred Skog-/ lyngbrann Radon Virksomhetsrisiko Virksomhetsrisiko er knyttet til hendelser som vil kunne innebære en risiko fordi tiltaket vil utløse disse. Dette vil kunne berøre ny bruk/ nye brukere av planområdet, men også eksisterende forhold på og i planområdets omgivelser. Følgende hendelser er vurdert: Forurensning av resipient Skade på naturmiljø

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOLLESTAD INDUSTRIOMRÅDE 8/18 Elektromagnetisk stråling Grunnforurensning Trafikkulykker Luftforurensning Støy Skade på kulturminner Forsynings- og beredskapsrisiko Dette omfatter kritiske samfunnstjenester knyttet til energi-, vann og avløp, renovasjon, tele, transport og beredskap/utrykning. Det er forutsatt at forhold som berører forsynings- og beredskapsforhold blir ivaretatt ifb. planleggingen forøvrig. 5 Kartlegging av sårbare objekter Med sårbarhet er betegnet generelt et verdifullt objekts eller et systems evne til å opprettholde sin funksjon når det utsettes for en uønsket hendelse, samt de problemer det er å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet. Sårbare objekter kan f.eks være knyttet til natur og kulturminner, men også til ulike typer infrastruktur. I tillegg kan mennesker og bygninger anses som sårbare. 6 Analyse 6.1 Natur- og miljørisiko I Plan- og bygningsloven, 68, heter det: "Grunn kan bare bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- og miljøforhold" NVE har utarbeidet retningslinjer for utbygging i fareområdet langs vassdrag/2/. Disse angir sikkerhetsnivå knyttet til flom, erosjon og ras. Det vises dessuten til Temaveiledning "Utbygging i fareområder" fra Statens bygningstekniske etat /3/ hvor skred, flom, stormflo og radon er omtalt. Krav som angår sikkerhet mot skred og flom omfattes dessuten av Byggteknisk forskrift (TEK 10) /4/. 6.1.1 Flom/ oversvømmelse Det er ikke utarbeidet flomsonekart for området ( www.nve.no) Det er en bekk (Skånevannsbekken) i nærheten til området. Adkomstveien opp til planområdet krysser bekken. Fare for flom på områdene fra bekken anses som lite sannsynlig, da det normalt går lite vann i bekken og det er en høydeforskjell fra bunn bekk til topp vei på ca. 11 meter. Topp vei blir på ca. samme høyde som laveste del av planområdet.

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOLLESTAD INDUSTRIOMRÅDE 9/18 Oversvømmelse vil kunne skje hvis overvannssystemet er underdimensjonert og ved brudd på vannledninger. Det er utarbeidet en rapport for hvordan overvannet skal håndteres på området. Røyken kommune har satt krav om fordrøyning slik at de tette flatene som vil bli etablert på området ikke vil medføre store belastninger for bekken. Det skal derfor heller ikke være økt fare for flom nedstrøms planområdet. Det er mye fjell i området og rapporten sier at overvannet skal infiltreres i grunnen og pga terrengformen, vil overvannet fordrøyes i en forsenkning i grunnen slik at bekken ikke tilføres større mengder overvann enn det Røyken kommune krever. Ut fra det som er kjent anser vi sannsynligheten for at planområdet skal utsettes for flom/oversvømmelse som liten. Flom A B C Ekstreme vannmengder Lite sannsynlig (1) - - Kritisk (3) Liten (3) 6.1.2 Ras/ skred Det er ingen registrerte hendelser for området på www.skrednett.no Området består av marin strandavsetning og bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke. (se: www.ngu.no). Ifm. utbygging av området er det forutsatt at all løsmasse skal tas bort fra byggeområdene. Analysen forutsetter at dette utføres. Ved at disse massene fjernes antas ras/ skred som lite sannsynlig. Ras/ skred A B C Steinsprang eller utglidning av løsmasser på fjell Lite sannsynlig (1) Kritisk (3) - Kritisk (3) Lav (3) 6.1.3 Skog-/ lyngbrann Det er ikke kjent om vegetasjonen i området er av en slik art at risiko for skogbrann i området er stor eller liten. Bilder fra området viser at det er blandingsskog med bla både furu, gran og bjørk. Generelt om skogbrann sier rapport Skogbrann vern og slokking utarbeidet av Skogbrand Forsikringsselkap Gjensidig /10/: Den typiske skogbrannskogen definerer vi som: Ungskog av furu som vokser på grunnlendt mark i hellende terreng. Skogbrann er en mobil brann - den forflytter seg. Større skogbranner inntreffer vanligvis under lange tørkeperioder med sterk vind. I slike perioder vil skogbranner også lett kunne bre seg i alle typer skog - også i områder med dypere jordsmonn. Videre står det i rapporten: Skogbrannrisikoen øker etter hvert som det blir tørrere i skogen. Områder med typisk innlandsklima (varme, tørre somrer) er derfor langt mer utsatt enn områder med kystklima. Risikoen for utbredelse av branner stiger om våren før grønn undervegetasjon er vokst opp. Lyng- og gressbranner om våren er vel kjent, men antallet har avtatt etter at forbud mot slike branner ble innført.

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOLLESTAD INDUSTRIOMRÅDE 10/18 Skog-/ A B C lyngbrann Lynnedslag, bål, påsatt Lite sannsynlig (1) Farlig (4) - Farlig (4) Middels (4) 6.1.4 Radon Aktsomhetskart utarbeidet av NGU (http://www.ngu.no/kart/arealis/) viser at det er registrert radonaktivitet i planområdet. Se fig. 3. Statens strålevern anbefaler en tiltaksgrense for radon på 100 Bq/m 3, dvs. en grenseverdi hvor det anbefales at tiltak alltid iverksettes. Maksimumsgrensen er satt til 200 Bq/m 3. De anbefales at det gjøres tiltak ved bygging av bl.a. barnehager med mindre en lokal vurdering skulle tilsi noe annet. Bygningsmessige krav knyttet til radonfare er beskrevet i 13-4 i TEK 10 /4/. Statens strålevern har gjennomført en landsomfattende kartlegging av radon i husstander i 114 kommuner, Radon 2000-2001. Vinteren 2002/2003 ble det gjennomført kartlegging i ytterligere 44 kommuner ifm prosjektet RaMAP. Røyken kommune deltok i RaMAP kartleggingen. Rapporten sier: Vinteren 2003 ble det gjennomført en kartlegging av radon i inneluft i Røyken kommune, i forbindelse med den landsomfattende undersøkelsen RaMAP. En andel på 3 % av kommunens husstander deltok i kartleggingen. Resultatene viser at 1 av 3 av disse boligene har en radonkonsentrasjon som er høyere enn anbefalt tiltaksnivå på 200 Bq/m 3 luft, og gjennomsnittlig årsmiddelverdi av radon er beregnet til 219 Bq/m 3. Røyken kommune har et omfattende radonproblem. I områdene rundt Dagslett, Røyken, Kjekstadmarka, Tangen, Bødalen, Slemmestad, Nærsnes og Åros er det høy sannsynlighet for forhøyde radonkonsentrasjoner, da mer enn 20 % av målingene overstiger 200 Bq/m³. I disse områdene anbefales det å gjøre oppfølgende målinger i alle boliger som har leilighet eller oppholdsrom i 1. etasje eller kjeller. I øvrige deler av kommunen der sannsynlighet for høye radonkonsentrasjoner er anslått, er det middels høy sannsynlighet for høye radonverdier, med 5-20 % av målingene over tiltaksgrensen. Anbefalt oppfølging i disse områdene er målinger i alle boliger som har oppholdsrom i laveste etasje. Kommunen anbefales ellers å gjøre ytterligere radonmålinger i områder hvor forhøyde radonverdier er påvist. Det er sannsynlig at bergrunnen i området lekker ut radongass. Dersom byggene på området skal ha kjeller eller 1. etasje hvor mennesker skal oppholde seg over lengre perioder, må området kartlegges og tiltak iverksettes dersom radonkonsentrasjoner er høyere enn anbefalt tiltaksnivå på 100 Bq/m³.

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOLLESTAD INDUSTRIOMRÅDE 11/18 Fig. 3. Illustrasjon som viser at det er registrert radon innenfor planområdet (Kilde: http://www.ngu.no/kart/arealis/) Radon A B C Høy radonaktivitet Sannsynlig (3) Farlig (4) - - Høy (12) Forebyggende tiltak: I planbestemmelsene 3,9 står det må foretas kartlegging av radonnivået i området. Dette vil gi en betydelig lavere sannsynlighet for helseskader forbudet med radon og risiko vil således være lavere etter en kartlegging. 6.2 Virksomhetsrisiko 6.2.1 Forurensning av resipient (bekk) Ved etablering av nytt industriområde i nærhet til resipient (her bekk) kan avrenning føre til uønskede konsekvenser for det biologiske mangfoldet i resipienten og randsonene til den. Det kan også påvirke vannkvaliteten i resipienten. Deler av området (C1 og C3) grenser til bekken og her må området utarbeides på en slik måte at faren for at evt. forurenset overvann fra området ikke når bekken. Lover og forskrifter må følges (forurensningsforskriften). Risiko vil her ha sammenheng med hva slags industri som etableres i området. Det forutsettes at lover og forskrifter følges og slik at sannsynlighet for en uønsket hendelse vil være liten.

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOLLESTAD INDUSTRIOMRÅDE 12/18 Forurensning av A B C resipient (bekk) Avrenning av forurenset overvann Mindre sannsynlig (2) - Kritisk (3) - Middels (6) 6.2.2 Skade på naturmiljø COWI har utarbeidet en rapport om biologisk mangfold for området. I rapporten står det at det er registrert to elgtråkk i området, med klassifisert viktighet B (se figur 4). Det står også at det ble observert tydelige spor etter elg og småvilt under en befaring av området. Fig. 4. Figuren viser 2 svarte streker for registrerte elgtråkk. (Kilde:Artsdatabanken) Rett vest for område C1 er det regulert et grøntbelte i bekkedraget. Område C1 er fylt ut lenger enn det som var regulert til industriområde i forrige plan. Det står i rapport om biologisk mangfold at oppfyllingen (innsnevringen) av bekkedalen kan påvirke elgtråkket som er registrert der. Området som er fylt ut foreslås regulert til grønststruktur-naturområde. Området som ikke er berørt foreslås regulert til LNF. Det står også at det er registrert flere svartlistede arter i området og at disse bør fjernes. Dette gjelder bla kanadagullris og vinterkarse, som betegnes med svært høy risiko. Det anbefales i rapporten at det utføres tiltak mot spredning av svartlistearter i form av for eksempel luking, slått eller sprøyting. Dersom disse tiltakene gjennomføres vil det medføre en lavere sannsynlighet for spredning. Det er for øvrig viktig at Naturmanfoldloven følges og spesielt 8 12 av denne.

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOLLESTAD INDUSTRIOMRÅDE 13/18 Skade på A B C natumiljø A: Skade på Mindre - Kritisk - Middels (6) vilttråkk sannsynlig (2) (3) B: Spredning av svartelistearter Meget sannsynlig (4) En viss fare (2) Høy (8) 6.2.3 Elektromagnetisk stråling Ved planlegging av nye boliger og lekearealer for barn bør styrken på magnetfelt ikke overstige 0,4 mikrotesla (Strålevernrapport 2005:8)/5/. Det er registrert høyspentledninger/kraftledninger innenfor planområdet, men det skal ikke etableres boliger eller lekeareler for barn. Temaet er således ikke relevant for analysen. 6.2.4 Grunnforurensning Grunnforurensning kan generelt innebære et problem ved at miljøgifter kan gi helseproblemer for personer som oppholder seg på området, eller ved at forurensede masser som må fjernes i forbindelse med byggearbeidene må transporteres ut av tiltaksområdet. Risiko forbundet med grunnforurensning må håndteres i samsvar med kap. 2 i forurensningsforskriften. Dette innebærer at hvis det er grunn til å tro at grunnen er forurenset, må det gjennomføres en kartlegging av grunnen og utarbeides en tiltaksplan som skal forhindre spredning av forurensning under gravearbeidet. Planområdet er i all hovedsak skogsområde så det er ikke grunn til å tro at grunnen i området er forurenset. Grunnforurensning A B C Det avdekkes Lite sannsynlig (1) Kritisk Kritisk - Lav (3) forurensede masser under gravearbeider (3) (3) 6.2.5 Trafikkulykker Det foreligger ingen trafikkanalyse for området. I Statens vegvesens Nasjonal VegData Bank (NVDB) er det registrert 1 ulykke med lettere skader i nærheten til planområdet. Ulykken har skjedd i rundkjøringen hvor man tar av fra Rv35 for å komme opp til planområdet.

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOLLESTAD INDUSTRIOMRÅDE 14/18 Planområdet ligger avsides til ift. befolkningskonsentrasjonene i Røyken, og antas derfor i liten grad å bli brukt av gående og syklende. Det er heller ikke kjent at det er skoleveier i nærheten til planområdet. Trafikkulykke A B C Kollisjon mellom kjøretøy Lite sannsynlig (1) Farlig(4) - - Middels (4) 6.2.6 Luftforurensning Det foreligger ingen luftforurensningsanalyse for området. Ut fra planområdets beliggenhet, omfang av antatt trafikkøkningen utbyggingen av området vil kunne generere, antas risiko for helseskader ifm luftforurensning som lav. Luftforurensning A B C Helseskader Lite sannsynlig (1) Kritisk (3) - - Lav (3) 6.2.7 Støy Det foreligger ingen støyanalyse for området. Ihht nasjonalvegdatabank (NVDB) skal årsdøgntrafikk ligge på fra 4000 8000 biler på Rv. 23. Det er ikke planer om oppføring av støyømfindtlig bebyggelse i planområdet. Det er heller ikke kjent at det er støyømfintlig bebyggelse i planens nærområde. Ut fra planens omfang og plassering er det antatt at trafikkøkningen en utbygging av området vil generere, ikke vil øke risiko for støy. Støy A B C Helseskader Lite sannsynlig (1) En viss fare (2) - - Lav (2) 6.2.8 Skade på kulturminner Det er ikke kjent at det er kulturminner i planområdet, men det er registrert kulturminner rett nord for området, langs bekken (se figur 6). Det er to lokaliteter som har automatisk fredete kulturminner. Kulturminnene er flere røyser på de to lokalitetene.

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOLLESTAD INDUSTRIOMRÅDE 15/18 Fig. 6. Figuren viser kulturminner nord for planområdet (Kilde:Askeladden) Siden kulturminnene er i en slik nærhet til planområdet, antas det som sannsynlig at det kan påtreffes kulturminner også i planområdet. Skade på A B C kulturminner Skadede eller ødelagte kulturminner ifm gravearbeider Sannsynlig (3) - En viss fare (2) - Middels (6) 6.3 Forsynings- og beredskapsrisiko Her inngår ulike samfunnstjenester knyttet til energi-, vann og avløp, renovasjon, tele etc. som i dag ikke er tilgjengelig for en utbygging. Det er forutsatt at alle forhold som berører forsyningsproblematikk blir ivaretatt ifb. planleggingen for øvrig. Dette gjelder også tilstrekkelig overvanns- og brannvannskapasitet.

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOLLESTAD INDUSTRIOMRÅDE 16/18 7 Resultat Tabellen gir en oppsummering av de hendelser som er diskutert over. Hendelse/situasjoner Årsak Konsekvens Konsekvensgrad Sannsynlighetsgrad Naturrisiko 6.1.1. Flom/ oversvømmelse For liten kapasitet på overvannsystem, bekken Oversvømmelse av Kritisk Lite sannsynlig går over sine bredder. plasser, kjellere og 1.etasje, erosjonsskader 6.1.2. Ras/skred Steinsprang eller utglidning av løsmasser på Skade på Kritisk Lite sannsynlig fjell bygninger/personskade 6.1.3. Skog-/ lyngbrann Lynnedslag, bål, påsatt av mennesker Brann i bygninger Farlig Lite sannsynlig 6.1.4. Radon Høyt radiuminnhold i grunnen Helseskader/død Farlig Sannsynlig Virksomhetsrisiko 6.2.1. Forurensning av resipient(bekk) Ukontrollerte utslipp av forurensninger til overvann Forverret vannkvalitet, fiskedød, fugledød Kritisk Mindre sannsynlig 6.2.2. A: Skade på vilttråkk Oppfylling/ innsnevring av bekkedrag Fragmentering av Kritisk Mindre sannsynlig viltets areal 6.2.2. B: Spredning av Flytting av masser med innehold av frø fra Spredning En viss fare Meget sannsynlig svartlistearter svartlistearter 6.2.3. Elektromagnetisk stråling Ikke relevant 6.2.4. Grunnforurensning Avdekking av forurensning ved graving Helseskade Kritisk Lite sannsynlig 6.2.5. Trafikkulykker Stor hastighet, glatte veier Dødsfall/personskade. Farlig Lite sannsynlig 6.2.6. Luftforurensning Biltrafikk, forurensende industri Helseproblemer Kritisk Lite sannsynlig 6.2.7. Støy Biltrafikk, ny støyende virksomhet Miljøforringelse/ En viss fare Lite sannsynlig helseskader for personer som bor i området 6.2.8. Skade på kulturminner Gravearbeid Ødeleggelse eller En viss fare Sannsynlig skade Forsynings- og beredskapsrisiko Utilstrekkelig kapasitet Forutsatt i planleggingen for å få godkjennelse

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOLLESTAD INDUSTRIOMRÅDE 17/18 Matrisen viser en sammenstilling av resultater fra risikoanalysen slik den er angitt i Tabell 3. Utelukkende det som er ansett som relevante hendelser er inkludert. Rødt felt indikerer uakseptabel risiko. Tiltak må iverksettes for å redusere denne ned til gul eller grønn sone. Gult felt indikerer risiko som bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko. Grønt felt indikerer akseptabel risiko. Risikomatrise Sannsynlighet Konsekvens Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Meget sannsynlig 6.2.2. B Sannsynlig 6.2.8. 6.1.4. Mindre sannsynlig Lite sannsynlig 6.2.7. 6.2.1., 6.2.2.A 6.1.1., 6.1.2., 6.2.3., 6.2.6., 6.1.3., 6.2.5. Lav risiko Middels risiko Høy risiko ROS-analysen har identifisert 12 relevante hendelser/situasjoner, hvorav 5 hendelser/situasjoner utgjør en middels risiko (gult felt) og 2 hendelse utgjør en høy risiko (rødt felt). Hendelser som utgjør en høy risiko er: Radon (6.1.4.) Spredning av svartlistearter (6.2.2.B) Hendelser som utgjør en middels risiko er: Skog-/ lyngbrann (6.1.3.) Forurensning av resipient (6.2.1.) Skade på vilttråkk (6.2.2.A) Trafikkulykker (6.2.5.) Skade på kulturminner (6.2.8.) Dette er forhold som kan påvirkes i planleggingen, slik at risikosituasjonen kan gjøres akseptabel. Det er således ikke fremkommet risikoforhold som gjør at området anses uegnet for den planlagte utbyggingen. Det skal presiseres at tiltak som reguleres av lover, forskrifter og regelverk må gjelde uansett hva ROS-analysen viser, f.eks grunnforurensning, støy og luftforurensning.

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOLLESTAD INDUSTRIOMRÅDE 18/18 8 Referanser /1/ Veileder Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen Kartlegging av risiko og sårbarhet, Direktoratet for sivilt beredskap, Tema 11, 2011 /2/ NVE. 2011. Flaum- og skredfare i arealplanar. Retningslinjer 2-2011. /3/ Utbygging i fareområder. Statens Bygningstekniske Etat. Temaveiledning Ho-1/2008. /4/ Forskrift om tekniske krav til byggverk. (Byggteknisk forskrift, TEK 10). http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20100326-0489.html /5/ Forvaltningsstrategi om magnetfelt og helse ved høypentanlegg. Statens strålevern. Strålevernrapport 2005:8.