VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom Stiftelsen Renåvangen og Helse Sør-Øst RHF Gjeldende for perioden 01.01.15-31.12.15 Samlet kontraktsum: kr x Godtgjørelsen beregnes ut fra 100 % dekning (jf. avtalens pkt. 10.1). Helse Sør-Øst RHF skal for avtaleperioden fram til og med 31.12.15 betale en total ramme på kr x som utbetales i 12 like store månedlige rater. 1) Tjenestevolum og pris Antall behandlingsdøgn ytelse 1: 9 125 døgn i perioden, svarende til 25 døgnplasser Døgnpris kr. x Side 1 av 5
Beskrivelse av behandlingstilbudet Ytelse 1 Kortfattet beskrivelse av pasientgruppen(e) Voksne rusmiddelavhengige, all avhengighet, av begge kjønn. Både enslige og par fra ca 20 år og oppover. Renåvangen gir også behandlingstilbud til pasienter under soning etter Straffegjennomføringsloven 12. Gruppen kan ha lettere psykiske lidelser som angst, depresjon eller lettere personlighetsforstyrrelser. I utgangspunktet er pasientene ikke så fysisk eller psykisk syke at de har behov for omfattende pleie-, omsorgs- eller skjermingstiltak. Det å ha psykoseproblematikk som ikke er rusutløst har vi erfart ikke egner seg godt i et terapeutisk samfunn, da det for å leve så tett på mange andre mennesker over lang tid for disse pasientene kan være psykosefremkallende i seg selv. Pasientene må ha forutsetninger for å delta i et miljøterapeutisk gruppebasert behandlingsprogram. Total bemanningsfaktor per pasient Kortfattet beskrivelse av ytelsen/tilbudet 1,005 Ideologisk og faglig har Stiftelsen Renåvangen siden 1987 valgt å organisere virksomheten etter prinsippene i et hierarkisk strukturert terapeutisk samfunn (TS). Et TS gir muligheter for en unik psykososial tilnærming. Konseptet er ikke knyttet til et bestemt livssyn, men humanistiske tradisjoner er sentrale. Det brukes terapeutiske metoder og teknikker fra mange ulike retninger. Endringsfokusert rådgivning, løsningsfokusert terapi, narrativ tilnærming, kognitiv teori, sosial læringsteori og psykodynamisk tenkning er sentrale retninger. Renåvangen er livssynsnøytralt, men ikke verdinøytralt. Tvert imot at det er viktig å formidle verdier, samtidig som man er opptatt av den enkeltes forutsetninger og mulighet for å ta egne valg for seg og sitt liv. Fokus er rusavhengighet som en sosial og psykologisk lidelse. Dette betyr ikke at det ikke anerkjennes biologiske eller genetiske faktorer i forståelse av avhengighet, men at dette er en begrenset forklaringsmodell som ikke gir tilstrekkelig forståelse for en kompleks problematikk. Det er Renåvangens oppfatning at rusmiddelavhengighet oppstår og har en funksjon i en sosial sammenheng. Avhengighet involverer hele personligheten, vedkommendes virkelighetsoppfatning og forholdet til andre mennesker. Endrings- og utviklingsprosesser foregår i samspill med andre og ved å fokusere på den enkeltes evner, ressurser og muligheter. Med rusmiddelavhengig mener Renåvangen et menneske som har et fysisk og psykisk avhengighetsforhold til rusmidler som fungerer på en slik måte at hverdagen ikke mestres uten bruk av rusmidler. Behandling forstås som en endringsprosess vekk fra en hverdag med rusmidler til en kulturell og sosial tilværelse uten rusmiddelavhengighet. Med rusmiddelavhengighet forstås Side 2 av 5
bruk av illegale og legale rusmidler/medikamenter for å oppnå ruseffekter nødvendige for å mestre hverdagen. Rusmiddelavhengighet gir skadevirkninger utover den enkelte pasient ved at familie, nettverk og samfunn blir berørt. Avhengighetsproblematikk er kompleks og behandlingen må ha fokus på alle sider ved pasientens liv. Det blir derfor viktig å ha et bredt spekter av tilnærminger og metoder for å kunne ha en helhetlig tilnærming til den enkelte pasient og pasientens omgivelser. Hovedinnholdet i behandlingsprogrammet er deltagelse i et strukturert, gruppebasert behandlingsmiljø. Dette er systematisk og gjennomtenkt i forhold til tilretteleggelse av psykologiske, sosiale og materielle betingelser. Det er lagt til rette med tanke på å skape endringsprosesser i forhold til definerte behandlingsmål for den enkelte pasient og fellesskapet. Gjennom erfaringer i dette fellesskapet utvikler den enkelte sosial kompetanse og mestringsevne på de livsområder pasienten i samarbeid med henvisende instans, ansatte og øvrige pasienter kommer frem til at hun/han må endre. I tillegg bearbeider pasienten sin historie, prøver ut nye handlingsstrategier og legger planer for fremtiden. Det tilstrebes å ha kontinuerlig fokus på skadelig bruk av rusmidler innenfor et strukturert behandlingsmiljø som er tydelig og begripelig for pasienten og som varer over tid. Det er oppsatt et eget ukesprogram der målet er å organisere og strukturere uka slik at den blir mest mulig forutsigbart og at det tilrettelegges for et sosialt, trygt terapeutisk miljø som vanskeliggjør bruk av dysfunksjonelle løsningsstrategier. Dysfunksjonelle strategier kan eksempelvis være rusmiddelbruk, vold, unngåelse, manglende døgnrytme eller struktur. Ukeprogrammet skal legge til rette for alternative løsningsstrategier. Uka er lagt opp med fire hovedelementer: 1. Arbeidsgrupper 2. Gruppemøter og terapeutiske grupper 3. Sosiale og kulturelle aktiviteter 4. Idrettsaktiviteter og friluftsliv 5. Egenaktivitet 1. Arbeidsgruppene har som nevnt over en viktig funksjon i forhold til å ta ansvar for det psykososiale og praktiske miljø man befinner seg i. Også samspillet aktørene imellom og det å se seg selv i samhandling med andre er viktige elementer. Andre viktige aspekter er å trene på å kunne ivareta oppgaver og forpliktelser, også når man har det vanskelig, så vel som trening i å delta sosialt i et miljø. 2. Gruppemøter og terapeutiske grupper skal ivareta og fremme individuell utvikling i henhold til de områder pasienten har ønske om å arbeide med. Grunnleggende livstema og følelser bearbeides for at Side 3 av 5
deltakerne skal få bedre selvinnsikt, endre destruktive handlingsmønstre slik at de blir bedre rustet til å etablere meningsfulle relasjoner. 3. Sosiale og kulturelle aktiviteter foregår på Renåvangen så vel som andre steder. Hensikten er å gi den enkelte trening i og muligheter for å utvikle og utvide sine sosiale ferdigheter. Målet er å etablere et sosialt nettverk. Deltagelsen i et sosialt og kulturelt liv utenfor institusjonen er tenkt å gi pasienten innspill på hvordan den enkelte kan dekke sine åndelige og eksistensielle behov etter institusjonsoppholdet. I tillegg gir det muligheter for å kunne identifisere seg med og trene på det samfunnet man ønsker å kunne bli en del av. Sosiale og kulturelle aktiviteter er også betydningsfulle som rekreasjon og fornøyelser. 4. Idrettsaktiviteter og friluftsliv tar sikte på å fremme pasientenes fysiske helse, men også på å utvikle samhørighet og fellesskapet i gruppen. For den enkelte er det også tenkt som rekreasjon, som opplevelse og som en mulig fremtidig fritidsaktivitet i livet utenfor institusjonen. Alle slike aktiviteter tar hensyn til den enkeltes begrensninger, muligheter og ferdigheter. Erfaringer man får gjennom friluftslivsprogrammet på Renåvangen strekker seg fra å leve primitivt og bo tett, til å oppleve og å få kunnskap og erfaringer om naturen som ressurs og rekreasjonssted. Det skal øves på tålmodighet, hygiene, planlegging, ansvar, orienteringssans, kart og kompass og førstehjelp osv. Videre får man erfaring med å planlegge turer, kost og utstyr til et alminnelig friluftsliv. 5. Egenaktivitet er fast innslag i ukeprogrammet og kan defineres som fritid eller aktivitet utenfor institusjonen som ikke berører behandlingsprogrammet. Det er ikke stilt krav til innhold annet enn at den enkelte definerer hva slags aktivitet som bedrives. Det bestrebes også at den enkelte pasient skal ha en sosial aktivitet i uka utenfor institusjonen. Tidsrommet mandag - fredag organiseres etter de samme hovedelementer i programmet. Det starter kl. 07.10, og avsluttes kl. 21.30. Fredag markeres skiftet til helgeprogrammet med ukeavslutning for pasientene. Helgene er organisert etter temaer; familiebesøkshelg, kulturhelg, friluftslivshelg og TShelg. Stiftelsen Renåvangen har i perioder hatt fremmedkulturelle pasienter, som har hatt behov/ønsker om tilrettelegging for å utøve sin religion under behandlingen. Dette har vi tilrettelagt ved å legge inn bønnetider i dagsprogrammet, laget et midlertidig bønnerom og kjøpt inn egne matvarer for at de skal få ivaretatt sitt kosthold der dette har fraviket fra et tradisjonelt norsk kosthold. Faseprogrammet er laget for å splitte pasientenes hovedmål for oppholdet på Renåvangen opp i lettere oppnåelige delmål. Dette gjør det også enklere å utvikle handlingsprogrammer for den enkelte, samt evaluere den enkeltes utvikling gjennom programmet. Gjennom faseovergang tydeliggjøres den enkeltes utvikling og endring både for den enkelte beboer og for fellesskapet. Det forventes en merkbar progresjon i endringsprosessen Side 4 av 5
gjennom B- og C fasen. Fasene er bygd opp av A-, B-, C- og E - fase med ulike eksamener og rituelle handlinger mellom fasene. Fasene har bestemt varighet, men disse kan endres ut i fra individuelle behov. Behandlingslengde Samarbeidspartnere Inntil 12 måneder Renåvangen samarbeider med andre aktører i forhold til pasientene gjennom ansvarsgrupper. Renåvangen ønsker å avholde ansvarsgruppemøter hver tredje måned. Individuell plan er sentral og det fremkommer der hvem som skal være deltakere i ansvarsgruppen. Mest vanlig er henvisende instans, ruskonsulent og NAV. Ansvarsgruppen skal i størst mulig grad arbeide ut fra målet om å oppnå enighet rundt de prosesser som beboeren selv tar del i og planer etter utflytting. Individuell plan evalueres og eventuelt revideres. Behandlingsprogresjon angis gjennom Renåvangens behandlingsrapport. Renåvangen sørger for den praktiske driften av ansvarsgruppen og bistår med møteledelse, referat og behandlingsrapporter til alle gruppas møter. For Renåvangen er det ønskelig at minst et av ansvarsgruppemøtene gjennomføres på institusjonen, da vi erfaringsvis ser at dette er viktig for pasientene. For ansvarsgrupper med lang reisevei har vi mulighet for å kunne gjennomføre de neste møtene via videokonferanse. Det siste møtet som blir avholdt, og som er et såkalt overføringsmøte til kommunen der pasienten velger å bosette seg etter endt behandling, gjennomføres i ny hjemstedskommune. Tilleggsmerknader Utover ansvarsgruppen jobber vi aktivt med andre instanser gjennom å ha kontakt under avgiftning før inntak, samt de instanser som er nødvendig for den enkelte pasient under behandlingsoppholdet, slik at de skal få den hjelpen som er nødvendig. Det kan være seg sykehus, kreditorer, advokater, fengsel og lignende. Det er saksbehandler (koordinator) som har hovedansvaret for dette. Hamar/Oslo..2015 Helse Sør-Øst RHF Stiftelsen Renåvangen. Steinar Marthinsen visadm. direktør Toril Andreassen virksomhetsleder Side 5 av 5